Test av "Allévo Blueberry, Raspberry & Almond bar"

Dette er nok et produkt fra Allévo som jeg faktisk har sett frem til å innta etter å hatt den liggende en god stund i kjøleskapet, men med mine matvaner så har jeg problemer nok med å forholde meg til de tradisjonelle måltidene i løpet av dagen enn at jeg skal ha tid til å spise noe mellom disse i tillegg. Tiden mellom måltidene er tross alt da jeg spiser alt det usunne som jeg til nå burde ha stoppe med fullstendig, men her er det tross alt produktene innenfor kategorien mellommåltider kommer inn og skal da være en sunnere erstatning for tradisjonell godteri når man trenger noe å tygge på eller er litt småsulten. Innholdet i form av energi er utregnet til å være 160 kcal, eller det vil si omtrent det samme som en av de små sjokoladene fra Nidar eller Freia så her er konkurransen hard.

Pakningen lover en herlig miks av frukt, bær og sprø mandler og skal dermed være ett nyttig og godt mellommåltid. Vi åpner pakningen og blir møtt av en lett fruktig odør som minner mest om svisker enn noe annet, men vi tar en titt på produktet for å vurdere hvorvidt dette faktisk er spiselig.

Den dårlige nyheten i forhold til mine initielle vurderinger er at hadde jeg ikke lagt merke til den distinkt rektangulære formen så hadde jeg sverget på at dette var noe som kom ut av en hund med blødende magesår. Den gode nyheten er at det virker som om at hunden spiser veldig mye bær, men selv om jeg er usikker hvorvidt hunder egentlig har noe godt av å spise frukt og bær i utgangspunktet så konstaterer jeg kjapt om at dette ikke er noe for meg - det hele smaker av overmodne bær og frukter, og ikke på en god måte slik som rosiner så den andre halvparten av denne går rett i søpla.

Hvis jeg skulle konkludere med noe fra mitt ikke rent så lite subjektive standpunkt så måtte det være å hoppe over kjøpet av denne og heller gå for noe som både smaker bedre og ikke har et fullt så skremmende førsteinntrykk. Kan ikke tenke meg noe annet enn at Allévo generelt sett burde kuttet ned på ett eller annet i ingredienslisten og heller dekket den med sjokolade, og så på den måten fått dette til å virke mer appetittlig, men de har laget en del andre produkter som smaker godt så inntil videre regner jeg denne som noe som ble godkjent mens avdelingen for kvalitetssikring var på ferie.

Vurdering:

1/10

Test av "Allévo Red Berries"

En litt annerledes måltiderstatning fra Allévo ved at denne til forskjell fra de andre ikke er overtrukket i enten sjokolade eller lignende smakstilsetninger, og har en presentasjon nærmere en bar enn de andre. 210 kcal, og er dermed gjennomsnittlig innenfor produktkategorien.

Som nevnt tidligere så har denne en konsistens som minner mest om en bar kontra en sjokolade med smak så denne kan nok være litt vanskeligere å venne seg til dersom du er avhengig av selvbedrag angående hva du putter i munnen. Den lukter friskt og fruktig slik som eksempelvis den tidligere testede Allévo Blueberry, men noe av dette kan ha med at den er halvveis dekket av den samme hvite yoghurt-blandingen.

Konsistensen av den soya-crispen de benytter istedenfor de nøttene og puffede risen du sikkert ville blitt møtt med i ett lignende produkt utenfor slanke-kategorien er forsåvidt overkommelig selv om den er mer knasende seig enn forventet. Smaken av bær er sterkere enn forventet da det viser seg at de røde bærene ikke er bringebær eller jordbær slik vi vanligvis ville forventet her i Norge, men heller tranebær så smaken kan sikkert være uvanlig for mange norske kjøpere. En kraftig ettersmak av havre gjør at selv om denne gikk lett ned så ville jeg foretrukket den med blåbær.

Vurdering:

8/10

Hva skjedde med de små?

Når alt kommer til alt så har jeg sikkert ett problem med det å alltid spise sunt, og det kanskje mer i at jeg ikke alltid får det til slik som alle andre som i alle fall utad virker mer perfekt enn det jeg ser meg selv som.

En titt i kjøleskapet for tiden ville nok presentert meg som en godteriavhengig med store problemer, men vil nok si at så lenge som at alt inntas i små mengder så skal det være lov å unne seg litt - den oppsamlede mengden i kjøleskapet for tiden har mer bakgrunn i at handelsstanden hele tiden pusher på oss produkter i stadig større poser, og er man da en som vil ha forskjellige ting fra gang til gang så blir det en del liggende for man kaster da ikke fult spiselig sjokolade.

En ting som jeg gjerne lurer på fra tid til annen er den gode gamle Riegel-sjokoladen som i alle fall da jeg var liten var av perfekt størrelse (bildet hentet fra annen blogg om minner fra 80- og 90-tallet på fineminner.blogspot.no), er vi blitt så orientert rundt kilosprisen på alt at disse ikke lenger var økonomisk overlevelsesdyktige? Sistgang jeg var innom Narvesen på K1 Storhandel her i Tromsø hadde de ikke lenger de små 60 eller 100 grams platene med melkesjokolade, men de hadde selvsagt den på 200 - nesten like mye kalorier som det ett voksent menneske trenger i løpet av ett døgn, og alt i form av fett og karbohydrater. Freia Riegel, du er savnet, men glem det dersom du kun skulle komme tilbake i store størrelser fordi det trenger vi ikke flere av.

