Viser innlegg med etiketten Bokanmeldelse. Vis alle innlegg
Viser innlegg med etiketten Bokanmeldelse. Vis alle innlegg

onsdag 11. september 2013

Hersketeknikk for begynnere

Året var 1970 eller noe slikt, feministen Berit Ås gikk på scenen for å en gang for alle røske opp i hvordan vi alle menn behandlet kvinner på arbeidsplassen. Systematisk, målrettet og tilnærmet utelukkende dårlig oppførsel i den grad at ordet hersketeknikk plutselig ble dagligdags-tale. Menn lovet både bot og bedring, noen fulgte opp selv om en hel del sikkert bare ble litt mer subtil i sin fremtoning.

Omtrent 30 år senere, Valla-saken eksploderer i media og alle argumenter om at taktikkene kun var forbeholdt gamle gubber i slitne dresser blir en gang for alle lagt dødt. Det kan kanskje tyde på at alt ikke handlet om illustrasjonen på dodøren, men muligens i en retning av at kombinasjonen mellom arroganse og rom for utøvelse.

Tidligere utgivelser med råd om hvordan man skal kjempe mot mennenes overtak må oppdateres i henhold til den nye hverdagen, vel å merke for å fokusere på at dette ikke utelukkende er et "kvinnelig problem" - mer en allmenn realitet.

Forfatterne Hilde Sandvik og Jon Risdal leverer med boken Hersketeknikk en lettlest, underholdende og forholdsvis informativ gjennomgang av de mest kjente teknikkene, noen ukjente samt sikkert noen få som sikkert havner under kategorien "teoretisk" ettersom de først kan virke litt vel bisarr som en intensjonell teknikk... Skal likevel ikke undervurdere menneskers evne til å behandle hverandre dårlig, så man skal aldri utelukke noe som helst.
Helgenen jobber sent og tidlig, er først inn og sist ut. Arbeidskapasiteten sier ikke alltid like mye om effektiviteten, men det er ikke så viktig. Du har kanskje familie og et liv utenfor jobben, men det overser hun glatt. Ofrer du deg ikke som henne, har hun overtaket på deg.
Personlig har jeg det relativt enkelt for å se gjennom de mest grunnleggende teknikkene, mest trolig av at det er helt typisk for min personlighetstype å ikke respektere folk ut fra titlene de gjemmer seg bak, bilen de kjører eller årgangen på Cognac-en de slurper i seg på hytta - vi danner respekt ut fra de handlingene vi ser, ikke illusjonen de prøver å presentere. Likevel, det å bare konstatere at sleiken endelig har vist sitt sanne ansikt er noe helt annet enn å kjempe tilbake, for det kreves det erfaring og da kreves det at man velger de tilsvarende mot-taktikkene for å unngå at man ikke bare har kjøpt seg en nemesis.

Nå er det vel kanskje en forventninger om at det kun er mennesker som selv er forholdsvist upassende skrudd sammen som ender opp med en nemesis, men akkurat det er ikke akkurat et forhold som krever to aktive parter... noen har faktisk galskap nok for flere enn seg selv. Hvorvidt disse da vil se på denne boken som en håndbok for offensivt bruk fremfor forsvar kan nok sikkert i seg selv være et potensielt problem da ikke så mange av dem kommer med noe direkte forsvar utover å bare svelge noen kameler, slenge ut et offerlam ved å "angi" en kollega eller å bare ignorere spillet i seg selv (tar noe lengre tid).

Boken hopper uheldigvis over de psykologiske faktorene som underbygger mye av den oppførselen som etterhvert er blitt generalisert ned til det som essensielt sett er en lett gjenkjennelige samling med teknikker, og leser går dermed glipp av det jeg vil karakterisere som den største lærdommen å trekke ut av det hele. Ikke det at jeg stiller garanti for at hverken forfatterne eller noen andre for den saks skyld vil vært enig med meg, så vil jeg si det så enkelt som at en leder eller medarbeider observert i utøvelsen straks vil bli gjenkjent som en person i forsvars-modus.

