Viser innlegg med etiketten Status. Vis alle innlegg
Viser innlegg med etiketten Status. Vis alle innlegg

mandag 1. april 2013

Uke 14

Fat Bunny av blazi76
Påskeferien går mot slutten, og i og med at det i dag faktisk er andre påskedag så er faktisk ferien over for denne gangen - på tide å renske ut skapene og gå tilbake til sitt marginalt sunnere liv enn hva man har opprettholdt de siste ukene. Ut med påskegodteri og brus midt i uken, og på tide å plukke opp den harde linjen med tørt brød og vann - på flinke dager kan brødskiven derimot få lov til å lukte på lett-syltetøyet.

Skal man si noe om den siste uken må man egentlig fint kunne påstå at min mor har forledet meg inn i fristelse ved å sette skåler fylt med sjokolade på bordet mens min far har hintet til om det ikke var på tide å åpne posen med potetgull... og så var det middagene som dukket opp innimellom da, og her har man fått alt man kunne ønske seg av godsaker. Hodet har vært godt plassert i research-modus underveis for å pønske ut hva som er hemmeligheten bak det å gjøre seg ytterligere og grenseløst uimotståelig blant det motsatte kjønn, men forenklede forskningsresultater peker nok så langt på at hemmeligheten sjokkerende nok ikke kommer til å åpenbare seg på bunnen av en pose med potetgull.

Likevel så skal man ta ansvar for sine egne handlinger, og her er det ingen vei utenom vonde knær, såre sittemuskler og streng faste... Var det ikke meningen at vi skulle gjøre det før påskeaften da, eller det vil i det minste si i forkant av den påfølgende festen? Får i det minste håpe på at min egen oppstandelse fra sofaen ikke får fullt så varige konsekvenser som de romerne utløste over sitt eget rike, men i og med at leiligheten forsåvidt kan regnes som mitt rike så får jeg kaste noen Kvikk Lunsj ut av vinduet og håpe at det har en avskrekkende effekt på hva annet av Freia-sjokolader som måtte prøve å snike seg inn over grensene.


tirsdag 26. mars 2013

Uke 13

Det begynner å ane meg et tilbakevendende tema i forhold til disse status-oppdateringene at jeg ikke har hatt helt noen signifikant fokus på det å oppnå målene mine, men det får være et problem som får vente til etter påskeferie.

Uken startet så bra med gode intensjoner, men når det kom til det med å handle inn sunne måltider så tenkte man mens man kjørte forbi den lokale ICA-butikken at jeg generelt sett holdt på å dø av sult, og plutselig oppdaget jeg det 12 kvadrat store reklameskiltet de hadde satt opp om at man fikk en stor pizza for 99 kroner. Jeg burde sikkert allerede da vært klar over at slaget var tapt, men halvveis ute i den tanken duppet man mentalt av for så å våkne i sofaen hjemme en knapp time senere. Sporene på kjøkkenet gjorde det lett å dedusere det at omtrent en halv pizza allerede var forsvunnet sporløst, men selv ikke det å gjemme resten i fryseren kunne gi meg den tilgivelsen jeg sårt tenkte. Likevel så var det bare å innse at med den sentrale rollen jeg spiller i mitt eget liv for tiden så var The Silent Treatment (TM) litt for vanskelig i praksis da samtalene i utgangspunktet endte opp i spesielt signifikante nyheter jeg ikke allerede visste om.

Fordi jeg ikke har kapasitet til å gå rundt og huske insignifikante detaljer slik som hva man til enhver tid hadde spist til middagen, så oppdaget man på torsdag at ICA-butikken var begynt å selge pizza for 99 kroner. Det var flaks tenkte jeg fordi det betyr lite oppvask når man skal reise hjem på påskeferie og så kan man hive resten i en boks slik at man også kan spise pizza til middag også dagen etter, dagen som uansett skulle tilbringes ombord på hurtigruten (se En ny dag begynner... for en skildring av livet mitt ombord). Det var lurt tenkte jeg og humret over å ha spart de pengene, og etter å ved tidligere anledninger ha sett hvordan de til tider tilbereder en generisk hamburger ombord så kjenner jeg meg godt nok til at jeg sikkert hadde bestilt en pizza ombord, men de hadde sikkert kommet til å frityrstekt den også så da var kanskje ikke kalt pizza så ille like vel.

