Viser innlegg med etiketten Test. Vis alle innlegg
Viser innlegg med etiketten Test. Vis alle innlegg

søndag 18. mars 2018

Groov-e Shoebox Cassette Player & Recorder

Visstnok så har retro-bølgen skylt over statene på den andre siden av vannpytten, igjen. Her hjemme har folk gått helt bananas over LP-er og det meste som er å oppdrive av vinyl, uansett altfor dyrt for de fleste av oss - den neste tingen for oss vanlige dødelige med for dårlig hørsel til å høre forskjellen på vinyl og CD er visstnok kassetter!

Jeg har sjeldent følt at jeg har vært i kontakt med alt som er in og hipt for tiden, du vet det de kule kidza holder på med. Likevel, en klokke som ikke går viser helt korrekt tid og det hele to ganger om dagen (0 om den er digital, selvsagt). Denne gangen har jeg flakset innpå en av de populære tingene, jeg har kjøpt inn en kassettspiller - i 2018!

Vel å merke så var det ikke for å spille av mitt overdådige utvalg av musikk-kassetter, for den består den dag i dag i sin helhet av en enkelt kassett fra 1988 - "Reidar - The Album" med kjente hits som "Pat, du er kuul" og "Deppa i dag". Har ikke en gang coveret til den lenger, mest trolig så har den overlevd ved å gjemme seg blant Commodore 64-kassettene mine fra samme tids-epoke.

Grunnen var som så mye annet i disse dager orientert rundt min nye gamle hobby, generelt sett å kjøpe inn fullstendig utdaterte datamaskiner og leke med dem på fritiden - det vil si Vintage Computing. De enkleste av maskinene brukes sammen med helt vanlige kassettspillere, så lenge de har plugger for lyd inn og ut, så da trengte jeg noe slikt til min Acorn Electron, Dragon 32, MSX og ZX Spectrum. Ikke helt trygg på analog mekanikk så tenkte jeg at det kunne være greit med noe nytt, så da kjøpte jeg inn en "groov-e RETRO Series Shoebox Portable Cassette Player & Recorder" - en munnfull på navngivningen der. Her er den altså, nedenfor til venstre og til høyre ser man den ved siden av en annen kassettspiller fra 1988/89.


Cascade-spilleren var på den tiden kjent som en real piece of crap, så da skulle man tro at man i den moderne tid enkelt skulle være i stand til å produsere ting billigere, av høyere kvalitet og med grunnlag i omtrent 30 ekstra år med erfaring. Legg merke til at lokket ikke en gang sitter skikkelig, så her kan man se hvor mye man har lært i mellomtiden. Fint lite, og kvaliteten ellers? Plastikk, billigere plastikk og tannhjul av plastikk som gnisser mot annen plastikk.

Lydkvaliteten da? Den er rimelig dårlig fra et musikalsk perspektiv, gitt at du selvsagt er i stand til å høre den over spetakkelet selve mekanikken lager i forsøket på å få ting til å snurre slik de er ment å gjøre. Skulle til å si at den kun kan anbefales for døve, men så ville de sikkert ikke hatt spesielt mye glede av en kassettspiller uansett - selv om de sikkert ville klagd på vibrasjonene fra enheten. Se video nedenfor for et lite innblikk i de auditoriske høydepunktene man får for flaskepanten tilsvarende 3-4 søppelsekker (porto ikke inkludert i regnestykket).


Vil jeg anbefale innkjøpet av noe slikt? Det kommer an på hvorvidt du har blitt lei av kvaliteten på Spotify og har lyst på noe langt verre, så er dette måten å gjøre det på. Kopiene av Sputniks samlede verker på kassett er utvilsomt på det laveste kostnadsnivå de noensinne kommer til å forbli på, men som motivasjon til å heller kjøpe noe gammelt og lære seg å bytte ut reimer, smøre de rette tingene og så videre så må den vel kunne sies å ha noe positivt å komme med.

Bildene nedenfor er et par action-fotografier, mer eller mindre fra de nervepirrende øyeblikk når jeg venter på å se om posten var villig til å akseptere returlappene jeg fikk fra selgeren. Bare slapp av, denne spilleren forlot landet få dager etterpå og hvis det er noen rettferdighet når det kommer til elektronikk så burde den ikke få lov til å komme tilbake igjen!


tirsdag 1. oktober 2013

Paco Rabanne Invictus

Så hva skal man si om Invictus, sånn helt egentlig?

Burde sikkert starte med å definere hva i hel***e jeg egentlig snakker om. Er det liksom snakk om filmen Invictus, omhandlende Nelson Mandelas første utfordrende år som president av Sør-Afrika etter å ha sluppet ut av fengslet? Diktet Invictus av William Ernest Henley, forøvrig også et av Mandelas favoritter, omhandlende hans kamp for å klare å overleve tuberkulose?

Neida. Her er det snakk om den rene latinske betydningen av ordet, det vil si ubeseiret, benyttet for å selge parfyme til den typen person som sjekker hårsveisen før trening, muligens også et par dusin ganger under treningsøkten. Derav produktets store slogan:
Our Invictus man has one one goal: Be victorious! No one can compete!
Hva dette har med meg å gjøre? Veldig lite utover at jeg så en lenke på nettstedet www.likenshare.no og tenkte noe sånt som at det hørte da vel ut som free stuff. Noen klikk senere og så hadde man plutselig forpliktet seg til å publisere en omtale av produktet på egen blogg, facebook eller lignende sosiale medie. Så da måtte man vel skrive noen ord da.

Sånn helt på tampen av det hele, hva er en sportsparfyme for noe? Vil det si at den er spesialdesignet for å ikke lukte hest når man blir svett, egnet for å dekke over en uke syrnet svette eventuelt forhåpentligvis mild nok til at man ikke får kjemiske brannsår av å bruke for mye av den over tid? Ser ikke ut til at noen har tatt seg bryet med å beskrive hva de faktisk mener med dette, så la oss bare håpe på at det er snakk om kombinasjoner av alle - har møtt nok av treningsfiffen i køen på butikken til at i alle fall de to første burde gjøre produktet påbudt. Sistnevnte er vel en mer intimt innpå kroppen type sak, så det er vel opp til den enkelte å finne ut av selv om pakningsvedlegget i seg selv ikke akkurat refererer et stort antall ingredienser uten kjemiske navn - fragrance (oversatt: lukt) er en av dem!

