Viser innlegg med etiketten Elektronikk. Vis alle innlegg
Viser innlegg med etiketten Elektronikk. Vis alle innlegg

lørdag 11. august 2018

Årlig vedlikehold av Amiga 500

Kalenderen nærmer seg september med storskritt, ikke fordi at jeg har det så fryktelig travelt med å komme i gang med høst og vintermånedene - mer fordi det betyr at det nærmer seg et helt år siden jeg gjorde noe med min Amiga 500. Strengt tatt så har jeg jo en Amiga 600 og en Amiga 1200 også, de har også monterte akselererator-kort i tillegg til harddisk så det er nok den mest manuelle av dem i bruk. Likevel, når det kommer til Amiga så er det noe med den spesielle følelsen av å møte en disk-bytte skjerm og så undre seg hva som er på den andre siden av innlastingen som hadde startet opp.

Når jeg først fikk maskinen så hadde jeg lyst til å bytte ut kondensatorene siden det visstnok er den tingen man gjør med det meste fra Commodore, men hadde ikke da erfaringene jeg har nå så dette steget ble hoppet jeg over da maskinen var ny. Eventuelt, så turte jeg ikke fikle med Amiga-en min?

Settet med kondensatorene har jeg dermed hatt liggende i omtrent et år, sånn i tilfelle jeg trengte dem og nå var tiden inne. Ikke det at maskinen har hatt noen problemer, mer det at når man først skulle skru opp lokket for å gjøre andre ting så var det bare på tide å få dette gjort. Settet kom på rundt 150 kr ferdig levert fra Polen, kjøpte fra selgeren Vintage Systems og med i pakken fikk jeg også et praktisk kart over hovedkortet slik at man enkelt kunne ta en og en type uten å glemme igjen noen.


Ikke det mest spennende av før og etter bilder, men så er ikke dette nødvendigvis i kategorien av ting der man ønsker spenning, så utover å stolt si at jeg kom meg gjennom uten å rote til hovedkortet så gikk det overraskende bra. Brukte min ZD-915 til jobben siden det er den jeg har, den eneste plassen jeg fikk problemer var rundt de største kondensatorene og prosessoren siden det er her man også finner de største jordingspunktene så man endte opp med gamle teknikker for å varme opp forsiktig rikke dem frem og tilbake til man fikk dem ut. Deretter litt opprydding med avloddingslisse. Med alt på plass igjen så fungerte ting til og med også, feiret med å spill Yo! Joe! i en times tid!

Med kondensatorene byttet ut og fra en produsent som ikke var den kjipeste på markedet for 30 år siden, så kom tiden for å se på det neste punktet på todo-listen min - oppgradering av Gotek-en!

Selve Gotek-en har ikke stort sett ikke forandret seg de siste årene, men programvaren man kjører på dem har sett en hel haug med oppdateringer. Den største av dem er at Cortex er som jeg montert i denne Amiga-en er nå fullstendig utdatert og ikke lenger anbefalt for bruk siden den har vist seg til å ha en tendens til å korruptere disketter. Siden jeg fortsatt ikke ser verdien av HxC på den originale kinesiske Gotek-en, så er det da Flash Floppy som jeg vil ha inn på plass på denne!

Har tidligere dekt hvordan man gjør de fysiske tilkoblingene for å overskrive Firmware på enheten i detalj, så den delen er grei. Innlegget sier en del om hvordan man setter opp minnepennen for bruk på en Amiga, men det har vært noen endringer der - før så måtte man nappe ut en del filer fra katalogen Next_WIP_Alpha_Firmware_And_Tools og så hente ut en del småtterier fra HxC-releasen, men nå har endelig Flash Floppy sine egne versjoner av alt man trenger.

Det man nå må gjøre er å kopiere følgende filer fra Flash Floppy-katalogen og til roten av minnepennen:
  1. HxC_Compat_Mode\Amiga\AUTOBOOT.HFE
  2. HxC_Compat_Mode\HXCSDE.CFG
Når jeg først fiklet med Gotek-en så ønsket jeg samtidig å montere en buzzer for å simulere lyden av diskettstasjonen - ikke den mest behagelige eller i det hele tatt autentiske av lyder, men den gjør det enklere å arbeide med maskinen siden man ikke trenger å se på lyset for å vite at noe foregår. Tidligere så måtte man gjøre sånt med montering av transistorer, resistorer og lignende på en hel haug plasser - ingenting av dette er lenger nødvendig siden Flash Floppy gjør dette ved å bare koble den på JB-pinnene på kortet.


Fant at den enkleste måten å lage disse på var å ta noen male/female jumper wire, for å ta ting på godt Norsk, og så klippe av pinnen på den mannlige delen. Deretter bare klemme den resterende delen av dupont-tilkoblingen over pinnen til buzzer-en, kast litt smeltet loddetråd over hele greia og så avslutt med et lite lag krympeplast på toppen av det hele. Verdens enkleste mod og fungerer såpass bra at jeg like godt slengte sammen en tre-fire ekstra av dem i tilfelle man ville montere dem i andre maskiner senere.

tirsdag 7. august 2018

Power to the 128!

Prøver å motstå fristelsen til å nevne John Lennons Power to the people, men så var det egentlig min ZX Spectrum 128 +2A som jeg skulle prøve å få gjort noe med så da har jeg ikke tid til enda flere distraksjoner. Annet enn hele den greia med å flytte hele boligen da selvsagt, pussig hvor travelt man har det med å få levert ting fra Polen bare for å ha den stående i et par måneder uten å få gjort noe med den!

Den største begrensningen var selvsagt det faktumet at maskinen ble levert uten strømforsyning, noe som i utgangspunktet hadde vært enkelt å håndtere hvis Amstrad bare hadde klart å bestemme seg for hvilken spenning de ønsket å kjøre maskinen på - isteden så valgte de alternativ 3 og gikk for alle! Nært nok i alle fall, for her må man ha 5v, 12v og -12v! Hva skjedde med den hyggelige 5v-løsningen Amstrad hadde på CPC 464?

Resultatet er at strømforsyningene er vanskelige å få fatt i, rett og slett fordi man knapt nok lager strømforsyninger med mer enn et spenningsnivå og de som lages er eksklusive og ment for veldig spesielle, dyre formål. Heldigvis så var jeg ikke den første som hadde støtt på denne problemstillingen og fant dette innlegget, her tilpasses strømforsyningen tilhørende en Cisco-router for bruk på maskinen - denne har delenummer 34-0874-01 og er fortsatt mulig å få fatt i for rundt 200kr fra ebay.

Innlegget jeg lenket til involverer å kutte av den eksisterende kabelen og sette på den vanlige DIN 6-pluggen som man trenger til Spectrum-en, men hadde mest lyst til å beholde denne slik at man kunne bruke den samme strømforsyningen til andre maskiner senere. Fant et annet innlegg som beskriver hvordan den samme strømforsyningen tilpasses for bruk til MSX-maskinen Memotech MTX 512. Visstnok er Cisco-pluggen en såkalt 6pin Molex Mini Fit Jr, men fant ikke noe tilsvarende motstykke til kabelen for bruk uten kretskort så da ble det andre løsninger isteden - takket være en over-flommende dele-kasse så fant jeg ut at midten av en standard ATX 24-pin kabel passer perfekt!

