torsdag 31. august 2017

Let's go [play Lemmings 2]

Hva gjør man når man har kjøpt en Amiga 500? Man spiller spill på dem, hele det skipet om å bruke dem til leksene, føre regnskapet og alt det der forsvant sammen med behovet for Lillehammer-suvenirene. Så langt har jeg bare et spill, Mega Lo Mania, og selv om det definitivt er en av mine favoritter uansett plattform så må man nesten ha mer, enda mer og på sikt absolutt ALT. Uhm, la oss starte med en av de mest grunnleggende titlene - Lemmings 2: The Tribes.

Det måtte selvsagt være en original versjon av spillet i eske med manual, her i huset tyr man ikke til lugubre virusfylte disketter! Dessuten er det vanskelig å bli fornøyd med kalligrafien på egenproduserte etiketter - alternativet er å kjøpe en printer, men de jævlene liker meg ikke!

Skulle til å si at jeg spilte dette ihjel på 386-en min i sin tid, men strengt tatt hadde bare en demo-versjon av spillet som jeg hadde fått med som vedlegg i et av de engelske databladene - med andre ord har jeg kun spilt de to første brettene av sirkus-verdenen. Amiga-versjonen derimot er full pakke, alle brett og til og med en animert intro - hvem visste at spillet hadde en historie?


Brukte utallige timer på å sikle over omtalen av spillet i dNh (den Norske Hjemmedata-klubben) utgave 2 fra 1993 - de hadde til og med fornuften såpass i orden at det ble månedens spill. Tror at til tross for å abonnere mesteparten av bladets levetid så kjøpte jeg aldri noe derfra, men det hadde kanskje mest noe med at jeg hadde 25 kroner i ukelønn på det tidspunktet og i alle fall en tier gikk ukentlig til Donald Duck. Vel, sånn var det å være barn - man måtte lære å velge, og så spare 25 år først!



mandag 28. august 2017

Så kjøpte man en Amiga 600!

Kjøpte nettopp en Amiga 500. Kjøpte nettopp en Copam+ 386SM/16. Kjøpte nettopp en ZX Spectrum som jeg har gjemt i skapet i frykt av at folk skal oppdage hvor mye sentimentalt "skrot" jeg har kjøpt den siste tiden. La oss feire reisen til Luksusfellen (søknadsskjema, i tilfelle noen vil nominere meg) med å kjøpe en Amiga 600!

Det eneste lommeboken min kan si er at det heldigvis ikke ble en Amiga 1200, men har ikke vært borti en av disse til en pris jeg er villig til å betale. Uansett, med tilgjengelighetenaksellerator-kort med relativt ekstrem ytelse, i alle fall sammenlignet med de opprinnelige maskinene, så det er godt mulig at noe slikt som et Furia-kort faktisk vil være å foretrekke.

Hva man skal man så med en Amiga 600? Omtrent det samme som man gjør med en Amiga 500, bare med gleden av å ha fått en maskin som er litt mindre (se sammenligning øverst til høyre), vanskeligere å vedlikeholde ved feil og ingen Zorro-port. Knakende god omtale der ja, men fordelen er at denne har fått lagt til muligheten for PCMCIA-utvidelser samt tilkoblingsmulighet for IDE-baserte enheter slik som harddisker og CD-rom (hvis man legger på noen modifikasjoner og teiper den fast på utsiden).

Maskinen måtte selvsagt skrubbes skikkelig, dersom man ser nøye på det første bildet ser man nøyaktig hvor forferdelig den var - de første testene måtte utføres på avstand med pekestokk. Nedenfor til venstre er resultatet etter vask, til høyre er et bilde tatt hovedkortet. Skal man gjøre en gjetning basert på hva som står skrevet på lappen, så kan det se ut som at maskinen passerte kvalitetskontrollen ... 13. august i et eller annet... erm... år?


Husker jeg leste om maskinen i dHh-bladet (Den Norske Hjemmedata-klubben) og for å være helt ærlig forsto jeg ikke hvorfor man skulle kjøpe den, den virket til å være 800 kr dyrere enn uoppnåelig. Selvsagt vet jeg i dag hva forskjellen er mellom maskinene, men på den tiden målte man alt i graden av kult og Amiga 500 var fortsatt kongen så lenge den snurret og gikk. Harddisk? Til den prisen? Fat chance in hell! Se nedenfor for annonsen fra det samme bladet.


søndag 27. august 2017

Amiga 500 Pakketilbud!

Dette er min Amiga 500. Det er mange som den, men denne er min. Min Amiga er min beste venn. Den er mitt liv. Jeg må mestre den, som jeg mestrer mitt liv. Det er vel omtrent det reklamen ville vært dersom Stanley Kubrick hadde regissert den, men fra spøk til alvor så får du aldri min Amiga - jeg brukte 25 år på å få fatt i en!