Førsteinntrykket er at det hele lukter veldig søtlig, minner meg en del om lukten jeg personlig vil kalle tyggegummi-blondine. Veldig maskulint. Litt grundigere sniff leder meg sjokkerende nok over i den helt nye retningen av at det lukter litt uhm... søtt! Tyggegummi-følelsen har derimot avtatt noe og med en litt krydret baktanke ender man opp med tanker rundt søt malt, slik som i øl. Øl og svette, høres ut som fotball det ja.
Heldigvis har produsenten inkludert forklaringen på hva parfymen egentlig, det vil si sånn helt offisielt sett, lukter som, men sånn med tanke på at målgruppen sikkert vil koble ordet Invictus til en fotball-film med pussig mye utenomsnakk, det vil si ting som ikke har med fotball å gjøre, så vet jeg nok ikke om beskrivelsen "guaisk treverk med en marin tone" sier så fryktelig mye mer.

De kvinnelige sniffe-prøvene ledet ikke til noen innrapporterte klager, men ingen strålende suksess heller så da får man bare anta at denne som alt annet på markedet tross alt bare er en parfyme. Lukt er subjektivt, kombinasjonen relativt uforutsigbar så her er det vel personlig testing som må til for å finne ut om det passer for deg. Personlig liker jeg free stuff, men usikker på om jeg ville lagt en fem hundre-lapper på disken for denne.

mandag 18. mars 2013

Test av "Allévo Dark Chocolate"

Allévo er definitivt blitt en gjenganger på siden, men selv om dette gjerne har noe med at produktene de jeg har testet så langt faktisk har vært spiselige og hatt en god smak så er det også et stort utvalg å velge mellom. Denne gangen står man ovenfor smaken Dark Chocolate, det vil si mørk sjokolade. 210 kcal, og det er vel omtrent det jeg har av energi nok til å bruke av tid på innledningen.

Sjokoladen lukter slik den skal ved at aromaen direkte avslører at det her er snakk om mørk sjokolade, så navnet er i det minste så langt fullstendig dekkende. Burde kanskje være unødvendig å nevne slike selvfølgeligheter, men av alt hva jeg har prøvd innenfor kategorien av slankeprodukter så ser det ikke ut til at alt i det hele tatt er i nærheten av hva enn de har følt for å skrive på innpakningen. Noen produsenter burde vært tvunget til å prøvesmake sine egne produkter før de ble sendt ut til butikkene, men heldigvis så ser det i det minste her ser ut til å ha vært en balanse mellom grådighet og produktutvikling.


Den umiskjennelige seige konsistensen som ser ut til å være en gjenkjennende faktor for produkttypen gjør igjen sin retur, men det ytre sjokoladetrekket har svettet noe og dermed har fått ett hvitt belegg som i utgangspunktet ikke kan regnes som et spesielt appetittlig inntrykk. Smaken er som forventet og for alle som er redd for at den skal smake like bittert som de 70% kakao-baserte sjokoladene som er så populære blant lavkarbo-folkene for tiden så er det bare å ta det helt rolig, men jevnt over vil jeg si at inkludert konsistens og smak så virker det hele som en seig sjokoladekake-røre med litt ekstra kakao.

Vurdering:
8/10

lørdag 16. mars 2013

Test av "Atkins Advantage Chocolate Brownie"

Etter en heller dårlig erfaring med det forrige produktet jeg testet innenfor Atkins Advantage-serien så drister jeg meg faktisk, mer av dårlig hukommelse enn noe annet, til å teste enda et av disse - produktet jeg testet da var Chocolate Caramel Crunch, se test, og smaken som skal testes denne gangen er Chocolate Brownie. Innholdet av kalorier er en liten prosent høyere enn denne, 218 kcal, så har håp om at dette er en god ting for smaken sin del.

Vi åpner pakningen og tar et mistenksomt sniff for å detektere hvorvidt denne har noen av de samme bakdelene med seg som den forrige jeg testet, og snyteskaftet ser ut til å avsløre noe som lukter som fett og mørk kokesjokolade. Sistnevnte mer av den normale typen, noe som innholdsfortegnelsen bekrefter, og ikke den langt mer bitre 70%-varianten som lavkarbo-gjengen ser ut til å saumfare butikkene på leting etter tilstrekkelig nok kvanta. Av utseende så ser den delikat ut med litt crisp i sjokoladekake-massen samt et tynt lag av noe mykt som ser ut til å være karamell.


Alle fordommer fra tidligere er allerede glemt og vi tar en bit av sjokoladen som faktisk har en helt perfekt konsistens med en god crunch innimellom. Førsteinntrykket i forhold til smaken er at jeg var litt usikker i forhold til om den faktisk hadde en, men etter en stund finner man et lite hint av mørk sjokolade der inne. Etter å ha spist omtrent halvveis innser jeg at grunnen til at jeg ikke kjenner så mye av smaken er at det føles som om hele munnen er dekket i ett fettlag som isolerer meg fra det meste av smaksinntrykk, så med overbevisningen om at den var for dyr til å kaste så spiser man likevel resten for å unngå å måtte lage noe annet til frokost.

Etter ett par timer har jeg fortsatt belegget i munnen og det begynner å utvikle seg til en aldri så liten uggen opplevelse, så vi saumfarer kjøkkenet på leting etter hva enn som kan få smaken ut av munnen. Etter å ha prøvd nesten alt så står man der og kikker på Zalo-flasken mens man undrer seg hvorvidt den kan løse problemet uten å være fullt så farlig for fordøyelsen, men innen noen sekunder kom jeg på at jeg hadde en boks pepperkaker stående igjen etter jul så disse fikk tjene til formålet isteden - fungerte ikke fullt så godt det heller, men er sikkert bedre det enn å finne ut hvem man skal snakke med angående potensielle selv-påførte forgiftninger.

Konklusjonen er at denne kan ikke anbefales med mindre mat er ansatt av Atkins for å selge produktet, men mulig at etter lengre tid på lavkarbo eller noe slikt så får man høyere toleranse for fett i munnen enn det jeg har. Bruk av kunstige søtningsstoffer synes jeg også er helt unødvendig da de fleste andre produsenter ser ut til å klare seg uten.

Vurdering:
2/10

tirsdag 5. mars 2013

Test av "Allévo Ginger Caramel"

Dette produktet virker generelt sett som en litt endret versjon av Allévo Red Berries som jeg testet tidligere, se Test av "Allévo Red Berries" for selve testen. Samme innhold av kalorier, det vil si 210 kcal, bare at her er baren isteden halvveis dekket av melkesjokolade samt at bær-innholdet er erstattet av ingefær.

