The Chinese Connection

(Kilde: Shenzhen, Kina)

Har handlet en del ting fra Kina, mer eller mindre på grunn av at det fungerer rimelig enkelt og greit. Nesten litt for enkelt til tider, men det er vel sånn man ender opp med pakkehaugen slik den vist til høyre her - og det på en helt ordinær onsdag (skamfullt nok har det vært et verre tilfelle)! Tenkte at jeg i den sammenheng skulle notere ned noen ord i forhold til erfaringene mine med ulike nettbutikker.

Grunnleggende netthandelvett

Man må man nesten starte med noen grunnregler når det kommer til netthandel, så her er de jeg kom på i farten:

1. Aldri gi noen detaljer om kreditt-kortet ditt over e-post eller chat, knapt nok til direkte på nettsiden du handler på med mindre det ikke er annet alternativ (PayPal vil alltid være å foretrekke). Mange ganger vil du få levert varene fra en annen bedrift enn nettbutikken der du handlet varene - det er helt vanlig, men får du problemer bør du alltid kommunisere via nettbutikken der du handlet for å unngå problemer.
   
   
2. Handle på steder du har hørt om tidligere, helst fra bekjente med direkte erfaring eller referanser du vet ikke har noe forhold til plassen. Svindelsider har ofte tilhørende nettsteder med et annet navn der tilsynelatende "ekte" personer skriver om hvor fornøyde de er med produktene (disse selger som oftest helsekost og/eller den nyeste kuren på alt fra kjedsomhet til kreft).
   
   
3. Vær tålmodig! Post fra utlandet tar overraskende lang tid - en pakke fra sendt fra Kina vil i gjennomsnitt ta 30 - 50 arbeidsdager før de havner i postkassen din. Skal ikke bare skylde på postsystemet i Kina her, pakkesporing har til tider inkludert opptil 14 dager på innkommende sortering her i Norge.
   
   
4. Du vil før eller siden motta forfalskninger, erfare at ting forsvinner i posten samt oppleve at postbilen tilsynelatende må ha rygget over pakken en tre-fire ganger. En netthandel med respekt for seg selv vil returnere det du betalte gitt at du opptrer respektfullt og dokumenterer hva som er galt (gjerne med et bilde, det at vi kommuniserer i Norwenglish og de svarer i Chinglish er ikke alltid lett så lett). Både MasterCard og PayPal kan refundere beløpet for deg på samme måte, men sistnevnte vil nok være den enklest.

Let's do some shopping!

Med alt det ute av verden, så la oss se på noen av alternativene for digital shopping i det kinesiske markedet... i egne separate innlegg ettersom jeg ikke klarte å komme til poenget før nå:

• Erfaringer med AliExpress.com
• Erfaringer med DealExtreme (dx.com)
• Erfaringer med Wish.com

Erfaringer med AliExpress.com >>

Myk på utsiden, men hard på innsiden!

(Kilde: postkassen)

Vet ikke om noen la merke til det, men samtidig (+/- noen dager) som at jeg la ut det forrige innlegget så endret jeg strukturen på bloggen. I all hovedsak for å dele den inn i to separate sider, en for de mykere delene av livet (mitt) og en seksjon for de hardere delene av livet.

Den mykere siden vil fokusere på alle de touchy-feely greiene jeg har skrevet om tidligere, med andre ord alt om følelser, bearbeidelse og nevnte følelser og alt sånt vi menn ikke har lov til å ha noe forhold til. Vel, tøffe menn leser sånt også - vi bare hopper over på Wikipedia-artikler om båtmotorer og slikt når noen ser på. Vi leser overhodet ikke skremmende eksakte beskrivelser av oss selv slik som denne (sett bort fra den biten om å føle seg som et egg).

Den hardere siden har mye å kompensere for, med alle de touchy-feely greiene i historikken så må man brette opp ermene og sørge for å inn i alle fall et innlegg om bilmotorer. Kan nesten ingenting om dem, så tror jeg heller må fokusere på gledene ved harde pakker isteden... Hvis du nettopp fniste av det, så er definitivt dette området du skal holde deg innenfor. Uansett, her snakker vi om pakker til jul, geburtsdag og pakker fordi at det er onsdag og jeg bare måtte ha den.

Forsiden vil som tidligere, og som normalt det er på blogger, selvsagt inkludere alt som jeg måtte føle for å trykke publisér på.

Back in Black (Not the Album)

Har latt bloggen ligge en god stund, forrige innlegg var vel den 11. mai 2014 - nesten tre år med andre ord. Hvorfor? Det er noe vanskelig å si noe om, man følte vel egentlig at det ikke var stort mye mer som kunne formidles, grubles over eller på sett og vis ruminere over for en stund. 

