RIP C128?

Her om dagen mottok jeg en av de nye Final Cartridge III som en kar i Nederland har brukt mye tid på å skru sammen, stolt som jeg var over min Commodore 128 så var det denne jeg først hentet ut av lagret. Har blitt vant med hastighetene som assosieres med JiffyDOS som jeg monterte i min Commodore 64G, så det var her Final Cartridge kom inn i bildet - forbedrede rutiner uten å måtte lodding og slikt!

Det var vel omtrent på første boot at jeg oppdaget at ting ikke var slik det skulle - den startet opp med hovedskjermen, men ingenting ville fungere. Ifølge manualen skulle man være i stand til å flytte på musepekeren, enten ved bruk av musen jeg ikke har eller en helt vanlig joystick i port 2 - den så til være låst fast der, overhodet ingen livstegn utover det første bildet!

Første innfall var å skylde på hva enn nytt man har koblet til, så da var det bare å fjerne cartridge-en og se hva som skjer. Maskinen startet opp som normalt igjen, men med tilsynelatende manglende minne - gjentar en to tre ganger og ser at minnet teller fort ned inntil maskinen nekter å starte - da med meldingen Out of memory! Neste steg var å pakke maskinen pent inn igjen og så gjemme den innerst i skapet, i mellomtiden har jeg bestilt en Commodore 128 Dead Test Cartridge. I og med at jeg mistet tålmodigheten underveis bestilte jeg også en ny MMU siden det var det eneste jeg kunne tenke meg kunne gjøre noe slikt, så da hadde man i det minste noe man kunne bytte mellom - etter hvert bestilte jeg også en ekstra Commodore 128 fra Tyskland, rett og slett for å ha noe å sammenligne med.

Et par måneder senere var alt ankommet korrekt adresse, så da var det bare å rigge seg til for feilsøking igjen! Det jeg derimot ikke hadde forventet er at alt man nå fikk ut av maskinen var en svart skjerm, med andre ord så kjører maskinen såpass at et tomt TV-signalet sendes ut selv om det kan se ut til at ingenting annet fungerer. Plugget i Dead Test, men fortsatt ingen respons så vil tyde på at ingenting av kode ser ut til å eksekveres av prosessoren - også kjent som stein dau!

Neste steg var å demontere maskinen for å finne ut hva som egentlig foregår på innsiden, for ideelt så kunne det selvsagt være noe så enkelt som en kondensator eller lignende som hadde røket. Uansett, 5 skruer på baksiden, opp med venstresiden for å få koblet av LED-lampen og så skyv hele toppen til venstre for å få tak på jordledningen mellom topp og bunn skrudd ut samt å dra ut kabelen til tastaturet. Skjoldet hadde en håndfull skruer for å feste dette til kabinettet, i og med at maskinen tidligere har vært åpnet så var det ingen haker av metall som måtte bøyes for å komme nærmere innpå maskinvaren.

Har fått fjernet hovedkortet fra kabinettet slik at man skulle kunne ta noen målinger av spenningsnivåene som kommer ut av strømforsyningen, og etter noen minutters famling i blinde på leting etter fornuftige målepunkter måtte jeg ty til å skru på maskinen. I teorien skulle jeg kunne måle noe på pluggene, men det min begrensede forståelse av elektronikk så langt ikke hadde avslørt var at en switching strømforsyning slik som disse ikke kan måles uten belastning. Skrur på maskinen, og den starter opp som om ingenting hadde vært i veien! WTF?

Dette er det stadiet der man ikke forstår noe som helst, men den sannsynlige forklaringen er at en av IC-ene har vært løs og under demontering har jeg lagt press på den slik at den igjen fikk kontakt. Likevel så er det å løsne på og dytte IC-ene tilbake på plass det første steget man bør gjøre på gammel maskinvare der ikke alt er loddet fast. For sikkerhets skyld løsnet jeg på alle av dem, sprayet elektrorens nedi alle socket-ene før de ble dyttet på plass igjen. Sjekker også spenningen på de ulike kursene, denne maskinen har både 5v og 12v på hovedkortet - den enkleste plassen å måle disse ser ut til å være R45 (12v) og R35 (5v) på punktene mot høyre på bildet nedenfor (negativ pol på RF-modulatoren eller tilsvarende). Maskinen fungerer fortsatt etter å ha håndtert alle av de sensitive komponentene, så da er vel alt fryd og gammen? Må vel sjekke først, det er det man har en Dead Test for.

