Overflødig kunnskap

Atter en gang var vi kommet til den tiden der flere årsverk, erfaringer og refleksjoner skal sorteres i kategoriene utdatert, redundant og kanskje verdt å beholde en stund til. Og nei, det er ikke snakk om det kommende regjeringsvalget - det er først til høsten, har heller ikke tro på at media kommer til å la oss glemme det så lett. De må kanskje komme seg over agurk-tidene først, så man kan få noen vinklinger som ikke allerede er blitt resirkulert fra tidligere år.

Tromsø Bibliotek (Kilde: Wikipedia)

Det jeg derimot sikter til er årets salg av bøker på biblioteket i Tromsø, for de av dere som ikke tidligere har hørt ordet bibliotek så er det vanligvis en stor bygning fylt med bøker. En bok på sin side er en rektangulær sak av papir fylt med ord og enkelte ganger også bilder, dessverre ingen apper så det kan kreve noe lavt til moderat mental energi for å få brukt dem til noe.

Personlig så har jeg en personlig trang til å ta vare på all ting gammelt og kanskje i flere sammenhenger ting som er direkte utdatert, men selv om det kanskje kan ha noe med at jeg i visse sammenhenger føler å ha vært født inn i feil århundre så er det alltid trist når ting går tapt. Jeg har fortsatt min første bok, hefte er kanskje mer korrekt å si, om hvordan man lager nettsider og for å si det slik så er det ikke mye der som fortsatt stemmer overens med dagens virkelighet, for meg så er det slike ting som gjør dem morsomme å bla i fra tid til annen.

Overraskende nok så var jeg ikke den eneste under 50 som var tilstede på fredag for å få med meg første del av salget selv om jeg nok kom derfra med et heller snålt utvalg bøker som sikkert ikke så mange andre ville funnet en interesse i, men de fikk et godt hjem i en bokhylle hos meg. Den ene boken var aldri blitt lånt ut i de fire årene den hadde stått i hyllen på biblioteket, en av de andre hadde heller ikke blitt utlånt siden den var helt ny - det vil si en gang rundt 1986. En bok i skrivekunst ble det også, så nå har jeg alt jeg trenger for å lære meg alt som er verdt å vite om å skrive søknader på skrivemaskin, vel utenom selge skrivemaskinen da.

Dette salgets utvalgte skatter

Opplevelsen av å dra på et boksalg er faktisk fornøyelig surrealistisk og det er nok en av få plasser der du vil oppleve at en liten dame oppi årene albuer seg inn mellom mengdene for å få første sortering i en nyåpnet eske fagbøker. Noen dedikerte sherpa-er utpekt til å bære og samtidig vokte over skattene av frykt for at noen andre skal kaste seg over bunkene deres i det sekundet en bok ble lagt fra seg for å grave enda dypere i en bunke med håndarbeidsbøker.

Jeg ble 60 kroner fattigere, noe som forsåvidt gikk til et godt formål uansett og noen gamle bøker fikk et nytt hjem. Alt i alt en god løsning for alle involverte parter.

Eldre. Nå igjen?

Birthday Yoda, av SoupAndButter

Hadde ikke tenkt å si noe som helst om temaet i det hele tatt - i alle fall ikke på sparket sånn som dette, men fant bildet til høyre og det er tross alt bare en gang i året at man får muligheten til å bruke det.

Skulle kanskje sagt noen ord om det å bli enda eldre, men sånn som saken ligger an akkurat for øyeblikket så er jeg strengt talt i min beste alder - visdommen til å velge slagene med omhu, penger til å gjennomføre det man ønsker og ungdommeligheten til å gjøre hva enn som skulle falle meg inn.

Sånn sett er det sikkert greit at jeg er en mann - litt mindre psykologiske utfordringer i alderen fra 7 opp til noe sånt som 39,99 år. Etter det så kan det hende at jeg kjøper meg en ny sportsbil, "adopterer" en blond bimbo og/eller blir hippie for et par måneder inntil man angrer seg og går tilbake til sitt sedvanlige liv. Fortsatt en del år igjen på å planlegge noe passende for anledningen.

Btw... Dersom du leter etter en passende gave så har jeg allerede det meste jeg kunne finne en bruk for, og det resterende er sikkert bare forsinket gjennom tollen eventuelt inntil videre stablet i kjelleren til den lokale postmannen. Skulle du derimot ha noe som det avbildet nedenfor liggende å slenge uten noe spesielt mål og mening så kan jeg eventuelt friste med kjeks (sånn i tilfelle du lurte så er både bevissthet og puls et krav for mottak av eventuelle karma-poeng). I might quite possibly be evil, but then again I've got cookies!

Table for one, av 620brown

Redrum

Jack Torrance RedRum No 217

Ser ut til å være en av de dagene igjen, og med det mener jeg da dager der man uten anger og åpenbar vurderingsevne ødelegger klassiske linjer skrevet av langt mer kompetente diktere. Middelmådighet, kom til meg fordi her vil du en av dine artsfrender utvilsomt finne!

All work and no play makes Hvetebolle a dull boy.
All play and no work makes Hvetebolle a poor boy.
As with all things, balance is key!

Hva synes du om det, fantastisk eller direkte til publisering via et anerkjent forlag? Ikke slutte i den jobben jeg har nå for å fortsette en karriere innenfor denne typen tekster? Jupp... en fullstendig forståelig og ikke minst logisk konklusjon!

Life is awesome!

When pigs fly

Det kommer dager der man tviler på hvordan man i utgangspunktet ble så retningsforvirret at man i utgangspunktet havnet i Tromsø, enda flere der man undrer seg hvorfor man i det hele tatt skulle tolerere frostskader til langt utpå årstiden som i resten av landet ville bli karakterisert som sommer mens vi fortsatt biter negler i påvente av våren. Lurte litt på om jeg utfordret skjebnen med å nevne værutsiktene i gårsdagens innlegg, men ser ut til at det var fullstendig ubegrunnet.