Brukte en del tid her om dagen til å lese i gjennom en del gamle datablader fra min barndom/ungdom og fant denne annonsen i første utgave av dNh (Den Norske Hjemmedata-klubben) fra 1990. I og med at maskinen min ser ut til å være stemplet med utført QA-kontroll 18. august 1989 så er det meget mulig at den ble kjøpt inn etter å ha blitt sett i denne eller tilsvarende annonser.

Dette var selvsagt uten monitor, men på den tiden så var de noe sånt som 4000 kr ekstra og dermed helt uaktuelt. Her måtte man bruke TV-en, eller idiot-boksen som den på den tiden var bedre kjent som - skulle visst ha hatt flere timers sendinger med gullfisk, men husker ikke denne delen. Vil anslå at ukelønnen min på det tidspunktet var på 25 kr - tilsvarende litt over 4 år uten en eneste bit smågodt, men det var nok sikkert databladene jeg kjøpte som kostet mest i den tiden - ironisk nok siden jeg kjøpte dem for å sikle over datautstyret som ble omtalt. Uansett, man kunne ikke kjøpe sånt for ukelønn - nærmest uansett hvor mye man enn ryddet på rommet sitt og tok oppvasken uten å bli spurt.


Vet ikke hva mamma og pappa tjente i 1990, men uansett om jeg gjorde det så ville de uansett ikke vært komfortabelt med å få det klistret opp på det store vide Internettet. Rundt gjettet i forhold til gjennomsnittslønningene for denne tiden ville en familie basert på en inntekt, samt noe ekstra inntekt fra mors side mens små-trollene er på skolen (thats me!) havne på rundt 220 000 kr per år.

Trekker man fra alt det som skal til for å ikke fryse ihjel eller generelt sett sulte, så satt man i gjennomsnitt igjen med kanskje 10% av dette - la oss si 22 000 kr, fordelt utover året får man omtrent 1800 kr å rutte med. Virker jo håndterbart det, man måtte bare unngå å spare penger til ferier, feire bursdager og skippe lørdagskosen - sammenhengende i et helt kvartal!

Veien gikk aldri i noen retning av en Amiga 500, vi forble en familie orientert rundt den mer alvorlige og fremtidsrettede IBM PC-maskinen - den vi hadde fordi Pappa brukte den til jobben. 25 år senere har jeg uansett klart det, jeg har nesten hele pakken - programvarepakkene er jeg ikke sikker på om i det hele tatt eksisterer lenger. Prislappen jeg endte opp på var rundt halvparten, det lønte seg å vente til prisene gikk ned og så opp igjen til det jeg betalte - rundt 1500 kr for maskin, kabler og en fungerende strømforsyning.

torsdag 24. august 2017

Copam+ 386SXM/16

OK, det er offisielt - jeg har kjøpt altfor mye greier i det siste. Alt styret med innkjøp av inntil flere Amiga-maskiner, jepp - flertall, har ført til at i det minste lommeboken har slanket seg kraftig over sommeren. Var en tur innom finn.no, for er ikke det tingen å gjøre når man skal unngå å bruke penger man ikke har?

Uansett så snublet jeg heeelt tilfeldigvis over en annonse for en 386 som visstnok skulle fungere helt feilfritt. Ikke nok med det, de originale manualene var til og med inkludert - dette var tiden da man ikke var i stand til å gjøre noe som helst med maskinene uten dem. Ikke fordi jeg på den tiden knapt nok leste Amerikansk på universitetsnivå - hvem sa det var en dårlig investering å bruke 2-3 uke-lønninger på et enkelt utenlandsk datablad? Ikke denne karen, men over til poenget... Samtlige produsenter, til tross for å lage ting som var ment å skulle være 100% IBM-kompatible gjorde alt de kunne for å være så forskjellig de kunne innenfor detaljene som ikke var spesifisert.

Et lite klikk og knappe fjorten-dager senere så er den kommet. Ikke helt feilfri som lovet, men la oss oss inntil videre si oss fornøyd med at den starter opp uten å røyk-legge leiligheten. Ser ut til at noen klippet av en av ledningene til frontpanelet, diskett-stasjonen var frakoblet med en del bøyde pins og hva enn jeg prøver på så piper den om at CMOS-innstillingene er feil. Samt selvsagt mye rust, tror jeg ser en boks med rustfjerner i min fremtid!

Var nødt til å klippe av batteriet for å få nullstilt CMOS-innstillingene, ikke en reset-pin i sikte der dessverre. Uansett, har det ikke lekket djevelskap til nå så var det ikke akkurat et alternativ å vente til batteriet runder 30 år! Tilbake til innstillingene, så klager den tilnærmet uansett av hva jeg taster inn av verdier - selv ikke verdiene som hovedkortet selv har auto-korrigert ser den ikke ut til å være fornøyd med, men tror det kan noe med at maskinen tilsynelatende har 8 MB RAM montert mens den kun detekterer 4 MB.


