Viser innlegg med etiketten Trim. Vis alle innlegg
Viser innlegg med etiketten Trim. Vis alle innlegg

lørdag 26. oktober 2013

Frickin' AU!

Ser ut til at man så smått ble anklaget for å være søring her i dag, sånt som skjer når man gjør halvveis teite ting som å plutselig gå til innkjøp av langrennsski.

For de uinnvidde så er referansen her den tradisjonelle BI-sveisens forsøk på å kuppe lønnsforhandlingene ved å presentere resultatene fra Birken, noe som generelt sett får de fleste nordlendinger til å korse seg og så sakte sige i retning av nærmeste nødutgang. Sånn for å være sikker, i tilfelle hva enn mental lidelse det skulle være snakk om måtte være smittsom.

Noensinne hørt meg skryte uhemmet av meg selv? Noensinne hørt meg skryte av meg selv i det hele tatt?

Neppe.

Dessuten tror jeg ikke at jeg skal skryte så veldig mye av ferdighetene mine så langt. Det er noe med det å lære seg å gå på ski, ett triks er åpenbart ikke å prøve seg 3-4 ganger i løpet barneskolen og så ta en pause på 20 år eller noe slikt.

Et pluss er selvsagt at man er blitt omtrent en meter høyere siden sist. Sikkert ikke et reelt pluss når man legger til logikk, virkelighetsoppfatning og kjennskap til grunnleggende fysikk. Resultatet er selvsagt at jeg bokstavelig talt slo snørra ut av meg selv i forsøket. Første smell intet mindre enn 10 minutter inn i skituren, noe som blir enda mer spektakulært når man tar i betraktning at jeg brukte i underkant av 10 minutter på å fundere ut hvordan i helvete bindingene var ment å fungere.

Så, bitteliten bakke. Weeeee! Hvordan faen styrer man denne greia? OK, faen var det ikke ment at disse greiene skulle slakke ned når man pekte dem mot hverandre og i alle fall ikke skli sidelengs over kanten til en bratt som faen type bakke?

Fan! Fan! Faaaaaaaan!

AU!

Kommer til å måtte knerte en tube med Voltarol Forte i kveld ja! Tror jeg må vurdere å lære meg den biten med å faktisk stå på skiene på en dag der bakken er hakket mykere enn den er for tiden, lettere isbelagt er ikke et godt utgangspunkt selv for folk som vet hva faen de holder på med.

Vel vel, akkurat "nå" er vel tiden for å prøve seg på noe nytt så da er det vel bare å slenge på litt skryt om seg selv så her er det;
Jeg overlevde!

lørdag 19. oktober 2013

Plutselig ble det vinter

Tok en av mine utvidede spaserturer i formiddag i retning byen, hele veien selv om det egentlig ikke hadde noe med saken å gjøre i denne omgang. Mer noe sånt som at nærmest føler meg snytt for en årstid, pleier tross alt å elske høstens sprakende fargespill for å ikke nevne gleden over mørke regntunge kvelder.

Måtte nesten sjekke datostemplingen på noen av bildene jeg tok, men ser ut til at vi tok en langt fra gradvis overgang fra grønne enger og over til forfriskende vinterlandskap. Dagens bilde ser noe annerledes fra det jeg tok for knappe tre uker siden.
19. oktober 2013
28. september 2013
Ser ut til at det er på høy tid å grave i det man mottar av tilbuds-aviser for å se om man ikke kan finne seg en ski-pakke tilpasset folk som hverken liker skiturgåere generelt eller sporten for den saks skyld, men drit i det... betyr vel bare at man kommer seg unna med et rimeligere alternativ.

søndag 29. september 2013

Tre ting på en gang

Høst i Nordens Par[ad]is.
Alle gode ting var vel tre, litt som de gode gamle kindereggene man foste gjennom som barn - ikke det at alle av oss sluttet etterhvert som man ble voksen, men selve leketøyene mistet nok en del av sin øyeblikkelige sjarm.

Med mindre man da selvsagt var og er en hoarder av slike ting, men personlig er jeg heldigvis velsignet med en ekstrem sans for orden som på langt nær er kompatibel med å fylle kåken med små figurer som strengt talt har en tendens til å uansett dukke opp hvor enn man aldri kan huske å ha lagt dem - vanligvis fulgt av et "svarte faen!" før et lite hjul eller spyd må kirurgisk fjernes fra hælen.

Husker spesielt den tiden når de til forskjell fra å ha de små byggesettene startet med serier av figurer innenfor spesifikke temaer, dette var selvsagt før tidsalderen med pokemon, Disney og ekstrem kapitalisme så tror ikke italienske Ferrero, produsentene av dem - tro det eller ei, på det tidspunktet hadde råd til å betale for rettighetene til å koble alt opp mot hva som enn måtte være Hollywoods store barnefilm-produksjon på det gitte tidspunktet.

En av de seriene jeg husker mest var malte figurer av flodhester, fullt opptatt med et særdeles variert utvalg aktiviteter - så og si alle av dem sportslige, noe jeg aldri egentlig fikk til å passe overens med at det tross alt var snakk om, vel... flodhester!

Kan forhåpentligvis ikke beskrives som like naturlig rotund som de gode gamle flodhest-figurene, det strålende humøret kan man derimot skryte på seg på deilige dager som denne [lørdagen]. Innså derimot at jeg klarte å kvalifisere meg opp til alle gode ting er tre, triathlon.

Nå skal det derimot sies at rekkefølgen ble stokket om på for å beskytte den mannlige identiteten til alle involverte samt at jeg nok sikkert brukte en veeeeeeeeeldig løs tolkning av regler jeg aldri har lest, forskrifter jeg uansett hadde kommet til å ignorert samt at jeg aldri har eid funksjonaliteten for å koble ut hjernen på samme måten som sportsfolket ser ut til å kunne gjøre. Les; ingen sarkasme for denne gang, hadde jeg brukt en sarkastisk tone ville jeg samtidig nevnt noe om tilbøyeligheten for at enkelte aldri reaktiverer den.

Med vær som dette er det vanskelig å bli sittende inne, til tross for GTA V.

Dagens aktiviteter inkluderte 15 kilometer på ergometersykkel mens man spilte tv-spill, beste måten å kombinere helse og underholdning [så lenge man ikke faller av]. Stupte oppi vaskebøtta, for så å senere ta "the scenic route" nedover til butikken for å handle alle helgens nødvendigheter.

Kvalifiserer neppe, men fuck it!

