torsdag 27. juni 2013

Jeg skal på ferie!

Kilde: inspiratour.com
Om noen måneder eller noe sånt... Så langt er jeg kun påmeldt selve reisen, men da har jeg i det minste bestemt meg for hvor jeg skulle finne på å dra. Alternativene var mange, enda flere eliminerte dessverre seg selv rimelig raskt; bare av ren og skjær urimelighet.

Vet ikke hva det er med romantiske utflukter for to som bare virker fryktelig deprimerende når sivilstanden indikerer noe annet enn to, men når alternativet er å konkurrere i mengden alkohol inntatt på kortest mulig tid på en strand i Spania så er alternativene kjapt minkende. Vel, visste med andre ord hvor jeg ikke skulle dra.

Skal man da reise alene så ser det ut til at man må være kvinne, visstnok for å i alle fall kvalifisere til slike ting som jomfrureiser.no så da utgår i alle de som leverandør - føler det litt diskriminerende å ikke kunne delta på guidede kulturreiser til utlandet, men er vel kanskje for å unngå at noen klager på mengden tid brukt på diverse handels-boder fremfor å faktisk få med seg de mer kulturelle høydepunktene plassene har å tilby. For menn ser det ut til at alternativet er orientert rundt golf, seiling, kajakk eller rett og slett bare store mengder alkohol. Hvordan visste de at dette var det jeg interesserte meg mest for? Ikke i nærheten en gang, så da er det bare å fortsette letingen.

Setter derimot pris på natur. Ferie handler tross alt om å gjøre de tingene man ikke gjør resten av året, så da er det ikke snakk om å sitte foran en datamaskin eller med en kopp te på kafe som gjelder i den sammenhengen. Hadde håpet på å kunne få deltatt på noe slikt som Ti på Topp her i Tromsø i år, men været har dessverre så langt ikke gitt mye motivasjon for akkurat det - likevel så er vi ikke kommet til juli så da er de beste månedene foran meg.

Likevel endte jeg opp med å snuble over en reise som så ut til å passe meg på hjemmesidene til inspiratour.com, som ikke bare ser ut til å kombinere behovet for å signere et visst antall topper som gjennomført i løpet av året samt at det faktisk oppfyller en av ønskene jeg skisserte tidligere i innlegget jeg er hva jeg ønsker.

Reisen går, som bildet oppe til høyre hintet til, da med andre ord til Skottland. Mer spesifikt en vandretur langs noen deler av det Skotske høylandet, oppover enda mer av det samt overnatting på et nytt sted ved slutten av hver tur.

Beinn Eighe (kilde: Wikipedia)

Hmm... Ble nesten slått av litt øyeblikkelig anger her av å allerede sendt avgårde bestillingen da daglige etapper på 10-20 kilometer samt stigninger på 500 til 900 høydemetere kanskje fortsatt litt er utenfor min mer realistiske kapasitet. Vel, med en heftig innbetalt depositum så er det vel bare å hive seg i treningen så man ikke risikerer å få det kjipt på ferie. Må vel nesten også investere i en passende sekk, klær for varierende vær samt noe slikt som en heidundrende mengde gnagsår-plaster.

Krone-isen jeg skrøt av å kunne betale for med mine resterende skattepenger får nok bli en ekstra liten ferie utover juli eller august en gang, bør være mulig å finne seg en pause for litt is i løpet av den tiden. Får kanskje råd til en ekstra is dersom jeg går både til og fra sentrum, trenger i alle fall treningen.

onsdag 26. juni 2013

Fylt paprika

Med å ha skrytt på meg det å ha kjøpt en bok om slanking, kosthold og ikke minst tilhørende matlaging så har jeg tydeligvis malt meg inn i et hjørne der jeg nesten er nødt til å prøve meg på å lage middag basert på raw food. Helt rått? Jepp. Spiselig? Vi får se.

Den første tingen i boken der jeg faktisk gjenkjente samtlige av ingrediensene, nesten i det minste var en heller uskyldig utseende oppskrift på fylt paprika. En rett jeg tidligere har smakt uten å nødvendigvis ha elsket den, men på den andre siden så er det vel forsåvidt noe jeg i det minste hadde en ide om hvordan det var ment å skulle bli. Ikke alltid en fordel med sånne helsekost-folk, men for min del gjør det i det minste ting enklere når man egentlig ikke har de nødvendige godkjenningene for å håndtere mitt heller luksuriøse utvalg av kjøkkenkniver. Skal ikke kimse av noe sånt som to hele 50-lapper lagt igjen på Jula, oppvaskmaskinen er like flink til å drepe dyre så vel som billige kniver - på denne måten sparer jeg i det minste penger.

Ingredienser
  • Paprika
    • 2 stykk, rød eller grønn.
  • Fyll
    • 1 kopp mandler
    • 1/2 kopp valnøtter
    • 1 kopp soltørkede tomater
    • 1/2 kopp zucchini eller squash
    • 1 gulrot
    • 1/4 gul løk
    • 1 fedd hvitløk
    • 1/2 ts salt
    • 1/4 ts pepper
    • 1/2 ts spisskummen
    • 1/4 ts rosmarin
Tilberedning
  1. Mandler og valnøtter legges i vann natten over for å myke dem opp tilstrekkelig for bruk i retten. Skylles godt før bruk.
  2. De soltørkede tomatene må mykes litt opp før de kan brukes, dette kan gjøres ved å legge dem i varmt, ikke kokende, vann i omtrent 20 minutter.
  3. Alt annet, unntatt paprikaen selvsagt, kuttes i små biter og males så opp til en passe grov masse i en blender eller annen egnet kjøkkenmaskin. Den skal ha litt tyggemotstand, omtrent som kjøttdeig og ikke være helt flytende.
  4. Massen fylles oppi paprikaene og serveres til ventende gjester, dersom du måtte ha noen er eksperimentell nok til å være villig til å prøve.


Denne oppskriften er nok til fire porsjoner, og avbildet er det faktisk to hele middagsporsjoner som er lagt opp på tallerkenen. Virker litt lite, men tro meg - det skal noe til å presse ned stort mer enn en porsjon av dette. Ikke nødvendigvis på grunn av smaken som forsåvidt er overraskende god, men mer fordi den vil virke veldig fyllende på grunn av mengden fiber og sunt fett.


En advarsel på tampen er riktignok at ettersom ingenting stekes eller kokes så gir krydderiene veldig mye smak til retten så det kan være en god ide å motstå fristelsen til å krydre så veldig mye mer enn det som står oppført.

Helt rått?

Her om dagen begynte jeg å lese om noe slankegreier kalt Fat Loss Factor, veldig amerikansk, veldig reklamert for og veldig rosenrødt kan det nesten se ut som. Vel å merke så var grunnen til at jeg så på den i og med at det inkluderes en del tips for å øke den naturlige forbrenningen ved å spise korrekt, hva man skal unngå og alt slikt. Skal ikke akkurat påstå at lovnaden om at det var helt greit å spise sjokolade en dag i uken ikke var en viktig faktor, nok om det.

Et av stegene inkluderer visstnok det de kaller raw food, det vil si mat som er tilberedt uten hverken koking eller steking. Naturlig nok var jeg en smule skeptisk til det hele, men når man er uansett nødt til å lage middag så er det verre måter å kutte tiden på kjøkkenet enn å gå for rene råvarer uten så mye av det som mor, det vil egentlig si farmor, alltid har kalt groks - mat som ikke er skikkelig. Vet ikke hva hun ville sagt om disse rettene? Neppe noe spesielt hyggelig vil jeg tro, men i det minste så er det ikke snakk om enda en Grandiosa!

Teorien er i det minste at mat som er kokt eller stekt har mistet veldig mye av sine naturlige vitaminer, enzymer og ikke minst fiber. Ved å hoppe over dette steget unngår man da dette og skal visstnok ende opp med mat som skal være langt mer sunnere og bedre for oss, i alle fall så lenge som at man spiser ren og økologisk mat - alt som kommer på boks eller flaske er visst en big no-no på grunn av farlige tilsetningsstoffer og alt slikt.

Nå er vel ikke raw food noe som er fullt så nytt eller noe denne boken i utgangspunktet har funnet på, men tenkte som så at når jeg først har kommet over en matoppskrift der jeg i utgangspunktet faktisk allerede hadde hørt om mesteparten av ingrediensene så kunne jeg like godt gi det hele et forsøk. Har sikkert både lagd og ikke minst fått servert langt verre ting, er bare å prøve spesialitetene på en hotell-restaurant langt unna andre spisesteder så utvikler nok også du særdeles kjapt en litt annen skala for slike ting.

Panel fra tegneserien Chew (Image Comics)
Bodde en gang på et hotell i Oslo-området som presterte å servere meg en hamburger jeg knapt klarte å innta selv etter å ha skrapt ut det meste av hva enn de hadde stappet inn i den. De må ha en så inspirert kokk som de bare ønsker, men når man bestiller hamburger så ønsker man ukomplisert og lett gjenkjennelig mat; det vil si at jeg ønsker hverken surkål, Boston agurk-salat eller gud forby noe som jeg kun vil beskrive som most sjalott-løk (du vet den vasstrukne og halvveis gjennomsiktige løk-lignende saken som gjerne kommer på glass eller boks). Needless to say, den påfølgende dagen spurte jeg servitøren så hyggelig som jeg bare kunne hvilke deler av menyen kokken deres hadde hatt minst innflytelse på. Nok om det tilnærmelig ubeskrivelige kulinariske marerittet...

