sudo make stuff

Fortsatt den samme 3D-printeren som omtalt tidligere, Geeetech i3 Pro B og nå som det meste mekanikk og elektronikk er kommet på plass, så mangler kun de små detaljene som å få extruder-en, den greia til venstre, til å gjøre sin del av jobben sin. 

Fikler med ting, prøver å presse den medfølgende rosa filamentet nedi, men får ikke noe napp fra mekanismene på innsiden. Sjekker motoren, fungerer som den skal og etter litt browsing så viser det seg at Geeetech ikke bare laget en manual om alt som skal til for å skru ting sammen, ser ut til at det også var en User Guide jeg har oversett; et øyeblikk så var jeg bekymret for at de hadde etterlatt meg til å finne ut av de praktiske tingene helt på egen hånd. Kunne sikkert spart meg for en haug problemer ved å lese den, men som du vet så leser ekte menn ikke manualer [annet enn i smug] så lat gjerne som om jeg ikke sa noe om akkurat den saken.

Ifølge manualen så er det visst ikke nok å stappe filamentet oppi røret, da skjer nøyaktig det man burde forvente hvis man ikke visste noe som helst om 3D-printere - absolutt ingenting! Man må trykke ned på den fjærbelastede mekanismen og så fikle litt rundt med den for at den skal komme på plass. Enkleste ser ut til å være å fikle til man ser at det begynner å lekke smeltet plass fra undersiden av extruderen, den nederste delen av greia som håndterer alt som har med filament å gjøre. Da var den saken grei, men tenkte dessverre deretter at det kunne være en idé å fjerne filamentet istedenfor å la det lekke overalt. Vel,det står helt bom fast og det var kun noen timer senere på youtube jeg fant ut at fremgangsmåten for å få ut filamentet innebar er å dytte til filament lekker ut i bunnen ut for så å nappe det ut. Ting som sikkert står i manualen, men så har jeg ikke akkurat lest den.

Uansett, med filament lekkende ut så virket det i alle fall litt som om at jeg hadde prestert å bygge noe som gjør litt 3D-aktige printergreier, men etter all fiklingen jeg gjorde tidligere så sto plutselig alt av filament bom fast uavhengig av temperatur. Til slutt krøp jeg til korset for å se etter hjelp, men noe uspesifikt å søke etter hjelp til å fikse omtrent alt på ting jeg ikke en gang er sikker på hva heter. Jeg er ingen mekaniker, så med mindre bilen mangler noe så åpenbart som et dekk så har jeg lite håp om å reparere ting.

Med 3D-printere kan man i det minste gjemme den under sengen, om enn bare for å slippe å bli påminnet om hva man hadde betalt for den. Nei, bort med negative tanker - falskt overmot er holdningen verden forventer så da er det bare å brette opp ermene igjen! I morgen.

Morgenen etter så var man for trøtt til å bekymre seg om gårdagens problemer, så da tenker man at alt som ikke fungerer umulig kunne bli verre av å skru ting i småbiter. Extruderen ble skrudd av festet med to skruer på undersiden, noe som både var unødvendig og definitivt upraktisk ettersom jeg kom borti den varme biten med fingeren og endte opp med et lite søtt brannsår. Noen saftige gloser senere fjernet jeg isteden skruene som holdt fast viften og tydeligvis kjøleribben, men man må nesten spørre seg hva hensikten med denne er? Man ønsker selvsagt ikke at filamentet smelter mellom tannhjulene og alt det, men hvor mye varme fjerner denne når alt den er i kontakt med er av hardplast? Kan sikkert ikke skadde, dessuten så ser den veldig high-tech ut!

Feilen åpenbarte seg heldigvis når viften og den litt bortkastede kjøleribben ble fjernet, ser ut til at jeg i forsøket på å fjerne filamentet hadde kuttet det - det som skjedde nå var at den resterende enden ble stående nedi den varme biten. Det jeg hadde lagt til av nytt filament gikk ikke rett nedover i mekanismen, den bestemte seg heller for å følge det runde hjulet hele veien rundt. Glemte selvsagt å ta et bilde for å vise nøyaktig hvor teit jeg hadde vært kvelden i forveien, men så kan man i det minste nå være i stand til å forstå mekanismene siden man nå også har sett extruderen i småbiter (den kom ferdig montert).

Lærdommen man kunne håpe å få ut av alt dette er at filamentet må gå omtrent rett ned gjennom extruderen for å fungere som alt er ment å gjøre... Krever tydeligvis noe mer kontroll enn å bare stappe den nedi, noe som kan være en innøvd ferdighet alle med en fungerende 3D-printer alle har; kunsten å få filament lagret og oppbevart på rull til å ligne på noe rett.

<< Montering av elektronikk | Kalibrering >>

Virre Virre Virssssshcrap!

Første regel når det kommer til bygging av en 3d-printer er at du allerede må ha bygd en 3d-printer, sånn er det bare! Hjelpsomt? Ikke fullt så mye, det er bare sånn det er når det kommer til mekaniske greier. Enten vet du hva du holder på med eller så famler du i blinde inntil man får en følelse av hvordan ting er ment å skulle henge sammen.

Har så langt brukt et par ettermiddager/kvelder på byggingen av maskinen og selv om den nå begynner å ta form, så blir det mange punkter underveis der man bare sånn halvveis fester ting i påvente av at mye må justeres for at ting skal bli i vater i forhold til hverandre.

Den første av dem er understellet som består av fire metall-stenger, to med gjenger og to blanke - disse settes sammen tidlig i prosessen, manualen nevner noe om å holde dem omtrent like lange i forhold til plasseringen av mutterene og låseskivene som holder dem på plass. Når man kommer til det punktet der denne kobles til rammen forøvrig så må man passe på at denne holdes rektangulær, det vil si 90 grader i sidene så den ikke drar deler av rammen i andre retningen. Kan selvsagt overstramme og bøye ting til, men her er det uansett snakk om marginer som kommer til å ødelegge stort i neste omgang. Står fortsatt på todo-listen min å fikse det, så ta det fra en som rotet seg bort på veien!

