En tråd løs?

Tying Up Loose Ends, av Excentus

Opprinnelig ikke en del av arbeidet utført Jung, men istedet lagt til i etterkant av Myers og Briggs  for å indikere hvilken tilbøyelighet en person vil ha når man er nødt til å forholde seg til verden slik vi opplever den. Listet opp som livsstil basert på avgjørelse kontra opplevelse i innlegget Elementer av personlighet, men hva vil dette egentlig si?

Det alt dette vil si er at vi til tross for å ha funnet ut de spesifikke mekanismene vi allerede foretrekker å benytte gjennom innleggene En verden av informasjon og Den som bestemmer...., så tilsvarer dine preferanser der henholdsvis opplevelse og avgjørelse i denne sammenhengen - nå må vi også veie disse opp mot hverandre.

Forvirret og allerede glemt alle detaljene fra da du leste innleggene? Jeg også, og jeg skrev dem til og med - innleggene her altså. Får ta testene en annen dag, og da trenger ikke noen av oss å huske noe som helst. Fornøyd nå?

Fortsatt til stede for å lese selve poenget som utvilsomt kom en gang mot slutten, og bare gjennom å ha kommet så langt så er du sikkert en plass i nærheten av avgjørelse. Du liker ikke løse tråder som skitner til tilværelsen, og gitt at de opplevelse-orienterte sikkert aldri kom ned hit i innlegget så kan vi trygt si at de har en underliggende evne til å skape løse tråder. Ofte av en egen unik evne til å unngå avgjørelser av frykt for å lukke noen dører.

Den som bestemmer ...

... hvordan vi kommer frem til rasjonelle avgjørelser er ikke alltid nødvendigvis kona, kjæresten eller moren din. Tar du avgjørelsene selv, og på en måte er vel det å adlyde også en avgjørelse for den saks skyld. Mekanismene jeg nevnte i innlegget Elementer av personlighet for å gjøre dette er vanligvis enten bruk av tenkning eller følelse.

The Deciding Factor, av sammigurl61190

Begge disse to mekanismene regnes som fullgode alternativer for å komme frem til rasjonelle avgjørelser med basis i informasjonen samlet inn gjennom bruk av mekanismene vi diskuterte i gårsdagens innlegg, en verden av informasjon. Som ved de andre faktorene så er det fortsatt snakk om preferanser og ikke evne, så her er det nok lite rom for å unnskylde seg med noen logisk superioritet. Dessverre.

Tenkning som preferanse gir en større fokus på objektivitet og avgjørelsene er som regel basert på fornuft, logikk, konsistent og ikke minst i henhold til enten sine egne eller andres sett med regler. Kan få problemer med å kommunisere direkte med personer de oppfatter som inkonsistente eller ulogisk, og til manges sjokk så kan de ofte være veldig direkte i måten de sier fra om det. Sannheten teller ofte mer enn andre faktorer slik som å spare andres følelser.

Den følende prøver derimot heller å empatisere eventuelt prøve å sette seg inn i den samme situasjonen og så forestille seg hvordan de ville følt seg i en gitt situasjon. Veier ofte elementer slik balanse, harmonisering, enighet og eventuelt hvor godt en avgjørelse vil passe inn i helheten samt behovene til de andre involverte.

En verden av informasjon

InformationEducation, av bushidohacks

Gjennom det å se på hva som inngår i det vi kaller personligheten vår så må vi nesten ha en måten å uttrykke hvordan den får oss til å fungere, og med utgangspunktet i listen over kategorier definert av psykologen Carl Jung satte jeg i innlegget Elementer av personlighet en liste på fire kategorier. Vi er nå kommet frem til kategorien Mentale funksjoner med preferansene sansing – intuisjon.

Selvsagt når det kommer til bruken av ordene sansing i den ene enden av skalaen med intuisjon i den andre så må jeg innrømme at man føler for å rekke etter den gode gamle ordboken for å få en direkte definisjon av dem, men som de fleste som har sett bokhyllene mine kan skrive under på så er nok sannsynligheten for at jeg eier boken heller liten. Ikke fordi jeg ikke ville funnet en bruk for ordboken før eller siden, men mer av den grunn at norske tekster generelt sett er en litt av en kuriositet å regne - i alle fall innenfor dørene hos meg.

