Viser innlegg med etiketten Oppskrift. Vis alle innlegg
Viser innlegg med etiketten Oppskrift. Vis alle innlegg

søndag 11. mai 2014

Søndagens lille kulinariske hemmelighet

Det er søndag og tilsynelatende varmt i sola, ser man nøye etter vil selv den mest garvede pessimist se kunne innse at hvis du bare finner det lille hullet i skydekket så vil det også være en plass ikke fullt så langt unna der det varmer litt ekstra. Snødekte fjell så langt horisonten rekker betyr lite når man vet at mellom to snøskavler her borti borettslaget kan man allerede lukte på årets mangefargede tulipaner, eller hva enn det er jeg tror er tulipaner... Mulig det bare er ordet "tulipan" jeg har plukket opp en plass uten å egentlig vite helt hvordan de ser ut, i alle fall noe grønt med hvitt, rødt og noe blått i toppen.

Tilbake til den delen overskriften allerede har solgt inn så mange forventninger om, de kulinariske hemmelighetene. Ikke for å skryte så har spesialrettene mine allerede høstet flere positive vendinger fra både venner og familie, de fleste av dem regnes fortsatt innenfor samme kategori etter første servering. Så hva lager så den stolte eieren av 13 kokebøker, en av dem fortsatt en plass i postsystemet, på en søndag med alt for mye tid til rådighet?

Noen snarveier må man ta!

Vel, med så mye kulinarisk vitenskap til rådighet mellom flere permer så virket det rett og slett ut til å være litt for mye slit å plukke ut noe man ville investere tiden sin i så ble det sånn *host* *host* gryterett. Lot latskapen gå litt for langt en tid tilbake og prøvde meg på en sånn Spaghetti a la Capri, bedre kjent som tomat-gele og pølserester på boks, så da gjør man definitivt aldri den feilen igjen - når verden etterhvert bestemmer seg for å gå helt av skaftet så tror jeg heller at jeg hamstrer hundemat, gitt alternativet (ingen hund involvert i regnestykket). Det ble en sånn Toro italiensk gryterett bare for å si det sånn.

Tilberedningen involverer mesteparten av stegene listet opp på baksiden av pakken, men som den garvede hobbykokken jeg har fått stemplet på meg for å være så må man nesten legge til sine egne personlige preg på retten.

Start med å skippe den biten om å brune kjøttdeig, det tar altfor lang tid når man tross alt bare har hele dagen til rådighet for å gjøre absolutt ingenting. Pølser fungerer like greit, bare å redusere vannmengden littegranne under koking... koker de ikke lenge nok så er vi tross alt nordmenn, hvis barneskolen har lært oss en ting så er det at halvvarme pølser er alt man får på skoleutflukter (mulig latskapen slo rot tidlig i oppveksten min).

Koketiden på pakken er rett frem løgn, spaghettien de skryter av å ha inkludert i pakken er litt vel al dente selv etter en ekstra fem-minutt på kokeplaten. Den offisielle måten å teste dette på skal visstnok være å flikke litt av den oppover veggen for å se om den blir hengende fast, men velger for det meste å bare meg på magefølelsen og bare erklære den ferdig etter å ha brent den fast i bunnen av kasserollen en 2-3 ganger mens man surfer youtube. Sett Epic Rap Battles of History enda?

Serveres med et godt dag-gammelt kneip-brød, eller hva nå enn de hadde igjen på butikken når du kom dit. For å skikkelig slå på stortromma, server med et lett dryss av den parmesanen du glemte å kjøpe når du var ute og handlet.

Bon appétit!

torsdag 12. september 2013

Krutt-i-panne

En to-tre måneder gikk jeg til innkjøp av boken Helt Naturlig Mat, en kokebok med fokus på paleo-kosthold. Mange oppskrifter ble prøvd, noe akseptabelt, noe fantastisk samt en en del ting man inntil nå hadde hoppet over... Deriblant en av mine favoritter, pytt-i-panne. 

Foretrekker derimot litt mer spark i maten så da må man nesten modifisere litt på utgangspunktet for å se om man ikke klarer å reparere på den, så da ble det krutt-i-panne; alternativet for ekte menn.

