Viser innlegg med etiketten Amiga. Vis alle innlegg
Viser innlegg med etiketten Amiga. Vis alle innlegg

søndag 12. august 2018

Commodore Amiga 286!

Når jeg ser over listen min over datamaskiner som jeg har i min besittelse, se også tidslinjen, så er det et rimelig stort hull i samlingen - jeg har ingen 286-basert PC i samlingen! Strengt tatt så har jeg mange hull, men ingen fullt så store som dette.

Likevel så er jeg inne i en periode der man har lyst på enda mere Commodore-ting, så da jeg snublet over noe kalt Vortex ATonce for Amiga 500 så begynte jeg å kaste det lille jeg hadde av midler etter de sporadiske auksjonene som dukket opp på ebay. På tredje forsøket og etter nesten et år fikk jeg tilslaget på en av dem, blottet for det meste av manualer og eventuell annen informasjon, men heldigvis fikk man med selve programvaren på disketter.

Installasjonen var rimelig enkel, selve kortet kommer med sin egen Motorola 68K-prosessor limt og loddet fast på undersiden av kortet så byttet i seg selv er ikke verre enn å nappe ut prosessoren og så presse inn på plass den nye. Måtte utvise en del forsiktighet i og med at man ikke ser pinnene på undersiden, så hvis man ikke treffer helt så ender man opp med å bare bøye dem unna for så å se dem knekke av. Utover det så får man Vortex sin egen Custom-chip med på kjøpet samt en autentisk 286-prosessor fra AMD med en hastighet på hele 8 Mhz!


Modulen ble reklamert for og var tilsynelatende ute i salg i perioden 1990/1991, dette var de årene da Commodore for alvor begynte å bli forbigått av de stadig rimeligere IBM PC-kompatible klonene - Vortex hadde posisjoner seg med en fryktelig god ide, likevel så tror jeg de rett og slett feilet på spesifikasjoner og pris. Omtalen her til lands var forholdsvis positiv, dnh nummer 6 fra 1991 hadde i sin omtale vært rimelig åpen om at den hadde sine begrensninger - selvsagt samtidig som de prøvde å selge den til sin spesialpris på 2990,-. Reklamene under er fra Amerikanske blader, datostemplet helholdsvis 1990 og 1991 - selve bildene har jeg nappet fra Amiga Hardware Database.


I praksis så var det du fikk for pengene en 286 på 7.2 Mhz, 512KB RAM (med den vanlige 512K minne-utvidelsen på plass), CGA-grafikk (EGA/VGA testet uten hell) med muligheten til å lese DOS-formaterte disketter på opptil 720KB. Dette hadde sikkert vært helt OK bare noen år tidligere siden man fikk alt dette for prisen, men ser man på de andre annonsene i bladet så fikk man samtidig en 286 på 16 Mhz, 1MB RAM, 1.44MB diskettstasjon som standard og hele 40MB harddisk for 8500,-. Ja, det er et solid stykke opp i pris, men på dette tidspunktet så kom man ikke langt uten harddisk og billigste løsning for å få en harddisk til Amiga-en hadde da en prislapp på 6590,-! MSDOS eller tilsvarende er heller ikke inkludert i pakken og måtte dermed også kjøpes, litt usikker på prisene på denne siden jeg ikke kan huske å ha sett en ekte kopi av DOS i den tiden.

Før vi går videre, så må jeg nesten si noen ord om det oppsettet jeg bruker videre; her har jeg sett meg nødt til å bruke en fysisk diskettstasjon som jeg fikset "støtte" for i forrige innlegg. Grunnen er at jeg ikke har funnet en løsning på hvordan man kan blande IBM PC-formaterte disketter med de for Amiga - underveis prøvde jeg meg på å la MSDOS innenfor Vortex-en formatere en Amiga-diskett i ADF-format, resultatet var ikke oppløftende... det kan tyde på at minnepennen fikk partisjonsblokken sin overskrevet underveis og jeg endte opp med å måtte reformatere denne for å få den til å fungere. Alt av filer selvsagt borte, så neste gang jeg prøver meg på noe lignende så blir det med en annen minnepenn!

Disketten merket System Disk er essensielt sett Workbench 1.3 med den programvaren man trenger for å starte opp emulatoren, det er denne som oversetter slik at tilgang til harddisker, diskettstasjon, tastatur og til og med selve skjermkortet fungerer - den har selvsagt sin egne fysiske prosessor, så det er kun det meste annet som emuleres eller sikkert mest korrekt oversettes mellom. Man kan starte Install-programmet for å sette opp tingene slik man vil ha dem, men uten en harddisk tilgjengelig så er det ikke så veldig mye interessant å finne der. Derimot, så vil det meste av moroa først starte når starter atonce-applikasjonen - Amiga-en vil da starte om på nytt igjen og da gå inn i PC-modus.

Det første som skjer etter omstart er at skjermen går i start, så får man noe som vil minne om en standard BIOS-boot med opplisting av det man har av tilkoblinger før man til sist får beskjed om å sette inn en passende boot-diskett. Selvsagt så ville man blitt fristet til å plugge inn disketten merket MSDOS Utilities, men den inkluderer ikke oppstart-filene så da måtte jeg ty til IBM DOS 3.30 isteden (den inkluderer kun filer for å sette opp skjerm, kopiere filer mellom Amiga og PC harddisk osv).


Jeg vet at DOS 3.30 er litt i eldste laget for denne maskinen - den var kjent som det mest stabile av alternativene på den tiden, men 4.0.1 og litt senere så kom også 5.0 ut på markedet med store forbedringer av den typen man ifølge reklamene bare var nødt til å ha. Likevel, man tar det man har og IBM DOS 3.30 er den eneste jeg har i samlingen min så da ble det den.