Med andre ord, så kan de i alle falle ikke anses som noen som angriper ut fra en fra en posisjon av styrke. Et forbehold som må tas hensyn til er at dette IKKE gjelder når utøveren er en den klassiske psyko/sosio-paten som generelt sett bare bør unngås da personen i og med at der den ene av dem finner direkte glede i "spillet" så forstår den andre ikke situasjonen, heldigvis ser man lett hvem de er. Førstnevnte ved en enorm trang til å baksnakke hvem enn som ikke er tilstede rundt lunsj-bordet, den som følger med vet at før eller siden kommer det et tidspunkt da også de ikke er tilstede rundt bordet (teknisk sett er vel egentlig den psykologiske forklaringen at psykopaten som oftest har kraftig underutviklet evne til selvkontroll, og de klarer dermed ikke unngå aktiviteten). Sistnevnte har heldigvis aldri noen reell støtte fra gruppen mennesker rundt dem, ingen stoler på dem og de fleste vil kaste dem til ulvene det sekundet de presenteres med et alternativ - de er heller sjeldent observert utenfor det offentlige i og med at det er kun der de har muligheten til å feile oppover i hierarkiet.

Boken er underholdende lesning for alle med planer om å ta et dypdykk på den mørke siden av menneskelig moral, eller rett og slett dersom du bare er som meg og ønsker et innblikk i blårussens tankeprosesser... Litt vel generalisert å bare skylde blårussen? Jepp, men så er jeg ingeniør og vi finner glede i det å bygge ting - ikke i å fikle med budsjetter, organisasjonskart og hva enn det måtte være i tryggheten av en glassboks en plass ute på sidelinjen. Helt annen kultur. Når vi derimot må ha noe direkte med dere å gjøre så lønner det seg å ha bladd gjennom den lille svarte.

PS! Dersom jeg i øyeblikkets hast ikke fikk understreket det lille glimtet i øyet underveis, så møter jeg eventuelle militante feminister til diskusjon over en bedre middag. Jeg lager maten, du tar med vinen og et fyrig temperament!

mandag 9. september 2013

Hvordan vinne venner

... er vel tittelen på en av tidenes mest solgte bøker om selvutvikling, noe som i seg selv vil si at boken er fra den tiden man faktisk snakket om å forbedre seg selv fremfor å fremstå som bedre. Nok om 90-tallets finne-seg-selv innflytelse for denne gang, så tilbake til det at jeg faktisk har tatt meg tid til å lese boken. Så hva kan 30-tallets ukronede foredragskonge, Dale Carnegie, lære oss om hvordan man kan oppnå suksess i dagens moderne samfunn?

Alt etter hvorvidt man selv anser seg som en guru innenfor kunsten å bevege seg innenfor samtlige sosiale kretser, så vil jeg faktisk si "overraskende mye". Den mest åpenbare grunnen er selvsagt det at vi som mennesker har tross alt ikke forandret oss nevneverdig mye, på mange måter så har vi bare skaffet oss flere og flere måter vi enten kan unngå å hanskes med hverandre på. Så om noe i det hele tatt, så vil jeg vel heller anta at eventuelle forandringer overordnet sett neppe vil kunne anses som en positiv ting.

Mange bøker er skrevet om hvor mye vi som mennesker potensielt kan oppnå dersom vi ga slipp på bare et par av våre mest negative trekk slik som eksempelvis å tenke utenfor sin egen lommebok. En ny jord skriver om en tilnærmet utopisk verden der man kan leve sammen i fred og idyll ved å fokusere på oss selv som en del av en større helhet kontra sin egen lille boble, men det er tross alt ikke slik den virkelige verden vi lever i akkurat nå fungerer på... og det er her boken Hvordan vinne venner plutselig kommer inn i bildet.

