Viser innlegg med etiketten IBM PC Compatible. Vis alle innlegg
Viser innlegg med etiketten IBM PC Compatible. Vis alle innlegg

søndag 12. august 2018

Commodore Amiga 286!

Når jeg ser over listen min over datamaskiner som jeg har i min besittelse, se også tidslinjen, så er det et rimelig stort hull i samlingen - jeg har ingen 286-basert PC i samlingen! Strengt tatt så har jeg mange hull, men ingen fullt så store som dette.

Likevel så er jeg inne i en periode der man har lyst på enda mere Commodore-ting, så da jeg snublet over noe kalt Vortex ATonce for Amiga 500 så begynte jeg å kaste det lille jeg hadde av midler etter de sporadiske auksjonene som dukket opp på ebay. På tredje forsøket og etter nesten et år fikk jeg tilslaget på en av dem, blottet for det meste av manualer og eventuell annen informasjon, men heldigvis fikk man med selve programvaren på disketter.

Installasjonen var rimelig enkel, selve kortet kommer med sin egen Motorola 68K-prosessor limt og loddet fast på undersiden av kortet så byttet i seg selv er ikke verre enn å nappe ut prosessoren og så presse inn på plass den nye. Måtte utvise en del forsiktighet i og med at man ikke ser pinnene på undersiden, så hvis man ikke treffer helt så ender man opp med å bare bøye dem unna for så å se dem knekke av. Utover det så får man Vortex sin egen Custom-chip med på kjøpet samt en autentisk 286-prosessor fra AMD med en hastighet på hele 8 Mhz!


Modulen ble reklamert for og var tilsynelatende ute i salg i perioden 1990/1991, dette var de årene da Commodore for alvor begynte å bli forbigått av de stadig rimeligere IBM PC-kompatible klonene - Vortex hadde posisjoner seg med en fryktelig god ide, likevel så tror jeg de rett og slett feilet på spesifikasjoner og pris. Omtalen her til lands var forholdsvis positiv, dnh nummer 6 fra 1991 hadde i sin omtale vært rimelig åpen om at den hadde sine begrensninger - selvsagt samtidig som de prøvde å selge den til sin spesialpris på 2990,-. Reklamene under er fra Amerikanske blader, datostemplet helholdsvis 1990 og 1991 - selve bildene har jeg nappet fra Amiga Hardware Database.


I praksis så var det du fikk for pengene en 286 på 7.2 Mhz, 512KB RAM (med den vanlige 512K minne-utvidelsen på plass), CGA-grafikk (EGA/VGA testet uten hell) med muligheten til å lese DOS-formaterte disketter på opptil 720KB. Dette hadde sikkert vært helt OK bare noen år tidligere siden man fikk alt dette for prisen, men ser man på de andre annonsene i bladet så fikk man samtidig en 286 på 16 Mhz, 1MB RAM, 1.44MB diskettstasjon som standard og hele 40MB harddisk for 8500,-. Ja, det er et solid stykke opp i pris, men på dette tidspunktet så kom man ikke langt uten harddisk og billigste løsning for å få en harddisk til Amiga-en hadde da en prislapp på 6590,-! MSDOS eller tilsvarende er heller ikke inkludert i pakken og måtte dermed også kjøpes, litt usikker på prisene på denne siden jeg ikke kan huske å ha sett en ekte kopi av DOS i den tiden.

Før vi går videre, så må jeg nesten si noen ord om det oppsettet jeg bruker videre; her har jeg sett meg nødt til å bruke en fysisk diskettstasjon som jeg fikset "støtte" for i forrige innlegg. Grunnen er at jeg ikke har funnet en løsning på hvordan man kan blande IBM PC-formaterte disketter med de for Amiga - underveis prøvde jeg meg på å la MSDOS innenfor Vortex-en formatere en Amiga-diskett i ADF-format, resultatet var ikke oppløftende... det kan tyde på at minnepennen fikk partisjonsblokken sin overskrevet underveis og jeg endte opp med å måtte reformatere denne for å få den til å fungere. Alt av filer selvsagt borte, så neste gang jeg prøver meg på noe lignende så blir det med en annen minnepenn!