Motorene for Z-aksen, det vil si opp og ned på maskinen monteres tidlig på rammen med et lignende system som Y-aksen (to blanke og to gjengede stenger). Man har to av dem og man skulle tro at opp og ned skulle være relativt enkelt i og med at manualen passerte over dette punktet uten så veldig mye om og men, senere så skulle det vise seg at dette var det punktet der alt virkelig falt fra hverandre. Denne delen fungerer ved at motoren essensielt sett skrur messingdelen av aksen oppover eller nedover i tandem ved at begge motorer kontrolleres via samme kanal på kontrollerkortet, vel vitende om at disse stengene er sjeldent 100% rette så har man en motor kobling nede som fungerer som en fjær i overgangen. Alt vel og bra så langt, men ved festing av denne så passer gjengene oppi med litt for mye slakk så når man skrur denne til så presses alt ut til den ene siden og alt sammen ser ut som det ble skrudd sammen i fylla! 

Likevel, alt så vidt innenfor innlagte marginer inntil man legger til X-aksen, her må man file til man blir lei og så enda litt til. Hvis ikke de blanke stengene til denne aksen har noe å gå på, så ender man opp med at denne sørger for at Z-aksene ikke kan ha noe som helst av unøyaktighet mellom seg - resultatet er at Z-aksen låser seg fullstendig, noen ganger ved at kun den ene beveger seg inntil også den mister tålmodigheten eller så brummer begge motorene irritert på deg! Så, da var det demontering og bruk av filen til krampen tar deg for å gi X-aksen et hint av bevegelse - sikkert ikke en god idé, men la oss sikte på funker litt.

Endte opp med å bomme mens jeg filte vekk deler, så nå har man et fint lite sår som man må vaske metall-støv ut av - betennelse om 3 - 2 - 1... Crap!

Tilbake på plass med på rett plass så står alt fortsatt fast, motorene brummer i vei og kommer ikke stort av flekken. Burde sikkert startet med å spraye WD40 over alle bevegelige deler, men alt jeg hadde var CRC 5-56 så da ble det den isteden - utover merkenavnet så tror jeg innholdet uansett skal være i kategorien same-shit-different-wrapping. Suksess, muligens. Ting begynner nå bevege seg opp og ned, gjengene hyler som bare juling rundt midtpunktet av høyden så det selv om man er i nærheten så er det fortsatt litt forskjell mellom de to Z-aksene.

Tilbake til hvor man var når man sporet av for justering av Z-aksen, måtte selvsagt rote med og sikkert til elektronikken. Manualen sier ikke så mye når det kommer til selve plassering av kablingen så fremgangsmåten man satt igjen med var å bare strekke alt av kabling til korrekt plass, deretter så samlet man de som skulle til den samme plassen, snurret kabelsamlings-greiene rundt hver av dem og så stripset alt fast i rammen. Den viktigste tingen man må tenke på er at alt kommer til å bevege seg i samtlige av de tre aksene (X, Y, Z), man må dermed legge opp tilstrekkelig med kabling slik at man har nok slakk til å nå alle ytterpunktene.

Jeg strakk så mye jeg kunne under printer-flaten, for alt annet tok jeg dem inn på rundt halvveien. Alt vel og bra med det, inntil første gangen jeg prøvde meg på på å be printeren om å finne null-punktet. Alt virret rundt og tilsynelatende i feil retning, slet en masse med å få disse tingene til å fungere selv om mye her var at jeg hadde koblet enkelte av mikrosvitsjene på helt feil plass på GT2560-kontrolleren, Etter å ha konferert med med den tilhørende Wiki-en, så fikk jeg alt hamret inn på rett plass og maskinen så deretter ut til å få en noenlunde korrekt forståelse av hvordan verden ser ut (flat og rektangulær, i alle fall sett fra printerens standpunkt).

Den mest pinlige feilen jeg klarte å gjøre var ved montering av knappen på kontroller-kortet, hadde ingen anelse om at det fantes potentiometere man kunne trykke inn så det jeg hadde endt opp med å gjøre var å skru den fast uten plass til å trykke den inn. Tok meg en del søk på youtube for å finne en video der man ser hvordan man får opp menyene på den, så noen minutter senere løsnet man knappen tilstrekkelig til at man fikk brukt den til noe fornuftig!

Alt på rett plass og ser ut til å henge sammen? Da var det vel på høy tid å plugge inn noe som printeren kan leke seg med, så jeg lastet ned noen tilfeldige STL-filer fra thingiverse, lastet dem over på et minnekort og trykte "Print from sd card". Alt varmes opp og printeren kommer til liv, ting suser frem og tilbake, Y-aksen napper med seg den ene kabelen og vipps står alt og brummer igjen. Korte ned, stripse og gjøre et nytt forsøk.

Ting skjer slik det skal, kan ikke akkurat se at noe materiale kommer ut så er fortsatt håpefull om at denne biten skal komme om en stund. Ingenting skjer, bare printeren som tilsynelatende skriver ingenting stadig høyere opp fra print-platen. Hva nå da?

På tide å legge seg, for da er timene blitt lange og tålmodigheten kort...

<< Geeetech i3 Pro B | Første utskrift >>

Geeetech I3 Pro B

Jepp, tittelen er ikke en feilstavelse - hele den biten med å kaste inn en ekstra 'e' i navnet er bare en av de kinesiske greiene man observerer for tiden (seeedstudio, geeetech osv). Nok om firmaet som produserte maskineriet, det er det man får som er interessant her; potensialet for å få en fullt fungerende 3D printer til under 1500 kroner!

Jepp, betalte ikke stort mer da jeg bestilte min fra AliExpress. Vel å merke så er ikke dette den originale i3-modellen fra Prusa som man ser omtalt overalt, dette er en av de tilnærmet utallige kinesiske kopier av den. Dette er heller ikke den billigste av dem heller, dette er Pro B-utgaven - hva det vil si er jeg ikke helt sikker på, men tror det kan ha noe med at den kommer med oppvarmet underlag samt en glass-plate som man printe på. Skulle gjerne ha sjekket opp dette mer nøye før jeg kjøpte det som skulle vise seg å være en ekstra glassplate, men da har man to i tilfelle man skraper den opp i forsøket på å kalibrere herligheten.