Boken får frem sitt poeng ved at man får referert en god del annenhånds-historier og fortellinger om hvordan personer opp gjennom historien har håndtert ulike situasjoner og på mange måter unngått uheldige konfrontasjoner. Historier om hvordan Abraham Lincoln i siste liten unngikk å støte fra seg en av hans øverste generaler etter at unike muligheter for avslutte krigen gikk tapt etter Gettysburg-slaget, et brev ble aldri postlagt og videre demoralisering på toppen av hva Meade allerede følte ville aldri ført til noe positivt. Hvordan forfatteren Mark Twain mest trolig hadde kommet til å skapt fiender nesten overalt der han gikk som følge av brev der han forklarte nøyaktig hvor lite respekt han hadde for deres mening om ulike saker, alt unngått fordi kona sørget for at nevnte brev aldri nådde frem til postkontoret.

Det harde kjernen boken egentlig koker ned til er den at folk flest ikke bare er fryktelig selv-sentrert, men vi samtidig i bunn og grunn følelsesvesener med lite behov for underbygge holdningene våre med noen form for logikk - ikke før noen stiller spørsmål ved den da selvsagt. Så dersom du skal gjøre det enkelt for deg selv, innse at folk elsker å snakke om seg selv og sjelden eller aldri er anser ny informasjon som noe annet enn et angrep på dem selv så lenge som den er i konflikt med deres egne forehånds-etablerte synspunkter. Stolthet, fordommer og forgjengelighet i en salig blanding.

I profesjonelle sammenhenger, les: selgere, så betyr det at de fleste av oss er relativt enkle å manipulere for å få til et salg. Et triks spesielt ofte benyttet av de som selger lodd og lignende er å få oss til å først gå med på at i den store sammenhengen så er ikke 200 kroner spesielt mye for oss, deretter at det er mye i forhold til hva det betyr når donert til et godt formål. Resultatet er at vi er tilbøyelig til å heller bruke 200 kroner på skrapelodd for et godt formål fremfor å trekke i tvil vår tidligere uttalelse om at pengesummen ikke var så viktig for oss i utgangspunktet.

Et sted jeg føler det hele faller litt fra hverandre er nødvendigvis den delen som tittelen antyder, hvorvidt dette skal ha noe med "venner" eller forsåvidt noe som helst med mennesker i livet vårt utover den gruppen vi tross alt bare gjør vårt beste for å leve med... på en passende avstand.

I forhold til jobb og alt slikt så må man selvsagt tolerere og inntil en viss grad bare tolerere at folk på sine måter både kan være vanskelig å håndtere og at de har varierende grader av det jeg som fra den nordre delen av landet vil kalle å være førrelska i si eiga skjitlukt.

Privat stiller saken seg derimot helt annerledes, og selv om jeg har erfart hva det vil si å måtte håndtere en fryktelig egosentrisk personlighet så er ikke dette man på noen måte ønsker å invitere inn i sitt eget liv. Kanskje de bare ble sånn over tid og man gradvis lærte seg å leve med dem over tid, men stilt ovenfor det samme valget basert på blanke ark så... hell no! Du kan sikkert vinne flere venner, men uansett kun av den typen du i utgangspunktet klarer deg langt bedre uten.

Der boken virkelig skinner og helst burde vært navngitt ut fra er eksemplene i forhold til det å lede og motivere andre mennesker til å opptre og gjøre det man vil. Deriblant gullkorn slik som at fremfor å snakke nedsettende til folk om deres feil, prat heller om de tingene som gikk bra underveis og at det tross alt kunne gått langt verre, men isteden ble reddet som følge av noe de gjorde (løgner teller ikke) - de fleste forholdsvis balanserte av oss mennesker er uansett langt bedre skikket til å kritisere oss selv, så i den negative retningen har du uansett neppe noe som helst nytt å bringe til agendaen.

Alt i alt tror jeg ikke boken kan gi deg noen sosiale kontakter verdt å beholde, men i alle sammenhenger der man er avhengig av å få folk til å oppføre seg slik man ønsker så er den nesten som obligatorisk lesning å regne. Som en samling av små anekdoter der vi følger en hel haug kjente personer gjennom vanskelige situasjoner så er boken høyst interessant - og overraskende nok, også veldig underholdende.

torsdag 4. juli 2013

Helt Naturlig Mat

Her om dagen var jeg innom bokhandelen Ark i sentrum, noe som faktisk ser ut til å skje stadig oftere. Mulig det har noe med at det er en av de få stedene i sentrum der det er stille, bråkete småbarn foretrekker å være en helt annen plass og nær sagt alle som kommer innom vet å verdsette et stille øyeblikk.