Tror maskinen kan ha vært en noe billigere utgaven av den som ble omtalt i bladet InfoWorld fra 1989, den som er avbildet og omtalt ser ut til å være en del høyere og ha noe forbedrede utvidelses-muligheter. Maskinen min har fortsatt den originale harddisken på 40 MB, men vil anta at den fra fabrikken var oppgradert til 4 MB RAM ettersom det kun er to ulike sett med brikker i den. 

I og med at dette var en SX-utgave, det vil produsert med øye på å spare noen kroner i alle ender så er den nok bemerkelsesverdig tregere enn maskinen jeg selv husker at vi hadde. En 386DX 25 Mhz og matte-prosessor satt opp mot en 386SX 16 Mhz med et svakt håp om ettermontering av matte-prosessor vil være en nedtur, men man må ta det som fortsatt eksisterer.

Mye som må gjøres med denne for å bli fornøyd, men inntil videre så høres den i det minste rett ut!

mandag 21. august 2017

Let's rock the Amiga 500!

Jeg har kjøpt min første Amiga, det er intet mindre enn en Amiga 500 og den har vært min i noen uker allerede. Maskinen var en av min barndoms ønskemaskiner, i alle fall frem til vi fikk vår IBM PC kompatible 386DX med matteprosessor og 4 MB RAM, så det er morsom å endelig eie en av dem.

Hva jeg i så fall har gjort med den så langt? Utover å gi den en skikkelig vask så har jeg egentlig manglet alt som skal til for å få den til å fungere - dette inkluderer selvsagt grunnleggende ting som en måte å koble den til strømnettet, en måte å koble den til TV-en samt selvsagt en mus og joystick. For å ikke glemme at jeg ikke har et eneste spill til maskinen!

Med andre ord har jeg vært tvunget til å saumfare både finn.no og ebay.com på leting etter det som mangler, dessverre så er det her alt ser ut til å bli dyrt - man kan bare anta at med antallet maskiner som selges uten noe som helst av tilbehør så har det vært mange som har kassert alt annet enn selve maskinen.

Var heldig nok til å plukke opp en strømforsyning fra England, denne kostet ironisk nok omtrent det samme som jeg betalte for selve maskinen. Denne kom her om dagen og inntil videre så har jeg brukt en reise-adapter for å bruke den, England har den samme spenningen til tross for at de har en bisarr plugg man knapt nok finner noe annet sted. Strengt tatt vet man at dette er en strømforsyning produsert for over 25 år siden, man trenger man ikke karuseller i livet - man får mer enn nok spenning i hverdagen av å prøve å plugge noe slikt i veggen, flippe bryteren og så springe og gjemme seg.

Heldigvis skrudde den seg på, fikk til og med gleden av en rød Power-LED - visstnok skal disse være en særdeles ettertraktet revisjon av maskinen blant samlere, så da er fint å ha fått en på første forsøk. Dette var en såpass stor overraskelse at jeg akkurat nå angrer på at jeg bestilte en Amiga 600, sånn at jeg i det minste skulle ha en fungerende maskin - vel, da har man to!

Som man kan se av bildene nederst så har jeg til og med fått bilde på TV-en. Du kikket på bildene før du leste noe som helst av dette - gjorde du ikke? Uansett, når det kommer til Amiga så har vi i Europa for en gangs skyld har hatt flaks med valget av teknologi siden vi fortsatt til den dag i dag kan bruke SCART for å koble til gammelt utstyr (disse kun fantes i kombinasjon med PAL). Som med alt annet så har selvsagt Amiga-en en spesiell plugg for video, en 23pin D-SUB som er tilnærmet umulig å få kjøpt uten kontakter på svartebørsen - heldigvis fant jeg noen på Ebay som lager disse SCART-kablene for hånd.


Fikk tak i en mus hos en annen selger på Ebay, denne var helt ny og ubrukt for knappe 200-lappen inkludert levering - så vidt jeg kan lese ut av annonsen så var det noen som på et eller annet tidspunkt har endt opp med en hel kartong av dem. Fint for meg, enkelte ting er det greit å kjøpe ubrukt.

Den samme dagen fikk jeg også en kopi av spillet Mega Lo Mania, husker at jeg elsket dette spillet som barn. Ikke det at jeg fikk spilt så mye på det ettersom jeg aldri eide en maskin selv og fikk prøvd noen minutter her og der hos kompiser, men husker at dette hadde helt rå musikk og grafikk - det var også første gangen jeg kan huske å ha hørt tale i et spill.

Da skulle man ha alt på plass så da var det bare å koble alt sammen og sette disketten i diskettstasjonen, og knappe minutter etterpå så dundret intro-musikken ut av anlegget mitt. Helt rått!


tirsdag 15. august 2017

Så gjør vi så når vi vasker vår Amiga 500

Mulig det er en nylig utvikling, men jeg kan ikke fordra en skitten datamaskin. Det er en ting når man vet hvor den har vært og hvem som har brukt den, men når det kommer til Amiga 500 maskinen jeg kjøpte nylig så vet jeg ikke annet enn at jeg fikk den for 400 kr og at den opprinnelig tilhørte en sørlending. Ikke et godt utgangspunkt, men får gjøre et ærlig forsøk på å vaske den.