Den store tommelfingerregelen som nevnes, sett bort fra den delen med varmebehandling da, ser i det minste ut til å alltid spørre seg selv om hvem som i så fall laget det vi spiser. Ble det laget av et menneske eller en maskin? Ekte raw food fantaster tror jeg i så fall ville fått et infarkt av å se inni kjøleskapet mitt, så da er det kanskje greit jeg inntil videre sitter her med en bok.

mandag 24. juni 2013

Skattepenger!

Da ser det ut til at skatteoppgjøret faktisk er klart, skulle kanskje bare mangle i og med at oppgjøret mitt er så enkelt som de kommer - vanlig kjedelig gjeld til banker, det vil si ingenting lånt fra italienske mafiabosser eller noe slikt. Ikke at jeg tror skjemaene har en kode for slikt, men med tanke på hvor tungvint hele greia føltes underveis så ville det ikke forundret meg om det var en kode for det en eller annen plass.

I og med at oppgjøret tyder på at jeg faktisk får litt penger til overs så er det faktisk mulig at jeg blir å vurdere en ferie i år, kanskje til en eller annen eksotisk plass... Må bare eventuelt finne ut hvor folk på min egen alder reiser for tiden, eller turister generelt for den saks skyld, og så stryke disse stedene fra listen. Ingenting vondt ment med det, men jeg må håndtere dere resten av året så nå trenger jeg en pause.

Ahem... Litt overdrivelse der ja, men må sikkert finne en eller annen plass der man kan reise som singel uten at det nødvendigvis blir en kjedelig opplevelse. Ikke det at jeg egentlig har evnen til å kjede meg, altfor mye å gjøre og tenke på til å komme så langt.

Tillat meg å feire min kortvarige rikdom med pengedansen for ifølge oppgjøret så har jeg tydeligvis råd til... buss til sentrum og en krone-is, men må muligens gå hjem igjen. Ferie er vel det man legger i det, med andre ord en mental tilstand. Dem har jeg derimot brukt en del tid på å få en del kontroll over.

Likevel så har jeg en ferie å planlegge...

onsdag 19. juni 2013

Jeg MÅ...

Kitten in hamster ball (kilde)
Ordene "jeg må", er så små og tilsynelatende uskyldige som bare de kan prestere å være som en del av vårt dagligdagse språk, men samtidig så er disse to ordene den hovedsaklige grunnen til at de fleste av oss aldri vil finne en form for varig lykke i livene våre. En eventuell grunn nummer to burde  du generelt sett ikke ha noe behov for på dette stadiet av innlegget, men for ordens skyld så var det noe om å faktisk sette pris på det man holder på med.

De nye moderne livene våre handler om å hele tiden skulle være opptatt av noe, de stille øyeblikkene er nærmest per definisjon bortkastet fremfor å være de pusterommene vi faktisk trenger i hverdagen vår. Selv når vi er sammen med andre så er tankene våre alltid allerede opptatt med å tenke på morgendagens aktiviteter, deltar vi i samtalen så er det kun med hensikt for å enten finne det korrekte stedet der vi selv kan prate eller å finne passende argumenter for vårt eget synspunkter - vi er sjelden tilstede. Resultatet er at vi opplever kun det overfladiske i enhver opplevelse, aldri essensen av det vi holder på med. Gjorde du den korte øvelsen i et øyeblikk av mindfulness ser du kanskje samtidig skalaen av hvor mye vi egentlig aldri fanger opp, hver dag og i alt vi gjør.

Starter du med ukentlige øvelser i en sport slik som langrenn, klatring, håndball eventuelt hvilken som helst annen aktivitet der fremgang svært enkelt kan både observeres og måles, hvor lang tid tar det fra følelsen av at dette var "morsomt og jeg vil gjøre dette flere ganger" frem til du ytrer en setning som starter med ordene "jeg må"?

Er du relativt ung som meg selv så skjer dette nesten øyeblikkelig, egoet vårt har allerede integrert aktiviteten som en del av oss selv og det er allerede blitt noe vi knapt selv går gjennom i noe annet enn en halv-våken tilstand. Vi tenker allerede på eventuelle resultater, tiden brukt eller antallet mål vi kan skryte av på facebook.com. Borte er allerede følelsen av å glede seg over noe nytt, dessverre er også gleden over å aktivt følge med på hva vi holder på med fordi du liker aktiviteten, du legger ikke en gang merke til det.

Ordene "jeg må" er egoets fremste mantra i hverdagen, bare bruken av de har allerede redusert alt du gjør ned til et punkt i din digitale kalender inntil du en dag finner ut at det var lenge siden du satte pris på aktiviteten og dermed begynner søket etter noe nytt. For å vri litt på det hele, når var sist gang du gjorde noe du satte pris på til tross for at du hverken var god til det uten noen krav eller reelle håp om å i det hele tatt bli merkeverdig bedre til det, noe du gjorde bare fordi du likte aktiviteten? Dersom du i det hele tatt kan huske å ha deltatt på noe slikt var du sikkert i selskap med et barn, omgitt av Lego, fargestifter og vissheten om at i deres øyne er uansett alt fantastisk og nytt (selvsagt kun dør de blir litt eldre, da er få ting slik lenger).

Den enkle utveien er å følge med på måten du selv omtaler aktivitetene du holder på med i løpet av dagen; frokost, jobb, middag, middagshvil, aktiviteter med eventuelle barn, aktiviteter med eventuelle partnere og til sist gjør du deg klar for å gjenta dette dagen etter igjen. Hver gang du oppdager at du er i ferd med å si ordene "jeg må", så endrer du uttalen din til at "nå velger jeg å".

Bakgrunnen for dette er at vi alle innerst inne vet at alt vi egentlig er tvunget til å gjøre er å puste, sove, spise og drikke. Alt annet er valg, og selv når det kommer til de tre siste av disse har vi til og med valget om å ikke gjøre selv disse i varierende mengder med tid, dersom vi selv finner behov for det.

Sier selvsagt ikke at det ikke vil være konsekvenser for å velge å bli hjemme fremfor å dra på jobb, men ved å si at jeg velger å dra på jobb blir du selv bevisst på at du for det første faktisk har et valg, for det andre så innser du samtidig at du velger noe bort. Den siste kan være noe så leit som å velge en jobb og bedre inntekt fremfor å være hjemmeværende husmor og selv om det nesten kan høres ut som jeg er dømmende i forhold til det valget, så er alt jeg gjør å anerkjenne det at de også hadde et valg og gikk en annen retning enn hva som kanskje er vanligst i Norge idag. På mange måter isolerer vi oss mentalt fra ansvaret for valgene vi ikke tok.

Du vil nødvendigvis ikke ved å endre uttale endre på valgene du ender opp med å ta, men du føler ikke lenger at du sitter fast i og med at du alltid ser alternativet - det viktigste derimot er at du hele tiden kan si til deg selv mens du utfører uansett aktivitet så gjør du det fordi du selv har valgt å gjøre det. Samtidig vil du også sette mer pris på det som skjer underveis og dermed få en rikere opplevelse ut av det. To små ord, en verden av forskjell selv om du tar de samme avgjørelsene.

Lykken kommer av seg selv. Ikke fordi du alltid lykkes med alt du gjør, men fordi du kan finne glede i de tingene du gjør underveis fremfor å satse alt på noen få sekunders lykke ved å nå et mål - et mål som du du noen få sekunder senere finner ut har flyttet seg, og du er igjen langt unna.

Kilde: To Which I Replied...

tirsdag 18. juni 2013

Ego too much?

I gårsdagens innlegg definerte jeg Ego som de merkelappene som blir knyttet til hvem du er, noe som essensielt sett tilnærmet er definisjonen av galskap ved at man essensielt sett definerer den man er ut fra allmennhetens inntrykk av deg. Er ikke denne galskapen bare sunt for mangfoldet i verden da?

Det kommer egentlig an på hvordan man velger å se på verden; ser man den som noe eksternt fra en selv så er det selvsagt ikke noe problem så lenge det ikke negativt påvirker deg selv, men ser man derimot på seg selv om en del av den større helheten må man samtidig anerkjenne at det som skader individet skader egentlig oss alle.

Personlig så tror jeg at jeg gradvis beveger meg mot alternativ 2, og skulle man samtidig trekke på mitt nordnorske ordforråd så er det fristende å si noe slikt som:
Gi blanke faen i å reduser meg til merkelappa din helvetes jævel, se tell faen å våkn opp førr helvete og se ka du gjør med den verdn vi lev i!
Kan du med hånden på hjertet si at det er noe annet enn skadepotensiale som skiller mellom selv-erklærte finansfyrste fra den gjennomsnittlige militante vegetarianeren? Kjemper virkelig feminist-grupper for likestilling, eller ønsker de bare en markant forskyvning i deres egen retning? Tror du virkelig at politikeren som taler "din sak" nødvendigvis har ditt beste som sitt mål?

Kanskje litt poengløst å nevne noe generelt som blogger i denne sammenhengen da det nærmest burde være underforstått, det er derimot en grov generalisering da det finnes mange blogger som ikke faller inn under kategorien rosa, men de fleste blogger som leses gjør nok det. Er det noe større symbol for ens egen selvopptatthet enn å legge ut daglige oppdateringer om utelukkende overfladiske og essensielt poengløse detaljer slik som kombinasjoner av merkekjedenes ulike kolleksjoner?