Dead Test viser som vanlig et langt mer skremmende bilde enn hva som reelt sett er tilfelle, grunnen er rett og slett at disse ble laget for å ha ledninger fra Cartridge og til alt av utganger på maskinen - uten disse får man bare beskjed om at disse komponentene har feilet. Sammenlignet skjermbildet opp mot den tyske C128-maskinen jeg har stående, og det er de samme detaljene som markeres som BAD på denne. Derimot, når den kommer til det siste punktet - Sound Test - så starter problemene. Alt jeg får av lyd er spraking, men hvis jeg skrur volumet på maksimum så kan jeg høre antydning til lyd. Plugger i den eneste Cartridge-en jeg eide de første 30 årene, Robocop 2 - musikken på tittelskjermen starter med den samme sprakingen og et hint av musikk langt langt borte selv på maksimum volum.

Fordi det virket som tingen å gjøre når man allerede hadde hovedkortet ute av kabinettet, så byttet jeg like greit ut alle kondensatorene. Kjøpte disse som et ferdig kit fra Retro Spares Shop, og med tilhørende liste over hvor alt skulle så var jobben gjort på en liten halvtime. Kan ikke se at det gjorde noen forskjell, men så er det greit å bare ha det gjort - så slipper man å bekymre seg over disse tingene i fremtiden.

Over til feilen på lyden igjen, tilsynelatende så er det enklere sagt enn gjort å få fatt i tegninger som viser hvordan disse delene er koblet sammen. Service-manualen antyder bare at man som første steg bare bør bytte ut 6581-brikken og se om det gjør en forskjell, ikke det at jeg overhodet har noe sånt liggende. Den eneste listingen jeg kunne finne på ebay lå på rundt 800 kroner med porto tatt i betraktning, sikkert import-avgifter i tillegg så dette er omtrent den dyreste delen som kunne ryke - synd at det også ofte er den første som ryker!

Når det er snakk om så dyre brikker så må man være sikker på at det er selve brikken som har røket og ikke signal-forsterken (Q2) eller deler av resistor-trappen man finner ved siden av. Likevel, kan ikke se noen åpenbar skade på noen av dem så da er neste steg å plugge brikken inn i en maskin man vet fungerer, så opp med den tyske utgaven av maskinen igjen. Legg merke til at det er en grunn på rekkefølgen her; man plasserer en dårlig brikke i den gode maskinen for å se at feilen flytter seg dit, grunnen er at du ikke har lyst til å flytte en god brikke inn i en maskin der man ikke vet nøyaktig hva som var feilen - hvis feilen sitter en annen plass risikerer du å drepe også den gode brikken.

Dessverre så viser det seg at med 6581 flyttet over i den andre maskinen så blir også den taus, bytter tilbake til sin egen brikke igjen og lyden er klar og fin igjen. Med andre ord så vet jeg nå at det er den svinaktig dyre brikken som har feilet. Interessant nok så viser også den tyske maskinen den fungerende 6581-brikken som BAD i Dead Test til tross for at den fungerer, håper i det minste at det kun betyr at testen ikke er 100% oppegående. Har ingen intensjon om å betale  de summene for en ny/gammel 6581, så da har jeg heller satt meg på ventelisten for å kjøpe en Swinsid Ultimate.

<< Commodore 128

ZX Spectrum og overgangen til kompositt

Husker du den gamle antenne-kabelen man måtte plugge inn i TV-en, den som egentlig ble brukt til antennen? Du vet, den man måtte nappe ut for å bruke Commodore-en (kabelen til venstre i bildet)? Vel, den var og er rimelig forferdelig i bruk i og med at alt av støy plukkes opp og forstyrrer stabiliteten av bildet - spesielt på relativt moderne TV-er som strengt tatt ikke er laget med analoge signaler som noe annet enn en ettertanke. Vet ikke om deg, men har liten tro på at min neste TV i det hele tatt kommer til å ha noe slikt ettersom de siste TV-sendingene forsvant for omtrent et år tilbake.