Kjønnet av ATX-kabelen er selvsagt det motsatte av det man trenger, men forlengelser til disse kablene er å finne på Ebay og sider som AliExpress for rundt 20 kroner og da får man det man skulle trenge av kabler også. Ikke helt optimalt at alle kablene man ender opp med å bruke er svarte, men når man prøver å gjøre ting billig så må man ta det man får for en billig penge! De resterende delene på sidene ble klipt bort ved bruk av tang og så ryddet opp i ved bruk av tapetkniv, selvsagt, slik at ting ikke ser fullstendig hjemmesnekret ut.


Cisco var hyggelig nok til å sette opp hva de ulike delene av kabelen lever av funksjonalitet, det meste er lettforståelig når man etter litt googling får verifisert at RTN er GND (0v), ROF benyttes for å skru strømforsyningen av og på ved å koble kabelen til jord, så jeg koblet denne til en vanlig bryter. Ellers så er det bare å koble sammen kablene og lodde på kablene i henhold til min pene lille skisse, pass på at denne er tegnet opp sett fra baksiden av DIN-pluggen...

Enklere sagt enn gjort å få alle detaljene rett siden jeg glemte å tegne inn haken på pluggen, så jeg loddet alt sammen på plass opp ned. Heldigvis så var det ingenting som skrur seg på når man ikke har jordet ROF så ingenting som sa poff, denne gangen! Ved å stikke en nål inn i sporene på forsiden av Molex-pluggen så da fikk jeg heldigvis stokket om på kablene for å få dem i rett rekkefølge, langt enklere enn å fikle på plass loddepunkter og en hel haug med krympeplast.

Det ferdige resultatet jeg endte opp med er vist i sin helhet nedenfor til venstre, til høyre ser man resultatet av alt blod og slit samt et døgn for å mote meg opp til å koble den til selve maskinen. Lønner seg å sjekke alt 2 og gjerne 3 ganger, men når det fungerer så fungerer det og da er alt helt toppers!


søndag 5. august 2018

Pi1541 PCB revisjon B

Har så smått fått skrevet inn noen små snutter om Pi1541, generelt sett en måte der man kan få en Raspberry Pi 3B eller 3B+ til å oppføre seg som om den var en helt ordinær 1541-diskettstasjon for bruk på en Commodore 64/128. Innlegget Pi1541 Emulering av diskettstasjon burde vel egentlig hete Hvetebolle rabler om noe hjemmesnekret elektronikk for å koble en Raspberry Pi til en Commodore 64, men det ble noe i det lengste laget. Resultatet; versjon A av denne PCB-en!

Den korte forklaringen hvorfor jeg rett for sommerferien laget en revisjon B av kortet, noe som tittelen allerede har grundig avslørt omhandlet orienteringen av OLED-panelet - dette ble stående 90 grader i forhold til knappene. Fungerte i praksis overraskende godt siden man da kunne orientere IEC-kablene vekk fra seg, men som den perfeksjonisten jeg er så ville jeg ha muligheten til begge deler. For å styrke opp under panelene på 128x64 så flyttet jeg samtidig 7406 IC-en slik at denne holder oppe den ene enden av skjermen.

Selv om man allerede kunne skule ut fra innlegget Pi1541 Firmware og oppgradering så ser man at den første versjonen av PCB-en ble påbegynt før programvaren støttet eksterne skjermer, derfor tok jeg også utgangspunkt i at en vanlig OLED på 128x32 sikkert skulle passe og PCB-en var lagt opp deretter. Har i mellomtiden samarbeidet med Steve White for å legge til støtten for disse, fra versjon 1.10 så er begge variantene fullt støttet så da passet det seg bra at jeg også fikk inn en ny versjon av PCB-en med støtte for begge.


Har fortsatt noen få av revisjon A liggende som jeg må få overlevert nye eiere før revisjon B loddes ferdig sammen i og med at de på den elektiske siden av ting er tilnærmet identiske, men noen prøveutgaver har det blitt likevel. En del arbeid med slikt, men det er morsom likevel og så får man et innblikk i Commodore 64-miljøet rundt om kring i Norge.

Lurer på om at siden dette er teknisk tegning, vil ikke det da si at resultatet er kunst? Hvis en profesjonell kunstner må ha solgt noe, så må jeg da være litt kunstner? Bittelitt, om man strekker ting heeeeelt ut til kanten, men så blir det mer gøy med bytte enn betaling så hender det at man ender opp med en og annen godbit i retur også. Se finn.no for annonse om du vil sponse en fattig bittelitt-kunstner med moderate håp for innlemmelse i kunstner-lauget. Finnes dem? Sikkert, men tror ikke dem slipper meg inn. Sikkert litt for mye rasjonell ingeniør-hjerne, vanligvis å finne under det jeg har igjen av hår (la oss kalle det en moderat mengde)!

Selvsagt, så innser jeg nå at teksten Pi1541 på undersiden av PCB-en sikkert skulle vært flyttet slik at den var mer synlig. Hadde sikkert sikkert sett heeelt perfekt over URL-ene nederst... må motstå fristelsen for å lage en revisjon C, ville i så fall kun vært for å godgjøre noen stadig voksende tvangstanker!

lørdag 4. august 2018

Adlib Music Synthesizer Card

Det var en gang, langt mer spesifikt den tiden da altfor mye tid ble brukt foran dataen. Det beskriver vel egentlig altfor mye av livet mitt, men tenker mest på den tiden da foreldrene startet å kommentere på akkurat det og dataen det gjaldt var vår 386DX med 25 MHz og hele 4 MB RAM. Den gangen hadde vi ikke luksusen av innebygde lydkort i datamaskinene med et 256 bit lydbilde, jeg hadde den 1 bit innebygde høytaleren i datamaskinen og lenge så var det mer enn nok... Helt til man fikk høre hva et lydkort virkelig kunne gjøre for spillopplevelsen!

Kongen på haugen og det som var støttet av ALT var lydkortet fra Ad Lib, et kort som jeg i etterkant har fått høre egentlig het Adlib Music Synthesizer Card, og jeg drømte om å eie noe slikt en dag! Nå skal det da sies at når 386 tiden hadde rullet innover oss så var allerede teknologien steike gammelt, men spillene mine var alt annet enn det siste og Adlib-kortet var derfor første-valget på alle der man hadde et valg. Det hører selvsagt til historien at jeg til slutt endte opp med en rimeligere klone - en såkalt Soundblaster, men det er sikkert en historie for en annen dag.

Tilbake til kortet, så var disse produsert i teknologi-mekkaen som var Kanada på det tidspunktet så langt tilbake som i herrens år 1987! Selskapet dominerte lydkort-markedet på tiden da ingen hadde lydkort eller visste om at det var en mulighet, da ting virkelig tok av så tapte de på pris ovenfor klonene på markedet i tillegg til at teknologien deres lå et stykke bakom. Jaget etter å ferdigstille den neste versjonen av kortet, det som virkelig skulle sementere plassen deres på toppen julegave-listen ble utsatt og utsatt helt til det meste av tidsskrifter nesten ikke lenger viet plass til å kommentere på utsettelsene. Først i 1992 kom oppfølgeren, men så alt for sent og sjappa gikk under med et brak.

