Tre ting på en gang

Høst i Nordens Par[ad]is.

Alle gode ting var vel tre, litt som de gode gamle kindereggene man foste gjennom som barn - ikke det at alle av oss sluttet etterhvert som man ble voksen, men selve leketøyene mistet nok en del av sin øyeblikkelige sjarm.

Med mindre man da selvsagt var og er en hoarder av slike ting, men personlig er jeg heldigvis velsignet med en ekstrem sans for orden som på langt nær er kompatibel med å fylle kåken med små figurer som strengt talt har en tendens til å uansett dukke opp hvor enn man aldri kan huske å ha lagt dem - vanligvis fulgt av et "svarte faen!" før et lite hjul eller spyd må kirurgisk fjernes fra hælen.

Husker spesielt den tiden når de til forskjell fra å ha de små byggesettene startet med serier av figurer innenfor spesifikke temaer, dette var selvsagt før tidsalderen med pokemon, Disney og ekstrem kapitalisme så tror ikke italienske Ferrero, produsentene av dem - tro det eller ei, på det tidspunktet hadde råd til å betale for rettighetene til å koble alt opp mot hva som enn måtte være Hollywoods store barnefilm-produksjon på det gitte tidspunktet.

En av de seriene jeg husker mest var malte figurer av flodhester, fullt opptatt med et særdeles variert utvalg aktiviteter - så og si alle av dem sportslige, noe jeg aldri egentlig fikk til å passe overens med at det tross alt var snakk om, vel... flodhester!

Kan forhåpentligvis ikke beskrives som like naturlig rotund som de gode gamle flodhest-figurene, det strålende humøret kan man derimot skryte på seg på deilige dager som denne [lørdagen]. Innså derimot at jeg klarte å kvalifisere meg opp til alle gode ting er tre, triathlon.

Nå skal det derimot sies at rekkefølgen ble stokket om på for å beskytte den mannlige identiteten til alle involverte samt at jeg nok sikkert brukte en veeeeeeeeeldig løs tolkning av regler jeg aldri har lest, forskrifter jeg uansett hadde kommet til å ignorert samt at jeg aldri har eid funksjonaliteten for å koble ut hjernen på samme måten som sportsfolket ser ut til å kunne gjøre. Les; ingen sarkasme for denne gang, hadde jeg brukt en sarkastisk tone ville jeg samtidig nevnt noe om tilbøyeligheten for at enkelte aldri reaktiverer den.

Med vær som dette er det vanskelig å bli sittende inne, til tross for GTA V.

Dagens aktiviteter inkluderte 15 kilometer på ergometersykkel mens man spilte tv-spill, beste måten å kombinere helse og underholdning [så lenge man ikke faller av]. Stupte oppi vaskebøtta, for så å senere ta "the scenic route" nedover til butikken for å handle alle helgens nødvendigheter.

Kvalifiserer neppe, men fuck it!

Alt teller.

Min første idrettsskade

Vel, da kan jeg, stolt som jeg er, skryte på meg min første reelle idrettsskade... den første jeg kan huske her og nå i det minste - var sikkert en og annen vond tå underveis som jeg sikkert ikke husker på.

Selvsagt var det jo også den gangen man la på litt for mye i benkpress, løftet med alt man maktet for så å i mangelen av å finne en måte å få den opp igjen samtidig konstatere at man plutselig var den siste igjen i treningslokalet. Ble et interessant merke på brystkassen av den opplevelsen, men nå skal man selvsagt ikke snakke høyt om slike erfaringer så da hopper vi selvsagt over å nevne slikt.

Var vel også en hendelse der man bristet et av beina i foten etter å ha hoppet ned fra et tak og landet litt forkjært, men kan vel sikkert ikke regnes som et spektakulært høydehopp-uhell når man ikke hoppet opp dit i utgangspunktet. Å bare utsette seg selv for fritt fall er vel egentlig ikke en idrett på egen hånd - på den andre siden så var det jo vinter, og bob-slede er vel knapt noen få graders forskjell + en kjelke.

Over til skaden det gjaldt, og som bildet marginalt viser så var den langt fra stor - det mentale sjokket sikkert langt mer virkningsfullt enn et lettere rødt merke på halsen. Var i det minste en så mannlig skade som man bare kan klare å utsette seg for, det vil si kruttslam og oppvarmet kobber i en salig blanding... forøvrig også kjent som; gjett hvem som presterte å klare kunststykket med å få en pistolhylse til å sprette av sideveggen for så å ende opp på innsiden av jakkekragen?