Løsningen for ZX Spectrum-maskinen min er å gå over til kompositt, det vil si den vanlige gule saken til høyre på bildet. Fortsatt analogt selvsagt, men det er i det minste et langt renere signal som man forhåpentligvis også noen år fremover skal kunne koble til TV-en. Hvis ikke så må jeg se på muligheten for en Analog til Digital konverter slik som Framemeister eller noe tilsvarende, men først må Kineserne komme på banen og lage meg et alternativ jeg har råd til - har lite lyst til å måtte ta opp lån for å koble noe til TV-en!

Første steg, som alt annet er selvsagt å åpne opp maskinen - RF-modulatoren er den metalliske firkanten øverst til venstre på hovedkortet. Man kan selvsagt velge å fjerne alt av innmaten på denne, men foretrekker å gjøre innhoggene så små som mulig. Lokket på denne er det bare å røske av, forsiktig selvsagt! Legges så til side.

Det eneste man trenger av komponenter for å gjennomføre endringen er en enkelt 100uF kapasitatorer med en spenningstoleranse på 16v eller over, har man ikke noe slikt så kan man potensielt kunne komme seg unna med en enkelt ledning. Har ikke testet denne modifikasjonen uten kapasitatoren, men fraværet av den skal visstnok skape problemer med å få et stabilt signal på nyere TV-skjermer så sikkert en god ting å gjøre det da!

Uansett, tilbake til modifikasjonen... På siden av RF-modulatoren har man tre punkter man kan tre kabler gjennom, den som er nærmest pluggen har ikke vært benyttet før og det er denne vi skal bruke videre. Ledningen i midten er lederen for kompositt video som går inn i regulatoren - denne skal klippes av og bøyes unna for å unngå eventuelle kortslutninger, men noter deg hvor denne kom fra på PCB-en siden det er på dette punktet vi skal lodde på den positive siden av kapasitatoren.

Den nederste lederen kobler 5v inn i modulatoren, men i og med at denne ikke skal benyttes mer så klippes denne ledningen vekk. Bøyes også eventuelt unna slik at denne ikke kommer i kontakt med noe senere.

Øverst til venstre i selve modulatoren kan man se en resistor montert stående, lederen til denne er koblet på senter PIN-en for pluggen. Klipp av koblingen mellom disse to, bøy resistoren bort slik at denne eventuelt ikke lenger er i stand til å komme i nærheten av pluggen.

Vi har allerede indikert hvor pluss-siden av kapasitatoren skal gå, så da må vi finne ut hvor den negative siden skal gå (den siden som har stripen). Denne bøyes til slik at den negative lederen går gjennom det øverste hullet i modulatoren, deretter tres den gjennom hullet i senter PIN-en av pluggen og loddes fast der. Ikke det helt enkleste å forklare, men burde gå greit hvis man sammenligner opp mot bildene nedenfor. Med ledningene på plass så er det bare å sette på lokket igjen, muligens med en lapp slik at man husker på at maskinen nå har et video-signal basert på kompositt og ikke RF som tidligere.

Nå som endringen er utført så er det bare å arkivere den gamle RF-kabelen, den kommer du ikke til å ha noe behov for lenger. Resultatet er fortsatt ikke helt perfekt, men med tanke på at Sinclair Research gjorde alt de kunne for å holde kostnadene minimale så tror jeg dette er så langt som man egentlig er i stand til å komme uten å eventuelt prøve å restaurere en antikk CRT-TV. Som man kan se fra innlastingen av Starbike, så er bildet helt dønn solid - til tross for 10-kroners kabelen jeg har koblet til SCART-adapteren jeg fant bakerst i en roteskuff!

<< Bytte av kondensatorer | Ny strømregulator >>

ZX Spectrum med filter!

I elektronikkens verden benyttes kapasitatorer (kondensatorer, på godt norsk) til to ting; filtrering av signaler og stabilisering av strøm. Om det er den korrekte definisjonen har jeg ingen peiling på, men dersom korrektheten i dette er viktig for deg så burde du kanskje spurt noen som kan noe om disse tingene - vanligvis kobler jeg bare sammen ting for så skru på strømmen fra trygg avstand!

