Viser innlegg med etiketten Psykologi. Vis alle innlegg
Viser innlegg med etiketten Psykologi. Vis alle innlegg

onsdag 11. september 2013

Hersketeknikk for begynnere

Året var 1970 eller noe slikt, feministen Berit Ås gikk på scenen for å en gang for alle røske opp i hvordan vi alle menn behandlet kvinner på arbeidsplassen. Systematisk, målrettet og tilnærmet utelukkende dårlig oppførsel i den grad at ordet hersketeknikk plutselig ble dagligdags-tale. Menn lovet både bot og bedring, noen fulgte opp selv om en hel del sikkert bare ble litt mer subtil i sin fremtoning.

Omtrent 30 år senere, Valla-saken eksploderer i media og alle argumenter om at taktikkene kun var forbeholdt gamle gubber i slitne dresser blir en gang for alle lagt dødt. Det kan kanskje tyde på at alt ikke handlet om illustrasjonen på dodøren, men muligens i en retning av at kombinasjonen mellom arroganse og rom for utøvelse.

Tidligere utgivelser med råd om hvordan man skal kjempe mot mennenes overtak må oppdateres i henhold til den nye hverdagen, vel å merke for å fokusere på at dette ikke utelukkende er et "kvinnelig problem" - mer en allmenn realitet.

Forfatterne Hilde Sandvik og Jon Risdal leverer med boken Hersketeknikk en lettlest, underholdende og forholdsvis informativ gjennomgang av de mest kjente teknikkene, noen ukjente samt sikkert noen få som sikkert havner under kategorien "teoretisk" ettersom de først kan virke litt vel bisarr som en intensjonell teknikk... Skal likevel ikke undervurdere menneskers evne til å behandle hverandre dårlig, så man skal aldri utelukke noe som helst.
Helgenen jobber sent og tidlig, er først inn og sist ut. Arbeidskapasiteten sier ikke alltid like mye om effektiviteten, men det er ikke så viktig. Du har kanskje familie og et liv utenfor jobben, men det overser hun glatt. Ofrer du deg ikke som henne, har hun overtaket på deg.
Personlig har jeg det relativt enkelt for å se gjennom de mest grunnleggende teknikkene, mest trolig av at det er helt typisk for min personlighetstype å ikke respektere folk ut fra titlene de gjemmer seg bak, bilen de kjører eller årgangen på Cognac-en de slurper i seg på hytta - vi danner respekt ut fra de handlingene vi ser, ikke illusjonen de prøver å presentere. Likevel, det å bare konstatere at sleiken endelig har vist sitt sanne ansikt er noe helt annet enn å kjempe tilbake, for det kreves det erfaring og da kreves det at man velger de tilsvarende mot-taktikkene for å unngå at man ikke bare har kjøpt seg en nemesis.

Nå er det vel kanskje en forventninger om at det kun er mennesker som selv er forholdsvist upassende skrudd sammen som ender opp med en nemesis, men akkurat det er ikke akkurat et forhold som krever to aktive parter... noen har faktisk galskap nok for flere enn seg selv. Hvorvidt disse da vil se på denne boken som en håndbok for offensivt bruk fremfor forsvar kan nok sikkert i seg selv være et potensielt problem da ikke så mange av dem kommer med noe direkte forsvar utover å bare svelge noen kameler, slenge ut et offerlam ved å "angi" en kollega eller å bare ignorere spillet i seg selv (tar noe lengre tid).

Boken hopper uheldigvis over de psykologiske faktorene som underbygger mye av den oppførselen som etterhvert er blitt generalisert ned til det som essensielt sett er en lett gjenkjennelige samling med teknikker, og leser går dermed glipp av det jeg vil karakterisere som den største lærdommen å trekke ut av det hele. Ikke det at jeg stiller garanti for at hverken forfatterne eller noen andre for den saks skyld vil vært enig med meg, så vil jeg si det så enkelt som at en leder eller medarbeider observert i utøvelsen straks vil bli gjenkjent som en person i forsvars-modus.

Med andre ord, så kan de i alle falle ikke anses som noen som angriper ut fra en fra en posisjon av styrke. Et forbehold som må tas hensyn til er at dette IKKE gjelder når utøveren er en den klassiske psyko/sosio-paten som generelt sett bare bør unngås da personen i og med at der den ene av dem finner direkte glede i "spillet" så forstår den andre ikke situasjonen, heldigvis ser man lett hvem de er. Førstnevnte ved en enorm trang til å baksnakke hvem enn som ikke er tilstede rundt lunsj-bordet, den som følger med vet at før eller siden kommer det et tidspunkt da også de ikke er tilstede rundt bordet (teknisk sett er vel egentlig den psykologiske forklaringen at psykopaten som oftest har kraftig underutviklet evne til selvkontroll, og de klarer dermed ikke unngå aktiviteten). Sistnevnte har heldigvis aldri noen reell støtte fra gruppen mennesker rundt dem, ingen stoler på dem og de fleste vil kaste dem til ulvene det sekundet de presenteres med et alternativ - de er heller sjeldent observert utenfor det offentlige i og med at det er kun der de har muligheten til å feile oppover i hierarkiet.

Boken er underholdende lesning for alle med planer om å ta et dypdykk på den mørke siden av menneskelig moral, eller rett og slett dersom du bare er som meg og ønsker et innblikk i blårussens tankeprosesser... Litt vel generalisert å bare skylde blårussen? Jepp, men så er jeg ingeniør og vi finner glede i det å bygge ting - ikke i å fikle med budsjetter, organisasjonskart og hva enn det måtte være i tryggheten av en glassboks en plass ute på sidelinjen. Helt annen kultur. Når vi derimot må ha noe direkte med dere å gjøre så lønner det seg å ha bladd gjennom den lille svarte.

PS! Dersom jeg i øyeblikkets hast ikke fikk understreket det lille glimtet i øyet underveis, så møter jeg eventuelle militante feminister til diskusjon over en bedre middag. Jeg lager maten, du tar med vinen og et fyrig temperament!

lørdag 15. juni 2013

Fine eggser!

Modifisert utgave av Pink Egg (kilde)
Med gårsdagens innlegg om betydningen av drømmer med basis i boken jeg nylig plukket opp på det lokale bibliotekets boksalg, så kunne jeg nesten ikke holde meg unna å sjekke opp hvorvidt konklusjonene mine da faktisk stemmer overens med det som sto i boken.

Drømmen i seg selv ble behørig beskrevet og analysert på min egen måte gjennom innlegget Forfatterutvikling: Drømmer, så da får se hvor tolkningene våre skiller lag.

Utvalgte symboler ser ut til å være egg og mel så da får vi nesten ta og slå opp i boken da, og se på hva den sier om egg da:

En drøm om egg må nesten alltid oppfattes positivt. Egget gjemmer i seg et under: et nytt liv. Egget gir næring og vokser på samme tid. Derfor er det et godt tegn hvis du finner et egg i drømmen. Hvis du ser et rede eller en kurv med egg, kan det bety at du har overvunnet en sjelelig krise og er vendt tilbake til et fullt liv. Men gjennombruddet for en evne varsles også på tilsvarende måte. Hvis du drømmer at du plutselig har et egg i hånden har du fått en spontan gave fra livet.

Høres jo helt fantastisk ut dette da, ikke noe å bekymre seg over dette - gode tider kommer, det er bare å slappe heeeelt av og la livet utfolde seg på normal måte. Men så var det den siste biten da, for disse bøkene vet liksom aldri helt hvordan man skal stoppe når leken er god:

Det eneste unntaket er "satanegget", et svart egg som gjemmer mørke, farlige makter i seg.

Seriøst, dere måtte kalle det et satanegg? Kunne dere ikke bare skrevet at dersom egget var svart så ville det vært på tide å investere i hermetikk, spikre igjen vinduene og generelt sett bare ta seg en lengre ferie fra sivilisasjonens vugge.

Boken sier ingenting om tilstedeværelsen av hvetemel i den forstand, men både melet og bollen var i og for seg hvitt, så da får vi se hva boken uttaler seg om akkurat det da:

En tydelig opplevd hvitfarge i drømmen har ikke bare gunstig betydning.
 
Tror den korrekte vurderingen på dette tidspunktet nok er at jeg er, som man sier her nord og i mangel av bedre tilsvarende slående ord, rævkjørt. Noe videre står det som følger:

Riktignok kan hvitfargen symbolisere renhet, i enkelte tilfeller også renhet hinsides livet. En hvit hest er ofte for eksempel forbundet med opplevelsen eller anelse av døden: Rytteren på skimmelen dukker opp hvor døden kan ventes å vise seg.

Riktignok måtte jeg innom google en tur for å finne ut hva en skimmel er for noe, vel jeg er for det første mann, for det andre ikke oppvokst på en gård og for det siste ikke en av de. Likevel så var det ikke noen hester inne i bildet så da har man i det minste litt håp selv om man sikkert kan se ut til å ha endt opp litt mindre ren enn når man startet.