Test av "Allévo Blueberry"

Har tidligere testet en annen måltidserstatning fra produsenten Allévo, se Test av "Allévo Milk Chocolate", med forholdsvis gode resultater - smakte ikke helt som melkesjokolade og alt i alt virket den lett kvalmende, men den tålte uansett sammenligningen i forhold til dens produktgruppe i og med at det finnes utrolig mange alternativer med langt verre smaksprofiler. Med ett innhold på kun 200 kcal per pakning er den også marginalt lettere enn de fleste alternativene. Prisen ser ut til å ligge på mellom 20 og 25 kroner alt etter hvor man handler så for ett komplett måltid er ikke dette så fryktelig avskrekkende, men er likevel ett signifikant innhogg i lommeboken sammenlignet med shakes selv om prisen er omtrent det samme for andre produkter av samme type.

Lukter lett fruktig, og ser ut til å være dekket i en yoghurt-basert masse som gjør sitt for å dekke over ett hint mandelessens som også ser ut til å ha havnet i denne blandingen. Smaker ikke spesielt mye av blåbær, men sammenlignet med eksempelvis kjeks der det reklameres med ekte bær så er mengden uansett sammenlignbar. En lett ettersmak av havre og mandler som ikke blir for dominerende, men vil si at jevnt over utgjør denne en fin avveksling fra de sjokolade-baserte smakene som de fleste produsentene tilbyr.

Konklusjonen var rimelig greit å komme frem til, og så lenge som prisen er overkommelig for deg så kan denne anbefales som en enkel måltiderstatning - smaker bedre enn de fleste konkurrerende produktene i butikkhyllen og i lengden noe mindre kvalmende.

Vurdering:

9/10

Test av "Atkins Endulge Crispy Milk Chocolate"

Produktserien Endulge fra Atkins er til forskjell fra de fleste andre produktene jeg har testet ikke ment å erstatte komplette måltider, men er heller ment som ett sunnere alternativ når du føler for å innta søtsaker - det er uansett lørdag og i og med at jeg ikke arbeider innenfor handelsstanden så er det dette dagen benyttes til. Personlig vil jeg nok starte med å kommentere på at det ikke akkurat høyner forventningene ved at de har feilstavet ordet Indulge i tittelen, men noen kameler må man sikkert svelge når man leter i denne seksjonen av dagligvarebutikken. Skal visstnok også være bedre for blodsukkeret enn vanlige søtsaker.

Med ett innhold på 160 kcal per 30 gram så er produktet alt annet enn særskilt lett, og når man da leser på pakningen at det inneholder omtrent like mye dårlig fett som vanlig sjokolade i kombinasjon med kunstige søtningsstoffer så burde dette ringe noen varsellamper ett sted. Sammenlignet med en Kvikk Lunsj Mini som er omtrent i samme størrelse så inneholder denne faktisk mindre kalorier, og med det vil jeg karakterisere dette som ett horribelt valg til nesten det dobbelte av prisen.

Når det kommer til konsistens så minner den mye om Ritter Sport, det vil si solid sjokolade med ett magert utvalg sprø kjekskuler inni. Smaken er vanskeligere å sammenligne for alle som ikke har smakt diabet-sjokolade, men kan gjerne oppsummeres som litt kakao, mye fett og en kvalmende ettersmak av kunstig sukker. Vil nok tro at kun en hardbarket lavkarbo-fantast vil kunne synes at denne smaker godt.

Dersom jeg skal oppsummere så må det være at til dobbel pris, mer kalorier og kvalmende ettersmak så er det vanskelig å anbefale denne for noen med sans for sjokolade. Ett pluss er at jeg iallefall klarte å stoppe etter å ha spist en enkel plate, men det kan ha mer med kvalmen å gjøre enn at denne dekte behovet for sjokolade.

Vurdering:
1/10

Test av "Nutrilett Hunger Control Brownie Bar"

Etter tidligere å ha testet Nutrilett Hunger Control Peanut Chocolate Bar, en måltiderstatning oppgitt å ha en god smak av peanøtter og sjokolade, med middelmådige resultater ble jeg fristet til å teste ett av produktene i samme kategori, men da med smak av sjokoladekake.

Innholdet av kalorier i produktet er noe høyere sammenlignet med det man vanligvis vil finne innenfor denne produktkategorien, men jevnt over utgjør det ikke så veldig mye i den store sammenhengen. Likevel så er produktets 234 kcal smalt nok til at dette ikke er noe å henge seg opp i med mindre du tidligere har gått for blå farris bare for å unngå den grønne flaskens dråpe med smak.

Smaken er uansett det viktigste, synes i det minste jeg, når man likevel er tvunget til å innta firkantede brikker som erstatning for tradisjonelle smakfulle måltider så det er der vurderingen for det meste vil være begrunnet. Førsteinntrykket er at den virker veldig seig så dersom dette ikke er noe du setter pris på så sørg for at den oppbevares temperert og ikke i kjøleskapet, men gleden over å tygge inn i "lovlig" sjokolade uten spor av skyldfølelse kan oppveie for så meget. Synes ikke helt at dette smaker som en brownie eller sjokoladekake for den saks skyld og vil si at den igjen smaker litt som proteinpulver/mel med en anelse mandelessens. Undrer meg litt over at det ikke er tilsatt mer kakao i blandingen da dette neppe ville resultert i ett signifikant tillegg av energi.

