Get Jiffy with it...

Enda kulere, JiffyDOS for Commodore 64 altså. Ikke det musikalske beviset for at Will Smith bør holde seg unna musikken og konsentrere seg om skuespillerkarrièren, men etter superkalkunen After Earth så er jeg ikke lenger helt sikker på hvilke av prestasjonene som var mest smertefull å observere [fra trygg avstand].

Commodore må vel kunne sies å være et av de mest sjokkerende konkursene innenfor datamaskinens historie, skulle man oppsummere og generalisere årsaken så må det være inkompetent ledelse. Hvem kunne tro at det å drive den tekniske utviklingssiden av en teknologigigant basert på flaskepanten fra ledersamlingene var en god ide? Ikke helt korrekt selvsagt, men illustrasjonen er nærliggende. I alle fall i tiden etter Jack Tramiel.

Under Tramiel sin tid fikk vi den fantastiske Commodore 64, men der arvtakeren til tronen fjernet budsjettene så var Tramiel bare en ekstrem gjerrigknark. Han godkjente det som trengtes så lenge det kunne argumenteres for at det var absolutt nødvendig, men takket være noen fryktelig gode teknikere og denne kombinasjonen så fikk vi etter hvert en maskin som folk flest kunne få råd til, om enn kun etter de første solide priskuttene i årene som fulgte. Tramiel var ikke en mann som hadde råd eller tid til finpuss så de første maskinene ble solgt i kabinettene til de tidligere VIC20-maskinene, programvaren i ROM var funksjonell om enn fryktelig treg. De endte opp med å designe et nytt kabinett noen år senere, men programvaren ble det ikke gjort noe med - ingen grunn til å bruke penger på noe som fungerte selv om lesing og skriving av data var pinlig tregt.

Hastigheten kunne man etter hvert løse på flere måter, man kunne eksempelvis bruke en FastLoader i form av en cartridge eventuelt bytte ut programvaren på maskinen med JiffyDOS. Sistnevnte har jeg nå installert på min Commodore 64G, monteringen av denne involverer å lodde ut IC U4 fra hovedkortet (det vil si Commodore ROM) og så erstatte denne med en ny ROM som inkluderer den nye programvaren.

Jeg startet med godt mot og en av de billige løsningene for å lodde ut komponenter (ovenfor til venstre), og investerte noen timers svette og tårer i forsøket på ROM-brikken - lengst til høyre i bildet ovenfor. Verktøyet fungerte sånn passelig for å fjerne en og annen komponent, men min erfaring er at de fungerer greit når man skal redde komponenten det er snakk om uten spesielt omtanke for PCB-en. Til slutt ga jeg opp og konkluderte med at jeg var nødt til å ødelegge en av delene, så gitt tilgjengeligheten på ROM-brikker så var det denne som tapte i håp om at jeg skulle klare å redde selve maskinen fra mine egne pølsefingre.

64G-maskinen jeg har er strengt tatt en 64C i et annet kabinett, men dersom man har en av de opprinnelige maskinene så må man ha et helt annet JiffyDOS kit for maskinen og monteringen herfra vil skille seg fra det jeg gjengir her. Varianten jeg bruker er en såkalt switch-less variant, strengt tatt fordi jeg har fryktelig lite lyst til å borre hull eller på annen måte ødelegge deler av kabinettet - dette løses ved at man lodder en kabel fra ROM til RESTORE-linjen på hovedkortet. Denne linjen styres av RESTORE-knappen på tastaturet, så ved å holde inne knappen når man slår på maskinen så vil man få standard C64 ROM istedenfor JiffyDOS (så da har man alternativet hvis ikke alt viser seg å være helt kompatibelt).

Modulen leveres med clips, men fikk ikke disse til å fungere ettersom det var lite eksponert metall på komponentene jeg prøvde å koble dem til på - derfor klipte jeg dem av og loddet dem istedenfor. Den røde gikk til R17 nærmest kapasitatoren C59 nedenfor JiffyDOS ROM på bildet. Den resterende ledningen kobles på kapasitator C90 nærmest User Port.