I en ZX Spectrum finner man en hel haug av dem, det er de blå på bildet til høyre. Disse er såkalt elektrolyttiske, noe som betyr at man bør tenke på dem som batterier - 35 år gamle batterier, som når de feiler ofte lekker og dermed ødelegger PCB-en (kretskort) under dem samt at filtreringen av strømmen blir ikke-eksisterende. Sistnevnte kan høres ut som det minste av de to forgående skrekk-scenariene, men når de gjør dette så vil man ofte oppleve at store deler av minne-brikkene til maskinen også vandrer heden (hvis man er så heldig, mye annet dyrt som også er i fare)! Dette er ofte grunnen til at gamle maskiner ikke fungerer ved mottak, men gjorde det da selgeren testet dem.

De vanligste kapasitatorene man får i 100-pakninger fra Kina for en tier er radiale, begge lederne fra disse er på den ene siden der minussiden er angitt av en strek på enheten (ofte med en avbildet null). De såkalt aksiale, disse har en leder i hver ende med en pil som går fra pluss-siden til negativ side. Man kan komme trikse ting til med radiale, men for de av oss som liker at ting ser normalt ut også inni maskinen så kreves det litt mer arbeid å spore opp slike - grunnen til dette er at de ikke produseres lenger, så alle eksemplarer må som oftest også manuelt testes med spesial-verktøy for å evaluere hvorvidt de fortsatt kan benyttes. Jeg har hatt stor suksess med settene fra Retro Spares Shop, da får man enkelt alt som trengs for jobben.

Som batterier så har elektrolytter polaritet, med mindre man selvsagt kjøper de svinaktig dyre versjonene man vanligvis benyttes for lydkretser - tror ikke disse vil fungere heller. I likhet med batterier så har de en lei tendens til å koke over og eventuelt eksplodere som en kinaputt dersom man monterer denne feil vei, dette kan også bli resultatet dersom man bruker en kapasitato med lavere spenningstoleranse (alt ovenfor er bare et pluss).

Prosessen med å bytte dem ut er enkelt så lenge man tar ting steg for steg de første gangene man gjør dette, ta gjerne gode bilder av alt som fjernes slik at man senere kan referere til disse for å forsikre seg at kapasitet og polaritet blir korrekt - jeg tar gjerne 20-30 bilder underveis med smarttelefonen min. Billig forsikring dersom man får problemer, alt det koster er litt midlertidig lagringsplass - senere kan man lagre dem på en blogg slik som denne... eller bare slette dem. Personlig så klipper jeg dem løst først, da blir det enklere å fjerne de gjenstående delene og eventuelt resterende tinnrester ved bruk av loddelisse.

Legg spesielt merke til hvor hver av lederne til kapasitatorene kom fra, VIA-ene på mine maskiner er ganske store så man kan fint stikke lederen gjennom kortet på feil plass (VIA er hull i kortet som kobler sammen signal-ledere mellom de ulike sidene/lagene av PCB-en). Fordelen med manuelle verktøy er at man sjeldent får dem tilstrekkelig rene til at disse kan forveksles, fordel eller ikke? PCB-en har indikasjoner for hvor pluss-siden skal plasseres, men legg merke til at hovedkort av versjon 2 visstnok har feil merking på en av dem (mitt er av versjon 4A så jeg slipper det). 

Tok meg omtrent en time å bytte ut alle kapasitatorene, første gangen og alt det der. Skal vel sikkert også nevnes at dette ble gjort i overgangen til vintermørke, så utover manglende naturlig lys og mental kapasitet så kunne prosessen vært gjort langt mer effektivt. Se nedenfor for før- og etter-bilder!

Da var det gjort, så da kan jeg fortsette å bruke maskinen vel vitende om at jeg har gjort det man kan for å holde liv i den også i fremtiden. En av de distinkte fordelene med dette er at man med fungerende filtrering på signalene også ender opp med et langt mer stabilt bilde, selv om det fortsatt er snakk om RF. Strengt tatt poengløst å inkludere bildene nedenfor i og med at kameraet ikke fanger opp så mye av disse detaljene, men heller er mer interessert i interferensen - forskjellen er langt større i person selv om man likevel kan se stor forskjell i de vertikale linjene.

<< Reparere minnefeil | Kompositt-modifikasjon >>

ZX Spectrum med dårlig hukommelse...

Min ZX Spectrum 48K husker ikke så godt som den pleide, faktisk i den grad at alt av de øvre 32K av minnet er ubrukelig - den tar utgangspunkt i at de er der og fungerer, men alt som forsøker seg på å bruke minnet fungerer selvsagt ikke. Gjorde det meste av feilsøkingen som en del av innlegget ZX Spectrum... hvor har du vondt?, for å gjøre en lang historie kort så antyder minnetesten at IC19 ikke lenger fungerer.