Produktet kan trygt anbefales, men vil oppfordre til ett åpent sinn når en skal vurdere hvorvidt dette har så veldig mye til felles med en brownie.

Vurdering:
7/10

Når sulten likevel kommer sigende

Ett av de andre spørsmålene som gjerne kommer opp etter første omgang med kutt der det gjør mest vondt, vanligvis både godteriskålen og ikke minst middagsbordet, er hvorfor en gjerne føler seg sulten til tross for at man har inntatt det utmålte antallet kalorier for den dagen? Se forøvrig bloggpost Hvor mange kcal kan jeg spise? for utregning av antallet kalorier du selv trenger, dersom du da ikke allerede har oversikten over dette.

Spørsmålet er det mange som har prøvd å besvare, men uten at jeg har gjort noen større forskning på området, også kjent som ren spekulasjon, så er det mulig å stipulere litt konsekvenser fra vår egen primitive oppbygning og den nye livsstilen vi har har lagt oss til de siste tusen årene - urmennesket Grok var lite forskjellig fra personen bakom deg forrige gang du sto i pølse-køen på Statoil. Grok hadde ikke tilgang til matvarer med ekstremt høye konsentrasjoner av energi, muligens med mindre han hadde en forkjærlighet for rent hval-spekk, og følelsen av metthet er derfor knyttet til det fysiske volumet av det han spiste.

Det dette betyr for oss er at så lenge som vi spiser produkter med høyt innhold av raffinert sukker, hvetemel og stivelse så er det fullstendig mulig å få i oss en stor mengde energi uten at vi nødvendigvis føler oss mette, og dersom vi likevel oppnår noen metthetsfølelse vil magen likevel rumle utover kvelden da den ikke har noe mer som skal prosesseres i og med at selve volumet av måltidet i seg selv var ganske lite.

Effekten av dette tror jeg at vi som overvektige gjerne forveksler kroppens manglende metthetssignaler med det at man er sulten, og så gjerne spiser til magesekken er fysisk full - noe som gjerne skjer etter inntak av en god del mer energi enn vi ville fått i oss dersom måltidet var kalorifattig mat slik som røtter, grønnsaker og en gang i blant ett eller annet dyr som beveget seg faretruende nært i ett sultent øyeblikk. Det kroppen selv ikke finner ut av må vi selv ta kontroll over!

Urmennesket Grok

I mine febrilske, for ikke å nevne forvirrede, forsøk på å miste noen ekstra tideler av et metrisk tonn så var det mange spørsmål som naturligvis boblet opp til overflaten, og det i en hjerne som fra før av gjerne flommer over av spørsmål som ikke er lett å finne svar på. Det de datakyndige av oss gjerne tyr til er nærmeste datamaskin, mobiltelefon eventuelt nettbrett for så å søke dette opp på nettet, men som en som allerede har prøvd så kan jeg bare så det som så at det er ikke mangel på verken spørsmål eller svar der ute, det er heller en prøvelse i å filtrere ut hva som er troverdig, brukbart eller rett og slett bare fullstendig latterlig blant dem - ikke en lett jobb da selv de latterligste ideene gjerne har massevis av penger å bruke på gode reklamefolk.

Nå lurer du sikkert på hva i guds navn dette skulle ha med Grok å gjøre, og sannheten er da det at jeg snublet over han på min leting etter noe helt annet som jeg ikke helt husker hva var, men har på følelsen at det involverte en oppskrift av en eller annen type. Uansett så er Grok assosiert med bloggen og helsebøkene tilhørende en amerikansk atlet med navn Mark Sisson og benyttes som oftest for å illustrere det at selv om vi gjerne velger å se på oss selv som moderne og velutviklede mennesker så er måten vi er skrudd sammen på nesten uforandret siden Grok vandret rundt omkring på leting etter mat.

Ett av de opprinnelige spørsmålene som jeg startet med var selvsagt hvorfor vi som moderne mennesker legger på oss på denne måten, burde vi ikke allerede være tilpasset miljøet vi lever i? Det beste svaret jeg kunne sy sammen fra nevnte blogg samt diverse Wikipedia-artikler kan utledes av at den kroppen vi er gitt er fullstendig anatomisk identisk med den mennesker for 200 000 år siden hadde. For omtrent 10 000 år siden endret livene våres fra å være basert på å grave etter røtter, spise bark samt noe enkle former for jakt og til det å faktiske dyrke jorden. Livet var fortsatt hardt og alt etter hvor man bodde i verden så var det noen variasjoner på hvor rask man kom så langt som å leve behagelig, men vil tro at det tok omtrent 9 900 år selv om de siste generasjonene også underveis har fått det gradvis bedre over tid. Gitt at kan ta flere hundre generasjoner med prøving og feiling før vi skaper ett barn som er bedre tilpasset miljøet enn det Grok var så sier det seg selv at dette er ikke noe vi har hatt tid til siden den industrielle revolusjonen.

Hva kan man så lære av dette? Ett av de primære lærdommene å plukke opp fra alt dette er utvilsomt det at vi ikke er ment å skulle spise Grandiosa med ekstra ost for så å skylle dette ned med Cola, og kroppen er ikke laget for dette. Grok hadde ikke tilgang til prosesserte matvarer og spiste alle sine måltider i en form nært opp mot den formen en finner dem ute i naturen, og da kun i naturlige kvanta i forhold til området han vokste opp i. Det som var tilgjengelig var grønnsaker, nøtter, bær samt en naturlig begrenset tilgang på ting som kjøtt. Ett av stikkordene for det moderne menneskets vinkling på denne måten å leve på et uansett å tenke på hvorvidt du ville spist en ting dersom du fant den eller bestanddelene direkte ute i naturen?