Disketten merket System Disk er essensielt sett Workbench 1.3 med den programvaren man trenger for å starte opp emulatoren, det er denne som oversetter slik at tilgang til harddisker, diskettstasjon, tastatur og til og med selve skjermkortet fungerer - den har selvsagt sin egne fysiske prosessor, så det er kun det meste annet som emuleres eller sikkert mest korrekt oversettes mellom. Man kan starte Install-programmet for å sette opp tingene slik man vil ha dem, men uten en harddisk tilgjengelig så er det ikke så veldig mye interessant å finne der. Derimot, så vil det meste av moroa først starte når starter atonce-applikasjonen - Amiga-en vil da starte om på nytt igjen og da gå inn i PC-modus.

Det første som skjer etter omstart er at skjermen går i start, så får man noe som vil minne om en standard BIOS-boot med opplisting av det man har av tilkoblinger før man til sist får beskjed om å sette inn en passende boot-diskett. Selvsagt så ville man blitt fristet til å plugge inn disketten merket MSDOS Utilities, men den inkluderer ikke oppstart-filene så da måtte jeg ty til IBM DOS 3.30 isteden (den inkluderer kun filer for å sette opp skjerm, kopiere filer mellom Amiga og PC harddisk osv).


Jeg vet at DOS 3.30 er litt i eldste laget for denne maskinen - den var kjent som det mest stabile av alternativene på den tiden, men 4.0.1 og litt senere så kom også 5.0 ut på markedet med store forbedringer av den typen man ifølge reklamene bare var nødt til å ha. Likevel, man tar det man har og IBM DOS 3.30 er den eneste jeg har i samlingen min så da ble det den.

Det var vel omtrent så langt som jeg kom med modulen i denne omgang, jeg trenger en minneutvidelse for å kjøre det lille jeg har av spill til DOS (det meste krever 640KB som minimum). For min egen del og for å få sett på litt mer avanserte ting så trenger jeg også en harddisk jeg kan arbeide med, å bytte disketter frem og tilbake for absolutt alt blir fort gammelt og man kan trenge hastigheten.

lørdag 4. august 2018

Adlib Music Synthesizer Card

Det var en gang, langt mer spesifikt den tiden da altfor mye tid ble brukt foran dataen. Det beskriver vel egentlig altfor mye av livet mitt, men tenker mest på den tiden da foreldrene startet å kommentere på akkurat det og dataen det gjaldt var vår 386DX med 25 MHz og hele 4 MB RAM. Den gangen hadde vi ikke luksusen av innebygde lydkort i datamaskinene med et 256 bit lydbilde, jeg hadde den 1 bit innebygde høytaleren i datamaskinen og lenge så var det mer enn nok... Helt til man fikk høre hva et lydkort virkelig kunne gjøre for spillopplevelsen!

Kongen på haugen og det som var støttet av ALT var lydkortet fra Ad Lib, et kort som jeg i etterkant har fått høre egentlig het Adlib Music Synthesizer Card, og jeg drømte om å eie noe slikt en dag! Nå skal det da sies at når 386 tiden hadde rullet innover oss så var allerede teknologien steike gammelt, men spillene mine var alt annet enn det siste og Adlib-kortet var derfor første-valget på alle der man hadde et valg. Det hører selvsagt til historien at jeg til slutt endte opp med en rimeligere klone - en såkalt Soundblaster, men det er sikkert en historie for en annen dag.

Tilbake til kortet, så var disse produsert i teknologi-mekkaen som var Kanada på det tidspunktet så langt tilbake som i herrens år 1987! Selskapet dominerte lydkort-markedet på tiden da ingen hadde lydkort eller visste om at det var en mulighet, da ting virkelig tok av så tapte de på pris ovenfor klonene på markedet i tillegg til at teknologien deres lå et stykke bakom. Jaget etter å ferdigstille den neste versjonen av kortet, det som virkelig skulle sementere plassen deres på toppen julegave-listen ble utsatt og utsatt helt til det meste av tidsskrifter nesten ikke lenger viet plass til å kommentere på utsettelsene. Først i 1992 kom oppfølgeren, men så alt for sent og sjappa gikk under med et brak.

Kortene forsvant og alt vi har igjen av dem nå er de gamle titlene til maskinene, det lille antallet kort produsert har for lengst blitt resirkulert med et fåtall av dem sirkulerende på ebay med en prislapp langt forbi hva man har hjerte til å bruke på slikt. Ikke fordi jeg bruker LITE penger på sånt, mer en prioritering da det er så mye man har lyst på så da må man nesten spre det litt utover på flere ting.

Inn kommer et åpent prosjekt for å lage en replika av kortet, det neste som skjer er selvsagt at jeg formelig kaster pengene mine etter det. Strengt tatt så vil det si at jeg tok Gerber-filene, leverte dem inn til SeeedStudio over juleferien og siden har PCB-ene blitt liggende. Hvorfor? Fordi, flytting og ingen peiling på hvor alt man skulle komme til å trenge har havnet.