Dette er derimot ikke en av de dagene, og kan ikke tro noe annet enn at et på eller annet sted i fylket så er det en grisebonde som plutselig har mistet grisene sine til en fornøyelig mild bris så i forhold til meg selv så er allerede vinterens forbrytelser tilgitt. Har ikke orket å se på selve ute-temperaturen, bare konstatert at det var en fantastisk dag som fortjente en kortere spasertur gjennom sentrum for å nyte formiddagen før man eventuelt vurderer å dra hjem for å nyte en times tid i ro og fred på verandaen.

Varmende sol, en nesten fullstendig fraværende bris og en sol som bader seg i sjøen og knapt noen få myke bomullsdotter å se, sånn bare for å bryte opp monotonien i den strålende blå himmelen. Tok noen bilder med mobilen som mest trolig ikke er av verdens høyeste kvalitet, men så er det en sånn ting som er ment å oppleves fremfor å beskues via en dataskjerm.

 

 

 

Kristi Himmelfartsdag

Dagen feires 39 dager etter første påskedag, på en torsdag mellom den sjette eller syvende søndag etter påsketiden. Vanligvis starten på en deilig langhelg i Norge, og assosieres ofte med det å grave frem hytta etter vinteren for å se hvorvidt man også i år slapp unna overvintrende bjørner på soverommet. Personlig synes jeg hytter er noe statisk plassert i ødemarken for min smak, og skulle jeg hatt noe farlig på soverommet så ville jeg foretrukket en tiger, men det er nok bare meg det.

Hva nøyaktig det var som skjedde på himmelspretten er ikke akkurat dokumentert i de mest troverdige historiske nedtegnelsene, men så var det den nok fortsatt en del hundre år frem til ordet vitenskapsmann entret språket, langt mindre den vitenskapelige metoden som lå til grunnlag for å beskrive slike ting helt nøyaktig.

Mange vil sikkert hevde at bibelen er en eksakt historisk nedtegnelse, men på et dypt personlig nivå så vil jeg i det minste håpe på at det er noen ligninger og små-pyntede fortellinger i den selv om ikke nødvendigvis noen er tilbøyelig til å være enig med meg. Det å akseptere Adam og Eva som opphavet til alle mennesker kan være en ting, det at de fikk mange barn en annen ting, men syns samtidig det er greit å slippe å tenke på at foreldrene til barnebarna deres isåfall var søsken. Bare så det er sagt.

Slik fortellingen går så brukte han del av hans ekstra tid her på jorden til å først overbevise disiplene sine om at han ikke var en bankeånd eller lignende overnaturlig skapning, men heller et lyst levende overnaturlig guddommelighet i form av et menneske. De spiste og drakk sammen for å overbevise dem om at, ja - han også var et levende menneske, bare langt mer. Over noen glass vin, og sikkert en del underfundige spaserturer langs en av Jerusalems mer idylliske olivenlunder. Jeg gjetter selvsagt på de siste bitene, men virker passende nok.

Den siste dagen samles alle disiplene og de får beskjed om at han nå må forlate dem, men at de etter en stund vil bli besøkt av den hellige ånd som vil tildele dem en brennende kraft og gjøre dem mer levende. I samarbeid med den hellige ånd, og kraften de er tildelt skal de spre budskapet om jesu liv, død og oppstandelse.

Vi markerer dermed ikke bare budskapet, men samtidig også dagen da Jesus stiger opp for å ta sin plass ved Guds side som en del av guddommeligheten.

Abonnere på innlegg

En kollega "tvang" meg til å legge inn støtte for å abonnere på innlegg ved bruk av FeedBurner, en mekanisme for å samle innleggene fra flere kilder inn under ett og samme grensesnitt ved bruk av såkalte RSS-lesere. Et program som kan installeres på din maskin og benyttes for dette er FeedDemon, en programvare som under bruk vil minne mye om en klient for e-post.

For de av oss som fortsatt husker hva det er eller av andre grunner fortsatt er avhengig av e-post så er også dette lagt til som et alternativ. Ved aktivering av oppdateringer via e-post vil du daglig få beskjed dersom det er lagt inn noe innhold på bloggen siden igår. Ingen innlegg, ingen e-post.

Slik ser ikonene ut, og du finner dem i menyen til høyre.

200 innlegg!

Who Am I? (Kilde)

Med dette innlegget så har jeg faktisk kommet opp i hele 200 publiserte innlegg - blant disse innleggene har det vært mange tårer, enda mere rett frem tøv samt en liten håndfull høytflyvende tankegang som mest trolig ikke gir spesielt mye mening for noen andre enn meg selv.

Postulerte tidligere, se 100 innlegg!, teorien om at hele poenget med bloggen rett og slett var en måte å lufte sine egne tanker på en strukturert måt ved å essensielt sett prate med meg selv, og kan ikke si annet enn at denne delen fortsatt stemmer ganske godt.

De mest observante av dere har sikkert lagt merke til at bloggen sakte, men sikkert har hatt en vridning fra å kun omhandle trenings-relatert erfaring som et fokus-område til en langt større spennvidde der jeg i stadig større grad prater om flere av mine egne interesser, alt fra ting man holder på med samt til og med studier i introspeksjon.

Noen høydepunkter fra tiden som gikk:

• Hvem er jeg?
• Noen kunst i det å møte kvinner?
• Menn er fra mars, kvinner...
• Mobbing, folkets nye favorittaktivitet

Arbeidernes Internasjonale Kampdag

Det har såvidt vært påske og sesongens siste snø har forhåpentligvis falt, men som så mye ved det store kaotiske rotet jeg for tiden referer til som livet mitt så er overraskelser vanligvis rett rundt hjørnet. Gårsdagens store overraskelse var at det i dag var en fridag som jeg ikke hadde forberedt meg på.

Vanskelig å vurdere hvorvidt det finnes noe mer deilig enn å stå opp på en vanlig hverdag og bare gjøre hva enn man føler for fremfor å tenke på arbeid, møter og ikke minst kø-kjøring til og fra jobb. Sistnevnte er vel maksimalt 5-10 minutter så knapt nok en lidelse med mindre radiokanalen insisterer på Justin Bieber eller noe sånt, og mener dette på den mest positive måten - crap! Den tette ansamlingen av hvite store snøfiller som virvlet rundt utenfor stuevinduene gjorde ikke annet enn å sementere følelsen av å verdsette pleddet mitt.