Det var vel omtrent så langt som jeg kom med modulen i denne omgang, jeg trenger en minneutvidelse for å kjøre det lille jeg har av spill til DOS (det meste krever 640KB som minimum). For min egen del og for å få sett på litt mer avanserte ting så trenger jeg også en harddisk jeg kan arbeide med, å bytte disketter frem og tilbake for absolutt alt blir fort gammelt og man kan trenge hastigheten.

lørdag 11. august 2018

Amiga 500 og fysiske disketter

Det er praktisk med Gotek, men når spill-hylla ser ut som en stadig voksende utgave av den til høyre så vil man fra tid til annen ha bruk for en fysisk diskettstasjon. Ikke det at man setter seg ned og klokker inn en hel haug timer på 30 år gamle versjoner av et medie som var notorisk ustabilt den gang da, men det er nok mer prinsippet av å finne ut hvorvidt nyanskaffelsen fortsatt fungerer.

Nå ville det selvsagt vært en mulighet å nappe ut  Gotek-stasjonen jeg nettopp pusset opp med høytaler og fersk Flash Floppy, men så ville det føles som en distinkt nedgradering. Du kan og jeg har allerede gått til innkjøp av en ekstern diskettstasjon, men som med så mye annet Commodore fra det tiåret så var ikke ting fullt så enkelt. Amiga 500 fikk ikke muligheten til å starte opp programvare direkte fra den eksterne diskettstasjonen før Kickstart 2.05, men for å beholde muligheten for å kjøre alt av eldre spill så må man nesten ha Kickstart 1.3.

Den ene løsningen er å installere en ROM-svitsjer, den andre er å montere et kort som lar en bytte om slik at den eksterne og den interne diskettstasjonen "bytter" plass sett fra maskinvaren. Gikk for den andre løsningen - litt fordi det virket som den mest praktiske av den, men mest fordi jeg allerede hadde den liggende. Vet ikke når, men det var sikkert en tanke bakom den en gang i tiden så da kom den likevel godt med!

Dingsen man fikk med, den nedenfor til venstre er ment å skulle plasseres mellom Even CIA - det praktisk nok si brikken plassert rett ved siden der man kobler til diskettstasjonen i utgangspunktet. Foretrekker å beholde maskinene mine så nært opp mot det originale utseendet som mulig, så den vanlige løsningen med å borre hull og montere bryteren direkte på kabinettet var fullstendig uaktuelt. Som man kan se så fant jeg en mellomting som jeg var villig til å leve med, borret et hull i RF-skjoldet og så monterte bryteren slik at jeg får tak i den fra ekspansjons-slotten.


Med alt på rett plass, så var det bare å plugge tilbake Gotek-en og teste at alt fungerer. Den tingen man ikke hadde tenkt på, eller det vil si den tingen produsenten av denne enheten hadde tenkt på var at RF-skjoldet ikke går på plass med kabelen pekende rett opp - ble nødt til å bøye alle pinnene skarpt til mot venstre for å få den klaringen som trengtes for å få på plass skjoldet.  Med den biten ute av veien så var det tilbake til å teste spillene man hadde på diskett igjen, alt som trengs er å flippe på bryteren så er man omstilt til laste som på 90-tallet, igjen!


Årlig vedlikehold av Amiga 500

Kalenderen nærmer seg september med storskritt, ikke fordi at jeg har det så fryktelig travelt med å komme i gang med høst og vintermånedene - mer fordi det betyr at det nærmer seg et helt år siden jeg gjorde noe med min Amiga 500. Strengt tatt så har jeg jo en Amiga 600 og en Amiga 1200 også, de har også monterte akselererator-kort i tillegg til harddisk så det er nok den mest manuelle av dem i bruk. Likevel, når det kommer til Amiga så er det noe med den spesielle følelsen av å møte en disk-bytte skjerm og så undre seg hva som er på den andre siden av innlastingen som hadde startet opp.

Når jeg først fikk maskinen så hadde jeg lyst til å bytte ut kondensatorene siden det visstnok er den tingen man gjør med det meste fra Commodore, men hadde ikke da erfaringene jeg har nå så dette steget ble hoppet jeg over da maskinen var ny. Eventuelt, så turte jeg ikke fikle med Amiga-en min?

Settet med kondensatorene har jeg dermed hatt liggende i omtrent et år, sånn i tilfelle jeg trengte dem og nå var tiden inne. Ikke det at maskinen har hatt noen problemer, mer det at når man først skulle skru opp lokket for å gjøre andre ting så var det bare på tide å få dette gjort. Settet kom på rundt 150 kr ferdig levert fra Polen, kjøpte fra selgeren Vintage Systems og med i pakken fikk jeg også et praktisk kart over hovedkortet slik at man enkelt kunne ta en og en type uten å glemme igjen noen.


Ikke det mest spennende av før og etter bilder, men så er ikke dette nødvendigvis i kategorien av ting der man ønsker spenning, så utover å stolt si at jeg kom meg gjennom uten å rote til hovedkortet så gikk det overraskende bra. Brukte min ZD-915 til jobben siden det er den jeg har, den eneste plassen jeg fikk problemer var rundt de største kondensatorene og prosessoren siden det er her man også finner de største jordingspunktene så man endte opp med gamle teknikker for å varme opp forsiktig rikke dem frem og tilbake til man fikk dem ut. Deretter litt opprydding med avloddingslisse. Med alt på plass igjen så fungerte ting til og med også, feiret med å spill Yo! Joe! i en times tid!

Med kondensatorene byttet ut og fra en produsent som ikke var den kjipeste på markedet for 30 år siden, så kom tiden for å se på det neste punktet på todo-listen min - oppgradering av Gotek-en!

Selve Gotek-en har ikke stort sett ikke forandret seg de siste årene, men programvaren man kjører på dem har sett en hel haug med oppdateringer. Den største av dem er at Cortex er som jeg montert i denne Amiga-en er nå fullstendig utdatert og ikke lenger anbefalt for bruk siden den har vist seg til å ha en tendens til å korruptere disketter. Siden jeg fortsatt ikke ser verdien av HxC på den originale kinesiske Gotek-en, så er det da Flash Floppy som jeg vil ha inn på plass på denne!