Rundt halvveis ute i reisen ble jeg så kvalm og vurderte å ringe hjem til foreldrene for å klage min arme nød, men som de garvede sjøfolkene de er, begge både arbeidet etterhvert møttes ombord på hurtigruten, så visste jeg at det ikke var mye sympati å høste der. Spesielt når kvalmen var selvforskyldt etter man hadde observert påskekampanjen på smågodt hos Rema 1000, og jeg vet ikke hvorvidt det kan regnes som et faretruende trekk i forhold til det å rive opp posen med tennene for å raskere komme til godsakene, men er i det minste et godt stykke forbi det som kan kalles en sunn besettelse.

Vel hjemme er man blitt foret opp på hjemmelaget mat samt litt ekstra smågodt fra Rema 1000 siden det tross alt var lørdag, men man begrenset seg heldigvis litt mer denne gangen - skålen er fortsatt i en bit. Min egen digitale vekt ligger igjen hjemme så når det kommer til statusen for uken så var ikke forventningene store, og som man nå enn oppdager med disse gammeldagse analoge vektene så er det ikke enkelt å plukke ut noen desimaler her heller så vi satser på at vi ender opp på omtrent samme plass. Prøvde å trekke inn magen og hoppe litt bare for å se vekten vise noe lavere, men alt som går opp må likevel komme ned så det hverken snakker vi om eller gjør igjen.


mandag 18. mars 2013

Uke 12

Sætre Pepperkake, ikke lenger blant oss.
Alle sunne matvarer, kom til meg og flytt inn i kjøleskapet mitt - der kan dere leve lenge og trygt i den vissheten om at sjansen for å bli spist nok er forsvinnende liten. Synder begått rett etter jul kom tilbake for å hjemsøke meg, og det som i realiteten skjedde var at boksen med pepperkaker som ble kjøpt til halv pris nå hadde blitt gjenoppdaget - bare at nå hadde den nådd den perfekte konsistensen, det vil si noe slagna uten at alt av crunch er gått ut av dem. Skulle ønske at jeg kunne med hånden på hjertet si at dette blogg-innlegget ble produsert uten at det var noen som kom til skade, men på leting etter en pepperkake som fortsatt var hel så forsvant det nok en del feilproduksjoner samt at det å legge tilbake i boksen etter "bruk" ikke er noe man gjør.

Med mange måltider fortært i godt lag utenfor husets fire vegger, noe thailandsk takeout fortært innenfor husets fire vegger samt et kokkekurs der man absolutt måtte smake på litt for mye av alt så er det et lite under at man i det hele tatt gikk ned et eneste gram, men med mye angrende kjefting på trimsykkelen fulgt av en lettere snacks bestående av potetgull på tilbud så ... skrev jeg nettopp POTETGULL??? Damn... Damn... Damn... Tatt i betraktning er jo et halvt kilo ned på en uke helt fantastisk!

Enda bra man fikk avsluttet ukens status-innlegg før man gjør noe så dumt som å tilstå det å på forskudd ha samplet årets utvalg av påskegodteri... Damn... Damn... Damn... En hel halv-kilo ned... Jippi!


fredag 15. mars 2013

Neste kapittel

Skilt fra blondebirdie.com
Naturen er vidunderlig på alle sine måter, og den mest fascinerende tingene av alle må utvilsomt være den morbide logikken i at en løvetann alltid ser ut til å overleve til tross for selv de giftigste angrep vitenskapen er i stand til å produsere, men en plante omgitt av alt det jeg har omtanke likevel dør. Deler av livet mitt burde kanskje lært meg en ting eller to om definisjonen av naturlig utvelgelse, men  i krig og kjærlighet så kan man i det minste håpe å overleve dem begge i ren trass.

Smerte er en del av livet, men internalisert smerte blir en del av deg helt frem til den dagen demningen begynner å slå sprekker. Den siste tiden har jeg skrevet mye om smerte, og selv om en del av den sikkert aldri helt vil forsvinne så er det i det minste en oppmuntrende tanke å ha plassert dem en plass der de i etterkant enkelt kan slettes - uansett så er det tanker som nå er satt inn i et betraktelig mer konsist og oversiktlig system enn tidligere.

Gjennom de ulike innleggene jeg har lagt inn i bloggen så er det mange ganger der jeg rett og slett har vært nødt til å låne ordene fra folk som er langt mer kompetent enn meg selv, men for at ingen noensinne skal kunne påstå at jeg ikke har prøvd så har jeg i det minste denne gangen prøvd meg på å skrive samtlige på egen hånd.