I den større sammenhengen representerer 1. mai arbeidernes internasjonale kampdag, dagen der arbeiderklassen kommer sammen for å vise sin makt i samfunnet gjennom tog, faner og musikalsk fest. I Norge har vi generelt sett fått omtrent det man kunne ønske seg av realistiske goder og nesten uten unntak handler nå enhver konflikt så og si om størrelsen på lønnsslippen fremfor eksempelvis et trygt arbeidsmiljø. Dagen tas for gitt og dersom den markeres på noen måte så er det ved å febrilsk prøve seg på å spyle vekk restene av forrige kvelds russefeiring. Ingenting som stadfester arbeiderens rettigheter som knuste ølflasker og oppkast i gågata!

Noen år tilbake dro jeg på ferie til Cuba og selv om det er et land som på mange måter utvilsomt har sin egen andel med problemer, men om man skulle få formidle en enkelt ting i forhold til stemningen der på denne dagen av året så er det at de vet hvordan dagen skal feires.

Hasta la victorie siempre

Før man sier stort mer om selve dagen så er det noe bakgrunn som jeg nesten føler må på plass i forhold til landet og den første delen er at vi som vestlig hovedsaklig er blitt presentert med et svært svartmalt bilde av landet som et fryktelig militærdiktatur der dissidenter forsvinner sporløst. Skal ikke akkurat påstå at alt dette er feil, men med tanke på måten vi selv foretok opprydningen etter andre verdenskrig, behandlingen av urbefolkningen vår så kan det være greit å tenke seg om to ganger før man kaster den første steinen. Kan likevel kun referere til mine egne opplevelser fra landet og jeg vet nok at i et skummelt militærdiktatur så er det ingenting mer skremmende enn å tiltrekke seg politiets oppmerksomhet - det politiet jeg så i gatene var respektert, hyggelig og åpenbart verdsatt som en viktig del av samfunnet. Mer enn en gang kom man over biler som til førerens fortvilelse hadde fått motorstopp, og hva gjorde politimannen for å løse problemet? Ikke kjefting. Ikke bot. Ingen truende adferdsel. Med et vennlig smil brettet han opp ermene på uniformen, åpnet panseret og til det beste av sin evne rotet rundt i motorrommet for å se hvorvidt han kunne få bilen på veien igjen.

Arbeiderens 1. mai starter svært tidlig om morgenen, og første steg innebærer som regel ett oppmøte på arbeidsplassen for å organisere seg. Der ordnes matpakker til alle, faner klargjøres samt at de ansatte ofte også ikler seg t-skjorter sponset av arbeidsgiveren for å vise hvor de arbeider. Ikke av tvang, men fordi de er stolt av det arbeidet de gjør og vil vise at de er en del av samfunnet. Deretter går toget til revolusjonplassen for å lytte til presidentens tale om året som har gått og kampen videre for å beskytte det de sammen har bygd opp. Etter talen tømmes gatene på ett blunk.

Sosialisme er uavhengighet og suverenitet

Du tror vel sikkert på dette stadiet at gatene er tømt fordi alle nå hadde utført sin plikt som undersåtter i et diktatur, men det ville være svært langt fra sannheten som er at siste del av dagen benyttes til å tilbringe tid sammen med familien og da gjerne kombinert med god mat og sikkert noe vitamin R. De eneste som står igjen er vi turister, etterlatt i tilsynelatende tom by der så og si alt er stengt for dagen.

Med denne reiseskildringen fra det forferdelige Cubanske militærdiktaturet Cuba der folk tilsynelatende ser ut til å ta livet med et smil, hardt arbeid og en nasjonal stolthet vi i dag bare kan drømme om så kan man ikke annet enn å tenke over hvor mye vi bare tar for gitt fremfor å feire det vi har. Skulle gjerne vist den samme innstillingen, men den godeste Jens Stoltenberg er langt fra like karismatisk, jeg forsov meg med vilje og bare så det er sagt så oppfordret snøfillene meg til å heller nyte tilværelsen innendørs.

Vårtegn

Det ser ut til at det går mot vår, også her i Tromsø. Tegnene er kanskje litt mer subtile enn våre sørlige landsmenn nok ville vært komfortabel med, men for alle som tar seg tiden til å se bortenfor de meterhøye snø-deponiene som fortsatt preger landskapet så er de definitivt til stede.

Vet ikke hva det er som gjør sitt ytterste for å få vist seg frem før blomsterbedet mitt blir fullstendig overgrodd av ugress igjen, men grønt er det og akkurat nå så er det likevel nok for meg. Stikker man nesen utenfor husets ytterveggen mens solen er på sitt sterkeste kan man til og med få med seg lukten av vår. Selvsagt en viss fare for at nesen allerede er tettet igjen av veistøv dersom man ikke passer på vindretningen - likevel et problem som kommer til å forsvinne som morgenduggen på nevnte planters kronblader, bare man gir kommunen litt tid til å få kostet veiene etter vinteren.

På veien fra parkeringsplassen og opp til leiligheten min traff jeg på et yngre ektepar som lurte på hvordan det ble med serveringen denne sesongen, og jeg kunne trygt hilse dem om at det alltids ville være noen rester som kunne avses til de som selv manglet midlene. Derimot var de litt skeptisk i forhold til om jeg ble å følge opp på lovnadene mitt, men lovet å gjøre mitt beste - som dere kan se på bildet nedenfor så er det fortsatt noe overbevisning som skal til.

Please, sir, can we have some of your kanelbolle?

Eksploderende trykk-kokere

Foto: Photo.sight Fredslilje

Holder meg som regel langt utenfor kategorien Aktuelt da det for ofte sjeldent utenom tragedier, og da er det ikke mye å si utover at man er lei seg over verden er slik den er, men i forhold til Boston-bombingen så føler jeg at jeg nesten må si noen ord om det som har foregått de siste dagene. Det er høyst mulig at jeg er over middels opptatt av verdens tilstand ved å i det minste prøve å få med meg nyhetene en gang om dagen, men jeg kan umulig være den eneste som reagerer på at selv i lys av en slik tragedie så er dekningen av de siste dagenes hendelser hovedsaklig orientert rundt Justin Bieber, danserne hans og en hel haug småjenter som tilsynelatende konkurrerer om hvem som kan gråte mest foran kameraet?