Ett liv uten pizza, sjokolade og en rikelig mengde tilsetningsstoffer vil fjerne for mye av poenget med livet mitt i utgangspunktet så for meg er dette fullstendig uaktuelt, men underveis lærte man kanskje noe om hvordan kroppen er skrudd sammen (og deretter overlatt til eget velbefinnende uten tilstrekkelig revisjon).

Det å utelukkende  holde seg til naturlige produkter samt å begrense seg til de ingrediensene som Grok eventuelt ville hatt tilgang til, ikke minst også i de korrekte mengdene, er det som kalles et paleo-kosthold eventuelt også et steinalderkosthold.

Test av "Nutrilett Hunger Control Peanut Chocolate Bar"

Har allerede testet flere måltidserstattere i samme kategori som dette produktet, deriblant Allévo High Protein Low Calorie Bar og Noka Choco Crisp Bar, så min så langt varierende erfaring begynner nok å summeres opp i ett fint lite korstog på veien til å kunne erstatte normale måltider med sjokolade, men noen suksess i den retningen ble det nok ikke heller denne gangen med Nutrilett Hunger Control Peanut Chocolate Bar.

En direkte sammenligning med Allévo-produktene er nok nærliggende da den visuelle presentasjonen av produktene er ganske lik, det vil si at begge ser faktisk ut som en sjokolade og i alle fall overfladisk ser ut til å lukte noe som kan minne om sjokolade. Tverrsnittet viser ett fint lag sjokolade og ett gulaktig indre med en litt seig motstand.

Når det kommer til smaken, i og med at alle som føler seg tvunget til slanking (enten eksternt gjennom sine bedre halvdeler eller internt via presset fra krympende klær) mer enn gjerne bryr seg om svært lite annet, så må man nok komme med litt bakgrunnshistorie først; Jeg elsker Peanøtt kubbe fra Freia på grunn av at den har mest fyll og den uforlignelige Grandiosa-smaken. Hmm... kanaliserte visst feil reklame her og fikk inn reklamen med Vazelina Bilopphøggers isteden (juleferien kom tidlig i år).

Tilbake til Peanøtt kubben, og forhistorien min relatert til den. Jeg liker sjokoladen og ville sikkert løpt ett par kilometer for å kunne spise en slik med god samvittighet, men det ville kanskje blitt litt tungt for den første uheldige av de forbipasserende som måtte finne meg kollapset ett par hundre meter uti løypen og da måtte føle seg tvunget til å hjelpe meg hjem til sofaen igjen. God smak av sjokolade samt ett balansert forhold mot litt fete peanøtter.

Når det kommer til smak har ikke det testede produktet spesielt mye å stille opp med når en sammenligner mot en real kaloribombe. Muligens det ikke kan anbefales å oppbevare produktet i kjøleskapet da konsistensen var veldig seig, men kun avgrenset til smaken så omfatter den i hovedsak ett hint av sjokolade, litt smak av peanøtter samt en større andel av noe som generelt sett smaker mel. Sistnevnte kan jeg kun spekulere i at dette hovedsaklig ett eller annet protein-pulver tilsatt for å gi den det næringsinnholdet den er ment å skulle ha. Etter å ha spist litt mer enn halve fikk jeg ett snikende inntrykk av den også opplevdes som litt kvalmende, og av en eller annen grunn fikk jeg følelsen av at den var tilsatt mandel-essens selv om dette sikkert er noe tilsvarende basert på peanøtter (så mye rene råvarer tror jeg ikke var inkludert i den).

Prisen er overkommelig med en kostnad på rundt 30 kroner for to stykk og den er tilgjengelig på de fleste større dagligvare-kjeder, så ett bonus er da at man ikke trenger å oppsøke obskure helsebutikker eller prøve ut enda mer tvilsomme nettbutikker. Næringsinnholdet innbefatter 220 kcal energi per stykk og er med andre ord omtrent det samme som alle andre tilsvarende produkter.

Konklusjonen er uansett at den kan regnes som spiselig, men ville ikke kjøpt mer enn en av dem ved første handlerunde for å se om smaken er overkommelig, men må trekke for en snikende kvalm ettersmak kombinert med ett førsteinntrykk med smak av mel.

Vurdering:
5/10

Julekos: Twist

Noe av det tradisjonelle julesnopet kan utvilsomt regnes som bedre for slankekuren enn andre potensielt større sukkerbomber, om enn kun av psykologiske og smaksmessige årsaker enn hva ingrediensoversikten og GDA-tabellen skulle tilsi. En av disse godbitene, eller bør man kanskje heller kalle det en samling av godbiter, er den tradisjonelle Twist-posen fra Freia og har vært tilgjengelig for kjøp helt siden 1957 med varierende innhold.

Hmm... I og med at bloggen handler om en bedre livsstil burde jeg kanskje skynde meg å komme frem til poenget, og muligens noe begrunnelse underveis, før en av mine 2-3 lesere føler for å legge inn en ondsinnet kommentar om at jeg hensynsløst har gått til verket med en anbefaling om inntak av sjokolade. Grunnet er rett og slett gitt i reklamene for produktet, og den er rett og slett at alle har sine egne favoritt-biter med den naturlige konsekvens at de fleste har også en del biter de rett og slett ikke liker.