Første steg er selvsagt å demontere den slik at man får separert plast fra PCB, selvsagt inkludert fjerning av de interne metall-skjoldene. Maskinen hadde fortsatt samtlige intakte garanti-klistremerker så denne hadde ikke vært åpnet på siden den forlot fabrikken, men er relativt sikker på at garantien uansett er utløpt - selskapet bak, Commodore, ble nedlagt for over 20 år siden!

Underveis så anbefaler jeg at man tar bilde av hver skru som fjernes med korrekt plassering - digitalbilder er gratis, så hvorfor ikke? Generelt sett så vil skruene med spiss være skrudd inn i plasten, de resterende fester diskettstasjonen til kabinettet. Uansett, tilbake til starten... Alt skrus ut fra undersiden, tre fremme og tre bak (over tilkoblingene) for å få løsnet toppen - markert med tallet to i bildene nedenfor.


Med kabinettskruene merket 1 fjernet fra undersiden kan toppen av maskinen fjernes for å se de interne detaljene. Tastaturet ligger løst og man drar enkelt ut kabelen som stikker nedi hullet i skjoldet, skjoldet kan dermed fjernes ved å fjerne de resterende skruene fra innsiden (1) samt bøye opp metall-flikene markert 3. Skjoldet kan nå fjernes helt, hele veien nedi søppelboksen om du ikke har lyst til å beholde maskinen komplett.

Diskettstasjonen er festet til hovedkortet med to kabler, data og strøm. Tok et bilde av koblingene, se nedenfor til venstre for å dokumentere hvordan orienteringen på disse kablene var. Med kablingene ute av veien skrur du selve diskettstasjonen ut ved å fjerne skruene tidligere markert 2.


I ekspansjons-slotten, se bilde ovenfor til høyre, tilgjengelig fra undersiden av maskinen var det allerede montert en RAM-utvidelse. Disse kortene kommer vanligvis med en tidskrets inkludert batteri, som etter 20 år i skapet vanligvis lekker og ender opp med å ødelegge de omliggende delene av PCB-en samt eventuelle IC-er som måtte være i nærheten. Dette er en fordel med Amiga 500 maskinene sammenlignet med Amiga 500+ der disse delene er integrert på hovedkortet - på en Amiga 500 med et lekkende batteri har man en ødelagt minne-modul som enkelt kan kjøpes ny i dag kontra et ødelagt hovedkort som ikke enkelt kan erstattes. Den grå tuben er batteriet, den klippes av og kastes dit pepperen gror (tror det vil si Spania, men bruk gjerne lokal søppelbøtte)!

Selve hovedkortet med det underliggende skjoldet kan fjernes fra kabinettet ved å løfte det ut fra baksiden, skjoldet separeres fra hovedkortet ved å fjerne HEX-skruene.

Hadde et svakt ønske om å beholde noen av klistremerkene på maskinene forholdsvis inntakt, spesielt serienummeret på undersiden - håndterte dette med å teipe over dem med standard blank teip (se nedenfor til venstre). Deretter ble samtlige plast-deler vasket grundig med Zalo for å få fjernet det verste av dritten fra de delene som er vanskelig å nå, gikk deretter over dem ved bruk av en av de Nano-svampene man får på Enklere Liv - dette fjernet så og si alt annet enn gulfargen, for den trenger man andre kjemikalier jeg ikke har tenkt å leke med nå.


Når det gjelder skjoldene så hadde disse en del korrosjon som jeg prøvde det meste for å få fjernet (ovenfor til høyre). Startet med rustløser slik som CRC 5-56, men dette ble bare et oljete søl uten at det skjedde stort. Prøvde bakepulver og vann, men dette ble bare et enormt søl. Til helvete med triks, så vasket dem med kaldt vann og pusset dem ned med fint pussepapir fra Biltema - skjoldene er ikke skinnende og pene lenger, men de er korrosjons-fri og de skal være inne i maskinen så "close enough"!


Hovedkortet kan vaskes med isopropanol eventuelt elektrorens, men dette var  i såpass akseptabel tilstand til at jeg tok til takke med å blåse det rent ved bruk av trykkluft på boks (ovenfor til venstre). Tastaturet, se ovenfor til høyre, er i langt mer grøsselig tilstand, men mangler verktøy for å fjerne tastene med minimal sjanse for å knekke noe så den ble også blåst ren inntil dette dukker opp i posten fra Kina.

Settes sammen i motsatt rekkefølge, og dette går rimelig greit så lenge ikke bryter noe på plass - mye er holdt på plass av noen enkle hakk i plasten, så dersom den ikke går rett på plass så er det noe galt i fremgangsmåten.