Alt teller.

torsdag 19. september 2013

Swingin'

Med en god ide kommer det ofte flere på rekke og rad, eller var det en regel som kun gjaldt ulykker og hva enn man går med på uten å helt tenke over ting? Resultatet: jeg har tydeligvis funnet ut hvordan man suksessfullt kan klare å rote til to dansekurs i parallell.

Oki, så ille er det vel ikke? Nope, får til og med komplimenter på hvordan jeg ikke så langt har albuet noen av de andre på kurset. Må derimot innrømme at det er lett å bli fryktelig forvirret i mellom Swing og Salsa, så det blir en dag med kjeft over å gå for lange skritt og en dag med streng beskjed om å gå kortere skritt.

Trim blir det uansett, grasiøst eller ei. Bakdelen å gjøre det dagen etter at man prøvde seg på Salsa er vel utvilsomt det at man er støl som fy; plakaten sa ingenting om at det ikke er lov å stå eller legge vekt på hælene, alternativet er da å for første gang i mitt liv være tvunget til å konsistent legge vekten fremover på føttene. Dagen etter, Swing og fullstendig ute av stand til å skifte posisjon uten ansiktsuttrykk.

Betalt er betalt, og jeg tjener alt for lite til å bare kaste penger ut av vinduet så her skal det være valuta så da er det bare å pusse skoene og slenge noen kvinnfolk sånn inni mellom.

onsdag 18. september 2013

Salsa de Cuba

Bored... check!
Burde være litt mer fysisk aktiv... check!
Kan telle til 8... check!

Da skulle vel alt ha vært klart for kurs da, trodde jeg. Ikke helt sånn det fungerer tydeligvis, her er det ikke bare snakk om å stå på stedet hvil i et par uker mens man lærer seg finurlige håndbevegelser; her må man også bevege føttene samtidig, speilvendt i forhold til den du danser med samt at takten  må stemme ellers blir det bare rot!

Jeg kom, jeg så og konstantere at dersom Salsa var noe man ønsket å lære seg var jeg definitivt den typen person som trenger tett oppfølging for å i det hele tatt komme noen vei.

Fot frem på 1, flytt vekt og sett ned andre fot. Trekk tilbake, pause og fortsatt bakover. Løft opp foten du står på fordi du står på fordi du allerede har glemt å flytte på vekten over på den andre foten... crap!

Er man påmeldt så er man påmeldt, det at de må arbeide hardt for pengene i forhold til å faktisk få lært noe til meg får bli deres store utfordring for dem. Hjemmelekse... øve på å telle til 8 i jevn takt, deretter starte på nytt samt lytte til noe relevant musikk for å finne ut hvilke av de ørten instrumentene som spilles over hverandre som egentlig slår hovedtakten eller noe slikt.

Vel, det er alltids morsomt å gjøre ting man er overhodet ikke i nærheten av å mestre så med det i tankene bør de kommende ukene bli jævlig artig!

søndag 1. september 2013

Krokvatnet

Det er lørdag, vel det var i det minste en lørdag når jeg faktisk klarte å slite meg tilstrekkelig løs fra sofaen til å starte letingen etter frisk luft. Teknisk sett så er ikke frisk luft vanskelig å finne i Tromsø da vi strengt tatt ikke har slike storby-problemer utenfor overgangen til/fra piggdekk-sesongen, men er selvsagt den saken om å forlate huset da.

Uansett, etter å ha forspist seg på europeiske spesialiteter fra det omreisende mat-markedet som plutselig hadde dukket opp her i Tromsø så måtte noe gjøres... sånn for helsen sin skyld. Da kan det være greit å plukke ut en tur fra den lokale Ti på Topp-katalogen, men med tanke på at jeg var for kjip til å betale for den så måtte jeg nesten velge en destinasjon jeg kunne finne på et kart.

Tenkte meg en tur opp til det jeg inntil lørdagen trodde het "Krokenvannet", noe som forklarte hvorfor ingen sider så seg villig til å forklare hvordan man finner det... kanskje har det bare mer med det å gjøre at de fleste som legger ut slike ting ikke er gammel nok til å kjøre dit i et motorisert kjøretøy, vel sånn er det med bloggere flest ser det ut til. Anyways, snublet over noe fungerende via nettstedet ut.no, en kilde som trygt kan anbefales alle andre som måtte være like kjip som meg selv i forhold til å bruke penger på en guidebok... Blant forslagene, Krokvatnet. Plott Jadeveien inn på GPS-en og parker når veien opphører å stemme overens med eventuelle realistiske forventninger en måtte ha til en kommunale veier.

En fin tur for alle som klarer å løfte beina høyt nok til å tre på seg et par fjellsko, timer man turen korrekt, det vil si ettermiddag på slutten av sesongen, er man også tilnærmet garantert å unngå eventuelle møter med andre fjellfolk.

Hvilke normale mennesker ville uansett ikke omfavnet muligheten til å slippe potensielt møter med en av de syke jævlene som av uforståelige grunner interesserer seg for motbakke-løp, en aktivitet som kan være litt i overkant demotiverende å observere for alle som vet å verdsette fritiden sin.

Så, praktiser sikker fjellbruk. Post på Facebook hvor man drar samt regelmessig ta et blikk over skuldrene for å følge med på at ikke noe kommer pesende ut av blind-sonen. Har man musikk på ørene er det tross alt et potensiale for sanseløs blind vold, har man da ikke med seg en liten sammenleggbar spade så mister man fort den beste delen av ettermiddagen.

For ikke å nevne lyset, du vet den glødende kula som forsvant bak fjellene for en time siden... Også det du trenger for å få gode bilder, spesielt også dersom du hverken gidder bruke penger på dyre kameraet eller, også mest relevant, å drasse det med deg oppover en fjellside. Resultatet, åpenbart preget nybegynnerfeil fikses enkelt ved å påkalle seg argumentet om at nevnte feil ble intensjonelt lagt inn for å oppnå interessante effekter. Så det så...

Krokvatnet
Småvatnan

tirsdag 20. august 2013

Nakken, mosen og regningen

Søndagens trimtur opp til Nakken var nok en god ide som ikke fungerte fullt så bra som man hadde forventet, noen tiår med ukontrollert vokst av gran hadde satt opp mer enn et forholdsvist naturlig hinder for oss.

Armer inn, jakken igjen og så litt lettere press for å bane seg en vei oppover. Det hele så ut til å gå bra inntil man satte foten ned på litt våt mose, sklei og dermed datt ned fra fjellet steinen jeg sto på. Skulle tatt seg ut dersom man hadde knekt nakken på veien opp til Nakken, hadde ikke akkurat vært den beste avslutningen på ferien. 