Jeg elsker banan-biten og går alltid etter disse først, deretter fulgt av den gode Nøtti-sjokoladen (sjokoladetrekt hasselnøtt med karamell) mens aprikos, kokos og marsipan kan godt bli liggende igjen i skålen for min del. Samboeren min liker også Nøtti-en, men kun så lenge som hun kan overbevise seg selv om at den har vært tilstrekkelig isolert fra banan-sjokoladen til at verken smak eller aroma kan ha smittet over og dermed forpestet den med sitt nærvær.

Twist er med andre ord ett svært godt valg av godterier ettersom at posen til tross for sine opptil 500 gram sjeldent inneholder det helt overlegne antallet med den Twist-sjokoladen man virkelig vil ha samt en hel mengde Twist man med en begrenset mengde viljestyrke klarer å unngå. Det er lov å kose seg med sjokolade en gang i blant, og jula kommer per definisjon kun en gang i året (med mindre du er rik nok til å være eksentrisk).

Test av "AKCD Easy Diet TexMex"

AKCD Easy Diet måltidene er ment som måltidserstatninger ved slanking og kan benyttes i inntil 3 uker sammenhengende, men kan kun erstatte alle måltider dersom en minst spiser to av de salte måltidene om dagen. Dagens test av suppen med smak av TexMex smaker definitivt av salt samt noe annet mer eller mindre udefinerbart stoff, men mer om det litt senere. Hvert måltid gir ett inntak av kalorier tilsvarende 209 kcal, og er dermed tilsvarende i forhold til andre måltidserstatninger jeg har testet.

Retten tilberedes ved å følge noen få enkle steg, og du vil kjapt finne ut at den vanskeligste biten involvert mest trolig er å finne ut hvor samboeren, kona eventuelt den utpekte kjøkkenansvarlige (dersom kjøkkenet inneholder en eller flere ting der du ikke vet hva de skal brukes til så er dette neppe deg) har gjemt vispen. Hell omtrent 3 dl vann i kasserolle, det vil si omtrent ett og ett halvt vanlig kjøkkenglass dersom du ikke ser behovet for å blande inn litermålet, og kok opp. Trekk kasserollen av platen, hell pulveret oppi og rør rundt med vispen til det ser ut til at klumpene har forsvunnet. La stå i fem minutter og server i suppetallerken. 

Pleier vanligvis å starte med å beskrive smaken, men etter å ha fått tallerkenen på bordet så må jeg nesten si noen ord om presentasjonen av retten slik den fremstår. Bare for å avkrefte eventuelle forventninger om at den skal ligne bildet på pakken så kan jeg si at dette har heller lite til felles med resultatet utover den gulbrune fargen med noen små flak av røde og grønne prikker. For å være helt ærlig så er konsistensen og utseendet noe jeg har sett før, og det var en litt uklar dag for lenge siden da jeg innledet kvelden med å innta en Grandiosa, og så senere drakk nesten en halv flaske vodka på en fest hos en kompis - historiens relevans i forhold til matretten var det som skjedde litt senere på kvelden og da kjapt fulgt av lovnader til meg selv, Gud og personen jeg delte bad med om at dette aldri skulle skje igjen.

Smaksmessig så er det svært lite som minner om TexMex i denne gryten utover at den tydeligvis inneholder en del krydder, men følelsen er mer at tilsetningen av det jeg tror er sennep, chilipulver og gurkemeie er der for å dekke over en eller annen form for proteinpulver. Smaker noe krydret, men for å være helt ærlig så er jeg usikker på om brekningsfornemmelsene det gir å spise suppen faller inn under kategorien "smak" eller "konsistens" så for sikkerhetens skyld burde jeg kanskje skrevet det inn under forrige avsnitt også.

Produktet er lett å lage, men vanskelig å få ned så det er godt mulig du raskt konkluderer med at det kan være en idè å enten hoppe over middag eventuelt se hva annet man kan finne i kjøkkenskapene.

Vurdering:
2/10

På matbordet for ett år siden og nå

Det er pussig hvordan ting endrer seg over tid og det er nå over ett halvt år siden jeg startet opp prosjektet med å leve ett litt sunnere liv. Har tidligere, min samboer vil sikkert påpeke at dette er noe jeg fortsatt har, hatt en dårlig uvane med å hoppe over litt for mange av dagens måltider og gjerne redusere dette til kun to eller tre, men da av ett litt større omfang. Når man er skrubbsulten og lager mat så blir det altfor mye, noe som bildet nedenfor, tatt for ett år siden, illustrerer veldig godt.

Alt dette sammenlagt, vil anta at resten av flasken forsvant under tilberedningsfasen, tilsvarer ett energi-innhold på rundt 2000 kcal i ett enkelt måltid. Jeg vet at jeg tok bildet for å dokumentere min stolthet over å ha klart å tilberedt ett komplett måltid på ett tidspunkt da samboeren min var bortreist, og da uten å brenne ned huset - med andre ord ikke noe som skjedde så veldig ofte. Legg merke til TV-spill kontrollerne som ligger på bordet, og vil anta at det betydde at det ikke skjedde så veldig mye trim etterpå heller.

Dagens måltid består av noe litt sunnere, men likevel fullt av næring og fyller ganske godt. Pizzasnurrer med en del grovt mel samt en fornuftig mengde ost inkludert litt enkel salat - ett sammenlagt innhold av energi på rundt 500 kcal. Som man kan se på bordet er det ikke alt som endrer seg over tid og jeg har bevart de samme interessene selv om måltidet i seg selv er blitt sunnere.

