ZX Spectrum med dårlig hukommelse...

Min ZX Spectrum 48K husker ikke så godt som den pleide, faktisk i den grad at alt av de øvre 32K av minnet er ubrukelig - den tar utgangspunkt i at de er der og fungerer, men alt som forsøker seg på å bruke minnet fungerer selvsagt ikke. Gjorde det meste av feilsøkingen som en del av innlegget ZX Spectrum... hvor har du vondt?, for å gjøre en lang historie kort så antyder minnetesten at IC19 ikke lenger fungerer.

Som jeg antydet i det innlegget så var egentlig planen å vente til jeg mottar den bestilte ZD-915 avloddingsstasjonen fra Polen, men så viste det seg at tollen i Norge nektet å godta forsendelsen uten en hel haug med papirer for å bevise at denne var like blyfri som antydet på pakken. Teite folk som ikke har fått med seg det at blyfritt når det kommer til loddeutstyr kun betyr at de er i stand til å håndtere temperaturene som kreves for å håndtere blyfritt loddetinn, noe som betyr at for å slippe håndtering av bly-baserte produkter så kan man heller velge noe som er blandet med langt mer giftige kjemikalier. Miljøtiltak uten logisk tankegang, sånt som skjer i land med mer penger enn vett. Med andre ord, så måtte jeg gjøre dette på gamlemåten... med manuell tinnsuger, loddebolt og avloddingslisse!

Maskinen åpnes enkelt ved å fjerne fem skruer fra baksiden av maskinen, legg merke til at den femte gjerne er under et klistremerke på midten mot bakkanten av maskinen. Tastaturet plugges ut ved å gripe mylar-koblingene og så dra dem rett ut, viktig å gjøre dette på en måte slik at kraften fordeles på hele kabelen for å unngå at den revner. Hvis den revner, så må man kjøpe en ny - noe man vanligvis må uansett ettersom disse er rundt 30 år over forventet levealder. Selve hovedkortet er kun festet til undersiden av kabinettet ved bruk av en enkelt skrue.

Ser ut til at hovedkortet i denne maskinen er fra 1983, merket med versjon 4A. Dette er dermed en relativt tidlig utgave av maskinen, men med utbedringer for de fleste av feilene som påvirket de tidligere utgavene - i denne sammenhengen betyr det at maskinen er enklere å reparere siden de ikke er utført noen rare krysskoblinger (løse transistorer, kapasitatorer loddet fast på andre komponenter osv). I henhold til diagrammet er IC19 øverst til høyre av IC-ene av type 4164, nedenfor prosessoren (merket rødt) og ved siden av den vertikalt monterte kapasitatoren.

I og med at jeg vet at IC19 er dårlig samt at jeg kun har tilgang på manuelle verktøy for fjerning av en IC, så er prioriteringene mine definitivt på å bevare PCB-en på bekostning av å ødelegge brikken. Bruker derfor en avbiter egnet for presisjon for å klippe av alle pin-ene til IC-en fra oversiden, klipper lengst mulig unna selve PCB-en for å redusere belastningen på denne. Det er mye energi i disse ved bruk, det er ikke uten grunn at det anbefales bruk av vernebriller! De jeg har er avbildet nedenfor til høyre, koster rundt 30kr fra AliExpress eller selvsagt, ebay - ikke de mest varige av verktøy jeg har hatt, men til den prisen har du råd til å jevnlig bytte dem ut.

Med kroppen av IC-en fjernet så skal det være rimelig enkelt å fjerne de gjenstående delene av PIN-ene, bare å varme med loddebolten og dra forsiktig ut ved bruk av tang eller pinsett. Gjenstående loddetinn fjernes så ved bruk av avloddingslisser, som man kan se av bildet ovenfor til høyre så ser det ut til at PCB-en har overlevd operasjonen uten skader (bildet er tatt ved å holde det opp mot en vanlig lampe, så ingenting fancy involvert her). Etter man er ferdig med å inspisert PCB-en for skader, så er det bare å lodde på plass en 16-pin socket, de er billige og like godt å gjøre det i tilfelle det nye minnet heller ikke fungerer (tross alt snakk om å bytte ut 35+ år gammel hardware med 35+ år gammel hardware som har stått på et lager en plass).

Det øvre minnet på en ZX Spectrum besto i utgangspunktet av 8 brikker der hver av dem opprinnelig hadde 64K ganger 1 bit minne, og for de av oss som kan regne så er dette omtrent det dobbelte av de 32K maskinen egentlig har. Årsaken er at Clive Sinclair kjøpte billige minne-brikker med kjente feil, disse ble testet og man koblet opp maskinen slik at man kun benyttet den halvparten av minne-brikkene man fant ut fungerte! Min maskin hadde brikker av typen TMS4532-20, denne kan byttes ut med en generell 4164 DRAM med en tilgangstid på 200 nano-sekunder eller raskere. Med oversikten på minuszerodegrees.net så var det rimelig enkelt å finne ekvivalente alternativer, de jeg brukte var av typen MB8264A-15 som jeg opprinnelig hadde kjøpt for å ha noen ekstra i reserve for Commodore 64-maskinene min. I og med at disse har 64K fungerende bits, så kan man fint ignorere innstillingene på maskinen som antyder hvilken halvdel av brikken som fungerer (alt fungerer, så litt mindre å tenke på).