Det er ikke det at jeg mener vi alltid bør utelukkende fokusere tragedier og dermed unngå alt annet som foregår rundt i vår stadig mindre verden, men det er heller den at vi som samfunn ser ut til å gradvis isolere oss fra å tenke over de tragiske hendelsene som foregår rundt oss, og heller går for å grave oss ned i artikler om Justin Biebers hotell-rom, den korrekte måten å åpne en banan på (!) samt ett utall blogger der jenter ned i 12-årsalderen konkurrerer om hvem som har klart å bruke mest penger på klær og annet dill-dall. Avisene har for lengst innsett at det er langt billigere å bare republisere Twitter-strømmer enn å utføre gravende journalistikk på egen hånd, og når det da plutselig står noe annet på forsiden så er det det vanlige oppgulpet av skremmende helse-fakta for å få oss til å kjøpe dem i utgangspunktet. Jeg er kanskje altfor kravstor, men skulle ikke media generelt sett holde seg selv til en høyere standard enn som så?

Har fullstendig forståelse at at samfunnet slik det er idag kun selger aviser ved å enten skremme oss ved bruk av helse-informasjon eller lokke oss til dem ved å hinte til at de vet hva Biebern spiste til lunsj, men blir det sånn at alt av en reell informasjonsverdi blir skviset ut så kan man ikke akkurat forvente å skape flere konsumenter av denne typen informasjon.

Da bomben eksploderte i Oslo en tid tilbake så var selvsagt min første tanke hvorvidt en av mine var blitt berørt av dette, og når alle var bekreftet uskadd så gikk tankene til en heller mørk plass i forhold til mine egne landsmenn. Tanken jeg hadde var rett og slett et håp, om man enn skal kunne kalle det noe slikt, om at hvem enn som skulle ha stått bak så ville det være best for Norge dersom det viste seg å være en hvit Nordmann. Tanken er spesielt grusom i etterkant nå som vi vet hva som faktisk foregikk i tiden etter eksplosjonen, men bakgrunnen for den var rett og slett den at til tross for alle ord vi liker å fortelle hverandre om hvor lite fremmed-frykt vi bærer på så tror jeg at denne tynne fasaden raskt hadde forsvunnet dersom gjerningsmannen ikke hadde hatt norske besteforeldre. Hadde gjerningsmannen vært av Pakistansk opprinnelse hadde vi hatt politi-sperrer rundt enkelte deler av Oslo, og ikke rose-tog.

Boston opplevde for noen dager tilbake en ny terror-handling av den svært så feige varianten, men for alt det er verdt så kan man ikke kjempe mot terrorisme på deres egne utvalgte fronter - man vinner kampen mot terrorisme ved spredning av informasjon, ikke klasebomber. Ord for dagen:

The weak seek revenge.

The strong offer forgiveness.

The intelligent refuse to escalate.

Rant over.

Den ikke fullt så lange reisen hjem...

Dash 8 på Leknes (Arkivbilde)

Helt plutselig og uten forvarsel tok påsken dessverre slutt også denne gangen, men i det minste kan man se tilbake på flere fine dager preget av alt fra regn, snø, storm og til og med noen fantastiske solgløtt fra tid til annen - alt hva en lys-sensitiv nerd kunne håpe på, og selv om sollyset i teorien var et velkomment syn så man i det minste sette pris på at alle andre liker det.

Det har vært noen fine dager på stedene der blant annet mine egne første skritt ble tatt, og selv om jeg ikke har noe gjenværende minne av hendelsen i seg selv så har det vært mange viktige opplevelser gjennom årene som fulgte. 

Noen av minnene inkluderer hendelser der min storebror bygde en rampe slik at man kunne hoppe langt på ski, men i og med at han var redd for eventuelle skader så var det nok en bedre idé å overtale lille-broren, også kjent som meg, til å ikke være en pyse av typen som ville nekte å hoppe først. Det var en alder da man trodde man kunne overleve alt livet måtte finne på å kaste etter deg, men må nok si at grunnet noen små feilvurderinger i vinkelen på hoppet gikk heller nesten rett opp i luften, foretok en halvveis salto og det som hendte på veien ned må nok beskrives i forhold til at luen min definitivt ikke var i nærheten av å være en egnet erstatning for airbag. Gitt en litt høyere alder så måtte vi nok ha diskutert en mulig whiplash-skade, men noen sekunders bevisstløshet i snøen ordnet sikkert det meste av hevelser inntil man våknet opp alene i skibakken. Tror storebror rett og slett hadde konstatert at jeg hadde strøket med i forsøket, og det ikke var annet å gjøre enn å sørge for at mine dårlige skiferdigheter ikke direkte påvirket ham. Litt morsomt minne idag som har med snøen å gjøre, men for referanse så, i de fleste andre sammenhenger enn denne, var broren min en som gjorde så og si alt han kunne for å beskytte meg fra hva enn som måtte prøve seg.

En stor del av barndommen min ble benyttet i fjæra ved den private camping-plassen der vi i flere år hadde camping-vogna vår stående, og det sosiale miljøet rundt plassen var svært viktig ved alle sentrale hendelser, det vil si alt fra sankthans til påske, fylt med kaffeslabberas, bingo og moro for barna. Gjennom årets besøk på samme plass har man konstatert at selv etter snart 20 år er plassen fortsatt omtrent den samme, og flere av barna som den gang var der kommer fortsatt den dag i dag - litt eldre, men gleden er den samme og nå får også deres barn denne muligheten. Utsikten er det heller ikke mulig å klage på.

Fordelen med å være singel og uten ansvar, er at man da er tilgjengelig for rekruttering til arbeidsgjengen som ble pekt ut for å få i stand påskens aktiviteter så da fikk man utført sin lille gjerning underveis også, men må si at som tidligere vaffel-misbruker så var det ikke spesielt lurt å sette meg til å steke vaflene for det ble nok litt svinn underveis. Salg av kaker, brus og årer, en type lodd med flere nummer, førte til litt svinn i lommeboken, men i alle fall årene førte nok til at man tok inn noen småting underveis. Faktisk vant man såpass mye på årene at man nesten etter hvert ikke turte signalisere at man i det hele tatt hadde vunnet igjen, men 7 premier til tross så var det ingen grunn til å mistenke at organisatoren av trekningen hadde hatt urent mel i posen underveis, for jeg vet at min mor ikke er noen som ville jukset.