Har tidligere dekt hvordan man gjør de fysiske tilkoblingene for å overskrive Firmware på enheten i detalj, så den delen er grei. Innlegget sier en del om hvordan man setter opp minnepennen for bruk på en Amiga, men det har vært noen endringer der - før så måtte man nappe ut en del filer fra katalogen Next_WIP_Alpha_Firmware_And_Tools og så hente ut en del småtterier fra HxC-releasen, men nå har endelig Flash Floppy sine egne versjoner av alt man trenger.

Det man nå må gjøre er å kopiere følgende filer fra Flash Floppy-katalogen og til roten av minnepennen:
  1. HxC_Compat_Mode\Amiga\AUTOBOOT.HFE
  2. HxC_Compat_Mode\HXCSDE.CFG
Når jeg først fiklet med Gotek-en så ønsket jeg samtidig å montere en buzzer for å simulere lyden av diskettstasjonen - ikke den mest behagelige eller i det hele tatt autentiske av lyder, men den gjør det enklere å arbeide med maskinen siden man ikke trenger å se på lyset for å vite at noe foregår. Tidligere så måtte man gjøre sånt med montering av transistorer, resistorer og lignende på en hel haug plasser - ingenting av dette er lenger nødvendig siden Flash Floppy gjør dette ved å bare koble den på JB-pinnene på kortet.


Fant at den enkleste måten å lage disse på var å ta noen male/female jumper wire, for å ta ting på godt Norsk, og så klippe av pinnen på den mannlige delen. Deretter bare klemme den resterende delen av dupont-tilkoblingen over pinnen til buzzer-en, kast litt smeltet loddetråd over hele greia og så avslutt med et lite lag krympeplast på toppen av det hele. Verdens enkleste mod og fungerer såpass bra at jeg like godt slengte sammen en tre-fire ekstra av dem i tilfelle man ville montere dem i andre maskiner senere.

torsdag 26. oktober 2017

Flashing av Gotek

Jeg startet så godt, det skulle bare bli et kort innlegg om flashing av alternativ firmware på en Gotek-diskettstasjon. Som alt annet så endte det opp med et absurd langt innlegg om de ulike alternativene, og jeg kom aldri frem til den praktiske delen. Da er det bare å brette opp armene, lete frem loddebolten og sette i gang.

Nesten - i tillegg til en funksjonbibel loddebolt, noen header pins, litt kabling med hunn-kontakt i begge ender og en seriell adapter så skal alt være krute godt. Det meste her er enkelt, seriell adapteren kan være litt skummelt å finne ut av selv om det kan være det meste så lenge som den ikke kun er 5v av frykt for å svi av noen kretser på diskettstasjonen. Den jeg bruker heter så mye som USB 2.0 to TTL UART 6PIN CP2102 Module Serial Converter T1 og kostet rundt 15 kroner, passende tregt levert fra onkel Kina (jeg var nødt til å manuelt installere drivere for den).

For å programmere Gotek-en må man lodde på en del kontakter, det er disse som er ved siden av den hvite strømkontakten - for å komme noen vei må vi lodde på headere for disse. Når jeg først skulle forsøke meg på dette så ble jeg litt bekymret over at antallet punkter på raden nærmest strømkontakten så ut til å variere alt etter hvilken enhet jeg så på, de jeg har varierer mellom 2 og 4 mens guiden tilhørende firmware fra Cortex har 3!


Når det gjelder kobling av kabler mellom så er bilder vanskelige å finne, men har tatt noen i full fart som jeg har inkludert nedenfor - det meste skulle være overkommelig på dette stadiet, legg merke til at jeg har satt en ekstra jumper på de to pin-ene til venstre i den øverste raden samt at TX/RX er byttet om fra enhet til adapter.


Med det fysiske unna vei så er det bare å koble adapteren til PC-en, det er nå på tide å bruke programvaren Flash Loader Demo - du finner denne på hjemmesiden til produsenten (helt nederst, krever registrering). Ved oppstart vil du få et skjermbilde lik det vist nedenfor til venstre, velg rett Port Name fra listen - nummeret på denne vil variere alt etter hvor mange enheter av denne typen du tidligere har hatt tilkoblet, men på en moderne maskin så er det sannsynligvis kun det ene korrekte valget du sitter igjen med (ved ingen valg, sjekk driver). Klikk neste.


Forhåpentligvis fikk du ingen feilmeldinger, med mindre du regner det vist ovenfor til høyre. Slapp av, det betyr at alt har fungert så langt. Alt denne meldingen betyr er at firmware som er på den fra før av er kryptert og kan ikke kopieres ut, med andre ord ingen vei tilbake - ser heller ingen grunn til å gjøre det heller, så klikk Remove protection og lev lykkelig i alle dine dager!

Klikk next noen ganger til du kommer til dialogen nedenfor til venstre, sørg for at Download to device er valgt og bla deg frem til filen hex-filen du fikk som en del av nedlastingspakken til Flash Floppy, Cortex eventuelt annet du måtte ha snublet over i tiden siden jeg skrev dette innlegget. Det er en håndfull alternativer, men personlig så vil jeg anbefale Flash Floppy for førstegangsreisende, det er også den jeg kommer til å referere til videre i innlegget. Trykk neste, når du har kommet til 100% så vet du hvorvidt det hele gikk bra eller du har fått deg en ny brevvekt (slapp av, krever sikkert bare en reset av enheten)!


Akkurat nå så er jeg usikker på om det er noe mer å si egentlig - annet enn at man nå må huske å fjerne jumper... vel, med mindre man skal bruke Flash Floppy på en Amiga for det er den jeg prøvde på først. For Cortex, så trenger du bare å lese de siste avsnittene på innlegget Gotek-diskettstasjon for Amiga 500 så skiller vi lag her.

Det første du trenger å vite om Flash Floppy, HxC for den saks skyld også siden Flash Floppy kopierer mye av oppførselen  her er at den har ulike moduser. Med en Amiga som utgangspunkt og en vag kjennskap til Gotek, start med autoboot-mode og her kan du følge instruksjonene fra hjemmesiden da de sikkert er mer oppdatert enn mine.