Alt som gjenstår nå er å koble på strømmen igjen, mer eller mindre for å sjekke at man ikke har gjort problemene sine verre eventuelt faktisk har klart å utbedre den. Som man kan se av bildene nedenfor så starter maskinen opp slik den skal og ved kjøring av ZX Spectrum Diagnostics så viser det seg at maskinen kan friskmeldes (se bort fra oljemønstrene, dette er RF-tilkoblingen i kombinasjon med kameraet på mobilen som skaper disse). Anbefaler alltid å la disse kjøre en stund, lot min gå i omtrent en time før jeg følte meg helt overbevist om at operasjonen var 100% suksessfull!

<< Feilsøking minnefeil | Bytte av kondensatorer >>

Erfaringer med CDON.COM

Nettbutikken cdon.com har eksistert i en årrekke og selv om den opp gjennom har hatt mange navn, deriblant et av de tidligere navnene dvdon,no samt navnet som hovedsaklig benyttes den dag i dag for norske kunder - cdon.no. Markedet for elektronisk handel har de siste 10 årene vokst kraftig og for mange så er det stadig mer man utelukkende må på nett for å handle, dette fordrer selvsagt at man har et ryddig forhold til kundesupport. Er butikken raskt i stand til å raskt rydde opp i slikt så raskt og smerteløst som mulig, eller blir man et ansiktsløst kundenummer eller føler man seg godt fulgt opp.

Det har alltid vært min formening at man aldri kan forutse verdien av et kundeforhold inntil den dagen man har mottatt et produkt som enten ikke lever opp til forventningene, eventuelt har direkte feil - konseptet med mandags-produkter er et problem den dag i dag som det har vært fra elektronikkens begynnelse. Man kan dermed ikke vurdere en netthandel slik som eksempelvis cdon.no før man også har sett hvordan denne siden av handelen fungerer.

Cdon.no har eksistert i mange år, men har inntil fokusert på medier slik som musikk, spill og en håndfull tilbehør som man gjerne vil handle inn samtidig. Nå er også varespekteret utvidet til å inkludere dyrere varer som mobiler, hvitevarer og til og med en sofa dersom du trenger en plass å sitte mens du lytter til musikk. 

I førjulstiden, det vil vel teknisk si i slutten av november, tok jeg dem opp på et tilbud om å gå til innkjøp av et sett dyrere hodetelefoner med mulighet for aktiv støydempning med en prislapp som selv etter at rabatten var trukket fra endte opp på i overkant av 2500 kr. Gitt at jeg lider av CFS/ME, en sykdom som gjør meg svært utsatt for støy i form av lys og lyd så tenkte jeg at dette kunne være verdt forsøket, kanskje til og med lette belastningen i det daglige. Varen ble overlevert PostNord etter omtrent en uke, så ikke akkurat kjapt levert i denne omgangen, men ikke utenom det vanlige man kunne forvente i sammenheng med store tilbud.

Problemet som oppsto var at ved bruk av hodetelefonene så endte jeg opp med at man vanligvis kun fikk lyd på den ene siden, ved å bevege på ledningen kunne man derimot finne det "magiske" punktet der begge sider fungerte. Det ble opprettet en sak hos kundesenteret, men du skulle gå en ekstra uke før man fikk svar - da med melding om at returlapp var oversendt per post og varen skulle da bli oversendt reparatør i Sverige for oppfølgning. Papirene for oversendelse dukket ikke opp den påfølgende uken, så returen ble dermed ikke mulig å gjennomføre før starten av juleferien.

Omtrent en måned etter retur mottok jeg en regning på 499,- ettersom verkstedet ikke var i stand til å finne en feil på produktet, dette til tross for at feilen var et såpass åpenbart tilfelle av dårlig kontakt i selve hodetelefonene. Dette fins selvsagt rom for at en dårlig kontakt kan ha blitt ristet på korrekt plass, men dette er ikke en respons der man føler seg hverken godt ivaretatt eller bygger opp tiltro i forhold til å finne en løsning på problemstillingen. Hadde feilen oppstått etter bruk over en periode, så ville nok sikkert vurderingen ha vært en annen.

I skrivende tidspunkt er det nesten tre måneder siden denne saken startet; jeg sitter på et minus på bankkontoen tilsvarende 3000 og heller ikke et produkt for hånden ettersom innsendt vare fortsatt ikke er returnert!