Påskegodteriet overlevde nok ikke så lenge som til slutten av kvelden, men alt annet endte opp med å få et hjem som vil sette pris på dem - alt som ikke direkte har et påskemotiv kan uansett leveres inn som premier til lotteriet for høstfesten.

Har ikke akkurat undersøkt hverken værmeldingene eller sjekket partikkel-signaturen, men det er mulig at snøen som falt i fjor fortsatt var tilstede på turen hjem fra Camping-plassen, og selv om alt som falt i løpet av feriedagene nok var av mest signifikans så teller alt. Er man en erfaren (eks)bygde-mann så vet man å ta hensyn til naturen og heller vente til veiene åpner før man begir seg hjem, og litt snø var det nok å snakke om.

Heldigvis for meg, og ikke fullt så heldig for hurtigruten, så var returen tilbake til Tromsø noe rimeligere ved bruk av kjappeste fremgangsmåte, det vil si fly, istedenfor måten man opprinnelig hadde ankommet øya (se Den store båtreisen). Underveis så hadde man også muligheten til å slå av en prat med flere hyggelige damer om sine ønsker og preferanser for ens mer øyeblikkelige fremtiden, men måtte nok si fra meg et par overflødige tilbud ettersom at der og da føltes hverken kaffe eller te som et bredt nok valg.

Andre påskedag

Hva skal man egentlig si om andre påskedag annet enn at det er dagen etter påskedagen, eller første påskedag som den blir kalt. Selv ikke den store kilden til utømmelige mengder forholdsvist udokumenterte og akademisk utskjelte fakta, også kalt Wikipedia, ser ut til å inkludere noen særskilt underholdende referanser med utgangspunkt i denne dagen. 

Teknisk sett så finnes det en side på den delen av Wikipedia som for tiden er forbeholdt medlemmer av Noregs Mållag, men som en av mange skole-elever, studenter og hvem annen som måtte ha blitt utsatt for det å måtte lære to marginalt forskjellige skrift-språk på samme tidspunkt så må jeg nok si at bare tanken på å frivillig utsette meg for nynorsk fortsatt gjør meg litt lettere svimmel. Ikke fordi Ivar Aasens intensjoner nødvendigvis var så dårlige, men dersom man likevel figurativt skulle kaste elevene under skolebussen så kunne det knapt gjøres på bedre måter enn å skape såpass stor språklig forvirrelse rundt sitt eget morsmål, og det i en såpass stor grad at vår hovedsaklige språklige tilskudd endte opp i dagens SMS-språk. Som den mannen som jeg er så er dette et standpunkt jeg er villig til å stå og falle for, men dersom jenta er pen så kan man sikkert naturligvis overbevises til å holde kjeft om temaet.

Hva dette egentlig skulle handle om var vel egentlig dagen etter den store påskedagen, og som vi alle vet gjennom det marginalt rullerende nyhetsbildet som presenteres via TV2 Nyhetskanalen for tiden så er dette da dagen etter den store kristelige festdagen. Det å være kristen i dag er i stor grad assosiert med å sitte pent og pertentlig rundt kaffebordet og fortelle hverandre om sine spesifikke favoritter-sitater, men som et litt mer passivt medlem av statskirken så velger jeg heller å fabrikkere mine egne forklaringer. Med andre ord at når påskedagen betyr å feire oppstandelsen av frelseren som i sin tid gjorde vann om til vin, og det uten gjær og andre tilsetningsstoffer fra DEN butikken, så sier det seg selv at det å ha en mandag dagen etter utvilsomt ville føre til både begrenset på den store dagen samt selvsagt en påfølgende oppgang i arbeidsrelaterte forsikringskrav. Ikke det at jeg hinter til hvilken folkegruppe man gjerne ville kreditert oppfinnelsen av forsikringsbransjen til, for Babylonerne hadde ikke noe å gjøre med det poenget jeg skulle frem, men mer det at mandager stinker og det skjønte de selv i de gode gamle dager (det var til og med enda tidligere enn da TV2 startet opp med sine prøvesendinger).

I dagens Norge så er vel andre påskedag den store dagen for å reise hjem igjen, og med andre ord så er det slutt på ferietiden de fleste av oss enten dedikerer til å kose oss i små hus uten innlagt vann eller å rett og slett drikke fletta av oss på Harry-tur. Føler vel sistnevnte eksempel i brede strøk stemmer overens med de fleste av tingene som ikke allerede kom med på listen, men for undertegnede avventes ruskeværet for å se hvorvidt man heller skal satse på at morgendagen heller blir en bedre anledning for å komme seg helskinnet hjem - flybilletten ble bestilt for morgendagens reise ble bestilt god tid i forveien, men klok av tidligere forsinkelser så bestilte man denne gangen hjemreise en dag senere enn vanlig - bare for å forsikre seg!

Påskedag

Som dagen etter påskeaften er dagen ofte også kalt første påskedag, men det er nok her at kjernen i høytiden ligger ved at man feirer oppstandelsen fra de døde, og i henhold til liturgien så er dette starten på en tid for høytidelig fest helt til neste søndag. Merk at man her snakker om fest i henhold til den Kirkelige definisjonen, noe som da vil si at hver av de kommende åtte dagene regnes som søndag - dessverre eller heldigvis, alt etter om man er en vanlig borger eller ansvarlig for det Norske statsbudsjettet, så er nok ikke alle disse dagene røde for de av oss med et sted vi vanligvis er forventet å være mellom 08:00 og 16:00.

Kvinnene ved graven, av Fra Angeliko (Kilde: Wikipedia)

Den bibelske historien er da at Jesus sto opp fra de døde, og de første som møtte ham var da kvinnene som først hadde møtt opp ved graven. Maria Magdalena hadde et møte i en hage, mens de mannlige disiplene der ikke alle egentlig hverken hadde forstått eller hadde det like lett for å møte opp for å bekrefte sin tro eller uro møtte ikke opp før senere. Uansett er det oppstandelsen som er det viktigste elementet i vår kristne tro.