Kortene forsvant og alt vi har igjen av dem nå er de gamle titlene til maskinene, det lille antallet kort produsert har for lengst blitt resirkulert med et fåtall av dem sirkulerende på ebay med en prislapp langt forbi hva man har hjerte til å bruke på slikt. Ikke fordi jeg bruker LITE penger på sånt, mer en prioritering da det er så mye man har lyst på så da må man nesten spre det litt utover på flere ting.

Inn kommer et åpent prosjekt for å lage en replika av kortet, det neste som skjer er selvsagt at jeg formelig kaster pengene mine etter det. Strengt tatt så vil det si at jeg tok Gerber-filene, leverte dem inn til SeeedStudio over juleferien og siden har PCB-ene blitt liggende. Hvorfor? Fordi, flytting og ingen peiling på hvor alt man skulle komme til å trenge har havnet.


Selvsagt, rundt juletider så bestilte jeg opp det meste av det som kunne oppdrives på ebay og AliExpress for å finne rimelige komponenter - det meste av IC-er var enkelt og rimelig å få fatt i. I og med at dette tross alt er et lydkort så ville jeg ikke skorte på kvaliteten for mye, så her ble det skikkelige beige resistorer som skulle brukes - her skulle det ikke inn en eneste billig blå resistor, selv om de også er fra Kina. 8.2K, 12K og 1.5K er verdier utenom det vanlige og derfor ikke en del av resistor settene jeg hadde så disse måtte jeg bestille separat.

Volumkontrollen er oppgitt å være av typen Bourne og det gjenstår å se om disse er verdt 60 kroner stykket, eller om jeg kan komme meg unna med å bruke en femmer isteden? Vet aldri når det kommer til lyd, kvalitet og analog lyd er en ømfintlig sak der det dyreste ofte er det eneste akseptable alternativet.

Tantalum-kapasitatorer har jeg liggende et lite utvalg av, men de er svindyre så disse måtte bestilles opp separat for å få nok av dem til to kort - fra alle andre plasser enn Kina er de rundt 8 kroner stykket og man trenger 6 av dem for ett kort! Elektrolytten på 220uF er av typen axial, en type som ikke har vært produsert siden slutten av 90-tallet så tilgjengeligheten på disse har vært begrenset til de litt mer seriøse sjappene. Utover de vanlige bypass kapasitatorene på 100nF (104) så trengte man også en på 270pF, en snål verdi som heller ikke fulgte med i noen av settene jeg hadde.

Jepp, og så manglet jeg en vid socket for 24-pinner, jeg visste ikke en gang at de kom i den størrelsen så da må jeg bare smøre meg med tålmodighet og vente på at den ankommer fra den ene selgeren i Spania som jeg fant. Håper bare på at dette ikke er enda en av de kinesiske sjappene som later som at de er plassert sentralt i Europa for å få et ekstra salg, har opplevd det før og man blir nesten frådende utålmodig når man venter i 4-6 uker på noe som skulle vært rett rundt hjørnet.

Hva annet som mangler? Jo, det var selve monteringsplaten - en keystone 9202 bracket som er den man skrur inn i for å feste kortet i maskinen. Ser ut til at disse er frustrerende vanskelig å få fatt på, den eneste jeg kunne finne som kunne levere noe slikt var Mouser i USA - de dikterer da sin egen pris, men det er nok DHL med sine 145 KR ekstra for å få pakken levert til deg som koster skjorta. Forsøker man da å holde seg under import-grensen på 350 KR så har man knappe 200 å handle for. Måtte derfor velge bort en del komponenter bare for å få de tingene jeg visste man ikke kunne få noen andre plasser, så derfor bestilte jeg like fullt fem av den Keystone-saken for å ha nok til å ikke trenge å bestille noe mer derfra på en stund. Alt annet tror jeg man fint skal kunne få fra ELFA DISTRELEC her i Norge - fortsatt 60 KR som går bort i porto, men ingen grense og man får alt annet hva man ønsker til en premium pris!

Det var vel omtrent så langt som jeg kom i denne omgang, må bare vente og se på hvor lang tid det eventuelt kommer til å ta før alt er i hus. Mouser med DHL i bakhånd tar sikkert bare noen dager, resten må jeg sikkert vente et par uker på...

lørdag 28. juli 2018

Pi1541 Programvare og konfigurasjon

Har brukt de siste månedene, i alle fall litt av den ledige tiden de siste månedene, på å fikle med min Pi1541. Den er en utvidelse som plugges på Raspberry Pi 3B eller 3B+ for å gi den muligheten til å late som om den er en 1541-diskettstasjon sett fra en Commodore 64. Selve maskinvaren har jeg skrevet en del om allerede, selve programvaren har Steve White stått for og til å være så tidlig i utviklingsløpet så har den allerede støtte for det aller meste man kunne komme til å trenge.

For å komme i gang trenger man et SD-kort som skal plugges inn i Raspberry Pi-en, dette må være formatert med filsystemet FAT32 - noe som vil si at så lenge man ikke eksplisitt har gjort noen forsøk på å endre på kortet ut av pakken så skal det fungere helt fint. Størrelsen er opp til en selv, men dette er ikke spesielt kravstore systemer og vil tro det billigste du får fatt i (mest trolig 16 GB) likevel vil kunne holde på så og si alt noensinne produsert for datamaskinen. Deretter følges følgende steg:

  • Last ned siste versjon av firmware til Raspberry Pi fra produsenten, kopier filene bootcode.bin, fixup.dat og start.elf fra boot-katalogen til roten av SD-kortet.
  • Last ned Pi1541.zip fra hjemmesiden, pakk ut alle filene til roten av SD-kortet.
  • Neste steg er selve firmwaren til en 1541-diskettstasjon, den enkleste måten å få tak i en kopi av denne er å gå til nedlastingssiden for Commodore 64-emulatoren VICE, last ned en installerbar kopi eventuelt bare kildekoden øverst på siden (.tar.gz-filer kan enkelt åpnes ved bruk av 7zip). Uansett, kopier filen dos1541 fra katalogen data\DRIVES til roten av SD-kortet.
Alt skal nå være ferdig oppsatt for bruk, stapp det du eventuelt trenger av programvare-filer (d64-format) i katalogen 1541 for å ha disse tilgjengelig under bruk. Likevel så er det mye man kan konfigurere slik at man får oppsettet akkurat slik man ønsker å ha det, disse endrer du ved å redigere på filen options.txt som nå ligger på SD-kortet. Uansett så har du nå oversikten over hvordan man oppgraderer de ulike delene, men husk at det kan være en god ide å lese gjennom konfigurasjonen som følger med de nye versjonene ettersom ting kan ha endret betydning eller format.

Oppsett av display slik de modulene jeg har solgt til en håndfull heldige personer er litt mer komplisert og krever en del teknisk informasjon om selve modulenes adresser - disse står ofte også på selve kortene og i tillegg må man ha oversikt over hvilken kontroller som står på LCD-modulen. Legger ut oppdaterte versjoner av filene jeg bruker på min dropbox, så skal det være enklere å håndtere disse uten å studere alle finurlige detaljer.