Ingredienser
  • 2 egg
  • 50-70 gram sterk chorizo, i terninger
  • 1/4 squash, i terninger
  • 1/3 rød paprika, i små biter
  • 1/3 gul løk, finhakkes
  • 1/3 purreløk, skjæres i ringer
  • 1 håndfull skivet Jalapeño
  • Salt/pepper/grillkrydder
Tilberedning
  1. Chorizo stekes i litt smør før selve pølsen tas ut av stekepannen og settes til side (smør og kraft fra pølsen bevares i stekepannen).
  2. Squash, paprika og løk stekes på lav varme inntil løken er blank.
  3. Tilsett purreløk, chorizo og jalapeño samt krydre etter behov med litt salt, mye pepper og et dryss grillkrydder. Rydd plass eller bruk en annen stekepanne for å steke et par speilegg, serveres når eggene er ferdig.
Fullstendig klar over at det hele opphører å være et paleo-måltid i det sekundet man tyr til pølse, men noen offer må man nok ta på veien mot kulinarisk perfeksjon. Får bare håpe man rekker å bli lei før lagret av chorizo tar slutt, men tror dessverre ikke det er realistisk.


onsdag 3. juli 2013

¡Ay Gazpacho!

Speedy Gonzales (Warner Brothers)
Trodde liksom at jeg liksom skulle ha lært det jeg trengte å vite om Raw Food til nå, i alle fall det at jeg egentlig er den typen person som får maten på bordet og to sekunder etterpå kontemplerer hvorvidt dette egentlig ikke hadde smakt bedre om det hadde vært varmt, eventuelt til og med blitt servert sammen med litt stekt bacon. Helt rått, var vel likevel litt av poenget...

Vel, denne gangen var jeg kommet frem til å teste ut Gazpacho, en tomat-basert grønnsakssuppe som faktisk er ment å skulle serveres kald. Har heller ikke smakt en skikkelig utgave av suppen tidligere så heller ikke denne gangen har jeg det helt store sammenligningsgrunnlaget å lene meg på utover en forholdsvis objektiv evne til å vurdere den sånn helt direkte.

Selve oppskriften var noe heftig når det kom til mengde så måtte vel å merke modifisere den litt for å få den tilpasset hva enn jeg selv var forventet til å kunne presse ned av suppe, så da ble den endelige modifiserte oppskriften noe slik som gjengitt nedenfor.

Ingredienser
  • 3 tomater
  • 1/4 agurk
  • 1/4 paprika
  • 1/2 fedd hvitløk
  • 1/4 kopp basilikumblader (tettpakket)
  • 1/8 kopp eplecider-eddik
  • 1 ss olivenolje
  • 1/2 ts kajennepepper
  • 1/4 ts salt
  • 1/4 ts pepper
Tilberedning
  1. Tomater kuttes opp i båter, agurk skrelles, paprika renskes og hvitløk grovhakkes.
  2. Ha alt det flytende oppi en blender, tilsett så resten mens den kjører.
  3. Kjør blenderen inntil alt har fått ønsket konsistens og fylde, tilsett vann ved ønske om en mer flytende konsistens.


Suppen skal riktignok ikke serveres med kokte egg, men tror jeg må påberope meg retten til å hevde at det står nedskrevet i bæretillatelsen for kokkekniven at det må være kokte egg til tomatsuppe. Personlig så vil jeg nok ønske å gi det hele et kjapt oppkok før suppen ble servert, men i og med at det ikke er lov og jeg allerede hadde brutt en av hovedbudene så var jeg for lat til å bryte det andre samtidig. Likevel så er suppen relativt grei med en god smak av kajenne samt en litt spiss undertone fra eddiken, men skulle jeg lagd mer av denne så ville jeg nok for min del ha redusert mengden eddik.

Vet ikke om det kan kalles en glødende anbefaling av denne suppen, men den var i det minste spiselig. Litt koking, noen kokte egg og kanskje litt revet parmesanost så kunne vi kanskje pratet om noe viktig her.

tirsdag 2. juli 2013

Bare barnemat?

Søtpotet (Uffus Poteticus Søtus)
Med suksessen jeg gjorde med den fylte paprikaen, det vil si å ha unngått å måtte lage en middag til den dagen, så var det all den motivasjonen man trengte for å gi Raw Food enda et forsøk på å mette en relativt lat kropp.

Retten som ble valgt ut fra kokeboken, se Helt rått?, var noe jeg riktignok aldri hadde smakt før, nemlig søtpotet-puré. Søtpoteten i seg selv er en rot-grønnsak fra Sør-Amerika og som navnet tilsier så smaker den relativt søtt til å vokse under bakken, men utover utseendet så har den lite til felles med den poteten vi kjenner - i konsistens og smak synes jeg den minner mest om en litt søtere utgave av kålrabi, ikke et dårlig utgangspunkt.