Produktet lukter ganske greit med en god søtlig lukt fra sjokoladen, men det er også en tilstedeværelse av ingefæren som produktet tydeligvis reklamerer med. Smaksmessig så må jeg nok melde meg som inhabil ettersom Ginger-biten (som når oversatt fra engelsk selvsagt vil si ingefær) av navnet mens jeg hastet gjennom butikken, mer eller mindre fordi jeg hater shopping og benytter så lite tid på dette som menneskelig mulig når selskapet mitt ikke er spesifikt ønsket. Grunnen, for å være helt ærlig er at det er få ting jeg avskyr mer enn smaken av ingefær, men når kjøleskapet likevel var skrapet så var det enten å prøve seg på denne eller å dra på butikken - den kunne umulig være så ille når det står karamell på den?

Jeg hadde problemer å skille ut smaken av karamell da ingefæren var for overdøvende forferdelig, men det er selvsagt mulig jeg hadde funnet den om jeg hadde klart å kjenne hardt nok etter. Samme fornøyelige sprø konsistens som den med bær så dersom du liker ingefær så tror jeg ikke det skulle være spesielt mye å utsette på det.


Konklusjonen er nok den at jeg fortsatt hater smaken av ingefær, og bør generelt sett holde meg langt unna alt som reklamerer med dette som smakstilsetning. Ingen peiling på karakter da jeg utvilsomt fant den forferdelig, men liker du ingefær så får du sette en karakter selv.

Vurdering:
?/10

torsdag 28. februar 2013

Test av "Noka Banana Confect Bar"

Nok ett produkt fra Noka, også denne gangen en Confect Bar slik som karamell-varianten jeg testet på tirsdag, se Test av "Nola Caramel Confect Bar", med ett begrenset spektakulært resultat. Med sine 211 kcal og med en reklamert smak av banan så bør det da være duket for en smakfull affære med referanse til banosen man vokste opp med samt også banansjokolade fra et utall produsenter opp gjennom årene.

Konsistensen er myk og som sådan omtrent som forventet. Ved åpning av emballasjen blir man møtt av en god duft som med en gang gir assosiasjoner til sjokoladebananer slik som posene laget av Minde så forventningene går øyeblikket i taket, men som hør og bør man vente med å gi en dom før man har tatt den første biten.

Den første biten fortæres, og må nok formidle den skuffende rapporten om at den ikke sto i forhold til forventningene. Smaken var noe melete med et svakt hint av banan, omtrent som en 5 minutter gammel bugg. Ettersmaken føltes noe kunstig, og må si at etterhvert som jeg spiste mer av den så føltes det som om at den bygde seg opp i munnen inntil det hele endte opp som en rimelig kvalmende affære. Personlig så tror jeg det er en grunn til at de fleste godteri-kombinasjonene involverende banan som smak er dekket i et tykt lag mørk sjokolade, og det at den bitre smaken av kakao balanserer ut den lett kvalmende følelsen av banan-essensen, eller hva enn man skal kalle den kjemiske blandingen de har tilsatt.


Konklusjonen fra min pseudo-vitenskapelige test uten noen form for statistisk grunnforståelse er at det utvalgte panelet, det vil vel egentlig si kun meg selv, fant produktet spiselig om enn faretruende kvalmende.Kanskje kunne den fungert som avveksling når man ble lei av alt annet, men inntil da så er det greit å gå for noe annet.

Vurdering:
4/10

tirsdag 26. februar 2013

Test av "Noka Caramel Confect Bar"

Har tidligere testet flere produkter i serien fra Noka og selv om dette er en måltidserstatter og en såkalt slankebar så er Confect Bar-serien mer lik de vanlige sjokoladelignende produktene fra Allévo og Nutrilett enn den tidligere testede Noka Choco Crisp Bar. Med sine 216 kcal så er den midt på treet, men i forhold til det viktigste elementet, hvorvidt den faktisk metter, så er den hverken bedre eller dårligere enn alternativene.

Produktets konsistens er myk og en del seig så referansene til karamell er definitivt til stede  på en god måte, men føler samtidig at den kan virke litt tørr og i overkant for melete i forhold til min smak. Når man likevel var innom temaet med smak så er ikke akkurat følelsen av å spise karameller spesielt tilstedeværende her, i hvert alle fall ikke ved første første inntrykk. Smaken av karamell gjør seg nok gjeldende etter hvert, men da mer som en ettersmak enn noe annet.


Dersom man skulle konkludere med noe så er det at produktet i seg selv er greit nok uten at det i henhold til konkurrerende produkter kan nevnes som noe annet enn gjennomsnittlig - ingenting galt med det, men ingenting å skryte av heller. Fikk ikke helt med meg den nøyaktige prisen jeg betalte, men husker at jeg reagerte litt på at den var noe høyere enn hva jeg vanligvis ville forventet.

Vurdering:
6/10

mandag 25. februar 2013

Test av "Extend Crisps - Italiensk krydder"

Ser ut til at apotek-kjedene her i byen har begynt å selge produktene fra produsenten Extend som ett alternativ til eksempelvis produktserien fra Allévo, som inntil nå har stått relativt alene i hyllene. Det som er interessant her er at Extend ikke bare leverer måltiderstatninger og mellommåltider, men også snacks slik som denne - ting som er ment å skulle spises for kosen sin skyld, men at man likevel ikke skal trenge å ha fullt så dårlig samvittighet som den assosiert med vanlig potetgull, eller gud forby at man skulle unne seg litt sjokolade. Dette produktet er visstnok det de har kalt Crisps, noe som forsåvidt også er et vanlig britisk dialekt-ord for potetgull så her har de med andre satt listen ganske høyt oppe og det gjenstår da bare å få undersøkt hvorvidt forsøket lyktes eller om dette er en fallhøyde de burde ha unngått i utgangspunktet.

Selve posens innhold er kun oppgitt til å ha en vekt på kun 32 gram så hadde det ikke vært for lyden som høres når man rister på den så ville man nesten kunne trodd at man hadde kjøpt en tom potetgull-pose, men spent som man er så åpner man likevel posen og tar ett forsiktig sniff for å vurdere hvorvidt dette er noe man ville være villig til å putte i munnen. Lukten av italienske krydder er definitivt tilstede, men om mulig så lukter det litt vel kraftig sammenlignet med hva man vanligvis ville forventet av eksempelvis av en pose potetgull - den beste sammenligningen jeg kan komme opp med er å sniffe på en Toro-pose med Pizza-saus, og gitt at valget av krydder er mye av det samme så er ikke det nødvendigvis en dårlig ting. Utseendet av selve produktet fremstår som bittesmå ris-kaker, men i forsøket på å få dem inn i munnen endte jeg opp med å drysse krydder og en melete masse overalt så i forhold til det øyeblikkelige behovet for å støvsuge så er produktet i samme kategori som eksempelvis Maarud Taffel Sticks, men den melete følelsen er en uheldig kvalitet å være alene om.