Heldigvis så tok jo kameraet av for den verste delen av smellet, dermed var det bare snakk om strek i regningen, men så var det jo nøyaktig derfor jeg aldri kjøpte noe dyrt heller. Samtlige bilder er derfor ikke tatt av meg, så eventuelle gratulasjoner om å endelig ha klart å ta et brukbart bilde kan du nok hoppe over inntil jeg selv når akkurat den milepælen.

Nakken i seg selv er ikke spesielt høyt, men har gjennom mange generasjoner vært en yndet lekeplass med muligheter for både borg, krig og alt hva man måtte finne på som barn. Det pleide også være en strålende plass for å beskue Fygle fra Luften, men som bildene tyder på så kan man se at det blir stadig vanskeligere i og med at skogen ikke akkurat har blitt noe kortere.



Sorte får

Så hva er det da med Lofoten som får så mange til å trekke hit mens de sorte fårene fryder seg som aldri før? Strengt tatt så har det vel noe med miljøet å gjøre samt at en del av dem selvsagt i utgangspunktet er herifra, noe som er aldri så tydelig på vei utover Holsøya.

Her ute finner man spor etter en type sort får som fikk mesteparten av landområdene rundt oss til å skjelve var ved synet av langskipene våre, og reise det gjorde dem til gangs som man sier her.

Noe av rikdommen ble nok begravd sammen med de som fikk sin evige hvile her ute, men det er kanskje ikke alltid så lurt for ettertiden å havne i de tydeligste markerte gravene man nå har kjennskap til ettersom de har vært plyndret opp gjennom de oppimot 1500 årene siden da. Derfor har nok de heftigste funnene vært av en moderat type, småting som knapt gir et inntrykk av velstanden de i utgangspunktet fikk med seg. Noen av funnene tyder jo selvsagt også at de holdt på med handel, jordbruk og fiske selv om det ikke nødvendigvis er aktiviteter vi snakker høyt om.

Vel, man vet jo at man er fra et land der folk plukker multe-kart for å forsikre seg at det er akkurat de som stikker av med godsakene fremfor at noen andre potensielt sett skulle kunne nyte modne bær, så da var det vel bare et spørsmål om tid før noen undret seg hvorvidt gravene ikke skulle holde på noe gull og edelsteiner.

Uansett et fint landskap å ta en spasertur i på en forholdsvis solfylt og forhåpentligvis relativt vindstille dag, på veien spaserer man mellom gravstøtter og tuftene som er igjen etter at et av Norges lengste langskip en gang var stasjonert ut der. På lørdagen når jeg var her ute så var det til og med fortsatt seil å se ute i havna, men til nå har man også lært seg å akseptere fremmede seil. Selv om det tilhører Franskmenn... Så lenge de holder seg på avstand, samt har betalt en passende avgift.

Selv den dag i dag er Holsøya preget av sorte får, men i og med at tiden går videre så er det nå kun snakk om får av en betraktelig mer medgjørlig type! Personlig kunne jeg nok ønsket at området ble skjermet for jordbruk, satt i stand og faktisk lagt frem som det verdifulle kulturlandskapet det faktisk er, men inntil videre så er det nok en bondes inntekt involvert i det hele og da vet man at det blir både krangling og trusler involvert i det hele. Er tross alt snakk om en yrkesgruppe som ikke tenker seg om to ganger før de gasser ned et boligfelt på en solfylt da, de selv foretrekker vel sikkert å referere til aktiviteten som gjødsling.


fredag 16. august 2013

Vandrer med kyllinger

Vet ikke hvorvidt det faktisk har vært noen kyllinger i dalen oppmed fjellene bakom Ballstad skole, men jeg så ihvertfall ingen av dem til tross for at den tross alt er navngitt "Kyllingdalen". Tradisjon tro så er det vel en særnorsk ting at alle trimturer skal være oppover fjell og annet stein, humper samt eventuelle hauger, så da burde jeg kanskje heller bare beskrevet den som en fjelltopp med benevnelsen Kyllingdalen (5 m.o.h.). Close enough? All trim teller, til og med på en torsdag.

Vet ikke helt hvordan man skal beskrive turen utover at det strengt tatt hviler noe svensk over den, det vil si skyggelagte stier under granskogen og mye surrende insekter sånn rundt om kring. Nå er heldigvis ikke Lofoten i nærheten av noen norske storbyer, så eventuelle påfølgende besøk på kafe eller restaurant ville nok ikke blitt ekspedert av en svenske, men det er vel bare å vente en stund før de også her står klar for å overta tips-skålen.

Ruten tyder på at den lokale gårdsdriften mest trolig har blitt noe sentralisert de siste årene, den lokale fjøsen bærer nok en del preg av manglende vedlikehold. Enkelte deler ser ut til å mangle, så uten nærmere undersøkelser kan man nesten undres hvorvidt denne delen av bygget hørte sammen med grunnmuren 50 meter tidligere i løypen... Slikt som skjer tilnærmet årlig i Lofoten det.


Et tegn til at man kanskje burde ha kommet seg ut av huset litt fortere enn man gjorde er utvilsomt detaljer slik som at knapt øverste delen av fjellet fortsatt er i direkte sollys, men er det arbeid som må gjøres på hjemgården så blir målet plutselig å unngå midnatts-tur (de er ikke fullt så pene på skyggesiden av fjellkjeden).

Kan derimot konstatere med at endene her i Lofoten, eller i det minste de på Ballstad, ser ut til å være noe mindre vant til mennesker enn de vi har i Tromsø. Her setter de kursen vekk fra folk, mens hjemme har de mer en tendens til å fotfølge deg i håp om at man har edlere bakevarer i sekken.


Noen generelle landskapsbilder ble det vel uansett, så da er det vel bare å sette dem inn. Båndbredde er vel tilnærmet gratis når det kommer til spredning av naturfoto, selv om tålmodigheten har rast tilsvarende i landsdelen i takt med oppgraderingen til Fiber og "ekte" bredbånd. Litt offtopic så er utsiktene langs fibertråden urettferdig gode sammenlignet med de mer markspiste linjene jeg selv har innlagt.
Uansett så er turen innover mot Kyllingdalen ganske fin til tross for det kjølige været, men med tanke på det strålende arbeidet utført av den lokale vedlikeholdgruppen for området så skulle det ikke forundret meg dersom det plutselig sto oppført varmelamper langs stien innen noen få år. Pent er det nesten uansett vær samt at til og med Tyttebær har begynt å dukke opp bakom diverse lyng og krøkebær, skulle kanskje sagt noe om at bæra "dessverre" kun var moden på den ene siden, men setter ikke pris på smaken uansett.

tirsdag 13. august 2013

Smørdalskammen

Sennesvik
Med gode dager foran seg er det vel nesten en skam å sitte inne hele tiden fremfor å nyte naturen, kan også tolkes som å unngå å henge rundt hjemgården i tilfelle noen finner ut at jeg ser ut til å ha ledig tid.

