Viser innlegg med etiketten Commodore 64C. Vis alle innlegg
Viser innlegg med etiketten Commodore 64C. Vis alle innlegg

lørdag 3. februar 2018

Attpåtil en konge...

Kongen av datamaskiner på 80-tallet var utvilsomt Commodore 64, jeg mener i alle fall å huske at den var helt konge... for å bruke et skikkelig Stamsund-uttrykk, ikke det at de oppfant uttrykket i sin tid - de var bare de siste til å oppdage det! OK, så er jeg fra en plass i nærheten og dermed knapt nok objektiv, men sånn er det bare - man husker vanligvis kun de beste, de verste og de mest irriterende av de man møter i løpet av et langt liv!

Det var vel egentlig det meste av genuin visdom jeg har plukket opp underveis, men så var det vel noe om at man aldri bør håpe på å leve i interessante tider. Jeg husker nyhetssendingene på 80-tallet, de var drit-skumle; virket som om det knapt gikk en måned uten fulle russere med tilgang på atomvåpen, smeltende atomkraftverk og en Gulfkrig der tilsynelatende mesteparten av verden gikk fullstendig bananas! Vel, i det minste så hadde vi Commodore-maskinen, Miami Vice og Indiana Jones å glede oss over. I dag så kan det virke som om at alle har blitt enige om å overlate makten til en håndfull av de klassiske Bond-skurkene.

I det minste så har jeg fortsatt min Commodore 64C, min Commodore 64G og etter en serie Twitter-meldinger fra verdens største 3-åring så endte jeg opp med å kjøpe enda en. Trengte jeg den? Ikke i det hele tatt, men jeg ville ha esken. Helt til jeg oppdaget at alle esker er nummerert, så da kunne jeg ikke akkurat putte min egen maskin oppi så da måtte jeg nesten beholde den også.

I tillegg til å være i perfekt stand, pent plassert oppi sin egen nummererte eske så var det en annen egenskap jeg fant fryktelig fascinerende, hvor enn absurd den måtte være for alle andre enn meg selv; den kom sammen med den originale kvitteringen fra DataTronic.


Hva som er så morsomt med dette? Vel, som man kan se av kvitteringen så ble maskinen kjøpt inn som en del av et pakketilbud 21. januar 1990, inkludert en Joystick av typen QuickShot II Turbo med autofire så endte hele sulamitten opp med en samlet pris på 2510,52 kroner inkludert merverdiavgiften. Produktkatalogen for  DataTronic fra 1990-1991 er tilgjengelig på nett, relevante utsnitt fra katalogen er som følger:


Tilsynelatende så er ikke prisene de samme, men når man korrigerer for at prisene i katalogen er oppgitt inkludert merverdiavgiften (20% i 1990) så ender man opp med de eksakt samme prisene som er oppgitt på de ulike varelinjene på kvittering. Morsomt, ikke sant? Muligens detaljer som kun kan underholde en økonom, men for de maskinene man ender opp med så er det noe i det å vite nøyaktig hvor de kom fra.

Selvsagt, med en ny maskin så er det ikke nok med å bare montere opp hele pakka foran TV-en i stua, man må selvsagt starte opp noen gamle klassikere... Du vet, bare en liten 2 timers økt for å verifisere at alt fungerer slik det skal. På en av de gamle diskettene fant jeg den gamle kopien min av The Great Giana Sisters, så da ble jeg sittende og spille hele veien gjennom selv det siste nivået. High Score ser ut til å være urørt fra hvor enn jeg opprinnelig fikk denne disketten fra, ikke mye jeg kjenner igjen derfra så enten var jeg fullstendig håpløs eller så hadde det aldri falt meg inn å lete frem en Engelsk-Norsk ordbok for å finne ut hva som står nederst på skjermen. Sikkert det siste.


En toer til besvær!

Jeg har fått sendt opp min kjære C64C, eller det vil si jeg var på juleferie og pakket den pent inn og kastet den oppi bagasjen på hjemreisen. "Kastet" er selvsagt en overdrivelse, jeg er alltid forsiktig med lekene mine så det faktumet at den mangler en av tastene på tastaturet etter et uautorisert utlån er en enorm kilde til forargelse. Det er ikke det at jeg ikke vil dele, det er bare det at ingen andre lever opp til forventningene mine for hvordan man skal håndtere tingene mine. Så det så!

