Viser innlegg med etiketten Introvert. Vis alle innlegg
Viser innlegg med etiketten Introvert. Vis alle innlegg

søndag 20. oktober 2013

Andres sannheter

Har tenkt litt den siste tiden, med andre ord ingenting utenom det vanlige. Konklusjonen jeg i økende grad ser ut til å komme frem til vil bli ansett som uakseptabelt for et sted mellom halvparten eller så mye som to-tredjedeler av verdens befolkning. Spørsmålet jeg har slitt med:
Hvorfor elskes stemningen på den lokale baren etter klokken 02:00, når alt jeg føler meg er utslitt, nedslitt og på søken etter hva som helst annet enn en ekstra halvliter som hovedattraksjon?
Scenen er den samme som alltid, kun de overfladiske detaljene endrer seg. Klokken har passert 02:00 og gruppen har funnet sitt hjem i sine respektive seter på baren eller utestedet en eller annen hadde en affinitet for, samtalen er simpel for ingen hører egentlig noe som helst over hverken støyen eller musikken som stadig stilles høyere for å overdøve alle som er der. Kvelden er over, man ser etter utgangen og takker for seg sånn aller kjappest, men før man får hoppet inn i jakka blir man dratt ned igjen med spørsmål om man ikke bare kunne ta en eneste halvliter til.

Så hvorfor er dette i det hele tatt et spørsmål, hvorfor er jeg den eneste som er villig til å akseptere at  de kommende timene er best brukt på hva som helst annet enn en halvhjertet utsettelse? Andres sannheter, enkelt og greit.
 
Vi er programmert med den sannheten om at det å være ute på byen er morsomt, til den grad at vi egentlig ikke føler på oss hvorvidt det faktisk stemmer. En tur på byen kan vel å merke være morsomt, det er bare ikke alltid det er sånn det er. Å stille spørsmål ved slike sannheter gjør folk en smule defensiv, hvem er liksom denne karen som bare melder seg ut og vil dra herfra når vi har det så morsomt? Ser han ikke at vi koser oss ved å sitte utslitt rundt bordet, drikker halvliter etter halvliter og fra tid til annen gir opp i forsøket på meningsfull kommunikasjon?

Noen som er lei, det er den jeg er. Vi hadde det morsomt underveis, men det er over nå. Stiller bare høyere krav til kvaliteten på sosial interaksjon, det vil si muligheten til å faktisk føre en meningsfylt samtale og få en forbindelse til et annet menneske.
 
Skremmende stereotypisk for en person på den introverte enden av skalaen, men det å rope til hverandre over et horribelt utvalg listepop er kanskje noe "alle" elsker. Jeg derimot, hater det! La oss danse inn i solnedgangen fem timer på etterskudd, søke tilflukt i mer passende omgivelser eller bare aksepter at vi ikke deler deres definisjon av "morsomt". Du må gjerne bli med eller bare slå følge på veien, men jeg blir ikke værende igjen.

søndag 12. mai 2013

Psykometriske realiteter

Illustrasjon lånt fra 23rdlife.blogspot.no
Mange av de tingene jeg har vært innom den siste tiden har vært knyttet på en eller annen måte til teoriene til den sveitsiske psykologen Carl Jung og hans måte å definere personligheten, og etterhvert de mer praktiske metodene for å måle og kategorisere den ved bruk av tester.

Testene slik som den MBTI-saken jeg pratet om her om dagen er i realiteten det som kalles en psykometriske test. Og, nei - hadde heller ingen anelse på hva ordet betydde før jeg sjekket det opp på Wikipedia, noe som forsåvidt bare betyr at dersom definisjonen er langt unna en korrekte faglige definisjonen så er vi i det minste flere som missbruker ordet på samme måte. Ikke at det teller, men greit å ha noen å skylde på uansett... Er muligens bare at jeg er skrudd sammen på en slik måte at jeg føler for å påpeke det uten å egentlig selv ha troen på at det gjør noen forskjell i forhold til om det er korrekt eller ikke, er vel bare sånn jeg fungerer.