Fortsatt her? Du trenger en USB-minnepenn, selvsagt. Du trenger essensielt sett to filer som må plasseres på roten av denne minnepennen, den ene er konfigurasjonen til Flash Floppy og det andre er et stykke programvare tilhørende maskinen diskettstasjonen skal inn i. Mest trolig vil den be deg om å laste ned filen HXCFEUSB_HFE_beta_firmware.zip, de du må kopiere til roten av minnepennen er følgende:

  1. Next_WIP_Alpha_Firmware_And_Tools\File_Selector\Amiga\AUTOBOOT.HFE
  2. Next_WIP_Alpha_Firmware_And_Tools\HXCSDFE_Config_Files\Autoboot_Fileselector_mode\HXCSDFE.CFG

Monter diskettstasjonen i Amiga-en, sett minnepinnen inn i diskettstasjonen (hvem ville tro det skulle bli en fornuftig ting å si) og skru på maskinen. Gitt at alt fungerer så vil den starte opp en ny programvare automatisk som lar deg velge hvilke ADF-filer som skal tilsvare de ulike numrene på diskettstasjonen.

Finn noe bra og nyt retro-følelsen, helt til du må opp av sofaen igjen for å bytte disketter! I det minste så vet du i det minste nå at alle diskettene til spillet fungerer... ingenting som å oppdage at den tre-hodede apekatten fra Monkey Island er på den manglende disketten, men nå kan du bare kopiere dem inn på plass i en fei.

Alternativ firmware for Gotek

Jeg har kjøpt noen maskiner den siste tiden, alt for mange av dem. Absurde mengder av dem. Langt flere av dem enn jeg har plass til, men i det minste så har jeg hatt det mye morsomt med dem. Skjelve over hvorvidt den kommer til å eksplodere i en storm av elektroner, røyk og andre dommedagsprofetier. For det meste så har alle av dem startet opp på første forsøk, neste steg har da vært programvare på disketter som jeg ikke har.

Den enkleste løsningen på diskett-problematikken er i dag nesten blitt en selvfølge, man må ha en Gotek - den emulerer en ekte diskettstasjon, med ekte hastighet og det hele trygt lagret på en USB-minnepenn. Selvsagt så må den være støttet i maskinen man skal hamre den på plass inn i. Teknisk sett så fungerer sikkert de man kjøper direkte fra Kina fulltstendig optimalt, til hva enn de opprinnelig ble laget for; industrielle symaskiner, spesielle keyboard og alt sånt som jeg kun har hørt om. Sikkert ikke gamle maskiner laget for lek, moro og noen ganger seriøse regneark hvis man var skikkelig heldig. WordPerfect fikk man leke med en gang i tiden, men kun på torsdager. Eller var det X-Files? Alt går litt i surr for tiden!

Uansett, for å støtte de maskinene jeg leker med for tiden, det vil si Amiga, Atari ST og gamle grå PC-er så må man erstatte programvaren i dem med noe annet, heldigvis så er vi nå såpass bortskjemt at vi har flere alternativer å velge mellom:

Original firmware

Fungerer sånn passe til datamaskiner som enten bruker 1.44 MB disketter eller 720 KB disketter, du vil få feil dersom du prøver å bruke et 720 KB image på den laget for 1.44 MB - kan ikke tro noe annet enn at Gotek gjorde dette med vilje for å kunne ta en høyere pris for 720 KB varianten. Når det kommer til gamle PC-er så er 1.44 MB varianten vanligvis veien å gå, men for Amiga og Atari ST så fungerer selvsagt ikke disse.

Har for tiden montert diskettstasjoner med denne firmware i min Copam+ 386SXM/16 og min AST Advantage! 6066d - se tidligere innlegg for hvordan den brukes i praksis!


Cortex Firmware

Dette var programvaren og tilhørende blogg som for alvor sørget for å sette Gotek på kartet, i alle fall for Vintage Computing entusiaster. Den tok utgangspunkt i den billige Gotek-diskettstasjonen, viste hvordan man flashet den om til ny og langt mer brukbar Firmware for bruk sammen med en Amiga.

Problemet med Cortex er at til tross for at den fungerer mer eller mindre perfekt for spill, så ble aldri dette prosjektet fullført og en del mangler kan føre til at skriving til diskettene ikke alltid fungerer slik det skal. Brukes maskinen til spill er det ikke sikkert man noen gang treffer på problemet, men så er det vel ikke mange som fortsatt bruker sin Amiga 500 i det daglige til noe annet.

Se tidligere innlegg for montering av Gotek i en Amiga 500. Programvare flytter selvsagt ikke på skruhullene så det fysiske er alltid likt, men denne hadde i det minste denne firmware installert på seg.


HxC

Ser ut til at de som lager firmware er veldig opptatt av å fortelle hvem som var først, HxC, Gotek, Cortex eller Flash Floppy så hvem vet utover at alle har parallelt laget de samme løsningene omtrent på det samme tidspunktet. Har det noen relevans, sikkert ikke - med mindre du selger dem, noe HxC2001 gjør. De vil selvsagt at man skal kjøpe en diskettstasjon fra dem med langt flere funksjoner enn hva som er mulig med en Gotek, men de koster fem-gangen og jeg har altfor mange mange maskiner til å vurdere det.

Man kan også flashe HxC firmware til en billig Gotek og det er der mange Ebay-selgere finner sitt levebrød, men det koster €10 for hver diskettstasjon - eventuelt hvert forsøk dersom du roter ting til underveis. HxC støtter så og si absolutt alt, så hvis man er så heldig til å ha noe obskurt så er dette veien å gå. Dersom du vil være sikker på at du vet hva du gjør før ting koster penger, prøv Cortex eller Flash Floppy først så vet du at ting fungerer og så flasher du den HxC firmware.

HxC til forskjell fra Cortex eller original firmware støtter en del kule ting slik som montering av ekstra knapp for å løse ut diskett, montering av høytaler for "ekte" lyd som noen kaller det samt bruk av skikkelige skjermer for å vise informasjon om disketten som er i stasjonen (utover tallet man vanligvis får).