Som man ser av det første bildet så ligner det ikke stort på en 3d-printer, eventuelt noe i det hele tatt. Grunnen er veldig enkel; jeg har begrensede midler og settene for å bygge dem selv er langt billigere - så hvis jeg absolutt skal ha en 3d-printer, så må jeg nesten bygge den selv. Det fulgte med en rimelig tynn bruksanvisning, men det jeg straks fant ut var at den egentlig ikke var en bruksanvisning i det hele tatt - det var bare bilder av alle delene som fulgte med settet, selve bruksanvisningen måtte jeg lastes ned fra hjemmesiden da den var på i overkant av 100 sider.

Inkludert i settet fant man også sjekklisten benyttet da maskinen ble pakket og sendt, tok bilder av begge sidene av denne slik at man kan verdsette nøyaktig hvor mange forskjellige deler som faktisk inngår ved bygging av maskinen.

Jeg vet at man får mye rart fra Kina til så og si ingenting i pris, men med mindre man har ekstremt gode kontakter og relativt ekstreme egenskaper når det kommer til mekanisk design så skal det godt gjøres å komme i nærheten. Har du alle disse tingene på plass i delekassen allerede? Ikke jeg i alle fall, kunne ikke drømme om at det var mulig å få levert så mye rart for  rundt 1500 kroner - går du inn på rett butikk her til lands så får du knapt et enkelt skrujern og en halv boks terrasse-skruer.

Fungerer herligheten? Ingen anelse, det tar mange timer å bygge noe slikt og det er først når man nærmer seg slutten at problemene med alt i kategorien "kalibrering" starter. Vet jeg hva alt det betyr? Nja, kanskje fra et teoretisk standpunkt så vet man at ligner overhodet ikke på det man ba den om å lage ikke er et godt utgangspunkt, men så har knapt kommet så langt som å skru sammen deler av rammen så det er et problem for fremtidige jeg.

Hadde jeg noen planer for innkjøp av en 3D-printer? Overhodet ikke, kan knapt argumentere for et behov for den saks skyld - dette er greier man skrur sammen fordi man har lyst til å skru sammen en kul robot som kan lage ting. Har håp om å kunne bruke den til å lage reservedeler for noen av de klassiske datamaskinene mine, deretter sikkert en haug med mindre pene og forholdsvis ubrukelige pyntegjenstander. Skulle man spekulere på ens egen bruk så blir det vel som alle de andre man ser på Youtube, maskinen ender opp med å produsere en endeløs rekke av redesignede komponenter for forbedring av 3D-printeren. Så, med andre ord så trenger man en 3D-printer for å ha behov for en 3D-printer.

Montering av elektronikk >>

Hverdagsmagien som er ZD 915

Du vet det forferdelige øyeblikket der du innser at du er nødt til å bytte ut en IC? Du vet, den biten der du frykter skaden du kommer til å forårsake i forsøket på å få løs alle de 16, 24 eller 40 pinnene løs uten å permanent skade PCB-en.

En avloddingsstasjon slik som ZD-915 kan hjelpe deg å gjøre dette, men som så mye annet i verden så er det likevel ingen garanti for at man ikke forårsaker skade. Litt som en kirurg med en skalpell - utvilsomt et potensiale for å være nødt til å blande inn pasientskadeerstatningen i en lite prosent av tilfellene, men det betyr ikke at han [/hun] bør bruke brødkniven heller!

Bestillingen av maskinen er det rene eventyret, som man kan se av det innledende bildet så er det i det minste et eventyr med en lykkelig slutt. Det hele startet med pengene jeg fikk i julegave fra mamma og pappa, men til mamma sin store fortvilelse så bestemte jeg meg for å bruke dem på leketøy til meg selv og ikke arvesølv ment for lagring under sengen.

Bestilte via en norsk nettbutikk kalt Norworld Online Sitecom AS, men etter en uke var pakken fortsatt ikke sendt og etter en ekstra uke i håp om at de skulle besvare eposten så ringte jeg dem. Han selv var visstnok ikke tilstede, men kona skulle visstnok be han ringe meg når han kom hjem igjen... Han ringte aldri, så etter noen dager til uten svar så ba jeg dem om å ryke og reise! På en høflig måte selvsagt.

Neste forsøk innebar ebay. Fant en enmannsbedrift i Polen som skulle være i stand til å levere varene, de hadde ihvertfall et godt omdømme på markedet uten signifikante avvik av hva jeg kunne finne ut. Bestilt og betalt, med en ekstra hundrelapp for raskere leveranse så øynet jeg et håp om å skulle ha den tilgjengelig tidsnok til å reparere minnefeilen på en Atari 800XL. Jeg fulgte pakken nøye dag for dag inntil den låste seg fast på innkommende fortolling her i Norge, dette skulle visst være en av fordelene med å ikke være medlem av EU. Tollbehandlerne så beskrivelsen "Lead free desoldering station" som en invitasjon til å kreve detaljert og ferdigstemplede garantier for at den faktisk var blyfri! Selgeren kunne ikke oppdrive noe annet enn det som fulgte med maskinen, men var ikke i stand til å overbevise tollbehandlerne om at blyfri i denne sammenhengen betyr at den er i stand til å nå den langt høyere temperaturen som trengs for å håndtere blyfritt loddetinn! Returnert til avsender, penger returnert... skuffet!

Neste forsøk var selgeren topengineer1986 som tilsynelatende så ut til å sende ut fra Storbritannia, jeg har tidligere hatt erfaring med at folk misrepresenterer hvor de er for å unngå at man filtrerer dem ut i forsøket på å finne selgere med lokale leveransetider. Stilte en del kontrollspørsmål og fulgte nøye med på pakke-sporingen for å følge den steg for steg fra England, så til tross for en uprofesjonelt oppførsel ved å etterspørre ekstra i porto så var jeg desperat og leverandørene virket til å være langt imellom. Knappe uken etter så hentet jeg pakken på posten, ifølge pakkeseddelen så hadde jeg mottatt en varmluft-pistol tilsvarende en verdi på rundt 150kr. Ser ut til at selgerens måte å komme seg rundt problemene den forrige selgeren hadde hatt, var å lyve på pakkeseddelen og bare putte inn noe uinteressant kombinert med lav kostnad.