Tilbake til selve ordene så har jeg en teori i forhold til både bruken av selve ordene og motviljen til å sette av et markert punkt mellom dem er at vi alle generelt vil sette likhetstegn mellom dem i denne sammenhengen - ikke fordi de er helt identisk, men fordi de tjener det samme formålet og vi har som regel en klar preferanse når det kommer til bruken av den ene over den andre for innsamling av informasjon.

I forhold til definisjonen av sansing så var jeg nesten fristet til å trekke inn koblinger til TV-serien Jakten på den 6. sans, men der sansen som letes etter der nok er noe vitenskapelig omstridt så er det uansett de fem første vi i denne omgang er interessert i. En klar preferanse for sansing kan helt enkelt å sies at man hovedsaklig vil samle inn informasjon med basis i håndfaste ting som man kan se, høre, smake, føle overflaten av samt også eventuelt skremme vettet av nesen med (hjortetakksalt har den effekten på alle uavhengig av preferanse så mulig dette er det forventede unntaket fra regelen).

I andre enden av skalaen finner man intuisjon, og selv om det nesten bør være unødvendig å si det rett frem så har også disse tilgang til de fem grunnleggende sansene - det er bare at det de forteller oss vil være sekundært satt opp mot prinsippene og teoriene vi danner med basis i dem, ofte med hensyn til annen informasjon vi har samlet opp over tid.

Yin and yang, av Fyxa

Skulle nesten tro med basis i alt dette at intuisjon ville være å foretrekke, men med mine tilbøyeligheter for akademiske studieretninger så kan man underskrive at man har en tendens til å vurdere ut fra et utgangspunkt der verden er forventet å fungere logisk samt at det meste annet er av neglisjerbar konsekvens. I den virkelige verden så er det derimot slik at logikken er ikke alltid rådende, hvis den i det hele tatt er til stede, og alle de små detaljene man gjerne ønsket å se bort fra heller kom til å spore av hele greie. Den virkelige verden er hverken kaos eller logikk, den er sammensatt og favoriserer ingen mann (eller kvinne).

Når det kommer til det å finne sine egne preferanser når det kommer til innsamling av informasjon så er et sentralt spørsmål å stille seg selv spørsmålet om hvor man er på dette eksakte tidspunktet. Starter svaret med deg selv og beveger seg utover til å inkludere stolen, gulvet og deretter rommet så er man definitivt sansende. Den intuitive vil starte så langt ut som mulig og så zoome inn inntil man finner igjen seg selv.

Kilde for energi

Center of Power, av ImagineAMatrix

Den første kategorien av preferanser opprinnelig skisser av Carl  Gustav Jung for bruk ved definisjon av en persons personlighet er det som i gårsdagens innlegg, elementer av personlighet, ble beskrevet som Energi med preferansene ekstroversjon – introversjon. Personlig vil jeg heller kalle det å finne frem til ens egen kilde for energi.

Den opprinnelige beskrivelsen legger føringer i forhold til at man har en grunnleggende forståelse for hva det vil si å ha en tilbøyelighet i forhold til ekstroversjon (ekstraversjon i en del av litteraturen), introversjon eller noe midt mellom, en ambivert. I korte trekk så vil det si at tankemønstret hos en ekstravert person vil være fokusert rundt ting, mennesker og handlinger som essensielt vil være eksternt fra dem selv mens en introvert person sitt fokus vil være mer orientert rundt konsepter og refleksjon og refleksjon over impulser.

Innleggets tittel er intensjonelt valgt ut fra at en person med en markant tilbøyelighet for enten ekstoversjon eller introversjon vil finne at man skaper energi og essensielt forbruker energi på direkte motsatt måte. En introvert person vil generelt sett bygge sin egen energi ved å tilbringe tid i ro med muligheter for refleksjon og vil isteden forbruke energi ved å håndtere mer eksterne faktorer slik som å eksempelvis omgås med andre folk. Motsetningen i form av en ekstrovert person vil bygge energi ved utførelse av handlinger og essensielt omgås med andre folk, men vil forbruke energi ved refleksjon.