.22LR pistolhylse, omtrent et halvt sekund etter skivebom

For å kunngjøre det hele på egen hånd; en skikkelig idrettsskadde for ekte Menn! Det å sprette til med en lyd som ikke tåler offentlig beskrivelse, fikle i full fart for å få hylsen fjernet og så blogge om hele den lille røde og totalt usignifikante røde flekken i etterkant betyr at jeg like gjerne bør gå tilbake til å bare beskrive meg som mann igjen!

The Lord giveth and the Lord taketh away

Swingin'

Med en god ide kommer det ofte flere på rekke og rad, eller var det en regel som kun gjaldt ulykker og hva enn man går med på uten å helt tenke over ting? Resultatet: jeg har tydeligvis funnet ut hvordan man suksessfullt kan klare å rote til to dansekurs i parallell.

Oki, så ille er det vel ikke? Nope, får til og med komplimenter på hvordan jeg ikke så langt har albuet noen av de andre på kurset. Må derimot innrømme at det er lett å bli fryktelig forvirret i mellom Swing og Salsa, så det blir en dag med kjeft over å gå for lange skritt og en dag med streng beskjed om å gå kortere skritt.

Trim blir det uansett, grasiøst eller ei. Bakdelen å gjøre det dagen etter at man prøvde seg på Salsa er vel utvilsomt det at man er støl som fy; plakaten sa ingenting om at det ikke er lov å stå eller legge vekt på hælene, alternativet er da å for første gang i mitt liv være tvunget til å konsistent legge vekten fremover på føttene. Dagen etter, Swing og fullstendig ute av stand til å skifte posisjon uten ansiktsuttrykk.

Betalt er betalt, og jeg tjener alt for lite til å bare kaste penger ut av vinduet så her skal det være valuta så da er det bare å pusse skoene og slenge noen kvinnfolk sånn inni mellom.

Salsa de Cuba

Bored... check!

Burde være litt mer fysisk aktiv... check!

Kan telle til 8... check!

Da skulle vel alt ha vært klart for kurs da, trodde jeg. Ikke helt sånn det fungerer tydeligvis, her er det ikke bare snakk om å stå på stedet hvil i et par uker mens man lærer seg finurlige håndbevegelser; her må man også bevege føttene samtidig, speilvendt i forhold til den du danser med samt at takten  må stemme ellers blir det bare rot!

Jeg kom, jeg så og konstantere at dersom Salsa var noe man ønsket å lære seg var jeg definitivt den typen person som trenger tett oppfølging for å i det hele tatt komme noen vei.

Fot frem på 1, flytt vekt og sett ned andre fot. Trekk tilbake, pause og fortsatt bakover. Løft opp foten du står på fordi du står på fordi du allerede har glemt å flytte på vekten over på den andre foten... crap!

Er man påmeldt så er man påmeldt, det at de må arbeide hardt for pengene i forhold til å faktisk få lært noe til meg får bli deres store utfordring for dem. Hjemmelekse... øve på å telle til 8 i jevn takt, deretter starte på nytt samt lytte til noe relevant musikk for å finne ut hvilke av de ørten instrumentene som spilles over hverandre som egentlig slår hovedtakten eller noe slikt.

Vel, det er alltids morsomt å gjøre ting man er overhodet ikke i nærheten av å mestre så med det i tankene bør de kommende ukene bli jævlig artig!

Til minne

Du kom inn i mitt liv helt plutselig som en og uten forvarsel, og det til tross for at det var forutbestemt at jeg trengte deg og du så etter et hjem som ville sette pris på deg. Du ble ærbødigst båret over dørstokken av vårt første hjem, den samme behandlingen fikk du i et andre og til og med i et tredje hjem opp gjennom årene... noen riper ble det vel etter hvert og sammenlignet med de nyere modellene var du vel egentlig litt feit over ræva som man sier.

Likevel, mot alle odds så holdt vi sammen alle våre utmålte år. Du sovnet stille inn torsdag kveld, sjokket nesten for stort til å bære. Det at undertegnede løp rundt på kjøkkengulvet skrikende ho Bessie har daua sier vel sitt om savnet som var følt, men selv om det ble noen vanskelige dager fremover knapt så var det ingen vei utenom å leve med savnet.