Heldigvis så har jeg fortsatt selve tasten, det som mangler er plungeren, det vil si stammen, av selve tasten samt fjæren som må være der for å hindre tasten i å være permanent nedtrykt. Hadde vært fint hvis vi også kunne fikse følelsen av nedtrykt-het med en ny fjær, men kan vel ikke akkurat skade å få fikset opp tastaturet mitt. Så vidt jeg vet så finnes det en hel haug med ulike tastaturer for Commodore 64, alt etter alderen av maskinen - personlig så endte jeg opp med å flakse på den eneste typen de hadde inne på nettbutikken RetroSpares, den som er beskrevet som å ha 3.5mm kryssformet tupp. Ser ut til at de til stadighet får inn nye varer og med lavere priser enn det man vanligvis finner på ebay, så er det en butikk som kan anbefales.

Demontering av maskinen er omtrent den samme prosessen som jeg brukte ved rengjøring av min Commodore 64G, den eneste forskjellen er at C64C-varianten kun er  klipset sammen tre plasser foran - ingen skruer så her må man passe på at ikke noe knekkes som følge av å presse dem lenger enn nødvendig. Som man kan se av bildet nedenfor til venstre så har denne varianten også kun klips for festing av tastaturet til kabinettet, som man kan se av støvkaninen så er det en velbrukt maskin som har vært med meg i mer enn 30 år nå. Pappen er noe deformert og rett og slett avskyelig å håndtere, i og med at papp ikke akkurat kan vaskes så går den rett i søpla.


Knappene på selve tastaturet kan enkelt fjernes så lenge som de dras rett ut - man kan sikkert komme seg unna med et flatjern eller lignende, men uten å ha dyptgående erfaring med metoden så kommer man til å knekke et par av dem. Med andre ord - bruk skikkelig verktøy, en såkalt keycap-puller slik den man ser i bildet ovenfor til venstre koster under tieren levert fra Kina via AliExpress eller lignende så  prislappen er ingen unnskyldning for å ødelegge et tastatur! Den eneste tasten man må passe spesielt på er Space-tasten, denne har en metall-sak under for å sørge for at tasten ikke blir skjev i tillegg til at fjæren er kraftigere enn de andre på tastaturet (legg denne til side). Ta gode bilder av mekanismen under demontering så er den enkelt å få på plass igjen. Pass for guds skyld på fjærene, disse fyker raskt veggimellom hvis man ikke følger med!

Med alle knappene pent dandert i en passende haug, så kan det være en ide å kaste disse oppi oppvaskkummen med litt varmt vann og Zalo for å få fjernet det meste av griseriet som har bygd seg opp gjennom årene. Teknisk sett så er vel dette tastaturet mer 7-år gamle jeg enn det jeg er på dette tidspunktet - definitivt en morbid tanke, så da får vi heller ta et minutts stillhet for hunden våres!


Selve PCB-en er festet til sorte plastikk-rammen ved bruk av hva jeg tror var 23 små skruer som må fjernes, gjorde bare et lite snitt i tapen som holder kabelen på plass for å få ut de som var under. Legg merke til at for å få løsnet PCB-en helt så må man bruke loddebolten for å løsne Shift-Lock, det vil si den hvite firkanten som vises gjennom kortet. Med kontaktpunktene fjernet så kan denne dyttes ut, det vil si ved å press fra undersiden slik at den kommer ut på toppen på tastaturet (se nedenfor til venstre). Med oversiden løs så kan stammene fjernes fra tastaturet ved å holde det opp ned og prøve å få med seg hvor alt havner, men legge merke til at stammene til tastene har en skjør del på undersiden bestående av gummi. Gummien tåler ikke røff behandling og i alle fall ikke bruken av noen form for kjemikalier, så for selv de verste tilfellene er det best å holde seg til en lett fuktet tøyfille.