Erfaringene som noteres i denne sammenhengen er at man bør unngå denne nettbutikken for alt annet enn enkle produkter, i situasjoner ved håndtering av ting av en signifikant pris vil man raskt se at kostnadene flyttes over på forbruker. Ved sammenligning av priser mellom butikker, så kan det raskt bli billigere i lengden å legge på et par ekstra hundrelapper for å velge en leverandør man tidligere har hatt gode erfaring.

Attpåtil en konge...

Kongen av datamaskiner på 80-tallet var utvilsomt Commodore 64, jeg mener i alle fall å huske at den var helt konge... for å bruke et skikkelig Stamsund-uttrykk, ikke det at de oppfant uttrykket i sin tid - de var bare de siste til å oppdage det! OK, så er jeg fra en plass i nærheten og dermed knapt nok objektiv, men sånn er det bare - man husker vanligvis kun de beste, de verste og de mest irriterende av de man møter i løpet av et langt liv!

Det var vel egentlig det meste av genuin visdom jeg har plukket opp underveis, men så var det vel noe om at man aldri bør håpe på å leve i interessante tider. Jeg husker nyhetssendingene på 80-tallet, de var drit-skumle; virket som om det knapt gikk en måned uten fulle russere med tilgang på atomvåpen, smeltende atomkraftverk og en Gulfkrig der tilsynelatende mesteparten av verden gikk fullstendig bananas! Vel, i det minste så hadde vi Commodore-maskinen, Miami Vice og Indiana Jones å glede oss over. I dag så kan det virke som om at alle har blitt enige om å overlate makten til en håndfull av de klassiske Bond-skurkene.

I det minste så har jeg fortsatt min Commodore 64C, min Commodore 64G og etter en serie Twitter-meldinger fra verdens største 3-åring så endte jeg opp med å kjøpe enda en. Trengte jeg den? Ikke i det hele tatt, men jeg ville ha esken. Helt til jeg oppdaget at alle esker er nummerert, så da kunne jeg ikke akkurat putte min egen maskin oppi så da måtte jeg nesten beholde den også.

I tillegg til å være i perfekt stand, pent plassert oppi sin egen nummererte eske så var det en annen egenskap jeg fant fryktelig fascinerende, hvor enn absurd den måtte være for alle andre enn meg selv; den kom sammen med den originale kvitteringen fra DataTronic.

Hva som er så morsomt med dette? Vel, som man kan se av kvitteringen så ble maskinen kjøpt inn som en del av et pakketilbud 21. januar 1990, inkludert en Joystick av typen QuickShot II Turbo med autofire så endte hele sulamitten opp med en samlet pris på 2510,52 kroner inkludert merverdiavgiften. Produktkatalogen for  DataTronic fra 1990-1991 er tilgjengelig på nett, relevante utsnitt fra katalogen er som følger:

Tilsynelatende så er ikke prisene de samme, men når man korrigerer for at prisene i katalogen er oppgitt inkludert merverdiavgiften (20% i 1990) så ender man opp med de eksakt samme prisene som er oppgitt på de ulike varelinjene på kvittering. Morsomt, ikke sant? Muligens detaljer som kun kan underholde en økonom, men for de maskinene man ender opp med så er det noe i det å vite nøyaktig hvor de kom fra.

Selvsagt, med en ny maskin så er det ikke nok med å bare montere opp hele pakka foran TV-en i stua, man må selvsagt starte opp noen gamle klassikere... Du vet, bare en liten 2 timers økt for å verifisere at alt fungerer slik det skal. På en av de gamle diskettene fant jeg den gamle kopien min av The Great Giana Sisters, så da ble jeg sittende og spille hele veien gjennom selv det siste nivået. High Score ser ut til å være urørt fra hvor enn jeg opprinnelig fikk denne disketten fra, ikke mye jeg kjenner igjen derfra så enten var jeg fullstendig håpløs eller så hadde det aldri falt meg inn å lete frem en Engelsk-Norsk ordbok for å finne ut hva som står nederst på skjermen. Sikkert det siste.

En toer til besvær!

Jeg har fått sendt opp min kjære C64C, eller det vil si jeg var på juleferie og pakket den pent inn og kastet den oppi bagasjen på hjemreisen. "Kastet" er selvsagt en overdrivelse, jeg er alltid forsiktig med lekene mine så det faktumet at den mangler en av tastene på tastaturet etter et uautorisert utlån er en enorm kilde til forargelse. Det er ikke det at jeg ikke vil dele, det er bare det at ingen andre lever opp til forventningene mine for hvordan man skal håndtere tingene mine. Så det så!