Ingredienser
  • 1 søtpotet
  • 1/2 eple
  • 1/2 appelsin (saften)
  • 1/2 avokado
  • 1 ss honning
  • 1 ts kanel
Tilberedning
  1. Tilsett saften av appelsinen først i blenderen fulgt av honning og kanel, dette ettersom de fleste billigere blendere ikke er i stand til å mikse sammen ingredienser som ikke er flytende - når man begrenser seg til 200 kr på Jula så snakker man ikke om helt fantastisk kvalitet, men funker til mitt heller kortvarige eksperiment.
  2. Resten kuttes opp i passe håndterbare biter før ingrediensene hives oppi blenderen. Burde nærmest ikke være nødvendig å nevne det, men eplekjerner samt at skall og stein tilhørende avokadoen skal ikke være med.
  3. Blend til passe konsistens, det vil si at den har en fløyelsmyk konsistens - tilsett mer appelsinsaft ved behov.


Retten serveres mens den fortsatt er temperert, ikke at den noen gang kommer til å være noe annet i og med at dette da selvsagt er raw food - med andre ord ikke noe stress her i gården, ferdig når du har tid til å spise, diverse uhell underveis er tørket av kjøkkenskapene samt at du eventuelt har rukket å bli tilstrekkelig sulten nok til å vurdere å smake på resultatet.

Det hele lukter søtt og har nå fått en litt sykelig oransje farge, litt usikker på hvorvidt det riktignok er en forbedring fra den rosa søtpoteten så det får være opp til deg selv å vurdere. For å være helt ærlig så gir det hele meg en del flashbacks til å ha fått stappet i meg barnemat som så omtrent slik ut i løpet av mine første leveår - nå vet jeg selvsagt at jeg egentlig ikke har disse minnene, så det er sikkert noe jeg kobler opp mot diverse andre siklende babyer jeg har kommet over på diverse kjøpesenter-kafeer. Selvsagt hadde babyene den tvilsomme fordelen av noen som kunne lage fly-lyder under håndtering av skjeen mens jeg er pent nødt til å klare meg på egen hånd uten den slags distraherende inspirasjoner.

Smaken av det hele er litt som å spise rømmegrøt bare at smaken er helt feil, den er ikke ment å skulle smake av appelsin og kanel samtidig. Amerikanerne oppfant riktignok hamburgeren så det har riktignok kommet en del spiselige retter derfra, men dette er ikke en av dem. Vel å merke så kan det hende at den manglende kokingen samt mangelen av marshmallow hadde kunne gjort en forskjell... Har derimot mine tvil, og vil håpe på det sterkeste at jeg har klart å vokse tilstrekkelig nok til å aldri igjen utsette meg for noe som best kan beskrives som barnemat. Blech!

onsdag 26. juni 2013

Fylt paprika

Med å ha skrytt på meg det å ha kjøpt en bok om slanking, kosthold og ikke minst tilhørende matlaging så har jeg tydeligvis malt meg inn i et hjørne der jeg nesten er nødt til å prøve meg på å lage middag basert på raw food. Helt rått? Jepp. Spiselig? Vi får se.

Den første tingen i boken der jeg faktisk gjenkjente samtlige av ingrediensene, nesten i det minste var en heller uskyldig utseende oppskrift på fylt paprika. En rett jeg tidligere har smakt uten å nødvendigvis ha elsket den, men på den andre siden så er det vel forsåvidt noe jeg i det minste hadde en ide om hvordan det var ment å skulle bli. Ikke alltid en fordel med sånne helsekost-folk, men for min del gjør det i det minste ting enklere når man egentlig ikke har de nødvendige godkjenningene for å håndtere mitt heller luksuriøse utvalg av kjøkkenkniver. Skal ikke kimse av noe sånt som to hele 50-lapper lagt igjen på Jula, oppvaskmaskinen er like flink til å drepe dyre så vel som billige kniver - på denne måten sparer jeg i det minste penger.

Ingredienser
  • Paprika
    • 2 stykk, rød eller grønn.
  • Fyll
    • 1 kopp mandler
    • 1/2 kopp valnøtter
    • 1 kopp soltørkede tomater
    • 1/2 kopp zucchini eller squash
    • 1 gulrot
    • 1/4 gul løk
    • 1 fedd hvitløk
    • 1/2 ts salt
    • 1/4 ts pepper
    • 1/2 ts spisskummen
    • 1/4 ts rosmarin
Tilberedning
  1. Mandler og valnøtter legges i vann natten over for å myke dem opp tilstrekkelig for bruk i retten. Skylles godt før bruk.
  2. De soltørkede tomatene må mykes litt opp før de kan brukes, dette kan gjøres ved å legge dem i varmt, ikke kokende, vann i omtrent 20 minutter.
  3. Alt annet, unntatt paprikaen selvsagt, kuttes i små biter og males så opp til en passe grov masse i en blender eller annen egnet kjøkkenmaskin. Den skal ha litt tyggemotstand, omtrent som kjøttdeig og ikke være helt flytende.
  4. Massen fylles oppi paprikaene og serveres til ventende gjester, dersom du måtte ha noen er eksperimentell nok til å være villig til å prøve.