Et interessant aspekt ved denne tilbøyeligheten er at til tross for at 25-50% av oss er introvert, avhengig av hvilken kilde man baserer seg på, så er store deler av samfunnet i dag bygd opp for å støtte opp om og essensielt stimulere til ekstroversjon. Mye av dette er nok vår evne til å filtrere ut de mer stille elementene i bakgrunnen dersom det er en essensielt støyende og urolig person i forkant, og selv om beskrivelsen muligens kan høres noe ondsinnet ut så er det mer slik erfaringen vil være sett fra en introvert persons synspunkt.

Det å selv vite hvor man finner sitt egen kilde for energi kan være bemerkelsesverdig vanskelig å svare på dersom man aldri selv har brukt noen måter på å se etter den, men sett bort fra en mer grunnleggende personlighetstest så er det en del enkle kjennetegn man kan se etter.

Dersom et barn klager på at det er vanskelig å få utført oppgavene det er blitt satt til å gjøre på skolen på grunn av støy i rommet, men ikke har det samme problemet hjemme på rommet sitt så vil jeg si du mest trolig har med en liten introvert person å gjør - her er det bare å starte abonnementet på Illustrert Vitenskap først som sist. Forvent samtaler om alt fra livets små finurligheter til de helt store slik som meningen med livet.

Som voksen er det enklere å svare på spørsmålet, og det primære tegnet jeg selv fant å være mest forståelig er hvordan man tenker etter å ha kommet inn døren hjemme etter en hard og utfordrende dag på jobb eller skole. Er den første tanken din at nå skal det være deilig å sette seg ned i godstolen med en god kopp kaffe og bare slappe av så er du mest trolig en introvert person. Hadde du derimot startet kvelden med å sjekke telefonen for så å avgjøre hvem man kunne ringe for å få luftet tankene dine rundt dagen din så er du mest sannsynligvis av en ekstrovert orientering. En morsom detalj er at det vi som oftest gjerne vil referere til som sladder mer ofte enn noe annet vil fenge ekstroverte personer mens en introvert sjeldent oppfatter poenget, rett og slett fordi det ikke er spesielt mye håndfast lærdom å trekke ut av fortellingene - gjett hvilke kjønn som vil ha sin overvekt innenfor disse to retningene!

Office Gossip, av paperlait

Leser for tiden en interessant bok om det å finne sin plass i samfunnet med utgangspunkt i en introvert natur - ikke fordi man nødvendigvis har noen aversjon mot å omgås folk, men heller det å bli mer komfortabel rundt det å håndtere de situasjonene som oppstår. Kommer garantert tilbake til temaet etter hvert som jeg får lest litt mer av materialet.

Elementer av personlighet

I gårsdagens innlegg kom det frem noen fabuleringer rundt et svært overfladisk blikk på ideene til Carl Gustav Jung angående oppbygningen av det som essensielt utgjør vår personlighet, og det han kom frem til var da fire sett med motstående preferanser som kunne brukes til å beskrive den vi er.

Teknisk sett så presenterte han kun de tre første av dem og ikke den siste som forøvrig ble lagt til en god stund senere, men grunnlaget var i det minste lagt for at man skulle kunne grave i sitt indre på en måte som muligens skulle kunne bli presentert ut fra en mer forståelig skala. I alle fall dersom man har lest en bok om psykologi, men det har ikke jeg så da har jeg i det minste unnskyldt eventuelle grove feiltolkninger med ignoranse ovenfor materialet.

På et relativt urelatert tema hvis man skulle trekke knytninger til fysikken, datamaskinen og elektronikkens verden så vet vi at informasjon lagret på minnemoduler faktisk fører til økt spenning i en komponent, og som et resultat av dette så øker den faktisk en mikroskopisk mengde i vekt. Grunnen er rett og slett den at til tross for at data lagres som 0 og 1 så er de essensielt basert på spenninger litt over null sammenlignet med en merkbar høyere spenning for å representere det motsatte, og som et resultat har den litt høyere tiltrekningskraft til jorden.

Hva i Guds navn dette skulle ha med oppbygningen av en personlighet å gjøre er noe så enkelt som at  likhet med hjernen vår så er det ikke noe som direkte vises på utsiden, og selv med den beste blenderen på markedet så ville vi fortsatt ikke funnet hverken et eneste atom data eller snusk - muligens jeg generaliserer når det gjelder sistnevnte, men jeg er da mann og det er strengt tatt mulig at både hjerne og harddisk inneholder i alle fall litt, om enn kun informasjon fra et besøk på dagbladet.