Hvorfor evangeliene egentlig aldri ser ut til å bli enige i forhold til detaljene kommer vel an til hvilket syn man fester til bøkenes nøyaktighet, og er man en av de som definerer bokens bokstavelige tekst som diktert direkte fra Gud så vil man nok samtidig være påkrevd å ha litt dårlig hukommelse mellom lesningen av de ulike synsvinklene. Et mer moderert syn i forhold til materialet vil nok iallefall innebære det å innse at innholdet ofte er nedskrevet fra de ulike personenes muntlige formidlinger, ofte en del år etter deres død, samt at innholdet har flere ganger i historien vært overført og oversatt mellom ulike språk der en del av nyansene mellom språkene kan ha ført til forskjeller i den naturlige tolkningen av dem.

En av de mest interessante forskjellene i forhold til oversettelsene og hvordan dette gjerne kan utarte seg finner vi mellom den protestantiske og den katolske kristendommen, og selv om det sikkert er mange flere store forskjeller så finner vi et godt eksempel ved å se på hvordan vi forholder oss til Jesu Kristi mor, Maria. Tar man navnet og beskrivelsen Jomfru Maria slik vi er kjent med henne tilbake gjennom den britiske oversettelsen, den hebraiske og bakover i forhold til det man har av tilgjengelige kilder vil man finne at det spesifikke ordet vi over tid har oversatt til å bety Jomfru gjerne kan ha ført til to helt ulike betydninger. Hos oss er Jesus satt i sentrum ved at det er han ble født uten å ha bli unnfanget, mens tolkningen som heller legges til grunn innenfor katolisismen er den at Maria er sentral ved å være den som ble født uten skyld.

Påskedagen der vi feirer Kristus oppstandelse fra de dødes rekker er sentral i kristendommen vår, og selv om det ikke er alle kilder som er helt enige om hvordan ting egentlig henger sammen under de mest bokstavelige tolkningene, men som med Kristendommen og hvilken som helst annen trosretning så tror jeg uansett det viktigste er å fokusere på budskap fremfor semantikk.

Påskeaften

Her skulle man skrevet veldig mye sammenlignet med de forgående innleggene angående påskens betydning, med i realiteten er påskeaften kun dagen før den dagen som egentlig er ansett som å ha et spesielt innhold. Feires med måtehold, faste og meditasjon så her er det bare å putte konjakken tilbake i skapet samt å eventuelt finne frem til et skyldig uttrykk dersom posen med påskegodterier allerede er tømt.

Påskevigilien er etterhvert også havnet på denne dagen på grunn av den gamle måten å regne døgn på ved at markeringen da var mellom en solnedgang og den neste. Hva en vigilie egentlig er for noe ser det ikke en gang ut til at Wikipedia har noen eksisterende beskrivelse av, men jeg vil anta at det er en spesialisert form for gudstjeneste. Startes med tenning av et påskelys, i og med at Jesus også har hatt tilnavnet Verdens Lys, samt at for de som kom seg tidsnok ned fra fjellet og har satt foten innenfor en kirke på dette tidspunktet så vil man til forskjell fra de forgående delene av påskemarkeringen med en mer dempet stemning så vris den nå over til å være mer oppløftende i forhold ti tiden fremover - den tunge tiden er over, og man ser frem til oppstandelsen.

Med fokus på solnedgangen så blir det heldigvis for mørkt her i nord, så dersom man tilpasser tiden rett så rekker kan man til og med strekke seg så langt til å finne frem påskegodteriet etter en sen middag, med andre ord akkurat tidsnok til avsluttende del av påskekrimmen på TV2.

Langfredag

Langfredag er dagen som er satt av til minne om Jesu død. Selve korsfestelsen som valg av metode for henrettelse var selv da anerkjent som en lite human måte å møte sitt endelikt på, og derfor var det også metoden vanligvis benyttet ved henrettelse av kriminelle som ikke var Romere selv om det ved enkelte tilfeller likevel kunne gis dispensasjon fra denne regelen der borgeren hadde begått spesielt alvorlige typer kriminalitet.

Freske fra Dominikanerklosteret San Marco i Firenze (Kilde: Wikipedia)

Bildet over av en freske fra San Marco-klosteret i Firenze som jeg har lånt fra Wikipedia, og viser den siste delen av hendelsene som utspant seg, men det er antatt at det er en del av tekniske feil i maleriet da naglene som oftest ble hamret gjennom håndleddene for å unngå at personen bare blødde raskt i hjel ettersom at håndflaten i seg selv ville revnet under denne påkjenningen - ofte ville en også plassert en stokk under føttene for å unngå at personen ble bevisstløs som følge av at en person hengende på denne måten ville ikke vært i stand til å puste. En ting skal man si om Romerne og det er at i det meste de foretok seg så var det lite tilfeldigheter involvert i selv de grusomste av handlinger.

Vanligvis overlevde ofret en god stund etter korsfestelsen, men det var vanlig at soldatene knekte beina på ofret etter en stund for å fremskynde døden ved at pusteproblematikken nevnt ovenfor kombinert med smerten skulle raskere føre til død. Det er nærliggende til å tro at i alt dette så var dette en barmhjertig handling oppi alt dette, men fra Romernes standpunkt så var det mest trolig snakk om at signaleffekten ved avstraffelsesmetoden allerede var oppnådd og ikke lenger hadde stor praktisk betydning. Ettersom at Jesus allerede var antatt å være død ble han heller stukket med et spyd for å forsikre seg at han faktisk var død før man kunne ta han ned fra korset.

Selve spydet er blitt omtalt som skjebnens spyd, oversatt fra det engelske Spear of Destiny, og er i enkelte gamle kilder også blitt omtalt å være holdt av en romer med navn Longinus. Et av spydets mer offisielle navn er Den Hellige Lanse, og selv om man i dag anser dette spydet som en av de viktigste kristne relikviene i historien så er man usikker på hvilket spyd det faktisk var snakk om da det eksisterer en håndfull spyd som alle er sagt å ha hatt en referanse og med en passende alder. Et av de mer interessante alternativene er kjent som Hofburg-spydet, og er oppbevart i et hvelv i Østerrike og selv om mange av detaljene ikke stemmer helt overens så er en av delene, en nagl av jern, datert tilbake til å stemme med det første århundret.