Heldigvis så har jeg fortsatt selve tasten, det som mangler er plungeren, det vil si stammen, av selve tasten samt fjæren som må være der for å hindre tasten i å være permanent nedtrykt. Hadde vært fint hvis vi også kunne fikse følelsen av nedtrykt-het med en ny fjær, men kan vel ikke akkurat skade å få fikset opp tastaturet mitt. Så vidt jeg vet så finnes det en hel haug med ulike tastaturer for Commodore 64, alt etter alderen av maskinen - personlig så endte jeg opp med å flakse på den eneste typen de hadde inne på nettbutikken RetroSpares, den som er beskrevet som å ha 3.5mm kryssformet tupp. Ser ut til at de til stadighet får inn nye varer og med lavere priser enn det man vanligvis finner på ebay, så er det en butikk som kan anbefales.

Demontering av maskinen er omtrent den samme prosessen som jeg brukte ved rengjøring av min Commodore 64G, den eneste forskjellen er at C64C-varianten kun er  klipset sammen tre plasser foran - ingen skruer så her må man passe på at ikke noe knekkes som følge av å presse dem lenger enn nødvendig. Som man kan se av bildet nedenfor til venstre så har denne varianten også kun klips for festing av tastaturet til kabinettet, som man kan se av støvkaninen så er det en velbrukt maskin som har vært med meg i mer enn 30 år nå. Pappen er noe deformert og rett og slett avskyelig å håndtere, i og med at papp ikke akkurat kan vaskes så går den rett i søpla.

Knappene på selve tastaturet kan enkelt fjernes så lenge som de dras rett ut - man kan sikkert komme seg unna med et flatjern eller lignende, men uten å ha dyptgående erfaring med metoden så kommer man til å knekke et par av dem. Med andre ord - bruk skikkelig verktøy, en såkalt keycap-puller slik den man ser i bildet ovenfor til venstre koster under tieren levert fra Kina via AliExpress eller lignende så  prislappen er ingen unnskyldning for å ødelegge et tastatur! Den eneste tasten man må passe spesielt på er Space-tasten, denne har en metall-sak under for å sørge for at tasten ikke blir skjev i tillegg til at fjæren er kraftigere enn de andre på tastaturet (legg denne til side). Ta gode bilder av mekanismen under demontering så er den enkelt å få på plass igjen. Pass for guds skyld på fjærene, disse fyker raskt veggimellom hvis man ikke følger med!

Med alle knappene pent dandert i en passende haug, så kan det være en ide å kaste disse oppi oppvaskkummen med litt varmt vann og Zalo for å få fjernet det meste av griseriet som har bygd seg opp gjennom årene. Teknisk sett så er vel dette tastaturet mer 7-år gamle jeg enn det jeg er på dette tidspunktet - definitivt en morbid tanke, så da får vi heller ta et minutts stillhet for hunden våres!

Selve PCB-en er festet til sorte plastikk-rammen ved bruk av hva jeg tror var 23 små skruer som må fjernes, gjorde bare et lite snitt i tapen som holder kabelen på plass for å få ut de som var under. Legg merke til at for å få løsnet PCB-en helt så må man bruke loddebolten for å løsne Shift-Lock, det vil si den hvite firkanten som vises gjennom kortet. Med kontaktpunktene fjernet så kan denne dyttes ut, det vil si ved å press fra undersiden slik at den kommer ut på toppen på tastaturet (se nedenfor til venstre). Med oversiden løs så kan stammene fjernes fra tastaturet ved å holde det opp ned og prøve å få med seg hvor alt havner, men legge merke til at stammene til tastene har en skjør del på undersiden bestående av gummi. Gummien tåler ikke røff behandling og i alle fall ikke bruken av noen form for kjemikalier, så for selv de verste tilfellene er det best å holde seg til en lett fuktet tøyfille.

Oversiden av PCB-en han så forsiktig rengjøres ved bruk av sprit og Q-tips eller hva en man måtte ha for hånden - pass på at selve kontaktpunktene er dekket i karbon og dette skal ikke skrubbes vekk med mindre man ser noe som åpenbart ikke hører hjemme der.

Å skru sammen tastaturet igjen er for det meste en lek, om enn en prosess som virkerlig tar sin tid. Legg stammene tilbake i den sorte rammen og legg PCB-en tilbake over der du fant det - den sorte delen har en del pinner som stikker gjennom, så man trenger ikke å bekymre seg stort over å få ting på rett plass igjen. Dersom den ikke passert helt den ene veien, så er den på feil vei - vold ikke nødvendig! Etter det så er det kun snakk om å finne frem til et godt oversiktsbilde over hvor alt skal være og så forsiktig presse på plass hver keycap med en av fjærene i mellom. Pass på at du ikke uheldigvis ikke bruker to fjærer på en tast, eventuelt bruker fjæren til Space-tasten på feil plass - rimelig enkelt å finne dem igjen ved at denne tasten vil ha langt mer motstand enn de andre... allerede gjort den feilen en gang i dag!