De siste bitene i form av egget som virket mer brunt og rett frem forferdelig, og da med tydelige hentydninger til avføring eller ekstrementer. Vel, jeg er allerede dømt til å stryke med på en eller annen måte som vil få meg til å virke mindre ren selv hinsides livet, hva annet har du da å dynge mitt sarte sinn med nå da:

Det å ha avføring innebærer en indre renselse. Vi kvitter oss med ballast, med tyngende byrder i sjelen... bla bla historie bla bla... drømmer om avføring har som oftest positive undertoner.

Vel, det var nok langt mindre forferdelig enn jeg egentlig fryktet; et øyeblikk så det ut til at jeg kom til å stryke med ved å uheldigvis falle ned i en septiktank eller noe lignende. Puh!

Ser ut til at boken var enig med meg om at ting hadde gått skikkelig til helvete, jeg endte sikkert opp med å ha en langt mindre ren sjel, men det hele endte godt til sist ved at tyngende byrder ble droppet. Mest trolig en litt mer gretten person, langt mindre snill og jovial enn jeg en gang var, men det får heldigvis være andres problem.

Alt i alt ikke så langt unna mine egne gjetninger i selve teksten, men likevel finnes det håp for fremtiden så får man håpe dette faktisk var noe som allerede hadde skjedd, med andre ord ikke noe som venter rundt neste sving. Likevel så er jeg ikke synsk, så vidt jeg vet i alle fall så da får man bare anse at det hele var basert på noe som allerede hadde skjedd, eller i det minste noe man fortsatt kan unnvike gjennom målrettet bruk av tilfeldige innfall, til meg å være, for hvordan man lever livet sitt.

fredag 14. juni 2013

Betydningen av drømmer

In Dreams av Maleda
For de mer observante av dere, eller det vil kanskje si uhyre spesifikt interesserte av dere som måtte ha studert bildet på innlegget Overflødig kunnskap i noen nærmere detalj så la dere kanskje til og med merke til boken merket Kvinnedrømmer, Mannsdrømmer skrevet av Gerti Senger.

Boken omhandler tolkninger av drømmer og bokens første innhold ble sikkert skrevet for snart tre tiår siden, men tror ikke den menneskelige natur har forandret seg nevneverdig siden den gang. Vi har riktignok langt mindre kontakt med våre indre følelsesliv enn noensinne ettersom at måter å distrahere seg fra vanskelige ting er om ikke annet tilgjengelig i nesten ubegrensede mengder, noe som sikkert kun betyr at når sammenbruddene kommer så er de sikkert merkbart kraftigere og får langt sterkere virkninger. Nok om det, over til den delen med drømmene.

Mye av det som står i boken er basert på arbeidet opprinnelig utført av Carl Gustav Jung, som igjen baserte på mye av sitt arbeid på det utført av Sigmund Freud. Jung var opprinnelig en student av Freud, og ulikhetene i hvordan de så på drømmenes verden førte i sin tid til mye vondt blod mellom dem. Freud mente at alle drømmer essensielt var bedrag ment for å føre drømmeren bak lyset, og hadde alltid sitt opphav i seksuelle undertoner med grunnlag i opplevelser som barn. Jung mente derimot at dette var fryktelig begrenset og kom heller opp med teorien om at drømmene på sin side måtte tolkes ut fra hvilke inntrykk de gir drømmeren ut fra deres egne synspunkt - det ga ikke mening at vi skulle drømme om ting vi aldri hadde hørt om eller selv forsto på et eller annet nivå.

Personlig så mener jeg at Jung har mest rett i denne sammenhengen i og med at ting sjeldent er så enkelt som det Freud får det til å høres ut - vet selvsagt at vi mennesker nærmest kommer ferdig programmert med troen om at kompliserte spørsmål alltid har kompliserte svar til tross for at svarene som oftest er rett nedenfor nesen vår, vel bakom nesen i dette tilfellet da. Jung tar rett og slett utgangspunkt i at vi er forskjellige fra hverandre og selv vi menn har da en og annen tanke som ikke omhandler sex, hvordan å få sex eventuelt hvor man finner en egnet partner å gjøre dette sammen med. Denne bloggen er nærmest skriftlig bevis på at jeg fra tid til annen har andre tanker, var vel å merke ingen kvinner i rommet da mesteparten ble skrevet så skal uansett ikke være for bastant i mine uttalelser.

Tolkning av drømmer i henhold til Jungs teorier er for det første at alt og alle som er en del av drømmen er representasjoner av deg selv i en eller annen form, uavhengig om de er basert på en person du kjenner eller en gjenstand du ser daglig. Jevnt over så har vi mennesker en del kjente likhetstrekk i forhold til hvilke egenskaper vi tildeler ting og situasjoner uten å nødvendigvis tildele dem så altfor mye mening på et bevisst nivå, disse tingene omtales ofte som drømmesymboler og ofte er disse såpass generelle at de betyr tilnærmet det samme.

Death av 2Dark

Selv om mange av symbolene om dagen kan virke som å ha en helt spesifikk tilknytning og en merkelapp som noe negativt er det ikke sikkert at den i drømmene vil ha det. Eksempelvis vil en drøm om noe så deprimerende som død og begravelse tilsynelatende virke negativt så er døden som oftest bare metaforisk i forhold til planer som gikk i vasken, en personlig oppfatning som byttes ut eller rett og slett at en ny fase i livet ditt innledes.

En slik bok som den jeg overtok for en billig penge inneholder et kort og greit drømmeleksikon der man kan slå opp i hva de vanligste symbolene betyr, og dermed samtidig få en enkel tolkning av hva det kan bety. Selvsagt så kan en drøm bare være et minne og ikke bety så veldig mye helt isolert sett ved å bare være sinnets måte å prosessere en hendelse, poenget er uansett å komme frem til hva du selv mener drømmen din betyr - det er det til syvende og sist du selv som kan svare på!

søndag 9. juni 2013

Et øyeblikk av mindfulness

Forhenværende druer, på boks.
Med gårsdagens innlegg lovte jeg nesten å inkludere noen tips om det å praktisere mindfulness, men før man skal løpe så må man først lære seg hvilken ende av kroppen som det er mest praktisk å plante i bakken, så og si i all fall.

Meditasjon er derimot ikke noe som passer for alle og det å gjøre det er faktisk ekstremt vanskelig, både det å faktisk utføre det og det å sette av tid til å egentlig ikke aktivt gjøre noe som helst annet enn å konsentrere seg om følelsen av en kropp som puster, pumper blod osv... Tror vi starter med noe langt lettere først.

Der meditasjon er trening for å lære seg å bli mer mindful så er veldig mye av poenget å lære seg å være mindful i alt man gjør i løpet av den våkne tiden av døgnet, det vil si å være bevisst alt man holder på med og for hver gang tankene driver mot fremtid eller fortid bare forsiktig hente fokus tilbake til det man holder på med. Praktiseringen, selv for en nybegynner uten kjennskap til annet enn selve ordet skal derimot likevel være i stand til å prøve seg på mindfulness i forhold til det å spise noe, en enkelt drue vil passe formålet godt selv om det meste annet mykt, lite og smakfullt vil tjene formålet like godt.

Start med å eliminere alle distraksjoner fra rommet du oppholder deg i, eventuelt finn deg et annet rom. Slå av alt TV, Radio og kast samtidig ut alt av masende ektefeller og bråkende barn, samtlige har sikkert godt av noen minutters avkobling uansett. Sett deg godt til rette og gjør deg klar til dagens mest intense opplevelse, så lenge som du da faktisk utfører den i praksis uten å jukse - i selvutvikling er det kun en person du narrer uansett, så her er det ingen snarveier.

Følg disse stegene når du er klar for å begynne:
  • Bruk et minutt til å bare holde rosinen mellom fingrene dine, føl overflaten av rosinen mot fingrene dine.
  • Bruk et minutt på å studere rosinen nøye, legg merke til alle rynker og folder i skallet. Fargenyansene. Alle detaljer.
  • Lukk øynene og løft rosinen opp til nesen, kjenn på duften. Kjenn på hvordan duften først er svak og så blir sterkere litt etter litt.
  • Plasser rosinen mellom leppene, kjenn hvordan musklene i kroppen nærmest tar tak i den og drar den inn i munnen din uten at du egentlig aktivt gjorde noe aktivt selv.
  • Bruk tungen til å utforske følelsen rosinen i noen sekunder.
  • Tygg såvidt i rosinen, kjenn på den myke motstanden og ikke minst hvordan smaken brer seg utover i munnen din. Bare av en enkelt rosin.
  • Når du føler deg klar for det kan du svelge rosinen sakte mens du selv prøver å følge med på alle aspekter av denne følelsen mens rosinen beveger seg ned langs spiserøret.
  • Kjenn på smaken som fortsatt ligger igjen, selv om rosinen allerede er spist.
  • Åpne øynene igjen mens du reflekterer over hvor mye dybde som finnes i verden til tross for at vi selv aldri hverken er tilstede eller våken nok i vår egen tilværelse til å legge merke til det.

Alle disse tingene er kanskje banalt enkelt, men i og med at de fleste av oss egentlig aldri bruker så mye tid på slike enkle handlinger så får man sjeldent eller mest trolig aldri med seg den rike opplevelsen av å bare spise noe som smaker godt.