Gjør mitt beste for å se bort fra dryssingen på veien, men klarer likevel å få den første biten til å gå ned på høykant. Selv om smaken er god med ett sterkt hint av krydder så er konsistensen absolutt forferdelig - disse ser ikke ut til å knase når man tygger i dem, og føler heller at beskrivelsen om at de bare går i fullstendig oppløsning er en god del mer dekkende. Nesten som å ha inntatt en spiseskje mel og en teskje med en mild krydderblanding. Prøver en bit til, men denne går ikke fullt så lett ned uten å nødvendigvis skylle den ned med noe å drikke - til tross for at hele posen utgjør kun 120 kcal, så er ikke dette ett godt utgangspunkt for noe som skal spises for kosens skyld.

Dersom man skulle konkludere med noe så må det være at den smaker greit av krydder, og skal visstnok være et noe sunnere alternativ for snacks sammenlignet med tradisjonelt godteri. Likevel, når man føler for å spise godterier og andre ting som ikke nødvendigvis godt for oss, eller magemålet for den saks skyld, så bør det i det minste være noe bedre enn dette. Mamma var på besøk når jeg testet denne og til tross for at innholdet i posen neppe var i nærheten av å fylle selv den minste skålen min, og til tross for at vi var to personer så ble likevel mesteparten kastet. Når det kommer til det fysiske volumet ris-kjeksene utgjør så vil den lille skålen disse kjeksene fyller kalori-messig være omtrent det samme dersom du fyller den samme skålen med Maarud Superchips, så gå heller for alternativet.

Vurdering:
2/10

onsdag 20. februar 2013

Test av "Zombies, Run!"

Kan kanskje virke litt snålt med en test av noe som ved første øyekast kanskje ikke vil se ut til å ha noe som helst relevans til de tingene jeg vanligvis har skrevet om den siste tiden på denne bloggen, det vil si ting som omhandler inntak av godteri, kaker samt en og annen løgn om hvor flink jeg er til å trimme (gjentatt nok ganger så kan det faktisk hende at det blir en sannhet), men det er faktisk snakk om ett mobilspill med fokus på å tvinge sofagriser som meg ut i turløypa. Kanskje litt pussig å først skrive en test om spillet nå i og med at det var en av de første tingene jeg startet med da jeg med ekstremt små steg startet på arbeidet med å oppnå en litt bedre allmennhelse. Spillet, som er tilgjengelig både for iPhone og Android-baserte mobiltelefoner, kostet omtrent 30 norske kroner da jeg først kjøpte det så ikke all verdens utgift for noe som iallefall for meg sikkert har forbrent mellom 5 og 10 kilo bagasje.

Spillet handler om at du er en kurer i ett moderne Storbritannia der mesteparten av befolkningen har blitt utryddet av en mystisk sykdom som deretter sørger for at de avdøde gjenoppstår som Zombier (vandrende døde med en trang til å angripe levende). Måten dette fungerer på er at du starter på ett oppdrag og så går eller løper langs vei eller sti i ditt eget nærmiljø og i mellomtiden får du høre mer og mer bakgrunnshistorie og samtaler angående oppdraget du er på, tenk interaktiv lydbok med innlagte pauser bestående av musikken du selv har lagt inn på telefonen. Innimellom får du de udøde etter deg og da må du sette opp farten de neste minuttene for å unngå å tape poeng. Fullførelse av oppdrag låser opp stadig flere oppdrag med der flere detaljer rundt historien brettes ut mens du er på farten.

Skuespillerpresentasjonene er til å begynne med fryktelig britisk, men dette går fort over da kvaliteten alltid ligger svært høyt så der ikke noe problem med å leve seg inn i historien - faktisk i den grad at det er en reell fare for at du risikerer å slå ned eventuelle andre turgåere dersom disse kommer overraskende inn fra blindsonen, og iallefall dersom du kombinerer dette med høstmørke og dårlig opplyste turløyper. En morsom ting er at de har lagt inn en radiofunksjon etter oppdragene slik at du får høre ett par virtuelle radio-programledere latterliggjøre musikk-valgene dine samt diskutere ulike måter å få syltetøy ut av ett tastaturet.

Vanligvis under en test av ett spill så ville man sikkert startet med å vise frem en hel haug med skjermbilder fra spillet, men dette er ikke ett spill med spesielt stor fokus på det visuelle så det får holde med det som er felt inn til høyre som viser skjermen mens du er ute på ett oppdrag. Når du ute og løper, går eller, som meg, spankulerer mens spillet kjører så får du all informasjonen du trenger via høretelefonene og det er sjeldent behov for å se på skjermen underveis i turen utover start og slutt. En veldig kul funksjon som jeg satte veldig pris på var at dersom du kobler spillet opp mot spillets online-tjeneste (koster ikke noe ekstra) så får man en oppdatert historikk på alle turene en har foretatt ved bruk av spillet via nettsiden deres, og dersom mobilens GPS var aktivert så kan man også få se en kartoversikt over hvilke veier en har tatt samt distansen tilbakelagt.


Skjermbildet ovenfor viser noe av informasjonen en får via online-tjenesten inkludert min totale distanse tilbakelagt ved bruk av spillet samt informasjon om den siste gangen jeg benyttet meg av det. Ett punkt av interesse er at den mer detaljerte visningen av en økt også viser hastigheten man beveget seg under de ulike delene av oppdraget samt mens de ulike låtene spilles av, og av dette oppdaget jeg at hastigheten er ganske forskjellig alt etter hvilken musikk som ble spilt.

Uten at man skal skifte helt over til å bli en fullstendig journalist og faktisk omtale alle vinklinger i forhold til dette spillet, så tror jeg bare at jeg først som sist konkluderer med at dette er ett fantastisk produkt for alle med en interesse for Zombier og ett behov for noe mer aktivt underholdende enn radio for å holde en med selskap under korte og lengre turer til fjells og langs ikke fullt så dristige asfaltbelagte veier. Burde sikkert gitt full pott da det neppe finnes eller vil komme bedre alternativer, men det ville ikke etterlatt rom for ytterligere forbedringer. Løp og kjøp, eller kanskje mer korrekt; kjøp og så løp (for livet fra hungrende Zombier).

Vurdering:
9/10

mandag 18. februar 2013

Test av "Nutrilett Hunger Control Dark Chocolate"

Nutrilett i likhet med Allévo ser ut til å ha levert gode produkter innenfor måltiderstatninger for personer med enten for lite tid til å velge noe annet enn hurtige måltider, eller rett og slett prioritere et måltid i det hele tatt. Ser samtidig at reklamene for Nutrilett nå snurrer over tv-skjermene, og det de omtaler som deres mestselgende produkt er nettopp Nutrilett Hunger Control Dark Chocolate så da må man nesten teste disse for å se hvorvidt smaken skaper gjenkjøp eller hvorvidt det kun er snakk om at det er den mest gjenkjennelige smakskombinasjonen.