Flash Floppy

På den ene siden så var jeg glad for at denne plutselig dukket opp, på den andre siden overrasket over at jeg ikke hadde hørt noe om den og så slapp jeg opp for sider. Den siste skulle være det faktumet over at denne er helt gratis og kan enkelt lastes ned fra Github.

Til dags dato støtter den langt fra like mange systemer slik som HxC, men som allerede sagt så er den fullstendig gratis og støtter allerede de viktigste slik som Atari ST, Amiga og IBM PC i ulike størrelser. Andre formater er forventet å dukke opp fortløpende så jeg vil nok satse på denne fremover for mine prosjekter.

I og med at den er Open Source og tilgjengelig fra Github så er potensialet for modifikasjon uendelig - den støtter selvsagt allerede de samme OLED-skjermene, ekstra knapper og alt annet som en HxC på samme maskinvare.

tirsdag 24. oktober 2017

Amiga 1200 akselerator (ACA1221ec)

Amiga 1200 er en oppgraderbar maskin med de råeste spesifikasjonene som var å oppdrive, for 25 år siden. Sammenlignet forgjengeren med Amiga 600, som jeg også har stående en plass så hadde den en nyere generasjon prosessor med et kraftig hopp i hastighet fra 7.16 Mhz til 14 Mhz!

Vel, nå må det vel kunne sies at man tross alt er nostalgisk i forhold til den merksnodig koselige følelsen å taste på dem - ikke ventetiden! Med andre ord så gikk det ikke lenge før jeg mistet tålmodigheten med Amiga 600-maskinen, akseleratoren Furia EC020 var i postkassen få uker senere. 

Når jeg da omsider fikk takk i en fungerende Amiga 1200 så var jeg, for å være helt ærlig, veldig skuffet over hastigheten. Hadde jeg tenkt meg om så burde vel ha forventet det, for min Amiga 600 (med Furia EC020) anslo SysInfo ytelsen til å være rundt 5.5 ganger raskere enn en Amiga 1200! Med andre ord så føltes den oppgraderingen jeg hadde ventet så lenge på å få fatt i som en seig klump sirup. Så da var det ikke annet å gjøre, jeg måtte veie lommeboken på kjøkkenvekten og se hva som kunne være innenfor rekkevidde.

De gode gamle akseleratorene dukker selvsagt opp fra tid til annen på ebay.com, men hvem har råd til å betale opptil flere tusenlapper for noe som man ikke vet om fungerer eller kan reparere. Strengt tatt så vet jeg ikke hvordan Furia-en kan repareres heller, men den er i det minste godt dokumentert og skaperen er fortsatt noen år unna pensjonsalderen. Tilsvarende så fant jeg ut at Individual Computers, den samme karen bak A604n, har en budsjett-akselerator for Amiga 1200; ACA1221ec.


Akseleratoren, sikkert mest på grunn av den solide EC020 prosessoren ser og føles som et solid stykke ingeniørkunst. Hadde fryktelig lyst til å bare plugge den i og har man gjort forarbeidet så skal det være mulig, mer eller mindre så må man sørge for at en håndfull kapasitatorer ikke er montert på hovedkortet - disse skulle aldri vært der i utgangspunktet, så det må vel kunne regnes som å reparere andre sine feil (André er visstnok en skikkelig jævel som skaper problemer overalt). E123C og E125C måtte fjernes fra mitt hovedkort.

Monteringen av kortet skulle i teorien være mulig å gjøre uten å åpne opp på maskinen, men det er små marginer og har du motivasjonen til å kjøpe noe sånt den da i dag så burde ikke det være noe problem. Ikke sant? IKKE SANT?


Smekk igjen lokket, smett inn strømledningen og se om maskinen fortsatt starter opp. Ingenting sa poff, ingen røyk og kun den vanlige elektronikk-lukten man husker fra 90-tallet. Strengt tatt så skulle det være alt, det er noe ekstra programvare man kan laste ned og installere selv om det ikke er noe man MÅ ha noe forhold til. Med mindre man liker å fikle med ting, da får man gjøre det helt privat uten å blande meg inn i det!

Ytelsen, den er jeg ikke helt sikker på med tanke på at den fortsatt er en god del tregere enn Furia akseleratoren. Strengt tatt så er den fortsatt 2.8x hastigheten av en normal Amiga 1200, men det er fortsatt halvparten så her må man nok vurdere hva man ønsker av maskinen. Furia vist nedenfor til venstre, ACA1221EC til høyre.


Hvis man er vant til hastigheten til en Amiga 1200 så vil ACA1221EC være et verdifullt bidrag, men som en totalpakke opp mot den langt billigere Amiga 600-maskinen kombinert med en Furia til noen hundrelapper mindre så er det et vanskelig regnestykke. Vanskelig i forhold til at man må ha en Amiga 1200 for å spille de få AGA-spesifikke spillene, med mindre man selger katta og ofrer en geit så fungerer ikke disse på en Amiga 600. Om du klarer deg uten dem, det er spørsmålet man må stille seg før man slenger pengene på disken!

søndag 15. oktober 2017

Ny og ubesudlet Joystick (QuickShot VII)

Mulig denne ikke er en den nyheten som det føles som, men så er det sånn følelser er... De føles viktige, selv om de kun er viktige for oss. Det jeg jabber ukontrollert om i denne sammenhengen er at jeg har fått en ny Joystick til min Commodore 64, eller selvsagt også Amiga om jeg kobler den til der.

Strengt tatt fulgte det med to Joystick-er da vi fikk vår brukte Commodore 64 på slutten av 80-tallet, og det fulgte med en brukt Joystick nå når jeg nylig kjøpte min Commodore 64G. Forskjellen er at denne er helt ny, i original forpakning og fullstendig ubesudlet av fremmede hender!

Har ingen anelse om den faktisk er fra 1985, i så fall burde man sikkert kaste en hel haug med Back to the Future referanser inn her. Kan man motstå fristelsen?

Uansett, opp med pakningen! Nøler selvsagt litt i og med at man har et snev av samle-manien i meg, men en Joystick i original forpakning uten at noen har gledet seg over å beføle den føles nesten feil etter så mange år. Antar det ville være mer feil å overlate den gleden til andre, det er tross alt første gangen og denne gangen er det på tide at det meg!