Plug and Play, av s4yo

Dessverre stopper likhetene mellom hjernen og harddisken når man kommer til mulighetene for å bare hente ut informasjonen ved å bare koble til et par ledninger. Ledninger, som hadde de i det hele tatt eksistert for denne typen bruk ville de utvilsomt vært litt for korte eventuelt hadde havnet i søpla et halvt år siden fordi man aldri igjen ville få bruk for dem. Må nesten bare heller krype til korset og ta en titt på de allerede flere ganger nevnte kategoriene av preferanser som visstnok skal definere hvem vi er:

• Energi med preferansene ekstroversjon – introversjon
• Mentale funksjoner med preferansene sansing – intuisjon
• Mentale funksjoner med preferansene tenkning – følelse
• Livsstil med preferansene avgjørelse – opplevelse

Veeeel... Dette så jo enkelt ut, gjør det ikke? Jeg vet at de fleste av disse ordene mest trolig står i ordboken, men når det kommer til å tolke to motstående punkter forskjellig når vår indre måte å fungere på kun er basert på vår egen virkemåte og essensielt bare er sånn vi er fremfor å være noe vi aktivt tenker over i noen som helst form. Følg med videre på min ferd ut på enda dypere vann uten både flytevest og den så altfor nødvendige retningssansen alle andre enn meg ser ut til å ha fått utdelt.

Personlighet

Carl Jung (Kilde: Wikipedia)

Personlighet er for det meste ikke noe man er født med selv om nedarvede egenskaper definitivt legger føringer for den typen personlighet man vil være tilbøyelig for å utvikle, men som så mye annet her i livet som skjer sakte så er det en av de tingene man ikke tenker så mye over før den bare er der. Miljøet har selvsagt mye det skulle sagt om den saken, og uavhengig om det utelukkende var en god eller en dårlig ting så er det det livet man kjenner inntil man vender blikket utover mot verden igjen.

Vi har nok alle våre styrker og svakheter som vi trekker på for å løse eventuelle problemer som vi måtte ende opp med i livet, og det er vel kanskje når det kommer til løsningen at vi vil skille oss ut. Der en person ville foretrekke å utføre eventuelle matematiske kalkulasjoner selv så ville kanskje en annen person heller velge å bare ringe en venn med bedre kjennskap til området. Begge vil mest trolig ende opp med et svar med potensiale for å være korrekt - forskjellen er vel kanskje det at den ene av dem har noen andre enn seg selv å skylde på..

Skal man definere seg selv ut fra ens egen referanseramme så er det mulig at det hele blir enten diffust eller rett og slett bare feil - rett og slett fordi at vi til syvende og sist kun kjenner en person fra ende til annen, det vil si seg selv. De fleste gjør vel egentlig ikke det en gang, så muligens et utgangspunkt som ikke en gang har vært i nærheten av å sniffe på et objektivt synspunkt.

Kanskje like greit vi bor i en verden der de fleste store tankene allerede er blitt tenkt ut og formalisert av langt mer hardtslående kalibre enn dessert-generasjonen jeg selv er en del av - mer spesifikt i forhold til temaet så bør man sikkert trekke frem en kar med navn Carl Gustav Jung i og med at han på begynnelsen av forrige århundre brukte en god del tid på spørsmålet om hvordan man skulle definere en personlighet. I 1921 publiserte han sine første tanker om temaet, og for å gjøre en kort historie enda lenger så kom han opp med fire sett psykologiske preferanser som i grove trekk skiller oss fra hverandre.

Hvert av disse settene setter to motstående egenskaper opp mot hverandre, og våre egne preferanser i forhold til hvilke av disse vi foretrekker å bruke gir en god indikasjon på hvordan vi fungerer i praksis. Preferansen tilsier kun hva vi selv foretrekker og vil som oftest være mest trent i forhold til bruken av, men på samme måten som at de fleste av oss kan sies å være høyrehendt så er ikke det enstydig med at vi er ute av stand til å bruke den venstre hånden til noe som helst. Usikker på hvordan det hele forløper seg i forhold til den psykologiske siden, men i forhold til det å eksempelvis lære seg å skrive med begge hender så var dette lenge assosiert med forventninger om økt intelligens - i dag viser forskning heller det motsatte i og med at man trener opp begge hjernehalvdeler til å utføre de samme oppgavene fremfor å la dem spesialisere seg.