Denne oppskriften er nok til fire porsjoner, og avbildet er det faktisk to hele middagsporsjoner som er lagt opp på tallerkenen. Virker litt lite, men tro meg - det skal noe til å presse ned stort mer enn en porsjon av dette. Ikke nødvendigvis på grunn av smaken som forsåvidt er overraskende god, men mer fordi den vil virke veldig fyllende på grunn av mengden fiber og sunt fett.


En advarsel på tampen er riktignok at ettersom ingenting stekes eller kokes så gir krydderiene veldig mye smak til retten så det kan være en god ide å motstå fristelsen til å krydre så veldig mye mer enn det som står oppført.

søndag 17. mars 2013

Flatbiff med Pak Choi

I går var jeg på noe så sjeldent som et asiatisk kokkekurs for nybegynnere, og selv om jeg vel og merke må tilstå at en av neglene tok av en kraftig støyt for det som potensielt kunne ha ledet til et par manglende fingertupper så tror jeg nok det hele jevnt over kunne regnes som en suksess. Brannalarmen gikk vel å merke av i løpet av kurset, men det var heldigvis ikke min skyld...

Hadde noen kulinariske uenigheter med den undervisende kokken underveis, men kom straks til en enighet etter at jeg innså at man diskuterer ikke hvordan man tilbereder fornorskede utgaver av koreanske retter med kokker opplært i det koreanske kjøkkenet - dessuten hadde hun både en større kniv samt opplæring i hvordan man raskt skiller kjøtt og bein uten at kniven blir sløv. Sistnevnte er faktisk enda mer skremmende når man da inkluderer små faktabiter som at kurset ble holdt i heimkunnskap-kjøkkenet til den lokale skolen så man vet at knivene neppe i utgangspunktet var av høyeste kvalitet samt mest mulig hadde hatt en historikk som boksåpner uten å ha sett noe som helst action fra hva enn den korrekte faglige terminologien er for dingsen man kvesser knivene på nå om dagene, så la oss bare kalle det en knivsliper-dingseboms.

Pak Choi (Kilde: Wikipedia)
Av de andre som var på kurset så var det da underviseren, åtte kvinner i overgangsalderen med frykt for andre krydder enn salt, et par menn som var så pisket at de knapt turte se på meg og selvsagt meg da. Den gode nyheten derimot er vel at jeg utvilsomt er en stor suksess blant kvinner i 50-årsalderen etter å ha disket opp på kjøkkenet, men er litt usikker hvorvidt mine evner til å strimle Pak Choi uten å kutte av meg noen kroppsdeler, som de la merke til i det minste, samt å håndtere vaskekosten uten å gråte - hvis man bare kunne omsette dette til noe nærmere min egen aldersgruppe hadde det vært utmerket, men spørs om de ville blitt like sjarmert av de samme egenskapene (note to self: må gjøre flere detaljundersøkelser angående min forståelse av kvinner)?

Retten vår gruppe ble satt til å lage det som interessant nok hadde et så fancy navn som Flatbiff med Pak Choi, som egentlig da vil si biff med en snål kinesisk kål. Kålen er ofte også kalt Bok Choy, men dersom du ikke finner den så bruk den lettere tilgjengelige Romano-salaten. Noen småting må nok kjøpes på ditt lokale internasjonale matmarked, og vil ikke være å finne på de vanlige nærbutikkene så da er det på tide å komme over frykten for hele hyller der alle matvarene har navn skrevet med bokstaver og tegn man aldri har sett før.