Fungerer den? Skulle til å si nei bare for å ha en sjokkerende slutt, men heldigvis så gjorde den det. Litt usikker på nøyaktig hvor mye endringer som er inkludert i JiffyDOS, men jeg monterte den for å kunne laste inn spill og programvare ekstremt mye raskere. Hastigheten man vil oppleve vil variere alt etter maskinvare, du vil kunne se en 3-4 dobling av hastigheten på lesning fra diskettstasjon uten JiffyDOS montert i denne og opptil en 10 dobling der denne er montert (en typisk SD2IEC har disse allerede bygd inn).

For å ta en helt uvitenskapelig test av hastigheten så startet jeg opp spillet Abyss fra min SD2IEC, jeg telte rundt 50 sekunder på innlasting på opprinnelig ROM. Ved bruk av JiffyDOS så snurret spillet etter bare 15 sekunder. Ikke dårlig! Hvorfor dette var nødvendig på en maskin inne i sin 5. eller 6. revisjon er bare tragiske greier.

SD2IEC for the win!

Prøvde meg tidligere på en billig løsning, det vil mer eller mindre si et forsøk på bruk av løsning for å emulere en Commodore 64 datasette (MP32C64). Denne var ment å fungere ved å la telefon eller annen MP3-kapabel enhet spille av lydopptak av kassettene, men selv om denne fungerte noen ganger så var den ikke så veldig morsom i bruk - altfor mye fikling med volumnivåer, alternative kabelforsøk og søk etter passende lydfiler. Konkluderte raskt at jeg trengte en diskettstasjon, og en SD2IEC gjør så godt den kan for å emulere en av dem (1571)!

Det fins mange SD2IEC varianter å velge mellom ettersom den har vært kopiert opp og i mente, så hvis man tar en titt på ebay så er det bare å velge og vrake alt etter hva man vil foretrekke. Har man lyst til noe som ser ut som en liten diskettstasjon, noen av dem laget av resirkulert plast fra maskinene selv for den perfekt autentisiteten inkludert kabelkaos. De billigste lodder du inn i selve maskin og borrer hull for knapper og lignende, men selv om prisen er fristende så er det uaktuelt å borre eller å sage i et ellers perfekt kabinett. Den jeg endte opp på var en kabel-løs boks som man bare plugget inn på baksiden, og jeg synes den ser rimelig bra ut på baksiden av min Commodore 64G.

Enheten er rimelig plug and pray, for å blande inn systemer som kom ut nesten to tiår sendere. Strengt tatt så er ikke SD2IEC fullstendig kompatibel med all programvare og filer, men så lenge som filene fungerer i en emulator så vil de sikkert også fungere her selv om det ikke er alt som virker. Har prøvd en god del spill fra TOSEC-samlingen, noen fungerer og en del fungerer ikke så man må belage seg på en del tid på å finne utgaver av diskettene som fungerer - i alle fall hvis man skal spille noe utover de mest vanlige topp 10 titlene. I gamle dager så spilte jeg de spillene jeg hadde, noen var bra og andre ikke - ingen av dem kjøpt inn basert på annet enn illustrasjonen på esken i og med at jeg ikke en gang hadde lært hele alfabetet på det tidspunktet. Et pluss er selvsagt at dersom man har den fysiske diskettstasjonen og tomme disketter så er kompatibiliteten god nok til at man får kopiert over innholdet og kjørt programvaren derfra.

For å bruke enheten må man plugge i et minnekort, informasjonen på siden SD2IEC Info detaljerer det man generelt sett skulle trenge. I kortversjon så laster du ned CBM Filebrowser og legger filene fra programs katalogen rett på roten av minnekortet (skal du kun bruke den på en Commodore 64 så trenger du strengt tatt kun filen "fb" og "fb64"). Spillene legger du i en underkatalog etter ønske, men pass på at ettersom en Commodore 64 ikke akkurat er av den raskeste maskinvaren så kan det være en ide å motstå fristelsen for å legge for mye i en katalog - vil sterkt anbefale flere undermapper enn en per bokstav dersom du har noen tusen av dem.