Med sitt innhold på kun 216 kcal er dette et produkt som ligger omtrent midt på treet, men som nevnt i tidligere innlegg så kan det være en idé å tenke over at to brødskiver med magert pålegg er omtrent like mye - å bytte ut en lett frokost med disse, eller hvilket som helst lignende produkt for den saks skyld, kan dermed ende opp med å ikke gi spesielt mye nedgang på vekten.


Smaken er svært god og mine mistanker om at den mørke sjokoladen ville gi den en bitter ettersmak ble raskt avfeid som ukorrekt, og sammensetningen er faktisk veldig god - langt fra den bitre følelsen av 70 % kakao-sjokoladen som lavkarbo-leiren messer så mye om for tiden. Overraskende nok har den også en smak av kaffe, visstnok i form av det innholdsbetegnelsen omtaler som Cappucino-crisps, i og med at navnet på esken kun tilsier mørk sjokolade - faktisk såpass at jeg var nødt til å ta en ekstra titt på innholdsbetegnelsen for å sjekke at den ikke hadde vært pakket i feil emballasje. 

Sammensetningen av mørk sjokolade for ikke å nevne kaffe-smaken som kom ut av intet vil muligens ikke falle i smak hos alle, men gitt at jeg er en person som setter pris på de fleste ting med innhold av kaffe, vel annet enn faktiske kopper med kaffe da, så må jeg si at dette er den beste smakskombinasjonen jeg har kommet over blant disse produktene. Løp og kjøp.

Vurdering:
10/10

tirsdag 12. februar 2013

Test av "Atkins Advantage Chocolate Caramel Crunch"

Advantage-serien av produkter fra Atkins er ment som en måltidserstatning til forskjell fra det tidligere testede mellommåltidet Atkins Endulge Crispy Milk Chocolate. Med ett innhold på kun 215 kcal har den samme mengden kalorier som det meste annet jeg har testet, men det er likevel smaken som teller mest i forhold til hva man ender opp med å velge i lengden - noe slikt som i at har man hadde ett eneste uhell med peppermynte-schnapps en gang så er det mulig du blir dårlig bare ved tanken, og når det kommer til måltiderstatninger ser det ut til at man er lite tjent med å kjøpe mer enn en av gangen inntil du faktisk har fått smakt på den. Med andre ord så smaker jeg på djevelskapen slik at du slipper.

Atkins Advantage Chocolate Caramel Crunch er definitivt ett produktnavn det både tar mye tid å uttale samt å skrive inn i bloggen da produsenten tydeligvis liker my detaljer i navnet, men heldigvis tok det kortere tid å gjøre seg opp en mening rundt det. Ser ut som en solid bar med små puffede riskorn inni samt et mørkere lag sjokolade på utsiden, men jeg har mine anelser da sjokoladen ikke lukter helt rett.


Smaken avslører det hele som en eller annen mandel-smakssatt protein-blanding (antar det er det varedeklarasjonen omtaler som soya-crisp). Fryktelig kvalmende med en smak av dårlig sjokolade, omtrent som en 10-kroners adventskalender en gang uti april. Bruken av kunstige søtningsstoffer trekker også ned da det må være grenser for hvor mye uhumskheter man skal få i seg på et måltid, og skal det være e-stoffer involvert så synes jeg det i det minste det burde smake skikkelig - uansett så er bruken rart da de fleste andre alternativer smaker langt bedre og klarer seg uten slike tilsetninger. Ettersmaken kan definitivt beskrives som noe uggen og det føles som om man har ett fettbelegg i munnen, og det virket ikke til å gå helt bort  selv ved å skylle ned med vann.

Denne er spiselig, men ville neppe vurdert å kjøpe en til da det er mye på markedet å velge mellom og dette er en av de verre jeg har smakt.


Vurdering:
3/10

fredag 8. februar 2013

Test av "AKCD Easy Diet Tomato Soup"


For de av dere som har fulgt med i timen så husker dere sikkert (red: mest trolig ikke) at jeg for en god stund tilbake plukket opp en håndfull suppeposer merket AKCD Easy Diet, og da mer enn noe annet for det formålet å ha noen enkle tilgjengelige middagsalternativer som kunne inntas på dager der middagen må nytes alene uten at dette nødvendigvis måtte være Stabburets Grandiosa eller gud forby, takeout fra Dolly Dimples eller lignende overvekts-aksellerasjonsprodukter. Dette resulterte i en test av suppeposen merket AKCD Easy Diet TexMex der høydepunktene inkluderte fysisk og psykisk ubehag som følge av å tvinge suppen ned samt det påfølgende strevet med å holde den nede, men dette kan dere sikkert lese mer om i den originale bloggposten navngitt Test av "AKCD Easy Diet TexMex" da fokusen denne gangen er å se hvorvidt den samme produsentens tomatsuppe muligens kan overgå de allerede etablerte forventningene jeg har den.


Suppens tilberedning foregår på samme måte som den tidligere testede suppen så det hopper jeg glatt over, og velger heller på å fokusere på det som skiller mellom disse - nemlig smakstilsetningene. Innholdsfortegnelsen er ikke så veldig forskjellig fra den gjengitt på TexMex-suppen selv om det er noen forskjeller, men må si at jeg vet ikke hvorvidt det er kromkloriden (tilfeldig ingrediens fra innholdsfortegnelsen) som er den mest definerende for smaken, men det smaker iallefall ikke noe jeg ville sammenlignet med tomatsuppe. Lukten og fargen hinter litt om tomat, men også denne gangen minte smaken om en kombinasjon mellom proteinpulver og ettersmaken fra en natt med overdrevent missbruk av alkohol.

Kanskje ikke en helt vitenskapelig test av produktet, men bildet viser faktisk suppetallerkenen etter at jeg har inntatt så mye som jeg var i stand til så kan ikke si annet enn at jeg var glad jeg hadde unnet meg en god mengde godt brød slik at det i det minste ble inntatt noe som kunne gi kroppen næring inntil jeg får samlet nok energi til å lage en ny middag. Karaktervurderingen er relativt grei å sette da TexMex-grytens vurdering til karakteren 2 av 10 gir rom for at denne faktisk kan plasseres på hakket nedenfor - hadde jeg ikke gjort det så hadde jeg vært tvunget til å sette TexMex-gryta opp en karakter, og det ville vært fullstendig ufortjent. Anbefaler at alle holder seg langt unna dette produktet og eventuelle personer som måtte påstå noe annet da det utvilsomt må være snakk om folk med nedsatt vurderingsevne og/eller smaksregister.