For øvrig er duken fortsatt like lite strøket - det har selvsagt vært andre duker inne i bildet i løpet av det siste året så det er ikke ett års hard bruk som ligger bak. Spisebrikkene derimot har sett bedre dager og er blitt litt vel utvasket, men de får holde inntil brikkene med julemotiver kommer frem.

Test av "Maarud Superchips"

Potetgull er noe som mange tyr til i helgene når man skal kose seg, og innenfor gruppen produkter hovedsaklig bestående av frityrstekte poteter i ulike former og til og med hardhetsgrader (er jeg den eneste som har skjært seg i ganen på ett uheldig flak med sørlandschips?) så er det svært mye å velge mellom. For noen år tilbake i hva som jeg antar var vår tidsalders største overflømmelse av lettprodukter så kom også Maarud Superchips på markedet og den ser så langt ut til å ha overlevd konkurransen om hylleplass, men nå tror jeg ikke at det er enormt mye kniving mellom Kims, Maarud eller Sørlandschips til at noen detter så veldig lett ut av sortimentet.

Superchipsen kommer i ulike smaker, hovedsaklig salt eller paprika samt eventuelle andre smaker som ikke ser ut til å være tilgjengelig i de butikkene jeg svimler rundt i ett par ganger i løpet av uken. Det første som slår meg i forhold til smak og utforming er at det er utvilsomt snakk om ett produkt laget av en potetblanding i likhet med eksempelvis Pringles og består dermed ikke av rene oppkuttede potetflak slik som tradisjonelt potetgull, men til gjengjeld betyr dette da at alle flakene har den perfekte konsistensen og det er lite møll i bunnen av posen. Noen av de som har fått servert potetgullet har kommentert på at det ikke er spesielt krydret og kan dermed virke veldig svakt for noen, men dersom du i likhet med meg synes vanlig salt potetgull virker litt for salt så vil dette passe perfekt. Personlig setter jeg ikke pris på følelsen av å være fettete på fingrene og i ansiktet etter å ha fortært noen never potetgull, og dette problemet er kraftig redusert her.

Helsemessig så inneholder produktet fortsatt for mye salt i henhold til de helsemessige anbefalingene, men det ignorerer vi egentlig siden produktet tross alt kommer mye bedre ut enn de mer tradisjonelle alternativene. I forhold til innholdet av kalorier så vil en nok finne at det fortsatt er relativt høyt med sine 440 kcal per 100 gram, men her er det verdt å legge merke til at potetgullet i seg selv er en del lettere per flak - en hel pose veier kun 135 gram mens ordinære pakker med potetgull gjerne veier 250 gram så forskjellen er ganske stor sånn sett.

Konklusjonen er at det er ett godt potetgull med en heftig crunch og god smak, spesielt for de av oss som sliter med at alt annet smaker fryktelig oversaltet. Du kan helle i deg en hel skål potetgull og fortsatt kun ende opp med ett inntak på i overkant av 400 kcal, og i kombinasjon med en lettere øl slik som Tuborg Lite (se bloggpost Test av "Tuborg Lite") så kommer en ganske lett fra lørdagskosen.

Vurdering:
8/10

Hvit trøffelkake

Det er lørdag og som den gode slankeren man er, eller var uavhengig av inntatt mengde, er det på tide å unne seg noe godt på den dagen i uken der dette er lov. Har skrevet tidligere om at det er greit å unne seg noe godt en gang i blant, og det kan da være greit å bruke de usunne uhellene på å spise noe som virkelig er godt og som en har veldig lyst på istedenfor noe en egentlig ikke bryr seg om - hvilke twist spiser du fordi de er gode og hvilke spiser du fordi du er godtesjuk og det er de som ligger igjen i skålen?

Lagde en hvit trøffelkake tidligere denne uken og mener selv at resultatet ble veldig bra. Kaken er fryktelig usunn med rundt 400 kcal per stykke (kake delt i 12 deler), men skal man være usunn så får man i det minste gjøre det med stil. Brukte selvsagt oppskriften fra en kokebok som ble kjøpt uken før, men tenkte jeg skulle dele den med resten av mine blogglesere, hele en til to personer, da oppskriften virker relativt unik i forhold til at jeg ikke fant noe hjelp på Internett etter å ha truffet på ett par uklare punkter i oppskriften.

Ingredienser

• Bunn
• 2 egg
• 4 ss sukker
• 55 gram hvetemel
• 50 gram hvit dronning sjokolade
• Topping
• 3 dl kremfløte
• 350 gram hvit dronning sjokolade
• 250 gram mascarponeost
• Pynt
• 50 gram dronning kokesjokolade
• 1 ts kakao

Tilberedning

1. Ovnen settes på 180 grader. Smør en springfor på 20 cm (24 cm kan benyttes, men den blir da noe tynnere) og legg bakepapir i bunnen. Egg og sukker vispes sammen til den får en kremete konsistens. Melet siktes over blandingen og røres forsiktig inn i røren slik at det hele blir blandet, men ikke mister luften. Smelt sjokoladen i vannbad og rør forsiktig inn i røren. Bunnen stekes 25 minutter midt i ovnen, tas ut av formen og avkjøles på rist. Når bunnen er kald legges den tilbake i formen.
2. Hell kremfløten i en gryte og kok denne opp svært sakte og når den koker så skrus varmen ned. Sjokoladen grovkuttes og helles oppi den nå lunkne fløten (må ikke være varmere enn 55 grader da vi ikke vil at den skal skille seg). Etter at all sjokoladen er oppløst skal du ha en svært så flyelsmyk blanding med gylden farge. Mascarponen tilsettes og røres forsiktig inn med en visp inntil den er helt oppløst. Den nå ferdige toppingen helles over i formen og settes så i kjøleskapet i noen timer, men anbefaler på det sterkeste at den står der natten over.
3. Kaken tas ut av springformen og legges på serveringsfat - alt etter hvor god selve formen er kan det hende at du må bruke en kniv for å få kaken til å slippe taket i formen. Kokesjokoladen skaves eller grovkuttes etter ønske og strøs så over toppen av kaken. Kakao siktes over hele kaken slik at toppen får ett jevnt lag kakao.