Oversiden av PCB-en han så forsiktig rengjøres ved bruk av sprit og Q-tips eller hva en man måtte ha for hånden - pass på at selve kontaktpunktene er dekket i karbon og dette skal ikke skrubbes vekk med mindre man ser noe som åpenbart ikke hører hjemme der.


Å skru sammen tastaturet igjen er for det meste en lek, om enn en prosess som virkerlig tar sin tid. Legg stammene tilbake i den sorte rammen og legg PCB-en tilbake over der du fant det - den sorte delen har en del pinner som stikker gjennom, så man trenger ikke å bekymre seg stort over å få ting på rett plass igjen. Dersom den ikke passert helt den ene veien, så er den på feil vei - vold ikke nødvendig! Etter det så er det kun snakk om å finne frem til et godt oversiktsbilde over hvor alt skal være og så forsiktig presse på plass hver keycap med en av fjærene i mellom. Pass på at du ikke uheldigvis ikke bruker to fjærer på en tast, eventuelt bruker fjæren til Space-tasten på feil plass - rimelig enkelt å finne dem igjen ved at denne tasten vil ha langt mer motstand enn de andre... allerede gjort den feilen en gang i dag!

Når jeg likevel hadde maskinen oppe og i deler, så kunne jeg samtidig få montert en pakke kjøleribber på maskinen - dette er gammelt og relativt sensitive komponenter, så en hundrelapp på disse inkludert kjølepasta er en billig forsikring med tanke på at eksempelvis SID-brikken fort kan koste deg 400 kroner å erstatte. Settet jeg kjøpte hadde 4 av dem, så jeg klistret dem på plass over SID, CPU, PLA og VIC II-brikkene.


Resultatet tror jeg ble rimelig bra, den fungerer like godt som da den var ny - toeren er på plass, og jeg trenger ikke lenger putte fingeren min inn i "såret" for å laste inn innhold fra diskettstasjonen min. Om jeg husket på å lodde på plass ledningene Shift-Lock? Nope, tilbake om fem minutter ...

fredag 26. januar 2018

O C64C med din glede (og barnlige lyst)

Som de fleste av oss som er bortskjemt nok til å kunne feire julen i sitt barndomshjem, det magiske stedet der gavene sitter løst og pinnekjøttet alltid er helt perfekt, så er julen tidspunktet for stille refleksjon over hvor heldig man har vært. Ikke det at man gjorde sånt før man ble litt i overkant, men i og med at jeg hverken har råd til eller fysisk passer inn i små røde sportsbiler så må man isteden se etter barnlige gleder. I skapet hjemme fant jeg maskinen vist til høyre!

Ikke så enkelt å se på en såpass actionfylt vinkel, men dette er min Commodore 64C. Det er mange Commodore-maskiner av denne typen, men denne er min og kun min. Strengt tatt så er også de to Commodore 64-maskinene nedenfor også mine, men det snakker vi ikke høyt om i tilfelle samboeren min får noen ideer om at at det er overdrevent med å eie mer enn én...


Vel, den første er en 64G-variant som ikke er å finne i så mange utgaver i Norge, mest fordi de utelukkende ble solgt i Tyskland så de som bodde nært Kiel-fergen hadde sikkert en slik - teknisk sett den samme 64-maskinen, bare med en annen tysker-vennlig innpakning. Den andre 64C-maskinen, avbildet i original eske posert ved siden av mitt eget søte barnebilde, den snakker vi ikke om! Kanskje bare litt siden jeg allerede har dratt den inn i alt dette, den er uansett resultatet man får av å snuble over en maskin i litt bedre stand og i den originale esken. Selvsagt ikke noe den kvinnelige delen av befolkningen vil akseptere som et gyldig svar, men nå til dags har vi altså fått noe som heter likestilling - det betyr at dersom du får lov til å ha 10-20 plagg i marginalt forskjellige former og fargenyanser, som jeg uansett ikke ser forskjell på så må da må dette kunne regnes for å være innenfor reglementet! Ikke sant?