Dagens vær er offisielt sett vekslende, det vil i god gammel Lofoten-stil si at i skyggen bruker man votter mens når utsatt for direkte sol må man vrenge av seg plagg for plagg på veien oppover.

Heldigvis har jeg selvrespekt nok til at det ikke blir noen naking-bilder fra toppen, eller hva nå enn det er de kule kaller blottingen nå for tiden, så da slipper du å vaske nettleseren-loggen på min vegne. Du må derimot regne med en kraftig vask av eventuelle joggesko i og med at det er mye myr og rennende vann underveis, så fjellsko er en fin ting.

Selve turen fra Hagskaret og bortover til Smørdalskammen (427 m.o.h.) er vel på knappe 6 kilometer alt etter hvor mye man svirrer rundt underveis på leting etter de gode bildene. Eventuell manglende teknikk på bildefronten får i så fall komme i etterkant når jeg har funnet nok interesse til å fikle med de delene av kameraet, men i og med at det fortsatt er snakk om et rimelig kompakt-kamera så hjelper det nok å ha realistiske forventninger.

Gravdal
Steine

torsdag 27. juni 2013

Jeg skal på ferie!

Kilde: inspiratour.com
Om noen måneder eller noe sånt... Så langt er jeg kun påmeldt selve reisen, men da har jeg i det minste bestemt meg for hvor jeg skulle finne på å dra. Alternativene var mange, enda flere eliminerte dessverre seg selv rimelig raskt; bare av ren og skjær urimelighet.

Vet ikke hva det er med romantiske utflukter for to som bare virker fryktelig deprimerende når sivilstanden indikerer noe annet enn to, men når alternativet er å konkurrere i mengden alkohol inntatt på kortest mulig tid på en strand i Spania så er alternativene kjapt minkende. Vel, visste med andre ord hvor jeg ikke skulle dra.

Skal man da reise alene så ser det ut til at man må være kvinne, visstnok for å i alle fall kvalifisere til slike ting som jomfrureiser.no så da utgår i alle de som leverandør - føler det litt diskriminerende å ikke kunne delta på guidede kulturreiser til utlandet, men er vel kanskje for å unngå at noen klager på mengden tid brukt på diverse handels-boder fremfor å faktisk få med seg de mer kulturelle høydepunktene plassene har å tilby. For menn ser det ut til at alternativet er orientert rundt golf, seiling, kajakk eller rett og slett bare store mengder alkohol. Hvordan visste de at dette var det jeg interesserte meg mest for? Ikke i nærheten en gang, så da er det bare å fortsette letingen.

Setter derimot pris på natur. Ferie handler tross alt om å gjøre de tingene man ikke gjør resten av året, så da er det ikke snakk om å sitte foran en datamaskin eller med en kopp te på kafe som gjelder i den sammenhengen. Hadde håpet på å kunne få deltatt på noe slikt som Ti på Topp her i Tromsø i år, men været har dessverre så langt ikke gitt mye motivasjon for akkurat det - likevel så er vi ikke kommet til juli så da er de beste månedene foran meg.

Likevel endte jeg opp med å snuble over en reise som så ut til å passe meg på hjemmesidene til inspiratour.com, som ikke bare ser ut til å kombinere behovet for å signere et visst antall topper som gjennomført i løpet av året samt at det faktisk oppfyller en av ønskene jeg skisserte tidligere i innlegget jeg er hva jeg ønsker.

Reisen går, som bildet oppe til høyre hintet til, da med andre ord til Skottland. Mer spesifikt en vandretur langs noen deler av det Skotske høylandet, oppover enda mer av det samt overnatting på et nytt sted ved slutten av hver tur.

Beinn Eighe (kilde: Wikipedia)

Hmm... Ble nesten slått av litt øyeblikkelig anger her av å allerede sendt avgårde bestillingen da daglige etapper på 10-20 kilometer samt stigninger på 500 til 900 høydemetere kanskje fortsatt litt er utenfor min mer realistiske kapasitet. Vel, med en heftig innbetalt depositum så er det vel bare å hive seg i treningen så man ikke risikerer å få det kjipt på ferie. Må vel nesten også investere i en passende sekk, klær for varierende vær samt noe slikt som en heidundrende mengde gnagsår-plaster.

Krone-isen jeg skrøt av å kunne betale for med mine resterende skattepenger får nok bli en ekstra liten ferie utover juli eller august en gang, bør være mulig å finne seg en pause for litt is i løpet av den tiden. Får kanskje råd til en ekstra is dersom jeg går både til og fra sentrum, trenger i alle fall treningen.

mandag 6. mai 2013

Opp, opp og marginalt bortover

Med våren som nå for alvor har meldt sin ankomst innover det nordlige kontinentet med sin helt ekstreme temperatursvingninger... Kanskje ikke helt sant den siste delen, men det er i det minste tegn til grønt her og der samt at vannet kun fryser i korte tidsrom på natten.

Med slike sikre tegn til at årstiden var over oss for full så tenkte jeg at det kunne være på sin plass å intensivere nytelsen av den nordlige naturen før man igjen må kontemplere høstens fargesprakende symfoni - forhåpentligvis avbrutt av en til to flotte muligheter til grilling innimellom. Fjell-skoene ble børstet rene for fjorårets rester, lestene ble trukket over bukse og stillongs så var det bare å komme seg ut i letingen etter passende utfordringer, og er det noe vi har nok av så er det i det minste fjell.

Vet ikke helt om Varden (159 moh) i det hele tatt kan regnes som et fjell, men det er i det minste øyas høyeste punkt og som sådan i det minste litt høyere enn dørstokken. Skal uansett ikke kimse av slikt.

Veien er fortsatt preget av sørpe, is og nå enorme mengder smeltevann avbrutt av noen små fine oaser av grønt. En egnet lydbok surrer i bakgrunnen mens man med stil forserer små glatte partier, prøver seg på noen meter lett jogging langs mer tettpakkede partier før man igjen husker på at denne kroppen ikke er trent for den typen aktivitet og lykkes i å senke tempoet ned igjen til jevn forbrenning.

Smeltevannet minner om at våren er på vei og klukker uavhengig om noen er der for å høre det

Innspurten opp mot toppen er preget av snødybder opptil en halv meter, men hvor enn råtten den er for tiden bærer den for det meste fortsatt tilstrekkelig vekt til at man kommer seg frem uten litt for mange sjokkerende kalde opplevelser. Vel fremme er utsiktspunktet rent for snø og soltørket, tilgjengelig for alle som søker noen sekunder for seg selv.