Betyr sjeldent noe hvorvidt man egentlig har noen faktiske lesere, et vanlig personlighetstrekk så vidt jeg forstår, så må man kanskje først som sist innse noen realiteter slik som at lesere av blogger sjeldent klarer å følge en rød tråd over flere dager så da må man nesten inkludere litt enklere oversikter over hvordan ting henger sammen. Ikke venn deg til slik luksus da det neppe blir å gjenta seg for ofte, men her er den:

Lærdom er en ting, men det er kanskje den innsikten man kan få inn i måten man selv fungerer som er det viktigste man kan trekke ut av slike tester. Likevel så er det forskjellige grunner til hvorfor noen tiltrekkes av dem, enten for å bekrefte eller avkrefte det de tror om seg selv. Andre igjen vil være livredd fordi testene ved siden av de sterke sidene også lister opp de svake, men dessverre så er det sikkert også en eller annen som vil benytte den for å fraskrive seg ansvar for sine egne handlinger.

Personlig tilstreber jeg å ha et åpent sinn for det meste med et snev av enten fornuft og godtar sjeldent ting utelukkende på hvem som sa det, men veier det heller opp mot mine egne kunnskaper og erfaringer for å se hvorvidt det gir noen mening for meg. Likevel så er det godt å se at flere av tingene jeg har følt at skiller meg ut i litt for mange sammenhenger likevel regnes som relativt vanlig.

Økt tiltro til mine egne styrker og kursene de hjelper meg til å stake ut for meg selv er en ting, men en økt bevissthet rundt ens egne svakheter mener jeg at alltid vil kunne føre med seg potensialet for å forbedre seg selv enten det er snakk om å arbeide rundt dem eller legge forholdene til rette for at skalaen nullstilles.

Veldig karakteristisk for en introvert person er den at jeg ikke blir spesielt skremt av tanken på å utforske mitt eget sinn, det er tross alt der jeg tilbringer veldig mye av kvalitets-tiden min. Jeg er unikt meg selv; en samling av styrker, svakheter, minner, kunnskap og en håndfull arr. Innsikt hjelper meg uansett å være den beste versjonen av meg som jeg overhodet er i stand til å være, hverken mer og forhåpentligvis bare vekselvis mindre.

lørdag 11. mai 2013

Helt gjennomsnittlige meg

Jeg er ikke gal, du er bare ordinær!
Med all snakk om personlighet på bloggen min, mumling om det å finne sine styrker og svakheter samt til og med direkte spørsmål om hvem du som leser er så må man nesten stille opp med en gjennomgang av sine egne trekk. Må man, så må man.

Hvem jeg er når det kommer til slike personlighetstester avhenger av hvordan man skulle velge å tolke resultatet. Når det kommer til min egen kategorisering er jeg i utgangspunktet faktisk skuffende gjennomsnittlig, men skiller meg nok ut ved å aktivt arbeide med min svakheter. Sammenlignet med verden forøvrig så er det kanskje ikke så rart at jeg sjelden passer helt inn da vi kun utgjør 1-2% av samfunnet, og de fleste av oss har for lenge siden lært å fremstå som noen DU er i stand til å forstå!

Skal ikke benytte så mye tid på å gjennomgå alle aspekter av hva det vil si å være en gjennomsnittlig INTJ, men tar like gjerne utgangspunkt i en del ting som jeg ofte føler at folk ikke forstår eller direkte frykter når det kommer til meg selv.


Jeg elsker ideer, verdsetter kunnskap over det meste og søker fremfor alt det å forstå verden rundt meg med utgangspunkt i rasjonelle observasjoner. Du vil kanskje synes at jeg til tider virker kald siden mitt ytre ofte vil fremstå som en avslappet og til tider arrogant drittsekk, men det er bare fordi du ikke kjenner meg eventuelt forventer at jeg skal være enig når du åpenbart tar feil. Vi viser sjeldent følelser med mindre det er absolutt nødvendig, og da kun ovenfor personer vi stoler på absolutt.