Kcal i junkfood

Junkfood inneholder mye kalorier samt at maten som regel har ett stort innhold av fett, salt, sukker og alt annet du egentlig gjør ditt beste for å holde deg unna. Jeg skal ikke akkurat påstå at jeg er den beste på å motstå fristelser selv om jeg med hånda på hjertet kan si at jeg ikke har vært innom verken Burgerking eller McDonalds siden oppstarten av mitt nye slankeprojekt, men det tror jeg kanskje har mer med at ingen av dem kan lage en skikkelig burger. Den lokale burgersjappa, Burgerman, nede ved hovedveien derimot utgjør en betraktelig større risiko for bukselinningen så jeg kan egentlig takke deres manglende antall parkeringsplasser rett etter jobbtid for at dette ikke har ført til flere uplanlagte uhell.

I statene, du vet de med stripene og stjernene på flagget samt en fascinasjon for alt stort, har de faktisk kommet noe lengre enn oss i forhold til merking av mat på restauranter selv om vi sikkert alle kan være enige i om at det kun er McDonalds som hevder at de kvalifiserer til kategorien "restaurant" - dette vil si at menyene er merket med nøyaktig hvor mange kcal de ulike menypunktene tilsvarer, og en slipper da forsinkede oppdagelsene ved at kyllingsalaten deres faktisk har ett høyere innhold av kalorier enn den vanlige burgeren deres. Statene har kanskje den høyeste prosentandelen med sykelige overvektige innbyggere, men når det kommer til den årlige prosentvise tilveksten i statistikken ligger Norge i toppsjiktet på verdensbasis. Av førstnevnte årsak, noe som gagner oss, legger flere og flere av disse junkfood-leverandørene ut denne informasjonen på Internett, men utvilsomt av sistnevnte grunn, også kjent kapitalistisk teft, så kommer ikke dette med på selve menyene inntil kravet lovfestes.

Likevel, her er lenkene til næringsinnholdet i produktene fra noen av junkfood-leverandørene:

• Dolly Dimple's
• Peppes Pizza
• McDonalds
• Burger King

De fleste av sidene er langt fra enkel å bruke samt at man må gjerne foreta noe veiing av maten før den spises for å klare å samle sammen den informasjonen du trenger, men der er i det minste noe. En rask sjekk i forhold til det å spise på Peppes viser at sammenlignet med en vanlig voksen mannsporsjon pizza, fem stykker á 120 gram, så kan du spise en tilfeldig utvalgt Fjordland-middag samt 200 gram sjokolade og knapt da vil du være i nærheten av det samme inntaket av kalorier. Definitivt en del preachy til meg å være, men de svake øyeblikk blir å komme så da skal jeg i det minste prøve å fasilitere uhellene min på en bedre klasse restauranter.

Kaloritelling

Dersom du har lest den tidligere bloggposten, Hva har jeg lært om slanking, min om hva jeg har lært om slanking så har du også fått med deg de tre kategoriene jeg da delte inn de ulike metodene inn i, det vil si livsstilsendring, dietter og kurer samt placebo/nocebo. Denne gangen skal jeg spesifikt ta for meg kaloritelling, en av de mest grunnleggende og enkleste måtene å gjennomføre en livsstilsendring på.

Telling av kalorier vil rett og slett si å ta kontroll på det du spiser i løpet av ett døgn og så veie dette opp mot ditt forespeilede kaloriforbruk i henhold til en utregnet formel, eventuelt bare ved å kutte ned over tid. Som fokusbildet til høyre hentyder på så handler veldig mye om kontroll og her anbefales det på det sterkeste at du går til innkjøp av en god digital kjøkkenvekt slik at du får nøyaktig målt opp nøyaktig hvor mye de ulike tingene du spiser veier - denne vekten kan så matches opp mot kjente kaloritall, enten ved at du finner dem direkte på matvarens emballasje eller ved å ta ett søk på google.no etter eksempelvis minmatvare +kcal (her vil du vanligvis finne hva enn det skulle være).

Spørsmålet om hvor mye du egentlig er i stand til å forbrenne i løpet av ett døgn og hvor mye du har behov for er en vanskelig formel som det finnes mange utregningsmetoder for, men mange regner ofte med 2000 kcal for en dame mens en voksen mann vil trenge rundt 2500 kcal. Kan detaljere en av de mer eksakte formlene, men det får bli i en fremtidig bloggpost da utregningene ikke er helt rett frem.