Noe som selvsagt bringer meg over i den andre fallgruven når det kommer til ego som ikke er like omtalt, nemlig det å snakke nedsettende om rosa-bloggere slik som jeg gjorde i forrige avsnitt. Skal ærlig innrømme at jeg har en tendens til å se på dem litt på samme måten som jeg ser på veskehunder - det vil si at jeg ser det er et liv på sin egen måte. De bidrar til mangefoldet som finnes, men når det blir for mange av dem så får man fra tid til annen bekymringer om at en dag så vil det være alt som finnes... Heldigvis kollapser nok samfunnet lenge før den tid, og kanskje ender vi til og med opp med å gå tilbake til chihuahuaens opprinnelige formål; det vil si grillet, mest trolig servert med grønnsaker og ris.

Definerer vi oss selv ut fra merkelapper så vil vi mest trolig ikke en gang oppdage det desidert mest tragiske med det hele, nemlig det at vi ubevisst kjemper med nebb og klør for å beholde følelsen av oss selv uavhengig av hvilke det i så fall skulle være snakk om.

Har du eksempelvis definert deg selv som en flink pike har du følgende alternativer for å ende opp ulykkelig:
  1. Feile i å oppnå det du ønsker deg, lev ut livet som mislykket.
  2. Oppnå det du ønsker deg bare for å finne ut at målet har flyttet på seg, spar deg selv tid og ta en titt på 1).
Hadde det ikke vært for morbid å si noe sånt, så hadde det vært morsomt å se hvor lang tid det tar før du innser at det er galskap å gjøre det samme hele tiden mens man forventer forskjellig resultat en gang i fremtiden. Stemmer selvsagt overens med begge kjønn - definisjonen is seg selv kommer fra en tid da det var et svakere kjønn, men ikke så mye påtvunget nå lenger. Kunne sikkert skrevet flink gutt for ordens skyld, men det gir nok helt andre assosiasjoner.


Likevel så er flink pike-syndromet i dag noe man gjør mot seg selv, men hva da med sykdommer og eventuelle lidelser som man blir utsatt for da? Det er en del av livets realiteter at de fleste av oss før eller siden vil bli syk, man utvikler lidelser som man må slite med videre i livet, men det er en stor forskjell på å la noe slikt definere den man er fremfor å akseptere den som noe man må ta hensyn til. 

Dersom sykdom underbevisst blir din kilde for oppmerksomhet, uavhengig av om den er positiv eller negativ - gitt at det ikke var kritisk eller livstruende, ville du vært tilbøyelig til å ta kuren eller bortforklart den som for dyr, du hadde ikke hatt tid til å følge opp kuren eventuelt argumentert med at den neppe ville fungert på deg uansett.

Hvorfor opptrer vi da på tross av vårt eget beste, på tross av følelser eller til og med på tross av vår egen mulighet til en bedre helse? Rett og slett fordi vi føler at punkt 1 nevnt ovenfor vil føles som å dø - ikke fysisk selvsagt, men en del av den vi er ender opp med å metaforisk dø. Det er ikke uten grunn til at åndelig opplysning ofte beskrives som å dø, bare at man forhåpentligvis får gjort det en stund før man fysisk dør (ingen garantier gitt for noen av oss, selv ikke barn og unge).

Vi blir det vi tenker om oss selv, underbevisstheten vår sørger for det. Ønsker du at den skal fremstille deg som en samling følelsesløse stereotyper fullt opptatt med å sabotere ditt eget liv, ødelegge den verden du samtidig lever i eller ville du foretrukket å heller være et fullkomment menneske med utgangspunkt i premisser satt av deg selv?

mandag 17. juni 2013

Ego much?

Face of Labels (kilde)
Denne definisjonen kommer neppe til å stemme overens med den offisielle definisjonen innenfor psykologi eller lignende, men dette er Internett og der har man lov til å si hva enn man føler for så lenge man samtidig ikke forteller hvor man bor eller hva man heter. Så hva er da ego for noe, vet du eller er du redd for hva det i så fall vil bety for deg selv?

Ego er på mange måter alle de merkelappene vi setter på oss selv og dermed definerer oss ut fra fremfor å faktisk være oss selv, mange av disse er helt enkelt roller vi spiller ut uten å hverken investere følelser eller noen nevneverdig logikk i det vi gjør. Denne samlingen merkelapper, rollebetegnelser og historier om deg selv er det som kontrollerer deg når du selv ikke er bevisst tilstede i hverdagen, eventuelle konflikter løses mer eller mindre ved bruk av selvbedrag.

Selve ordet, ego, blir nok oftest brukt i relasjon til personer vi liker å omtale som eieren av et stort ego, noe som igjen er en annen måte å si at noen er egosentrisk. På godt norsk, rett og slett selvopptatt og som du allerede er kjent ved så er dette personer som tilsynelatende ikke er i stand til å tolke verden på en måte som ikke setter dem selv i sentrum for alle følelser og tanker.

Føler for det meste at selv om ordet selvopptatt i seg selv som kjent har utelukkende negative assosiasjoner så føler jeg personlig at dersom man skulle skapt en skala der betegnelsen selvopptatt ble plassert i den ene enden av skalaen, så ville den gjennomsnittlige nordmann være plassert nærmere enden enn et tenkt sunt midtpunkt. Hvor mye av våre samtaler kan ikke på et eller annen måte knyttes opp mot vår egen status, i den grad at "sosiale" miljøer slik som eksempelvis Facebook er blitt plassen der man kollektivt konstruerer og applauderer hverandres glansbilder.

Skulle jeg tatt utgangspunkt i meg selv så ville det være nærliggende å peke ut en del slike merkelapper som jeg sikkert også opptil flere ganger har gjort meg skyldig i å ha latt definere meg; mann, nerd, blogger, akademiker, intellektuell, reflektert, åndelig, høyere utdannet, ingeniør, amatørforfatter, amatørastronom, forferdelig dikter, motstander av norsk språkråd samt en som gang etter gang ser ut til å ignorere de fleste konvensjoner for tekstflyt... Merkelappene representerer på sett og hvis både kompetansenivåer og ting jeg holder på, noen av dem kunne til og med benyttes for å tildele meg selv en opplevd høyere verdi enn enkelte av mine medmennesker.

Så langt har jeg kun omtalt selvopptatt, men selv om disse personene sikkert setter pris på å være midtpunktet så er det ikke alle som føler seg som sentrum i verden, man har selvsagt også de etterlatte, ignorerte og rett frem ulykkelige som føler seg utenfor denne verden. Vi som stirrer ned på biltrafikken som passer nedenfor broen vi står på og tenker "what the hell", de av oss som hovedsaklig sitter igjen med merkelapper som mobbet, utskudd, frik, new-age, hippie, offer, syk, verdiløs, alene og ender opp med å se på andre mennesker som en kilde for smerte og ubehag. De svake.

På godt og vondt så er de fleste av oss ikke utelukkende den ene eller den andre av disse to kategoriene, skulle vi redusert oss ned til merkelappene så vil vi forhåpentligvis ende opp en plass i midten med noen fra begge. Problemet med alle disse, utover at man selvsagt har redusert seg selv bort fra å være noen med kapasitet til å være et fullstendig menneske med kapasitet for både følelser OG logisk tankegang er at ved å knytte deg opp mot definisjonen av dem er at den du er hovedsaklig er definert ut fra måten andre personer ser deg.

Kilde: OpenImageBank.com
Uavhengig om du måtte ende opp på den ene eller den andre siden av denne forestilte skalaen så ville du raskt finne ut at fremfor at du er på en skala så er de kun to sider av den samme mynten, men spillet i seg selv ble rigget lenge før du ble født. Er du heldig nok til å havne på den "gode" siden er sjansen liten for at du hverken blir stående der spesielt lenge eller har noe håp om å fortsette å være en "vinner" så lenge du fortsetter å spinne den.

Den eneste måten du kan noensinne ha et håp om å finne en varig følelse av lykke her i livet er å ikke spille. Du vil aldri kunne være en "vinner" i en verden som har mistet all fornuft, men så lenge som du innser at du ikke trenger å la simple merkelapper definere essensen av hvem du er så vil du faktisk ende opp med å være noen, kanskje til og med noen som tenker over hvordan man påvirker verden fremfor å påføre den videre skade ved å etterleve et kunstig bilde.

søndag 16. juni 2013

Gi oss i dag vårt daglige selvbedrag

Praying Kagura pt II (kilde)
Vår hovedsaklige måte å gå gjennom dagen er for det meste blottet for bruk av logikk, vi følger hovedsaklig bare innlærte rutiner uavhengig av om de fortsatt har noen relevans i den verden vi beveger oss rundt i. Rasjonalisering er kun et annet navn på selvbedrag.

Grunnen til vi oppfører oss sånn er at hjernen foretrekker å forholde seg til faste definerte mønstre for å spare energi, dette gjør den ved å unngå mye bruk av de høyere hjernefunksjonene til å hele tiden tenke over det vi gjør, men så lenge som vi ikke gjør noe galt underveis så legger vi heller ikke merke til det. Dersom vi mot formodning skulle oppdage at vi har opptrådt på tvers av den vi anser oss selv for å være så bruker vi rasjonalisering, den har flere likhetstrekk med logikk - det som skiller dem er rett og slett rekkefølgen.