Bruken av den emulerte diskettstasjonen er som den alltid har vært, det vil si kommandoene slik de var den gangen da. For å lese disketten som allerede står i stasjonen, mer eller mindre oppstartdisketten til SD2IEC, så gir man kommandoen LOAD "*", 8. Man kan gi kommandoen LIST for å liste ut innholdet for så å laste inn et spesifikt program, men i og med at vi allerede har satt opp CBM Filebrowser så la oss bare kjøre den direkte ved å gi kommandoen RUN.

Grensesnittet herfra lar deg bla gjennom SD-kortet frem til disketten du ønsker å montere opp, finn en PRG fil som ser ut til å kunne starte hva som jeg vil sterkt anta er et spill og ikke programvaren du en gang sverget ville hjelpe deg med leksene bare du fikk maskinen. Legg merke til at kommunikasjonen mellom diskettstasjon og maskinen er den samme hastigheten som det alltid har vært, med andre ord så kan det fint ta opptil minutter å laste inn kataloger med ekstremt mange filer og når du har funnet frem til programfilen så kan det ta et minutt til å laste det inn. Du ville ha autentisitet ved å spille på den reelle maskinvaren, ikke sant?

Hvis du ville ha ekstreme hastigheter, så hadde du kjøpt cartridge utgaven av spillet. Hvis den fantes da selvsagt, men så er det noe helt spesielt å taste inn de gode gamle kommandoene og se en og en byte av programdataene tikke inn på systemet. Langt raskere enn kassettene selvsagt, så hvis du skal ha en Commodore 64 så er dette enheten man må ha stående klar i utstyrskapet!

Så skitten, så altfor skitten...

Jeg kjøpte min Commodore C64G for ikke så veldig lenge siden og den var skitnere enn bilder er i stand til å korrekt reprodusere, jepp den var så absolutt fullstendig utastbar. I alle fall etter at man hadde konkludert med at maskinen fungerte og en rengjøring dermed havnet på listen over prosjekter som det var noe poeng i å fullføre.

Du tenker kanskje at jeg ignorerte alt støv jeg måtte ha på hjernen for å teste MP32C64 Datasette Emulator, men det har så absolutt mer å gjøre med det faktumet at jeg i bunn er litt lat. Det tok bare litt tid før jeg giddet å fabrikkere enda flere tåpelige vitser om rengjøring - hadde jeg noen i utgangspunktet, du får bedømme ut fra Så gjør vi så når vi vasker vår Amiga 500. Du fant ikke noe overhodet morsomt i innlegget? Vel, da lurte jeg deg i det minste til å skumme innlegget. Ha! Ha! Ha?

Uansett, kabinettet er kun holdt sammen av 3 skruer - kabinettet er generelt sett bare hengslet i bakkant selv om min knirket som bare fankern i forsøket på å åpne den opp inntil jeg til slutt bare måtte måtte bruke en liten mengde rå makt. På bildet ovenfor til høyre er alt fjernet, men følte for å inkludere den for å illustrere nøyaktig hvor svart man ble på fingrene av å ta på noe på innsiden av den. Tror denne på et eller annet tidspunkt må ha vært oppbevart i garasjen, men så ryktes det til at luften i Oslo der den kom fra bare er sånn  - vi her nord koser oss med litt for mye kjølig vind fra fjellene, eventuelt så har vi bare høyere standard (alt etter hvem man intervjuer om saken).

Generelt sett en god ide å bare knipse noen bilder av det meste av kabler man ender opp med å nappe ut, da vet man hvor alt går. Selve RF-skjoldet, eventuelt den sølvpapir-dekte pappen de har stappet inn i maskinen var kun for syns skyld på 80-tallet. Rundt gjettet så omgir vi oss med 100 gangen mengde stråling med mobilene våre ved siden av hodeputen vår uansett, sånn i tilfelle det kommer en Facebook-notification eller en Tweet som ikke kan vente til morgenen kryper seg innpå. Jepp, ikke noe å samle på, så videre til mer viktigere saker.