Vurdering:
1/10

tirsdag 5. februar 2013

Test av "Allévo Blueberry, Raspberry & Almond bar"

Dette er nok et produkt fra Allévo som jeg faktisk har sett frem til å innta etter å hatt den liggende en god stund i kjøleskapet, men med mine matvaner så har jeg problemer nok med å forholde meg til de tradisjonelle måltidene i løpet av dagen enn at jeg skal ha tid til å spise noe mellom disse i tillegg. Tiden mellom måltidene er tross alt da jeg spiser alt det usunne som jeg til nå burde ha stoppe med fullstendig, men her er det tross alt produktene innenfor kategorien mellommåltider kommer inn og skal da være en sunnere erstatning for tradisjonell godteri når man trenger noe å tygge på eller er litt småsulten. Innholdet i form av energi er utregnet til å være 160 kcal, eller det vil si omtrent det samme som en av de små sjokoladene fra Nidar eller Freia så her er konkurransen hard.

Pakningen lover en herlig miks av frukt, bær og sprø mandler og skal dermed være ett nyttig og godt mellommåltid. Vi åpner pakningen og blir møtt av en lett fruktig odør som minner mest om svisker enn noe annet, men vi tar en titt på produktet for å vurdere hvorvidt dette faktisk er spiselig.


Den dårlige nyheten i forhold til mine initielle vurderinger er at hadde jeg ikke lagt merke til den distinkt rektangulære formen så hadde jeg sverget på at dette var noe som kom ut av en hund med blødende magesår. Den gode nyheten er at det virker som om at hunden spiser veldig mye bær, men selv om jeg er usikker hvorvidt hunder egentlig har noe godt av å spise frukt og bær i utgangspunktet så konstaterer jeg kjapt om at dette ikke er noe for meg - det hele smaker av overmodne bær og frukter, og ikke på en god måte slik som rosiner så den andre halvparten av denne går rett i søpla.

Hvis jeg skulle konkludere med noe fra mitt ikke rent så lite subjektive standpunkt så måtte det være å hoppe over kjøpet av denne og heller gå for noe som både smaker bedre og ikke har et fullt så skremmende førsteinntrykk. Kan ikke tenke meg noe annet enn at Allévo generelt sett burde kuttet ned på ett eller annet i ingredienslisten og heller dekket den med sjokolade, og så på den måten fått dette til å virke mer appetittlig, men de har laget en del andre produkter som smaker godt så inntil videre regner jeg denne som noe som ble godkjent mens avdelingen for kvalitetssikring var på ferie.

Vurdering:
1/10

mandag 4. februar 2013

Test av "Allévo Red Berries"

En litt annerledes måltiderstatning fra Allévo ved at denne til forskjell fra de andre ikke er overtrukket i enten sjokolade eller lignende smakstilsetninger, og har en presentasjon nærmere en bar enn de andre. 210 kcal, og er dermed gjennomsnittlig innenfor produktkategorien.

Som nevnt tidligere så har denne en konsistens som minner mest om en bar kontra en sjokolade med smak så denne kan nok være litt vanskeligere å venne seg til dersom du er avhengig av selvbedrag angående hva du putter i munnen. Den lukter friskt og fruktig slik som eksempelvis den tidligere testede Allévo Blueberry, men noe av dette kan ha med at den er halvveis dekket av den samme hvite yoghurt-blandingen.


Konsistensen av den soya-crispen de benytter istedenfor de nøttene og puffede risen du sikkert ville blitt møtt med i ett lignende produkt utenfor slanke-kategorien er forsåvidt overkommelig selv om den er mer knasende seig enn forventet. Smaken av bær er sterkere enn forventet da det viser seg at de røde bærene ikke er bringebær eller jordbær slik vi vanligvis ville forventet her i Norge, men heller tranebær så smaken kan sikkert være uvanlig for mange norske kjøpere. En kraftig ettersmak av havre gjør at selv om denne gikk lett ned så ville jeg foretrukket den med blåbær.

Vurdering:
8/10

tirsdag 29. januar 2013

Test av "Allévo Blueberry"

Har tidligere testet en annen måltidserstatning fra produsenten Allévo, se Test av "Allévo Milk Chocolate", med forholdsvis gode resultater - smakte ikke helt som melkesjokolade og alt i alt virket den lett kvalmende, men den tålte uansett sammenligningen i forhold til dens produktgruppe i og med at det finnes utrolig mange alternativer med langt verre smaksprofiler. Med ett innhold på kun 200 kcal per pakning er den også marginalt lettere enn de fleste alternativene. Prisen ser ut til å ligge på mellom 20 og 25 kroner alt etter hvor man handler så for ett komplett måltid er ikke dette så fryktelig avskrekkende, men er likevel ett signifikant innhogg i lommeboken sammenlignet med shakes selv om prisen er omtrent det samme for andre produkter av samme type.

Lukter lett fruktig, og ser ut til å være dekket i en yoghurt-basert masse som gjør sitt for å dekke over ett hint mandelessens som også ser ut til å ha havnet i denne blandingen. Smaker ikke spesielt mye av blåbær, men sammenlignet med eksempelvis kjeks der det reklameres med ekte bær så er mengden uansett sammenlignbar. En lett ettersmak av havre og mandler som ikke blir for dominerende, men vil si at jevnt over utgjør denne en fin avveksling fra de sjokolade-baserte smakene som de fleste produsentene tilbyr.


Konklusjonen var rimelig greit å komme frem til, og så lenge som prisen er overkommelig for deg så kan denne anbefales som en enkel måltiderstatning - smaker bedre enn de fleste konkurrerende produktene i butikkhyllen og i lengden noe mindre kvalmende.

Vurdering:
9/10

lørdag 19. januar 2013

Test av "Atkins Endulge Crispy Milk Chocolate"

Produktserien Endulge fra Atkins er til forskjell fra de fleste andre produktene jeg har testet ikke ment å erstatte komplette måltider, men er heller ment som ett sunnere alternativ når du føler for å innta søtsaker - det er uansett lørdag og i og med at jeg ikke arbeider innenfor handelsstanden så er det dette dagen benyttes til. Personlig vil jeg nok starte med å kommentere på at det ikke akkurat høyner forventningene ved at de har feilstavet ordet Indulge i tittelen, men noen kameler må man sikkert svelge når man leter i denne seksjonen av dagligvarebutikken. Skal visstnok også være bedre for blodsukkeret enn vanlige søtsaker.