Ønsker du å kutte ut smågodt og annet slikkeri med mye kunstige tilsetningsstoffer så er faktisk dette en passende teknikk, fordi da får du med deg alle detaljene ved det å spise det og kanskje dermed til og med oppdager at det meste av det er såpass søtt at det egentlig ikke er spesielt godt en gang. Det at vi spiser slikt er nok nesten utelukkende for den psykologiske effekten, men litt opprør må man gjøre en gang i blant. Bad to the bone, baby!

onsdag 5. juni 2013

Sertifisert ESP 1

Ser ut til at jeg endte opp med å gi hele den greia om å slutte å klage, men heller begynne å leve en real sjanse til å overbevise meg fullt ut, og det er med andre ord det jeg egentlig har holdt på med denne helgen... Dersom dere om så har lagt merke til en markant nedgang i antallet ord publisert her, så er altså dette grunnen.

For de av dere som ikke følte for å lese innlegget lenket inn ovenfor så var det da kommentarene mine rundt gratis-seminaret assosiert med Unique Mind ESP, og litt om hva jeg da syntes om det hele. Tror jeg konkluderte da at det var verdt et forsøk, det har jeg altså nå gjort - ta bare en titt på bildet til venstre, så kan dere se at jeg til og med fulgte med underveis.

For å være helt ærlig sovnet jeg sikkert av mer enn en gang underveis, men i følge kursholderen så var det som forventet av elever som prøver på dette første gangen! I den store sammenhengen så var vi derimot veldig til stede underveis, og det var ingen som datt helt av stolene så må nok kunne kalle det en signifikant suksess.

Vent litt nå her... Jeg sa sovnet av underveis, og det var ikke en forferdelig ting?

Store deler av kurset går ut på å lære seg opp til å stole på ens egen magefølelse, det vil si den intelligensen vi besitter utenfor våre egne bevisste tanker. Der tankene, i en litt forenklet modell, har sitt hovedsete i hjernens venstre halvdel med fokus på kald hjerteløs logikk så sitter magefølelsen i den høyre hjernehalvdelens fokus på det kreative, følelser og generelt alt som ikke er forutsigbart for tankene. For de som synes noe av dette med denne dualiteten så er det fordi jeg tidligere har skrevet en del om det i forhold til en litt humoristisk kommentar på kvinnens logikk, sett fra det mannlige perspektivet selvsagt.

Den høyre halvdelen snakker på sett og vis til oss gjennom drømmenes språk og dersom man ikke allerede er sensitivt nok til å fange opp disse i hverdagen, så må man trene opp denne evnen gjennom å først finne tilbake til den i våken tilstand uten unødvendige distraksjoner. Dette vil si meditasjon og for et utrent sinn så kan dette føre til enten urolighet ved å konfrontere seg selv i stillhet, noe som definitivt ikke er noe problem for meg, eller å rett og slett sovne av i forsøket - det er derimot en av mine fremste problemer med metodikken underveis. Gikk heldigvis stadig bedre underveis og tror jeg fant nok kontroll til å kunne fortsette på egen hånd. En ting jeg derimot fant ut når jeg kom hjem var at øvelsene ikke er noe man bør utføre i en uhyre behagelig stol, la-la-land er altfor nært da.

Så hva er hele denne ESP-greia egentlig for noe da? Vel, akkurat det er vel egentlig et definisjonsspørsmål som vil variere alt etter hvilken del av det alternative, uhm, fagfeltet man måtte bevege seg innenfor. Noen, som i dette kurset, vil omtale det som den sjette sans mens andre igjen vil se på at det for det meste er snakk om å lytte til våre egne underliggende instinkter. I sin simpleste sans kan dette si å lytte til hva kroppen forteller deg om kroppsspråket til personen du snakker med fremfor å utelukkende fokusere på ordene i seg selv, noe de fleste av oss er fullstendig i stand til å gjøre uten å tenke over det. Strekker man disse evnene litt lenger så kan man utvikle en høyere grad av sensitivitet og dermed få tilgang til mer enn kun dette, eksempel ved å bli mer empatisk i forhold til verden forøvrig.

Kursets andre fokuspunkt er målrettet selvutvikling og her er fokus satt på det å bli mer bevisst sine egne tanker og følelser til hverdagen vår, og da spesielt hvordan disse tingene er blitt farget gjennom vår egen historikk og erfaringer, vår emosjonelle ballast. Ved bruk av meditasjon og en fokus på å skrive av seg dagens smerter, irritasjoner og rett frem faenskap når det kommer til dagen man hadde og så visualisere en ny dag uten disse tingene kan man lære å se fremover mot en bedre hverdag. Det meste harmoniserer ganske godt med moderne psykologi og virker fornuftig selv for en naturlig kritisk tenker, i alle fall for meg da.

Vel å merke så er ikke alt dette så enkelt å oppnå ved å bare møte opp på kurset og flere av disse tingene vil ta måneder å oppnå, men heldigvis tar det kun noen få minutters arbeid før man legger seg om kvelden å utføre disse tingene og du sover uansett sikkert bedre som et resultat. I og med at selve kurset er på sammenlagt 20 timer over to dager så må jeg si at uansett hvor strukturert og målrettet man er på egen hånd så kan jeg love at det å delta på selve kurset er en langt mer realistisk måte å faktisk få lagt ned dette antallet timer i egenutvikling, i hverdagen har vi alle for mange distraksjoner.

De andre deltakerne på kurset var folk i alle aldersgrupper og livssituasjoner med bakgrunner fra det helt forferdelige og til folk som rett og slett bare hadde en interesse i det hele, men hvordan man enn vender og vrir på kurset så skal det vanskelig gjøres å finne en gjeng fylt med mer positivitet og et oppriktig ønske om å forbedre livene sine, uavhengig av hvor mye som oppleves som manglende i dag.

Endte man ikke opp med å få noe ut av kurset fordi man sov gjennom for mange av øvelsene så er uansett det å bare være en del av miljøet en positiv påvirkningskraft i seg selv, og ønsker man å få med seg resten på et senere tidspunkt kan man alltids møte på et repetisjonskurs til en kraftig redusert pris. Du vil faktisk finne at de fleste andre på kurset er der for å repetere, så det er nok også et positivt trekk da det naturlig blir et forum for å diskutere erfaringer og eventuelle opplevde problemstillinger.

Alt i alt kan kurset anbefales for alle som ønsker en forandring i livet sitt, et positivt ladet puff eller rett og slett lære noe om meditasjon eller det alternative.

mandag 3. juni 2013

Føler vi oss fislete i dag?

Sandfirfisle (kilde: Wikipedia)
Med gårsdagens innlegg om hvorvidt vi i det hele tatt kan regnes som logiske tror jeg konklusjonen ble noe sånn som at vi egentlig har mer til felles med en gjennomsnittlig firfisle enn en den logiske datamaskinen. Så hva skjedde?

Vent nå et lite øyeblikk her... Det sto da vitterlig ingenting om firfisler i gårsdagens innlegg! Joda, bare sjekk på nytt igjen! Fortsatt ingenting der om firfisler! Javel, får gå noen skritt tilbake først da...

Den firfisle-biten kommer inn på den måten at det aldri var sånn at en Tyrannosaurus Rex plutselig en dag la et hønse-egg og så hadde vi plutselig den moderne verpehøna, gitt at vi samtidig klarer å holde alle religiøse teorier rundt alt dette på strak et lite øyeblikk så er det forholdsvist logisk at evolusjonen var litt mer gradvis enn som så. Dersom man samtidig går så langt som å innrømme at alle stadiene ikke ble konstruert fra grunnen av, men var gradvise forbedringer [samt en og annen degradering] av utgangspunktet - med andre ord så kom endringene som oftest i form av tilpasninger i det som allerede var der.

Den mest populistiske måten å illustrere dette på er at hjernen vår hovedsaklig er en firfisle-hjerne som så er blitt utbygd med funksjonalitet til å bli en pattedyrhjerne for så å derfra igjen bli utvidet til å bli dagens menneske-hjerne. Hvorfor man ikke bare gikk hele veien og sammenlignet den første delen med en fisk tror jeg sikkert bare er fordi folk ville bli forvirret ettersom disse hovedsaklig foretrekker å oppholde seg i vann mens vi som kjent, vel... fra tid til annet ser ut til å drukne i badekar, for ikke å nevne litt større ansamlinger av flytende væske.

Firfisle-delen av oss er for det meste opphavet av følelser som sult, aggresjon og generelt alt annet av det jeg vil kalle fislete ting, også kalt basale følelser. Denne delen er der fortsatt og denne delen er generelt sett god til å fortelle hånden din om å plukke opp mer potetgull og stappe det i munnen mens du selv er opptatt med noe helt annet - dette gjør den rett og slett bare fordi at for å overleve i ødemarken så må man ha litt reserver å gå på, nøyaktig hvor mye som er for mye bryr den seg lite om.

Oppgraderingen til pattedyr-hjernen lærte oss at det å spise våre egne barn ikke var akseptabel oppførsel, og med det så var kjærlighet plutselig også en mulighet. Ikke nødvendigvis kjærlighet til så mye mer enn våre egne barn, men det var i alle fall et trekk som dro oss i en retning av noe litt større enn oss selv. Lojalitet med våre egne ga oss muligheten til å legge til sider våre egne interne stridigheter for å banke opp hvem enn som tok et skritt innenfor eiendomsgrensen vår.