Utsikten fra toppen, mot UNN og byen forøvrig

Så hva gjør man da når man har nådd toppen, men ikke enda føler for å gå ned igjen. Lydboken foreslår meditasjon for å øke bevisstheten rundt ens egen oppfatning av verden slik den er, så hvem er jeg til å argumentere mot flere hundre års østlige sannheter.

Antar at populær-litteraturens illustrasjoner om at indre fred er noe som kun oppnås av pene jenter som mediterer på sydlige strender, men hvorvidt jeg har bakgrunnen for å motbevise denne  innsigelsen kan jeg ikke si å ha. Vil ikke påstå å oppleve noen tegn til indre fred, men jeg ble i det minste bevisst kroppens signaler om at temperaturen er for lav til å sitte mer enn et kvarter på en hard og kald stein. Opp igjen og full fart hjem til sofaens lune hjørne for en passende kopp te, Orange Spicer - fordi alle turer omgitt av hvitt visstnok må ha et element av appelsin.

mandag 4. mars 2013

Ti på Topp

Ett godt tips for å komme seg i bedre form samt at man kommer seg ut i den fine norske naturen er å sette seg inn i det lokale friluftstilbudet, og en av fjorårets favoritter var nok ett knippe turer fra Ti på Topp. Toppturene arrangeres årlig flere steder i landet og det selges vanligvis ett turhefte der alle turene er detaljert slik at man vet hvor det passer seg å parkere bilen, vanskelighetsgraden på selve turen samt ikke minst noe beskrivende i forhold til hvordan en faktisk skal orientere seg når en er kommet i gang. Gå til nettstedet www.gålittlenger.no for å finne dine lokale fjellturer.

For de enkleste turene kreves det vanligvis ikke noe spesielt utstyr, men for noe mer enn det så anbefales det at man kjøper inn ett par gode fjellsko for å unngå at man ikke får vondt i føttene av å gå på spisse steiner eventuelt rett og slett bare sklir i gresset - joggesko i vått gress er verken det mest komfortable eller mest praktiske en kan velge, spesielt dersom kombinasjonen fører til rask nedstigning fulgt av plutselig og brå nedbremsing som konsekvens. En god hatt eller solbriller er også å anbefale for de av oss som har allerede har tilbrakt for mye av livet sitt innendørs, og som en konsekvens av det er mer tilvent flimrende skjermer enn noe annet.

For de av oss med noen ekstra kilo på kroppen kan det være nok utfordring i å gå de enkleste og de moderate turene, men heldig for oss så er det mange som satser på å få med seg alle turene - det betyr at man vanligvis kjenner en eller annen som også har tenkt å gå de lette turene. Sammen med andre og mer sprekere folk på tur så er det lettere å presse seg selv til å yte det lille ekstra.

I følge nettstedet for Ti på Topp her i området rundt Tromsø så representerer dagen i dag det offisielle avsparket for aktivitetene, men før noen fyker ut gjennom døren på leting etter grønne planter og overflommede mengder av sollys så må jeg nesten opplyse om at bildet nedenfor ikke er tatt nå eller i det hele tatt i nærheten av mars-måned. Realiteten er at for tiden så tilsier føret fortsatt brodder fremfor marshmallow og grillspyd, men det er uansett ett godt tidspunkt å starte planleggingen.


onsdag 20. februar 2013

Test av "Zombies, Run!"

Kan kanskje virke litt snålt med en test av noe som ved første øyekast kanskje ikke vil se ut til å ha noe som helst relevans til de tingene jeg vanligvis har skrevet om den siste tiden på denne bloggen, det vil si ting som omhandler inntak av godteri, kaker samt en og annen løgn om hvor flink jeg er til å trimme (gjentatt nok ganger så kan det faktisk hende at det blir en sannhet), men det er faktisk snakk om ett mobilspill med fokus på å tvinge sofagriser som meg ut i turløypa. Kanskje litt pussig å først skrive en test om spillet nå i og med at det var en av de første tingene jeg startet med da jeg med ekstremt små steg startet på arbeidet med å oppnå en litt bedre allmennhelse. Spillet, som er tilgjengelig både for iPhone og Android-baserte mobiltelefoner, kostet omtrent 30 norske kroner da jeg først kjøpte det så ikke all verdens utgift for noe som iallefall for meg sikkert har forbrent mellom 5 og 10 kilo bagasje.

Spillet handler om at du er en kurer i ett moderne Storbritannia der mesteparten av befolkningen har blitt utryddet av en mystisk sykdom som deretter sørger for at de avdøde gjenoppstår som Zombier (vandrende døde med en trang til å angripe levende). Måten dette fungerer på er at du starter på ett oppdrag og så går eller løper langs vei eller sti i ditt eget nærmiljø og i mellomtiden får du høre mer og mer bakgrunnshistorie og samtaler angående oppdraget du er på, tenk interaktiv lydbok med innlagte pauser bestående av musikken du selv har lagt inn på telefonen. Innimellom får du de udøde etter deg og da må du sette opp farten de neste minuttene for å unngå å tape poeng. Fullførelse av oppdrag låser opp stadig flere oppdrag med der flere detaljer rundt historien brettes ut mens du er på farten.

Skuespillerpresentasjonene er til å begynne med fryktelig britisk, men dette går fort over da kvaliteten alltid ligger svært høyt så der ikke noe problem med å leve seg inn i historien - faktisk i den grad at det er en reell fare for at du risikerer å slå ned eventuelle andre turgåere dersom disse kommer overraskende inn fra blindsonen, og iallefall dersom du kombinerer dette med høstmørke og dårlig opplyste turløyper. En morsom ting er at de har lagt inn en radiofunksjon etter oppdragene slik at du får høre ett par virtuelle radio-programledere latterliggjøre musikk-valgene dine samt diskutere ulike måter å få syltetøy ut av ett tastaturet.

Vanligvis under en test av ett spill så ville man sikkert startet med å vise frem en hel haug med skjermbilder fra spillet, men dette er ikke ett spill med spesielt stor fokus på det visuelle så det får holde med det som er felt inn til høyre som viser skjermen mens du er ute på ett oppdrag. Når du ute og løper, går eller, som meg, spankulerer mens spillet kjører så får du all informasjonen du trenger via høretelefonene og det er sjeldent behov for å se på skjermen underveis i turen utover start og slutt. En veldig kul funksjon som jeg satte veldig pris på var at dersom du kobler spillet opp mot spillets online-tjeneste (koster ikke noe ekstra) så får man en oppdatert historikk på alle turene en har foretatt ved bruk av spillet via nettsiden deres, og dersom mobilens GPS var aktivert så kan man også få se en kartoversikt over hvilke veier en har tatt samt distansen tilbakelagt.