Med ett innhold på 160 kcal per 30 gram så er produktet alt annet enn særskilt lett, og når man da leser på pakningen at det inneholder omtrent like mye dårlig fett som vanlig sjokolade i kombinasjon med kunstige søtningsstoffer så burde dette ringe noen varsellamper ett sted. Sammenlignet med en Kvikk Lunsj Mini som er omtrent i samme størrelse så inneholder denne faktisk mindre kalorier, og med det vil jeg karakterisere dette som ett horribelt valg til nesten det dobbelte av prisen.


Når det kommer til konsistens så minner den mye om Ritter Sport, det vil si solid sjokolade med ett magert utvalg sprø kjekskuler inni. Smaken er vanskeligere å sammenligne for alle som ikke har smakt diabet-sjokolade, men kan gjerne oppsummeres som litt kakao, mye fett og en kvalmende ettersmak av kunstig sukker. Vil nok tro at kun en hardbarket lavkarbo-fantast vil kunne synes at denne smaker godt.

Dersom jeg skal oppsummere så må det være at til dobbel pris, mer kalorier og kvalmende ettersmak så er det vanskelig å anbefale denne for noen med sans for sjokolade. Ett pluss er at jeg iallefall klarte å stoppe etter å ha spist en enkel plate, men det kan ha mer med kvalmen å gjøre enn at denne dekte behovet for sjokolade.

Vurdering:
1/10

onsdag 16. januar 2013

Test av "Introduction to Tai Chi"

Har alltid hatt en fasinasjon for østlig kultur og følgelig har jeg også hatt ett ønske om å reise dit på ferie, men dette har så langt verken vært økonomisk eller praktisk gjennomførbart. I flere hundre år har det kinesiske folket startet dagen med Tai Chi selv om det da som oftest idag er snakk om avarten Tai Chi Qi Gung, en form ment for bevegelighetstrening og ikke kampsport. Treningsformen egner seg for alle aldersgrupper med mulighet for å stå oppreist på egen hånd uavhengig av ferdighetsnivå og stivhet (går så langt som en klarer uten at det gjør vondt).

For å teste ut treningsformen gikk jeg til innkjøp av DVD-platen Introduction to Tai Chi fra cdon.no, men vært obs på at de har valgt å kalle produktet Tai Chi: Introduktion da svensker ikke har mage til å tåle DVD-utgivelser med de originale titlene. I og med at jeg tester ut treningen samtidig som at jeg ser på selve platen er det viktig å holde disse to tingene adskilt, og jeg skal gjøre mitt beste for ikke å rote ting til.

Platen viser treningsformen Tai Chi Qui Gung og det er da disse øvelsene jeg har fått prøvd ut, og mitt inntrykk er at selv om dette ikke er en spesielt fysisk utfordrende treningsform merker man raskt at den har positiv effekt på bevegelighet og stivhet - noe man raskt hører etter å ha utført ett par øvelser, da mer spesifikt på grunn av knekke-lyder fra alt av ledd underveis. For å inkludere alle som ønsker å delta går en gjerne kun så langt som en er fysisk i stand til i de ulike bevegelsene, og det understrekes at man alltid skal stoppe dersom en bevegelse virker smertefull. Etter noen forsøk og ett ønske om en mer intensiv trening fant jeg ut at en gjerne kan kombinere de fleste øvelsene med lette vekter for økt forbrenning. Treningen passer fint inn i ett travelt hverdagsprogram da det er korte og konsise øvelser uten spesielle behov for utstyr.

Gir ett innblikk i historikk og bakgrunnen for treningsformen, retningslinjer for oppvarming, selve treningsøvelsene samt enkel meditasjon. Platen inkluderer norsk tale så her er det ikke behov for å lese undertekstene eller forsøke seg på ad-hoc oversettelser fra engelsk mens man utfører øvelsene, og det er ett pluss. Selve platen blander sammen historikk og bakgrunnen for treningsformen sammen med selve treningsøktene, og selv om dette er informasjon som er greit å få med seg den første gangen så er dette en irriterende pause den tiende gangen du skal bruke den under trening - og det må dermed en del spoling frem og tilbake for å finne selve treningsprogrammet. Like skuffende er at DVD-platen ikke gir valg for å hoppe mellom de relevante seksjonene, men har kun en inndeling i ett sett kapitler som ikke nødvendigvis gir mening.

Dersom man skulle konkludere om noe så måtte det være at som treningsform så er Tai Chi Qi Gung en veldig god avveksling til tradisjonell trening, men velger å tro at det bør finnes mer egnede DVD-utgivelser for aktiv og repetiv bruk - utvalget er dog noe spartant så det er mulig at platen er mest velegnet som en introduksjon på hjemmebasis de første gangene og så melde seg inn i en lokal treningsgruppe som øver seg med Tai Chi (Qi Gung).

Vurdering:
5/10

fredag 11. januar 2013

Test av "Nutrilett Hunger Control Brownie Bar"

Etter tidligere å ha testet Nutrilett Hunger Control Peanut Chocolate Bar, en måltiderstatning oppgitt å ha en god smak av peanøtter og sjokolade, med middelmådige resultater ble jeg fristet til å teste ett av produktene i samme kategori, men da med smak av sjokoladekake.

Innholdet av kalorier i produktet er noe høyere sammenlignet med det man vanligvis vil finne innenfor denne produktkategorien, men jevnt over utgjør det ikke så veldig mye i den store sammenhengen. Likevel så er produktets 234 kcal smalt nok til at dette ikke er noe å henge seg opp i med mindre du tidligere har gått for blå farris bare for å unngå den grønne flaskens dråpe med smak.

Smaken er uansett det viktigste, synes i det minste jeg, når man likevel er tvunget til å innta firkantede brikker som erstatning for tradisjonelle smakfulle måltider så det er der vurderingen for det meste vil være begrunnet. Førsteinntrykket er at den virker veldig seig så dersom dette ikke er noe du setter pris på så sørg for at den oppbevares temperert og ikke i kjøleskapet, men gleden over å tygge inn i "lovlig" sjokolade uten spor av skyldfølelse kan oppveie for så meget. Synes ikke helt at dette smaker som en brownie eller sjokoladekake for den saks skyld og vil si at den igjen smaker litt som proteinpulver/mel med en anelse mandelessens. Undrer meg litt over at det ikke er tilsatt mer kakao i blandingen da dette neppe ville resultert i ett signifikant tillegg av energi.

Produktet kan trygt anbefales, men vil oppfordre til ett åpent sinn når en skal vurdere hvorvidt dette har så veldig mye til felles med en brownie.