Neste oppgradering ga oss igjen muligheten til så mye mer enn det vi tidligere hadde hatt tilgang til. Nå fikk vi muligheten til å konspirere, forråde, myrde og generelt sett veldig mye annet morsomt, rett og slett ved å sette til side enkelte instinkter og generelt sett gjøre akkurat det vi selv ønsker ved å bare rasjonalisere det for oss selv. Riktignok fikk også en avansert sans for logikk, kunst samt evnen til å forutse mulige fremtidige scenarioer.

Firfirslen i oss kan hinte til at man er våryr og hoppe på hva enn som måtte være tilgjengelig, pattedyrhjernen blir dypt skuffet man velger feil person dersom man samtidig er gift og menneskehjernen gjør sitt beste for å rasjonalisere at det hele bare var sånn det burde være: Vi er tross alt ikke annet enn primitive dyr... Sånn sett bort fra at primitive dyr bare er det de er uten å føle et behov for å overbevise seg selv om akkurat det. Vi er i alle fall god til å isolere oss selv fra følelsen av å ha tatt et valg med konsekvenser vi ikke ønsker å ta ansvar for.

Terminator Salvation (2009)
En datamaskin er utelukkende logisk helt ned til det nederste nivået av dem - til og med selv om vi ber en datamaskin om å generere en tilfeldig rekke med tall så er det fortsatt basert på relativt forutsigbar informasjon, men blir heller satt sammen på spesifikke måter slik at det ser tilstrekkelig tilfeldig ut for oss. Vi har enda ikke oppfunnet en maskin som kan føle en følelse - det nærmeste er maskiner som gitt tilstrekkelig informasjon kan statistisk anslå hva den resulterende responsen burde være.

Med andre og med litt mindre antall ord: En datamaskin bruker logikk fordi det er alt den kan mens vi kun bruker logikk når vi absolutt må, eller når alt allerede har gått til helvete; som en måte å rasjonalisere noe vi allerede har gjort, om enn bare for oss selv.

søndag 2. juni 2013

Er vi logiske?

Et spørsmål som har kvernet litt rundt i hodet mitt en stund nå er hvorvidt vi som mennesker egentlig oppfører oss i henhold til den logiske sansen vi er så fryktelig god til å påberope oss?

Nei.

Forventet du et lengre og langt mer begrunnet svar enn dette kanskje? For det meste tror jeg at alle som har tatt seg tiden til å observere verden rundt oss nærmest kan underskrive på at vi hovedsaklig ikke oppfører oss i henhold til logikk, er for det meste bare å ta en titt på dagbladet.no eller vg.no på hvilken som helst dag for å få utlevert det du skulle trenge av relevante eksempler. Hvor mye av det du ser hadde noe opphav i logikk?

Nå skal det riktignok sies at dette er en litt urettferdig sammenligning ettersom tragedier, negativ og rett frem faenskap er det som på generelt grunnlag selger aviser. Dette er nok bare en del av det at vi nesten ser ut til å ha en bi-polart forhold til slike ting, enten elsker vi det eller så gjør vi alt vi menneskelig kan for å unngå å anerkjenne det som en del av livene våre. Ingen av delene gjør problemstillingen noe bedre, og kan vel som sådan ikke regnes som logisk.

Partnerdrap, utroskap og alt slikt kan sikkert både rasjonaliseres og settes inn i et eller annet logisk system uten at det nødvendigvis ville stått opp mot kritisk vurdering fra noen med et litt mer objektivt standpunkt. Man hadde sikkert på et eller annet tidspunkt en tanke om at man sikkert burde begravd en av eksene sine i et nærliggende skogholt, men stilt opp mot et mer objektivt standpunkt der det i alle fall i mitt siste tilfelle generelt sett bare tok noen få timers arbeid å kvitte seg med alle knytninger etter et 10 år langt forhold. Logikken vant kanskje i mitt tilfelle, men den var mest trolig bare en av mange faktorer iberegnet etikk, moral og ikke minst eventuelle andre mer langvarige effekter som rettslig påtvungne opphold på et gjennomsnittlig norsk spa-hotell. Er nok av eksempler der pendelen svinget i en annen retning.

Vi endrer ofte meningene våre om forskjellige ting, ofte bare etter å ha sovet på det som vi sier. Er det logisk at forutsetningene skal ha endret seg morgenen etter, og med mindre det sto noen ny relevant informasjon i morgenavisen så har vi fortsatt det samme beslutningsgrunnlaget. Definisjonen av galskap er gang på gang blitt definert som det å hele tiden gjøre det samme og forvente et annerledes resultat gitt det samme utgangspunktet, og er det ikke slik vi lever mesteparten av livene våre? Vi ser i alle fall ikke ut til å lære nevneverdig av våre feil.

Så hvor mange ganger skal vi ta et skritt tilbake og observere våre følelsesmessige impulser, og heller la logikken vår få lov til å overta? Ingen aning, men selv om en kald logikk i alle sammenhenger definitivt også ville gitt helt unike problemstillinger så er i alle fall dagens modell en øvelse i å se hvorvidt vi kommer til å utslette hverandre eller om vi bare kommer til å utslette oss selv ved å utslette planeten vi bor på.

Gitt regelen om å forvente andre resultater uten å endre på forutsetningene så er vi enten bare gale, eller så er vi muligens emosjonelle skapninger med potensiale for logikk... Dersom vi selv i det hele tatt føler for det.

lørdag 25. mai 2013

Biofili og deg

Klem et tre, du vet du vil!
En liten visualiseringsøvelse til å starte med; forestill deg at du etter noen harde uker på jobben har fått noen dager fri og muligheten til å reise hvor enn du ønsket for å lade batteriene i ro og fred, det vil si uten maset fra å måtte omgås andre mennesker samt eventuelle andre digitale oppmerksomhets-tyver. Du setter deg ned for å nyte den rolige og behagelige tilværelsen der du er, og noen senere lukker du øynene for å gi dem noen sekunders hvile. Noen deilige energi-givende øyeblikk senere åpner du sakte øynene igjen. Hvor er du?

Dersom svaret ditt inneholder elementer av varme, grønt gress og trær som svaier i en mild bris så er du ikke alene. Faktisk såpass mange vil komme frem til det samme bildet at det en gang på 60-tallet ble fremsatt en teori om at denne tilbøyeligheten er en del av vår genetiske oppbygning. Biofili defineres som et ønske til å føle en kobling til alt levende rundt oss, inkludert vær, trær, planter og dyr - fortrinnsvis i deres naturlige omgivelser.

Mesteparten av oss har nok flyttet såpass langt utenfor våre opprinnelige hjem på Afrikas savanner at ved en sammenligning med våre nye hjem heller vil ha mer til felles med en ørken bestående av asfalt, betong og stål. Selvsagt er noen heldigere enn andre, men også det er nok en del av livene vi har valgt å bli værende i. Selve behovet ligger derimot fortsatt igjen i oss, men som så mye her i livet så merker vi det ikke før vi plutselig står ute på en av årets første vårdager, og bare kjenner på følelsen av sol på ansiktet akkompagnert av den noen ganger så altfor subtile duften av gress.

Man skulle kanskje tro at effekten ikke var spesielt merkbar, men all forskning gjort opp gjennom tidene viser faktisk til at selv begrensede opphold i ren natur kan utgjøre en enorm forskjell på vår egen mentale helse. I tillegg vil vi finne at på dager der vi føler oss fullstendig utslitt så vil vi paradoksalt nok komme tilbake fra en gåtur ute i naturen med mer energi enn når vi startet.

Kroppen din er sjeldent i stand til å uttrykke behovene den har som du ikke dekker, og når den gjør det så er det som regel i form av økt irritabilitet eventuelt en følelse av å være litt nedstemt. Så for din egen, og da spesielt for kroppen din sin del; legg inn en fem minutts pause i grønne omgivelser. Klem et tre, og jeg lover at verden straks ser litt lysere ut. Du vet at du vil!

torsdag 23. mai 2013

Den som tenker

The Simpsons (Fox)
Mulig at jeg i gårsdagens innlegg, Hvor kom tanken fra?, kom med noen lovnader om å avsløre den store hemmeligheten, men sannheten bak både dem og hvordan jeg, og mest sannsynligvis du også, tenker på er en du innerst inne allerede vet - du er bare ikke bevisst i forhold til at du selv kjenner til den.

Hva dette i så fall har med uttalelsene mine fra i går så er det i forhold til den biten om at "jeg tenker ikke" så er dette noe som i utgangspunktet virker veldig sært da alle tanker vitterlig ser ut til å oppstå i mitt eget hode, og sannelig gjør de selvsagt det - det er bare det at den jeg er har ikke produsert selve tankene.