Stan S. Stanman, fra Monkey Island 2: LeChuck's Revenge

En ting som er verdt å spesielt legge merke ved er at preferansene sjeldent er så konsistent som å si at vi utelukkende er det ene på bekostning av det andre, men heller etter situasjon og omstendigheter heller vil ligge en plass mellom dem. Eksempelvis i forhold til det å være introvert kontra ekstrovert så ville en 100% introvert person være i koma mens andre siden av skalaen igjen ville tilsvart en manisk bruktbilselger på heroin, litt som Stan med andre ord.

Med andre ord er personligheten din hva enn som vokste frem mens du var opptatt med helt andre ting, og for å klare å definere noe konsist ut fra det hele må vi nesten ta en titt på hva de spesifikke kategoriene Jung kom opp med egentlig er for noe.

Jeg er hva jeg interesserer meg for

Foreløpig siste segmentet av innlegg der jeg gjennomgår en del av de vanligste påstandene brukt når man beskriver hvem man er, og for de av dere som mistet starten så gikk startskuddet i innlegget Hvem er jeg? så start gjerne der først.

Der de tidligere påstandene for det meste enten har vært bundet opp i historikk, personlige styrker eller til og med bare vært en total skivebom så ser det ut til at vi endelig begynner å komme en vei her. Dagens innlegg omhandler ens egne interesser og jeg tror det vi bruker fritiden vår på sier gjerne veldig mye om hvem en person egentlig er. Selvsagt så er det en god del interesser som har flere avhengigheter knyttet opp til seg slik som eksempel vær, penger eller rett og slett nok energi som da gjerne kan hindre oss fra å gjøre det som står øverst på listen, og vil da herved få informert alle kvinnfolk som måtte påpeke lite brukte hobby-gjenstander stuet bort i skuffer og skap om at veldig ofte så er tanken på å gjøre noe like viktig som det å faktisk gjøre den - hold opp med å kaste leketøyene våre! Vi trenger dem.

Med det unna vei så var det kanskje på tide å si noe om mine egne hobbyer, men føler at en del av det blir vanskelig å definere ettersom at flere av dem tilsynelatende vil overlappe enten i form av tema eller utforming. Likevel så får man trå til verket med fast mot og bare starte en plass, og så heller komme tilbake til ting i større detalj ved en senere anledning.

En av mine ferskeste hobbyer er nok det som muligens noe ukorrekt kan beskrives som blogging, men tror jeg heller bare ville kalle det skriving ettersom at jeg ikke gjør for noen spesielt annen grunn enn å utfordre meg selv til å bli bedre. Uavhengig av om jeg faktisk har en håndfull lesere eller ikke så er det i grunnen litt irrelevant da den viktigste kritikeren likevel er meg selv.  Den allerede nevnte kritikeren har allerede tvunget meg til å ta et kurs i forfatterutvikling, så vi får se hvordan det forløper seg.

Skriver om ideer og ting jeg tenker på fra tid til annen, og til tross for at jeg er glad i kaker og sikkert har omtalt kaker fra tid til annen kommer jeg nok aldri til å skrive noen serie innlegg om cupcakes heller. Er heller hverken 15 eller en jente så innlegg om dagens outfit må nok utgå - ikke det at jeg går naken ut av døra om morgenen, men heller den at få sekunder påkledning så er det særdeles sjeldent at jeg kan beskrive hva jeg har på meg uten å se ned først. Store ord om livet, i bøtter og spann. Rosa, ikke i det hele tatt.