Når jeg likevel hadde maskinen oppe og i deler, så kunne jeg samtidig få montert en pakke kjøleribber på maskinen - dette er gammelt og relativt sensitive komponenter, så en hundrelapp på disse inkludert kjølepasta er en billig forsikring med tanke på at eksempelvis SID-brikken fort kan koste deg 400 kroner å erstatte. Settet jeg kjøpte hadde 4 av dem, så jeg klistret dem på plass over SID, CPU, PLA og VIC II-brikkene.

Resultatet tror jeg ble rimelig bra, den fungerer like godt som da den var ny - toeren er på plass, og jeg trenger ikke lenger putte fingeren min inn i "såret" for å laste inn innhold fra diskettstasjonen min. Om jeg husket på å lodde på plass ledningene Shift-Lock? Nope, tilbake om fem minutter ...

<< Commodore 64C

ZX Spectrum... hvor har du vondt?

Har tidligere kjøpt inn en ZX Spectrum 48k produsert av Sinclair Research, som jeg nevnte i det opprinnelige innlegget så har denne et litt schizofrent forhold til hvor mye minne den har. Den opplyser 48k, det er i alle fall det klistremerket på undersiden er der for å fortelle oss, men kan ikke få noe annet enn spill og programvare for 16k maskinene til å fungere! De andre spillene rapporterer alt fra lesefeil fra kassetten (tape loading error) til meldinger om at maskinen har gått tom for ledig minne (out of memory).

All fremgang så langt er selvsagt begrenset til rene spekulasjoner basert på en fartstid på 60 minutter med bruk av maskinen, ingen av dem med en fullt fungerende maskin så det er mulig man trenger litt assistanse her. Visstnok fins det en modul med navn Smart Card som kan settes opp til å kjøre diagnostikk fra programvare i ROM, men jeg har selvsagt ingen av disse tilgjengelig eller kjenner noen som har en slik. Alt jeg har så langt er en kassettspiller der beltene synger på det siste verset og en haug programvare på kassett, ingenting.

Etter litt søk rundt omkring så innser jeg at jeg har noe som kanskje fungerer, en smarttelefon! Vel å merke så kan denne emulere en ZX Spectrum uten å i det hele tatt bli svett av oppgaven, men har man gammel maskinvare så har man lyst på den genuine følelsen av å bruke maskinen - ikke etterligninger! Fant en app til telefonen, PlayZX, som kan la den opptre som en kassettspiller basert på TAP-filer, filer som den automatisk kan laste ned og spille av for deg - med andre ord så har man det meste av spill noensinne produsert for maskinen lett tilgjengelig. Dessverre, så inkluderer den ikke spesielt mye programvare og ingenting i den kategorien jeg var ute etter. Første steget er uansett å verifisere at denne programvaren fungerer...

Telefonen er koblet til maskinens kassettspiller inngang merket EAR, ledningen jeg har brukt er en stereo-kabel med en 3.5mm jack-plugg i begge ender. Ikke helt optimal og ikke noe som vil fungere for alle ettersom de opprinnelige kablene var laget for mono, så kan hende man må grave etter andre kabler. Gir den vanlige kommandoen for å laste ting inn fra kassett, LOAD " ", og trykker så play på en eller annet spill for 16k siden jeg allerede har konstatert at disse fungerer.

Maskinen ser ut til å laste ting inn, i alle fall til å begynne med uten at noe som helst laster som det skal. Klok av skade fra å ha tidligere prøvd å laste inn ting fra kassett så er det rimelig klart at maskinen er veldig sensitiv når det kommer til volumet på avspilleren, noen opptak er veldig svake mens andre er høyere enn andre - her er det med andre snakk om å prøve seg frem på ulike nivåer frem til noe begynner å skje.

Innstillingene som fungerte best på min Samsung S7 Edge var å sette volumet på telefonen til maksimum samt skru på stereo og invertering av den ene kanalen, se ovenfor til høyre for skjermbilde. Såvidt jeg forstår av teknologien så vil en del systemer plukke opp begge stereo-kanalene for så å se på forskjellen mellom dem, på et mono-signal så vil forskjellen alltid være 0 - derav behovet for invertering av en av dem. Tror ikke dette skal være nødvendig med de originale mono-kablene man var ment å bruke, men ikke akkurat som om Europris fortsatt har disse liggende på lager. Uansett, etter en del fikling så fikk jeg den tvilsomme gleden av å spille Horace & The Spiders!