I praksis høres disse tingene overveldende ut i forhold til å faktisk klare å holde oversikten uten å ha ett dedikert bokføringskurs, noe de fleste av oss så langt har klart å unngått til fordel for mer interessante temaer slik som observasjoner av ville støvkaniner og andre temaer i samme kategori. Heldigvis finnes det en del verktøy for å hjelpe oss med dette, og de fleste av dem vil nok ha penger fra deg. Nettsiden www.diet-blog.com har en oversikt over egnede dagbøker der noen av disse faktisk er gratis, men i og med at disse ikke inneholder norske produkter og matvarer så kan det bli mye som manuelt må registreres inn i systemet den første tiden. VGs www.vektklubb.no er ett norsk alternativ som jeg selv benytter meg av og vil anbefale til de fleste, men denne koster omtrent en hundrelapp i måneden samt at den ikke har fullt så mange fuksjoner som de andre utenlandske - de fleste vil nok finne at artiklene og samfunnet rundt mer enn veier opp for dette.

Det som faktisk gjør at denne metoden kan regnes som en livsstilsendring er at dette er ikke noe du gjør en kortere periode, men heller noe du gjør en lengre periode for å kondisjonere ditt eget tankesett i forhold til mat inntil dette går av seg selv. Med andre ord så lærer du deg selv hvor mye du kan spise av de ulike tingene og over tid vil du få en følelse av hvor mye du skal spise uten å trenge kjøkkenvekten.

Test av "Tuborg Lite"

Det er lørdag og som en fullstendig gjennomsnittlig mann så vil man ha en øl mens man nyter sportssendingene... Vel for å være helt ærlig så ville jeg ansett det som en uvanlig og horribel straff å måtte se en hel fotballkamp på TV, langrenn likeså. I godt lag vil man likevel kunne nyte en god øl uten at dette nødvendigvis skal ødelegge alt det harde arbeidet en har lagt inn i løpet av uken, og for å møte dette behovene har bryggeriene kommet med det som de kaller Lite-øl (ikke til å forveksling med Light-øl som har like mye kalorier, men lavere alkoholprosent).

Tuborg Lite er ett øl jeg har kjøpt en del ganger og må si at smaken er veldig god, og hadde jeg ikke visst at dette skulle være ett lettere øl ville jeg karakterisert dette som ett friskt hvete-øl med svært lite smak av humle. Dersom jeg skulle sammenligne dette med noe annet normalt øl så ville jeg sammenlignet det med en av mine andre favoritter, Peroni. En øl-kjenner med en smak for spesielt smakfulle varianter fra diverse mikrobryggerier vil nok føle at dette ølet ikke helt dekker behovet for den god halvliteren til kveldens hovedhøydepunkt, men for alt annet så vil jeg trygt anbefale denne. For ett Lite-øl med en fyldigere smak vil jeg anbefale Mack Lite.

Innholdet av kalorier i en slik øl er kanskje 30% lavere sammenlignet med generisk øl, og en ender opp med ett inntak på rundt 140 kcal per halvliter - ikke en fryktelig stor reduksjon, men som oftest drikker man ikke bare en enkelt halvliter og kaloribesparelsen gjennom kvelden blir fort signifikant. I disse juletider der det gjerne dukker opp spesielt juleøl i kombinasjon med andre spesial-øl kan besparelsene fort bli stor da de fleste av disse har ett dobbelt så høyt innhold av kalorier.


Vurdering:
8/10

Fordelen med å drikke brus

En amerikansk reklamefilm laget for å fortelle om de ulike fordelene ved å regelmessig drikke sukkerholdig brus. Morsom film med en fengende musikk.

Tradisjonell frokost

I hastverket med å konsumere diverse slankeprodukter slik som eksempelvis diettbars, se Test av "Noka Choco Crisp Bar", eller shakes, se Test av "30 days Diet Shake Sjokolade", er det lett å overse de mer tradisjonelle frokostene og lunsjene som en faktisk har vært vant til hele tiden. Ett av nøkkelordene er moderasjon og dersom en sammenligner innholdet av kcal i de nevnte slankeproduktene, henholdsvis 214 kcal og 220 kcal, så er ikke dette spesielt mye mindre enn to brødskiver med ett magert pålegg.

Dette tatt i betraktning så kan jeg anbefale en god spesielt god frokost og det er rett og slett to skiver toast av grovbrød med omtrent en spiseskje lett syltetøy, se bloggpost Nora Naturlig Lettere Jordbærsyltetøy, på hver av disse. Server med en god kopp te så har du oppnådd ett komplett tradisjonelt frokostmåltid, om enn kanskje ett engelsk tradisjonelt måltid. Smaker godt og så lenge du ikke har sukker i teen, men heller bruker Suketter så ender du opp på omtrent 215 kcal. Med andre ord kan du spise helt normal mat og fortsatt ende opp på det samme inntaket av energi som ved bruk av dedikerte diettprodukter.

Nora Naturlig Lett Jordbærsyltetøy

Lettprodukter er som oftest assosiert med sukkererstatninger, men slik er det ikke alltid - i enkelte produktgrupper slik som i produksjonen av syltetøy virker det til at markedet trekker mot lettere produkter med mindre tilsatt sukker, og for oss som forbrukere betyr dette rett og slett mer av de gode råvarene.

Helt 100% av de gode tingene blir det nok ikke og hjemmelaget vil det nok aldri smake, men Nora Naturlig Lett Jordbærsyltetøy er noe av det nærmeste jeg har kommet - spesielt tatt i betraktning av at mye av syltetøyet nå på markedet for det meste er ren gele med fargestoffer og smakstilsetninger og ikke spesielt særlig mye bær. Smaker eksepsjonelt god på nystekte brød slik de jeg skrev om igår.