Alt så ut til å ha overlevd transporten uten noen varige men, sett bort fra pappesken med de øvrige delene da - heldigvis så er sånt ment å skulle håndtere en smell! I og med at jeg bestilte denne fra Storbritannia så fikk jeg en strømledning av den typen de bruker der borte, men i og med at dette er den samme typen man bruker sammen med strømforsyningen på en stasjonær PC så hadde jeg flere av dem liggende - for nok bruk for dem en dag, idag er tydeligvis en av dem!

Monteringen av maskinen ellers var enkel, alt passer kun en plass. Stusset litt over at man var ment å skulle sette inn et bomulls-filter på maskinsiden av avsuget - jeg kunne se noe hvitt på innsiden, men var usikker på hvorvidt det allerede var satt inn eller om jeg trengte et til av dem. Pirket såvidt i det som sto der, men slo jeg meg raskt til ro i og med at tilstrekkelige filtre allerede var på plass! En av de teite småtingene som kun folk som meg ville funnet tid til å irritere seg over.

Fungerer den da? Jepp, ingen tvil om det. Man holder loddespissen over de tingene man ønsker å fjerne, tilføyer eventuelt litt ekstra ny loddetinn for å få ting til å flyte bedre - deretter trykker du inn avtrekkeren og ser alt av tinn forsvinne. Til tider så kan det være litt for enkelt; hvor mange kan si at man har loddet ut feil IC fra et hovedkort?

Som man egentlig ikke ser spesielt godt fra bildene ovenfor, så tok det knappe 20 sekunder å få fjernet socket-en fra PCB-en. Når man håndterer rimelig nye PCB-er så tar det kort tid, men ved litt eldre kandidater så må man gjerne bruke litt mer tid for å forsikre seg om at man får med seg alt uten å dra med seg litt for mye, noe som ville vært en dårlig ting!

Problemene, hvis man skal kunne kalle dem det er at slikt utstyr ikke nødvendigvis er magisk av natur. Du vil fortsatt ha behov for loddelisser for å rense vekk resterende loddetinn, kort sagt fordi du gjerne ikke trenger slitasjen fra å skrape avloddingspistolen mot lederne på PCB-en. Den er oppgitt å ha en effekt på 70w, men erfarer at den kommer litt til kort ved avlodding av ting som trekker mye varme - eksempelvis RF-modulatorer, strømkontakter og skjold. Du vil også kjapt bli en av de som klager på at pin-ene er bøyd for å holde komponenten på plass før den loddes på plass, det er noe vanskeligere å fjerne disse siden man vil slite med å få god kontakt med avloddingsløsningen og pin-en.

Uansett, og for å gjøre et forsøk på å oppsummere så får man definitivt det man betaler for. Jeg betalte i underkant av 1200 kroner for avloddingsstasjonen min, for den prisen så er dette intet mindre enn hverdagsmagi!

16-ish farger på Atari 800XL?

Jepp, har allerede kjøpt en Atari 800XL og så langt er jeg ikke spesielt imponert over Commodore sin dyreste konkurrent på 8bit-markedet. Det første problemet jeg måtte håndtere var selvsagt det faktumet at Atari bygde maskinene sine av det billigste mølet man kunne oppdrive av RAM-brikker (MT), allerede feil på en håndfull av dem så var det like greit å bare klippe ut og kvitte seg med resten. Problemet jeg satt igjen med var at fargene var rimelig forskrudd, eller i alle fall samtlige andre detaljer enn konsollens blåfarge - denne fungerer av en eller annen grunn...

... som jeg så langt har slitt med å finne! I utgangspunktet så hadde det vært en fordel hvis jeg hadde hatt en annen fungerende maskin jeg kunne benytte som referanseramme, derfor kjøpte jeg en ekstra Atari 800XL. Hjalp det? Overhodet ikke! Maskinen jeg mottok har de samme markeringene på utsiden, men på innsiden finner man et kraftig revidert hovedkort der man ikke en gang har det samme antallet komponenter, den nye Freddie-brikken håndterer nå adressering for minne samt at den roter til fargene på en helt ny måte. Hva man eventuelt har oppnådd så lang er å sikre seg to maskiner med sine egne grunner for at de ikke (lenger?) er i stand til å vise korrekte farger.

Problemet med Atari-maskinene er de ikke har det aktive miljøet man vil finne rundt maskiner fra eksempelvis Commodore eller Sinclair, så du er etterlatt til å finne ut av og fikle med disse tingene på egen hånd. Ikke det at brukermiljøet ikke finnes, det er bare fokusert rundt bruk og kast fremfor reparering av maskinvaren. Utgangspunktet for denne holdningen kan man bare spekulere i, men tror det kommer fra Atari sin tendens til å hemmelighetsstemple manualer (Service Manual) og eventuelle diagrammer man måtte ha bruk for å vedlikeholde disse maskinene i etterkant. Heldigvis så har disse dukket opp i etterkant så man i det minste har noe å se på underveis. Diagrammet fra den refererte siden anbefaler jeg å skrive ut i A3 format om mulig, hvis du ikke trenger den nå så vil du sikkert trenge det en dag.

Steg 1 er å finne ut hvordan maskinen er ment å skulle vise ting på skjermen, men siden jeg ikke har en fungerende maskin så man finne et kjent utgangspunkt på en annen måte. En av de snålere tingene med Atari-maskinene er at maskinene produserer litt forskjellige farger alt etter hvilken verdensdel den kom fra (PAL/NTSC/SECAM), men kombinert med et passende BASIC-skript og en fungerende emulator i form av Altirra så kan man kjapt få etablert en fungerende baseline.

Dette skriptet genererer først 16 kolonner i svart/hvitt med ulike grader av lys, deretter legges det på 16 rader av ulike farger. Sammenlagt så kan man nå se hvordan maskinen går frem for å vise 256 ulike farger, eventuelt 16 ulike nyanser av 16 farger. Refererer man til beskrivelsen av de ulike integrerte kretsene på hovedkortet så er ANTIC ansvarlig for gråskalaen mens det er GTIA som fargelegger resultatet. Følgende bilder illustrerer først skriptets resultat på emulatoren fulgt av det maskinen genererer.