Over til hele poenget med innlegget, feilsøking på nøyaktig hvorfor maskinen ikke klarer å bruke de øvre 32k av minnet. Fant ut at den samme personen som vedlikeholder diagnostikk-modulen for bruk på Smart Card har også laget en versjon som kan lastes inn fra TAP-filer, med andre ord så er vi kommet full sirkel til hvorfor jeg rotet med PlayZX i utgangspunktet - endelig et stykke programvare skrevet for ZX Spectrum som jeg bruk for, selv i dag! Dokumentasjon er mer eller mindre enn redegjørelse for begrensningene i den, men uansett tilstrekkelig for å finne ut av RAM-feil. Last ned siste release, pakk ut på et passende plass på telefonen eventuelt det nærmeste du kommer til noe du vil finne igjen.

Fra PlayZX-appen velges arkfanen Local, trykk på Select og bla frem til den utpakkede katalogen fra forrige steg. I TestTape-mappen finner man testram.tap, klikk så på Select igjen nederst på skjermen (se ovenfor til venstre). Fra skjermen tilsvarende den ovenfor til høyre må man igjen klikke Add for å faktisk få den inn i listen. Endelig klar til å få gjort noe mer praktisk enn å rote med spill, klikk på og spill av testram.tap for å få den til å laste inn minnetesten. Hadde et par lastefeil, men det er bare å fikle litt med ledningene og prøve på nytt igjen så fullførte den tilstrekkelig for å få kjørt diagnostikken.

Den øvre delen av RAM, 32K fordelt på 8 enkeltstående brikker der hver av disse er ansvarlig for en enkelt bit av hver eneste byte som lagres i minnet - med andre ord så vil en enkelt feilende brikke føre til at alt av det øvre minnet ikke fungerer slik det skal. Mitt første innfall var at dette gjør maskinen noe skjør, men på den andre siden gjør det feilsøkingen langt enklere og programvaren var dermed i stand til å peke ut en spesifikk brikke som ikke fungerer slik den skal - IC19. Fra diagrammet jeg fant på en annen blogg, så er dette brikken øverst til høyre (av det 8 brikkene selvsagt).

For å reparere dette kommer man til å trenge IC-er av typen 4164, disse er rimelig enkelt å få fatt på ettersom de ble brukt til veldig mye fra denne tiden, blant annet Commodore 64. Annet man kommer til å trenge er selvsagt en måte å få røsket ut brikkene på en kontrollert måte. Prøvde meg tidligere på et billig kinesisk alternativ ved monteringen av JiffyDOS i en Commodore 64G, men erfaringene med denne var at det tør jeg ikke forsøke meg på dette igjen med denne som verktøy.

Maskinen har det uansett det ikke spesielt bra, så for å komme noen vei har jeg bestilt en ZD-915 Desoldering Station - disse skal visstnok være langt enklere i bruk. Dessverre så la jeg inn bestillingen på en Norsk nettbutikk med navn Norworld Online Sitecom AS i og med at den kun var et par hundrelapper ekstra og det kan være greit å støtte den forholdsvis lokale faunaen i bytte mot kortere postgang, men etter tre uker uten å ha klart å svare på hverken meldinger eller fått noe i posten så gikk pengene heller til en elektronikkforhandler i Polen. Så da får jeg bare håpe at den dukker opp om ikke så altfor lenge...

<< ZX Spectrum | Reparere minnefeil >>

ZX Spectrum med følelse...

Det kom et skip til Bjørgvin i 1982, vil jeg anta. Bergen var vel kjent som et sted det til stadighet sikkert kom opptil flere skip inn til kaien, i løpet av året var det sikkert et av dem som hadde en ladning med den nye datamaskin fra Sinclair Research - ZX Spectrum. Alt annet enn årstallet er selvsagt spekulasjon, så skal ikke utelukke at sikkert også Oslo fikk lov til å være med på leken!

Forgjengerne til maskinene var av de første som var tilgjengelig for oss vanlige borgere, mer eller mindre fordi datamaskiner flest på den tiden sjeldent kom i formater mindre enn et stort kjøleskap - de litt mer seriøse var vel mer opptatt av å simulere effektiviteten av de siste atomvåpnene. Clive Sinclair derimot mer interessert i å forminske og selge nye produkter til folk flest, resultatet var de første maskinene som selv helt vanlige familier hadde råd til.

Vel å merke så visste ingen av oss hva vi skulle gjøre med en datamaskin, men alle var overbevisst om at  for å følge med i tiden så måtte man investere i en.  Fullt så billig var dem vel egentlig heller ikke, men om man absolutt ville og hadde en inntekt så var det alltids en mulighet. Prisene over er fra april-utgaven av Mikrodata fra 1983, men uten å huske helt spesifikt hva som egentlig sto på ønskelisten til 2 års-dagen min den påfølgende måneden så inkluderte det neppe datamaskiner selv om det sikkert var noe tilsvarende høylytt. Maskinen min, som så mye annet for tiden kommer dermed fra ebay fra en familie i England uten så mye som en eneste kabel, eller strømforsyningen for den saks skyld!