Just deal with it...
I was the little boy that the world broke
I never felt worthy of love, and for that reason had no hope
I was the man you had taught, that life was about more than having to cope

You left me, and this time it was my soul that broke
You were everything I loved, but atleast I was left with hope
You taught me that love has an end, and forevermore I will just have to cope
The world told me to just deal with it, but maybe that's why I'm a misanthrope

Livet går uansett videre. Uavhengig av alt som måtte ha foregått og tingene jeg den siste tiden har valgt å skrive om så er det vanskelig å konkludere med at smerte, og arrene som etterlates, er en del av livet, men fremfor å la oss selv bli definert av at noe utenfor vår kontroll skjedde så la oss oss heller bære med oss den vissheten om at også dette var noe vi overlevde. Med disse avsluttende ordene ferdig formulert så er det på tide å bla over til neste side i min hemmelige offentlige dagbok, og så starte på et helt nytt kapittel.

Dette innlegget avslutter en lengre serie innlegg orientert rundt temaet mobbing, og hadde sin oppstart med Mobbing, folkets nye favorittaktivitet.  

mandag 11. mars 2013

Uke 11

Monticello Dam Glory Hole (kilde)
Litt opp, litt ned, og like vel alt sammen for å oppnå en indre fred man innerst inne vet at kun kan komme innenfra, men likevel ser man til samfunnet for dens holdning til det hele. Vakker og skjønn, det kommer aldri til å bli meg det, og 5, 10 eller 30 kilo fra eller til er irrelevant - likevel så sies det at liv er håp, så da kan man kanskje regne seg om fra forbedret helse til ett større håp for fremtiden?

Det sies, så langt kun meg selv, at for hver rund person så finnes det en ergometersykkel som står i et hjørne og samler støv, men jeg skal ha deg til å vite det at støvet har ingenting med mengden bruk å gjøre... denne uken har jeg både brukt den OG tørket støv av den, så det så! Vektklubben melder med sin muntre tekst om at min nedgang på et halvt kilo er noe som skal gratuleres, men akkurat nå er jeg så lei av å leve på kanten av sultegrensen at hver eneste gram unna den fulle kiloen kun blir et blinkende neonlys med påskriften ikke godt nok og en påminnelse om at målet blir stadig lengre unna... Likevel så skal man være positiv og tenke som så at man koste seg, spiste kake på kafé og hadde middag hos venner og fortsatt gikk ned, og da skal man tenke på at tegn til starten av et fullt liv ikke nødvendigvis må bety en fyldig midje, men med lykken gjemt et sted mellom disse to.


mandag 4. mars 2013

Uke 10

Welcome to Rapture, av CyanideJack
OK! Jeg skjønner at klimaet har gått til den veien kua sparker, eller hva nå enn uttrykket egentlig er for for noe - det var i alle fall ett eller annet gårds-dyr og noe sparking involvert, men nå er det altså nok. Uken starter med at det regner så mye at overflatevannet spruter oppover frontruten på vei til arbeid, og nå har skjiten frosset til i samme posisjon. Kanskje ikke fullt ut dommedag selv om det er irriterende å ikke komme seg ut en tur for å trekke pusten.

Har fått utført litt trening på ergometersykkelen som ett alternativ, og har kompensert for dette med å spise altfor mye sjokolade... Hmm... Når jeg tenker etter så har jeg faktisk ikke spist så mye sjokolade i og med at den fortsatt ligger i kjøleskapet, så da skal man ikke påstå at lettere influensa med vondt i halsen ikke er godt for noe. Vekten går i det minste kontrollert nedover, så da risikerer jeg i det minste ikke ukontrollert og plutselig forbrenning, men er uansett en god ide å holde seg unna lettantennelige materialer.


mandag 25. februar 2013

Uke 9

Uke 9 representerte en uke som alle andre med muligheter for både positiv og negativ nedgang, og slik det gjerne er etter å ha hatt besøk over lengre tid så er det en lettelse og en fortvilelse å plutselig ha huset for seg selv igjen. Været har ikke vært på sitt beste så det har blitt litt sparsomt med fysisk aktivitet, men det ble en og annen tur gjennom nabolaget samt en liten økt på trimsykkelen. Litt nedgang ble det likevel selv om resultatet ikke så sterkt som man kunne ønsket, men skal ikke klage så lenge som at det går i riktig retning.