Vi bruker rasjonalisering for å viske ut de resulterende interne konfliktene, noe vi gjør ved å fabrikkere en virkelighetsoppfatning der fakta valgt ut for å stemme overens med den logikken vi føler vi skulle ha brukt, dersom vi da selvsagt hadde vært mentalt tilstede underveis. Et selvbedrag blir vurdert som å foretrekke fremfor å føle seg skyldig, eller å rett og slett ha dårlig samvittighet for ens egne handlinger samt eventuelle resulterende konsekvenser.

Al Capone
Et særdeles relevant eksempel kan hentes ut fra historien om Al Capone, en person anerkjent for å være en av tidenes mest notoriske gangstere. Personlig så hadde han selv et problem med å se sine handlinger som å være i strid mot det om da ble ansett som en god kristelig oppførsel, rett og slett og slett ved at det kunne neppe kunne ses på som syndelige handlinger da alt han hadde gjort var å beskytte sin egen familie ved å sørge for en inntekt. Det å beordre drapene på politifolk, vitner og hvem enn som måtte ende opp med å havne mellom han og sin egen tolkning av det målet, var rett og slett bare en del av jobben.

Nå er kanskje den godeste Al Capone et særdeles ekstremt tilfelle som neppe vil føles relevant for deg som et moderne sivilisert menneske, selv om det på sett og vis kun er en smart-telefon og situasjonen som effektivt skiller herr Capone fra eiendomsmegleren du kjøpte leiligheten din eller huset ditt fra. Han hadde ingen mental defekt, vi er konstruert på akkurat samme måte så legg fra deg din høye hest en gang for alle - er du ikke født til penger har du ikke råd til å holde den med høy i all evighet, og det er ikke akkurat som om vi lenger kan kvitte oss med dem gjennom lasagnen lenger.

Litt nærmere ditt eget hjem så har du kanskje allerede forlatt noen som elsket deg fordi de ikke tjente nok penger, du var lei av dem eller fordi de der og da tjente et annet formål som ikke gjaldt lenger - det du forklarte for deg selv var sikkert noe nærmere opp mot at forholdet var skrantende, de var ikke den ene for deg eller at dere har vokst fra hverandre. Kanskje du til og med var utro, men kun fordi den du var sammen med hadde nektet deg det fysiske nærværet du ønsket deg og det dermed var innenfor din rett å gjøre det. Traff disse tankene i så fall litt nærmere deg selv? Om ingen andre, så vær i det minste ærlig med deg selv!

Et langvarig forhold er ment å være enkelt, er det ikke sånn? Dersom ting er vanskelig så må det være fordi man er sammen med feil partner? Kanskje, men vil heller sette fingeren på at dette er noe vi forteller oss selv for å slippe å ta ansvar for våre egne avgjørelser. Avskrive det hele fordi det var enklere enn å prate sammen om ting som er vanskelig... Heldig for oss, så bor vi i det moderne samfunnet og dermed er skilsmisse enklere for oss enn å nærmest driste seg til å be partneren om å ta ut av oppvaskmaskinen. Langt fra så enkelt er det nok ikke å konfrontere sannheten i det at å leve sammen med noen betyr at man enkelte ganger må sette sine egne interesser til side for forholdet, noen ganger til og med bare fordi man faktisk er glad i en annen person.

Tankegangen er relativt ny, den ble først beskrevet for omtrent 3000 år siden av Buddha i form av det å leve ut livene våre i en tilnærmet ubevisst tilstand, dømt til å  konfrontere det som står igjen først etter at selvbedragene har falt sammen - noe som for de fleste av oss vil si når vi ligger på dødssengen, tidspunktet da vi ikke lenger har energien til å opprettholde dem. Løsningen er enkel å forklare, bare vurder å ta en titt på verden slik den er uten å se den er fremfor illusjonen av en verden som roterer rundt deg selv.

Selvsagt kan du også velge å vedlikeholde illusjonen din av å være et godt menneske, utelukkende basert på troen om at du ikke skiller deg nevneverdig fra normalen uten at disse på noen måte egentlig har noen iboende knytning mellom seg. Er du iherdig nok vil du sikkert finne noen støtte i følgende vers:
Gi oss i dag vårt daglige selvbedrag,
og tilgi oss vår egosentriske fremtreden, slik også vi legger skyld på andre.
Og la meg ikke måtte velge mellom det som er rett og fristelse,
men gi oss alt vi ønsker uten å gjenkjenne det som et onde.
For selvbedraget er mitt og overfladiskhet og arroganse så lenge jeg selv er frisk.
I rasjonalitetens navn, Amen!

lørdag 15. juni 2013

Fine eggser!

Modifisert utgave av Pink Egg (kilde)
Med gårsdagens innlegg om betydningen av drømmer med basis i boken jeg nylig plukket opp på det lokale bibliotekets boksalg, så kunne jeg nesten ikke holde meg unna å sjekke opp hvorvidt konklusjonene mine da faktisk stemmer overens med det som sto i boken.

Drømmen i seg selv ble behørig beskrevet og analysert på min egen måte gjennom innlegget Forfatterutvikling: Drømmer, så da får se hvor tolkningene våre skiller lag.

Utvalgte symboler ser ut til å være egg og mel så da får vi nesten ta og slå opp i boken da, og se på hva den sier om egg da:

En drøm om egg må nesten alltid oppfattes positivt. Egget gjemmer i seg et under: et nytt liv. Egget gir næring og vokser på samme tid. Derfor er det et godt tegn hvis du finner et egg i drømmen. Hvis du ser et rede eller en kurv med egg, kan det bety at du har overvunnet en sjelelig krise og er vendt tilbake til et fullt liv. Men gjennombruddet for en evne varsles også på tilsvarende måte. Hvis du drømmer at du plutselig har et egg i hånden har du fått en spontan gave fra livet.

Høres jo helt fantastisk ut dette da, ikke noe å bekymre seg over dette - gode tider kommer, det er bare å slappe heeeelt av og la livet utfolde seg på normal måte. Men så var det den siste biten da, for disse bøkene vet liksom aldri helt hvordan man skal stoppe når leken er god:

Det eneste unntaket er "satanegget", et svart egg som gjemmer mørke, farlige makter i seg.

Seriøst, dere måtte kalle det et satanegg? Kunne dere ikke bare skrevet at dersom egget var svart så ville det vært på tide å investere i hermetikk, spikre igjen vinduene og generelt sett bare ta seg en lengre ferie fra sivilisasjonens vugge.

Boken sier ingenting om tilstedeværelsen av hvetemel i den forstand, men både melet og bollen var i og for seg hvitt, så da får vi se hva boken uttaler seg om akkurat det da:

En tydelig opplevd hvitfarge i drømmen har ikke bare gunstig betydning.
 
Tror den korrekte vurderingen på dette tidspunktet nok er at jeg er, som man sier her nord og i mangel av bedre tilsvarende slående ord, rævkjørt. Noe videre står det som følger:

Riktignok kan hvitfargen symbolisere renhet, i enkelte tilfeller også renhet hinsides livet. En hvit hest er ofte for eksempel forbundet med opplevelsen eller anelse av døden: Rytteren på skimmelen dukker opp hvor døden kan ventes å vise seg.

Riktignok måtte jeg innom google en tur for å finne ut hva en skimmel er for noe, vel jeg er for det første mann, for det andre ikke oppvokst på en gård og for det siste ikke en av de. Likevel så var det ikke noen hester inne i bildet så da har man i det minste litt håp selv om man sikkert kan se ut til å ha endt opp litt mindre ren enn når man startet.

De siste bitene i form av egget som virket mer brunt og rett frem forferdelig, og da med tydelige hentydninger til avføring eller ekstrementer. Vel, jeg er allerede dømt til å stryke med på en eller annen måte som vil få meg til å virke mindre ren selv hinsides livet, hva annet har du da å dynge mitt sarte sinn med nå da:

Det å ha avføring innebærer en indre renselse. Vi kvitter oss med ballast, med tyngende byrder i sjelen... bla bla historie bla bla... drømmer om avføring har som oftest positive undertoner.

Vel, det var nok langt mindre forferdelig enn jeg egentlig fryktet; et øyeblikk så det ut til at jeg kom til å stryke med ved å uheldigvis falle ned i en septiktank eller noe lignende. Puh!

Ser ut til at boken var enig med meg om at ting hadde gått skikkelig til helvete, jeg endte sikkert opp med å ha en langt mindre ren sjel, men det hele endte godt til sist ved at tyngende byrder ble droppet. Mest trolig en litt mer gretten person, langt mindre snill og jovial enn jeg en gang var, men det får heldigvis være andres problem.

Alt i alt ikke så langt unna mine egne gjetninger i selve teksten, men likevel finnes det håp for fremtiden så får man håpe dette faktisk var noe som allerede hadde skjedd, med andre ord ikke noe som venter rundt neste sving. Likevel så er jeg ikke synsk, så vidt jeg vet i alle fall så da får man bare anse at det hele var basert på noe som allerede hadde skjedd, eller i det minste noe man fortsatt kan unnvike gjennom målrettet bruk av tilfeldige innfall, til meg å være, for hvordan man lever livet sitt.

fredag 14. juni 2013

Betydningen av drømmer

In Dreams av Maleda
For de mer observante av dere, eller det vil kanskje si uhyre spesifikt interesserte av dere som måtte ha studert bildet på innlegget Overflødig kunnskap i noen nærmere detalj så la dere kanskje til og med merke til boken merket Kvinnedrømmer, Mannsdrømmer skrevet av Gerti Senger.