Som man kan se av bildene over så har jeg prøvd ut to ulike skjermer, begge er basert kontrolleren SSD1306 og er svært lik utover orienteringen - det som skiller seg er antallet linjer med kun 2 for det minste. I praksis så er det fint med den ekstra oversikten man får ved å bla i lange lister med 4 linjer tilgjengelig, men det minste er langt raskere i bruk siden det er mindre som må tegnes opp. Den første konfigureres som ssd1306_128x64 mens det minste er ssd1306_128x32.

Den detaljen som sikkert kommer til å påvirke en mest under bruk er nok deviceID, som standard benyttes 8 - det er den samme 8 man kjenner igjen fra kommandoen load "$",8. Bruk av noen andre innstillinger var og er kun relevant med de som har mer enn en diskettstasjon, generelt sett fordi så mye av programvare/spill er hardkodet til å se etter filene sine på enhet 8 - med andre ord så vil man sjeldent kunne laste inn noe fra andre enheter!

Det var vel det, ikke så veldig mye om praktisk bruk denne gang - kanskje neste gang jeg får ånden over meg til å feste noe til papiret (skjerm?)...

onsdag 25. juli 2018

Pi1541 Emulering av diskettstasjon

Man har nostalgi for det meste fra barndommen vår, men når man omsider blir gammel så har man ikke lenger hverken tålmodigheten eller tid nok til å laste inn ting fra kassett. Derfor så har utallige frivillige folk med langt mer innsikt i elektronikk enn det jeg kunne håpe på å en gang akkumulere, satt hodene sine sammen for å lage løsninger som laster inn alt fra SD-kort (eller tilsvarende) på noen få øyeblikk.

Commodore 64/128 fikk dermed sin SD2IEC etter noen år, denne er ment å emulere en 1541-diskettstasjon og kombinert med enten JiffyDOS eller noe slikt som Final Cartridge 3 så er innlastingstiden håndterbar. Bakdelen er at den ikke fungerer, i alle fall på alt for mye det jeg prøvde å laste inn via den - hvorfor? Årsaken ligger i at den originale diskettstasjonen er en tilnærmet komplett Commodore 64 i seg selv, mange spill og programmer laster opp egen programvare som skal kjøre på den og en SD2IEC er ikke stand til å gjøre noe med den koden - den gjør bare de grunnleggende tingene, resten forstår den seg enten ikke på eller så gjetter den bare på hva datamaskinen vil at den skal gjøre!

Løsningen på dette er en enhet som er i stand til å emulere diskettstasjonen i seg selv, den første av disse er den FPGA-baserte 1541 Ultimate II som med en med en ventetid på rundt 6 måneder og en prislapp på rundt 2500 kr etter import ble uaktuelt for min del. Kanskje hvis jeg kun fokuserte på Commodore-maskiner, men som du kan se av oversikten så har jeg ikke helt klart å begrense med til en produsent. Den andre løsningen er programvare som kjører på en Raspberry Pi 3B eller 3B+, Pi1541 av Steven White og det eneste man trenger i tillegg er en måte å få koblet til kablene.

Option B, fra https://cbm-pi1541.firebaseapp.com/

I utgangspunktet så lister nedsiden opp to alternative modeller, A og B, som rimelig enkelt kan snekres sammen på kjøkkenbenken med et lite utvalg komponenter av typen. A er det første utkastet som ble lagt ut, men denne har en del elektriske forenklinger som gjør at denne ikke er i stand til å fungere sammen med en annen fysisk diskettstasjon. Hvorfor det da? Fordi dette er 5v TTL-basert logikk og under bruk så er det mye strøm som passerer mellom dem, den vil fungere en stund og så kommer noen av komponentene på Pi-siden av ting til å begynne å smelte. B-modellen, den jeg dermed vurderte som det eneste fornuftige alternativet løser dette ved å bruke en 7406 chip - denne har som hensikt å tåle denne belastningen, selve designet skal være hentet rett ut av skjemategningen til den originale diskettstasjonen.

Personlig så liker jeg ikke å lodde sammen ting på perf-board, kretskort for prototyping, når jeg ser for meg bruk av det man skal lage i etterkant så ender de opp med å bli litt for skjøre i bruk så da foretrekker jeg heller å bare tegne dem opp i KiCad eller annen egnet programvare og så ta tingene derfra. Se til høyre for den elektriske skjemategningen jeg endte opp med, for det meste identisk med B-modellen bare at jeg la til en ekstra DIN-kontakt for å kunne koble på flere enheter på IEC-bussen uten bruk av splitter-kabel. Vel, det og så tenkte jeg at før eller siden så måtte noen finne på å legge til et LCD-display så da designet jeg inn denne tilkoblet I2C-bussen på Pi-en.

Uansett, med litt ukonsentrert tegning, form og farge så fikk jeg til slutt det som skulle kunne bli til et kretskort. Tok noen snarveier underveis ved å ta utgangspunkt i en mal for Raspberry Pi-moduler, såkalte Pi-hats, så da slapp jeg å selv fundere ut plasseringen av skruhullene og matche pluggene opp mot selve Raspberry Pi 3B-kortet. Kretskort først som sist med andre ord! Ja, man må til Kina for å få disse tingene gjort innenfor private budsjetter og så må man bare smøre seg med tålmodighet!



I skrivende øyeblikk så er det nå et par måneder siden bestilling, mesteparten av tiden brukt på å skru sammen kortene og leke seg med dem. Kun avbrutt av et par uker ferie i syden, sånn som må til for å overleve vinter/sommer her nord! Tilbake til dagens tema, kortene endte opp med å se ganske bra ut og i mellomtiden har den programvaren også fått lagt til støtte for I2C display basert på SSD1306-kontrolleren - den typen jeg allerede har liggende en liten haug av, awesome!

Strengt tatt så la jeg inn plass på kretskortet for varianten av størrelsen 128x32 mens den som til nå støttes er 128x64, så ikke full klaff på første forsøk - likevel så er sikkert støtten rett rundt hjørnet, i mellomtiden så fant jeg ut at den litt større varianten også fungerer fint selv om orienteringen ikke stemmer helt overens med knappene - måtte bare droppe DIP-socketen for 7406 chippen og legge inn ekstra avstand på pinnene til displayet for å gå klar av brikken.

Siden jeg endte opp med langt flere moduler enn jeg selv skal kunne makte å bruke på et og samme tidspunkt og allerede har en bøtte med reservedeler, så tenkte jeg at resten fint kunne selges via finn.no slik at andre også kunne få ta del i det siste og råeste innenfor Commodore-teknologi! Ikke alle som trenger display eller to IEC-utganger så endte opp med å lage en begrenset utgave og en komplett utgave av kortet slik at det ble en litt billigere variant å velge mellom. Ser ut til at alle jeg har solgt er av den komplette varianten, men sikkert fint å ha noe å velge mellom.


En ting jeg ikke hadde kalkulert med når jeg vurderte å legge noen av disse ut for salg var kvaliteten på delene som man får tak i, det er ingen problemer når man skal lage en av noe ettersom man alltid får langt mer enn man trenger - prøver man derimot å lage 10 av dem siden det var den mengden kort jeg har, så vil man finne feil.