Uken ble avsluttet med take-out og festing ... så da er det ikke annet å si enn å avslutte med en smakebit fra helgens fest sammen med kollegaene mine - god mat, drikking, sjangling og sett bort fra bidragene til flere trente musikere så var det nok en del umelodisk synging ute og gikk, men alt i alt så er tingene som må til for å få en suksessfull jobbfest.
Det satt en stakkars faen
På en benk ved der jeg bor
Hans øyne var fulle av tårer
Han skreik til alle som gikk forbi
De ristet på hodet og sa
Herregud, hvor jeg er lykkelig

tirsdag 19. februar 2013

Uke 8

Jeg heter hvetebolle, og jeg er avhengig av raffinert sukker. Det var en ny uke, med nye muligheter for misbruk av innholdet av et lite utvalg butikkhyller, vanligvis plassert i nærheten av kassene - mye ble kjøpt og mye ble inntatt. Ble til og med spist en del kjøpepizza, men grafen er fortsatt nedadgående så inntil videre ser det ut til at det å stresse rundt for å få utført en masse greier den siste uken har kompensert for det.

Hadde fortsatt besøk fra mamma denne uken samt at pappa også var her i helgen, så blant all hygge ble tid til normale balanserte måltider - noe som sikkert blir en spennende utfordring i den kommende uken, men får satse på måtehold.


mandag 11. februar 2013

Halvveis ut i siste halvdel!

Med den siste tidens hendelser har det vært vanskelig å holde motivasjonen oppe, og om det var noe tidspunkt for å markere de positive milepælene man måtte klare å skrape ut av situasjonen så måtte det være nå. Passerte milepælen for å ha kommet halvveis, se tidligere innlegg, 27. november 2012, en nedgang på 20 kilo siden 23. august 2012, og definerte den siste halvdelen av prosjektet som de resterende 20 kilo som man måtte kvitte seg med, men om enn man bare griper etter halmstrå så markerer jeg herved en nedgang på 30 kilo efv (etter første veiing, 23. august 2012).

Du lurer kanskje på hva bildet oppe i hjørnet har med alt dette å gjøre, og sannheten er at det har absolutt ingenting med saken å gjøre utover at tastaturet på den bærbare maskinen jeg har er begynt å irritere meg og det så ut til å være en grei maskin. Dersom man skulle snike inn en eller annen relevans så vil det kanskje være at vekttapet siden første veiing tilsvarer 12 slike maskiner av typen HP Pavillion G6.

Etter den siste tidens erfaring og hvor mye lenger tid det tok å miste de siste 10 kiloene sammenlignet med de første 20 så er det godt mulig at neste markering da bli ved dokumentert nedgang på 5 kilo til, men med tanke på splitting av midler og nesten en tredobling av faste utgifter i hjemmet så er prisen på sukker for høy til at godterier i det hele tatt kan prioriteres så det er lov å håpe at det trekker i en positiv retning.

Uke 7

Uken gikk forholdsvist normalt med tradisjonelle gjøremål, men har ikke ennå oppnådd noen form for fokus i forhold til treningen ettersom at separasjonen fortsatt stjeler det meste av energi jeg enn på et eller annet tidspunkt måtte ha hatt tilgjengelig - den største forskjellen er at det nå kanskje er mer snakk om de mer praktiske detaljene ved formulering av kontrakter, budsjetter og forhandling med banker angående potensialet for å beholde en liten flik av det livet jeg en gang hadde.

Ble likevel en mørketidstur sammen med den lokale velforeningen og selv om disse damene nå hadde en litt mer moderat hastighet så var det denne gangen i oppoverbakke, så for alle som tror at birken eller ett maraton er en utfordring å holde følge med så har du ikke erfart det å prøve seg opp mot noen som trimmer som sin primære fritidsaktivitet uten en dags-jobb til å distrahere dem. Mamma er på besøk denne uken og vi fikk prøvd uten noen Tai Chi-øvelser i lag og dette trekker nok i riktig retning, men er fullt mulig at daglig tilgang til mammas hjemmelagde middager raskt kan vise seg å true det jeg måtte ha av positiv vektutvikling.


søndag 10. februar 2013

Du lyver!