Boken omhandler tolkninger av drømmer og bokens første innhold ble sikkert skrevet for snart tre tiår siden, men tror ikke den menneskelige natur har forandret seg nevneverdig siden den gang. Vi har riktignok langt mindre kontakt med våre indre følelsesliv enn noensinne ettersom at måter å distrahere seg fra vanskelige ting er om ikke annet tilgjengelig i nesten ubegrensede mengder, noe som sikkert kun betyr at når sammenbruddene kommer så er de sikkert merkbart kraftigere og får langt sterkere virkninger. Nok om det, over til den delen med drømmene.

Mye av det som står i boken er basert på arbeidet opprinnelig utført av Carl Gustav Jung, som igjen baserte på mye av sitt arbeid på det utført av Sigmund Freud. Jung var opprinnelig en student av Freud, og ulikhetene i hvordan de så på drømmenes verden førte i sin tid til mye vondt blod mellom dem. Freud mente at alle drømmer essensielt var bedrag ment for å føre drømmeren bak lyset, og hadde alltid sitt opphav i seksuelle undertoner med grunnlag i opplevelser som barn. Jung mente derimot at dette var fryktelig begrenset og kom heller opp med teorien om at drømmene på sin side måtte tolkes ut fra hvilke inntrykk de gir drømmeren ut fra deres egne synspunkt - det ga ikke mening at vi skulle drømme om ting vi aldri hadde hørt om eller selv forsto på et eller annet nivå.

Personlig så mener jeg at Jung har mest rett i denne sammenhengen i og med at ting sjeldent er så enkelt som det Freud får det til å høres ut - vet selvsagt at vi mennesker nærmest kommer ferdig programmert med troen om at kompliserte spørsmål alltid har kompliserte svar til tross for at svarene som oftest er rett nedenfor nesen vår, vel bakom nesen i dette tilfellet da. Jung tar rett og slett utgangspunkt i at vi er forskjellige fra hverandre og selv vi menn har da en og annen tanke som ikke omhandler sex, hvordan å få sex eventuelt hvor man finner en egnet partner å gjøre dette sammen med. Denne bloggen er nærmest skriftlig bevis på at jeg fra tid til annen har andre tanker, var vel å merke ingen kvinner i rommet da mesteparten ble skrevet så skal uansett ikke være for bastant i mine uttalelser.

Tolkning av drømmer i henhold til Jungs teorier er for det første at alt og alle som er en del av drømmen er representasjoner av deg selv i en eller annen form, uavhengig om de er basert på en person du kjenner eller en gjenstand du ser daglig. Jevnt over så har vi mennesker en del kjente likhetstrekk i forhold til hvilke egenskaper vi tildeler ting og situasjoner uten å nødvendigvis tildele dem så altfor mye mening på et bevisst nivå, disse tingene omtales ofte som drømmesymboler og ofte er disse såpass generelle at de betyr tilnærmet det samme.

Death av 2Dark

Selv om mange av symbolene om dagen kan virke som å ha en helt spesifikk tilknytning og en merkelapp som noe negativt er det ikke sikkert at den i drømmene vil ha det. Eksempelvis vil en drøm om noe så deprimerende som død og begravelse tilsynelatende virke negativt så er døden som oftest bare metaforisk i forhold til planer som gikk i vasken, en personlig oppfatning som byttes ut eller rett og slett at en ny fase i livet ditt innledes.

En slik bok som den jeg overtok for en billig penge inneholder et kort og greit drømmeleksikon der man kan slå opp i hva de vanligste symbolene betyr, og dermed samtidig få en enkel tolkning av hva det kan bety. Selvsagt så kan en drøm bare være et minne og ikke bety så veldig mye helt isolert sett ved å bare være sinnets måte å prosessere en hendelse, poenget er uansett å komme frem til hva du selv mener drømmen din betyr - det er det til syvende og sist du selv som kan svare på!

torsdag 13. juni 2013

Meningen med livet

The Philosopher av crilleb50
Spøkte litt i gårsdagens innlegg, Hvordan velge bort lidelse, om hvorvidt jeg ikke samtidig kunne komme med løsningen på verdens eldste spørsmål, det vil si hva som er meningen med livet?

Dette er et av menneskehetens viktigste spørsmål, kanskje også i den grad at dersom vi noensinne fikk et fullstendig konsist og brukbart svar alle kunne akseptere så ville vi mest trolig slutte med å være det vi definerer som et menneske. Cogito Ergo Fucked, eller noe lignende i det minste.

Skal likevel gi deg det beste svaret jeg har kommet over så langt, det vil samtidig si at det ikke var jeg som opprinnelig formulerte så kan ikke akkurat ta æren for det selv om jeg heller ikke kan huske nøyaktig hvem det var som opprinnelig sa det. Uansett, her er svaret svaret du har ventet på:

Meningen med livet er å gi det mening.

Frustrerende ikke sant, men når det kommer til dypt filosofiske spørsmål så er det ingen konsise svar, bare en samling ord med mye visdom, noen gange historie og alltid med et krav til en viss mengde egen refleksjon over hvorvidt det gir mening for nøyaktig deg. Andres svar fungerer mest trolig ikke helt direkte for deg, men kanskje er vi nært nok til å dele den samme forståelsen av det ordene peker på.

onsdag 12. juni 2013

Hvordan velge bort lidelse

Balance of Suffering (kilde)
Ville ikke du også foretrukket å leve livet ditt uten noen form for lidelse? Nøyaktig hvordan var en av de små detaljene jeg ser ut til å fint ha hoppet over i gårsdagens innlegg, Et liv uten lidelse.

Det korte svaret som jeg også var innom i gårsdagens innlegg er rett og slett det å velge å ikke lide, noe vi faktisk kan i og med at lidelse kun er en tanke som fremkaller følelser av smerte - lider vi mer fordi lidelsen og smerten ender opp med å forsterke hverandre; da har vi funnet oppskriften på det vi ofte kaller depresjon.

Bare sprøyt er mest trolig din første reaksjon på denne påstanden, og i andre omgang så forventer du halvveis at jeg i morgen nærmest er truende til å fortelle deg hva meningen med livet er! Vel, vi får se...

Den litt lengre og grundigere forklaringen involverer som første steg å innse at tankene som snurrer rundt i hodet ditt ikke er den du i virkeligheten er, ta en titt på innlegget Hvor kom tanken fra? først. Tenk på hjernen din som din egen lille privat eiendom med en vakker bekk gående rett gjennom den, vannet som renner forbi er tankene dine og du er den som står ved siden av elven med valget når og hva du vil plukke opp. Vil du drikke når vannet er grumsete, eller vil du vente noen sekunder på om det igjen blir klart?

Steg to er egentlig valgfritt, men det vil på sikt avgjøre hvor oppmerksom du klarer å være i forhold til hvilke tanker som svirrer gjennom hodet ditt, og jeg tror at det er kun gjennom meditasjon at man klarer å bli nok kjent med hvordan man fungerer at man kan kontrollere hvilke tanker man plukker opp og reagerer på, men selv uten så tror jeg at man uansett kan komme langt.

Det siste og avgjørende steget er at hver gang man føler seg nedstemt, deprimert eller på annen måte føler at man lider, så bør man spørre seg nøyaktig hvordan jeg føler meg akkurat . Personlig så tror jeg at akkurat nå har jeg en begynnende betennelse i den ene skulderen min, men det er bare smerte og den kan jeg leve med inntil det går over. Føl verden og den situasjonen du er i gjennom kroppen din, og du vil kunne finne at anger for fortid og bekymringer over fremtid egentlig ikke eksisterer lenger.

Kan du ikke leve med smerten din akkurat nå, eller føler at den kan bli til noe mer alvorlig; snakk med en lege. Det er faktisk å håndtere problemet, samtidig velger du også bort lidelse ved å gå rundt og bekymre deg over det inntil den blir helt utålelig. Klarer du å leve med den, så aksepterer du den som en del av verden slik den er akkurat nå. Uansett hvor galt det ser ut til å være så vil du alltid finne at dagen blir lettere ved å fokusere på alle de tingene som faktisk fungerer; du puster, hjertet slår og hodet sitter fortsatt relativt godt fast i resten av kroppen... Egentlig så og si alt det essensielle, når man tenker over det.

Dette er hva det vil si å være mindful i forhold til smerte, det vil si ved å ikke la den bli til lidelse. Annen lidelse kan du også samtidig velge bort, dersom du ikke liker den da selvsagt?

tirsdag 11. juni 2013

Forfatterutvikling: Drømmer

Følgende tekst er en del av forfatterutviklingkurset jeg tidligere meldte meg på. Gjennom teksten så var det meningen at det skulle være en referanse til noe som hadde med oppgaven jeg var ment å arbeide med, men resultatet endte opp som en grei tekst på egen hånd til tross for at jeg da må gjøre oppgaven på nytt igjen. Noe om en drøm man hadde.

Drømmer

Owwwwww av inkandstardust
Det er lenge siden jeg hadde hatt en drøm, litt over et halvt år nå... I det minste en drøm jeg kunne huske etterpå. Vitenskapelig sett så vil jeg anta at jeg generelt sett har dem i løpet av natten, rett og slett ved fraværet av psykoser underveis, så jeg ville nok holdt en knapp på den greia om å ikke huske dem.

Regner selvsagt ikke med et lite dryss av mareritt, de fleste av dem evigheter mellom klokkeslagene - likevel så så blir man tidsnok våken. Panikk-ladet sky fortsatt hengende over hodet, en forvridd kropp og små dråper av svette rennende nedover ryggen. Good times!