Jeg gikk i fellen nesten alle har gått i, og det er å identifisere meg med tankene som oppstår i løpet av dagen ved å anse dem som en del av den jeg er. Den underliggende sannheten som i alle fall for meg fikk alle brikkene til å falle på plass igjen var den at den jeg faktisk kun er er den som observerer tankene. Sagt på en annen måte så kan ørene mine fange opp verdens minste lyd så lenge som den er tilstrekkelig irriterende eller skjærende nok så produserte de ikke selve lyden, de var bare en kilde til informasjon som jeg kan velge å ta hensyn til - tankene er heller ikke noe produsert av meg, og det er opp til meg å avgjøre hvorvidt de kommer med noe nyttig informasjon.

Føler nesten som jeg allerede går i ring her. Så hvis de tankene jeg tenker ikke er en del av meg selv, hvor kom de i så fall fra?

Ingen vet helt eksakt, men til tross for at kondisjoneringen av evnen til å tenke er noe du kan påvirke så er det i alle fall ikke den du innerst inne er. Skulle jeg sette en finger på det så ville jeg ikke gitt svaret sånn helt direkte, men heller spurt deg hvem det er som puster for deg når du selv har glemt å fokusere på akkurat dette?

Tenk på hvordan vi opp gjennom historien har illustrert gode og onde tanker, og da tenker jeg spesielt på det velkjente bildet av en engel og en demon på hver skulder som forteller deg om det som foregår - du selv står i midten og må være den som tar avgjørelsen.

Fortsatt ikke helt overbevist over at du ikke har kontroll over hvordan tankene oppstår i hodet ditt? Tillat meg å la deg bevise det for deg selv ved å gi deg en helt enkel oppgave; lukk øynene dine og tenk på en av tingene du vanligvis bærer med deg i jakkelommen eller vesken din. Konsentrer deg om denne tingen i omtrent et halvt minutt, men for at eksperimentet skal fungere så er det svært viktig at du IKKE tenker på en isbjørn.

Hva tenker du på nå?

onsdag 22. mai 2013

Hvor kom tanken fra?

Ser ut til at gårsdagens innlegg sporet helt av på veien mot noe som kanskje kunne endt opp med å bli et høyst relevant poeng, og da sikter jeg selvsagt ikke til den biten om at jeg ble eldre - derimot var det innlegget om tankenes tyranni jeg siktet til. Spørsmålet var hvordan jeg tenker, og svaret får du her!

Etter å ha tenkt på meg en kraftig hodepine samt lest om det hele i diverse mer og sikkert en god del langt mindre relevant litteratur så har jeg kommet frem til et enkelt og konsist svar:

Jeg tenker ikke, og den jeg
er er ikke en gang i stand til å kontrollere hvilke tanker jeg får.


Før du derimot hiver deg på telefonen for å ringe opp folk i hvite drakter med store sommerfugl-nett, så synes jeg du bør gi meg muligheten til å bortforklare det hele eller i det minste få gjort et forsøk på å skylde på noen andre! Riktignok så inkluderer ikke det å bare skylde på andre en del av hvem jeg er, så da får jeg heller starte med historikken i stedet.

Er fristet til å starte historien med noe om at hun tross alt var pen, men når det kommer til faktisk relevans så var det mer det at hun kom med en del interessante observasjoner rundt hvordan verden fungerer og er skrudd sammen. Som den evige studenten jeg er innenfor alt av interessant vitenskap så vet jeg at når det kommer til det større bildet så vet jeg allerede nok om grenseskillene der det hele essensielt går fra å snakke om fakta og til det som i inntil videre er vill spekulasjon så da kan man like godt lese en og annen bok om åndelig opplysning også. Boken hun anbefalte for meg var Det er du lever originalt skrevet av forfatteren Eckhart Tolle. Så da leste jeg den da.

Selve boken kom med lovnader om å være en veiviser frem mot åndelig opplysning, og selv om det fortsatt er noen steg til at man kan karakterisere seg selv som åndelig opplyst så er håper jeg i det minste de små stegene underveis likevel teller. Det første steget for meg har de mer årvåkne av dere allerede trukket knytninger mot allerede, og for resten av dere så kan det være en tanke å ta en titt på innlegget Måtte du leve i psykiske tider.

I følge boken så handler det hele om å dø før man faktisk dør, men akkurat nå høres det fortsatt litt for urovekkende så da får man heller konsentrere seg om det lille ekstra steget inntil videre. Dette steget hadde med å innse en del ting om de tankene man har og deres opprinnelse. Det var med andre ord sånn jeg kom frem til et såpass konsist svar som det du fikk.

Straight Jacket Lying (kilde)
Med historikken på plass så var vi tilbake med truslene om menn med store sommerfugl-nett. Retrospektivt så tror jeg at jeg nettopp skyldte på en bok som opphav til mine tilsynelatende vrangforestillinger, men i og med at mitt naturlige publikum mest trolig har et noe begrenset oppmerksomhets-spenn så får nok selve forklaringen vente helt til i morgen.

OBS! Dersom morgendagens innlegg mot formodning ikke skulle dukke opp til vanlig tid så er det mulig at jeg faktisk er blitt innhentet av mitt mest nærliggende senter for behandling av psykologiske lidelser, Åsgård. I så tilfelle så vil jeg sette pris på at du ringer dem og eventuelt melder deg selv som karaktervitne. Latskap kan også inntreffe, så kan sikkert være på sin plass å eventuelt la meg nyte farmakologiens vidundre i et par dager først.

tirsdag 21. mai 2013

Tankens tyranni

Tyranny, av elgama
Tittelen sier vel egentlig alt det som skulle sies så da er det kanskje best å avslutte innlegget før man roter seg inn i teorier rundt definisjonen av de ulike ordene sett ut fra relevante kontekster, men i denne omgangen så skal jeg holde meg til meta-tenkning.

Fortsatt ikke helt klart for deg hva jeg snakker om? Kanskje ikke så rart når ikke jeg egentlig er fullstendig ved mine fulle fem akkurat nå, men en deilig kald sommerpils på verandaen går fort over og gjør knapt annet enn å dempe støyen som omgir oss alle til ethvert tidspunkt. Tanker om alt fra jordens indre og til universets ytre samt muligens enda lengre uten at vi egentlig har et ord for det. 

Min første tanke når jeg skrev det forgående avsnittet var i utgangspunktet hva det i det hele tatt er ordtaket sikter til da jeg for det meste antar at tallet fem refererer til de fem ordinære sansene, og såvidt jeg vet så har ingen av sansene noe med mental helse å gjøre selv om den plutselige mangelen av en eller flere sikkert ville vært noe urovekkende for å si det mildt.

Tilbake til det horrible ordet jeg begynte med, meta-tenkning, så vil det si noe så enkelt som kunnskapen om måten man tenker, eller sagt på en annen måte så vil det si tanker om det å tenke. Det andre spørsmålet som dukket opp, og egentlig da bedre kan regnes som det første spørsmålet av relevans var riktignok hvorvidt jeg i det hele tatt vet hvordan jeg tenker.

Det første spørsmålet som jeg hoppet over, men som du antakeligvis lurer veldig fælt på hva var for noe dukket opp fordi jeg er en mann med en overaktiv hjerne. Omhandlet i generelle trekk spørsmål hvorvidt dette årets bikini-moter var noe mindre enn fjorårets mote, og som en følge av dette hvorvidt det nærmer seg den tiden av året der man bruker tid på å legge merke til alt annet enn selve plagget.

Mann, ja. Har dette påvirket min evne til å telle? Tydeligvis da det første relevante spørsmålet dermed faktisk var det tredje spørsmålet som dukket opp under formuleringen av ett og det samme avsnittet.

Svaret på selve spørsmålet rundt hvordan jeg faktisk tenker skulle man kanskje kommet frem til før dagens innlegg tok slutt, men det gjorde jeg dessverre ikke. For håpe på litt mer fokus bakom morgendagens innlegg fordi at akkurat nå så har all tenkning rundt hvordan jeg tenker gitt meg en ørliten hodepine, men så er det nok en begrensningene med å gjøre dette internt i sitt eget hode... Ikke akkurat som jeg egentlig har noe reelle valg da!

onsdag 15. mai 2013

Slutt å klage - begynn å leve ...

Kursets hjemmeside
... er i alle fall tittelen på annonsene som ble rykket inn i diverse aviser for å få nå ut til folk med en interesse for alternative behandlingsmetoder, eller rett og slett bare har kommet til et punkt i livet der man er villig til å prøve hva enn annet man ikke allerede har prøvd. Hadde fått en direkte anbefaling til at kurset kunne være en god måte å komme i gang i og med at jeg allerede hadde en interesse for meditasjon og/eller konsepter rundt mindfulness.

Uansett fant jeg ut at et gratis foredrag ikke var det verste man kunne finne på å gjøre på en tirsdags ettermiddag, og med potensialet for økt innsikt rundt alternative metoder for å ta i bruk hele det mentale potensialet vi har alt etter når vi trenger de ulike delene uten å havne i feil modus på feil tidspunkt. Så avgårde til St. Elisabeth Hotell og Helsehus for å få et innblikk i hva det hele dreier seg om.