Skjermbildet ovenfor viser noe av informasjonen en får via online-tjenesten inkludert min totale distanse tilbakelagt ved bruk av spillet samt informasjon om den siste gangen jeg benyttet meg av det. Ett punkt av interesse er at den mer detaljerte visningen av en økt også viser hastigheten man beveget seg under de ulike delene av oppdraget samt mens de ulike låtene spilles av, og av dette oppdaget jeg at hastigheten er ganske forskjellig alt etter hvilken musikk som ble spilt.

Uten at man skal skifte helt over til å bli en fullstendig journalist og faktisk omtale alle vinklinger i forhold til dette spillet, så tror jeg bare at jeg først som sist konkluderer med at dette er ett fantastisk produkt for alle med en interesse for Zombier og ett behov for noe mer aktivt underholdende enn radio for å holde en med selskap under korte og lengre turer til fjells og langs ikke fullt så dristige asfaltbelagte veier. Burde sikkert gitt full pott da det neppe finnes eller vil komme bedre alternativer, men det ville ikke etterlatt rom for ytterligere forbedringer. Løp og kjøp, eller kanskje mer korrekt; kjøp og så løp (for livet fra hungrende Zombier).

Vurdering:
9/10

fredag 15. februar 2013

Skal gjøre det snart

Har du fortsatt ikke kommet i gang med å gjøre de endringene du lovte deg selv du skulle gjøre i det nye året, selv etter at jeg kjeftet opp både meg selv og hvem enn som måtte ha følt seg truffet for fjorten dager siden (se bloggpost På tide å komme i gang)? Skulle ikke du trene mer, slutte å røyke eller ta en pause fra publisering av store mengder kattebilder på Facebook? Jeg satte opp mine mål for året i bloggposten Godt nyttår! og forhåpentligvis klarer jeg å følge opp noen av dem, men man kan ikke holde på å utsette ting i evigheten så se til å få ut fingeren og kom i gang med eller fullføre de livsstilsendringene du lenge har lovet deg selv. Kanskje er du blitt en prokrastinerer på dine eldre dager?

"Prokrastinerer", hva vil nå det si da? Den korte forklaringen, og den som selvsagt gir like lite motivasjon er at du kan ha blitt en person trent i den moderne kunsten å prokrastinere over ting, eller på godt norsk:

jævlig god til å utsette ting til i morra.

Men gitt at det eksisterer et reelt ønske om endringer i livet sitt, er dette ikke bare en fancy måte å si at man er for lat til å komme i gang med ting? Neppe, og for å unngå mulighetene for feiltolkninger så skal jeg si det med den samme forståelige norsken som ovenfor:

du er ikke lat.

Føler du deg kanskje litt bedre nå, håper det. Det var i alle fall min intensjon å få deg til å føle deg litt bedre med deg selv til tross for at ting ikke helt har gått som planlagt. Hvordan skal man da bli bedre spør du sikkert (hvis du i det hele tatt kom frem til dette avsnittet før Facebook distraherte deg igjen), og det skal jeg prøve meg på å si noen ord om selv om ting nødvendigvis er langt vanskeligere i praksis enn det er å skrive og forkynne dem til massene.


Det første steget du skal gjøre er å slutte å rakke ned på deg selv for dette i og med at det tross alt ikke er latskap som er årsaken til hengemyren, for du har jo ett indre ønske om endring. Pass selvsagt på at du ikke forveksler dette med mangel på reell vilje slik som eksempelvis i tilfeller der fruen maser om ting, og du sier ja bare for å få fortsette med hva enn du opprinnelig holdt på med - for disse tingene må du fortelle henne hvor skapet skal stå eventuelt for å unngå plutselig bare eie ett halvt skap så kan det være greit å legge fra deg fjernkontrollen og bare gjøre ting for hennes del. Uansett, tilbake til det med reell prokrastinering og det neste steget videre.

Steg to handler om selvransakelse, ved at du må arbeide deg frem til bunnen av problemet for hvorfor du ikke kommer i gang med ting. Folk som er tilbøyelig for prokrastinasjon har som oftest koblet måten de ser sin egen identitet og selvbilde opp mot suksessen og/eller perfeksjon ved utførelse av noe. Dersom du allerede leser denne bloggen så har du enten en interesse av treningstips for sofagriser eventuelt er i slekt med meg, men vi fokuserer selvsagt på den første her og nå. Tankegangen hos vi som sliter med dette, om enn vi selv er bevisst på det eller ikke kan uansett på godt norsk beskrives som følger:

Hvis jeg aldri fullfører, så kan jeg fortsette å tro at jeg er bedre enn det jeg egentlig er

Absolutt ikke en hyggelig ting å verken tenke eller føle om seg selv, men det verste med det hele er at det nesten alltid er ukorrekt og vanligvis et godt stykke fra det andre faktisk tenker om deg - jeg er sikker på at du har den kunnskapen og viljestyrken som skal til, og alt dette er kun det psykiske forsvaret ditt som arbeider overtid for å beskytte deg mot litt smerte ved å feile en gang kontra en livstid med smerte ved det å aldri komme i gang.

Jeg var et rundt barn, etter noen år ble jeg til en rund tenåring og på dette tidspunktet kan jeg sikkert omtales som en forholdsvis rotund voksen mann (noen vil sikkert kommentere på den delen med voksen i forholdet til mengden leketøy jeg har, men det tier vi stille om nå) - den reelle kroppsformen gjennom de ulike årene har ikke nødvendigvis alltid stemt helt opp mot denne generaliseringen, men måten jeg ser meg selv på har stemt med dette. Selv om jeg liker å fortelle meg selv fra tid til annen at jeg ikke bryr meg om hva annet synes om meg så er uansett selvbildet mitt det følelsene og frykten min tror at andre tenker om meg, og er det negativt så er det klart at det får følger. Leser du blogger eller artikler om slanking så er dette deg, og du tenker sikkert mye på hvordan folk tenker om deg og utseendet ditt. Prokrastinerer du har du sikkert har du sikkert trøstet deg selv med en av disse unnskyldningene med de reelle oversettelsene:
  1. Jeg prøvde ikke, men det kan hende at jeg har egenskapene som skal til for å lykkes.
    •  Så lenge som jeg ikke gir alt jeg kan av innsats så har jeg i det minste ikke bevist for meg selv at de egenskapene jeg så sårt har bruk for mangler.
  2. Det gjør ingen forskjell om jeg prøver, jeg kan ikke klare det uansett.
    • Jeg vil ikke gi folk ett negativt inntrykk av at jeg ikke kan lykkes med det jeg ønsker å endre så derfor foretrekker jeg heller å enten utsette det, eventuelt bare la folk tro at jeg er lat.
Tenk deg god gjennom hvorvidt de tingene jeg har nevnt stemmer overens med deg selv, og hvorvidt du selv har brukt noen av unnskyldningene og dermed gått glipp av noe du ønsket for deg selv. Innsikt er viktig, men så lenge som at den ikke er til å stole på så kan det være en virkelighetssjekk å spørre noen du stoler på hvordan de faktisk oppfatter deg istedenfor å anta hvordan de tenker - bruk så dette som ett utgangspunkt for å lære opp deg selv til å tenke som dem. Når det indre kompasset peker i alle retninger må du se etter andre referansepunkter.