Se nedenfor for før og etter -bilder. Som man kan se så så den skitten ut selv i dårlig lys, men alt av smuss og crap er borte selv om det muligens ikke den største forskjellen - uansett en hel haug støv fjernet fra hjernen!


Hvorvidt den fungerer? Har fortsatt ingen peiling ettersom jeg fortsatt ikke har en strømforsyning, men hvis man skal bringe Schrödingers katt inn i bildet så kan man si at maskinen både fungerer og ikke fungerer.

søndag 13. august 2017

Kjøpte min første Amiga 500!

Jeg husker det som det var i går, med andre ord forholdsvis diffust med tanke på at det var lørdag i går - Twin Peaks var det absolutt beste som gikk på TV og jeg hadde lyst på en Amiga 500. De fleste av vennene mine hadde eldre brødre med råd til disse maskinene, noen ganger fikk vi spille på dem og spillene som fantes på den var de råeste jeg hadde sett og hørt.

Litt utpå 90-tallet så var det strengt tatt PC-en som tok over plassen som maskinen man ønsket å ha, men aldri egentlig hadde råd til. Jeg hadde en 25Mhz 386DX med matteprosessor, VGA-kort og hele 4 MB RAM, så strengt tatt var jeg sykelig bortskjemt på den fronten (det vil egentlig si at jeg hadde tilgang til siden den tilhørte foreldrene mine).

Selv om PC-en var i stand til å håndtere langt mer avanserte programvare så var den grafisk begrenset, den var laget for profesjonell kontorbruk og det skulle gå et halvt tiår før Multimedia ble et konsept. Grafikken fløt langt fra like sømløst og oftere enn ikke så var spillene optimalisert for langt langt mer primitiv maskinvare enn den jeg hadde, uansett så det ikke like bra ut. Lyden var begrenset til den interne PC speakeren, sammenlignet med Amiga-en så var det som å sammenligne fløyte og russefløyte. Jeg ville selvsagt ha den for å spille, men ifølge foreldrene mine så var det kun det Amigaen var laget for så jeg trengte ikke en maskin til (det var også det mest økonomiske) - nedenfor er et helt innslag der en masse folk forteller at den var laget for mye mer, så det så!


Og, jada - jeg vet at jeg kunne emulert maskinen og på den måten endt opp med noe som hadde kjørt spill og programvare enda raskere og sikkert bedre på noen måter, men det er noe spesielt med fysisk maskinvare. 25 år senere, rundt regnet i forhold til den diffuse biten jeg nevnte tidligere, er Twin Peaks fortsatt det absolutt beste som går på TV og jeg har kjøpt en Amiga 500!


Som man kan se av bildene så ble den bygd i Vest-Tyskland, altså før Sovjet-unionens fall og gjenforeningen av Tyskland. Den er gul som fy etter hva jeg vil anta er mange år under solen, skitten som faen, den mangler et deksel på undersiden samt absolutt alt av nødvendige kabler. Vel, hva kan man forvente for 400 kroner.

Heller ingen anelse om hvorvidt den fungerer, har som sagt ingen kabler og den siste  støttede strømforsyningen ble også produsert for rundt 25 år siden så selv om jeg hadde en så er jeg usikker på hvorvidt den hadde gjort annet enn å eksplodere. Må vel saumfare ebay...

onsdag 9. august 2017

MiniPro TL866CS

For alle som har prøvd å legge inn eller hente ut data fra en eller annen ROM-brikke, enten det er snakk om PROM/EPROM/EEPROM, så finner man raskt ut at dette er en relativt smertefull prosess så lenge man ikke har egnede verktøy tilgjengelig.

Prøvde tidligere å snekre sammen et slikt verktøy ved bruk av en Arduino og noen ekstra integrerte kretser, men som man ser av innlegget jeg skrev om saken så endte det opp i form av "Fra breadboard til PCB" fremfor "Se min fantastiske ROM-programmerer" - det som skjedde i mellomtiden var eksponeringen for kompleksiteten involvert. Klarte å skrive til en og annen EEPROM-brikke, men kun enkelte serier og manglet totalt muligheten til å skrive til PROM og EPROM ettersom disse krever 27v for skriving.

Det siste man trenger når man skal bytte ut ROM på en RC2014-maskin, en Amiga eller annet er tilfeldigheter involvert i skriving av data så startet raskt å se etter alternativer. Strengt tatt så er dette verktøy som ordinært sett koster ganske mange tusen i innkjøp, men snublet over et rimeligere alternativ tilgjengelig fra AliExpress samt via Ebay - MiniPro TL866CS.