En annen grunn var at jeg etter å ha laget fylt paprika så hadde jeg nesten en hel Squash liggende i kjøleskapet, så da kunne jeg like godt se om jeg ikke kunne få brukt den til noe. Nærmest snublet over boken Helt Naturlig Mat av René Zografos, hvis faglige grunnlag for å skrive boken visstnok ser ut til å være det at han er sønnen til en kjent kokk. Ved å følge den logikken så burde jeg uten problemer være i stand til å tegne og bygge et hus, men på den andre siden så betyr det at jeg sikkert skulle klart å sette opp en lettvegg uten at den nødvendigvis fikk fullt så mange flere hjørner enn forventet - så noe er det kanskje.

Forsiden lovet i det minste at man skulle kunne spise seg sunn, det vil si økt energi, ned i vekt og ikke minst en frisk kropp. Uten å sulte. Fristende lovnader.

Etter å ha bladd i boken så må jeg nesten konstatere at det må være en fordel for oss at han ikke selv er utdannet kokk, dette rett og slett fordi alle ingrediensene ser ut til å være ting man finner på den lokale butikken. Skulle nesten til å si nærbutikken, men tror det fortsatt gir assosiasjoner til en type butikker som forsvant for 15-20 år siden. Jeg som mann klarte samtidig å finne alt, det vil si at jeg ikke engang trengte å bruke google.no for å finne ut hvordan en eller annen obskur frukt eller grønnsak så ut og hvor man eventuelt skulle klare å grave opp noe slikt. Som singel er det også hyggelig at oppskriftene gjerne er for 1 til 2 personer, der de er større enn dette så står det samtidig at de skal være frysevennlig. Praktisk, og du må ikke komme her og si at den godeste Eyvind Helstrøm ikke hadde fått et lettere infarkt bare av tanken på noe slikt.

Squashmedaljonger med eggerøre og vårløk

Vurderte å bare ta et kjapt bilde av de spesifikke sidene ved bruk av mobilen, men for det første så var det veldig mye der som så håndterbart ut sett fra mitt beskjedne kjøleskap samt at det hele tiden så ut til å være for mange andre i nærheten. Kan ikke ha noe av at noen angir meg eller noe slikt, så da ble det til at jeg kjøpte boken for den nette summen av 261,-. Fikk flørtet meg ned fra butikkprisen slik at jeg fikk nettprisen, score 1 point for the not-so-big-anymore-guy. Så får vi heller prøve å feie under teppet den detaljen om at jeg brukte 261 kroner for å slippe å kaste omtrent 10 kroner verdt av grønnsaker, men på den andre siden så kan det være greit å ha en oppskriftsbok om ikke nødvendigvis omhandler kaker eller andre desserter. De går aldri egentlig ut på dato heller.

Det som er ment å gjøre oppskriftene sunt er at det hele er basert på et paleo-kosthold, eller med andre ord steinalderkosthold slik det urmennesket Grok i sin tid ville inntatt. Vel å merke dersom steinaldermennesket hadde hatt Prix i nærheten, men på disse oppskriftene slipper du i det minste unna snåle frø, grønnsaker og røtter du nærmest må importere selv.

Tacobites

Den første oppskriften jeg prøvde meg på var faktisk bokens utgave av en asiatisk fiskesuppe lagd på kokosmelk, fersk seifilet samt squash og en liten dæsj chili-paste. Hadde et par kompiser på besøk, hvorav den ene kun kom innom gitt lovnader om at det ikke skulle være mat i kategorien Raw Food, og vil tro den ble godt mottatt da det hele var oppspist lenge før jeg i det hele tatt fikk tenkt tanken om å i det hele tatt ta et bilde.