Først bør man kanskje gå tilbake til det jeg nevnte om moduser, og selv om foreleseren sikkert brukte litt mer velvalgte ord i forhold til det så må jeg tross alt ta meg den frihet å bruke mine egne. Med modus siktet jeg da til hvordan vi kan underbevisst reagere med litt svak nervøsitet som sikkert kan føre til en spisset evne mens man holder et foredrag, men det hele faller raskt fra hverandre dersom man istedet går over i et fullstendig nervøst sammenbrudd. Foredraget prater veldig mye om hvordan man kan finne den rett modusen for hjernen å fungere på slik at vi oppnår det korrekte resultatet, enten det er snakk om kreative evner, mental tilstedeværelse samt rett og slett en enorm indre ro.

My Brain Waves, av knowyourrights
Rundt selve modusene er det mye snakk om hjernesvingninger, det vil si frekvensen på de elektriske impulsene hjernen opererer på, da ofte målt via et EEG-apparat. Selv om relevansen høres veldig pseudo-vitenskapelig så er det ikke så fjernt likevel. Personlig mener at det er det korrekte fokuset som definerer frekvensen og ikke frekvensene i seg selv, men om vi måler på et følgeresultat eller ser på den som utløsende effekten i seg selv så kan vel kanskje det være litt irrelevant dersom det faktisk viser seg at de mentale øvelsene i seg selv fungerer i praksis.

Man får selvsagt ikke de teknikkene man trenger for å utløse sitt indre potensiale via et gratis foredrag, og hadde jeg fått dem utdelt så spørs det likevel hvorvidt de hadde ført til noe som helst. Ikke det at jeg ikke tror på metodene de benytter - mer det at jeg tror metodene i seg selv går såpass langt innpå tradisjonelle teknikker slik som eksempelvis varianter av meditasjon og visualiseringer at selve tiden satt av og benyttet på selve kurset utgjør en signifikant del av resultatet.

En annen måte å si dette på er at jeg er kommet langt nok i forhold til meditasjonsøvelsene mine til at jeg ser positive resultater av det, men betyr det at jeg klarer å få satt av nok til til øvelsene? Langt derifra. Derimot mulig jeg hadde kommet nærmere ved å prøve et helgekurs til rundt 3900,- for den ekstra dytten i forhold til å ikke ville ha kastet bort potensialet, tiden OG pengene mine på noe jeg ikke fulgte opp tilstrekkelig.

Blir jeg så å delta på det betalte kurset da? Har ikke helt bestemt meg, men mye av dette er såpass tett opptil å være en praktisk øvelse i kontrollere hvordan man reagerer på fly sammen med andres hylende spedbarn, se gårsdagens innlegg, at jeg vurderer sterkt å ta kurset bare sånn i tilfelle det skulle ende opp med å fungere i praksis. Mulig jeg har fått et sjokk mot systemet den siste tiden, men vil heller ønske å oppnå en evig indre fred samtidig som man tolererer litt pseudo-vitenskapelig materiale underveis fremfor å gå glipp av hele greia. Ville nok sikkert bli mobbet av mine kollegaer for å være litt rar, men for det første så er A3 sjeldent en god profil samt at for det andre så tror jeg nok at det skipet allerede har seilt, og det sikkert for en god stund siden.

På den andre siden så er 3900,- ikke så fryktelig mye heller i den store sammenhengen dersom det fungerer, og fungerer det ikke så har man benyttet en helg sammen med en masse folk man ikke kjente fra før av - kan være positivt å møte andre litt rare folk. Kunne sikkert brukt pengene på en helgetur til eksempelvis Harstad, men tror nok de er feil type rare folk... og så skulle man sikkert hatt noe å prate om enn nødvendigvis hva i h*lvete man gjorde der i utgangspunktet.

Må sove litt på det, noe som visstnok er noe man kan lære å gjøre i våken tilstand ved å ta kursene, men uten kursbeviset på plass så må nok denne karen ta det på den gode gamle måten. Inntil videre i det minste, vet aldri hva som skjer i praksis da snålere ting har skjedd.

tirsdag 14. mai 2013

Måtte du leve i psykiske tider

Realize Deeply, av Bella-Elizabetta
Teknisk sett er vel egentlig den gamle kinesiske forbannelsen den om at man måtte være tvunget til å leve i interessante tider, men det gjør vi nå vel egentlig alle som en - vi er bare for opptatt med rosabloggene våre, cupcakes og kjefting rundt hvem som egentlig burde vunnet årets idol. Nok om det, over til selve temaet: Psykisk tid!

Så hva i all verden er psykisk tid da, tid benyttet i polstrede rom iført svært begrensende kosedresser? Ikke helt, men ikke så langt unna det normale vestlige livet vi til enhver tidspunkt ser ut til å leve marginalt ut til det ytterste om mot grensen til sånn passe.

Kom over konseptet med psykisk tid i en noe litt for direkte oversatt kopi av boken Det er du lever originalt skrevet av forfatteren Eckhart Tolle. Den har til og med en undertittel som sier noe som så at det er en veiviser til åndelig opplysning, en heller kraftig lovnad å skulle leve opp til samt at man klok av skade allerede har litt sunn skepsis til den typen materiale Skepsisen kommer inn i og med at litt for mye av bøker og materialet innenfor samme geografiske plassering på bokhandelen ofte lover gull og grønne skoger så lenge man ofrer en ku, konverterer til kabbala eller bare blir med i din lokale favorittkult, men denne boken omgår dette faktisk svært så elegant. Det meste gås gjennom på en veldig fornuftig og strukturert måte der eventuelle religions-referanser hovedsaklig kun benyttes som sammenligningsgrunnlag uten å blande ritualer og trosgrunnlag inn i bildet som et krav for å kunne få noe ut av materialet.

Psykisk tid defineres som all tid der sinnet vårt hovedsaklig er dypt forplantet enten i fortid eller fremtid uten at det har noe som helst grunnlag for å komme opp med noe som helst hjelpsomt. For å nevne noen konkrete eksempler kan man nevne gjentakende kverning i forhold til hva man sa i en tidligere samtale uten at man i det hele tatt vil være i stand til å noensinne endret det faktumet at sagt er sagt eventuelt tid benyttet til å bekymre seg over et fremtidig møte. Selve bekymringene vil ofte fortsette å koste oss i energi inntil vi er så utslitt når vi kommer oss frem til møtet at vi faktisk er langt dårligere skikket til det, og det selv om man til og med var ferdig med alle mulige forberedelser som kunne gjøres i forkant - sinnet bare fortsatte å kverne i det samme sporet. All tid benyttet med tankene enten frem eller tilbake i tid uten at vi hverken kan endre eller bli ferdig med ting før man kommer så langt, løsningen derimot er skremmende enkel: konsentrere seg om akkurat fordi det er det eneste vi kan påvirke og arbeide med akkurat .

Høres skremmende enkelt ut i forhold til å skulle løse alle mine bekymringer om fremtiden, fjerne alle sår fra tidligere hendelser og så gi meg muligheten til en indre fred og lykke som er fundamentert sterkere enn alt hva vår materialisme-orienterte samfunn er i stand til å levere. Høres helt tåpelig ut når man sier det på den måten, ikke sant? Likevel så ser det ut til å være noe i det likevel - spesielt når jeg får tenkt meg litt om.

En av mine egne opplevelser som ser ut til å harmonisere med dette konseptet er mitt eget forhold til det å ta fly for å reise noen plass, og for alle som har tatt fly sammen med meg så vet de nok at dersom jeg hadde hatt et annet alternativ som ikke tok fullt så mye tid så hadde jeg nok heller gjort det; jeg kan fysikken rundt det som får flyet til å lette og holde seg i luften, men utover det at jeg har sett det så mange ganger så er det fortsatt noe litt utrolig over det at differansen i lufthastighet over og under vingene skal suge opp noe som er så tungt! Dessuten er jeg en smule paranoid til tider, og selv om jeg vanligvis ikke har så mye som et snev rasisme i meg så får jeg nok et lite midlertidig anfall når noen prater oppgitt i mobiltelefoner på arabisk foran meg i køen. Noe med språket som alltid høres litt aggressivt uansett hva de snakker om, egentlig litt som tysk og russisk når jeg tenker etter.

Tilbake til temaet det hele egentlig skulle handle om så er det da at dersom jeg skal på ferie så er vanligvis alt en opplevelse i det sekundet man har låst ytterdøra hjemme og så fått sjekket inn bagasjen for første del av reisen. Slapper av på kafeen med et glass brus og et stykke kake der ingen av delene er spesielt gode til tross for at de koster over det dobbelte av hva man skulle tro, men likevel så er det nesten ingenting som påvirker den indre roen om å være kommet avgårde. Skulle det eventuelt ringe noen i forhold til jobben, så er man enten allerede i utlandet eller på vei dit uten så mye som en laptop. Aaaaaah!

Derimot når jeg skal ut på en reise i forhold til jobben så er jeg gretten hele veien, bjeffer til flyvertinnene som du hører stille spørsmålet om "kaffe eller te" ørten ganger før de kommer frem til deg samt at man gjerne er to sekunder unna å fyke opp av setet for å kaldkvele foreldrene til den jævla ADHD-ungen som de sikkert hadde stappet full av sjokolade og brus før de i det hele tatt tenkte på å ordne innsjekkingen mens de står i baggage-drop køen. Aaaargh!

