Groov-e Shoebox Cassette Player & Recorder

Visstnok så har retro-bølgen skylt over statene på den andre siden av vannpytten, igjen. Her hjemme har folk gått helt bananas over LP-er og det meste som er å oppdrive av vinyl, uansett altfor dyrt for de fleste av oss - den neste tingen for oss vanlige dødelige med for dårlig hørsel til å høre forskjellen på vinyl og CD er visstnok kassetter!

Jeg har sjeldent følt at jeg har vært i kontakt med alt som er in og hipt for tiden, du vet det de kule kidza holder på med. Likevel, en klokke som ikke går viser helt korrekt tid og det hele to ganger om dagen (0 om den er digital, selvsagt). Denne gangen har jeg flakset innpå en av de populære tingene, jeg har kjøpt inn en kassettspiller - i 2018!

Vel å merke så var det ikke for å spille av mitt overdådige utvalg av musikk-kassetter, for den består den dag i dag i sin helhet av en enkelt kassett fra 1988 - "Reidar - The Album" med kjente hits som "Pat, du er kuul" og "Deppa i dag". Har ikke en gang coveret til den lenger, mest trolig så har den overlevd ved å gjemme seg blant Commodore 64-kassettene mine fra samme tids-epoke.

Grunnen var som så mye annet i disse dager orientert rundt min nye gamle hobby, generelt sett å kjøpe inn fullstendig utdaterte datamaskiner og leke med dem på fritiden - det vil si Vintage Computing. De enkleste av maskinene brukes sammen med helt vanlige kassettspillere, så lenge de har plugger for lyd inn og ut, så da trengte jeg noe slikt til min Acorn Electron, Dragon 32, MSX og ZX Spectrum. Ikke helt trygg på analog mekanikk så tenkte jeg at det kunne være greit med noe nytt, så da kjøpte jeg inn en "groov-e RETRO Series Shoebox Portable Cassette Player & Recorder" - en munnfull på navngivningen der. Her er den altså, nedenfor til venstre og til høyre ser man den ved siden av en annen kassettspiller fra 1988/89.

Cascade-spilleren var på den tiden kjent som en real piece of crap, så da skulle man tro at man i den moderne tid enkelt skulle være i stand til å produsere ting billigere, av høyere kvalitet og med grunnlag i omtrent 30 ekstra år med erfaring. Legg merke til at lokket ikke en gang sitter skikkelig, så her kan man se hvor mye man har lært i mellomtiden. Fint lite, og kvaliteten ellers? Plastikk, billigere plastikk og tannhjul av plastikk som gnisser mot annen plastikk.

Lydkvaliteten da? Den er rimelig dårlig fra et musikalsk perspektiv, gitt at du selvsagt er i stand til å høre den over spetakkelet selve mekanikken lager i forsøket på å få ting til å snurre slik de er ment å gjøre. Skulle til å si at den kun kan anbefales for døve, men så ville de sikkert ikke hatt spesielt mye glede av en kassettspiller uansett - selv om de sikkert ville klagd på vibrasjonene fra enheten. Se video nedenfor for et lite innblikk i de auditoriske høydepunktene man får for flaskepanten tilsvarende 3-4 søppelsekker (porto ikke inkludert i regnestykket).

Vil jeg anbefale innkjøpet av noe slikt? Det kommer an på hvorvidt du har blitt lei av kvaliteten på Spotify og har lyst på noe langt verre, så er dette måten å gjøre det på. Kopiene av Sputniks samlede verker på kassett er utvilsomt på det laveste kostnadsnivå de noensinne kommer til å forbli på, men som motivasjon til å heller kjøpe noe gammelt og lære seg å bytte ut reimer, smøre de rette tingene og så videre så må den vel kunne sies å ha noe positivt å komme med.

Bildene nedenfor er et par action-fotografier, mer eller mindre fra de nervepirrende øyeblikk når jeg venter på å se om posten var villig til å akseptere returlappene jeg fikk fra selgeren. Bare slapp av, denne spilleren forlot landet få dager etterpå og hvis det er noen rettferdighet når det kommer til elektronikk så burde den ikke få lov til å komme tilbake igjen!

Rekker lenger enn de fleste...

Har bladd gjennom en del utgaver av magasinet Hjemmedata, digitale kopier som sådan på Nostalgi-seksjonen av nettsiden til Stone Oakvalley Studios, på leting etter referanser til MSX-datamaskinen min - Spectravideo 738 X'Press. Utover en komplett omtale av maskinen i utgave 8 fra 1985, så har jeg funnet en del annonser for maskinen da jeg synes disse nå til dags er morsomt å titte på - dessuten, tekstlesning og sånt er ikke det dagens samfunn er forberedt for.

Den første annonsen er fra Hjemmedata utgave 7 fra 1985, mer eller mindre den tiden da maskinen ble lansert i Norge - som man kan se så var det en sterk fokus på en hel haug med standardiserte funksjoner og tilkoblingsmuligheter, ikke spesielt rart de sier den rekker lenger enn de fleste. En av de tingene som jeg synes er litt pussig er at det ikke er mer fokus på at den har 3.5" diskettstasjon, noe jeg i alle fall på den tiden ville følt var hypermoderne - spesielt sammenlignet med det faktum at de fleste lastet spillene sine inn fra kassett på den tiden.

Nærmest et år senere så ser vi at prisen på maskinen er halvert, lovnaden om kjapp levering mest trolig et resultat av de holdt på å brenne inne med et stort lager av disse maskinene. Atari ST var annonsert med reklamer i det samme bladet der den ovenfor sto på trykk, etter hvert med en forventning om å kunne møte det opprinnelige prispunktet til SVI-738 (u/monitor), så i en verden der alle sparte til en Atari ST og etter hvert begynte å sikle over ryktene om en prisvennlig Commodore Amiga så var slaget mer eller mindre tapt. 