I2C level converteren jeg brukte var den samme som på hjemmesiden, men fant ut at et par av dem hadde svakheter og måtte byttes ut med mye banning til grunn - kunne greit nok testes først ved å sette multimeteret på 200k Ohm og så sjekke at man fikk rundt 136K mellom hver av de fire kanalene. 7406-modulen var litt verre siden komponent-testeren jeg har ikke har hørt om denne brikken, bakdelen med å holde på med 40 år gammel teknologi - denne måtte testes på et av kortene og de som ikke fungerte enten førte til at Commodore-maskinen låste seg ved lesing eller så rapporterte den Device not present. Kastet rundt 8 av 10 brikker av varianten SN7406N, men av de dyrere jeg fikk fatt på stemplet 7406PC så fungerte alle av dem uten problemer - enten så var det første settet av dem grillet under transport (ingen anti-statisk pose, noe som er vanlig fra ebay dessverre) eller så var de bare langt skjørere og rett og slett ikke håndterer den rå kraften som er å finne i C64-maskinen!

Nok om maskinvare-siden av ting, det er programvaren som er den spennende delen av alt dette...

lørdag 14. april 2018

Virre Virre Virssssshcrap!

Første regel når det kommer til bygging av en 3d-printer er at du allerede må ha bygd en 3d-printer, sånn er det bare! Hjelpsomt? Ikke fullt så mye, det er bare sånn det er når det kommer til mekaniske greier. Enten vet du hva du holder på med eller så famler du i blinde inntil man får en følelse av hvordan ting er ment å skulle henge sammen.

Har så langt brukt et par ettermiddager/kvelder på byggingen av maskinen og selv om den nå begynner å ta form, så blir det mange punkter underveis der man bare sånn halvveis fester ting i påvente av at mye må justeres for at ting skal bli i vater i forhold til hverandre.

Den første av dem er understellet som består av fire metall-stenger, to med gjenger og to blanke - disse settes sammen tidlig i prosessen, manualen nevner noe om å holde dem omtrent like lange i forhold til plasseringen av mutterene og låseskivene som holder dem på plass. Når man kommer til det punktet der denne kobles til rammen forøvrig så må man passe på at denne holdes rektangulær, det vil si 90 grader i sidene så den ikke drar deler av rammen i andre retningen. Kan selvsagt overstramme og bøye ting til, men her er det uansett snakk om marginer som kommer til å ødelegge stort i neste omgang. Står fortsatt på todo-listen min å fikse det, så ta det fra en som rotet seg bort på veien!

Motorene for Z-aksen, det vil si opp og ned på maskinen monteres tidlig på rammen med et lignende system som Y-aksen (to blanke og to gjengede stenger). Man har to av dem og man skulle tro at opp og ned skulle være relativt enkelt i og med at manualen passerte over dette punktet uten så veldig mye om og men, senere så skulle det vise seg at dette var det punktet der alt virkelig falt fra hverandre. Denne delen fungerer ved at motoren essensielt sett skrur messingdelen av aksen oppover eller nedover i tandem ved at begge motorer kontrolleres via samme kanal på kontrollerkortet, vel vitende om at disse stengene er sjeldent 100% rette så har man en motor kobling nede som fungerer som en fjær i overgangen. Alt vel og bra så langt, men ved festing av denne så passer gjengene oppi med litt for mye slakk så når man skrur denne til så presses alt ut til den ene siden og alt sammen ser ut som det ble skrudd sammen i fylla! 


Likevel, alt så vidt innenfor innlagte marginer inntil man legger til X-aksen, her må man file til man blir lei og så enda litt til. Hvis ikke de blanke stengene til denne aksen har noe å gå på, så ender man opp med at denne sørger for at Z-aksene ikke kan ha noe som helst av unøyaktighet mellom seg - resultatet er at Z-aksen låser seg fullstendig, noen ganger ved at kun den ene beveger seg inntil også den mister tålmodigheten eller så brummer begge motorene irritert på deg! Så, da var det demontering og bruk av filen til krampen tar deg for å gi X-aksen et hint av bevegelse - sikkert ikke en god idé, men la oss sikte på funker litt.

Endte opp med å bomme mens jeg filte vekk deler, så nå har man et fint lite sår som man må vaske metall-støv ut av - betennelse om 3 - 2 - 1... Crap!

Tilbake på plass med på rett plass så står alt fortsatt fast, motorene brummer i vei og kommer ikke stort av flekken. Burde sikkert startet med å spraye WD40 over alle bevegelige deler, men alt jeg hadde var CRC 5-56 så da ble det den isteden - utover merkenavnet så tror jeg innholdet uansett skal være i kategorien same-shit-different-wrapping. Suksess, muligens. Ting begynner nå bevege seg opp og ned, gjengene hyler som bare juling rundt midtpunktet av høyden så det selv om man er i nærheten så er det fortsatt litt forskjell mellom de to Z-aksene.

Tilbake til hvor man var når man sporet av for justering av Z-aksen, måtte selvsagt rote med og sikkert til elektronikken. Manualen sier ikke så mye når det kommer til selve plassering av kablingen så fremgangsmåten man satt igjen med var å bare strekke alt av kabling til korrekt plass, deretter så samlet man de som skulle til den samme plassen, snurret kabelsamlings-greiene rundt hver av dem og så stripset alt fast i rammen. Den viktigste tingen man må tenke på er at alt kommer til å bevege seg i samtlige av de tre aksene (X, Y, Z), man må dermed legge opp tilstrekkelig med kabling slik at man har nok slakk til å nå alle ytterpunktene.

Jeg strakk så mye jeg kunne under printer-flaten, for alt annet tok jeg dem inn på rundt halvveien. Alt vel og bra med det, inntil første gangen jeg prøvde meg på på å be printeren om å finne null-punktet. Alt virret rundt og tilsynelatende i feil retning, slet en masse med å få disse tingene til å fungere selv om mye her var at jeg hadde koblet enkelte av mikrosvitsjene på helt feil plass på GT2560-kontrolleren, Etter å ha konferert med med den tilhørende Wiki-en, så fikk jeg alt hamret inn på rett plass og maskinen så deretter ut til å få en noenlunde korrekt forståelse av hvordan verden ser ut (flat og rektangulær, i alle fall sett fra printerens standpunkt).

Den mest pinlige feilen jeg klarte å gjøre var ved montering av knappen på kontroller-kortet, hadde ingen anelse om at det fantes potentiometere man kunne trykke inn så det jeg hadde endt opp med å gjøre var å skru den fast uten plass til å trykke den inn. Tok meg en del søk på youtube for å finne en video der man ser hvordan man får opp menyene på den, så noen minutter senere løsnet man knappen tilstrekkelig til at man fikk brukt den til noe fornuftig!


Alt på rett plass og ser ut til å henge sammen? Da var det vel på høy tid å plugge inn noe som printeren kan leke seg med, så jeg lastet ned noen tilfeldige STL-filer fra thingiverse, lastet dem over på et minnekort og trykte "Print from sd card". Alt varmes opp og printeren kommer til liv, ting suser frem og tilbake, Y-aksen napper med seg den ene kabelen og vipps står alt og brummer igjen. Korte ned, stripse og gjøre et nytt forsøk.