Astronomi har jeg lenge hatt en stor fascinasjon for, men nå er jeg kommet såpass langt at jeg faktisk har et teleskop og noen bøker om temaet. Fullstendig ubrukelig når det gjelder å finne frem i nattehimmelen og da selv med bruk av kart, omtrent som på jorden også med andre ord. Det er mange interessante fenomener og utvilsomt spektakulære ting som kan utforskes fra sin egen gårdsplass i løpet av vinternatten, men tror likevel det som trekker meg til temaet i utgangspunktet er mer det at alt man ser i seg selv representerer potensialet for helt utrolige undere og syn vi knapt kan drømme om.

Psykologi er noe som har interessert meg lenger enn jeg egentlig har vært kjent med navnet i seg selv. På mange måter har jeg alltid vært veldig selvstendig og har kanskje i flere sammenhenger blitt den som ble stående utenfor mange av de tradisjonelle etablerte miljøene. Dette har da gjerne reist en del spørsmål i forhold til hvorfor vi, og da mener jeg selvsagt mennesker generelt, i flere tilfeller både fungerer og tenker på veldig forskjellige måter.

Film kan være så mangt og jeg bruker sikkert mer enn min normale andel tid på å se ulike filmer og har da gjerne et vidt spekter av filmer man liker å se, alt etter humor og tid på året når jeg tenker etter. Filmer kan også ha en ren underholdningsverdi og jeg ser nok sikkert ganske mange av dem, men dersom jeg skulle peke ut et område der jeg har sterkest fokus så er det utvilsomt filmer med potensialet for å stille interessante spørsmål uten å nødvendigvis stave alt ut for oss i detalj. Liker filmer rett og slett fordi de tar kortere tid enn å lese en bok, og det er uansett den gode historien jeg i bunn og grunn er ute etter. De siste ti årene har dessverre sett en kraftig stilistisk og uttrykksmessig utvasking av film som medium og har etter hvert begynt å lese en del tegneserier i og med at disse gjerne publiseres i en betraktelig mer rå form, og dermed er mer i henhold til forfatterens, og tegnerens for den saks skyld, visjoner i forhold til historien fremfor at alt skal være skreddersydd et kraftig generalisert marked.

Kategorien Science Fiction vil nok sikkert alltid stå høyest på listen hos meg, og da mest trolig av den enkle grunnen at de mange av de beste filmene, bøkene og tegneseriene som oftest i en eller annen form et tøff nok til å stille utfordrende spørsmål samt at de ofte også trekker inn elementer fra flere av mine andre interesseområder, deriblant astronomi og psykologi.

Spiller en del spill både på konsoll og datamaskin samt et og annet fysisk brettspill. Der mange av konsoll-spillene brukes når man vil koble ut ved å holde hjernen aktivt opptatt med det som skjer så er det et utvalg gode historier og egne verdener man kan leve seg inn i. Brettspillene kommer hovedsaklig inn i forhold til min interesse for programmering ved å studere hvordan slike spill fungerer, balansegangen i dem samt også hvordan det menneskelig elementet spiller inn.

En interesse som sikkert kan komme overraskene på mange er nok det at jeg har en interesse for å tilbringe en del tid ute i naturen, rett og slett bare tilbringe tid der og kjenne tilknytningen til den. Foretrekker vel å merke å legge igjen naturen når jeg er kommet inn i hus til kvelden, men når man er der så er det noe befriende over det hele - litt Zen?

Har så vidt skrapet overflaten av de tingene jeg liker å holde på med, og for å være helt ærlig så har jeg egentlig kun nevnt en brøkdel av de tingene jeg holder på med så her er det nok mye å ta av dersom man skulle gjøre en større innsats på dette området. Alle disse er ting jeg gjør og på sine egne måter definerer de også deler av hvem jeg er, men tidene forandrer seg kjapt og det er vanlig at det blir forskyvninger i tidsbruk samt at det sikkert er flere nye ting jeg enda ikke har prøvd.

Må ha snop, og det NÅ!

No brains today av Bisparulz

I gårsdagens innlegg, Overvektig av natur?, nevnte jeg i korte trekk hvordan man har en naturlig mental tilbøyelighet for å innta mer mat og energi enn det vi faktisk ha bruk for ved å rangere verdien av en godbit nå som mer verdifullt enn et lengre, sunnere og bedre helse i det langere løp. Det er selvsagt mange flere potensielle årsaker, noen bekreftet og andre kun på teori-stadiet, men i dagens, og for den saks skyld også gårsdagens, innlegg i tillegg så fokuserer vi på det med å kontrollere våre egne impulser.