En av de mest overraskende tingene man oppdager når man får en ZX Spectrum i hånden er nøyaktig hvor små de egentlig er, den er mindre enn en moderne ipad - bare litt tykkere og noe tyngre enn man skulle tro, litt som meg med andre ord! Tastaturet på maskinen er sagnomsust for å være absolutt helt forferdelig, noe som er en bragd når man tar i betraktning at det også er beskrevet som en kraftig oppgradering fra forgjengerne. Tastene er laget i myk gummi og det er nesten umulig å bedømme når en knapp registreres eller ikke, følelsen kan jeg kun beskrive som å klemme på en fast deig i plastpose (pepperkakedeig etter å ha ligget i kjøleskapet).

Jeg har som bildene over allerede antyder fått fatt i en del av programvaren til maskinen, tilkoblingen til TV-en tilbys kun i form av RF så jeg brukte bare den som fulgte med Commodore 64-maskinen min. For å laste inn spill benytter man bare en vanlig kassettspiller med lyd-utgang, eller i nød så kan man bare bruke telefonen med en app for dette (da trenger man bare en lyd-kabel med 3.5mm jack-plugg i begge ender). Når det kom til strømforsyninger så hadde jeg langt større problemer med å spore opp noe som fungerte rett ut av boksen, for selv om 9v DC er rimelig vanlig så er polariteten omvendt av det resten av verden bruker - ZX Spectrum forventer positiv pol på utsiden av pluggen med jord på innsiden! Veldig skeptisk til innkjøp av billigere strømforsyninger fra Kina, men fant en på Wish som tilsynelatende virker til å være produsert med litt omtanke for brannsikkerhet.

Grafikken på maskinen er helt i sin egen klasse, ikke det at den på noen måte kan regnes for å være spesielt bra selv tidsperioden tatt i betraktning - det er bare at den gjør ting på en veldig spesiell måte. For å spare minne så kan man kun ha en forgrunn- og bakgrunnsfarge per region på skjermen, alt innenfor regionen vil ha samme farge. Resultatet er at alt som beveger seg på skjermen ender opp med å skifte farge alt etter hvor ting er på skjermen. Utviklere fant etter hvert på mange triks for å komme seg rundt de verste effektene av dette, men for ettertiden så tror jeg dette også er en av grunnene til at så mange husker maskinen selv den dag i dag!

Dessverre så sliter jeg med å få maskinen til å laste inn annen programvare enn de som er laget for 16k-maskinen, for de merket med 48k ender jeg enten opp med melding om "out of memory" eller "tape loading error" - med andre ord så har jeg nok sikkert et problem med den øvre delen av minnet. Vel. i det minste fikk jeg muligheten til å spille Star Raiders ved bruk av tastaturet (maskinen har ikke Joystick-port, så inntil videre er det eneste alternativ). En litt tregere variant av Space Invaders enn hva jeg er vant til, men morsomt er det i tilstrekkelig små doser!

Kan kun konkludere med at det er en morsom liten maskin, lett å få tak i ettersom mesteparten av Storbritannia tilsynelatende hadde en. Må nok gjøre en del arbeid for å få denne i brukbar stand igjen, men så tror jeg at jeg allerede har det meste av nødvendige deler selv om jeg ikke har det nødvendige av utstyr i hus for å få utført jobben på en fornuftig måte... Må vel saumfare Internett etter gode tilbud da...

Feilsøking minnefeil >>

O C64C med din glede (og barnlige lyst)

Som de fleste av oss som er bortskjemt nok til å kunne feire julen i sitt barndomshjem, det magiske stedet der gavene sitter løst og pinnekjøttet alltid er helt perfekt, så er julen tidspunktet for stille refleksjon over hvor heldig man har vært. Ikke det at man gjorde sånt før man ble litt i overkant, men i og med at jeg hverken har råd til eller fysisk passer inn i små røde sportsbiler så må man isteden se etter barnlige gleder. I skapet hjemme fant jeg maskinen vist til høyre!

Ikke så enkelt å se på en såpass actionfylt vinkel, men dette er min Commodore 64C. Det er mange Commodore-maskiner av denne typen, men denne er min og kun min. Strengt tatt så er også de to Commodore 64-maskinene nedenfor også mine, men det snakker vi ikke høyt om i tilfelle samboeren min får noen ideer om at at det er overdrevent med å eie mer enn én...