Vet ikke hvor mange man endte opp med å selge i Norge, men av det jeg kunne huske fra tiden så var det Commodore 64 som telte mens de med store penger på bok etter hvert skaffet seg en Commodore Amiga. MSX-en tror jeg var en ettertraktet maskin i en kort periode innenfor avgrensede områder, men ble kjapt overskygget av 16-bit alternativene.

Machines with Software eXchangeability (SVI-738)

En gang i tiden var hjemmemarkedet for datamaskiner splittet, spennende og fylt med en hel haug med interessante løsninger man siden ikke har sett makan til. Vi hadde vår Commodore 64. britene hadde deres ZX Spectrum og amerikanerne snakker vi ikke stort om siden de foretrakk å spille på konsoller istedenfor. Alle av løsningene vidt forskjellig, ingenting av tilleggsutstyret ditt ville passe til noe annet og i alle fall ville ikke programvaren fungere - for det var de alle altfor forskjellig. På starten av 80-tallet kunne det hende at du fant en plugg som passet til noe annet, men altfor mange forsøk endte i gnister, røyk og tårer.

I dag har vi mange standarder, mer eller mindre definert av de som er igjen mens på den tiden hadde alle sin egen standard som man helst ikke skulle fortelle noen om. Lederen for Microsoft Japan, Kazuhiko Nishi, var tilfeldigvis også med i et forsøk på standardisering av tegnsett, ASCII. Han var dermed tilbøyelig for å standardisere ting på en offentlig og tilgjengelig måte, med andre ord egenskaper Microsoft skulle bruke nesten 30 år på å gjenoppdage som noe nytt og hipt! I 1983 lanserte Microsoft MSX-standarden, et av tidenes første forsøk på å standardisere en arkitektur for hjemmedatamaskiner - målet var mange produsenter av datamaskiner og tilleggsutstyr der alt dette kunne brukes sammen, men utover lignende porter og hardware så skulle programvaren også kunne brukes på alle av dem.

Var så heldig å komme over en Spectravideo 738 X'Press som så etter et nytt hjem, vel teknisk sett så ble den en del av totalprisen da jeg kjøpte min Commodore 128. Har en følelse av at jeg fikk den for en god pris så ikke selgeren skulle få for dårlig samvittighet for å blakke meg totalt, eventuelt så var han bare glad for å se den gå til noen som ville sette pris på den! Av alle MSX-maskiner av den første generasjonen så må dette sies å være en av de mest eksklusive, den har selvsagt MSX-Basic, MSX-DOS og MSX CP/M 2.2 inkludert i pakken, men det kule er at den kom med en egen eksklusiv bæreveske med plass til alt.

Et av de bedre forsøkene jeg har sett på å lage en tidlig bærbar maskin, selve maskinen har til og med et bærehåndtak i bakkant som i vesken beskytter portene i bakkant - under bruk foldes den under maskinen for å løfte den opp fra bakkanten. Strengt tatt har den ikke noe batteri eller skjerm så helt bærbar etter dagens standard var den ikke, men alle hadde vel en TV så det ordnet seg.

Maskinen jeg kjøpte kom komplett i original eske inkludert alt av manualer samt en ekstra bok på norsk, to spill på cartridge som sikkert var verdt mer enn totalprisen samt en hel haug med disketter. Har aldri følt meg så bortskjemt heldig som da jeg åpnet denne pakken. Knightmare er til og med noe så sjeldent som et vertikalt scrollende skytespill jeg har likt, til tiden å være har det god grafikk og for MSX å være ganske rå musikk!

Den bruker de samme typene disketter som en Amiga, det vil si DD-disketter (720KB, maskinen formaterte dem med 360KB kapasitet) fremfor dagens HD (1.44MB) varianter selv om de i standardiseringens ånd har valgt å bruke vanlige diskettstasjoner av den typen man også fant i de senere PC XT/AT datamaskinene så jeg aner et håp om å få sneket inn en Gotek en plass der. På den andre siden så liker jeg den fysiske diskettstasjonen som står i den nå, jeg hadde i forkant lest om at de lagde mye lyd under bruk og jeg vil si at det var en kraftig underdrivelse! Første gangen jeg hørte den i bruk trodde jeg den var i ferd med å slite seg selv i fillebiter, litt som en femåring som har oppdaget en blikkboks fylt med spiker eller noe i den dur. Definitivt en del av sjarmen!

Ved lansering i Norge i 1985 så hadde den en utsalgspris på 5900 kroner, så dette var definitivt en maskin for folk med litt mer penger for hånden. Sammenlignet med ZX Spectrum så kunne du kjøpe en slik til alle kompisene dine og fortsatt ha et par i reserve, eventuelt en Commodore 64 til deg selv og et par til dine to beste venner. Med andre ord ikke det billigste av løsninger, men til gjengjeld så var dette så profesjonelt som du fikk det på hjemmemarkedet uten å måtte velge mellom datamaskin og hus.

Med tanke på hvor forseggjort maskinen var så er det synd at disse aldri ble en stor suksess, men dette var årene da alt skjedde. I løpet av sitt første leveår så opplevde den å se lanseringen av Atari ST samt ryktene og etterhvert lanseringen av Commodore Amiga så det er mulig denne kom litt for sent, den ble det beste av 8-bit teknologi i en tid da alle ville ha 16-bit. Det hjalp heller ikke at Microsoft selv droppet all støtte for plattformen etterhvert som at de innså at IBM PC-klonene etterhvert kom til å bli tilgjengelig for hjemmemarkedet, men som så mye annet så ble det en god tanke, halvveis gjennomført!