Kanskje har du endret livsstilen din den siste tiden eller på andre måter har endt opp med det som kan oppfattes som en forbedring, og så vært heldig nok til å ha fått ett kompliment fra noen angående dette - hvordan håndterte du det?

Er du i likhet med meg, en mann med maksimalt ett til to hår-produkter tilgjengelig på badet der det ene er en sjampo, så avfeide du sikkert hele påstanden som tøv eller direkte ukorrekt da vi for det første verken ser på oss selv på den måten og hadde vi først tatt oss tiden til å granske oss selv litt nærmere i speilet hadde vi nok sett etter andre kvaliteter enn de rent estetiske - vi ser etter tegn til svakhet, og selv om det vi ser er milevis fra sannheten så kan dette sikkert slå ut både negativ og positiv retning. Jeg skal ikke si så veldig mye om hva som ville vært best dersom man sett fra ett objektivt standpunkt kunne fått lov til å velge, men kan si mye som at det ene synet gjerne tilhører er en snill og omtenksom mann mens det andre tilhører han som drar alle damene.

I det jeg skriver dette så har jeg nesten mistet 30 kilo med vekt som jeg ikke lenger å drasse med meg på ferden mellom sofaen og sengen så er fortsatt ikke selvbildet oppdatert i henhold til det som vises i speilet om morgenen, så på den fronten har ting fortsatt ikke endret seg spesielt mye siden jeg skrev om temaet i begynnelsen av desember, Speil på veggen der .... Kanskje man skulle tatt seg tid til å granske seg selv i speilet inntil man fikk tilbake noe av den familiariteten man hadde med med det ansiktet som tidligere ville tittet tilbake, men skikkelige menn benytter ikke så mye tid foran speilet med mindre man har fått en flis i nesen eller lignende på grunn av ett spektakulært uhell under kutting av ved så da må det komme på en annen måte. Kvinner der ute som måtte bry seg om de som er glad i dem på daglig basis, gjenta komplimentene for de gode endringene oss inntil vi blir klare til å tro på både deg, og speilet for den saks skyld, når du sier at vi ser bedre ut idag sammenlignet med det som for oss virket som igår.

I mitt liv er dessverre stillingen som kvalitetskontrollør med ansvar for selvbildejustering for øyeblikket ubesatt, og etter å ha forespurt meg om potensialet for å fylle tomrommet med en midlertidig vikar ble jeg følgelig bedt om å ikke ringe opp Tromsø Vikarbyrå igjen uten å ha ett behov som faller inn under deres kategorisering som et gyldige behov. Dersom noen likevel skulle føle et behov for å prøve seg i stillingen kan jeg love mye overtid og hardt arbeid uten ett eneste rødt øre å vise for det, men lover samtidig likevel å kontant avvise alle forsøk på lønnsforhandlinger.

torsdag 7. februar 2013

100 innlegg!

Med dette innlegget så har jeg publisert mitt hundrede innlegg på denne bloggen, og kan bare håpe at det i det minste er kommet noe som helst fornuftig ut av det hele. Per dags dato har jeg egentlig ikke passert ett høyere antall besøkende enn antall innlegg publisert så det er nok relativt klart for meg at dette er noe jeg for det meste gjør for meg selv, og det er sikkert greit så lenge som man ikke tenker for hardt over at dette sikkert kan regnes som en modernisert utgave av det å sitte hjemme alene og prate med seg selv.


På den andre siden må man jo forsøke å ha ett positivt sinn til verden, og i det minste med ett fravær av lesere så er sjansen for at noen avdekker den uhorvelige mengden illustrasjoner jeg skamløst har stjålet og republisert uten eksplisitt tillatelse. Forhåpentlig tolkes det som en hyllest til illustratøren når jeg låner ting til min hemmelige offentlige dagbok.

mandag 4. februar 2013

Uke 6

Etter sorgen kommer det noe så grusomt som en helt vanlig dag, og det er da man man se seg rundt og tenke hvorvidt det hele var den mest fantastiske drøm der man lærte at livet var bedre med noen å dele det med og så kom slutten der det hele utviklet seg til marerittet over å plutselig måtte gå videre alene.