Som jeg antydet i det innlegget så var egentlig planen å vente til jeg mottar den bestilte ZD-915 avloddingsstasjonen fra Polen, men så viste det seg at tollen i Norge nektet å godta forsendelsen uten en hel haug med papirer for å bevise at denne var like blyfri som antydet på pakken. Teite folk som ikke har fått med seg det at blyfritt når det kommer til loddeutstyr kun betyr at de er i stand til å håndtere temperaturene som kreves for å håndtere blyfritt loddetinn, noe som betyr at for å slippe håndtering av bly-baserte produkter så kan man heller velge noe som er blandet med langt mer giftige kjemikalier. Miljøtiltak uten logisk tankegang, sånt som skjer i land med mer penger enn vett. Med andre ord, så måtte jeg gjøre dette på gamlemåten... med manuell tinnsuger, loddebolt og avloddingslisse!

Maskinen åpnes enkelt ved å fjerne fem skruer fra baksiden av maskinen, legg merke til at den femte gjerne er under et klistremerke på midten mot bakkanten av maskinen. Tastaturet plugges ut ved å gripe mylar-koblingene og så dra dem rett ut, viktig å gjøre dette på en måte slik at kraften fordeles på hele kabelen for å unngå at den revner. Hvis den revner, så må man kjøpe en ny - noe man vanligvis må uansett ettersom disse er rundt 30 år over forventet levealder. Selve hovedkortet er kun festet til undersiden av kabinettet ved bruk av en enkelt skrue.

Ser ut til at hovedkortet i denne maskinen er fra 1983, merket med versjon 4A. Dette er dermed en relativt tidlig utgave av maskinen, men med utbedringer for de fleste av feilene som påvirket de tidligere utgavene - i denne sammenhengen betyr det at maskinen er enklere å reparere siden de ikke er utført noen rare krysskoblinger (løse transistorer, kapasitatorer loddet fast på andre komponenter osv). I henhold til diagrammet er IC19 øverst til høyre av IC-ene av type 4164, nedenfor prosessoren (merket rødt) og ved siden av den vertikalt monterte kapasitatoren.

I og med at jeg vet at IC19 er dårlig samt at jeg kun har tilgang på manuelle verktøy for fjerning av en IC, så er prioriteringene mine definitivt på å bevare PCB-en på bekostning av å ødelegge brikken. Bruker derfor en avbiter egnet for presisjon for å klippe av alle pin-ene til IC-en fra oversiden, klipper lengst mulig unna selve PCB-en for å redusere belastningen på denne. Det er mye energi i disse ved bruk, det er ikke uten grunn at det anbefales bruk av vernebriller! De jeg har er avbildet nedenfor til høyre, koster rundt 30kr fra AliExpress eller selvsagt, ebay - ikke de mest varige av verktøy jeg har hatt, men til den prisen har du råd til å jevnlig bytte dem ut.

Med kroppen av IC-en fjernet så skal det være rimelig enkelt å fjerne de gjenstående delene av PIN-ene, bare å varme med loddebolten og dra forsiktig ut ved bruk av tang eller pinsett. Gjenstående loddetinn fjernes så ved bruk av avloddingslisser, som man kan se av bildet ovenfor til høyre så ser det ut til at PCB-en har overlevd operasjonen uten skader (bildet er tatt ved å holde det opp mot en vanlig lampe, så ingenting fancy involvert her). Etter man er ferdig med å inspisert PCB-en for skader, så er det bare å lodde på plass en 16-pin socket, de er billige og like godt å gjøre det i tilfelle det nye minnet heller ikke fungerer (tross alt snakk om å bytte ut 35+ år gammel hardware med 35+ år gammel hardware som har stått på et lager en plass).