Jeg lagte en meksikansk marinert kylling som ble såpass god at hele kyllingen ble prøvesmakt helt til den fullstendig oppspist før tilbehøret ble ferdig. Ikke noe bilde av den heller, men lover at jeg ikke bruker ordet scrumptious spesielt ofte uten at det er berettiget.

Alt i alt, en fantastisk kokebok for single med behov for å lage mat enten det er utelukkende til seg selv, eller dersom man skulle få gjester. Uansett, dersom man klarer å lage en Toro-rett uten å brenne ned kjøkkenet så skal disse oppskriftene være innenfor kulinarisk rekkevidde. Ta det fra en som faktisk klarte akkurat det innen det første året av å ha flyttet hjemmefra, heldigvis ingenting som vistes såpass godt at det endte opp med å bli trukket fra på depositumet.

lørdag 1. juni 2013

Det er NÅ du lever

Har i flere av de siste ukene innlegg droppet små hint og referanser til boken Det er du lever - en veiviser til opplysning, skrevet av Eckhart Tolle (utgave oversatt av Erik Frisch). Tenkte det kanskje kunne være på sin plass å faktisk nevne noen ord om boken i seg selv, så da er det det du får i dagens innlegg.

Når det kommer til bøker, og det meste for den saks skyld innenfor det som blir kalt New Age så har jeg nok en sunn grad av skeptisisme i forhold til alt av frelse som kommer med en påheftet prislapp. Selv om det i denne omgangen begrenset seg til kr 149, på den lokale ARK her i Tromsø i alle fall, så kunne jeg fint bytte inn kostnaden av en kino-tur dersom man i forsøket samtidig risikerte å bli et balansert harmonisk menneske preget av indre fred. Løsningen ble til at det ble både kino og bok, men at en 3-5 middager plutselig ble karbonader og nudler fra Europris... The good life! Sistnevnte kan også ha noe med å gjøre at Europris tydeligvis har det beste utvalget av Haribo.

Legg merke til at jeg derimot skrev at jeg har en sunn grad av skeptisisme, og er dermed ikke en skeptiker - noe som i min bok vil tilsvare noen som fanatisk avviser alt som enda ikke er anerkjent av den moderne vitenskapen, og da tror jeg vi fortsatt har noen hundre år igjen før innholdet kan leses. I praksis vil det si at jeg prøver å ha et åpent sinn, men søker å bruke en form for kritisk tankegang i forhold til det jeg leser og aksepterer sjeldent eller aldri noe bare fordi en eller annen antyder at jeg burde. Jeg danner mine egne meninger om ting. Så da vet du det!

Boken handler generelt sett om å slutte å fokusere på fortid, bekymre seg om fremtiden og heller investere all sin energi der vi faktisk kan påvirke noe som helst, det vil si akkurat . Enkelt sagt så handler det om å finne en indre fred med seg selv ved å begynne å være tilstede i det livet vi lever akkurat nå ved å leve det fullt ut fremfor å la det komme i bakgrunnen for alt annet. Smerten fra å mentalt leve i annen tid eller på et annet sted enn der vi fysisk befinner oss er det Tolle beskriver psykisk tid, noe jeg også har omtalt i en del større detalj gjennom innlegget måtte du leve i psykiske tider.

Et annet utvilsomt sentralt tema gjennom boken er det å slutte å identifisere seg med noe annet enn kjernen av det vi egentlig er, og ikke ut fra tankene vi tenker, gud forby gjennomsnittskarakteren din på deiligst.no eller hvorvidt du midlertidig måtte være eieren av den feteste campingvogna i Caravan-klubben. Tidligere erfaringer, positive så vel som forferdelige er også ting man også må legge fra seg som noe man er og bare la dem være minner. Med andre ord slutte å være det materialistiske bortskjemte egosentrerte svinet de fleste av oss egentlig er mens vi går rundt og venter på at universet skal gi oss en passende stor lotto-premie.
Skal ikke skryte så mye av meg selv, men klarer vanligvis å snekre sammen kmopeltte stenengir uetn så vildeg mange skriveleifer så for meg så er utvilsomt det å legge fra seg tankene sine som noe man er bemerkelsesverdig vanskelig. Jeg håndterer mange tanker i løpet av dagen. Fryktelig mange. Noen tanker om det å drukne i litt for store mengder av av dem er nedfelt i innleggene tankens tyranni, hvor kom tanken fra?, den som tenker, kontroll på kontinentet og helt til sist en oppsummering i form av cogito ergo fucked. Noen ble det nok underveis.