Vurdering:
7/10

mandag 17. desember 2012

Test av "Nutrilett Hunger Control Peanut Chocolate Bar"

Har allerede testet flere måltidserstattere i samme kategori som dette produktet, deriblant Allévo High Protein Low Calorie Bar og Noka Choco Crisp Bar, så min så langt varierende erfaring begynner nok å summeres opp i ett fint lite korstog på veien til å kunne erstatte normale måltider med sjokolade, men noen suksess i den retningen ble det nok ikke heller denne gangen med Nutrilett Hunger Control Peanut Chocolate Bar.

En direkte sammenligning med Allévo-produktene er nok nærliggende da den visuelle presentasjonen av produktene er ganske lik, det vil si at begge ser faktisk ut som en sjokolade og i alle fall overfladisk ser ut til å lukte noe som kan minne om sjokolade. Tverrsnittet viser ett fint lag sjokolade og ett gulaktig indre med en litt seig motstand.

Når det kommer til smaken, i og med at alle som føler seg tvunget til slanking (enten eksternt gjennom sine bedre halvdeler eller internt via presset fra krympende klær) mer enn gjerne bryr seg om svært lite annet, så må man nok komme med litt bakgrunnshistorie først; Jeg elsker Peanøtt kubbe fra Freia på grunn av at den har mest fyll og den uforlignelige Grandiosa-smaken. Hmm... kanaliserte visst feil reklame her og fikk inn reklamen med Vazelina Bilopphøggers isteden (juleferien kom tidlig i år).

Tilbake til Peanøtt kubben, og forhistorien min relatert til den. Jeg liker sjokoladen og ville sikkert løpt ett par kilometer for å kunne spise en slik med god samvittighet, men det ville kanskje blitt litt tungt for den første uheldige av de forbipasserende som måtte finne meg kollapset ett par hundre meter uti løypen og da måtte føle seg tvunget til å hjelpe meg hjem til sofaen igjen. God smak av sjokolade samt ett balansert forhold mot litt fete peanøtter.

Når det kommer til smak har ikke det testede produktet spesielt mye å stille opp med når en sammenligner mot en real kaloribombe. Muligens det ikke kan anbefales å oppbevare produktet i kjøleskapet da konsistensen var veldig seig, men kun avgrenset til smaken så omfatter den i hovedsak ett hint av sjokolade, litt smak av peanøtter samt en større andel av noe som generelt sett smaker mel. Sistnevnte kan jeg kun spekulere i at dette hovedsaklig ett eller annet protein-pulver tilsatt for å gi den det næringsinnholdet den er ment å skulle ha. Etter å ha spist litt mer enn halve fikk jeg ett snikende inntrykk av den også opplevdes som litt kvalmende, og av en eller annen grunn fikk jeg følelsen av at den var tilsatt mandel-essens selv om dette sikkert er noe tilsvarende basert på peanøtter (så mye rene råvarer tror jeg ikke var inkludert i den).

Prisen er overkommelig med en kostnad på rundt 30 kroner for to stykk og den er tilgjengelig på de fleste større dagligvare-kjeder, så ett bonus er da at man ikke trenger å oppsøke obskure helsebutikker eller prøve ut enda mer tvilsomme nettbutikker. Næringsinnholdet innbefatter 220 kcal energi per stykk og er med andre ord omtrent det samme som alle andre tilsvarende produkter.

Konklusjonen er uansett at den kan regnes som spiselig, men ville ikke kjøpt mer enn en av dem ved første handlerunde for å se om smaken er overkommelig, men må trekke for en snikende kvalm ettersmak kombinert med ett førsteinntrykk med smak av mel.

Vurdering:
5/10

fredag 30. november 2012

Test av "AKCD Easy Diet TexMex"

AKCD Easy Diet måltidene er ment som måltidserstatninger ved slanking og kan benyttes i inntil 3 uker sammenhengende, men kan kun erstatte alle måltider dersom en minst spiser to av de salte måltidene om dagen. Dagens test av suppen med smak av TexMex smaker definitivt av salt samt noe annet mer eller mindre udefinerbart stoff, men mer om det litt senere. Hvert måltid gir ett inntak av kalorier tilsvarende 209 kcal, og er dermed tilsvarende i forhold til andre måltidserstatninger jeg har testet.

Retten tilberedes ved å følge noen få enkle steg, og du vil kjapt finne ut at den vanskeligste biten involvert mest trolig er å finne ut hvor samboeren, kona eventuelt den utpekte kjøkkenansvarlige (dersom kjøkkenet inneholder en eller flere ting der du ikke vet hva de skal brukes til så er dette neppe deg) har gjemt vispen. Hell omtrent 3 dl vann i kasserolle, det vil si omtrent ett og ett halvt vanlig kjøkkenglass dersom du ikke ser behovet for å blande inn litermålet, og kok opp. Trekk kasserollen av platen, hell pulveret oppi og rør rundt med vispen til det ser ut til at klumpene har forsvunnet. La stå i fem minutter og server i suppetallerken. 


Pleier vanligvis å starte med å beskrive smaken, men etter å ha fått tallerkenen på bordet så må jeg nesten si noen ord om presentasjonen av retten slik den fremstår. Bare for å avkrefte eventuelle forventninger om at den skal ligne bildet på pakken så kan jeg si at dette har heller lite til felles med resultatet utover den gulbrune fargen med noen små flak av røde og grønne prikker. For å være helt ærlig så er konsistensen og utseendet noe jeg har sett før, og det var en litt uklar dag for lenge siden da jeg innledet kvelden med å innta en Grandiosa, og så senere drakk nesten en halv flaske vodka på en fest hos en kompis - historiens relevans i forhold til matretten var det som skjedde litt senere på kvelden og da kjapt fulgt av lovnader til meg selv, Gud og personen jeg delte bad med om at dette aldri skulle skje igjen.

Smaksmessig så er det svært lite som minner om TexMex i denne gryten utover at den tydeligvis inneholder en del krydder, men følelsen er mer at tilsetningen av det jeg tror er sennep, chilipulver og gurkemeie er der for å dekke over en eller annen form for proteinpulver. Smaker noe krydret, men for å være helt ærlig så er jeg usikker på om brekningsfornemmelsene det gir å spise suppen faller inn under kategorien "smak" eller "konsistens" så for sikkerhetens skyld burde jeg kanskje skrevet det inn under forrige avsnitt også.

Produktet er lett å lage, men vanskelig å få ned så det er godt mulig du raskt konkluderer med at det kan være en idè å enten hoppe over middag eventuelt se hva annet man kan finne i kjøkkenskapene.

Vurdering:
2/10