Ting skjer slik det skal, kan ikke akkurat se at noe materiale kommer ut så er fortsatt håpefull om at denne biten skal komme om en stund. Ingenting skjer, bare printeren som tilsynelatende skriver ingenting stadig høyere opp fra print-platen. Hva nå da?

På tide å legge seg, for da er timene blitt lange og tålmodigheten kort...

tirsdag 10. april 2018

Hverdagsmagien som er ZD 915

Du vet det forferdelige øyeblikket der du innser at du er nødt til å bytte ut en IC? Du vet, den biten der du frykter skaden du kommer til å forårsake i forsøket på å få løs alle de 16, 24 eller 40 pinnene løs uten å permanent skade PCB-en.

En avloddingsstasjon slik som ZD-915 kan hjelpe deg å gjøre dette, men som så mye annet i verden så er det likevel ingen garanti for at man ikke forårsaker skade. Litt som en kirurg med en skalpell - utvilsomt et potensiale for å være nødt til å blande inn pasientskadeerstatningen i en lite prosent av tilfellene, men det betyr ikke at han [/hun] bør bruke brødkniven heller!

Bestillingen av maskinen er det rene eventyret, som man kan se av det innledende bildet så er det i det minste et eventyr med en lykkelig slutt. Det hele startet med pengene jeg fikk i julegave fra mamma og pappa, men til mamma sin store fortvilelse så bestemte jeg meg for å bruke dem på leketøy til meg selv og ikke arvesølv ment for lagring under sengen.

Bestilte via en norsk nettbutikk kalt Norworld Online Sitecom AS, men etter en uke var pakken fortsatt ikke sendt og etter en ekstra uke i håp om at de skulle besvare eposten så ringte jeg dem. Han selv var visstnok ikke tilstede, men kona skulle visstnok be han ringe meg når han kom hjem igjen... Han ringte aldri, så etter noen dager til uten svar så ba jeg dem om å ryke og reise! På en høflig måte selvsagt.

Neste forsøk innebar ebay. Fant en enmannsbedrift i Polen som skulle være i stand til å levere varene, de hadde ihvertfall et godt omdømme på markedet uten signifikante avvik av hva jeg kunne finne ut. Bestilt og betalt, med en ekstra hundrelapp for raskere leveranse så øynet jeg et håp om å skulle ha den tilgjengelig tidsnok til å reparere minnefeilen på en Atari 800XL. Jeg fulgte pakken nøye dag for dag inntil den låste seg fast på innkommende fortolling her i Norge, dette skulle visst være en av fordelene med å ikke være medlem av EU. Tollbehandlerne så beskrivelsen "Lead free desoldering station" som en invitasjon til å kreve detaljert og ferdigstemplede garantier for at den faktisk var blyfri! Selgeren kunne ikke oppdrive noe annet enn det som fulgte med maskinen, men var ikke i stand til å overbevise tollbehandlerne om at blyfri i denne sammenhengen betyr at den er i stand til å nå den langt høyere temperaturen som trengs for å håndtere blyfritt loddetinn! Returnert til avsender, penger returnert... skuffet!

Neste forsøk var selgeren topengineer1986 som tilsynelatende så ut til å sende ut fra Storbritannia, jeg har tidligere hatt erfaring med at folk misrepresenterer hvor de er for å unngå at man filtrerer dem ut i forsøket på å finne selgere med lokale leveransetider. Stilte en del kontrollspørsmål og fulgte nøye med på pakke-sporingen for å følge den steg for steg fra England, så til tross for en uprofesjonelt oppførsel ved å etterspørre ekstra i porto så var jeg desperat og leverandørene virket til å være langt imellom. Knappe uken etter så hentet jeg pakken på posten, ifølge pakkeseddelen så hadde jeg mottatt en varmluft-pistol tilsvarende en verdi på rundt 150kr. Ser ut til at selgerens måte å komme seg rundt problemene den forrige selgeren hadde hatt, var å lyve på pakkeseddelen og bare putte inn noe uinteressant kombinert med lav kostnad.


Alt så ut til å ha overlevd transporten uten noen varige men, sett bort fra pappesken med de øvrige delene da - heldigvis så er sånt ment å skulle håndtere en smell! I og med at jeg bestilte denne fra Storbritannia så fikk jeg en strømledning av den typen de bruker der borte, men i og med at dette er den samme typen man bruker sammen med strømforsyningen på en stasjonær PC så hadde jeg flere av dem liggende - for nok bruk for dem en dag, idag er tydeligvis en av dem!

Monteringen av maskinen ellers var enkel, alt passer kun en plass. Stusset litt over at man var ment å skulle sette inn et bomulls-filter på maskinsiden av avsuget - jeg kunne se noe hvitt på innsiden, men var usikker på hvorvidt det allerede var satt inn eller om jeg trengte et til av dem. Pirket såvidt i det som sto der, men slo jeg meg raskt til ro i og med at tilstrekkelige filtre allerede var på plass! En av de teite småtingene som kun folk som meg ville funnet tid til å irritere seg over.

Fungerer den da? Jepp, ingen tvil om det. Man holder loddespissen over de tingene man ønsker å fjerne, tilføyer eventuelt litt ekstra ny loddetinn for å få ting til å flyte bedre - deretter trykker du inn avtrekkeren og ser alt av tinn forsvinne. Til tider så kan det være litt for enkelt; hvor mange kan si at man har loddet ut feil IC fra et hovedkort?


Som man egentlig ikke ser spesielt godt fra bildene ovenfor, så tok det knappe 20 sekunder å få fjernet socket-en fra PCB-en. Når man håndterer rimelig nye PCB-er så tar det kort tid, men ved litt eldre kandidater så må man gjerne bruke litt mer tid for å forsikre seg om at man får med seg alt uten å dra med seg litt for mye, noe som ville vært en dårlig ting!

Problemene, hvis man skal kunne kalle dem det er at slikt utstyr ikke nødvendigvis er magisk av natur. Du vil fortsatt ha behov for loddelisser for å rense vekk resterende loddetinn, kort sagt fordi du gjerne ikke trenger slitasjen fra å skrape avloddingspistolen mot lederne på PCB-en. Den er oppgitt å ha en effekt på 70w, men erfarer at den kommer litt til kort ved avlodding av ting som trekker mye varme - eksempelvis RF-modulatorer, strømkontakter og skjold. Du vil også kjapt bli en av de som klager på at pin-ene er bøyd for å holde komponenten på plass før den loddes på plass, det er noe vanskeligere å fjerne disse siden man vil slite med å få god kontakt med avloddingsløsningen og pin-en.

Uansett, og for å gjøre et forsøk på å oppsummere så får man definitivt det man betaler for. Jeg betalte i underkant av 1200 kroner for avloddingsstasjonen min, for den prisen så er dette intet mindre enn hverdagsmagi!

mandag 9. april 2018

16-ish farger på Atari 800XL?