Selvsagt, rundt juletider så bestilte jeg opp det meste av det som kunne oppdrives på ebay og AliExpress for å finne rimelige komponenter - det meste av IC-er var enkelt og rimelig å få fatt i. I og med at dette tross alt er et lydkort så ville jeg ikke skorte på kvaliteten for mye, så her ble det skikkelige beige resistorer som skulle brukes - her skulle det ikke inn en eneste billig blå resistor, selv om de også er fra Kina. 8.2K, 12K og 1.5K er verdier utenom det vanlige og derfor ikke en del av resistor settene jeg hadde så disse måtte jeg bestille separat.

Volumkontrollen er oppgitt å være av typen Bourne og det gjenstår å se om disse er verdt 60 kroner stykket, eller om jeg kan komme meg unna med å bruke en femmer isteden? Vet aldri når det kommer til lyd, kvalitet og analog lyd er en ømfintlig sak der det dyreste ofte er det eneste akseptable alternativet.

Tantalum-kapasitatorer har jeg liggende et lite utvalg av, men de er svindyre så disse måtte bestilles opp separat for å få nok av dem til to kort - fra alle andre plasser enn Kina er de rundt 8 kroner stykket og man trenger 6 av dem for ett kort! Elektrolytten på 220uF er av typen axial, en type som ikke har vært produsert siden slutten av 90-tallet så tilgjengeligheten på disse har vært begrenset til de litt mer seriøse sjappene. Utover de vanlige bypass kapasitatorene på 100nF (104) så trengte man også en på 270pF, en snål verdi som heller ikke fulgte med i noen av settene jeg hadde.

Jepp, og så manglet jeg en vid socket for 24-pinner, jeg visste ikke en gang at de kom i den størrelsen så da må jeg bare smøre meg med tålmodighet og vente på at den ankommer fra den ene selgeren i Spania som jeg fant. Håper bare på at dette ikke er enda en av de kinesiske sjappene som later som at de er plassert sentralt i Europa for å få et ekstra salg, har opplevd det før og man blir nesten frådende utålmodig når man venter i 4-6 uker på noe som skulle vært rett rundt hjørnet.

Hva annet som mangler? Jo, det var selve monteringsplaten - en keystone 9202 bracket som er den man skrur inn i for å feste kortet i maskinen. Ser ut til at disse er frustrerende vanskelig å få fatt på, den eneste jeg kunne finne som kunne levere noe slikt var Mouser i USA - de dikterer da sin egen pris, men det er nok DHL med sine 145 KR ekstra for å få pakken levert til deg som koster skjorta. Forsøker man da å holde seg under import-grensen på 350 KR så har man knappe 200 å handle for. Måtte derfor velge bort en del komponenter bare for å få de tingene jeg visste man ikke kunne få noen andre plasser, så derfor bestilte jeg like fullt fem av den Keystone-saken for å ha nok til å ikke trenge å bestille noe mer derfra på en stund. Alt annet tror jeg man fint skal kunne få fra ELFA DISTRELEC her i Norge - fortsatt 60 KR som går bort i porto, men ingen grense og man får alt annet hva man ønsker til en premium pris!

Det var vel omtrent så langt som jeg kom i denne omgang, må bare vente og se på hvor lang tid det eventuelt kommer til å ta før alt er i hus. Mouser med DHL i bakhånd tar sikkert bare noen dager, resten må jeg sikkert vente et par uker på...

onsdag 29. november 2017

IBM DOS 3.30 er her!

På dette tidspunktet hadde jeg alle planer om å både ha fått restaurert og oppgradert min Vendex Headstart Plus. Oppstart fra substitutt for platelager, Gotek-diskettstasjon og hele pakken. Så enkelt var det ikke.

Første smell jeg gikk på var at harddisk-kontrolleren ikke bare hadde en snål kabel, det er en helt annen standard jeg ikke før hadde rotet med. Diskene som opprinnelig sto i dem var av typen XT mens det eldste jeg har stående likevel var en IDE-basert sak, selv om den like fullt var noe så magert som 40 MB. Likevel, i Vendex dagene så var 32 MB like fullt det maksimale de støttet og selv om jeg kanskje kunne finne noe slikt i de dypeste krokene av Ebay så er de fryktelig dyre og har en forventet levealder som tikket ut for sikkert et kvart århundre siden.