Jepp, det var jo oppløftende må man si. Maskinen har en variabel resistor - R38 - som visstnok skal kunne benyttes for å justere fargene, men den er ment for å forskyve fargene, ikke trekke dem ut av en hatt og klistre dem på tilfeldige plasser. Økonomisk ufornuftig som jeg var så bestilte jeg en ny GTIA-brikke tilhørende PAL-regionen fra en Ebay-selger som sikkert tok dobbel pris for den, ved mottak så loddet jeg kjapt inn på plass en passende socket og satte på plass den nye brikken. Fikk jeg en fullt fungerende maskin for hundrelappene mine? Overhodet ikke, det samme gamle skrotet.

Hva neste steg skulle komme til å inkludere? Mer eller mindre jeg som bytter ut tilfeldige komponenter i håp om at man skulle få noen reelle endringer, den rette veien forhåpentligvis. Jeg byttet ut alle transistorene jeg kunne finne, kondensatorene forsvant litt senere og helt til sist forsvant signal-diodene (1n4148). Fortsatt ikke noe skrive hjem om. I det minste så vet jeg at man roter på korrekt plass ettersom den slutter å generere farger ved hvert av stegene der jeg midlertidig skapte et større rot enn det jeg hadde startet med. For å holde oversikten over hva jeg har fiklet med så markerte jeg i grønt de delene der jeg hadde byttet ut komponenter, den nedenfor til høyre er opptegning av hvor jeg fant fysisk fant de ulike delene på selve hovedkortet.

Den grønne raden øverst til venstre er GTIA, IC-en ansvarlig for generering av farger - denne forer signalene inn i HEX-bufferet  (CD4050BE)  i form av komponentene øverst til høyre. 4050-brikken byttet jeg ut når jeg først var i gang (etter 14 dagers postgang) i og med at denne er koblet til fargene, men ettersom den kun setter lysstyrken i et svart/hvitt signal så var det et billig forsøk sånn i tilfelle. Under 4050-en finner man et sett med transistorer - disse genererer de tre ulike fargene på toppen av svart/hvitt fra 4050, 

Et par uker senere og et par bortkastede helger med sammenhengende fikling så har jeg enda ikke kommet stort lenger i forsøket på å reparere feilen, men den tingen som jeg er usikker er hvorfor man finner så mye komponenter nedenfor GTIA i den skjematiske tegningen. Gitt at GTIA skal gjøre disse delene selv, hvorfor er klokken koblet inn i denne kretsen og hvorfor er ikke hele kretsen en enkel variabel motstand?

Av hva jeg har lest meg opp på, forstått lite av og vil lene meg på med 100% overbevisning er at den ene delen generer fargefrekvensen mens den andre håndterer forsinkelsen av signalet. Et eller annet om noe man kaller et PAL colorburst-signal, og en fluktuering i signalet innenfor de korrekte tidsrammene skaper fargene. Uansett, dette ga meg noe nytt å fikle med - alt relatert til den allerede sagnomsuste R38!

R38 er i utgangspunktet kun et 500k potentiometer av den gamle typen man ikke lenger får tak i, ikke hadde jeg liggende et potentiometer på 500k heller så ikke mye man kunne gjøre med det. Sånn sett bort fra at man i teorien skulle kunne være i stand til å putte inn et på 1M og bare sørge for å ikke skru det så høyt, så da gjorde jeg det. Snurret som faen på den jeg puttet inn, fortsatt samme feil.

Tryglet Atari-kjennere på AtariAge og Facebook om å i det minste gjøre et forsøk på å hjelpe til med konkrete målinger for å avdekke feil med denne kretsen, ikke et fnugg av respons utover et par likes på spørsmålet mitt! Like hjelpsomt som en sekk katter, så med det bildet i hodet vurderte jeg å kaste maskinen fra Tromsø-brua... om enn bare for å skremme den andre Atari-en min til å fungere.

Uansett, jeg har avdekket alle potensielle kilder bortsett fra min egen tekniske forståelse av hvordan verden forøvrig, og Atari-maskiner en plass inni der, fungerer. For å stjele og fordreie Conan Doyles læresetning så må feilkilden være noe helt annet, uavhengig av hvor enn liten sannsynligheten for disse feilene måtte være. Tegnet opp komponent-kartet allerede vist tidligere for å finne ut hvor alt var, gjorde deretter et forsøk på å nappe ut de jeg vet at jeg kan erstatte.

Uansett, det å måle resistorer med et multimeter burde være den lette delen av oppgaven. Fikler litt rundt i det samme området og får en del spesielle resultater slik at ikke alle deler kan bekreftes, sikkert en naturlig årsak jeg ikke har oversikten over så langt. Klok av tidligere skader så er tiden kommet for å teste delene utenfor kretsene, til slutt sitter jeg igjen med R45 som i henhold til koblingsskjemaet skal ha en verdi på 33K. Multimeteret klarer ikke å finne tegn på at den leder noe som helst, mistenkelig nok så antyder fargekoden at det er en resistor på 270K!

Hvordan gikk dette til? Jeg tror Atari brukte minst mulig på komponenter i håp om at de skulle fungere, deretter slengte de inn noe relativt tilfeldig ettersom den fysisk passet. Har ingenting på 33K så da får 47K være så nært som jeg kommer, i det minste så er det en komponent som er i stand til å lede strøm. Flikker på strømmen, trygler om at Atari ikke hadde rotet til enda flere detaljer med denne maskinen og bruker de minuttene det tar å taste inn det samme BASIC-skriptet igjen.

Endelig kan jeg skryte av å ha en fullt fungerende Atari 800XL i samlingen min, sånn for å ikke ødelegge statistikken så har jeg nå også en annen som ikke fungerer. Skriptet genererer nå de korrekte fargene og Donkey Kong ser ikke lenger ut som om han er radioaktiv, men når man gransker delen jeg erstattet så er det ingen tegn til varmeutvikling - min teori er at dette ikke har oppstått etter at maskinen forlot Atari, så den forrige eieren har mest trolig aldri hatt en fungerende maskiner! Enestående kvalitetskontroll, kvalitetskontroll og en hel haug andre egenskaper man ikke lenger kan assosiere med Atari!

<< Reparasjon av minnefeil

Råtten hukommelse i størrelse XL!