Burde vel kanskje komme litt tilbake på det med selve boken igjen, og da kunne det kanskje være på sin plass å kommentere litt på språket i den. Selve språket er forholdsvist lettforståelig, men det er lett å slite litt da flere av ordene vi nærmest bruker om hverandre i dagligtale nærmest kommer opp på forskjellige ender av skalaen her og da hjelper det lite at såpass mange av dem er snåle konstruerte norske ord  som erstatning for snåle konstruerte engelske ord oversatt fra et tredje språk. Den gode nyheten er at det ikke gjør noe, du får budskapet med deg etter hvert i og med at det blir mye diskusjoner om de samme tingene fra forskjellige vinkler så overlever du de første 20 sidene så kommer du gjennom resten med langt mindre problemer.

Personlig så var jeg litt redd for at boken skulle skjule en hjernevaskende agenda eller rett og slett kreve at man var det i utgangspunktet for å akseptere det som sto i den i utgangspunktet, men jeg var positivt overrasket over at boken fra perm til perm nærmest kan betegnes som en diskusjon mellom en åndelig opplyst person og en skeptisk person. Boken refererer rett og slett til seg selv som en slags veiviser der du gjennom å stille deg selv en serie med kritiske spørsmål blir tvunget til å konfrontere en del aspekter med sin egen virkelighetsoppfatning, og på denne måten finne tilbake til de underliggende sannhetene av den typen man nærmest automatisk gjenkjenner som sannhet i det sekundet man får høre dem. Litt som følelsen av å ha hatt ordene på tungen i veldig lang tid, og så plutselig se dem nedskrevet foran seg på papiret.

Bøker av denne typen har en tendens til å være overfylt av referanser og synspunkter til religion og denne boken er langt fra fri for den typen innhold, men det er fornøyelig å se at disse delene kun benyttes som eksempler underveis ment for å gi en referanse til ting man allerede potensielt sett er kjent med fremfor å være argumenter i seg selv. Det benyttes referanser fra alle verdensreligioner og det gleder meg å se at han har en tilsvarende teori som min egen om at veldig mange av dem er basert rundt de samme underliggende sannhetene, historiene og budskapene - noe som han mesterlig viser gang på gang. Her er det snakk om å finne religionenes positive kjerne fremfor å la seg distrahere av århundrer med målrettet forvridning av ord og budskap for å passe en eller annen persons egen agenda.

Skulle jeg oppsummere på noen måte så måtte det være at denne boken er høyst interessant for alle som har sett på måten vi lever livene våre, hva vi gjør med verden rundt oss og tenkt at det er noe som ikke helt stemmer overens her. Føler at jeg fikk en merkbart større innsikt i verden rundt oss av å lese boken, men selv om jeg inntil en viss grad er i stand til å ta til meg noen av de sannhetene som boken prøver sitt ytterste å avdekke så er alt en løpende prosess. Prosessen kan starte her og forløpe over så lang tid som det tar, men mye avhenger av å være klar til å konfrontere en del sider ved seg selv. Passer for alle med en fascinasjon for de store tankene her i livet.

Som nevnt innledningsvis så er det verste som skjer at du kaster bort prisen av en kino-tur, litte-grann tid du uansett ville kastet bort på Hotell Cæsar eller annet generisk serieprodusert fyllmasse. Er du riktig heldig forbedrer du livet til det bedre eventuelt lærer noe om deg selv underveis mens du leser selve boken. Løp og kjøp!