Jepp, har allerede kjøpt en Atari 800XL og så langt er jeg ikke spesielt imponert over Commodore sin dyreste konkurrent på 8bit-markedet. Det første problemet jeg måtte håndtere var selvsagt det faktumet at Atari bygde maskinene sine av det billigste mølet man kunne oppdrive av RAM-brikker (MT), allerede feil på en håndfull av dem så var det like greit å bare klippe ut og kvitte seg med resten. Problemet jeg satt igjen med var at fargene var rimelig forskrudd, eller i alle fall samtlige andre detaljer enn konsollens blåfarge - denne fungerer av en eller annen grunn...

... som jeg så langt har slitt med å finne! I utgangspunktet så hadde det vært en fordel hvis jeg hadde hatt en annen fungerende maskin jeg kunne benytte som referanseramme, derfor kjøpte jeg en ekstra Atari 800XL. Hjalp det? Overhodet ikke! Maskinen jeg mottok har de samme markeringene på utsiden, men på innsiden finner man et kraftig revidert hovedkort der man ikke en gang har det samme antallet komponenter, den nye Freddie-brikken håndterer nå adressering for minne samt at den roter til fargene på en helt ny måte. Hva man eventuelt har oppnådd så lang er å sikre seg to maskiner med sine egne grunner for at de ikke (lenger?) er i stand til å vise korrekte farger.

Problemet med Atari-maskinene er de ikke har det aktive miljøet man vil finne rundt maskiner fra eksempelvis Commodore eller Sinclair, så du er etterlatt til å finne ut av og fikle med disse tingene på egen hånd. Ikke det at brukermiljøet ikke finnes, det er bare fokusert rundt bruk og kast fremfor reparering av maskinvaren. Utgangspunktet for denne holdningen kan man bare spekulere i, men tror det kommer fra Atari sin tendens til å hemmelighetsstemple manualer (Service Manual) og eventuelle diagrammer man måtte ha bruk for å vedlikeholde disse maskinene i etterkant. Heldigvis så har disse dukket opp i etterkant så man i det minste har noe å se på underveis. Diagrammet fra den refererte siden anbefaler jeg å skrive ut i A3 format om mulig, hvis du ikke trenger den nå så vil du sikkert trenge det en dag.

Steg 1 er å finne ut hvordan maskinen er ment å skulle vise ting på skjermen, men siden jeg ikke har en fungerende maskin så man finne et kjent utgangspunkt på en annen måte. En av de snålere tingene med Atari-maskinene er at maskinene produserer litt forskjellige farger alt etter hvilken verdensdel den kom fra (PAL/NTSC/SECAM), men kombinert med et passende BASIC-skript og en fungerende emulator i form av Altirra så kan man kjapt få etablert en fungerende baseline.


Dette skriptet genererer først 16 kolonner i svart/hvitt med ulike grader av lys, deretter legges det på 16 rader av ulike farger. Sammenlagt så kan man nå se hvordan maskinen går frem for å vise 256 ulike farger, eventuelt 16 ulike nyanser av 16 farger. Refererer man til beskrivelsen av de ulike integrerte kretsene på hovedkortet så er ANTIC ansvarlig for gråskalaen mens det er GTIA som fargelegger resultatet. Følgende bilder illustrerer først skriptets resultat på emulatoren fulgt av det maskinen genererer.


Jepp, det var jo oppløftende må man si. Maskinen har en variabel resistor - R38 - som visstnok skal kunne benyttes for å justere fargene, men den er ment for å forskyve fargene, ikke trekke dem ut av en hatt og klistre dem på tilfeldige plasser. Økonomisk ufornuftig som jeg var så bestilte jeg en ny GTIA-brikke tilhørende PAL-regionen fra en Ebay-selger som sikkert tok dobbel pris for den, ved mottak så loddet jeg kjapt inn på plass en passende socket og satte på plass den nye brikken. Fikk jeg en fullt fungerende maskin for hundrelappene mine? Overhodet ikke, det samme gamle skrotet.

Hva neste steg skulle komme til å inkludere? Mer eller mindre jeg som bytter ut tilfeldige komponenter i håp om at man skulle få noen reelle endringer, den rette veien forhåpentligvis. Jeg byttet ut alle transistorene jeg kunne finne, kondensatorene forsvant litt senere og helt til sist forsvant signal-diodene (1n4148). Fortsatt ikke noe skrive hjem om. I det minste så vet jeg at man roter på korrekt plass ettersom den slutter å generere farger ved hvert av stegene der jeg midlertidig skapte et større rot enn det jeg hadde startet med. For å holde oversikten over hva jeg har fiklet med så markerte jeg i grønt de delene der jeg hadde byttet ut komponenter, den nedenfor til høyre er opptegning av hvor jeg fant fysisk fant de ulike delene på selve hovedkortet.


Den grønne raden øverst til venstre er GTIA, IC-en ansvarlig for generering av farger - denne forer signalene inn i HEX-bufferet  (CD4050BE)  i form av komponentene øverst til høyre. 4050-brikken byttet jeg ut når jeg først var i gang (etter 14 dagers postgang) i og med at denne er koblet til fargene, men ettersom den kun setter lysstyrken i et svart/hvitt signal så var det et billig forsøk sånn i tilfelle. Under 4050-en finner man et sett med transistorer - disse genererer de tre ulike fargene på toppen av svart/hvitt fra 4050, 

Et par uker senere og et par bortkastede helger med sammenhengende fikling så har jeg enda ikke kommet stort lenger i forsøket på å reparere feilen, men den tingen som jeg er usikker er hvorfor man finner så mye komponenter nedenfor GTIA i den skjematiske tegningen. Gitt at GTIA skal gjøre disse delene selv, hvorfor er klokken koblet inn i denne kretsen og hvorfor er ikke hele kretsen en enkel variabel motstand?

Av hva jeg har lest meg opp på, forstått lite av og vil lene meg på med 100% overbevisning er at den ene delen generer fargefrekvensen mens den andre håndterer forsinkelsen av signalet. Et eller annet om noe man kaller et PAL colorburst-signal, og en fluktuering i signalet innenfor de korrekte tidsrammene skaper fargene. Uansett, dette ga meg noe nytt å fikle med - alt relatert til den allerede sagnomsuste R38!


R38 er i utgangspunktet kun et 500k potentiometer av den gamle typen man ikke lenger får tak i, ikke hadde jeg liggende et potentiometer på 500k heller så ikke mye man kunne gjøre med det. Sånn sett bort fra at man i teorien skulle kunne være i stand til å putte inn et på 1M og bare sørge for å ikke skru det så høyt, så da gjorde jeg det. Snurret som faen på den jeg puttet inn, fortsatt samme feil.

Tryglet Atari-kjennere på AtariAge og Facebook om å i det minste gjøre et forsøk på å hjelpe til med konkrete målinger for å avdekke feil med denne kretsen, ikke et fnugg av respons utover et par likes på spørsmålet mitt! Like hjelpsomt som en sekk katter, så med det bildet i hodet vurderte jeg å kaste maskinen fra Tromsø-brua... om enn bare for å skremme den andre Atari-en min til å fungere.

Uansett, jeg har avdekket alle potensielle kilder bortsett fra min egen tekniske forståelse av hvordan verden forøvrig, og Atari-maskiner en plass inni der, fungerer. For å stjele og fordreie Conan Doyles læresetning så må feilkilden være noe helt annet, uavhengig av hvor enn liten sannsynligheten for disse feilene måtte være. Tegnet opp komponent-kartet allerede vist tidligere for å finne ut hvor alt var, gjorde deretter et forsøk på å nappe ut de jeg vet at jeg kan erstatte.