Etter å ha snust på Atari som en alternativ og naturlig fornybar kilde for mine arkaiske spillegleder så gikk det som ting går for meg for tiden, jeg la inn et bud på en altfor fristende ebay-pakke. Etter noen nervepirrende dager så endte jeg opp med en Atari 800XL av den typen som fungerte noen tiår tilbake, dessverre hadde den blitt testet før den ble lagt ut for salg!

Problemet med gamle strømforsyninger er at de, i likhet med de dødsfellene man får kjøpt direkte fra Kina for tiden, mangler alt av antydninger til sikringer. Kondensatorene, spesielt de av lavere kvalitet, som de batteriene de er starter å lekke etter håndfull år. Plutselig og før man vet ordet av det, så har man en strømforsyning som produserer spenning langt over det elektronikken er i stand til å håndtere - skaden skjer raskt, gjerne i løpet av noen få minutter. I tvil; aldri plugg inn aldrende strømforsyninger før man eventuelt har fått vurdert hvorvidt de fortsatt er stabile og innenfor spesifikasjonene!

"Fordelen" med testingen selgeren gjør før salg, om man i så fall kan kalle det en fordel, er at den siste gangen maskinen blir testet gjerne også er siste gangen den fungerte. De skjøreste av komponentene er de som ryker først, ofte så er dette RAM-brikkene og deretter eventuelle spesialbrikker utelukkende produsert for maskinen (mao. av typen vanskelig å få tak i, dyre i innkjøp).

En av de fine tingene med denne Atari-en er at hvis du ser på sammenlignings-reklamen mellom denne og en Commodore 64, se En Porsche snubler frem til målstreken, er at denne maskinen visstnok kommer med en innebygd selvtest (se reklamen ovenfor til venstre). Fornuftig nok så responderer den med en minnetest, da vet man i det minste hvor man skal starte - må visst fjerne noe råtten hukommelse fra maskinen!

Likevel, for å fikse minnefeilene så må man finne veien inn i maskinen først... noe som enklere sagt enn gjort - Atari har gjort en veldig god jobb på få maskinen til å virke solid og ikke en tiendedels-millimeter for mye plass i noen retning. Tastaturet er festet til hovedkortet med mylar, denne fjernes ved å ta et godt tak på begge sider av den og dra den forsiktig ut. Nå over til den lette delen, trodde jeg; hovedkortet er skrudd sammen med RF-skjold på begge sider, disse delene er deretter kilt nedi den nedre delen av kabinettet (i tillegg til to skruer). Kom noen skikkelige gloser utav meg før jeg fikk separert disse delene - hemmeligheten er å løfte den nederste delen av skjoldet litt ut slik at den kommer ovenfor skrufestene, deretter roteres hele sulamitten mot klokken mens man presser mot bakveggen.

Med en absurd mengde skruer fjernet, alle dokumentert med kameraet underveis for å ha noe håp om å kunne sette dem tilbake der de hører hjemme. Ser ut til at hovedkortet i maskinen daterer maskin til 1984, revisjon D, så maskinen var nok en av dem som ville vært tilgjengelig etter priskuttene som kom mot slutten av levetiden til maskinen. Det fins en helt annen utgave av disse maskinene, som oftest er de omtalt som 800XLF for å skille dem fra hverandre selv om kabinettene og merkingene på dem er helt identiske - disse har en helt annen layout på hovedkortet og var på mange måter en tidlig forgjenger for de senere XE-maskinene.

Nå som man det grunnleggende ute av veien, så er tiden kommet for å angripe minneproblemene. Man skulle sikkert tro at minnetesten som utføres automatisk skulle være i stand til å si noe om nøyaktig hva som er problemet, men dessverre så sier det ingenting om hvilken brikke det er - grunnen til dette er at hver brikke er på 64Kb. Den lille "b"-en her betyr at de 8 brikkene er ansvarlig for sin egen enkelte bit av hver eneste byte maskinen har, så dersom en enkelt brikke feiler så er det ingen deler av minnet som fungerer etterpå - noe den innebygde programvaren selvsagt burde vært i stand til å si noe om, men antar de glemte å den funksjonelle delen av programvaren!

Med andre ord så er vi overlatt til noen kalkulerte gjetninger for å finne brikken med feil, som oftest med en antagelse om at kun er en enkelt brikke som har feilet i systemet. Første test er å prøve å sette fingeren på midten av brikke for å vurdere hvorvidt noen av dem er varmere enn de andre, kunne dessverre ikke kjenne noen forskjeller på noen av dem så det hjalp lite i min bok.

Den neste tingen jeg prøvde ut var piggybacking (eksempel nedenfor til venstre), noe som betyr at man plasserer nytt minne oppå brikkene for å se hvorvidt maskinen plutselig gjør noe annet - både godt og dårlig skal visstnok bety at man er i nærheten. Underveis så tar man igjen bilde av hvert steg  og tilsvarende resultat for å holde tellingen.

Hoppet litt over den delen med valg av minne, hele den biten om hvor jeg i så fall fant tilgjengelige brikker av typen MT4264-15. Den korte forklaringen er at det gjør man ikke og hvis man gjør det så er det en grunn til at selgeren prøver å bli kvitt brikkene, minnebrikkene Atari brukte på disse maskinen var av notorisk horribel kvalitet - funksjonene som 4264-brikkene tilbyr over de ordinære 4164-brikker brukes ikke en gang av maskinen så hvorfor gjøre livet vanskelig for seg selv? Referer til listen på MinusZeroDegrees.net, bestill en 10-pakning av hva enn som du får tak i til en pris du kan leve med. Dette er den samme typen benyttes ved reparering av de øvre 32K av minnet på en ZX Spectrum eller på de fleste variantene av Commodore 64 så hvis du har flere maskiner er det like godt å ha liggende 2-3 dusin av dem for fremtidige reparasjoner (kjøp dem med hastighet på 150ns, en ekstra håndfull på 120ns er heller ikke å forakte)!

I utgangspunktet så var jeg litt skeptisk til maskinen ettersom den siste brikken allerede har vært byttet ut, så tok veldig lang tid på å gradvis teste ut hver brikke ved hjelp av prosedyren allerede beskrevet. Tok faktisk så pass lang tid at jeg begynte å tvile på metodene, gikk gjennom alt brikker og det eneste jeg kunne være sikker på var at alle kombinasjoner kun førte til forverringer slik den avbildet ovenfor til høyre eventuelt så fikk jeg kun svart skjerm.