Usikkerhet rundt hvordan denne greia er ment å skulle fungere er absolutt naturlig; jeg mener, den er formet som en walkie talkie av typen man hadde montert på biler... i alle fall på amerikanske filmer. I og med at jeg ikke har erfaring med denne typen innretning så var det strengt tatt ikke mitt første innfall, det var mer at den minte i utgangspunktet om noe man skulle bruke for å stemme i et TV-publikum. Ikke brukt slike heller, så... det er en litt snål gamepad som skal holdes omtrent sånn:


Den røde biten er mer eller mindre en tidlig utgave av retningsstyringen man finner på de senere gamepad-ene fra konsollene, bare at denne selvsagt har vært utviklet uten fordelen av å ha sett slike ting før og enda ikke er sikker på hvordan det skal gjøres. For hva den er så er den ganske nøyaktig når den etterhvert begynner å fungere...

Når det kommer til funksjonen så var jeg usikker på om jeg var nødt til å sjekke hvorvidt 90 dagers garantien på pakken fortsatt gjaldt, da den nektet å la meg styre noe nedover; et kraftig handikap i hvilket som helst spill. Jeg testet den ut først på min Amiga 1200 med spillet Speedball 2, rett og slett fordi det var det jeg hadde lyst til å prøve, og uten mulighet til å springe nedover så taper man brutalt. Etter noen minutter med bruk så ser det ut til at alle retninger fungerer, kan bare anta at 25 år uten noe som helst av bruk har fått deler av mikroswitchene på innsiden til å stivne.

Var egentlig ikke forberedt på å like denne, men det er definitivt en av de tingene som vokser på deg. En av de tingene jeg ikke likte var at alle knapper alltid er auto-fire, en absolutt fordel i scrolling shooters med uendelig ammunisjon og et mareritt der den er begrenset så er ikke alle spill der man kan bruke den. Har ikke skrudd opp og sjekket innmaten enda, men med tanke på teknologi-nivået for tiden så burde det være mulig å "reparere" dette hvis man ville hardt nok.

Den absolutt viktigste grunnen til å kjøpe den før de forsvinner for alltid? Utover det faktumet at den er ny og absolutt helt ubesudlet av fremmede hender, er lukten! OK, jeg vet at det høres absolutt helt sinnsvakt ut, men det må bare prøves. Hvis du har mange positive minner fra denne tiden, så er det noe absolutt spesielt med lukten av helt ny elektronikk som jeg ikke kan huske siden inntil jeg åpnet denne esken.

Fant min på ebay og det kan tyde på at noen har funnet en kartong av disse på et gammelt lager, så det er gode muligheter for å få fatt i en av dem for en rimelig penge!

onsdag 4. oktober 2017

Venstre! Venstre for ...

... helvete (man er da nordlending)! Jepp, etter 25-30 år med røff behandling gjennom utallige sesjoner i Summer Games og mye mer av hva enn annet Joystick-er måtte ha mareritt om, så har den fått et handikap.

Hva jeg snakker om? Den langt fra ergonomisk utformede svarte saken til venstre i bildet til høyre. Du vet, gledelses-pinnen fra barndommen vår? Avbildet ved siden av en deilig hjemmelaget og overdimensjonert porsjon av Panna Cotta. Referansen til temaet? Ingen sammenheng, ville bare skryte av å ha laget den. Og, den var deilig. Panna Cotta-en altså.

Erm! Jepp, til helvete med Norsk språkråd og fornorsking av fornuftige og allerede etablerte navn! Da var det ute av systemet, for denne gang. Denne Joystick-en er en såkalt Zipstick og var svært vanlig under juletrærne på starten av 90-tallet, og heldigvis var det en tid da man bygde ting for å vare og ikke minst repareres. Demontering gir raskt rotte-reiret vist nedenfor til venstre, så her bør man sørge for å ta gode bilder for å være sikker på hva som gikk hvor. Som man kan se av bildet nedenfor til høyre, så var det ikke spesielt rart at all venstre-vridd aktivitet ikke fungerte slik man skulle forvente. 


Den feilende delen kalles en micro switch, søk etter "mikrobrytere" og se hvor mange resultater du får! En hel del, vel - du får ikke lov til å kalle dem det! I alle fall ikke av meg. Akkurat så mikroskopisk er de nok ikke, disse er på rundt 27.3x15.5 mm så jeg vil regne dem som svært store i dagens målestokk selv om de nok var ganske så små da teknologien kom på markedet.

Komponenter slik som akkurat disse kan være svindyre i innkjøp, men da er det fordi man har sett på de seriøse sidene for elektroniske komponenter - sånn man håper SAS og Widerøe betaler for, ikke sånn man stapper inn i en Joystick. Fant dermed frem til en 10-pakning av disse på AliExpress til under 30 kroner, så da har man ekstra i reserve pluss en måned på å tvinne tomler mens man venter på å få dem levert fra Kina. Jeg har noen ekstra, og du kan få dem for 30 kroner stykket! Se, nå vet du også hvordan Finn/Ebay fungerer i praksis!

Som man kan se på skissen svakt tydelig i bildet ovenfor til venstre, så har disse i tillegg til COM (Common), to ulike tilkoblingsmuligheter; NC (Normally Closed) og NO (Normally Open). Vet ikke om du ville brukt den første i noe som har noe som helst med en Joystick å gjøre, så koble til på NO og ignorer NC helt - med mindre du trenger den ekstra utfordringen, men da burde du vel bare latt være å reparere den. Som man kan se av bildet nedenfor til venstre så valgte jeg å bytte ut samtlige av dem, dette for å sørge for at hver av retningene føles likedan og dermed krever like mye styrke uavhengig av retning. Anbefaler å bytte ut en og en, da har du mindre ledninger å forveksle til slutt.