Sannheten er at flyturene forløper seg vanligvis helt identisk med de samme trege køene, flyvertinnene og vanligvis det samme antallet hylende unger som sparker baki setet mitt - forskjellen er meg selv. På tur på ferie så er jeg fullstendig avslappet og bare nyter livet akkurat i nået mens jeg derimot på vei til et møte raskt blir irritabel av den minste ting fordi hodet er opptatt med å kverne på scenarioer i forhold til møtet jeg måtte reise for å delta i. Noe av tiden kunne kanskje regnes som mentale forberedelser, men man kommer raskt til et punkt der man kverner rundt på de samme tingene uten potensiale for tilført verdi; psykisk tid.

Hvorvidt man kan klarer å holde seg i nået hele tiden og så kun ta korte svippturer inn i fortid og fremtid ved behov er nok mere spørsmålet i forhold til praktiseringen av lærdommen, men alt som skal til er visstnok kun hardt, langvarig og konsekvent arbeid. Ikke mer med andre ord, puh!

Friendly Cow, av papilio
Må likevel innrømme at den delen med kua hørtes ut langt enklere og håndterbart ut, men har absolutt ingen intensjon om å slakte forsvarsløse dyr uten at man nødvendigvis trenger å gjøre det for å brødfø seg selv eller familien sin, bare så det er sagt. Kombinerer man det med en aversjon mot å spise ting du kjenner navnet til så hadde jeg nok blitt vegetarianer det sekundet biff-pakningen hadde fått en merkelapp som spesifiserte noe slikt som 155 gram Dagros, livsglad ku på 3 år som døde brutalt på grunn av din trang til å spise hamburgere - det å måtte skrubbe blodet ut av baderoms-flisene ville nok også telt i negativ retning i forhold til denne planen, ja!

Hardt arbeid over lengre tid for å oppnå varig indre fred ved å lære seg til å konsentrere seg om nået. Høres ut som noe som er verdt å undersøke videre i praksis, eller i det minste lese ferdig boken da dette generelt sett kun var den samlede lærdommen fra det første kapitlet - undres nesten hvilke andre gullkorn som måtte komme videre utover i boken.

søndag 12. mai 2013

Psykometriske realiteter

Illustrasjon lånt fra 23rdlife.blogspot.no
Mange av de tingene jeg har vært innom den siste tiden har vært knyttet på en eller annen måte til teoriene til den sveitsiske psykologen Carl Jung og hans måte å definere personligheten, og etterhvert de mer praktiske metodene for å måle og kategorisere den ved bruk av tester.

Testene slik som den MBTI-saken jeg pratet om her om dagen er i realiteten det som kalles en psykometriske test. Og, nei - hadde heller ingen anelse på hva ordet betydde før jeg sjekket det opp på Wikipedia, noe som forsåvidt bare betyr at dersom definisjonen er langt unna en korrekte faglige definisjonen så er vi i det minste flere som missbruker ordet på samme måte. Ikke at det teller, men greit å ha noen å skylde på uansett... Er muligens bare at jeg er skrudd sammen på en slik måte at jeg føler for å påpeke det uten å egentlig selv ha troen på at det gjør noen forskjell i forhold til om det er korrekt eller ikke, er vel bare sånn jeg fungerer.

Betyr sjeldent noe hvorvidt man egentlig har noen faktiske lesere, et vanlig personlighetstrekk så vidt jeg forstår, så må man kanskje først som sist innse noen realiteter slik som at lesere av blogger sjeldent klarer å følge en rød tråd over flere dager så da må man nesten inkludere litt enklere oversikter over hvordan ting henger sammen. Ikke venn deg til slik luksus da det neppe blir å gjenta seg for ofte, men her er den:

Lærdom er en ting, men det er kanskje den innsikten man kan få inn i måten man selv fungerer som er det viktigste man kan trekke ut av slike tester. Likevel så er det forskjellige grunner til hvorfor noen tiltrekkes av dem, enten for å bekrefte eller avkrefte det de tror om seg selv. Andre igjen vil være livredd fordi testene ved siden av de sterke sidene også lister opp de svake, men dessverre så er det sikkert også en eller annen som vil benytte den for å fraskrive seg ansvar for sine egne handlinger.

Personlig tilstreber jeg å ha et åpent sinn for det meste med et snev av enten fornuft og godtar sjeldent ting utelukkende på hvem som sa det, men veier det heller opp mot mine egne kunnskaper og erfaringer for å se hvorvidt det gir noen mening for meg. Likevel så er det godt å se at flere av tingene jeg har følt at skiller meg ut i litt for mange sammenhenger likevel regnes som relativt vanlig.

Økt tiltro til mine egne styrker og kursene de hjelper meg til å stake ut for meg selv er en ting, men en økt bevissthet rundt ens egne svakheter mener jeg at alltid vil kunne føre med seg potensialet for å forbedre seg selv enten det er snakk om å arbeide rundt dem eller legge forholdene til rette for at skalaen nullstilles.

Veldig karakteristisk for en introvert person er den at jeg ikke blir spesielt skremt av tanken på å utforske mitt eget sinn, det er tross alt der jeg tilbringer veldig mye av kvalitets-tiden min. Jeg er unikt meg selv; en samling av styrker, svakheter, minner, kunnskap og en håndfull arr. Innsikt hjelper meg uansett å være den beste versjonen av meg som jeg overhodet er i stand til å være, hverken mer og forhåpentligvis bare vekselvis mindre.

lørdag 11. mai 2013

Helt gjennomsnittlige meg

Jeg er ikke gal, du er bare ordinær!
Med all snakk om personlighet på bloggen min, mumling om det å finne sine styrker og svakheter samt til og med direkte spørsmål om hvem du som leser er så må man nesten stille opp med en gjennomgang av sine egne trekk. Må man, så må man.

Hvem jeg er når det kommer til slike personlighetstester avhenger av hvordan man skulle velge å tolke resultatet. Når det kommer til min egen kategorisering er jeg i utgangspunktet faktisk skuffende gjennomsnittlig, men skiller meg nok ut ved å aktivt arbeide med min svakheter. Sammenlignet med verden forøvrig så er det kanskje ikke så rart at jeg sjelden passer helt inn da vi kun utgjør 1-2% av samfunnet, og de fleste av oss har for lenge siden lært å fremstå som noen DU er i stand til å forstå!

Skal ikke benytte så mye tid på å gjennomgå alle aspekter av hva det vil si å være en gjennomsnittlig INTJ, men tar like gjerne utgangspunkt i en del ting som jeg ofte føler at folk ikke forstår eller direkte frykter når det kommer til meg selv.


Jeg elsker ideer, verdsetter kunnskap over det meste og søker fremfor alt det å forstå verden rundt meg med utgangspunkt i rasjonelle observasjoner. Du vil kanskje synes at jeg til tider virker kald siden mitt ytre ofte vil fremstå som en avslappet og til tider arrogant drittsekk, men det er bare fordi du ikke kjenner meg eventuelt forventer at jeg skal være enig når du åpenbart tar feil. Vi viser sjeldent følelser med mindre det er absolutt nødvendig, og da kun ovenfor personer vi stoler på absolutt.

De meningene jeg har er nesten utelukkende basert på rasjonell tankegang på basis av kunnskapen jeg har tilegnet meg, og som en følge av dette har jeg aldri noe problem med å endre standpunkt så lenge som du enten kan komme med informasjon som i så fall vil tippe skalaen i en annen retning. Mitt mest frustrerende trekk er kanskje den at jeg ofte kan argumentere det motsatte standpunktet av det jeg selv mener for å teste de som tilsynelatende er enig med meg, delvis fordi jeg vil ønsker hvorfor du tenker slik du gjør og delvis fordi vi ikke assosierer respekt med det å tilfeldigvis sitte med rett svar. Vi kommer aldri til å respektere deg med utgangspunkt i din tittel, bil eller omgangskrets så lenge du ikke spesifikt gjør noe som viser meg at du fortjener den.

Jeg bygger systemer ut fra observasjoner der folk flest kun ser kaos, men det er en egenskap som sliter oss ut i lengden dersom vi kun omgis av ren støy - vi lever for den lille biten innsikt, eller i det minste noe brukbar kunnskap. Mitt moralske kompass forhindrer meg i å utnytte meg av sladder for å oppnå mine mål og som sådan utgjør den kun slitsomt støy. I og med at vi lever i en verden som lever på sladder, så tenker jeg stadig oftere at hadde jeg endt opp som Robinson Crusoe ville jeg neppe brukt mye tid på å signalisere passerende skip.

(Kilde: inkandstardust)
En naturlig leder gjennom personlige egenskaper, men mangler interessen med mindre inkompetanse hos den som til ethvert tidspunkt sitter med ansvaret tvinger meg bort fra mitt. Bryr meg sjelden om de små avgjørelsene så lenge som jeg kan holde på med de tingene som fenger meg, og i mine personlige forhold betyr det at jeg er fullstendig komfortabel med å la andre ta styringen så lenge som de vet at jeg likevel har en stemme når det kommer til de viktige tingene.