Gitt at hver brikke kun håndterer en enkelt bit og har en enkelt bit innkommende, hvorfor sammenlignet jeg bare ikke disse signalene? Vel, det hadde sikkert vært en god idé dersom jeg hadde hatt tilgang til et oscilloskop med et minimum av to kanaler. Jeg har et oscilloskop av den typen som man lodder sammen selv, et DSO-138 - disse er grei for å se at ting foregår, men hjelper deg lite når det kommer til verifisering av nøyaktig hva som foregår. Tror jeg ønsker meg et oscilloskop, og sikkert også den fysiske plassen man trenger for å eie et av dem.

Til slutt ga jeg egentlig litt troen på nevnte metoder for å finne feilene, mer eller mindre fordi jeg mest trolig har langt mer enn en brikke med feil - med tanke på at de også var av et relativt råttent merke, så var vi egentlig kommet til det punktet der man bare klipper bort en og en av dem for så å teste maskinen innimellom for å se at ting ikke forverrer seg etter å ha montert ny brikke (socket først selvsagt). Uten motorisert tinnsuger, så med mindre man er en verdensmester i bruk av manuell avlodding av komponenter, så vil jeg alltid anbefale å rett og slett klippe bort komponenter som er enkelt og billig å erstatte - langt viktigere å unngå eventuell skada på PCB-en!

Erstatt en og en av brikkene, inntil maskinen magisk nok begynner å fungere - på denne så fikk jeg ikke maskinen til å fungere inntil jeg hadde erstattet hele seks av dem. Statistisk sett så var det sikkert en eller to som ble fjernet uten at de reelt sett hadde en feil på seg, men det betyr likevel at minimum 4 av dem var fullstendig råtne så regner det som en seier i min bok! Anbefaler også å se ut av vinduet relativt jevnlig, naturlig dagslys bakom en PCB fungerer overraskende godt for å se etter eventuelle skader på kortet - sjekk alle kandidater for rot med multimeteret satt til kontinuitet. Etter lodding sjekker du at pin-er som ikke er ment å være koblet sammen ikke er blitt det, dette kan fort bli vanskelig dersom man lodder på mer enn krets mellom kontroll!

Hvordan jeg visste at jeg hadde funnet alle feilene? Vel, maskinen fortalte meg det rimelig enkelt ved å vise meg den vakre blå READY-skjermen avbildet nedenfor! I og med at jeg nå kun satt igjen med 2 MT-brikker igjen, så røsket jeg dem så forsiktig som jeg kunne ut av maskinen når jeg først var i gang. På en Atari så regner man uansett sånt som proaktivt vedlikehold!

Jubler over hele linja, det som i realiteten tok relativt kort tid å beskrive tok meg noe slikt som en ettermiddag, mesteparten av natten og den påfølgende morgenen på å få i stand. Sånn er det første gangen man fikler med noe nytt, premien for alt er uansett en fungerende Atari og en Donkey Kong-cartridge man kan plugge inn i den.

Helt til samboeren min selvsagt påpekte at tittelskjermen var grønn og at Mario, den lille jævelen umulig kunne ha vurdert lilla underbukser på sin første runde over skjermen. Jeg elsker Atari... de lagde tydeligvis den dyreste dritten man overhodet kunne klare å oppdrive den gangen da!

<< Atari 800XL | Reparasjon av fargefeil >>

En porsche snubler frem til startstreken...

Datamaskinen Atari 800XL ble lansert allerede i 1983 og var tiltenkt å ta av som en kule i julen det samme året, men når man rett og slett ikke får maskinene i hyllene tidsnok så blir suksessen målt opp mot hvem som har penger igjen etter jul. Maskinen i seg selv var en kraftig oppgradering fra de tidligere 400/800-modellene og med sine 64K RAM, støtte for 256 farger og en prosessor som var nesten dobbelt så rask som den benyttet av Commodore 64 så ble den regnet som et råskinn!

Hva dette i så fall har med en Porsche å gjøre er vanskelig å si noe om uten å grave i historisk grums, den korte versjonen var at det Commodore-orientere databladet Zzap! en gang i 1985 refererte til Atari-en som en Porsche i og med at den til sammenligning med Commodore 64 var i stand til å kjøre spillet Dropzone i 250% av hastigheten! Selvsagt ble Commodore-maskinen straks referert til som en BMW, sånn for å illustrere at ikke akkurat noen av dem enda var helt for vanlige folk. Mulig den siste var min tolkning.

Selvsagt så var sammenligningen utelukkende basert på rå prosessor-kraft, ikke hva man kom til å se i det gjennomsnittlige spillet. Atari hadde selvsagt sine egne spesialbrikker slik som ANTIC og GTIA for å hovedsaklig bidra i genereringen av henholdsvis grafikk og farger, så var disse hovedsaklig en komprimering av andre logiske komponenter for kostnadsbesparelse fremfor å tilby avansert funksjonalitet sammenlignet med Commodore 64-maskinens VIC-II. På lydsiden hadde Atari-en sin POKEY mot Commodore 64-ens nå legendariske SID (musikk) - de fleste ser ut til å trekke frem POKEY når det kommer til lyder mens SID-en trumfer på alt av musikk.

Annonsen ovenfor er fra det norske databladet Mikrodata fra november 1984 og selv om maskinen opprinnelig hadde en veiledende utsalgspris på 5450 kr, knappe halvåret før, så de hadde tydeligvis fått med seg at den langt mer ettertraktede Commodore 64 i samme periode hadde blitt mer enn halvert i pris. Billigste pris på en Commodore 64 i den samme utgaven oppga en pris på 2750 kr, så noe kreativ hadde i alle fall foregått! Trengte man virkelig å liste opp indikator-lampen som en indikasjon på at maskinen var påslått? Det er fryktelig irriterende at den mangler på en ZX Spectrum, men vi snakker tross alt om en enkeltstående LED-lampe og man burde strengt tatt kunne forvente såpass på en maskin til det trippelte av prisen!