Måten vi feirer selve dagen på er ved å fokusere på bot og faste, det vil for det meste si å holde seg unna ting knyttet til underholdning, nytelse eller fest. Katolikkene har også begrensninger i forhold til hvor ofte, hvilke mengder og også hva som skal spises så er mulig vi slipper noe lettere unna.

Skjærtorsdag

Feires siste torsdag før påskedagen, en dag som vi allerede gjorde noen funderinger rundt plasseringen av i innlegget Palmesøndag, og er den dagen da vi kristne feirer Jesu Kristi siste måltid sammen med disiplene. Instruksjonene gitt underveis under måltidet ble til det ritualet vi i dag kaller nattverd.

La Última cena av Leonardo da Vinci (Kilde: Wikipedia)

Bildet over ble nok ikke malt med den største nøyaktighet i forhold til hvordan de ulike personene faktisk så ut, og det av den enkle grunnen at selve bildet ble malt nesten 1500 år etterpå av en person som til tross for sitt talent likevel ikke hadde en fungerende tidsmaskin tilgjengelig. Selve scenen er satt til sekundene etter at Jesus har fortalt disiplene sine om skjebnen som venter ham, og det er derfor mulig å se hele spektret av forferdelsen i ansiktene til de ulike disiplene etter å ha fått utlevert disse nyhetene... Bortsett fra Judas da, som for det meste er malt inn i skyggen med et godt grep rundt en liten pose med hva som er blitt antatt å inneholde 13 sølvmynter.

Signifikansen av tallet 13 er et snålt ett når man tenker over det, men som med så mye annet kommer betydningen vi legger til grunn for dem fra et utall religioner og inspirasjonskilder selv om det da her er mest trolig snakk om utgangspunktet  for tallet 12 som fra den jødiske kulturen er kjent som det perfekte tallet, og som i så mange sammenhenger som også understrekes her så er ofte 13 ett hakk for mye.

Med numerologien tilbakelagt så går man over til den gode gamle metoden ved å telle på fingrene, og konkluderer med at det var 13 personer tilstede under det siste måltidet. I henhold til hvordan den offisielle historien går, så var det med andre ord en disippel for mye tilstede - forræderen Judas. Derimot dersom man inkluderer innholdet i Judas-evangeliet, en del som ble utelatt fra de offisielle utvalgte kapitlene, skrevet rundt det tredje århundret så finner man at Judas istedenfor er portrettert som den trofaste disippelen som ble gitt den vanskelige oppgaven ved å måtte tre inn i rollen som forræder.

Palmesøndag

Da var påsken offisielt, i alle fall dersom man legger den kristelige høytidens definisjon til grunn, i gang for fullt ved at vi har kommet frem til palmesøndag. Denne dagen signaliserer starten på perioden der vi minnes Jesu Kristi lidelse, død og etter hvert oppstandelse, men uten å gå alt for langt inn på detaljene så har jeg siden min barndom vært litt usikker på hvorfor alt dette så ut til å foregå på forskjellige dager fra år til år, og det til tross for at han likevel ble født på en spesifikk dag i året? Og hvor kommer en Tuja inn i bildet?

For å starte med det første spørsmålet så må man rått og brutalt stjele litt definisjoner og slikt fra Wikipedia for å i det hele tatt komme frem til et svar selv, men den korte forklaringen er at høytiden er en markering til minne om hendelsen og ikke det at foretrekker å gjøre det litt vanskeligere for oss selv å planlegge tiden rundt mars/april. Litt mindre kort sagt så var det da under det gode gamle kirkemøtet i Nikea i år 325 at noen satte seg ned og bare bestemte seg for hvordan man skulle finne frem til en passende søndag (antakeligvis for unngå forvirrelsen ved å eksempelvis feire palmesøndag på en mandag).

I dag ville det nok samtidig ha vært enklere dersom de bare i så fall hadde bestemt seg for å velge den tredje søndagen i mars eller noe slikt da, men nå må vi tross alt huske på at det var en tid uten at alle fikk en kalender fra det lokale kraft-selskapet, Røde Kors eller lignende så da valgte de den dagen folk sånn i det minste teoretisk sett skulle klare å peke ut i overgangen mellom vinter og sommer, med andre ord vårjevndøgn, også kjent som den spesifikke dagen i året der natten og dagen er eksakt like lang. For å gjøre det hele enda litt vanskeligere, selv om jeg antar de også hadde en annen og mer fornuftig grunn til dette, så skulle påskedagen regnes ut fra den første søndagen etter første fullmåne, etter vårjevndøgn. Så med andre ord så var inntakskravet for å bli regnet som en god kristen evnen til å regne seg ut til den korrekte dagen å starte markeringen på, og i og med at palmesøndagen er en uke før påskedagen så er fremgangsmåten da at man må regne seg en uke tilbake fra den første søndagen etter første fullmåne etter dagen der man antok at natten var like lang som dagen, og alt dette uten tilgang til en skikkelig kalender der alt dette er ferdig utfylt samt at de mekaniske klokkene vi kjenner til først ble oppfunnet omtrent tusen år senere.

Over til det pressende spørsmålet om hva en Tuja egentlig har med noe som helst av dette å gjøre, og det var bare noe jeg inkluderte fordi jeg ikke fant et fint bilde av et palmeblad... Vel, ok da så var ikke dette noe jeg bare fant på, men visstnok i de delere av Norden der en Tuja faktisk kan overleve utendørs så har denne planten blitt benyttet som substitutt for palmene som definitivt nekter å overleve her i nord.

Klukk, Klukk!

Passende pålegg ønsket!