Rådet jeg refererte var ett jeg hadde hørt som barn, og var rett og slett å vente litt for å se om man fortsatt hadde lyst på det om en liten stund. Dette burde i utgangspunktet ikke gi grunnlaget for å skrive ett ekstra innlegg om temaet, men ett poeng som gjerne bør reises i forhold til alt dette er at tid er relativt.

Mystery of Time av Kjinor

Hadde du fysikk på videregående, eller til og med har sett litt for mye på dokumentarer av en viss kvalitet på Discovery så kommer sikkert tankene dine med en gang inn på relativitetsteorien, du vet den laget av Einstein. Det er ikke denne teorien vi skal videre inn på her i og med at den for det meste lar oss tenke på virkningen av tid i nærheten av store kilder til gravitasjon, og nei - vektene på SATS teller ikke! Det dagens innlegg handler om er rett og slett hjernens oppfatning av det kunstig konstruerte konseptet vi er kjent med i form av tid, og har med det å gjøre at der klokken vår er basert på hvor fort planeten vår snurrer rundt sola og ikke noen intern klokkemekanisme som i seg selv sier tikk, tikk, tikk. Måten hjernen vår, og hukommelsen vår også for den saks skyld, fungerer på er at vi observerer tid ut fra hvor mye som skjer på et gitt tidspunkt og ikke minst hvordan vi føler oss.

Sistnevnte, den delen med følelse, gir seg mest utslag i at når vi kjeder oss ser det nesten ut til klokken går stadig saktere. Derimot, når vi gjør noe gøy ser timene ut til å bare forsvinne sporløst uten at vi i det hele tatt aktivt legger merke til dem på noen måte. Denne følelsen av tid er relatert til slanking, og nå som vi har fått med oss bakgrunnen kan vi se på måten dette påvirker oss i dag.

Din følelse av tid manipuleres konstant gjennom målrettet utforming av alt fra reklamer, plassering av hyller og ikke minst måten området rundt kasse-apparatene er lagt opp. Dersom man ser på en tilfeldig restaurant-kjede med ett navn som sikkert minner litt om et skotsk navn så har man sikkert lagt merke til at maten nesten alltid er ferdiglaget uansett hvor mye som selges og det er vanligvis langt flere kasser som er i bruk sammenlignet med andre butikker, og alt dette er rett og slett planlagt for å unngå at du skal ha for mye tid til å tenke over hvorvidt du egentlig har lyst til å spise der - bruken av skarpe farger og spenstige fonter underbygger også den samme følelsen av hastighet [og potensielt sett stress]. Ser du på din lokale butikk så blir du vanligvis stående i kø for å betale, og får straks følelsen av at køen går stadig saktere; du får god tid til å stå der, og samtidig kan du utforske det store utvalget av sjokolade tilfeldigvis plassert ved siden av deg.

Hadde dette vært ett innlegg skrevet på engelsk så hadde jeg sikkert avfeid eventuelle kommentarer på at jeg beviselig ikke akkurat er den beste til å unngå disse virkemidlene selv ved å si noe slikt som See the Matrix, beat the Matrix! Personlig hater jeg følelsen av å bli utsatt for målrettede forsøk på manipulasjon, men første steget for å unngå den nærmest ubevisste effekten av en samling enkle virkemidler er å rett og slett lære seg å se mønstret i utgangspunktet. Hvordan alt dette relaterer til tittelen har for det meste med den enkle kunnskapen om at sjokolade lagt igjen i butikken neppe vil ha noen påvirkning på din egen vekt eller helse.

Overvektig av natur?

Brains av dickie0

Av tittelen så forventer du sikkert ett innlegg dedikert til den genetiske arveligheten i forhold til det å være overvektig, men da må jeg dessverre skuffe deg. Temaet jeg faktisk hadde gjort noen tanker rundt er ikke knyttet til hverken genetikk eller dårlige vaner, som forsåvidt også er en veldig arvelig sak, men heller basere meg ut i fra måten hjernen ser ut til å være koblet i forhold til det å motstå fristelser... eller mer rettere sagt, vanligvis ikke er i stand til å motstå fristelser, og da spesielt hos meg den siste tiden!