En av opplevelsene man måtte leve gjennom for så å finne seg tilbake i sin egen seng var følelsen av å ha blitt kastet i mot sitt eget speilbildet. Hadde følt både meg selv og speilet i seg selv eksplodere i en glinsende sky av sylskarpe fragmenter, sølv og glass i en lettere blanding.

I natt, eller det vil vel egentlig mest trolig si i morges hadde jeg derimot en drøm. Drømmene våre tas for ofte for gitt, ofte legger vi ikke en gang merke til at de var der - få minutter senere er vi fortsatt våken, men nå er også det siste vi husket om drømmen også borte. Den verden vi levde i inntil da smelter raskt bort fra både sinn og minne. Kanskje er det sånn at vi alle er dømt til å kun verdsette enkelte ting når vi først har mistet dem, noen ganger vet vi ikke om tingene vi har mistet før man eventuelt uventet endte opp med å få dem tilbake.

Det er mange teorier om hva drømmer egentlig er for noe, kanskje vil vi ikke noensinne finne ut et klart svar på dette spørsmålet. Likevel så er det ikke alle ting her i livet vi er ment å forstå fullt ut, vi trenger de små mysteriene vi har igjen for å aktivt holde på magien som en del av livet vårt. Den magien vi ser i form av et nærmest subtilt glimt, men likevel tilstede i ethvert ekte smil.

En av teoriene handler om at drømmene våre kun er hjernens måte å prosessere dagens sanseinntrykk og refleksjoner på slik at vi kan klare å få lagret dem i form av selvstendige minner, kartlagt og optimalt sånn at kunnskapen er øyeblikkelig tilgjengelig akkurat når vi trenger den. Scenarioer som spilles ut bakom øyenlokkene våre for å gjøre oss i stand til å forutse ulike forløp, følger eller rett og slett bare fordi vi på et eller annet nivå følte for å skremme vettet av oss selv.

Kanskje er det sånn at alle våre virtuelle verdener er koblet sammen, våre tanker og drømmer kun en del av det kollektive ubevisste. En måte å ta del i hverandres indre sannheter, en måte vi kan veilede hverandre inn på den stien vi er ment å følge i livet vårt, den stien som verden trenger at vi følger. Ikke fordi vi er tvunget til det på noen måte, rett og slett bare fordi at det er der vi kan best bidra med vår egen unike påvirkningskraft.

Jeg forstår logikken og fornuften i at drømmene bare er en funksjon, det er en tolkning som ligger sinnet mitt ganske så nært. Likevel så ser jeg samtidig at drømmene er ikke en del av sinnet og i alle fall ikke som en del av en tanke. Drømmene våre føles gjennom en helt annen verden, de er ikke i form av ord og sjeldent eller aldri som noe man ville sammenlignet med en klar og konsis anbefaling i forhold til livene vi lever.

Vi klarer sikkert å forenkle dem ned på papiret i form av ord, men i det sekundet vi har gjort det er de samtidig redusert til noe som til tross for et omfattende språklig ordforråd fortsatt ikke holder betydningen. Ordene maler illusjonen av et bilde, men noen komplett form blir det aldri - til syvende og sist ender de opp som veiskilt med et navn og en generell retning.

Retning er viktig i vårt våkne liv, fordi uten retning vil vi fort havne på feil plass i livene våre. På veien hjem står det flere skilt, sikkert et av dem til og med merket "Lofoten". Det å vite veien, eller til og med navnet vi forbinder ved noe vil likevel aldri samtidig fullt ut formidlet fjellenes majestetiske fremtreden i horisonten når man nærmer seg, grønne bakker og følelsen av havets rene råskap. Kunne vist deg et bilde eller brukt flere ord, men det hele er fortsatt et marginalt nivå over en rekke bokstaver innfelt i et stykke metall langs veien. Hvor den enn måtte ende opp å føre deg.

Drømmene aktiviserer langt mer enn bare et mentalt bilde av plassen, for hvordan forklarer du noe så grunnleggende som ordet "tomat" for noen som aldri har hørt om noe slikt? Fargenyansene, følelsen av fingrene mot overflaten av den og lukten når du endelig legger merke til at den er der. For ikke å hoppe over smaken når du hadde kommet så langt som å gjøre et snitt i den, bare la smaken fanges opp og spres langs smaksløkene før vi svelger den sakte ned.

En drøm kan være større enn den virkeligheten vi lever i til vanlig, vår egen opplevelser slutter å være begrenset av våres egen oppfatning. Vi ser det hele ufiltrert av logikk, uten merkelappene vi reduserer alt ned tid. Alle de tingene som virker så altfor naturlig for oss i det sekundet vi har våknet, og drømmen i seg selv er allerede i ferd med å smelte vekk som om den aldri hadde eksistert i utgangspunktet.

Drømmen jeg hadde i natt var enkel til drømmer å være, noen ganger trenger vi forøvrig mest de enkleste budskapene, så man skal aldri avfeie dem av den grunn. Alle store og avanserte systemer faller for de minste som ikke fungerer, er ikke livene våre allerede kompliserte nok allerede til at vi samtidig skal være ute av stand til akseptere den hjelpen som finnes i å få pekt ut de små tingene, for er det ikke også der vi samtidig finner all mening og inspirasjon?

Jeg ser ned på hendene mine, som sett fra mine egne øyne. De er opptatt med noe, gjør sitt beste for å knekke et egg uten å lage et så helvetes stort søl som jeg alltid ender opp med. Oppi en bolle hvetemel er det ment å skulle havne, helst uten deler av skall var vel også planen selv om jeg spekulerer på om dette i det hele tatt var en del av.

Egget knekkes fint på bollen i et rent brudd, som utført av en ekspert som vet hva han holder på med. Innholdet derimot er seigt, kvalmende og minner mest om svart tjære. Lukt av brente bildekk og et hint av svovel brenner i neseborene og frembringer antydning til tårer i øynene, en brennende svie. Halvveis sjokkert og satt ut av det hele får jeg knapt summet meg og fanget opp det hele før det ender opp i blandingen, kaster det i søpla mens jeg reflekterer over en plomme som i mangel av bedre ord kun kan beskrives som absolutt feil. Noe som aldri var ment å være av denne verden!

Vet ikke hvorfor jeg fortsetter, kan ikke se for meg at opplevelsen egentlig hadde kommet til å etterlate meg med matlyst etter dette. Neste egg knekkes likevel på samme måte, det mentale bildet som til nå hadde vært tilnærmet monokromt fordreier seg til å vise en eggehvite, brun og forferdelig. Renner gjennom fingrene, utover benkeplaten og oppi bollen. Det som best kunne beskrives som en sykelig guffe graves ut av bollen, og med det forsvinner samtidig en del av melet jeg startet med.

Først som våken begynner man å lete etter den egentlig meningen bak det hele, kanskje finnes den ikke en gang - de mentale bildene er bare der for å torturere deg selv, men enkelte ganger... Enkelte ganger tror jeg at vi får de beskjedene vi trenger til rett tid og rett sted, rett og slett fordi vi er ment å skulle ha dem og ingen var i nærheten for å formidle dem til oss på annen måte.

På en dårlig dag ville jeg kanskje avfeid det hele som nok et mareritt, hjernen som gir meg enda et veritabelt fuck you for å være den jeg fortsatt er. Bare slått det hele fra meg som nok en ting på listen over ting som stinket med denne dagen, denne verden - det var bare litt tidligere på morgenen enn jeg var vant til. Likevel så er i dag en god dag, en dag som bare ved å være en ny dag kommer med sitt helt unike potensiale for nye inntrykk.

Gårsdagens kurs hadde etterlatt meg med frykt i forhold til hvordan man skulle bruke drømmenes egen stemme til varig forandring, når jeg på mage måter følte meg stum? Jeg fikk det svaret jeg trengte å vite, budskapet var derimot ikke så klart at det hele ga øyeblikkelig mening i våken tilstand, for i våken tilstand hadde jeg heller brekt meg fremfor å fortsette... En stund i det miste.

Et fullstendig råttent egg, unngikk så vidt å forgifte alt jeg holdt på med og kanskje som en forlengelse av det hele, meg selv og alle jeg var glad i. Med andre var jeg mer selvsikker på teknikkene, sølte utover med det resultat at jeg kom fra det hele uskadd, men mindre.

Egg er forandring, livets start og for å bli til noe annet må skallet før eller siden brytes. Skulle jeg derimot trekke en mening ut av det hele så måtte det være at noe holdt på å ta livet av meg, en neste gjorde meg kvalm til det innerste av sjelen min og jeg kom fra det hele redusert. Vet ikke om jeg hadde et tredje egg, men kanskje det er fordi at det kapitlet enda ikke er skrevet enda - tror derimot at trenden peker i en positiv retning, kanskje når kapitlet er skrevet viser det hele seg å bli til en kake.

Det logiske delen av meg roper til meg om å skjerpe meg, den påpeker så en pakke egg i kjøleskapet som sikkert gikk ut på dato for et par uker siden. For sikkerhetens skyld ville kanskje en tur på kafé heller være tingen.

Jeg er nok en akademiker når det kommer til essensen av den jeg er, begge føttene solid plantet på landjorda, men jeg trenger magien som en levende kraft i hverdagen. Hvorfor skulle jeg ikke få lov til å akseptere budskapet om at de dårlige tidene er over, at positive forandringer er i vente, bare jeg stoler på at jeg til rett tid vil befinne meg på det rette stedet? Fordi jeg jeg har lov. Fordi jeg ønsker å tro på ting som at det finnes noe edelt i oss alle, at rettferdighet ikke er en vrangforestilling og at før eller siden kan også gode personer finne fred i en verden som har gått til helvete.