Det ble noen små turer denne uken og selv om det ikke på langt nær kunne regnes som ett signifikant steg i retningen av noe som kan kalles et aktivt liv, men med et brukket hjerte som handikap hjelper det likevel å komme ut i frostrøyken og kjøle ned en overaktiv hjerne med fokus på litt for mange problemer uten løsning. Grafen viser at det hele var på langt nær tilstrekkelig for å sørge for noen nedgang, men uten noen signifikant oppgang fra forrige oppdatering så er det kanskje på sin plass å trøste seg med at overgangen tilbake det til å spise mat på daglig basis ikke førte til noen enorme tilbakeskritt. Kanskje i neste uke går det enda litt bedre?


mandag 28. januar 2013

Uke 5

Denne uken startet godt med den offisielle soldagen her i Troms, og selv om det da betyr usunne solboller (egentlig kalt berlinerboller i resten av landet) på en ukedag så må det likevel være lov en gang i blant. Det som videre skjedde var at jeg da mistet omtrent de 65 beste kiloene i livet mitt da min samboer og forlovede gjennom 10 år ikke lenger var en del av livet mitt, men før noen sender blomster så bør jeg sikkert presisere at hun ikke er død eller noe slikt - langt i fra. Hun er derimot i sitt livs beste fysiske form, hun har bare besluttet å søke lykken gjennom ett liv der det ikke lenger er plass for meg så da kan jeg ikke gjøre annet enn håpe på at hun ikke tok med seg de beste egenskapene jeg hadde i meg. Hvis hun leser dette så ønsker jeg bare at hun fortsatt vet at jeg elsker henne og håper at hun finner den lykken hun søker fordi at innerst inne så er hun en person som virkelig fortjener det, jeg er bare lei meg for at jeg ikke strakk til.

Bildet er hentet fra bloggposten When Sorrow Comes, og jeg anbefaler også å ta en titt på innholdet da diktet assosiert ved det er veldig fint og handler om det å håndtere sorg og da til og med ett åpent hjerte.

fredag 25. januar 2013

Uke 4

Denne statusoppdateringen ble noe forsinket publisert da uken som startet ikke helt ble som ønsket, men her er i det minste det jeg hadde på hjertet da jeg sto på vekten på mandag.

Uken startet bedre enn den forgående med gode hjemmelagde middager inneholdende mye gode grønnsaker og andre ting jeg ikke kan nevne i større detalj i og med at det ikke var jeg som lagde maten, men med suppe kommer godt hjemmebakt brød med solide skorper så da forsvant deler av den midlertidige fyllingen jeg fikk satt inn uken før. Det var utelukket å betale for en ny akutt-time så da ble det selv-medisinering av smertestillende og enda mer suppe. Tannverken kan være en grei måte å tvinge seg tilbake på ergometersykkelen etter jul da den utvilsomt overgår smerten fra sykkelsetet  om man enn kan tvinge seg til å finne noe positivt i en sånn situasjon. Klarte uansett målet med å gå ned ett kilo denne uken så da gikk i det minste ikke alt galt denne uken, men nå som solen har offisielt kommet tilbake er det lov å ha håp i hjertet.


onsdag 16. januar 2013

Moderat risiko

Med månedens oppdaterte målinger med målebåndet gravd ut av verktøyskrinet på boden min er det nå dokumentert en ny milepæl i det store slankeprosjektet mitt, nemlig noe så underholdende som at risikovurderingen i henhold til hjerte- og kar-sykdommer basert på forholdet mellom hofte og midjen nå er nedgradert fra høy risiko og til medium risiko.

Medium Risk Coffee Mug

Kalkulasjonen for hvordan dette regnes ut gikk jeg gjennom i den tidligere bloggposten Frem med målebåndet! og ble oppnådd ved at forholdet nå er 1.0, men i og med at alt over 0.9 fortsatt anses som ett problem så feires milepælen med kake istedenfor ett rent sukker (her gjelder det å ha prioriteringene i orden).

tirsdag 15. januar 2013

Uke 3

Den gode nyheten med uken som gikk var at jeg spiste en god del mindre enn normalt samt at flere av middagene var lettere supper, men den dårlige nyheten var da at dette kom på grunn av en ekstrem bankende tannverk som etter en akutt-time hos tannlegen, kostende svimlende 2000 spenn, resulterte i ett kostnadsoverslag på videre behandling på rundt 10000 kroner. Kvalmen og svimmelheten dette påførte holdt meg unna tanken på å innta det meste med mer enn noen få kalorier da næringsrike måltider utvilsomt koster mer enn jeg føler for å betale for.