Skulle sikkert startet med å forklare den vitenskapelige fremgangsmåten for hvordan jeg gikk frem for å finne de kommende gullkornene, men uten relevant utdanning, et laboratorium og et kostyme passende for en gal vitenskapsmann av en viss størrelse så må jeg heller lene meg på informasjon jeg stjal fra månedens utgave av Scientific American MIND. Vil dere ha informasjonen i en mer direkte form så har dere to valg; gi meg de ressursene jeg trenger inkludert kostymet, eller kjøp månedens utgave av bladet.

Videre til den interessante biten og det er at forskning har vist at trangen til å spise mat og godteri selv om vi ikke er sulten er plassert innenfor den delen av hjernen som kontrollerer impulser, og er koblet på en slik måte for å sørge for at kroppen har ekstra ressurser å ta av når man opplever dårlige tider - noe som forsåvidt var en positiv ting i tiden da vi generelt sett vandret rundt i landskapet på måfå i letingen etter bær og frukt, eller da mest trolig sultet ihjel i den delen av verden jeg bor (overlever ikke lenge på bar og mose). Dette er grunnen til at potetgull-posen min tømmes uten å ha hatt noen erindring av å ha spist stort annet enn de første flakene - resultatet derimot dukker nok opp før man vet ordet av det; smuler på gulvet, fettete fingre og vektoppgang for å nevne noen av de mest kritiske av dem, og da har jeg ikke en gang nevnt kreftfaren alle ser ut til å prate om for tiden.

Faktisk så er det kun når vi stopper opp og bestemmer oss for å aktivt tenke over handlingene våre at vi tar tilbake kontrollen over disse handlingene, og med frykt for å tirre på meg noen som faktisk vet de tingene jeg later som jeg kan akkurat nå så kan man nesten sammenligne det med måten man kontrollerer pustingen på; du kan aktivt gå inn og kontrollere det å puste inn eller ut, men glemmer du det av så er det noe annet som gjør det for deg. Uansett så må man passe seg for å utvikle den hel-automatiserte potetgull-hånden som så veldig mange av oss sliter med, og selv om det ikke akkurat er det mest hjelpsomme så er en av de enkleste måtene å kontrollere det på er å alltid benytte små skåler, ikke kjøpe slikt i utgangspunktet eller bare sørge for å flytte den utenfor rekkevidde hver gang man forsyner seg med en håndfull.

Justice av AramShadow

En uheldig og definitivt kompliserende faktor oppi alt dette er måten hjernen vanligvis vurderer verdien av en enkelt fugl i hånden kontra fem på taket, og selv om dette åpenbart ikke så langt skulle se ut til å ha noe med slanking å gjøre så illustrerer den ganske godt måten vi vurderer verdien av noe man har nå kontra det femdobbelte av den samme gode tingen (gitt at vi hadde en stige, likte stekte fugler og at de ikke fløy sin vei da). Skulle man komme seg inn på sporet igjen ved å nevne noe som faktisk gir mening i forhold til innleggets tema så er det den at hjernen er koblet på en slik måte at vi tildeler en høyere verdi i forhold til en deilig Melkesjokolade i hånden kontra en sunnere, sprekere og langt mindre skvulpende kropp en gang i fremtiden.

Hva i svarte skal man i så fall gjøre for å bli bedre på impulskontroll da, jeg er en del av den vestlige kulturen og det å ignorere noen som helst av mine impulser går jo mot alt jeg står for? Vel... slutt med det!

OK da. Skal være snill og hjelpe litt med svaret så du skal slippe å smuglese så veldig mye svaret inne på Narvesen-kiosken, og da samtidig redusere risikoen for kjøp av en liten Melkesjokolade når man da samtidig skulle kjøpe noe uansett. Det anbefalte svaret er det samme som vi alle sikkert fikk høre når vi var barn, men antakeligvis aldri var i nærheten av å akseptere som ett logisk svar:

Dersom du har lyst på noe, vent i fem minutter og så vurder på nytt igjen hvorvidt det er noe du har fortsatt har lyst på. På denne måten kan du finne ut, og etterhvert lære deg forskjellen på en enkel impuls og de tingene du faktisk har lyst på eller har behov for.