MiniPro TL866CS

Personlig så har jeg vært litt skeptisk når det kommer til å legge igjen mer enn småpenger på slike produkter fra Kinesiske kilder da det ikke er alt som fungerer like bra hvis det i det hele tatt fungerer ved mottak, men 400 kroner veid opp mot utilgjengelige priser så følte jeg at jeg måtte prøve. Produktet virker profesjonelt satt sammen og pakket, så det er lite her som virker billig hvis man ser bort fra det tilnærmet totale fraværet av brukbar engelsk dokumentasjon og en nettside kun tilgjengelig bak kommunikasjonsmuren i Kina - den fungerer, men du vil hele tiden ha følelsen av å sitte på en modem-forbindelse igjen (nettsiden http://www.deviceprog.co.uk/ hadde heldigvis også en kopi av filene).


MiniPro TL866 kommer i to utgaver - CS-utgaven, den jeg kjøpte, kommer uten ICSP-mulighetene som A versjonen har. Denne er nødvendig for å programmere en del mikrokontrollere mens de er montert på maskinvaren med tilhørende tilgjengelig ICSP-header, men strengt tatt er ikke denne nødvendig ettersom du finner andre verktøy som gjør dette til en rimeligere sum sammenlignet med kostnadshoppet på et par hundrelapper for å få denne funksjonen. Hvis dette ikke sa deg stort så har du ikke bruk for den, og får du bruk for den senere vil du  nok raskt finne andre alternativer - det man ser etter her vil allerede være inkludert i CS-utgaven.

Bruk av MiniPro TL866CS

Enheten er enkel i bruk, du åpner Zif-sokkelen og legger inn brikken med pin 1 i retning av hendelen - som illustrert rett på enheten. Gjorde et par uhell ved å legge brikken i andre enden ettersom teksten da var rett vei opp i forhold til teksten på enheten, men utover at den klaget på å gjenkjenne brikken så la jeg ikke merke til noen varige men.

Programvaren MiniPro Programmer bærer preg av å være utviklet av og for ingeniører, her finner man en hel mengde knapper, menyer og alt dem man måtte ønske av spesial-funksjonalitet. Til å starte med må man angi hvilken brikke det er snakk om, så man starter med å klikke på knappen øverst til venstre i skjermbildet (se nedenfor til venstre) - den vil ha navn fra nåværende valgt brikke og man vil få en dialog lik den nedenfor til høyre.



Programvaren og enheten i seg selv støtter mange hundre ulike brikker med hver sin måte å fungere på ved programmering og uthenting av data så her må man ha tungen rett i munnen og være sikker på at man finner den rette varianten av brikken. Undersøk brikken med forstørrelsesglass to ganger, forsøk skriving en gang.

Programvaren vil operere ut fra et buffer, dette vil være vist i midten av vinduet og vil i utgangspunktet ikke reflektere det som faktisk er på brikken akkurat nå. For å hente data ut av brikken og inn i bufferet må du gå på nedtrekksmenyen Device(D) og velge Read... (R) - du vil få en dialog om plassering av brikken i enheten, når du er klar trykker du Read for å lese data til buffer.

For lagring av buffer til disk må du lagre til fil via File(F) og Save(S), du kan velge mellom å lagre innholdet direkte som binær data eventuelt lagre dem på Intel Hex-format (dette er ofte formatet du får når du får innholdet fra andre).

Skal du skrive til en brikke så er det igjen bufferet som skrives, med andre ord må du først lese inn programvare-informasjonen fra fil via File(F) og Open(O) til buffer først. Skriv til brikken via Device(D) og Program(P). Klikk Program for å faktisk skrive til brikken - dette kan kanskje virke noe omstendelig, men man kan på denne måten raskt skrive det samme innholdet til en hel mengde brikker uten så veldig mye mas.

Konklusjon

Det er ikke alle som trenger verktøy som disse, men når man trenger dem så er det deilig å slippe kompleksiteten av å mangle dem. Det er morsomt å holde på med gamle datamaskiner og leke seg med utbytting av ROM på disse, men dette kan være vanskelig nok enn at man skal slite med verktøykassen samtidig. For prisen og funksjonaliteten som denne pakken gir så er det en absolutt anbefaling fra min side, så får de profesjonelle bare ha sine fancy verktøy for jeg klarer meg fint med denne.

tirsdag 8. august 2017

RC2014 CP/M Bruk av annen programvare

Dette er et innlegg relatert til RC2014, og vil mer eller mindre være mine egne notater relatert til konfigurasjon og installasjon av operativsystemet CP/M ved bruk av Compact Flash som lagringsenhet. For mer informasjon om hva CP/M er for noe samt systemkrav se innlegget RC2014 CP/M.

Generelt

CP/M er et operativsystem med mye ferdig utviklet programvare, noe brukbart og mye som i dag vil virke obskurt og forholdsvist arkaisk - det meste er selvsagt ikke inkludert, så da må man finne ut hvordan man får overført den programvare som ikke fulgte med maskinen.