Det øvre minnet på en ZX Spectrum besto i utgangspunktet av 8 brikker der hver av dem opprinnelig hadde 64K ganger 1 bit minne, og for de av oss som kan regne så er dette omtrent det dobbelte av de 32K maskinen egentlig har. Årsaken er at Clive Sinclair kjøpte billige minne-brikker med kjente feil, disse ble testet og man koblet opp maskinen slik at man kun benyttet den halvparten av minne-brikkene man fant ut fungerte! Min maskin hadde brikker av typen TMS4532-20, denne kan byttes ut med en generell 4164 DRAM med en tilgangstid på 200 nano-sekunder eller raskere. Med oversikten på minuszerodegrees.net så var det rimelig enkelt å finne ekvivalente alternativer, de jeg brukte var av typen MB8264A-15 som jeg opprinnelig hadde kjøpt for å ha noen ekstra i reserve for Commodore 64-maskinene min. I og med at disse har 64K fungerende bits, så kan man fint ignorere innstillingene på maskinen som antyder hvilken halvdel av brikken som fungerer (alt fungerer, så litt mindre å tenke på).

Alt som gjenstår nå er å koble på strømmen igjen, mer eller mindre for å sjekke at man ikke har gjort problemene sine verre eventuelt faktisk har klart å utbedre den. Som man kan se av bildene nedenfor så starter maskinen opp slik den skal og ved kjøring av ZX Spectrum Diagnostics så viser det seg at maskinen kan friskmeldes (se bort fra oljemønstrene, dette er RF-tilkoblingen i kombinasjon med kameraet på mobilen som skaper disse). Anbefaler alltid å la disse kjøre en stund, lot min gå i omtrent en time før jeg følte meg helt overbevist om at operasjonen var 100% suksessfull!

<< Feilsøking minnefeil | Bytte av kondensatorer >>

En toer til besvær!

Jeg har fått sendt opp min kjære C64C, eller det vil si jeg var på juleferie og pakket den pent inn og kastet den oppi bagasjen på hjemreisen. "Kastet" er selvsagt en overdrivelse, jeg er alltid forsiktig med lekene mine så det faktumet at den mangler en av tastene på tastaturet etter et uautorisert utlån er en enorm kilde til forargelse. Det er ikke det at jeg ikke vil dele, det er bare det at ingen andre lever opp til forventningene mine for hvordan man skal håndtere tingene mine. Så det så!

Heldigvis så har jeg fortsatt selve tasten, det som mangler er plungeren, det vil si stammen, av selve tasten samt fjæren som må være der for å hindre tasten i å være permanent nedtrykt. Hadde vært fint hvis vi også kunne fikse følelsen av nedtrykt-het med en ny fjær, men kan vel ikke akkurat skade å få fikset opp tastaturet mitt. Så vidt jeg vet så finnes det en hel haug med ulike tastaturer for Commodore 64, alt etter alderen av maskinen - personlig så endte jeg opp med å flakse på den eneste typen de hadde inne på nettbutikken RetroSpares, den som er beskrevet som å ha 3.5mm kryssformet tupp. Ser ut til at de til stadighet får inn nye varer og med lavere priser enn det man vanligvis finner på ebay, så er det en butikk som kan anbefales.

Demontering av maskinen er omtrent den samme prosessen som jeg brukte ved rengjøring av min Commodore 64G, den eneste forskjellen er at C64C-varianten kun er  klipset sammen tre plasser foran - ingen skruer så her må man passe på at ikke noe knekkes som følge av å presse dem lenger enn nødvendig. Som man kan se av bildet nedenfor til venstre så har denne varianten også kun klips for festing av tastaturet til kabinettet, som man kan se av støvkaninen så er det en velbrukt maskin som har vært med meg i mer enn 30 år nå. Pappen er noe deformert og rett og slett avskyelig å håndtere, i og med at papp ikke akkurat kan vaskes så går den rett i søpla.

Knappene på selve tastaturet kan enkelt fjernes så lenge som de dras rett ut - man kan sikkert komme seg unna med et flatjern eller lignende, men uten å ha dyptgående erfaring med metoden så kommer man til å knekke et par av dem. Med andre ord - bruk skikkelig verktøy, en såkalt keycap-puller slik den man ser i bildet ovenfor til venstre koster under tieren levert fra Kina via AliExpress eller lignende så  prislappen er ingen unnskyldning for å ødelegge et tastatur! Den eneste tasten man må passe spesielt på er Space-tasten, denne har en metall-sak under for å sørge for at tasten ikke blir skjev i tillegg til at fjæren er kraftigere enn de andre på tastaturet (legg denne til side). Ta gode bilder av mekanismen under demontering så er den enkelt å få på plass igjen. Pass for guds skyld på fjærene, disse fyker raskt veggimellom hvis man ikke følger med!