Kanskje man kunne skrive noe om at å gruble og det å ruminere over noe generelt sett er synonymer, og dermed blir dobbelt opp i en setning som den forrige? La oss ikke gå i den retningen når sannheten tross alt er at setningen hørtes noe bedre ut med tre eksempler, noe som er en gruppe, fremfor at jeg bare kom på et par ting å slenge inn der.

Hvorfor skrive ned ting i utgangspunktet er det mest sentrale spørsmålet, hvorfor offentlig? 

Alt starter her

Her må man nok finne frem til sin egen sannhet; min er at det å skrive ting har en terapeutisk effekt på sinnet, det hjelper å bearbeide hverdagen og organisere tankene fra dypt fragmenterte elementer - koke det hele ned til noe som i alle fall i skrivende øyeblikk kunne virke til å ha en struktur. Uansett, for meg starter prosessen som en serie relativt ustrukturerte tanker på papir, uavhengig av om det er teknisk design eller eller et innlegg som dette.

Det å legge ting offentlig i sammenheng med en blogg handler mer om følelsen av verdi, vel så mye en følge av det forrige tiårets se-på-meg kultur (selv om jeg selv aldri har hatt noe spesielt positiv forhold den der se-på-meg mentaliteten). Med ordet verdi i denne sammenhengen mener jeg selvsagt ikke verdi i kroner og ører, her menes verdi som i at dersom et innlegg ender opp med å hjelpe, motivere eller støtte noen så var det hele verdt å legge ut.

Søndagens lille kulinariske hemmelighet

Det er søndag og tilsynelatende varmt i sola, ser man nøye etter vil selv den mest garvede pessimist se kunne innse at hvis du bare finner det lille hullet i skydekket så vil det også være en plass ikke fullt så langt unna der det varmer litt ekstra. Snødekte fjell så langt horisonten rekker betyr lite når man vet at mellom to snøskavler her borti borettslaget kan man allerede lukte på årets mangefargede tulipaner, eller hva enn det er jeg tror er tulipaner... Mulig det bare er ordet "tulipan" jeg har plukket opp en plass uten å egentlig vite helt hvordan de ser ut, i alle fall noe grønt med hvitt, rødt og noe blått i toppen.

Tilbake til den delen overskriften allerede har solgt inn så mange forventninger om, de kulinariske hemmelighetene. Ikke for å skryte så har spesialrettene mine allerede høstet flere positive vendinger fra både venner og familie, de fleste av dem regnes fortsatt innenfor samme kategori etter første servering. Så hva lager så den stolte eieren av 13 kokebøker, en av dem fortsatt en plass i postsystemet, på en søndag med alt for mye tid til rådighet?

Noen snarveier må man ta!

Vel, med så mye kulinarisk vitenskap til rådighet mellom flere permer så virket det rett og slett ut til å være litt for mye slit å plukke ut noe man ville investere tiden sin i så ble det sånn *host* *host* gryterett. Lot latskapen gå litt for langt en tid tilbake og prøvde meg på en sånn Spaghetti a la Capri, bedre kjent som tomat-gele og pølserester på boks, så da gjør man definitivt aldri den feilen igjen - når verden etterhvert bestemmer seg for å gå helt av skaftet så tror jeg heller at jeg hamstrer hundemat, gitt alternativet (ingen hund involvert i regnestykket). Det ble en sånn Toro italiensk gryterett bare for å si det sånn.

Tilberedningen involverer mesteparten av stegene listet opp på baksiden av pakken, men som den garvede hobbykokken jeg har fått stemplet på meg for å være så må man nesten legge til sine egne personlige preg på retten.

Start med å skippe den biten om å brune kjøttdeig, det tar altfor lang tid når man tross alt bare har hele dagen til rådighet for å gjøre absolutt ingenting. Pølser fungerer like greit, bare å redusere vannmengden littegranne under koking... koker de ikke lenge nok så er vi tross alt nordmenn, hvis barneskolen har lært oss en ting så er det at halvvarme pølser er alt man får på skoleutflukter (mulig latskapen slo rot tidlig i oppveksten min).

Koketiden på pakken er rett frem løgn, spaghettien de skryter av å ha inkludert i pakken er litt vel al dente selv etter en ekstra fem-minutt på kokeplaten. Den offisielle måten å teste dette på skal visstnok være å flikke litt av den oppover veggen for å se om den blir hengende fast, men velger for det meste å bare meg på magefølelsen og bare erklære den ferdig etter å ha brent den fast i bunnen av kasserollen en 2-3 ganger mens man surfer youtube. Sett Epic Rap Battles of History enda?