I og med at jeg fortsatt benytter meg av den MC68B50-baserte seriell-modulen som følger med RC2014-maskinen, så har jeg fortsatt komplikasjoner med buffer overflow slik som forklart i innlegget RC2014 CP/M Installasjon tidligere - kort sagt så sender datamaskinen data til RC2014-maskinen langt raskere enn hva den er i stand til å håndtere. Dette ble da løst ved å legge inn forsinkelser i overføring av data, dette er en funksjon som fins i noen få seriell-klienter og den jeg benyttet da var en trial-utgave av SecureCRT.

SecureCRT utgaven min er nå selvsagt gått ut på dato - med krav om penger for å la meg fortsette å bruke den, men kjip som jeg er så nekter jeg å bruke tusenlappen på programvare myntet på profesjonell bruk. Løsningen var da å bytte over til bruk av Tera Term. Nettsiden ser ut som et oppgulp fra 90-tallet og det samme gjør nok grensesnittet, men den er åpen og fritt tilgjengelig for bruk. Tilsvarende endringer for å legge inn forsinkelsene er å finne under seriell-instillinger, se skjermbilde nedenfor til venstre.



Fra tidligere så skal maskinen allerede være konfigurert for CP/M, det vil si at man har montert modulene Pageable ROM (med CP/M boot ROM), 64K RAM samt CF adapter med CP/M basis-system allerede installert på allerede være installert på stasjon A. Verifiser at du samtidig også har filen DOWNLOAD.COM på plass på systemet, se skjermbilde ovenfor til høyre.

Hvor finner man programvare?

Som alt annet i disse dager så finner man programvaren ved å bla litt rundt på det store vide Internettet, likevel så er det ikke alt som fungerer på alle maskiner ettersom de ulike systemene gjerne vil ha vidt forskjellige krav til maskinen - i og med at RC2014-maskinen med det nevnte oppsettet vil ha tilgjengelig alt av adresserbar minne, hele 64K, så er man godt stilt - bare pass på at mange programvare-pakker vil være laget spesifikt for enkelte maskiner, så vi vil her være begrenset til programvare utviklet for Zilog Z80-prosessoren og som oftest vil disse være beskrevet som kompatibel med CP/M-80.

Har funnet ut at The *HUMONGOUS* CP/M Software Archive ser ut til å lenke videre til alt som mest sannsynligvis fortsatt eksisterer av programvare. Her finner man alt fra Freeware, Shareware til kommersiell programvare - sistnevnte vil nok sikkert kunne regnes som pirat-kopiering i sin tid, men nå vil nok det meste av Copyright på slikt være utløpt for lenge siden så skal være greit nok så lenge man ikke selger dem videre. For spill-interesserte fant jeg en god samling på Z80.eu

Overføring av programvare

Overføring av programvare kan enklest gjøres ved bruk av programmet Binary to CPM Package (by G. Searle), dette er en del av filene lagt ut av Grant Searle - se i katalogen windowsApp. Programmet må startes som administrator (kunne ikke starte som min ordinære bruker, Windows 10 Home Edition).



Et program kan legges til ved å klikke på Import file og så angi filen - du vil få beskjed om at filen er lagt til i pkgFile.txt. Filen er opprettet i en midlertidig katalog, men helt enkelt kan du få innholdet ved å klikke på Open Package File. På samme måte som under installasjonen av de grunnleggende programmene så installerer du også andre programmer på denne måten. Legg merke til at programvaren automatisk vil filtrere på COM-filer, men du vil som oftest trenge en eller flere DAT-filer i tillegg.

Klikk på Open package file for å åpne den genererte filen, innholdet kan nå kopieres og limes inn i Tera Term (pass på å deaktivere Word-break i Notisblokk for å unngå at disse sniker seg inn). Pass på å bytte til stasjonsbokstaven der du ønsker å lagre filene først.

Bestemte meg for å laste inn spillet Leather goddesses of Phobos. Dette er nok et tekst-basert spill fra InfoCom, men skal visstnok ha vært en av datidens mest usømmelige av dem - så usømmelig som tekst kan bli vel å merke, her er det ingen grafikk i sikte. Kunne ikke finne noen bilder av esken til spillet for CP/M - mest trolig har tittelen bare vært distribuert uten de pene eskene man senere kom til å forvente. Bildet til høyre tilhører Amstrad-utgaven.

I utgangspunktet vil det virke som programvaren ikke gjør stort, det er på grunn av forsinkelsene lagt inn og størrelsen på programmet. Man vil jevnlig få lagt til prikker for å vise at ting fortsatt snurrer, men man må smøre seg med en god dose tålmodighet - et spill av denne størrelsesordenen inkludert innlagte forsinkelser vil ta rundt 30 minutter å overføre til maskinen. Du husker den biten om tålmodighet, ikke sant? Etter alt dette så starter i det minste spillet og etter en mengde særdeles morsomme advarsler om spillets innhold får man til og med spille!