Del opp store oppgaver i små håndterbare deler og unn deg en belønning for å ha klart dem - hvis du kom deg opp av sofaen og kom deg ut på en liten gåtur så er det lov å unne seg en Kvikk Lunsj som premie for at du klarte det, det gjør det lettere å komme i gang neste gang. Kari Jaquesson hadde sikkert fått hvetegress-juicen i vranghalsen om hun leste at jeg anbefalte sjokolade som premie for litt enkel trim, men hun har aldri vært feit i sitt liv og vet ikke hvordan vi fungerer og hvor vanskelig selv de letteste tingene kan være i starten, mest av alt dørstokkmila - alle prater om hvor usunt det er å unne seg noe selv når du har fortjent dem, men etter en stund trenger du ikke premieringen lenger og uansett hvordan du vender og vrir på det så vil det alltid være mer usunt å tilbring resten av livet sittende i godstolen.

søndag 3. februar 2013

Veni, Vidi, Redeo

Det er søndag og dersom det stemmer at ryktene om oss nordmenn stemmer så er det dagen da vi alle som en skal ut av vårt varme hi for å gå oss en turer over skog og hei. Etter år 1000 og opptil omtrent 1960 inneholdt nok den setningen en definisjon om at turen gikk til nærmeste kirke, og som det var så vanlig i de gode gamle dager da man visste hvordan man holdt en skikkelig krangel mellom bygdene gående uten spesielt mye koordinert innsats så ble kirkene plassert mellom bygdene kirkesognet skulle dekke - dermed måtte alle gå like langt. En interessant bit informasjon der som jeg fabrikkerte helt og holdent selv uten å sjekke en eneste faktakilde, men ville forklart hvor trangen til å gå tur på søndager kommer fra.

Uansett gikk dagens tur til skihytta her i Tromsø og selv om været var noe friskt med et hint av jeg fryser nesa av meg-tendenser så var det en fin tur. Ettersom at blitzen på mobiltelefonen nekter å fungere når det er kaldt ute måtte jeg foreta min egen lyssetting for å klare å ta noen bilder i det hele tatt, men selv om inntrykket av store mengder snøkrystaller som glinser mot deg så ble det likevel ett ganske så interessant bilde uansett. En potensiell morsom detalj er at da jeg skulle ta fokusbildet av skiltet ovenfor så hadde jeg lommelykten i munnen, men fiklet for lenge med fokuset på kameraet og måtte skyndte meg å ta lykta ut av munnen i og med at den var begynt å fryse fast i leppene mine.


Etter å ha tatt en rute som ikke akkurat kan kalles direkte endte jeg opp ved målet mitt for kvelden, og hele turen tok med andre ord rundt 45 minutter hver vei inkludert fotografering av diverse skilt og frosne trær så det hele var en grei tur. Prøvde å ta ett bilde av hytta for å dokumentere turen, men klok av skade hoppet jeg over trikset med lommelykten denne gangen så det ble et heller mørkt bilde.


Selve hytten var forlatt til tross for at klokken ikke en gang var åtte, men selv om skifolkene kan være noen arrogante drittsekker som alltid tror at de har en større rett til bruk av frilufts-løypene enn resten av oss så er de i det minste konsistente - kan kun konkludere med at det mest trolig er noen som står på ski på en av de riksdekkende TV-kanalene, eller gud forby at noen har gitt Petter Northug flere muligheter til å fremstå som ett godt forbilde for hvordan våre kommende generasjoner av sportsfanatikere skal oppføre seg i det offentlige rom.

Jeg hadde kommet frem, jeg hadde sett hytta og så dro jeg hjem igjen - eller som en person i en av verdens tidligste avanserte kulturer ville sagt det:

Veni, Vidi, Redeo

lørdag 2. februar 2013

Alene i mørket

Hva gjør man på en fredag når skittentøys-kurven er full, alle tallerkener er skitne og stua ser fullstendig bombet ut? I og med at jeg plutselig mot min vilje er tvunget ut i livet som ungkar igjen så er svaret absolutt ingenting, og så utsettes det problemet til i morgen - har uansett ingen planer om å mase spesielt mye på meg selv over dette så da er det ikke noe å klage på. Valget faller da på å finne nærmeste fjelltopp for å sitte der og fundere over vendingene livet tok, men for ikke å virke som en ensom person sittende alene i mørket tok jeg med meg stjernekikkerten.

Kvelden er forholdsvis stjerneklar og med litt rask gange når jeg toppen av Varden, og der satt jeg og kontemplert meningen med universet, livet og det hele. Under den mørke stjernehimmelen er man uansett liten og da virker samtidig problemene enda mindre, og takket være at jeg kledde meg godt og tok med meg min håndholdte stjernekikkert fikk man et forholdsvist tydelig syn av Orion-tåken før noen litt mer jordnære skyer satt en stopper for moroa. Bildet til høyre er selvsagt skamløst stjålet fra Wikipedia da kameraet på mobilen er omtrent 100-ganger for lite lyssensitiv til å i det hele tatt plukke opp en eneste stjerne, men for interesserte er selve tåken den runde ballen nedenfor de tre stjerne i beltet av stjernebildet Orion.

Til tross for at ruten er ofte benyttet blant trimmere var det sent på kvelden og temperaturen var noe lav, til Tromsø å være i det minste, og jeg var alende på toppen - noe som forsåvidt kan være greit da ikke alle er like god til å håndtere sjokket over å plutselig snuble over en person liggende i snøen. Uansett en fin tur og så fikk man kombinert to fritidsaktiviteter på en gang.

onsdag 30. januar 2013

Mørketidstur

I går kveld var jeg med på det den lokale velferdsforeningen hadde kalt en rolig mørketidstur, og må si at turen hadde et helt annet tempo enn det først hadde fryktet. Mine opprinnelige bekymringer for at turen skulle bli preget av det å unngå at de gamle damene sklidde på isen viste seg å være langt fra korrekt, og selv om jeg nok var den eneste mannen tilstede samt at jeg ikke hadde så veldig mye tips og erfaringer rundt det å være pensjonert, eller på vei til å bli det, så var det en hyggelig tur.