Serveres med et godt dag-gammelt kneip-brød, eller hva nå enn de hadde igjen på butikken når du kom dit. For å skikkelig slå på stortromma, server med et lett dryss av den parmesanen du glemte å kjøpe når du var ute og handlet.

Bon appétit!

Jordbær

(Bildekilde: Wikipedia)

Kom over en interessant historie som ble sittende ved meg en stund, ikke det at det i seg selv er en unik ting med tanke på mengden informasjon som omgir oss i dag. Det unike er vel kanskje det at det hele var en urgammel historie som til tross for alderen i realiteten virket å ha mer relevans til livet enn den kollektive forsiden av Dagbladet.no.

Uansett, den omhandler en mann som i et gjensidig møte med en tiger naturlig nok la på sprang i den andre retningen. Tigeren, naturlig nok når konfrontert med noe som løper for livet gjør det en tiger vanligvis gjør; den følger etter.

En tiger er langt i fra noe man kan løpe fra, uansett hvem enn man i så fall måtte være... Ingen av oss er uansett tigre, knapt nok noen igjen av dem heller. Klippekanten lenger bort kunne knapt beskrives som noe mer fristende enn trusselen bakom, men noen ganger må man bare tro på at det neppe vil være verre.

En hengende rot ble redningen fra å falle hele veien ned, for sånn som livet til tider ser ut til å utfolde seg så venter det også en annen sulten tiger nedenfor. To mus, en svart og en hvit, føler for at rot-mos selvsagt var det som skulle friste mest fra dagens à la carte.

Det var da mannen rett foran seg oppdaget et enslig jordbær, den største han noen gang hadde sett og med en rødfarge kun månedsvis med solvarme kan mane frem. Den smakte fantastisk.

Meningen med det hele er vel noe sånt som at vi kommer alltid til å være forfulgt av de tingene som truer med å ta livet av oss, mye til og med uintensjonelt. Likevel, selv om døden venter utrettelig på oss så har vi alltid muligheten til å nyte de gode tingene i livet først... Selv om de måtte skjule seg rett fremfor nesetippen.

Eurospar reklamerer forøvrig med tilbud på jordbær, men det snør fortsatt ute så det er fortsatt en stund igjen...

Valentinsdagen, igjen.

Valentinsdagen er atter en gang over oss alle, og selv om dette egentlig ikke har spesielt mye med oss nordmenn å gjøre så er det definitivt en av dagene handelsstanden ser ut til å være fast bestemt på å tvinge nedover ørene på oss.

For oss menn så kan det være like greit å bare feire at i morgen slipper du eventuelt videre ekstra-ordinært press om å kjøpe bamser og annet crap som uansett bare kommer til å fylle opp en eller annen skuff før den igjen havner i søpla under neste store opprydding, men så går det jo an å velge den praktiske ruten - finnes den?

Kjærlighet i noen som helst form er vel sjelden praktisk, den distraherer oss når vi skal konsentrere oss, motiverer til å bruke hardtjente penger på andre (noen ganger halvparten av alt vi eier i en siste avskjedspresang)

Det nærmeste jeg kan finne av en mannlig tilnærming til saken kommer i form av en liten snutt spoken-word poetry fra Shane Koyczan:

What I didn't get you for Valentine's

Herpes
because you would just give it to someone else
re-gifter.

Er det verdt risikoen, tap av søvn og det meste av konsentrasjon, selv om det enn skulle vise seg å ikke være midlertidig?

Alltid.

Godt nyttår!

Bilde av Howard Pinsky (kilde).

Skal vi se, fjoråret startet vel ikke akkurat sånn helt fantastisk selv om man ikke helt har rett til å klage når alt som fulgte knapt nok kan beskrives som noe annet enn en oppadgående kurve. Vel, nivået i forhold til hvor man startet og hvor man endte opp var vel sikkert en faktor, men det børste vi kjapt under teppet.

Intensjonene er gode, fokus intens og viljen tilstede så da er det bare å plukke seg selv opp etter nakkehårene og bygge videre på det man har skrudd sammen så langt.

Med det forrige innleggets fortrinnsvis melankolske tone så ser man seg vel nesten nødt til å overkompensere med en av de mest håpefulle sangene jeg vet om.

Med det er det vel ikke annet å gjøre enn å ønske det nye året velkommen. Godt nyttår folkens!

<< Good riddance!