RC6502 Apple 1 Replica SBC

Dette er et innlegg relatert til RC6502, mitt forsøk på å bygge en fungerende replika av den første Apple maskinen som ble laget. Det som trengs av tegninger og programvare for bruk av maskinvaren er lagt ut på https://github.com/tebl/RC6502.

RC6502 State of art

Mine opprinnelige mål med RC6502-maskinen min var å lage en maskin som var i stand til å fungere tilsvarende som en av de opprinnelige Apple 1 datamaskinene, eller i det minste så langt som det er praktisk å gjøre dette i dag (få av oss arbeider frivillig med en CRT-monitor, så denne biten er erstattet av en Arduino Nano som trer inn i rollen som tastatur og skjerm sett fra datamaskinens side).

Alt gikk selvsagt ikke på skinner, slik som man kan lese ut av gjennomgangen i innlegget Montering og feilsøking - konklusjonen for eventuelle lesere som aldri nådde frem til konklusjonen, var at maskinen fungerer uten endringer i maskinvaren. 

Mål oppnådd!

Hva gjør man når har oppnådd målene sine innenfor IT-sektoren? Det... Det skal jeg fortelle deg så snart jeg har luktet på muligheten til å i det hele tatt komme i nærheten. Historisk sett ut fra tidsalderen maskinen stammer fra så var svaret å lage dem enda mindre.

Challenge accepted!

RC6502 Apple 1 Replica SBC

Det neste logiske skrittet var vel egentlig det de fleste egentlig starter med, det vil si å lage en versjon av maskinen der alt av funksjonalitet er lagt ut på en enkel PCB. Disse versjonene er gjerne de som senere blir lagt ut for salg og blir da referert til som en Single Board Computer - SBC. Disse blir langt mer kompakte enn maskinen jeg så langt har bygd - borte er behovet for en backplane samt at eventuell logikk som tidligere var gjengitt på flere av kortene nå er begrenset til det minimale.

Den komplette tegningen over hvordan alle komponentene henger sammen, essensielt sett alle modulene komprimert ned til en enkel sammenhengende skisse uten overlapp, er gjengitt nedenfor. Det er relativt mye som foregår her, men mye må kunne sies om å det å se en komplett fungerende datamaskin på en enkelt A3-side.

(Last ned i PDF-format)

Det eneste som er nytt her er fire hull lagt inn for å sette inn "føtter" for maskinen, den andre er at det er lagt inn en 3.3K resistor fra CPU pin 36 til +5v. Kan ikke se at dette gjorde noen forskjell på maskinens funksjon, men det er dette som ser ut til å være anbefalt ved bruk av 65c02 prosessorer fra Western Design - ikke det at jeg har fått disse til å fungere så langt, men det får være en sak for mitt fremtidige jeg. Kortet fungerer med de langt billigere og langt mer tidsriktige versjonene av 6502-prosessoren, så er fornøyd så langt.

Slet kraftig med å få alt inn på en PCB med størrelse under 10 ganger 10 centimeter i og med at dette er nåværende grenser for å få produsert en PCB innenfor grensene til lommeboken min (konstant for lite penger, og alltid altfor lite tid til å bruke alt jeg likevel kjøper). Endte opp med å måtte gjemme en del av resistorene under pluggene for å koble til Arduino Nano-en. Resultatet kan du se nedenfor, og til tross for at noen med mer erfaring utvilsomt ville klart det langt bedre så er resultatet overraskende bra.


Man ser her også skruene for de allerede nevnte føttene, har her brukt hex-avstandsskruer tilsvarende de man gjerne vil bruke mellom pc-kabinett og hovedkort. Nederst er det også inkludert tilkoblingsmuligheter slik at man kan bruke SBC-modulen sammen med en eventuell backplane for bruk av andre tilleggs-moduler - her kan man selvsagt også bruke en 40 pins sokkel kuttet ned til 39 for bruk av en enkelt modul uten behov for backplane. Muligheter så langt øyet ser...

I og med at jeg først startet med å bygge slike maskiner for å lære om hvordan disse fungerer så tenkte jeg at det var på sin plass å bruke baksiden av kortet til noe fornuftig, derfor har jeg nærmest skrevet inn dokumentasjonen på selve kortet. På den måten skal det ikke være nødvendig å bla så veldig mye i notatene, de mest brukte kommandoene finner man ved å snu på kortet! Praktisk.


Den nevnte resistoren som ble lagt med i diagrammet kom selvsagt ikke inn i PCB-en, men den ble slengt inn på baksiden istedenfor.

SBC-versjonen av maskinen fungerer, så da har man gjort det også! Har fortsatt en håndfull av dem liggende, så dersom andre ønsker å bygge sin egen versjon av maskinen så er det gode muligheter for det. Muligens i bytte mot en Amiga 500, men den delen forblir nok bare en gammel teknologs drøm så får heller bare avslutte med et action-foto av maskinen i bruk!