Med alle knappene pent dandert i en passende haug, så kan det være en ide å kaste disse oppi oppvaskkummen med litt varmt vann og Zalo for å få fjernet det meste av griseriet som har bygd seg opp gjennom årene. Teknisk sett så er vel dette tastaturet mer 7-år gamle jeg enn det jeg er på dette tidspunktet - definitivt en morbid tanke, så da får vi heller ta et minutts stillhet for hunden våres!

Selve PCB-en er festet til sorte plastikk-rammen ved bruk av hva jeg tror var 23 små skruer som må fjernes, gjorde bare et lite snitt i tapen som holder kabelen på plass for å få ut de som var under. Legg merke til at for å få løsnet PCB-en helt så må man bruke loddebolten for å løsne Shift-Lock, det vil si den hvite firkanten som vises gjennom kortet. Med kontaktpunktene fjernet så kan denne dyttes ut, det vil si ved å press fra undersiden slik at den kommer ut på toppen på tastaturet (se nedenfor til venstre). Med oversiden løs så kan stammene fjernes fra tastaturet ved å holde det opp ned og prøve å få med seg hvor alt havner, men legge merke til at stammene til tastene har en skjør del på undersiden bestående av gummi. Gummien tåler ikke røff behandling og i alle fall ikke bruken av noen form for kjemikalier, så for selv de verste tilfellene er det best å holde seg til en lett fuktet tøyfille.

Oversiden av PCB-en han så forsiktig rengjøres ved bruk av sprit og Q-tips eller hva en man måtte ha for hånden - pass på at selve kontaktpunktene er dekket i karbon og dette skal ikke skrubbes vekk med mindre man ser noe som åpenbart ikke hører hjemme der.

Å skru sammen tastaturet igjen er for det meste en lek, om enn en prosess som virkerlig tar sin tid. Legg stammene tilbake i den sorte rammen og legg PCB-en tilbake over der du fant det - den sorte delen har en del pinner som stikker gjennom, så man trenger ikke å bekymre seg stort over å få ting på rett plass igjen. Dersom den ikke passert helt den ene veien, så er den på feil vei - vold ikke nødvendig! Etter det så er det kun snakk om å finne frem til et godt oversiktsbilde over hvor alt skal være og så forsiktig presse på plass hver keycap med en av fjærene i mellom. Pass på at du ikke uheldigvis ikke bruker to fjærer på en tast, eventuelt bruker fjæren til Space-tasten på feil plass - rimelig enkelt å finne dem igjen ved at denne tasten vil ha langt mer motstand enn de andre... allerede gjort den feilen en gang i dag!

Når jeg likevel hadde maskinen oppe og i deler, så kunne jeg samtidig få montert en pakke kjøleribber på maskinen - dette er gammelt og relativt sensitive komponenter, så en hundrelapp på disse inkludert kjølepasta er en billig forsikring med tanke på at eksempelvis SID-brikken fort kan koste deg 400 kroner å erstatte. Settet jeg kjøpte hadde 4 av dem, så jeg klistret dem på plass over SID, CPU, PLA og VIC II-brikkene.

Resultatet tror jeg ble rimelig bra, den fungerer like godt som da den var ny - toeren er på plass, og jeg trenger ikke lenger putte fingeren min inn i "såret" for å laste inn innhold fra diskettstasjonen min. Om jeg husket på å lodde på plass ledningene Shift-Lock? Nope, tilbake om fem minutter ...

<< Commodore 64C

Get Jiffy with it...

Enda kulere, JiffyDOS for Commodore 64 altså. Ikke det musikalske beviset for at Will Smith bør holde seg unna musikken og konsentrere seg om skuespillerkarrièren, men etter superkalkunen After Earth så er jeg ikke lenger helt sikker på hvilke av prestasjonene som var mest smertefull å observere [fra trygg avstand].

Commodore må vel kunne sies å være et av de mest sjokkerende konkursene innenfor datamaskinens historie, skulle man oppsummere og generalisere årsaken så må det være inkompetent ledelse. Hvem kunne tro at det å drive den tekniske utviklingssiden av en teknologigigant basert på flaskepanten fra ledersamlingene var en god ide? Ikke helt korrekt selvsagt, men illustrasjonen er nærliggende. I alle fall i tiden etter Jack Tramiel.