 I andre deler av verden solgte Atari bøtter og spann av spillmaskinene basert på at folk ønsket å se de gode gamle Arkade-spillene på TV-en hjemme, men her i Norge var disse langt mellom så den store gjenkjennelsen tror jeg ikke telte for mye. Det alle derimot her til lands hadde fått med seg var at spillene bokstavelig talt florerte (egentlig ikke bokstavelig) på Commodore-maskinen, men med den reelle prisen tatt i betraktning så kom og forsvant Atari-en i stillhet.

Idiotisk nok fant jeg en annonse for spill fra AtariSoft der man i samme periode reklamerte med flere av stortitlene som Pole Position, Donkey Kong og Pac-Man for Commodore 64, Apple II og IBM PC, mens datamaskinene fra deres egen maskinvare-divisjon ble ikke en gang nevnt! Jeg måtte faktisk bla gjennom gamle blader hele veien fremover til 1985 før jeg fant en annonse der man reklamerte med tilgjengeligheten av spill for plattformen, da selvsagt ved siden av Commodore 64, ZX Spectrum og Dragon 32. Utover de betalte annonsene fra leverandøren selv, så var innlegget nedenfor det lengste jeg kunne finne fra brukermiljøet innad i Norge. Knut Erik fra Lyngdal, jeg prøvde å finne deg på Facebook uten å komme noen vei med det - ville bare forsikre meg om at du omsider fant noen du kunne dele interessene dine med!

Med kalenderen godt over på 1985 så var XL-maskinene var maskinene mer eller mindre lagt døde, det meste av spillutvikling for maskinene stoppet nesten helt opp i påvente av den kommende 16-bit generasjonen - deriblant også Atari ST. Det som sto igjen på lagrene ble dumpet ut på de markedene man tradisjonelt sett ikke at man skulle ta seg råd til å kjøpe maskinene fra den nye generasjonen, en stor del av dem endte opp Øst-Europa. Spesielt Polen skulle vise seg å trykke den til sitt bryst, selv den dag i dag finner man at det kommer en jevn strøm med programvare og maskinvare-forbedringer fra landet.

Min egen maskin ble ikke kjøpt innenfor Norges grenser, den som så mye annet av elektroniske godsaker fra denne tidsperioden ble pakket godt inn og sendt til meg fra Storbritannia. Jeg måtte selvsagt betale for den og med bud-runden som referanse så det en konkurranse der kun den mest finansielt ufornuftige kunne klamre seg helt til topps. Nesten like viktig så kom den med en håndfull spill på Cartridge, deriblant en håndfull klassiske slik som Pac-Man, Star Raiders og Centipede!

Det er likevel noe helt spesielt med gamle maskiner slik som denne og da snakker jeg ikke om grafikken - dagens generasjon vil nok se på maskinen som komisk dårlig sammenlignet med den siste XBOX-en, men hva annet enn gammel og utdatert elektronikk har man å finne i dem? For oss er de er først og fremst minner, minner som man med litt tid og kunnskap  fortsatt kan gjenoppdage den dag i dag! Hun som solgte maskinen fortalte at den hadde blitt kjøpt ny av faren hennes, sammen hadde de tilbrakt mange timer i forsøket på å slå den andres høyeste poengsum. Faren gikk bort for ikke så lenge siden og maskinen ble dermed lagt ut for salg på ebay, men hun var glad for å se den gå til noen som kom til å ta vare på og vedlikeholde den i årene som kommer!

Så hvordan står det så til med maskinen nå som jeg har fått den i hus? Vel, det er definitivt en lengre historie for en annen gang... Likevel, måtte inkludere et skjermbilde for å vise hvordan det står til med Porschen min; så langt så kan det se ut som at den ettertenner, skrangler og lekker olje overalt!

Reparasjon av minnefeil >>

ZX Spectrum søker nytt hjem!

En av de tingene jeg har gjort den siste tiden er å kjøpe inn en god del gamle datamaskiner, på den ene siden for å få gleden ved å pusse dem opp og på den andre siden for å ha muligheten til å spille store mengder gamle spill på den ekte maskinvaren. Noen ganger ender man opp med duplikater, rett og slett fordi totalpakken var altfor fristende så da har man plutselig mer enn en av dem.

ZX Spectrum i sin 48K variant har jeg to av, den første av dem har jeg lagt ut på finn og skal selges mens den andre er den jeg har tenkt å beholde selv siden den var av en litt tidligere revisjon. Har en god del minner fra mekking på maskinen og det meste som er mulig å fikse har allerede vært gjort på maskinen, så da skulle det være rom for at den heldige kjøperen også skal få lov til å leke med en ZX Spectrum uten å være nødt til å sjansen på en maskin som virket en gang i tiden. Denne fungerer og har modifikasjoner lagt inn for å potensielt øke levetid, selv om man ikke akkurat kan garantere noe så har bloggen min det du skal trenge av kunnskap for å reparere hva enn som måtte dukke opp senere.

Maskinen kommer med alt som er avbildet, så og si alt man skulle komme til å trenge utover kassettspilleren selv om man kan selvsagt bruke en app på telefonen for sånt. Her finner man originale lydkabler, original RF-kabel for selv om maskinen er bygd om (reverserbart) for å bruke kompositt, ved bruk av medfølgende kabel, så syntes jeg det kunne være greit å inkludere den som tilhørte maskinen. Passende strømforsyning selvsagt også inkludert, så da trenger du ikke spore opp noe sånt.

Noen tidsriktige pirat-kopier inkluderes også i pakken som en ekstra bonus, men det er de originale titlene som er interessant ikke sant? Her finner du en kopi av Chequered Flag, Horizons brukerguide på kassett samt en pen utgave av det første Ghostbusters-spillet. Kronen på verket er selvsagt de to pene utgavene av Make-A-Chip og Computer Scrabble, enhver datanerd med respekt for 8bit generasjon må ha noe sånt på hyllen - her får du to av dem! Manualene har heller ikke forsvunnet på veien, så dersom du ikke kan noe om ZX Spectrum så gjør ikke det noe!

Som om ikke det var nok, så inkluderer jeg... vel, mest trolig en anonym brun pappeske og noe pakke-teip ettersom posten sikkert ikke har lyst til å ta imot en plastpose med diverse ting oppi. Interessert i gamle maskiner eller bare gamle spill, det er her man virkelig får respekt for hvor mye folk kunne klare å få til med så lite å arbeide med!

<< Bytte av strømregulator