Ingredienser
  •  Selve retten
    • Flatbiff
    • Pak Choi
    • En håndfull vanlig champignon samt, dersom av interesse og tilgjengelighet, også noen aromasopper
    • Bønnespirer
    • Chili
    • Hvitløk, puré eller fersk
    • Fersk ingefær
    • Sesam-olje
    • Soya-saus
  • Tilbehør
    • Kimchi, syltet og lettere gjæret kål i lake av chili og annet krydder - for folk med en passerende interesse kjøpes disse på boks
    • Stekte saltede sjøgress-flak.
    • Egg-nudler
Tilberedning
  1. Kjøttet skjæres enten i tynne skiver eller terninger, og stekes så på høy varme i sesamolje - det er viktig at kjøttet skal frese skikkelig i pannen og ikke ende opp med å bli kokt - krydre med salt og pepper underveis. Kjøttet settes til side.
  2. Grønnsakene, sopp, spirer og Bok Choy, kuttes i skiver/strimles og stekes hver for seg for så å settes til siden.Viktig å få med seg at grønnsakene skal bare freses litt - de skal heller ikke kokes, og spesielt kålen skal fortsatt ha litt crunch i seg når de er ferdige.
  3. Visstnok i det koreanske kjøkkenet er det ikke vanlig å hive alt oppi en gryte til slutt, men heller å servere alle tingene i separate skåler - i vesten er det derimot mest vanlig, så la oss bare gjøre det denne gangen også. Ha alt i en stor kasserolle eller Wok-gryte med høy varme og smak til den resulterende kraften med Soya-saus inntil passe salt, og smak så til med oppkuttet chili, hvitløk og raspet ingefær til passende mengde (smak mellom hvert steg). Maisenna brukes for å gi kraften en litt mer saus-aktig konsistens (tenk vilt-saus, og ikke bearnaise).
  4. Egg kastes oppi kokende vann og las koke i litt over et minutt før de hentes opp igjen, og skylles i lunkent vann.
  5. Retten serveres med kjøtt og grønnsaker i sin egen skål mens Kimchi (brukes omtrent som krydder), sjøgress (benyttes slik vi benytter flatbrød til lapskaus) og nudlene også får sin egne separate skåler.
Ser at det har noe for seg å tilberede hver ting separat ved at alt beholder mye av sin egen-smak til forskjell fra at alle deler av retten setter mye smak til hverandre, men for oss late single med begrenset antallet skåler og manglende lyst til å vaske den gode stekepannen ørten ganger for å lage en enkel middag så tror jeg man fint kan starte med å steke alt i god norsk stil, det vil si å slenge alt oppi wok-pannen og bare la ting frese der mens man fikser en og en ingrediens - spiselig blir det uansett nesten alltid.


lørdag 16. mars 2013

Meksikansk Ris med kylling

En av fordelene med å være singel er det at man kan bestemme selv hva man skal ha til middag, men bakdelen er selvsagt den at man må finne ut hvordan man best kan tilberede ting uten å direkte sette fyr på kjøkken-inventaret. En av de første matrettene jeg hadde satt meg som mål å erobre en gang for alle er kunsten å koke ris, vel ris med andre ting i den i det minste da. Matprat, som forøvrig er en god side for slikt, har en rimelig god oppskrift, men den virket noe tam så måtte modifisere den en smule for å gi den et lite kick samt noen bønner for substans.

Selve risen kan serveres til det meste av tilberedt kjøtt inkludert en god svinebiff, men for de av oss som ikke har noen særskilte interesser på kjøkkenfronten så er definitivt kylling-lår å foretrekke ettersom den lager seg selv i stekeovnen mens man gjør viktigere ting.

Ingredienser

  • Meksikansk ris
    • 2 dl basmatiris
    • 1 stk gul løk
    • 2 stk chili
    • 3 fedd hvitløk
    • 1 boks hakkede tomater
    • 1 pakke kidneybønner
    • 2 stk chili
    • grønnsaksbuljong
    • salt og pepper
  • Kylling
    • Kyllinglår, naturell
    • Heinz chili-saus

Tilberedning

  1. Sett ovnen på 200 grader. Pensle kyllingen med chili-sausen, og når ovnen er varm steker du dem i 40 minutter i en ildfast form.
  2. Løk, chili og hvitløk hakkes opp og stekes i en litt god olje (bruk en litt stor stekepanne)
  3. Tilsett ris og gi den noen minutter til å trekke til seg oljen og smak fra de andre tingene. Imens ting freser videre i pannen koker du opp 5 dl vann og løser så opp en terning grønnsaksbuljong i det kokende vannet. Tomater og ferdig buljong helles over i stekepannen, og blandes godt.
  4. Krydre godt med litt salt og pepper - tilsett gjerne mer tørket chili og lignende krydder dersom ønskelig.
  5. La blandingen stå på platen og koke inntil risen er ferdig, og alt etter type ris og varme så burde dette ta alt fra 20-30 minutter. Når det gjenstår omtrent 5 minutter så skylles kidneybønnene i kaldt rennende vann for å bli kvitt laken, og røres så inn i risen (skal bare varmes).
Selve risen går til det meste av kjøtt, men jeg finner at den passer godt til kylling i ulike varianter. Holder til 3 små porsjoner, ok kan fint fryses og så varmes opp igjen på et senere tidspunkt. Synes til og med presentasjonen ble sånn passelig selv om jeg hadde elementer av forkulling inne i bildet, men skinnet er ikke ment å skulle spises uansett.