I et romantisk forhold vil du finne at jeg elsker deg på grunn av forskjellene våre, til og med eventuelle arr du ellers måtte føle for å skjule. Rett og slett fordi det er de tingene som gjør deg unik, og det er de tingene som i utgangspunktet gjorde deg interessant. Har ingen problemer med å legge deg bakom meg dersom vi på sikt skulle skille lag, men i etterkant vil du aldri igjen møte noen som er så dedikert til at du skal ha det bra - trenger derimot at du er i stand til å kommunisere til meg nøyaktig hva det er du trenger.

Fremfor alt er jeg selvstendig, og i de fleste sammenhenger trenger jeg ikke en gang folk rundt meg. I noen tilfeller vi du kanskje tro at jeg står fast mot min vilje, men det du ser er kun en respektabel mengde tålmodighet som inntil videre forsinker iverksettelse av plan B eller C - disse eksisterer alltid, og jeg hadde ikke vært der uten dem.

Jeg er introvert. Dette betyr at det å hele tiden omgås andre folk før eller siden tapper meg for krefter, og før eller siden trenger jeg noen stille øyeblikk for meg selv der jeg kan lade batteriene. Når en ytterliggående ekstrovert begynner å snakke om morsomme "leker", så føler jeg heller for å besøke sykehus for å se om det ikke er noen som er villig til å hoste på meg.

Derimot er jeg IKKE anti-sosial! Jeg liker å tilbringe tid sammen med folk dersom det gir rom for meningsfull samtale eller interaksjon. Jeg har ingen problemer med å samtidig delta i aktiviteter som i utgangspunktet ikke interesserer meg så lenge som selskapet gjør det. En relevant huskeregel er nok den at når jeg tilbringer tid sammen med andre så krever jeg en litt høyere kvalitet på tiden benyttet.

Hvor skulle man med alt dette? Jo, nå husker jeg hvor det var. Som den ydmyke personen jeg innerst inne egentlig og faktisk i virkeligheten også er så strider det litt mot meg å si det på den måten at jeg er noe annet enn fullstendig gjennomsnittlig. Sjansen er bare at du sikkert ikke har møtt eller kjent tilstrekkelig mange nok som meg til å se mønstret.

fredag 10. mai 2013

Og hvilken type er så du?

Den siste tiden har jeg skrevet noen små tekster som omhandler personligheten i generelle trekk samt elementene som utgjør personligheten sett ut fra fra systemet originalt skissert av psykologen Carl Gustav Jung. Innlegget styrker og svakheter omhandler hvordan man finner sine sterkeste punkter og eventuelt hvordan man skal gå frem for å kompensere for de svakere av dem,. en personlighetstest kan hjelpe deg med å identifisere dem.

105, av TheUnforgiving

Selve testene finnes i nesten alle former og fasonger fra fullstendig ubrukelig til skremmende eksakt, alt etter hvor gjennomsnittlig du måtte føle deg på et gitt tidspunkt. De fleste av dem ser ut til å på en eller annen måte være basert på Myers-Briggs Type Indicator (MBTI) som igjen er basert på nettopp arbeidet fra Jung.

Testene vil generelt sett spørre deg en del spørsmål designet for å avdekke de ulike mekanismene du benytter deg av når du svarer. For oss nordmenn så må nok noe av dette tas med en klype salt ettersom kulturelle forskjeller gjerne kan føre til endringer i materialet, men for de som ikke har noen peiling vil det uansett være en indikasjon samt muligens en bekreftelse for de som allerede vet hvordan de er satt sammen. 

Resultatet vil være en serie på fire bokstaver der hver av dem representerer motstående faktorer som forøvrig kan være alt fra svakt til sterkt dominerende, så i tillegg til at alt dette uansett representerer underbevisste preferanser så er det godt mulig at man heller vil identifisere seg selv med et annet resultat. Betydningene i en forholdsvis oversatt form er som følger:

En interessant fun fact er at Jung i sin tid ble tilbudt å ta den samme testen, men han avslo med begrunnelse i at han trengte ingen bekreftelse for å vite hvem han var. Det å vite hvem man er er et forholdsvist vanlig trekk hos en introverte personer ettersom vi er tilbøyelig til å leve ut livet i våre egne tanker, og har man ikke allerede tenkt over spørsmålet så har vi likevel ingen frykt for å finne det ut.

En relativt enkel og forståelig test er tilgjengelig via www.humanmetrics.com, men dersom du finner at tålmodigheten din ikke er tilstrekkelig for å svare ja eller nei på 72 spørsmål så kan du ta en enda enklere og langt mer unøyaktig test via piratemonkeysinc.com. Bedre beskrivelser av de ulike trekkene som vanligvis er assosiert med de ulike resultatene kan du finne på nettsiden www.personalitypage.com.

Så, hvem er du og lærte du i så fall noe om deg selv?

onsdag 8. mai 2013

Styrker og svakheter

www.best-tshirts-ever.com
Med de siste dagenes innlegg omhandlende det å finne ut hvordan man selv fungerer i forhold til ulike omstendigheter, basert på trekkene som på en måte kan sies å definere vår personlighet. Gjennom gjennomgang av elementer av personlighet så har vi sett på fire par av mentale funksjoner og mekanismer assosiert med tankearbeidet originalt utført av Carl Gustav Jung.

En av tingene i alle fall jeg oppdaget relativt raskt er at blant alle disse definisjonene så er det bruk av mange ord som vi gjerne bruker om hverandre uten å tenke over at de er forskjellig, rett og slett fordi vi selv vil underbevisst foretrekke den ene over den andre. En personlighetstest vil generelt sett søke å identifisere hvordan man tenker ved å stille en serie spørsmål og vil dermed peke ut hvor man havner på skalaen mellom de ulike motstående definisjonene.

Tydelig markering i den ene eller den andre retningen betyr ikke nødvendigvis at man mangler evner, bare det at man er konsistent i måten man fungerer på og dermed kan være bedre trent i visse aspekter av seg selv. Jeg tenker det som sådan at jeg er høyre-hendt, men det betyr ikke nødvendigvis at jeg er ute av stand til å plukke opp et vannglass og drikke av det med venstre-hånden dersom glasset står på den siden. Skal jeg skrive noe for hånd så vil jeg instinktivt plukke opp pennen med høyre hånd og ikke tenke noe over det - jeg kan velge å skrive med venstre, om enn i praksis svært sakte og mer enn litt ukomfortabelt så går også det greit selv om det etter noen uker sikkert ikke lenger ville vært noe problem.

Så hvis hele poenget bare er å finne ut hvordan vi foretrekker å gjøre ting, eller det vil si måten hjernen vår er programmert til å reagere når vi selv ikke helt er tilstede, enten vi mentalt gjennomsøker referanser gjennom vår egen historie eller legger planer for fremtiden. Hvor enn du befinner deg nå, uavhengig av om det er på jobb eller skole, så kom du deg dit på en eller annen måte, men hvordan kom du deg dit? Mest trolig med bil, buss eller tog, men husker du spesifikt selve reisen og alle de forskjellige avgjørelsene du tok for å navigere deg dit, eller antar du bare at du tok dem i og med at du ikke lenger er hjemme? Kan du ikke svare med 100% sikkerhet var du mest trolig ikke ved roret selv, og det var dine underbevisste prosesser som håndterte oppgavene for deg - mønstret disse opererer på avslører du enkelt gjennom testene.

www.demotivationalposters.org

Gitt at de fleste måter å løse en problemstilling gjerne har sine bakdeler og fordeler i likhet med evnene våre så er det å være bevisst hvor vi er sterkest en definitiv fordel som må tas inn i betraktningen, men like fullt så vet man samtidig at ved å vite om sine iboende svakheter så kan man spesifikt velge å kompensere for dem etterhvert som situasjonene tillater det.

Personlig så har jeg en tilbøyelighet for å basere meg på ren kald og hard logikk fremfor følelsene mine i de fleste sammenhenger, og selv om de er der så er de sekundære funksjoner. Det å vite at det er slik jeg fungerer gir meg den bevisstheten til å gjenkjenne situasjoner der dette ikke er den beste måten å håndtere noe på, og prøver dermed spesifikt å legge fra meg den logiske tankegangen - enkelte ganger trenger vi mennesker bare noen som er villig til å lytte, og ikke noen som kan analysere situasjonen og foreslå en passende løsning.

Andre siden av medaljen er selvsagt den at en personlighetstest kan være direkte missvisende i og med at kulturene våre er svært varierende - en person kan faktisk ende opp på forskjellige ender av skalaen ved å ta en britisk fremfor en amerikansk test! Hvis du tok testen og fant ut at jobben du hadde ikke var en av de anbefalte for personlighetstypen din, ville du da begynt å lure på hva som er galt?

Kanskje, kanskje ikke. Uansett så handler alt om tilbøyeligheter for hvordan vi reagerer ubevisst, og ved å være bevisst i både opptrening og bruk av spesifikke mekanismer så er det ingenting i veien for at vi ikke kan finne en løsning for å bli akkurat det man ønsker å bli. Vil kanskje ikke være den letteste veien til en lønnsslipp, men med vilje finner du en løsning uansett - ofte gjennom å være bevisst sine svakheter og så arbeide med dem. Om mulig, planlegg slik at du samtidig får fullt utbytte av dine egne styrker.

Sammensetningene gjør oss ikke bedre eller dårligere, bare annerledes!