Den første maskinen kan jeg definitivt aldri selge. Hvorfor? Vel, den korte forklaringen er at denne var en gave til både meg og broren min så den er strengt tatt ikke 100% min. Likevel, så har jeg en gang hørt noe om at det å være i besittelse av noe er 7/10 deler av loven for et eller annet land. Den delen pluss det faktumet at jeg har tatt godt vare på den i nesten 30 år bør mer enn kompensere for den andre halvdelen (den manglende knappen var dessverre resultatet av et uautorisert utlån). Ikke sant?

Når det gjelder denne spesifikke modellen så ble disse først tilgjengelig på markedet i Norge i 1987, det vil med andre ord det året jeg fylte 6 år. Jeg kan huske jukselappen min som om jeg sist så den i går, med andre ord litt uklart i og med at hukommelsen min ikke lenger er på sitt beste. En gang hadde jeg fotografisk hukommelse, men tror at på et tidspunkt ble det fult - siden har alt av populærvitenskap om musikk, sport og nynorsk falt helt ut. Gitt jeg hadde hatt noe å glemme innenfor sistnevnte kategorier i det hele tatt. Uansett, jeg var seks år og bokstavene var fortsatt noe mystiske, langt mindre betydningen av engelske ord skrevet på selve tastaturet, så denne lappen ble derfor nøye tegnet opp av min eldre bror (fint med slike en gang i blant). Kunne like godt vært hieroglyfer for alt jeg forsto av det den første tiden.

I utgangspunktet så visste jeg selvsagt ikke hva en datamaskin var for noe, alt jeg visste om dem saken var at broren min hadde lyst på én og at det var verdens kuleste greie! I alle fall noe som vi sikkert ikke hadde råd til, alle mine inntekter kom fra ting som gressklipping og bor man så nært den arktiske tundraen så begrenser det seg rimelig fort! Historien pappa gjerne forteller er at tanten min bodde under samme tak da, hun jobbet sikkert mange lange timer som hushjelp, barnepasser og hva enn som var mulig siden jeg ikke en gang kan huske at hun bodde sammen med oss. Velsignet var vi likevel, det bodde noen eldre unger i et av husene der hun hjalp til og de hadde en maskin de hadde fått i gave og sikkert ikke forsto så veldig mye av siden de var villige til å selge den. Hadde sikkert selv fått maskinen i gave uten å helt ha klart å fundert ut hvordan man fikk de kule tingene til å skje på den, så maskinen den ble etterhvert solgt. Inkludert alt av kabler, kassettspiller, joystick og en solid bunke spill så var prislappen på hele 1500 kroner - siste modell, den som var så kul at folk ville oppgradere den selv (annonse til høyre)!

Alle planetene må nok ha vært på rett plass det året, for de som kjøpte den var foreldrene mine og det ble en kombinert julegave til oss begge det året. Jeg, jeg var ekstatisk i en årrekke, broderen takk og lov lenge nok til at vi en stund senere også klarte å overbevise dem om at vi måtte ha en 1541-II diskettstasjon!

I dag høres sikkert ikke 1500 ut som veldig mye, det er det man med et uhell kan ende opp med å legge igjen på en handletur - på den tiden, derimot så var dette kronasjer i den dimensjonen at man måtte spare i noen måneder først, sikkert også gå uten en del luksus i mellomtiden. Diskettstasjonen kostet sikkert enda mer da den kom inn i huset, av grunner det skulle ta meg 30 år og en ingeniørutdannelse innenfor datateknikk for å forstå meg på!

Var en Commodore 64 verdens kuleste greie? For å si det sånn så kan jeg ikke huske noe som helst annet fra den tiden som lot deg fyke gjennom stuen i mer enn 240 kilometer i timen, helt uten setebelter og vett! Test drive fantes sikkert på en hel haug andre maskiner også, men hadde man fått den ene maskinen i hus så var det den maskinen man hadde! Alt annet kunne like gjerne ikke ha eksistert, sånn var det bare...

Vrom, vrom på begge sider av midtstripa og sikkert tusenvis av ganger i grøfta! Definitivt verdens kuleste greie, uansett hva kalenderen i så fall måtte føle om saken!