Angående hastighet på disse damene så var den absolutt noe som kan omtales som helt ekstrem og selv om jeg har gått veldig mye det siste og nå går raskere enn gjennomsnittet på min egen alder så hadde jeg problemer med å holde følge med dem. Halvveis uti turen stoppet dem opp og ventet på gruppen med oss litt yngre, under 60, slik at man fikk igjen pusten tilstrekkelig for å prøve seg på enkle samtaler før tempoet tok seg opp igjen.

onsdag 16. januar 2013

Test av "Introduction to Tai Chi"

Har alltid hatt en fasinasjon for østlig kultur og følgelig har jeg også hatt ett ønske om å reise dit på ferie, men dette har så langt verken vært økonomisk eller praktisk gjennomførbart. I flere hundre år har det kinesiske folket startet dagen med Tai Chi selv om det da som oftest idag er snakk om avarten Tai Chi Qi Gung, en form ment for bevegelighetstrening og ikke kampsport. Treningsformen egner seg for alle aldersgrupper med mulighet for å stå oppreist på egen hånd uavhengig av ferdighetsnivå og stivhet (går så langt som en klarer uten at det gjør vondt).

For å teste ut treningsformen gikk jeg til innkjøp av DVD-platen Introduction to Tai Chi fra cdon.no, men vært obs på at de har valgt å kalle produktet Tai Chi: Introduktion da svensker ikke har mage til å tåle DVD-utgivelser med de originale titlene. I og med at jeg tester ut treningen samtidig som at jeg ser på selve platen er det viktig å holde disse to tingene adskilt, og jeg skal gjøre mitt beste for ikke å rote ting til.

Platen viser treningsformen Tai Chi Qui Gung og det er da disse øvelsene jeg har fått prøvd ut, og mitt inntrykk er at selv om dette ikke er en spesielt fysisk utfordrende treningsform merker man raskt at den har positiv effekt på bevegelighet og stivhet - noe man raskt hører etter å ha utført ett par øvelser, da mer spesifikt på grunn av knekke-lyder fra alt av ledd underveis. For å inkludere alle som ønsker å delta går en gjerne kun så langt som en er fysisk i stand til i de ulike bevegelsene, og det understrekes at man alltid skal stoppe dersom en bevegelse virker smertefull. Etter noen forsøk og ett ønske om en mer intensiv trening fant jeg ut at en gjerne kan kombinere de fleste øvelsene med lette vekter for økt forbrenning. Treningen passer fint inn i ett travelt hverdagsprogram da det er korte og konsise øvelser uten spesielle behov for utstyr.

Gir ett innblikk i historikk og bakgrunnen for treningsformen, retningslinjer for oppvarming, selve treningsøvelsene samt enkel meditasjon. Platen inkluderer norsk tale så her er det ikke behov for å lese undertekstene eller forsøke seg på ad-hoc oversettelser fra engelsk mens man utfører øvelsene, og det er ett pluss. Selve platen blander sammen historikk og bakgrunnen for treningsformen sammen med selve treningsøktene, og selv om dette er informasjon som er greit å få med seg den første gangen så er dette en irriterende pause den tiende gangen du skal bruke den under trening - og det må dermed en del spoling frem og tilbake for å finne selve treningsprogrammet. Like skuffende er at DVD-platen ikke gir valg for å hoppe mellom de relevante seksjonene, men har kun en inndeling i ett sett kapitler som ikke nødvendigvis gir mening.

Dersom man skulle konkludere om noe så måtte det være at som treningsform så er Tai Chi Qi Gung en veldig god avveksling til tradisjonell trening, men velger å tro at det bør finnes mer egnede DVD-utgivelser for aktiv og repetiv bruk - utvalget er dog noe spartant så det er mulig at platen er mest velegnet som en introduksjon på hjemmebasis de første gangene og så melde seg inn i en lokal treningsgruppe som øver seg med Tai Chi (Qi Gung).

Vurdering:
5/10

søndag 13. januar 2013

Jeg ser rødt!

Som en beboer i det forblåste nord, også kjent som den glemte halvdelen av Norge (kjør mot Trondheim og fortsett derifra mens kompasset står i nærheten av "N" dersom du trenger beviser for dets eksistens), er vi så langt uti året fortsatt ikke utsatt for den helt store mengden naturlig lys - det er mørkt ute både på vei ut om morgenen og det er blitt mørkt igjen før man kommer hjem igjen. Dette gir med andre ord noen utfordringer i forhold til navigasjon og ikke minst sikker ferdsel utenfor definerte løyper, og da jeg nylig tok meg en tur opp til Varden ble det straks åpenbart at man måtte belage seg på å ta med egen belysning.

For å ha hendene fri for å dempe ett eventuelt fall utenfor eventuelle klippekanter som måtte snike seg innpå meg spente jeg på meg hodelykten og satte avgårde oppover i løypen, og det ble da straks klart at det ikke alle som har forstått hvorfor slike lykter kommer med mer enn en innstilling. Det fornuftige alternativet for ett snøkledd og ulendt terreng er bruk av rødt lys da dette gjør det lettere å se konturene på bakken samt at du ikke ødelegger ditt eget nattsyn og dermed unngår problemer som måtte befinne seg utenfor den begrensede kjeglen fra det tradisjonelle blå/hvite lyset.


Som tittelen også gjerne antyder så er jeg ikke spesielt glad i at XXL og lignende kjeder har solgt kraftige hodelykter til alle og enhver uten å gi dem ett fnugg av opplæring i bruken, ikke det at målgruppen er blant de mest mottaksvillige i forhold til slikt da alt som gjerne teller er lysstyrke og at den overgår kompisens tidligere innkjøp. Det dette betyr for meg på min ferd gjennom trafikkerte stier er at jeg får ørten slike lys i øynene og det som skulle vært en forfriskende kveldstur resulterer kun i en hodepine av annet opphav, men setter min lit til at vinden forsvinner snart slik at jeg igjen kan gå med en stilfull (red: forfatterens egen stil, og representerer nødvendigvis ikke synet til noen av leserne) og ikke minst lys-blokkerende hatt. Får håpe at innlegget fungerer i positiv retning da alt annet er en stemme for alternativ 2 på vindfulle dager, og det er rett og slett å ha den aller kraftigste lykten i løypen for gjengjeldelsens skyld.