Heldigvis fant jeg en ærlig sjel på finn.no som jeg forsøkte å kjøpe noen 5.25 kopier av IBM DOS 3.30 fra, men endte opp med et par hundrelapper for kopiene i tillegg til originalene. I utgangspunktet var jeg litt skeptisk til å lene meg på noe sånt som en Norsk utgave av systemet, men med tanke på at det sikkert er et fåtall kopier av dem igjen så er jeg glad for å ha dem likevel. Uansett, så vokste man opp med de Norske utgavene uansett - de Engelske finner man i rikelige mengder uansett. Inkluderer referanseoversikten over alle kommandoer samt en pinlig detaljert manual på Norsk, inkludert noen litt snåle illustrasjoner - ser ut til at store blå gjorde et forsøk på å virke litt mindre big business.


Streng tatt tror jeg maskinen opprinnelig kom med MS DOS 3.2 og ikke IBM DOS 3.3, men i og med at 3.30 var den første som hadde støtte for 1.44 MB diskettstasjoner så var det et bedre valg, og med årlige utgaver av DOS så var det vanlig at man i det minste oppgraderte maskinen en eller to ganger før den gikk i restavfallet. Diskettstasjonene allerede på plass i maskin er 5.25" 360KB og 3.5" 720 KB, men da er man i det minste forberedt på programvaresiden. Den grønne er min egen arbeidskopi, diskettene som følger med er fornuftig nok skrivebeskyttet for å unngå at man formaterer feil diskett - noe som kjapt kan skje i og med at Vendex-maskinen vil referere til oppstartstasjonen som A>, uansett hvilken stasjon man satte disketten inn i.

Installasjon til annen diskett er godt dokumentert, fulgte denne rutinen for å lage en ny oppstart/drift diskett med utgangspunkt i manualen (kan også gjøres med en diskettstasjon, ikke alle som hadde råd til mer enn en). Kan rapportere at til tross for at jeg kjører dette på en 8088 prosessor så er ikke hastigheten sjokkerende treg, den er fullt brukbar - faktisk i den grad at jeg konstant blir imponert over hvor lite forferdelig treg den egentlig er i bruk.


Fant denne omtalen av MS DOS 3.3 i magasinet hjemmedata nummer 4, utgitt i herrens år 1987. IBM DOS, eller PC DOS som den senere er blitt referert til som var i bunn og grunn det samme systemet basert på den samme kildekoden - forskjellen var at på IBM utgavene så var tilpasset for å fungere på IBM-maskinene. Det meste av maskiner i perioden kom ikke langt uten å være 100% IBM PC/AT kompatibel uansett, Vendex Headstart Plus er en av dem så da skal det meste fungere som det skal på den også.



onsdag 25. oktober 2017

Vendex HeadStart Plus

Snublet over denne maskinen her om dagen, det som fulgte var at jeg selvsagt helt tilfelding motvillig og med vilje klikket på knappen for å kjøpe den. Burde kanskje sjekket transportutgiftene først, men i fascinasjonen av å ha snublet over en maskin i denne standen så glemte man å sjekke med det resultat at man kjøpte en hel haug metall sendt med flyfrakt fra Topeka, Kansas, USA. De har kanskje en aggressiv seksåring til president, men de er i det minste fortsatt villig til å selge meg uimotståelige produkter jeg egentlig ikke har råd til.

Ser ut til at denne maskinen føyer seg inn i rekken maskinvare jeg har, men resten av verden har glemt eller ignorert fullstendig. Firmaet, nå mer eller mindre visket ut fra historiebøkene var opprinnelig basert ut fra Nederland, men solgte også maskiner i USA - der denne maskinen kom fra. Markedsstrategien deres baserte seg ut fra at der konkurrentene solgte maskiner som kostet det dobbelte, så passet de på å levere det absolutt minimale av tekniske egenskaper i en så brukervennlig pakke som overhodet mulig.

Helt glemt er derimot ikke den første maskinen de lanserte, Vendex Turbo-888-XT i 1987 og den brukervennlige biten kom i form av programvaren Vendex HeadStart. Maskinen jeg har er merket Vendex HeadStart Plus så ved første øyekast ville man vært fristet til å anta at dette var en rebrandet modell for å passe sammen med reklamekampanjene slik som den nedenfor gikk mer eller mindre uforandret i årene fra 1987 til 1989. Spesielt i og med at begge maskinene var XT-maskiner, men under lokket var de svært forskjellige - HeadStart Plus hadde alt integrert på hovedkortet mens Turbo-888-XT til og med hadde prosessoren på et separat ekspansjonskort!