Tar derimot anmodningen om turen på kafé, de lager uansett bedre kaker enn jeg gjør. Pakken med egg får stå inntil videre der den er, klarer seg uansett fint uten meg.

Et liv uten lidelse

Suffering av inSOLense
Et tema som ofte kommer opp i forhold til mindfulness, i alle fall i og med at det er et sentralt tema i de fleste bøker i tillegg til at det var en av de første spørsmålene jeg selv stilte til tenkemåten er hvordan man kan ønske å være mentalt tilstede hele tiden? Til og med når sorg, smerte og lidelse preger den virkeligheten man lever i, det vil si alt annet enn et perfekt liv?

Det første man er nødt til å akseptere er at smerte kun er en følelse, et signal kroppen forteller deg om at noe er galt. Vår, det vil si de av oss fra oppvokst i den vestlige delen av verden, første reaksjon på all former for smerte er å late som den ikke er der, bedøve den gjennom bruk av medisiner eller rett og slett bare gjøre vårt beste for å distrahere oss fra den. Jeg føler selv at det å bare fokusere på smerten og så akseptere at den er der vanligvis er nok til at kroppen selv klarer å håndtere den videre, beskjed mottatt - greit nok det!

Lidelse er derimot en tanke vi bærer på, en følelse av smerte vi enda ikke har levd gjennom eventuelt også smerte vi allerede har levd gjennom. Problemet med dette er at hjernen vår er ikke i stand til å føle forskjellen på smerte vi tror vi opplever, og reell smerte - resultatet er at vi lever gjennom et fortløpende smertehelvete til tross for at den opprinnelige årsaken ikke nødvendigvis eksisterer lenger.

Med andre ord så kan man si at smerte har sitt formål, på mange måter så er alt som det innebærer å faktisk leve livene våre essensielt sett å utsette seg for smerte - hvem andre enn de vi elsker, har størst potensiale for å påføre oss smerte?

Smerte kan jeg leve med, men vi har et valg hvorvidt en smerte skal manifestere seg hos oss i form av en følelse av lidelse. Lidelse kan som allerede nevnt påføre oss mer og mer smerte, den trenger heller ikke å ha vært forårsaket av smerte - en opplevd konflikt ved å motsette seg verden slik den faktisk er kan være nok. All opplevd lidelse er essensielt sett et valg, bevisst eller ikke.

Så en video fra en undersøkelse utført i USA der de sammenlignet en mann som vant en stor lotto-premien med en som mistet både armer og bein i en bil-ulykke, den kanskje mest sjokkerende med undersøkelsen var at et år etter så ville de rangere seg selv på samme plass i forhold til hvor lykkelig de følte seg i livet sitt. Følelse av lykke i likhet med lidelse er mentalt, det er bare måten vi tolker verden rundt oss.

Velg bort lidelse, ta mot en følelse av lykke når den presenterer seg, men vær åpen for at hva enn som skjer så er livet ditt akkurat når. Livet ditt er ikke fortiden din, og det er i alle fall ikke en plass i en så langt fiktiv fremtid. Det er nå!

Hmm... Lurer på den godeste Eckhart Tolle har ødelagt meg for godt ved å gjøre meg om til en sanntids-optimist? Kanskje bøker slik som Det er NÅ du lever bør komme med en advarsel slik som de vi allerede har på sigarett-pakningene, noe slikt som; kan forårsake optimistiske tanker!

mandag 10. juni 2013

Historien om deg selv

Hva er egentlig historien om deg selv, har du allerede skissert fremtiden eller håndterer du dagene etter hvert som de dukker opp? De fleste av oss identifiserer seg med ulike roller og stereotyper som vi følger uten å tenke over det. Som oftest er vi villig til å forsvare vår rett til å spille dem helt til baren stenger, men er du som person tilstede i din egen tilværelse eventuelt går du på ski om vinteren fordi du føler du er nødt til det som nordmann? Selv om du egentlig hater det?

Forskning har kartlagt ulike områder av hjernen i forhold til hvordan vi opplever verden akkurat her og nå, og det området som er aktivt sier en del om hvor vi har fokus. Det ene området, Eksperimentell Fokus er aktivt når vi forholder oss til de rene opplevelsene av det som foregår rundt oss. Et annet område navngitt Fortellerfokus indikerer når vi kun følger noe som essensielt kan kalles en mental historie - vi følger bare innlærte mønstre mens hjernen er i sin egen lille verden.

Det er selvsagt ikke noe galt med den ene over den andre da begge to er naturlige måter for oss å fungere på, de er verktøy ment for sitt spesifikke bruk og situasjoner der det passer seg. Problemet kommer når fordelingen mellom disse kommer skjevt ut, vanligvis en kraftig forskyvning mot fortellerfokus ved at vi essensielt kan ende opp med å leve hele livet vårt i påvente av at den neste ferien skal komme, at lønningen bare skal komme inn på kontoen eller generelt sett at planetene skal stille seg opp på linje for den saks skyld - da er tiden vi har pekt ut for å komme i gang med å leve kommet over oss.

I mellomtiden gjør vi en masse ting i løpet av dagen, selv når vi skal kose oss eller gjøre noe vi egentlig liker, uten at vi egentlig er mentalt tilstede i det vi gjør. Vi går gjennom våre mønstre og rutiner uten å i det hele tatt kjenne etter hvorvidt vi egentlig liker det vi gjør, en gang gjorde vi sikkert det, men hva med akkurat nå? Setter du pris på det du gjør akkurat nå, eller gjør du det fordi det en gang motiverte deg til å gjøre det en gang til?

For ikke så lenge siden på en liten spasertur ute i naturen tok jeg meg friheten til en fem minutters pause for å studere livet i et lite stillestående, forbipasserende så perplekst på at en voksen person gjør sånt. Det fikk bare undre tenkte jeg bare og fortsatte turen opp mot toppen av Varden og brukte noen minutter til å nyte stillheten, og utsikten for den saks skyld, mens folk kom i full fart og to sekunder senere jogget ned igjen. Spørsmålet jeg satt igjen var hvorfor folk som visstnok elsker fjellturer og natur aldri stopper opp for å nyte den?

Min fremste teori på temaet er at de en gang elsket disse tingene, men med en fokus på historien om at de er personer som liker seg ute i naturen får de ut dit - selv vet de egentlig ikke, de bare følger innlærte rutiner for aktiviteter uten å mentalt være tilstede. Aktiv fokus sørger for den praktiske utførelsen av aktiviteten, men de selv nyter ikke det de holder på med - de er mest trolig ikke en gang mentalt tilstede.

Dette går selvsagt igjen i flere aspekter av livene våre inntil den grad at alle gjør sitt ytterste for å virke perfekt, ha den bilen som passer overens med sin opplevde sosiale status, ha de perfekte 2,5 barna på de rette privatskolene samt et sikte om at hvis man bare fikk den rette jobben... da skulle man endelig oppleve å bli lykkelig i livet sitt.

Kom man i det hele tatt så langt som å oppnå en eller samtlige av disse tingene så ville man kanskje følt noe slikt som 1-2 sekunder av lykke inntil man opplever at de oppnådde målene ble erstattet av enda mer, fordi man må alltid ha mer materialistiske goder og status for å bli lykkelig i 1-2 sekunder en gang i fremtiden også.

En ting jeg så vidt har begynt å innse er at dette kun er starten på en evig sirkel av akkurat det samme, endeløs smerte og slit for noe så absolutt marginalt. Å fortsette med det samme og så forvente et annet resultat er definisjonen på galskap, for ikke å nevne sorg, magesår og endeløse nedbetalinger på diverse lån.

Tror det jeg sier er generelt sett; stopp opp en gang i blant, kjenn etter og vurder hvorvidt det du holder på med faktisk føles rett i forhold til forventningene dine? På tide å bli personen historien din er basert på, ikke bare spille en forutsigbar bifigur fra den samme historien. 

Be mindful!

søndag 9. juni 2013

Overflødig kunnskap

Atter en gang var vi kommet til den tiden der flere årsverk, erfaringer og refleksjoner skal sorteres i kategoriene utdatert, redundant og kanskje verdt å beholde en stund til. Og nei, det er ikke snakk om det kommende regjeringsvalget - det er først til høsten, har heller ikke tro på at media kommer til å la oss glemme det så lett. De må kanskje komme seg over agurk-tidene først, så man kan få noen vinklinger som ikke allerede er blitt resirkulert fra tidligere år.

Tromsø Bibliotek (Kilde: Wikipedia)
Det jeg derimot sikter til er årets salg av bøker på biblioteket i Tromsø, for de av dere som ikke tidligere har hørt ordet bibliotek så er det vanligvis en stor bygning fylt med bøker. En bok på sin side er en rektangulær sak av papir fylt med ord og enkelte ganger også bilder, dessverre ingen apper så det kan kreve noe lavt til moderat mental energi for å få brukt dem til noe.