Ovenfor til høyre ser man undersiden av Joystick-en etter at skruene var på plass igjen, og som man kan se så manglet alt av sugekopper - et trist og så altfor vanlig syn på utstyr tidligere eid av folk som ikke satte pris på dem, eventuelt hadde eldre søsken som ikke gjorde det og du var for liten til å gjøre noe med den saken (denne var kjøpt via finn.no, så hvem vet?). Prøvde meg på bruk av noen bumpon (betydning av ordet: uvisst), generelt sett gummi-føtter med en diameter på 13mm og de passet helt perfekt, såpass perfekt at de burde vært der i utgangspunktet. Sugekopper er uansett juks, skal man spille Summer Games så er tennis-albue en del av moroa!

Får avslutte med enda et bilde av den ferdige og nå fullt ut fungerende Joystick-en. Samt Panna Cotta-en, må for all del ikke glemme den i all sin prakt (en plass under bringebær-sausen). Mmmm....


lørdag 30. september 2017

Reparere fabrikkfeil på Amiga 1200 (1D4)

Strengt tatt er ikke dette den generelle guiden man skulle forvente, hovedkortet på maskinen min fungerer jo strengt tatt. Nei, dette handler mer om det faktumet at når veldig mange av hovedkortene som står i en Amiga 1200 ble satt sammen på fabrikken ble det gjort del feil som jeg nå er tvunget til å gjøre et forsøk på å reparere. Bakgrunnen for dette er at jeg har sett på muligheten, egentlig allerede kjøpt og betalt, for bruk av en akselererer i maskinen og da må problemene være sortert ut først.

Revisjonen av hovedkortet mitt er 1D4 og eventuell informasjon her vil relatere til denne spesifikke versjonen av hovedkortet. Visstnok har ikke revisjon 1D1 disse spesifikke problemene, men som alt annet fra den tiden så er det umulig å vite hva man har uten å skru opp maskinen og se hvilken revisjon og eventuelle problemer man har.

Problemene som vi må håndtere er 2-4 ekstra kapasitatorer montert på undersiden av hovedkortet, disse skaper problemer for klokken på maskinen og vil nok forårsake en del Guru Meditations. Legger man til en akselerator forsterkes problemet til den grad at maskinen mest trolig ikke vil fungerer i hele hele tatt. Den jeg har bestilt for bruk er ACA1221ec og sammen med dokumentasjonen til denne finner man bildet gjengitt ovenfor til høyre, de som er sirklet må fjernes.

Nedenfor er et bilde av mitt eget hovedkort. Som man kan se så er den mindre alvorlige feilen, i henhold til dokumentasjonen, ved å montere E121C og E122C ikke gjort på min maskin så det er i det minste noe. Den mer alvorlige feilen som ødelegger klokkesignalet, det vil si E123C og E125C var selvsagt montert så da må jeg dessverre trekke frem loddebolten for å få reparert dette.


Jeg har aldri gjort noe arbeide på et så gammelt kretskort før, så jeg må si at jeg totalt undervurderte nøyaktig vanskelig det skulle være å bli kvitt kapasitatorene. Visstnok av det jeg har sett av omtaler så mangler disse kortene varmeseperasjon, noe som betyr at varmen fra loddebolten spres utover alt istedenfor å smelte loddetinnet på den aktuelle komponenten... Betyr at man må bruke mye tid og varme for å få noe som helst til å løsne, selvsagt og forhåpentligvis den rette tingen!

Etter mye kjefting, brannsår og dessverre en håndfull tårer så fikk jeg bort kapasitatorene fra kortet. Som man kan se nedenfor så løsnet E123C slik som den skulle, men for E125C så endte jeg opp med å røske med meg deler av selve kretskortet. En skikkelig amatørblunder, strengt tatt så er jeg en amatør på området med selvtilliten til noen som en gang i blant har fått ting til (dårlig kombinasjon).


Tror at en del av årsaken til at dette skjedde var at loddebolten jeg brukte var litt under-skalert for å håndtere oppgaven, med sine annonserte 35w så hadde det ikke kapasitet til å levere fra seg nok varme i tråd med tålmodigheten. Neste gang jeg forsøker meg på noe slikt så må jeg heller vurdere bruk av to loddebolter fra hver side og så løfte den forsiktig ut på den måten, eventuelt spørre noen med litt mer spesifikk kompetanse på området. Må også bli kjent med noen med mer spesifikk kompetanse.

Så da var problemene håndtert, og utover å ha gjort en kvalmende dårlig jobb på området så er komponentene permanent fjernet. Permanent i den grad at i alle fall den ene aldri vil kunne monteres på plass igjen, men visstnok i forhold til interne notater hos Commodore så var det aldri ment å skulle være noe montert der i det hele tatt så da er man i det minste på den trygge siden. Likevel verdt å notere seg erfaringen hvis man skulle prøve seg på noe der man ønsker å kunne angre på senere.

mandag 25. september 2017

Britisk strømforsyning, norsk stikkontakt, hammer?

Har kjøpt en haug med Amiga-er. En Amiga 500, en Amiga 600 og måtte lommeboken tilgi meg for å ha kjøpt en Amiga 1200. Fellesnevneren for alle maskinene er at selgeren har kvittet seg med alt av tilbehør, eventuelt kastet det, og kun tatt vare på selve maskinene for så å selge dem dyrt til meg. Fikk etter hvert fatt i det man trengte, deriblant en strømforsyning fra Storbritannia med tilhørende bisarr plugg (til venstre i bildet).

Tenkte jeg skulle hamre den til for å få den inn i egen stikkontakt, eventuelt kunne man bare bruke en adapter - kjøpt inn fra Kina selvsagt. Den fungerer, men man vet aldri hvor sikker de er i lengden, eller i det hele tatt på kort sikt for den saks skyld. Spør man om CE-godkjennelse får man bare til svar; Yes, yes! I make sure put on sticker!