De meningene jeg har er nesten utelukkende basert på rasjonell tankegang på basis av kunnskapen jeg har tilegnet meg, og som en følge av dette har jeg aldri noe problem med å endre standpunkt så lenge som du enten kan komme med informasjon som i så fall vil tippe skalaen i en annen retning. Mitt mest frustrerende trekk er kanskje den at jeg ofte kan argumentere det motsatte standpunktet av det jeg selv mener for å teste de som tilsynelatende er enig med meg, delvis fordi jeg vil ønsker hvorfor du tenker slik du gjør og delvis fordi vi ikke assosierer respekt med det å tilfeldigvis sitte med rett svar. Vi kommer aldri til å respektere deg med utgangspunkt i din tittel, bil eller omgangskrets så lenge du ikke spesifikt gjør noe som viser meg at du fortjener den.

Jeg bygger systemer ut fra observasjoner der folk flest kun ser kaos, men det er en egenskap som sliter oss ut i lengden dersom vi kun omgis av ren støy - vi lever for den lille biten innsikt, eller i det minste noe brukbar kunnskap. Mitt moralske kompass forhindrer meg i å utnytte meg av sladder for å oppnå mine mål og som sådan utgjør den kun slitsomt støy. I og med at vi lever i en verden som lever på sladder, så tenker jeg stadig oftere at hadde jeg endt opp som Robinson Crusoe ville jeg neppe brukt mye tid på å signalisere passerende skip.

(Kilde: inkandstardust)
En naturlig leder gjennom personlige egenskaper, men mangler interessen med mindre inkompetanse hos den som til ethvert tidspunkt sitter med ansvaret tvinger meg bort fra mitt. Bryr meg sjelden om de små avgjørelsene så lenge som jeg kan holde på med de tingene som fenger meg, og i mine personlige forhold betyr det at jeg er fullstendig komfortabel med å la andre ta styringen så lenge som de vet at jeg likevel har en stemme når det kommer til de viktige tingene.

I et romantisk forhold vil du finne at jeg elsker deg på grunn av forskjellene våre, til og med eventuelle arr du ellers måtte føle for å skjule. Rett og slett fordi det er de tingene som gjør deg unik, og det er de tingene som i utgangspunktet gjorde deg interessant. Har ingen problemer med å legge deg bakom meg dersom vi på sikt skulle skille lag, men i etterkant vil du aldri igjen møte noen som er så dedikert til at du skal ha det bra - trenger derimot at du er i stand til å kommunisere til meg nøyaktig hva det er du trenger.

Fremfor alt er jeg selvstendig, og i de fleste sammenhenger trenger jeg ikke en gang folk rundt meg. I noen tilfeller vi du kanskje tro at jeg står fast mot min vilje, men det du ser er kun en respektabel mengde tålmodighet som inntil videre forsinker iverksettelse av plan B eller C - disse eksisterer alltid, og jeg hadde ikke vært der uten dem.

Jeg er introvert. Dette betyr at det å hele tiden omgås andre folk før eller siden tapper meg for krefter, og før eller siden trenger jeg noen stille øyeblikk for meg selv der jeg kan lade batteriene. Når en ytterliggående ekstrovert begynner å snakke om morsomme "leker", så føler jeg heller for å besøke sykehus for å se om det ikke er noen som er villig til å hoste på meg.

Derimot er jeg IKKE anti-sosial! Jeg liker å tilbringe tid sammen med folk dersom det gir rom for meningsfull samtale eller interaksjon. Jeg har ingen problemer med å samtidig delta i aktiviteter som i utgangspunktet ikke interesserer meg så lenge som selskapet gjør det. En relevant huskeregel er nok den at når jeg tilbringer tid sammen med andre så krever jeg en litt høyere kvalitet på tiden benyttet.

Hvor skulle man med alt dette? Jo, nå husker jeg hvor det var. Som den ydmyke personen jeg innerst inne egentlig og faktisk i virkeligheten også er så strider det litt mot meg å si det på den måten at jeg er noe annet enn fullstendig gjennomsnittlig. Sjansen er bare at du sikkert ikke har møtt eller kjent tilstrekkelig mange nok som meg til å se mønstret.

fredag 3. mai 2013

Kilde for energi

Center of Power, av ImagineAMatrix
Den første kategorien av preferanser opprinnelig skisser av Carl  Gustav Jung for bruk ved definisjon av en persons personlighet er det som i gårsdagens innlegg, elementer av personlighet, ble beskrevet som Energi med preferansene ekstroversjon – introversjon. Personlig vil jeg heller kalle det å finne frem til ens egen kilde for energi.