Personlig så har jeg en personlig trang til å ta vare på all ting gammelt og kanskje i flere sammenhenger ting som er direkte utdatert, men selv om det kanskje kan ha noe med at jeg i visse sammenhenger føler å ha vært født inn i feil århundre så er det alltid trist når ting går tapt. Jeg har fortsatt min første bok, hefte er kanskje mer korrekt å si, om hvordan man lager nettsider og for å si det slik så er det ikke mye der som fortsatt stemmer overens med dagens virkelighet, for meg så er det slike ting som gjør dem morsomme å bla i fra tid til annen.

Overraskende nok så var jeg ikke den eneste under 50 som var tilstede på fredag for å få med meg første del av salget selv om jeg nok kom derfra med et heller snålt utvalg bøker som sikkert ikke så mange andre ville funnet en interesse i, men de fikk et godt hjem i en bokhylle hos meg. Den ene boken var aldri blitt lånt ut i de fire årene den hadde stått i hyllen på biblioteket, en av de andre hadde heller ikke blitt utlånt siden den var helt ny - det vil si en gang rundt 1986. En bok i skrivekunst ble det også, så nå har jeg alt jeg trenger for å lære meg alt som er verdt å vite om å skrive søknader på skrivemaskin, vel utenom selge skrivemaskinen da.


Dette salgets utvalgte skatter

Opplevelsen av å dra på et boksalg er faktisk fornøyelig surrealistisk og det er nok en av få plasser der du vil oppleve at en liten dame oppi årene albuer seg inn mellom mengdene for å få første sortering i en nyåpnet eske fagbøker. Noen dedikerte sherpa-er utpekt til å bære og samtidig vokte over skattene av frykt for at noen andre skal kaste seg over bunkene deres i det sekundet en bok ble lagt fra seg for å grave enda dypere i en bunke med håndarbeidsbøker.

Jeg ble 60 kroner fattigere, noe som forsåvidt gikk til et godt formål uansett og noen gamle bøker fikk et nytt hjem. Alt i alt en god løsning for alle involverte parter.

Et øyeblikk av mindfulness

Forhenværende druer, på boks.
Med gårsdagens innlegg lovte jeg nesten å inkludere noen tips om det å praktisere mindfulness, men før man skal løpe så må man først lære seg hvilken ende av kroppen som det er mest praktisk å plante i bakken, så og si i all fall.

Meditasjon er derimot ikke noe som passer for alle og det å gjøre det er faktisk ekstremt vanskelig, både det å faktisk utføre det og det å sette av tid til å egentlig ikke aktivt gjøre noe som helst annet enn å konsentrere seg om følelsen av en kropp som puster, pumper blod osv... Tror vi starter med noe langt lettere først.

Der meditasjon er trening for å lære seg å bli mer mindful så er veldig mye av poenget å lære seg å være mindful i alt man gjør i løpet av den våkne tiden av døgnet, det vil si å være bevisst alt man holder på med og for hver gang tankene driver mot fremtid eller fortid bare forsiktig hente fokus tilbake til det man holder på med. Praktiseringen, selv for en nybegynner uten kjennskap til annet enn selve ordet skal derimot likevel være i stand til å prøve seg på mindfulness i forhold til det å spise noe, en enkelt drue vil passe formålet godt selv om det meste annet mykt, lite og smakfullt vil tjene formålet like godt.

Start med å eliminere alle distraksjoner fra rommet du oppholder deg i, eventuelt finn deg et annet rom. Slå av alt TV, Radio og kast samtidig ut alt av masende ektefeller og bråkende barn, samtlige har sikkert godt av noen minutters avkobling uansett. Sett deg godt til rette og gjør deg klar til dagens mest intense opplevelse, så lenge som du da faktisk utfører den i praksis uten å jukse - i selvutvikling er det kun en person du narrer uansett, så her er det ingen snarveier.

Følg disse stegene når du er klar for å begynne:
  • Bruk et minutt til å bare holde rosinen mellom fingrene dine, føl overflaten av rosinen mot fingrene dine.
  • Bruk et minutt på å studere rosinen nøye, legg merke til alle rynker og folder i skallet. Fargenyansene. Alle detaljer.
  • Lukk øynene og løft rosinen opp til nesen, kjenn på duften. Kjenn på hvordan duften først er svak og så blir sterkere litt etter litt.
  • Plasser rosinen mellom leppene, kjenn hvordan musklene i kroppen nærmest tar tak i den og drar den inn i munnen din uten at du egentlig aktivt gjorde noe aktivt selv.
  • Bruk tungen til å utforske følelsen rosinen i noen sekunder.
  • Tygg såvidt i rosinen, kjenn på den myke motstanden og ikke minst hvordan smaken brer seg utover i munnen din. Bare av en enkelt rosin.
  • Når du føler deg klar for det kan du svelge rosinen sakte mens du selv prøver å følge med på alle aspekter av denne følelsen mens rosinen beveger seg ned langs spiserøret.
  • Kjenn på smaken som fortsatt ligger igjen, selv om rosinen allerede er spist.
  • Åpne øynene igjen mens du reflekterer over hvor mye dybde som finnes i verden til tross for at vi selv aldri hverken er tilstede eller våken nok i vår egen tilværelse til å legge merke til det.

Alle disse tingene er kanskje banalt enkelt, men i og med at de fleste av oss egentlig aldri bruker så mye tid på slike enkle handlinger så får man sjeldent eller mest trolig aldri med seg den rike opplevelsen av å bare spise noe som smaker godt.

Ønsker du å kutte ut smågodt og annet slikkeri med mye kunstige tilsetningsstoffer så er faktisk dette en passende teknikk, fordi da får du med deg alle detaljene ved det å spise det og kanskje dermed til og med oppdager at det meste av det er såpass søtt at det egentlig ikke er spesielt godt en gang. Det at vi spiser slikt er nok nesten utelukkende for den psykologiske effekten, men litt opprør må man gjøre en gang i blant. Bad to the bone, baby!

lørdag 8. juni 2013

Mindfulness

Mindfulness av S-Que
Det har vært veldig mye prat om mindfulness i populær media de siste årene, og selv om jeg nok er den siste til å i det hele tatt bry meg om hva som er det siste eller kuleste på markedet så er nok interessen min langt eldre, da koblet opp mot meditasjon og østlig filosofi.

Selve ordet Mindful kommer egentlig fra en oversettelse av det indiske ordet Sati, noe som i seg selv betyr noe slikt som tilstedeværelse, bevissthet og minne. I praksis så kan man si at det er praktisering av meditasjon for å lære seg selv å forbli oppmerksom fra sitt eget synspunkt fremfor å la sinnet spinne av gårde på egen hånd, noe det faktisk gjør... ofte.

Meditasjon vil kanskje av noen bli sett på som en metodikk som fokuserer veldig mye innad på seg selv og kan kanskje til og med virke som en veldig selv-sentrert aktivitet å holde på med, men i så fall har de neppe oversikten over hvor feil det faktisk går an å ta. Sinnet har en tendens at når det farer av gårde på egen hånd så graviterer det enten mot fortid eller fremtid, det jeg også tidligere har omtalt som psykisk tid, fremfor å være tilstede akkurat her og nå - noen som praktiserer Mindfulness med en viss marginal suksess vil faktisk være mer tilstede i samtaler med en annen person enn så og si alle andre, ikke for å skryte her selvsagt - det ville krevd at jeg først kvalifiserte til betegnelsen marginal suksess når det kom til praktiseringen av det hele.

Mye av det med å være mer tilstede er å lære sitt eget sinn slik at man er klar over hvilke følelser man har samt at man lærer seg å gjenkjenne når man ser verden gjennom en linse farget av våre egen historie og eventuelle ønsker. På noen så kan det kanskje høres litt kaldt ut, men for det meste så vil det si å alltid ha hjertet og bevisstheten sin med i alt man gjør - det japanske tegnet oppe i til høyre er faktisk tegnet på mindfulness, og det er igjen sammensatt av tegnene for bevissthet og hjerte. Mindfulness er bevissthet fra hjertet.

Som jeg også nevnte i innledningen så er ikke Mindfulness den siste mote-tingen som bare plutselig har dukket opp, det er snakk om teknikker som har vært dokumentert praktisert for over 2500 år siden. Grunnen til at vi nå hører om det er at teknikkene er litt og litt kommet inn i det vestlige samfunnets oppmerksomhet etter at teknikkene er blitt dokumentert som ekstremt virkningsfulle når det kommer til håndtering av ting som stress, hindre tilbakefall av depresjon og generelt sett det meste knyttet til mental helse, og dermed implisitt alt av fysiske plager som måtte bli påvirket av dette. Teknikkene stammer fra Buddhisme, som er derfor jeg i utgangspunktet hadde en interesse for det - det vi kjenner som Mindfulness er teknikkene uten ritualene knyttet til religionen i seg selv.

Hva vil det egentlig si å se verden slik som den er? Det er vanskelig å forklare for noen som ikke har erfart det på egen hånd, men såvidt jeg har forstått så er et av eksemplene noe alle foreldre har erfart når de først fikk møte sitt første barn. Et kort øyeblikk av ren bevissthet og tilstedeværelse der man kun er tilstede sammen med barnet der alle bekymringer for fremtiden og eventuelle tanker om fortiden har smeltet bort. Rene inntrykk uten å vurdere, dømme eller å redusere betydningen av noe ved å sette merkelapper på dem.

Får komme tilbake med en kort introduksjon til hvordan man kan få et innblikk i hva dette vil si i praksis, men for nå får det bli med introduksjonen og så tror jeg det er på sin plass å avslutte det hele med et egnet sitat:
“Peace comes from within.  Do not seek it without.”
― Gautama Buddha