Endte opp med å måtte skrubbe de verste delene av hovedkortet med Isopropanol, av en lavere prosent fordi vi bor i Norge. Her er alt sånt regulert opp og i mente i tilfelle noen skulle føle for å drikke djevelskapen, ingen som har snakket om ekstra tillegg for å gjøre Tequila enda mer udrikkelig, men på den andre siden så regulerer vel den biten seg selv ved at man til slutt kun har råd til de tingene som smaker marginalt verre/bedre (smak selv: Tequila-en selvsagt, Isopropanol eventuelt begge deler er giftig og bør unngås). Brukte en liten tannbørste for å få sakene til å vare lenger - vet ikke om det gjorde noen forskjell, men alt jeg har er en liten flaske som sikkert var feilmerket da den kom gjennom postsystemet.

Når det kommer til tastaturet vist ovenfor til venstre så har jeg en sånn dings man skal bruke for å dra ut tastene uten å knekke litt for mange av dem, men inntil jeg har så mange maskiner at jeg kan teste uten å risikere noe jeg ikke har råd til å fikse så blir det kun rengjøring der de er. For rengjøring brukte jeg lo-frie pussefiller ment for å polere biler og båter fra Biltema, nedsprayet i JIF vindusrens for å skrubbe selve tastene - på de trangeste plassen brukte jeg en butt smørkniv for å gnikke fillene godt oppetter knappene. Ellers så sprayet jeg ren undersiden med trykkluft, så får vi håpe at det skulle bli tilstrekkelig.

Maskinen ble så skrudd sammen og alt var fryd og gammen inntil jeg skrudde den på og fikk ikke lys på den. Etter å ha grått en del modige tårer koblet jeg den opp til TV-en og der fungerte alt fint, så det kunne hende jeg bare hadde drept LED-lyset. Holdt en annen LED-lampe opp mot pin-ene og ingenting. Det kom flere tårer mens jeg lette frem multimetret og, når satt til å pipe infernalskt på kontinuitet oppdaget jeg at den midterste pin-en var jord og ikke positiv som jeg antok. Når man har en 3pin kontakt og en 3pin kabel, ville det ikke være logiskt å tenke at Commodore hadde designet det slik at den fungerte i uansett posisjon så lenge man klarte å matche dem mot hverandre? Vel, nå har jeg lært leksa om å anta ting når det kommer til disse gutta. Som man ser av bildet ovenfor til høyre så må kabelen henge et hakk utenfor, noe jeg hadde visst dersom jeg hadde tatt et brukbart bilde først.

Forskjellen er slående, i alle fall psykologisk og da mener jeg ikke den mentale slitasjen av å feilkoble ting under monteringen. Får avslutte med et før- og etter-bilde, så får man gi seg selv et klapp på skuldra over at det heldigvis vises en forskjell. Skinnende rene vinduer som lovet, eventuelt også taster kan det virke som!

<< Commodore 64G

MP32C64 Datasette Emulator

Da jeg kjøpte min Commodore 64G så fulgte det ikke med en datasette, det vil si den vi gjennom alle år har kalt kassett-spilleren ettersom det var det den gjorde. Det fulgte derimot med en kassett-spiller, men kun av den varianten man kun kan bruke til musikk og slikt - en datasette har en del digitale funksjoner som Commodere-en kan bruke for å kontrollere den.

Med andre ord hadde jeg ingen måte å få lastet inn noe programvare på den, vel... sett bort fra en datasette tilhørende en Commodore 64C jeg også har, men den er i et annet fylke. Uansett, det ser ut til at det er en hel del alternativer og felles for de fleste av dem er at de koster en del penger i innkjøp, ikke det at ikke komponentene som inngår i dem rettferdiggjør prisen. Du har to alternativer i tillegg til å kjøpe en brukt datasette/diskettstasjon, generelt sett en emulert diskettstasjon i form av SD2IEC eller en emulert datasette i form av MP32C64 (eller en variant av den).