Klarte aldri å finne spesielt mye informasjon om når denne ble produsert i og med at fra 1987 så var alt av diskusjon og reklame i tilgjengelige datablader orientert rundt Turbo-888-XT, disse var mer eller mindre uforandret frem til 1989 da HeadStart II og III plutselig dukket opp i små annonser bakerst i bladene. Med andre kan man ikke si mye annet enn at den sikkert kom ut en gang i 1988, kanskje til og med som et siste lavpris-alternativ for de som ikke hadde råd til å kjøpe en HeadStart II.

Innmaten maskinen opprinnelig hadde har jeg liten oversikt over, kanskje i og med at til 1988/1989 å være så var den ikke mye å skryte over. Dette var tiden da man ønsket å kjøpe en 286, 386-en var annonsert og ble over tid tilgjengelig for de rikeste kongene i Europa om enn ikke et alternativ for resten av oss. Kjernen i dette beistet av en maskin er en forenklet utgave av 8086, det vil si en 8088 begrenset til en 8 bit buss - med andre ord halvparten av det man ville ha. Ser ut derimot til at jeg hadde en god slump flaks ettersom den tidligere eieren hadde tatt seg råd til den tilhørende co-prosessoren, så da slapp jeg å spore opp denne på et senere tidspunkt.



Husker du den biten om at Bill Gates en gang sa at 640 KB RAM skulle være nok til det meste, vel det er alt denne maskinen har så har man i det minste muligheten for å teste det ut. Strengt tatt så sa han mest trolig ikke det, han har i alle fall brukt mye av tiden sin på å hardnakket benekte det. Han har sikkert sagt noe om at folk flest hadde tilgang på 64 KB, så da burde 640 KB sikkert være en hel haug - eller noe i den dur, vil jeg gjette. Samme greia det, men han hadde sikkert ikke forventet at man skulle fortsette å gjøre det å grave opp den døde hesten for så å piske den enda mer til en årlig affære.

Av annet snacks som var montert i maskinen, så fant jeg følgende perler hvorav det første av alle ting er en Game-port kombinert med en PS/2 kontakt for mus - tror dette kortet kom som standard med maskinen, ikke det at jeg så for meg at noen kjøpte denne for å spille spill. Det neste kortet er en harddisk-kontroller og selv om dette var en opsjon tilgjengelig på maskinen så var det ikke gitt at alle maskiner ble levert med noe slikt, noe man kan dedusere av det faktumet at maskinene fortsatt kom med to diskettstasjoner som standard - en for operativsystemet, den andre for de tingene du synes er viktig... spill og alt annet enn regneark, regneark er for gniere for folk som samler på ting som dette tør ikke beregne pengene brukt på slikt!


Ting ser definitivt lovende ut og med et par dager på å fundere på hvorvidt jeg tør skru på maskinen, så bryter jeg etter hvert sammen og samler det lille jeg har av mot... samt et brannslukningapparat! Faller meg heldigvis inn etter hvert at dette var en maskin som har tilbrakt mesteparten av livet sitt i USA, så noe må gjøres med strømmen for til tross for hvor enn mye den skryter av å støtte både 115v og 220v så stoler man nesten ikke på at den er i stand til å avgjøre sånt helt på egen hånd til tross for at det ikke er noe knapp for det på baksiden som forventet.

Plugget i ledningen og det er da man tenker på at man kanskje burde sjekket inni maskinen først, heldigvis så sto ikke kontakten i veggen så da fikk man en sjanse tell! Ser ut til at de gjemte valget for spenning på innsiden av kabinettet, overhodet ikke der man i dag hadde forventet å finne den.


Uansett, flipper bryteren og kobler til strømmen. Viften bråker noe helt for jævlig etter 20 år på ræva for å ta det på nordnorsk, men den snurrer i det minste og det faktumet at lysene på fronten lyser opp så er jeg optimistisk. Skjer ikke stort mer, men etter noen minutter flipper den totalt ut ved at diskettstasjonene plutselig vrir seg i smerte for så å stoppe igjen.

Har ikke en CGA-monitor jeg kan koble til, det gamleste alternativet jeg har innomhus, eller utomhus for den saks skyld, er en en LCD-monitor med VGA inngang så inntil videre har jeg ikke mulighet for å se stort mye. I det minste har jeg ikke startet noen nye elektriske branner!