Under Tramiel sin tid fikk vi den fantastiske Commodore 64, men der arvtakeren til tronen fjernet budsjettene så var Tramiel bare en ekstrem gjerrigknark. Han godkjente det som trengtes så lenge det kunne argumenteres for at det var absolutt nødvendig, men takket være noen fryktelig gode teknikere og denne kombinasjonen så fikk vi etter hvert en maskin som folk flest kunne få råd til, om enn kun etter de første solide priskuttene i årene som fulgte. Tramiel var ikke en mann som hadde råd eller tid til finpuss så de første maskinene ble solgt i kabinettene til de tidligere VIC20-maskinene, programvaren i ROM var funksjonell om enn fryktelig treg. De endte opp med å designe et nytt kabinett noen år senere, men programvaren ble det ikke gjort noe med - ingen grunn til å bruke penger på noe som fungerte selv om lesing og skriving av data var pinlig tregt.

Hastigheten kunne man etter hvert løse på flere måter, man kunne eksempelvis bruke en FastLoader i form av en cartridge eventuelt bytte ut programvaren på maskinen med JiffyDOS. Sistnevnte har jeg nå installert på min Commodore 64G, monteringen av denne involverer å lodde ut IC U4 fra hovedkortet (det vil si Commodore ROM) og så erstatte denne med en ny ROM som inkluderer den nye programvaren.

Jeg startet med godt mot og en av de billige løsningene for å lodde ut komponenter (ovenfor til venstre), og investerte noen timers svette og tårer i forsøket på ROM-brikken - lengst til høyre i bildet ovenfor. Verktøyet fungerte sånn passelig for å fjerne en og annen komponent, men min erfaring er at de fungerer greit når man skal redde komponenten det er snakk om uten spesielt omtanke for PCB-en. Til slutt ga jeg opp og konkluderte med at jeg var nødt til å ødelegge en av delene, så gitt tilgjengeligheten på ROM-brikker så var det denne som tapte i håp om at jeg skulle klare å redde selve maskinen fra mine egne pølsefingre.

64G-maskinen jeg har er strengt tatt en 64C i et annet kabinett, men dersom man har en av de opprinnelige maskinene så må man ha et helt annet JiffyDOS kit for maskinen og monteringen herfra vil skille seg fra det jeg gjengir her. Varianten jeg bruker er en såkalt switch-less variant, strengt tatt fordi jeg har fryktelig lite lyst til å borre hull eller på annen måte ødelegge deler av kabinettet - dette løses ved at man lodder en kabel fra ROM til RESTORE-linjen på hovedkortet. Denne linjen styres av RESTORE-knappen på tastaturet, så ved å holde inne knappen når man slår på maskinen så vil man få standard C64 ROM istedenfor JiffyDOS (så da har man alternativet hvis ikke alt viser seg å være helt kompatibelt).

Modulen leveres med clips, men fikk ikke disse til å fungere ettersom det var lite eksponert metall på komponentene jeg prøvde å koble dem til på - derfor klipte jeg dem av og loddet dem istedenfor. Den røde gikk til R17 nærmest kapasitatoren C59 nedenfor JiffyDOS ROM på bildet. Den resterende ledningen kobles på kapasitator C90 nærmest User Port.

Fungerer den? Skulle til å si nei bare for å ha en sjokkerende slutt, men heldigvis så gjorde den det. Litt usikker på nøyaktig hvor mye endringer som er inkludert i JiffyDOS, men jeg monterte den for å kunne laste inn spill og programvare ekstremt mye raskere. Hastigheten man vil oppleve vil variere alt etter maskinvare, du vil kunne se en 3-4 dobling av hastigheten på lesning fra diskettstasjon uten JiffyDOS montert i denne og opptil en 10 dobling der denne er montert (en typisk SD2IEC har disse allerede bygd inn).

For å ta en helt uvitenskapelig test av hastigheten så startet jeg opp spillet Abyss fra min SD2IEC, jeg telte rundt 50 sekunder på innlasting på opprinnelig ROM. Ved bruk av JiffyDOS så snurret spillet etter bare 15 sekunder. Ikke dårlig! Hvorfor dette var nødvendig på en maskin inne i sin 5. eller 6. revisjon er bare tragiske greier.