I Storbritannia har de den samme spenningen i veggen som den vi har, så en endring av kontakt krever ikke annet enn å bare flytte ledningene fra en plass til en annen. Grunnen til at vi har forskjellige plugger er at strømmen i et hus legges opp på en annen måte, de har et system kalt Ring Final Circuit - essensielt sett så koblet de alt sammen i en enkel ring, på den måten skulle man komme seg unna med bruk av billigere kabling i veggene. For å unngå at noe trakk mer enn det som var forventet av strøm så la man inn sikringer i hver plugg slik at disse feiler før kablene i veggen tar fyr.

Her i Norge gikk vi derimot for kabling som var så dyr som mulig, hvorfor spare på noen få kroner når det kunne spare en for å måtte bytte ut kablingen inne i veggen etter få år. Uansett, vi trenger ikke noe sånt da vi har skalert for det. Det grønne kabelen er koblet til en av de andre fasene gjennom sikringen, hos oss kobler vi den rett til jord - plasseringen av de andre to gjør det lite fra eller til på hos oss så lenge de ikke kortsluttes sammen eller til jord.


Siste steget er å plugge den i veggen, holde for ørene og skru på bryteren. Ingenting som eksploderte? La oss feire det med å spille noen spill! En langt bedre måte å sjekke at man ikke har noen kortslutninger er å bruke et multimeter satt til kontinuitet!

OBS! Commodore hadde en del tilsynelatende fargeblinde ansatte i sine siste, med andre ord så bør man ikke stole på at fargene stemmer overens med det man skulle forvente i disse dager. Det er derfor jeg avbildet dem side om side, selv om jordingen her hadde forventet fargekoding.

lørdag 23. september 2017

Oppgraderte til Amiga 1200!

Det var vel bare et spørsmål om tid før det ble kjøpt inn en Amiga 1200. Selvsagt ikke noe jeg trengte, eller i det hele tatt hadde en moderne unnskyldning for å kjøpe - unnskyldning om at den skulle hjelpe til med leksene og alt sånt gikk vel ut på dato sammen med artisten tidligere kjent som Prince.

Lekse-hjelpen, ja - selve maskinen og artisten tidligere kjent som Prince, aldri! Maskinen kom ut i salg i januar 1993 i Norge, en håndfull måneder etter den rimeligere Amiga 600 som var men å erstatte Amiga 500 selv om oppgraderingene der kun var for å gjøre den billigere å produsere for Commodore.

Amiga 1200 var derimot den første reelle oppgraderingen på Amiga-plattformen - ja, jeg vet at Amiga 2000/4000 eksisterer, men de var folk med hårreisende mengder penger så jeg regner ikke med dem (tror ikke andre gjorde det heller). Du fikk 2 MB Chip RAM rett ut av pakken samt en DOBLING av hastigheten til hele 14,19 Mhz, så her snakker vi om en fremtidsrettet oppgradering og da har jeg ikke en gang nevnt AGA-brikkesettet!

Og, overraskende nok så må vi nå snakke om AGA-brikkesettet! De fleste utviklerne ville ikke lage noe som ikke kunne kjøre på A500/A600 så det var i utgangspunktet ikke så veldig mange titler som støttet det, men de titlene som etterhvert ble laget hadde langt bedre grafikk og høyere oppløsninger (for de med gryn nok og plass nok til en Commodore-monitor). Uansett, der har du grunnen til at jeg og sikkert de fleste andre kjøpte den.

Endte opp med å importere min fra Storbritannia, klarte ikke å finne en norsk selger som var villig til å gi slipp på sin egen maskin. Fikk den langt billigere enn jeg hadde forventet å måtte betale, rett og slett fordi den ble annonsert som utestet og som en "Amiga A1200" - det betydde at det knapt var noen andre som bydde på den og den gikk for 600 kr mindre enn andre jeg har sett solgt på Ebay. Et viktig Ebay-tips for store besparelser der ja!


Se ovenfor til venstre for bilde av maskinen plassert over min Amiga 500, som man kan se så er denne også i en langt penere stand når det kommer til fargen på kabinettet. Dessverre ser det ut til at denne har falt i gulvet en gang, og har fått en kraftig bulk ved siden av diskettstasjonen så det kan hende jeg må kjøpe et nytt gammelt kabinett på et eller annet tidspunkt når jeg får råd. Som man kan se så var den fortsatt forseglet, så da vet man at ingen har hverken fiklet med den, eller sørget for å bytte ut kapasitatorer så maskinen må vel kunne regnes som work-in-progress!


Jeg hadde veldig lyst til å fyre opp maskinen det sekundet jeg fikk den, selvsagt, men med tanke på at den så ut til å være fylt til randen med støv (bildet i starten er etter rens) så tok jeg ikke sjansen. Som man kan se ovenfor til venstre så ser diskettstasjonen langt mer forberedt på å starte en brann fremfor å streame spilleglede ut i stuen. Hovedkortet (revisjon 1D4) vist ovenfor til høyre er tilsynelatende plettfritt, heldigvis ikke spor etter sukkerholdige drikker å se her - kun noen gjenstridige støvkaniner.

Etter å ha skrudd alt sammen og fyrt opp maskinen så sa ingenting poff, alle av husets sikringer var til og med fortsatt intakte så da er man fornøyd! Koblet til til TV-en så får jeg opp Kickstart 3.0 uten synlige forstyrrelser så da er man ekstatisk! Setter inn en diskett i diskettstasjonen og ingenting skjer så da er man deprimert!


Vanskelig å se på bildet ovenfor, men kan se ut til at smellen maskinen på et tidspunkt hadde vært utsatt for hadde hatt tilstrekkelig energi til at deler av skjoldet på diskettstasjonen har krøllet seg sammen. Utover det estetiske, så kan det tyde på at det er en grunn til at diskettstasjonen ikke fungerer. Fikk heldigvis testet med diskettstasjonen som fulgte med min Amiga 500, og selv om den ikke fysisk passer inn i en Amiga 1200 så fikk jeg i det minste verifisert at maskinen i seg selv fungerer. Ekstatisk igjen!

Fant tegneserien jeg åpnet med i dNh nummer 2 fra 1993, inkluderer også annonsen for maskinen fra samme blad nedenfor. Så fristende, og nå som jeg har den så trenger jeg ikke lenger stirre håpefull på annonsen lenger!