Jeg har funnet ut at det er på høy tid at vår egen helt spesielle hvetebolle i lengden ser ut til å være noe enkelt uten ett passende pålegg å kombinere den med. Pålegget kan gjerne være fyldig med en deilig duft av friske bær, men oppleves kombinasjonen samtidig som ett sprudlende og sprekt valg så vil du garantert bli tatt imot med åpne armer. Gitt den svakt eksperimentelle og tradisjonelle utformingen vår hvetebolle enn måtte ha så mottas alle forslag med min ytterste takknemlighet - bruk kommentarfeltet nedenfor for å sende inn dit forslag. Bemerk at alle forslag vil bli vurdert til den ytterste grad av nøyaktighet, men ender det opp med at din foreslåtte kombinasjon ender opp med å bli den aller beste så er det kanskje en mulighet for at vi begge to har lært noe på reisen mot kulinarisk perfeksjon. Høy grad av syrlighet eventuelt giftig innhold fører til automatisk diskvalifikasjon.

Innenfor fornuftige begrensninger vil alltid en viss mengde kliss være å forvente, så det er nok ingen hindring. Laminatgulvet i stuen kan vaskes og tåler det meste fra rips til rødvin, og jeg har lært meg flere av de mer subtile kunstene innen moderne renhold (se innlegget Husvask er god trim for mer utfyllende teknisk informasjon angående metoder og teknikker) - vurderes faren for klissete sofaer til noe mer enn moderat ved konsumering så er det mulig at vi må diskutere hvorvidt aktiviteten hovedsaklig må foregå på dertil mer egnede deler av leiligheten, slik som eksempelvis kjøkkenet.

For de av dere som måtte ha ett inntrykk av en hvetebolle som en litt kjedelig sak, så har du ikke smakt bloggens egen hvetebolle. For referanse er den utvilsomt deilig myk, svakt krydret og alt etter hva du måtte ha av ønsker så kan den glede deg med alt fra rosiner til melkesjokolade.

Advarsel!

Erfaring viser at økt eksponering kan føre til økt inntak av kalorier over tid, og dersom det viser seg at dette påvirker ditt eget selvbilde så anbefales økt fysisk aktivitet for å kompensere for dette, men en generell økning i velvære og glede er vanligvis nok på egen hånd.

Likevel, så lenge som at pålegget er i stand til å tåle en svak bris, så er det strengt tatt ingen som har sagt at en hvetebolle ikke kan nytes til det fulle fra toppen av en svakt luftig fjelltopp?

Neste kapittel

Skilt fra blondebirdie.com

Naturen er vidunderlig på alle sine måter, og den mest fascinerende tingene av alle må utvilsomt være den morbide logikken i at en løvetann alltid ser ut til å overleve til tross for selv de giftigste angrep vitenskapen er i stand til å produsere, men en plante omgitt av alt det jeg har omtanke likevel dør. Deler av livet mitt burde kanskje lært meg en ting eller to om definisjonen av naturlig utvelgelse, men  i krig og kjærlighet så kan man i det minste håpe å overleve dem begge i ren trass.

Smerte er en del av livet, men internalisert smerte blir en del av deg helt frem til den dagen demningen begynner å slå sprekker. Den siste tiden har jeg skrevet mye om smerte, og selv om en del av den sikkert aldri helt vil forsvinne så er det i det minste en oppmuntrende tanke å ha plassert dem en plass der de i etterkant enkelt kan slettes - uansett så er det tanker som nå er satt inn i et betraktelig mer konsist og oversiktlig system enn tidligere.

Gjennom de ulike innleggene jeg har lagt inn i bloggen så er det mange ganger der jeg rett og slett har vært nødt til å låne ordene fra folk som er langt mer kompetent enn meg selv, men for at ingen noensinne skal kunne påstå at jeg ikke har prøvd så har jeg i det minste denne gangen prøvd meg på å skrive samtlige på egen hånd.

Just deal with it...

I was the little boy that the world broke
I never felt worthy of love, and for that reason had no hope
I was the man you had taught, that life was about more than having to cope

You left me, and this time it was my soul that broke

You were everything I loved, but atleast I was left with hope

You taught me that love has an end, and forevermore I will just have to cope

The world told me to just deal with it, but maybe that's why I'm a misanthrope

Livet går uansett videre. Uavhengig av alt som måtte ha foregått og tingene jeg den siste tiden har valgt å skrive om så er det vanskelig å konkludere med at smerte, og arrene som etterlates, er en del av livet, men fremfor å la oss selv bli definert av at noe utenfor vår kontroll skjedde så la oss oss heller bære med oss den vissheten om at også dette var noe vi overlevde. Med disse avsluttende ordene ferdig formulert så er det på tide å bla over til neste side i min hemmelige offentlige dagbok, og så starte på et helt nytt kapittel.

Dette innlegget avslutter en lengre serie innlegg orientert rundt temaet mobbing, og hadde sin oppstart med Mobbing, folkets nye favorittaktivitet.  

Bonsai no more!

Sorrow, av Julie Fain

Det var for godt til å vare. Likevel, for alle som tidligere har erfart eller har hørt historiene om mine ferdigheter med levende planter så vil det knapt komme som noen overraskelse at Frankie og Elsa, for referanse så var det navnene jeg ga til Bonsai-trærne mine, dessverre har forlatt meg som følge av en tragisk feil-kalkulering.

Skal ikke gå så mye inn på forløpet til det som skjedde annet enn at ved en kuldeperiode her i Troms så førte det til et langvarig tilfelle av ekstremfyring, i den grad at olje-ovnen faktisk begynte å flasse av, så virket de regelmessig litt tørr ut, og som den amatøren jeg var så unngikk jeg å sjekke fuktighetsgraden inni selve jorden. For dette er jeg lei meg, og håper at mine små venner som ikke en gang fikk sjansen til å gi skygge på årets første solfylte dag. 

Til deres ære leser vi følgende dikt, skrevet av noen andre uten å etterlate ett navn (noe modifisert for formålet), før vi med våre delte opplevelser fortsatt friskt i minnet gir oss selv, og kommentarfeltet, 60 sekunders stillhet.

They are not lost our dearest love,
Nor have they travelled far,
Just stepped inside home's loveliest room
And left the door ajar.

Med disse ordene tar vi dermed ett siste farvel med våre venner, Frankie og Elsa - måtte de finne bedre grobunn i sitt neste liv, og langt unna forfatterens langt fra tilstrekkelig grønne nok fingre. Vi ser tilbake på deres liv med ett utsnitt fra deres sterkeste periode på kjøkkenbordet.