Den opprinnelige beskrivelsen legger føringer i forhold til at man har en grunnleggende forståelse for hva det vil si å ha en tilbøyelighet i forhold til ekstroversjon (ekstraversjon i en del av litteraturen), introversjon eller noe midt mellom, en ambivert. I korte trekk så vil det si at tankemønstret hos en ekstravert person vil være fokusert rundt ting, mennesker og handlinger som essensielt vil være eksternt fra dem selv mens en introvert person sitt fokus vil være mer orientert rundt konsepter og refleksjon og refleksjon over impulser.

Innleggets tittel er intensjonelt valgt ut fra at en person med en markant tilbøyelighet for enten ekstoversjon eller introversjon vil finne at man skaper energi og essensielt forbruker energi på direkte motsatt måte. En introvert person vil generelt sett bygge sin egen energi ved å tilbringe tid i ro med muligheter for refleksjon og vil isteden forbruke energi ved å håndtere mer eksterne faktorer slik som å eksempelvis omgås med andre folk. Motsetningen i form av en ekstrovert person vil bygge energi ved utførelse av handlinger og essensielt omgås med andre folk, men vil forbruke energi ved refleksjon.

Et interessant aspekt ved denne tilbøyeligheten er at til tross for at 25-50% av oss er introvert, avhengig av hvilken kilde man baserer seg på, så er store deler av samfunnet i dag bygd opp for å støtte opp om og essensielt stimulere til ekstroversjon. Mye av dette er nok vår evne til å filtrere ut de mer stille elementene i bakgrunnen dersom det er en essensielt støyende og urolig person i forkant, og selv om beskrivelsen muligens kan høres noe ondsinnet ut så er det mer slik erfaringen vil være sett fra en introvert persons synspunkt.

Det å selv vite hvor man finner sitt egen kilde for energi kan være bemerkelsesverdig vanskelig å svare på dersom man aldri selv har brukt noen måter på å se etter den, men sett bort fra en mer grunnleggende personlighetstest så er det en del enkle kjennetegn man kan se etter.

Dersom et barn klager på at det er vanskelig å få utført oppgavene det er blitt satt til å gjøre på skolen på grunn av støy i rommet, men ikke har det samme problemet hjemme på rommet sitt så vil jeg si du mest trolig har med en liten introvert person å gjør - her er det bare å starte abonnementet på Illustrert Vitenskap først som sist. Forvent samtaler om alt fra livets små finurligheter til de helt store slik som meningen med livet.

Som voksen er det enklere å svare på spørsmålet, og det primære tegnet jeg selv fant å være mest forståelig er hvordan man tenker etter å ha kommet inn døren hjemme etter en hard og utfordrende dag på jobb eller skole. Er den første tanken din at nå skal det være deilig å sette seg ned i godstolen med en god kopp kaffe og bare slappe av så er du mest trolig en introvert person. Hadde du derimot startet kvelden med å sjekke telefonen for så å avgjøre hvem man kunne ringe for å få luftet tankene dine rundt dagen din så er du mest sannsynligvis av en ekstrovert orientering. En morsom detalj er at det vi som oftest gjerne vil referere til som sladder mer ofte enn noe annet vil fenge ekstroverte personer mens en introvert sjeldent oppfatter poenget, rett og slett fordi det ikke er spesielt mye håndfast lærdom å trekke ut av fortellingene - gjett hvilke kjønn som vil ha sin overvekt innenfor disse to retningene!

Office Gossip, av paperlait

Leser for tiden en interessant bok om det å finne sin plass i samfunnet med utgangspunkt i en introvert natur - ikke fordi man nødvendigvis har noen aversjon mot å omgås folk, men heller det å bli mer komfortabel rundt det å håndtere de situasjonene som oppstår. Kommer garantert tilbake til temaet etter hvert som jeg får lest litt mer av materialet.