I og med at MP32C64 kostet en femtedel av en SD2IEC så kjøpte jeg inn en av disse, for å spare enda mer kjøpte jeg den i kit-form (det vil si at man må lodde den sammen på egen hånd). Ingen SMD-komponenter i sikte, så med en OK loddebolt for hånden så er dette kjappe kvarteret å "skru" sammen.

Med detaljene unna vei så er det bare å grave frem Commodore-en, plugge denne i datasette-kontakten på baksiden og så koble mikrofon-inngangen på enheten sammen med hodetelefon-utgangen på mobiltelefonen. Velg en av de medfølgende MP3 filene og så...

... irritasjon. I og med at enheten ikke har noen måte å kommunisere med telefonen din på, så er den mer eller mindre nødt til å gjette oppførselen. Dette gir en del utslag som i første omgang betyr at når man trykker SHIFT + RUN på Commodore-en så får man ikke den vanlige "Press play on tape", den skipper rett til en blå skjerm - dette er helt normalt.

Du må nå bytte til telefonen og spille av MP3-filen (uten noe som helst filtrering aktivert), i og med at kommunikasjonen mellom enhetene mangler så MÅ du nå holde inne SPACE inntil du ser skjermen blinke en gang - blink sakte en gang i løpet av 20 sekunder og du har mistet vinduet ditt.

Forhåpentligvis så begynner den nå å laste inn, hvis ikke må du prøve ut ulike volum-nivåer på telefonen din - vanligvis en plass i det høyeste sjiktet for å se hvorvidt det gjør en forskjell, alternativt så kan det være lurt å prøve en annen kabel (mono-kabler skal visstnok fungere bedre). Funker det? Isåfall, spill en av de medfølgende spillene du fikk sammen med enheten (mest trolig som en del av delt mappe på Google Drive eller Dropbox).

Ghostbusters og Boulder Dash var alltid noen av mine favoritter, ikke det at jeg forsto så mye av Ghostbusters i den tiden; jeg hadde ikke en gang lært alle bokstavene mine på det tidspunktet, så Engelsk og håndtering av budsjett var litt utenfor min rekkevidde. Vel, strengt tatt forsto jeg budsjettering og var svært økonomisk med ukelønnen min, men ikke ikke i spill og sånt. Boulder Dash var bare moro for alle involverte, ingenting som å miste et av livene sine ved å få en diamant i hodet mens noen ser på!

I teorien skal man kunne App-er slik som TAPdancer på mobilen for å lese inn .TAP-filer direkte, men jeg fikk aldri noen av disse til å fungere. Prøvde også en av de medfølgende guider om konvertering av TAP-filer til lyd fra laptop-en, men fikk heller ikke disse til å fungere skikkelig. Det eneste jeg kan tenke meg er at samtlige av MP3-filene jeg fikk inkludert var av kopierte spill som var komprimert ned og dermed lastet inn i en smell, TAP-filene jeg hadde liggende var mer som originalene og hadde dermed langt mer interaksjon med selve kassettspilleren og det var dermed vanskeligere å "treffe" den magiske kombinasjon som skulle få ting til å fungere.

Uansett, når det kommer til MP32C64 så er den en morsom ting å lodde sammen som et lite ettermiddags-prosjekt, men dersom du ser etter en måte å få en Commodore 64 til å fungere uten å slite underveis så er den vanskelig å anbefale. Ser antydningen til at jeg sikkert blir å investere i en SD2IEC en gang i fremtiden.

Commodore 64G

Hadde ikke tenkt å kjøpe meg en Commodore 64 til, det vil med andre ord si at jeg allerede hadde en av dem - en 64C trygt lagret i barndomshjemmet mitt. I utgangspunktet ville jeg kun vurdert innkjøp av en av de originale modellene, de som jeg kjenner som de "stygge" Commodore-maskinene, men så hadde jeg aldri hørt om G-versjonen før jeg fikk tilbud om å kjøpe maskinen for en håndterbar mengde småpenger.