Utover tannpinen så er fortsatt hosten tilstede så det ble ikke spesielt mye trening denne uken utover at jeg prøvde meg på ett introduksjonsprogram i Tai Chi, på DVD da tanken på å utsette andre for opplevelsen av å lytte til at det knekker i halvparten av ryggvirvlene mine fortsatt er ett stykke unna - likevel så beviser det at øvelsene kan benyttes av så og si alle, uansett tannverk og ett uvanlig høyt antall venstre-føtter. Mer om Tai Chi-øvelsene i morgendagens bloggpost.

Skal uansett ikke se bort fra at 800 gram forsvunnet er fortsatt vekt som en slipper å drasse med seg når man går rundt i byen og leter etter ett eller annet bisarr krydder som fruen vil ha til en oppskrift funnet på nett. Vektmessig omtrent det samme som forsvant da jeg byttet ut den første mobiltelefonen min, men forhåpentligvis denne gangen er vekten i utgangspunktet bedre fordelt og dermed ikke får jakken til å henge skjevt over nakken.


torsdag 10. januar 2013

Uke 2

Den første komplette og normale uken i det nye året var tidspunktet da man skulle få gjennomført nyttårsforsettene slik at man hadde dem unnagjort, og dermed sto mer åpen til å bruke tiden på sofaen. Dessverre så var kravene for høye til at de kunne løses ved bruk av latskap, godteri og pusteproblemer (ettervirkninger fra fjorårets influensa) så det må nok litt mer målrettet arbeid til for å oppnå målene, men i det minste så viser vekten at det meste av juleskinken allerede er forsvunnet.


onsdag 2. januar 2013

Uke 1

Det forrige året er så vidt tatt slutt, og ett iherdig arbeid med å lære seg å signere dokumenter med nytt årstall må på nytt startes opp igjen med blanke ark - noen papirer signert i løpet av dagen ble nesten innlevert med datoen 2/11-2012 selv etter å ha tatt en titt på datamaskinens egen klokke, og kan konstantere med at den innebygde (den montert bak øynene) stavekontrollen ikke helt var kommet inn i det nye året sammen med resten av oss. Ukes-statusen er også en del forsinket, men velger å skylde på missbruk av Champagne og lite tilgang til vekter man kan forstå seg på.

I og med at dette da var uken som ville vise det komplette resultatet av både julaften og nyttårsaften inkludert påfølgende dager dedikert til inntak av store frokoster, fete middager, kaker og ikke en fullt så neglisjerbar andel godteri så var resultatet alltid forventet å være i feil retning, og nærmest all spenning var dermed mer knyttet til hvor ille det kom til å gå. Alt håp om holde en viss kontroll over ribbe-effekten forsvant da den lokale influensa-epidemien flyttet inn i huset og alle planer om fysisk aktivitet gikk ut av vinduet. Uansett må en kunne leve med litt tilbakegang så lenge som at en ikke endte opp med å se helt ut som årets julegris.


mandag 24. desember 2012

Uke 52

Det er endelig julaften, og ikke minst overlapper den denne gangen også med ukens veiedag - om enn bare som en påminnelse om at den tidligere ukens ekstreme utskeielser kommer til å vises på vekten. 

Uken startet godt med så mye fysisk aktivitet som jeg orket, og da til og med inkludert gulv-vask som erstatning for en av dagenes ordinære trimprogram (drikke brus og se på TV). Det ble til og med en og annen spontan gåtur til foreldregenerasjonens samlede sjokk over at trim-ekstremismen var kommet så langt at jeg frivillig bevegde meg utendørs til tross for at graderstokken viste -10. Den lokale lys-løypa på Fygle hadde til og med sitt eget lyssatte grantre underveis i løypa, og er dermed en hyggelig overraskelse for alle nyreformerte sofaslasker (noe som jeg da antar er ett nivå bedre enn sofagris).

Da det ikke var ment at dietter skal fungere så sent på året kom den velkjente influensaen på besøk, og satte følgelig en stopp for alle påfølgende forsøk på å forbrenne inntatte julemåltider og ekstra godterier som sirkulerer rundt i huset - spesielt etter å ha snust dem opp, og hentet dem ut av kjøleskapet. Vekten viser faktisk en nedgang, men vil anta at det kun er ett væsketap som utvilsomt vil bli erstattet med ren 100% julebrus så neste ukes veiing der også julaften, første juledag og nyttårshelgen kommer til å være inkludert vil utvilsomt være både nedslående og sjokkerende.