Brus gikk forble lunken, melken bredde seg sakte utover frokostblandingen med et kvalmende splætt og den fancy villsvinpølsa svetter hel-pepper. Så mye man tok for gitt, salat og squash råtnet i alle fall på rot i ditt fravær.

Aah, fuck it! Man er da Norsk med liten til moderat kredittverdighet, så bort med liket og med det ønsker redaksjonen Klara velkommen på sin første dag på jobb!

Dag 3: Hva skjer nå?

Panel fra The Walking Dead (Image Comics).

Hvor mange timer er det i en dag når halvparten av dem ikke brukes til å se på TV? Når var den siste gangen noen av oss EGENTLIG arbeidet for å oppnå noe av det vi ønsket? Hvor lenge er det siden noen av oss egentlig TRENGTE noe av det vi ØNSKET?

Vel, det er vel strengt tatt fortsatt 24 timer i et døgn uavhengig av hvorvidt man bruker dem til noe fornuftig, hvorvidt man arbeider hard eller ikke.

Det at vi bor i et land der ingen egentlig trenger å sulte eller fryse, sett bort fra litt dårlig organiserte systemer (om enn velmenende), stolthet og en gang i blant et underbevisst ønske om å egentlig ikke ville forbedre ens egen situasjon. Vel, la oss se bort fra slike små detaljer og fokusere på noe som faktisk betyr noe i den "store" sammenhengen...

JEG har vært uten Internett og TV i tre sammenhengende dager. Første dagen var preget av sorg, dag to av katatonia og med den tredje dagens sterke anfall av rastløshet så må man nesten spørre seg selv; hva gjør vi nå?

Steg 1 er vel å slutte å snakke om seg selv i flertallsform, deretter bare konstatere at det mesteparten av dette skjedde aldri i det hele tatt. Linjen var selvsagt nede, men i og med at jeg ikke har sett på TV siden en ny dekoder ble montert en gang i juli - dermed var ingenting hverken tapt eller i det hele tatt savnet. Implisitt er det vel lenge siden mistet oversikten over alle de nye norske "kjendisene", ikke det at jeg ville kalt dem det i utgangspunktet siden i alle fall jeg krever personen faktisk må gjøre eller ha en ferdighet først for å kvalifisere. Jeg er rar sånn sett, vet det!

Internett derimot er et langt større tap, det er tross alt min store tilbyder for alt av musikk, dagens TED-foredrag inkludert en og annen relevant smule informasjon om hva venner og bekjente holder på med for tiden.

Tilpasningsdyktig er man uansett, så tre dager etter den store blackout-en venner en seg av med alt sånt. Vender tilbake til en roligere mer avslappet livsstil uten distraksjonene, leser en bok og nyter en kopp te.

Hmm... Internett tilbake igjen?

Byeeeeeeeeeeeeeee!

Krutt-i-panne

En to-tre måneder gikk jeg til innkjøp av boken Helt Naturlig Mat, en kokebok med fokus på paleo-kosthold. Mange oppskrifter ble prøvd, noe akseptabelt, noe fantastisk samt en en del ting man inntil nå hadde hoppet over... Deriblant en av mine favoritter, pytt-i-panne. 

Foretrekker derimot litt mer spark i maten så da må man nesten modifisere litt på utgangspunktet for å se om man ikke klarer å reparere på den, så da ble det krutt-i-panne; alternativet for ekte menn.

Ingredienser

• 2 egg
• 50-70 gram sterk chorizo, i terninger
• 1/4 squash, i terninger
• 1/3 rød paprika, i små biter
• 1/3 gul løk, finhakkes
• 1/3 purreløk, skjæres i ringer
• 1 håndfull skivet Jalapeño
• Salt/pepper/grillkrydder

Tilberedning

1. Chorizo stekes i litt smør før selve pølsen tas ut av stekepannen og settes til side (smør og kraft fra pølsen bevares i stekepannen).
2. Squash, paprika og løk stekes på lav varme inntil løken er blank.
3. Tilsett purreløk, chorizo og jalapeño samt krydre etter behov med litt salt, mye pepper og et dryss grillkrydder. Rydd plass eller bruk en annen stekepanne for å steke et par speilegg, serveres når eggene er ferdig.

Fullstendig klar over at det hele opphører å være et paleo-måltid i det sekundet man tyr til pølse, men noen offer må man nok ta på veien mot kulinarisk perfeksjon. Får bare håpe man rekker å bli lei før lagret av chorizo tar slutt, men tror dessverre ikke det er realistisk.