Dette er visstnok den siste modellen laget i 64-serien, og selv om de hadde sin største utbredelse i Tyskland etter utgivelsen rundt 1988 så var de i salg på de fleste markedene med liten forventning om at folk flest skulle ha råd til en Amiga 500. Når det kommer til maskinvaren, utover å være en penere utgave av den originale C64-maskinen, så var den mer eller mindre konstruert av hva enn Commodore hadde igjen på lagrene rundt omkring i verden og innmaten var dermed noe tilfeldig. Personlig, så vil jeg anta at de gikk tilbake til det opprinnelige designet på maskinen for å unngå at nye Amiga 500 og de eldre 64C skulle kunne forveksles.

Sammen med maskinen fikk jeg en strømforsyning samt en joystick som er så gammel at jeg ikke en gang har sett en av disse før, det eneste den var merket med var Joystick - muligens originalt tilbehør. Selgeren spurte hvorvidt jeg ville ha med en uoriginal diskettstasjon og en bunke kassetter, men pussig nok så var dette en vanlig kassettspiller uten mulighet for tilkobling til en Commodore - kassettene var rundt 20 blanke kassetter. Nettverkskortet fra Compaq og Xbox 360-spillene vist ovenfor til høyre var også oppi esken, tror noen ryddet halve boden nedi en eske og solgte den til meg!

Når det kommer til strømforsyninger så er de relativt skumle greier, og her mener jeg selvsagt utover hele den greie med å eksplodere og spy flammer utover hele stua... Mulig den delen var noe jeg drømte, mener at de som regel døde med et poff og så gikk sikringen. Den skumle delen er at maskinen i seg selv mangler sikring på 5 volt linjen, så når strømforsyningen feiler så gjør den vanligvis det ved å gradvis øke spenningen inntil RAM, SID-brikke og annet ekstremt dyre komponenter smelter eventuelt tar opp kjederøyking som hobby. Visstnok er de svarte strømforsyningene garantert å ha feilet gitt alderen, den jeg har er en Dan Vee og i likhet med de fra andre leverandører så er disse per definisjon i faresonen.

Det er lite man kan gjøre med selve strømforsyningene når de feiler, de er fylt med lim og med mindre man har noe magisk kjemikalie til hjelp og altfor mye tid for hånden så er det ikke mye å gjøre utover å klippe av ledningene og hive resten. Selve strømforsyningene er alltid på så lenge kontakten står i veggen, så man kan måle 5 volt linjen uten å koble på en maskin (heldigvis) - det vil si bruk av multimeter (Jippi!) mellom pin 2 og 5 (merk at nummereringen ikke er basert på fornuft, så sjekk pinout). Min målte 5.21v uten belastning og i henhold til denne oversikten så er den definitivt i faresonen, men ikke groteskt uansvarlig i bruk så langt. Med andre ord, så turte jeg å koble den til maskinen for å se hva som skjedde.

Som man kan se av bildene ovenfor så fungerte den. Det faktumet at lyset på maskinen er grønt får maskinen til å minne om en forskremt katt i høstmørket vi er på full fart inn i, men uten å forskuttere tankegang så var grønne LED-lys relativt nye på markedet og man var ikke lenger begrenset til de røde (fremgang?). I og med at jeg har hverken har en tilgjengelig diskettstasjon eller kassettspiller, så må man nesten gjøre noe smart for å få testet at lyden fungerer. Med andre ord; skrive noe i Basic som lager bråk:

10 POKE 54296, 15
20 POKE 54296, 0
30 GOTO 10
run

Den lager en svak summelyd, så da kan man kun anta at maskinen fungerer - i alle fall inntil man får tak i utstyret man eventuelt måtte trenge for å gjøre dette på en skikkelig måte.

Rengjøring av maskinen >>