Vel, den første er en 64G-variant som ikke er å finne i så mange utgaver i Norge, mest fordi de utelukkende ble solgt i Tyskland så de som bodde nært Kiel-fergen hadde sikkert en slik - teknisk sett den samme 64-maskinen, bare med en annen tysker-vennlig innpakning. Den andre 64C-maskinen, avbildet i original eske posert ved siden av mitt eget søte barnebilde, den snakker vi ikke om! Kanskje bare litt siden jeg allerede har dratt den inn i alt dette, den er uansett resultatet man får av å snuble over en maskin i litt bedre stand og i den originale esken. Selvsagt ikke noe den kvinnelige delen av befolkningen vil akseptere som et gyldig svar, men nå til dags har vi altså fått noe som heter likestilling - det betyr at dersom du får lov til å ha 10-20 plagg i marginalt forskjellige former og fargenyanser, som jeg uansett ikke ser forskjell på så må da må dette kunne regnes for å være innenfor reglementet! Ikke sant?

Den første maskinen kan jeg definitivt aldri selge. Hvorfor? Vel, den korte forklaringen er at denne var en gave til både meg og broren min så den er strengt tatt ikke 100% min. Likevel, så har jeg en gang hørt noe om at det å være i besittelse av noe er 7/10 deler av loven for et eller annet land. Den delen pluss det faktumet at jeg har tatt godt vare på den i nesten 30 år bør mer enn kompensere for den andre halvdelen (den manglende knappen var dessverre resultatet av et uautorisert utlån). Ikke sant?

Når det gjelder denne spesifikke modellen så ble disse først tilgjengelig på markedet i Norge i 1987, det vil med andre ord det året jeg fylte 6 år. Jeg kan huske jukselappen min som om jeg sist så den i går, med andre ord litt uklart i og med at hukommelsen min ikke lenger er på sitt beste. En gang hadde jeg fotografisk hukommelse, men tror at på et tidspunkt ble det fult - siden har alt av populærvitenskap om musikk, sport og nynorsk falt helt ut. Gitt jeg hadde hatt noe å glemme innenfor sistnevnte kategorier i det hele tatt. Uansett, jeg var seks år og bokstavene var fortsatt noe mystiske, langt mindre betydningen av engelske ord skrevet på selve tastaturet, så denne lappen ble derfor nøye tegnet opp av min eldre bror (fint med slike en gang i blant). Kunne like godt vært hieroglyfer for alt jeg forsto av det den første tiden.

I utgangspunktet så visste jeg selvsagt ikke hva en datamaskin var for noe, alt jeg visste om dem saken var at broren min hadde lyst på én og at det var verdens kuleste greie! I alle fall noe som vi sikkert ikke hadde råd til, alle mine inntekter kom fra ting som gressklipping og bor man så nært den arktiske tundraen så begrenser det seg rimelig fort! Historien pappa gjerne forteller er at tanten min bodde under samme tak da, hun jobbet sikkert mange lange timer som hushjelp, barnepasser og hva enn som var mulig siden jeg ikke en gang kan huske at hun bodde sammen med oss. Velsignet var vi likevel, det bodde noen eldre unger i et av husene der hun hjalp til og de hadde en maskin de hadde fått i gave og sikkert ikke forsto så veldig mye av siden de var villige til å selge den. Hadde sikkert selv fått maskinen i gave uten å helt ha klart å fundert ut hvordan man fikk de kule tingene til å skje på den, så maskinen den ble etterhvert solgt. Inkludert alt av kabler, kassettspiller, joystick og en solid bunke spill så var prislappen på hele 1500 kroner - siste modell, den som var så kul at folk ville oppgradere den selv (annonse til høyre)!

Alle planetene må nok ha vært på rett plass det året, for de som kjøpte den var foreldrene mine og det ble en kombinert julegave til oss begge det året. Jeg, jeg var ekstatisk i en årrekke, broderen takk og lov lenge nok til at vi en stund senere også klarte å overbevise dem om at vi måtte ha en 1541-II diskettstasjon!

I dag høres sikkert ikke 1500 ut som veldig mye, det er det man med et uhell kan ende opp med å legge igjen på en handletur - på den tiden, derimot så var dette kronasjer i den dimensjonen at man måtte spare i noen måneder først, sikkert også gå uten en del luksus i mellomtiden. Diskettstasjonen kostet sikkert enda mer da den kom inn i huset, av grunner det skulle ta meg 30 år og en ingeniørutdannelse innenfor datateknikk for å forstå meg på!

Var en Commodore 64 verdens kuleste greie? For å si det sånn så kan jeg ikke huske noe som helst annet fra den tiden som lot deg fyke gjennom stuen i mer enn 240 kilometer i timen, helt uten setebelter og vett! Test drive fantes sikkert på en hel haug andre maskiner også, men hadde man fått den ene maskinen i hus så var det den maskinen man hadde! Alt annet kunne like gjerne ikke ha eksistert, sånn var det bare...

Vrom, vrom på begge sider av midtstripa og sikkert tusenvis av ganger i grøfta! Definitivt verdens kuleste greie, uansett hva kalenderen i så fall måtte føle om saken!

Reparasjon av tastatur >>