Uansett, det å måle resistorer med et multimeter burde være den lette delen av oppgaven. Fikler litt rundt i det samme området og får en del spesielle resultater slik at ikke alle deler kan bekreftes, sikkert en naturlig årsak jeg ikke har oversikten over så langt. Klok av tidligere skader så er tiden kommet for å teste delene utenfor kretsene, til slutt sitter jeg igjen med R45 som i henhold til koblingsskjemaet skal ha en verdi på 33K. Multimeteret klarer ikke å finne tegn på at den leder noe som helst, mistenkelig nok så antyder fargekoden at det er en resistor på 270K!

Hvordan gikk dette til? Jeg tror Atari brukte minst mulig på komponenter i håp om at de skulle fungere, deretter slengte de inn noe relativt tilfeldig ettersom den fysisk passet. Har ingenting på 33K så da får 47K være så nært som jeg kommer, i det minste så er det en komponent som er i stand til å lede strøm. Flikker på strømmen, trygler om at Atari ikke hadde rotet til enda flere detaljer med denne maskinen og bruker de minuttene det tar å taste inn det samme BASIC-skriptet igjen.


Endelig kan jeg skryte av å ha en fullt fungerende Atari 800XL i samlingen min, sånn for å ikke ødelegge statistikken så har jeg nå også en annen som ikke fungerer. Skriptet genererer nå de korrekte fargene og Donkey Kong ser ikke lenger ut som om han er radioaktiv, men når man gransker delen jeg erstattet så er det ingen tegn til varmeutvikling - min teori er at dette ikke har oppstått etter at maskinen forlot Atari, så den forrige eieren har mest trolig aldri hatt en fungerende maskiner! Enestående kvalitetskontroll, kvalitetskontroll og en hel haug andre egenskaper man ikke lenger kan assosiere med Atari!

fredag 9. mars 2018

Nye ZX Spectrum reguleringer!

Det var vel på tide, ikke det at ZX Spectrum-en min har en skjev tannstilling eller lignende, her er det snakk om strøm-regulatoren på maskinen - denne er ansvarlig for å regulere fra strømforsyningens 9v DC ned til 5v. Strengt tatt så krever maskinen også både 12v og -5v så her finner man det meste av strømvarianter under himmelen - disse brukes generelt sett for å øke sensitiviteten ved konvertering av et analog signal fra kassettspilleren til digitalisert data mens 12v også benyttes av de første 16k av minnet. Alt av logikk utføres generelt sett med basis i 5v-linjen og det er dermed her man finner den hardeste belastningen.

En av de første tingene man legger merke til ved åpning av en ZX Spectrum er at store deler av vekten tas opp av en stor kjøleanordning, denne kreves fordi regulatoren regulerer spenningen ned til 5v med å brenne av den overskytende spenningen i form av varme - med andre ord en såkalt lineær spenningsregulator. I utgangspunktet så er denne av typen SFC 2805EC, men i den senere tid så vil man kjenne disse igjen i form av den vanlige 7805-regulatoren man kan få for et par kroner fra Kina. Bakdelen med varmeutviklingen disse gir er at disse før eller siden feiler, det er bare så mange ganger de kan gå kald til rødglødende og tilbake igjen før disse feiler. Når de først feiler så inkluderer det frustrerende nok ofte til at inngående spenning kortsluttes til utgående, med andre ord vil alt av 5v-komponenter ende opp med 9v direkte!

En alternativ løsning tilgjengelig for oss i dag er å i nyere design utnytte oss av 3.3v logikk, men for aldrende utstyr slik som denne maskinen så har man nå muligheten til å bytte ut de aldrende strømkretsene med såkalt svitsjende strømregulatorer. Fremfor å brenne av overskytende spenning slik som de lineære strømregulatorene, så vil de svitsjende kun ta i mot akkurat så mye strøm som er nødvendige ved å skru strømlinjen av og på. Kondensatorer inkludert i løsningen sørger for å glatte ut resultatet slik at man ender opp med et regulert 5v signal ut på den andre siden uten den karakteristiske varmeutviklingen. Har sett på et par alternativer, den første er Traco Power TSR 1-2450 til rundt 80 kroner stykket jeg har tidligere sett omtalt på bloggen til Tynemouth Software mens den andre var en kinesisk-produsert 5v DC DC Buck Converter til den nette sum av 40 kroner for en 3-pakning som jeg snublet over som en del av videoene til Jan Beta


Begge løsningene har tilsvarende spesifikasjoner der den kinesiske tilbyr noe økt toleranse for innkommende spenningsnivå, men uten å ha gjort noe mer testing så er disse vanligvis noe oppskrytt og vil anta at de i praksis vil være tilsvarende.  Modulene vil dermed være fornøyd med det meste så lenge man gir dem minimum 6.5v eventuelt opptil 36v så da skulle man være trygg, men med tanke på de andre spenningene som ikke genereres ut fra 5v-linjen - med tanke på disse må man uansett begrense seg til å utelukkende plugge inn den forventede 9v inn i maskinen.

Jeg har testet ut begge løsningene min ved monteringen av Traco Power-varianten på min ZX Spectrum+ mens den andre løsningen ble montert i min ZX Spectrum 48k der begge ser ut til å fungere utmerket uten at man kan se forskjell på dem når det kommer til resultat, dette til tross for at den ene koster rundt 4-gangen. Plassmessig så passer begge fint inn i en Spectrum 48k, den kinesiske er selvsagt en del høyere og passer dermed bare såvidt under lokket. Man kan høre en svak tikking fra kineseren, men denne er såpass svak at det ikke er noe man kan høre med lokket trygt på plass. Begge er laget for å være drop-in erstatninger for 7805 regulatoren, så ved byttingen så er det bare å klippe av den gamle og lodde på den nye løsningen.


Et problem ved bruk av de nye regulatorene er at kjøleanordningen ikke lenger passer slik den skal - her har man selvsagt alternativet å ikke beholde den montert i maskinen ettersom den tross alt ikke lenger tjener noen funksjon, men har heller valgt å tilpasse dem ved å sage av 6-7mm av den for å få den til å passe inn sammen med den nye regulatoren. Har isolert enden med litt Kapton teip i tilfelle denne ender opp med å bli vridd inni maskinen, men skal ikke være nødvendig. Et argument for å beholde den er at maskinens tastatur-koblingene holdes unna utvidelses-porten slik at eventuelle utvidelses-moduler ikke kommer borti denne.

Ikke det mest spennende man kunne finne på å gjøre med en datamaskin, men med endringen fra lineær til en svitsjende så ender man opp med et langt kjøligere system - det vil være nærliggende å tro at denne nedgangen i temperatur inni i maskinen samtidig i praksis også vil signifikant kunne øke levetiden på de andre komponentene i maskinene. Samtidig, men ikke fullt så relevant lenger i en tid da man fyller opp med strøm på "bensintanken" til biler jeg ikke har råd så vil man se en kraftig reduksjon i strømforbruk. Der man tidligere så et effektivt forbruk på rundt 40% av de som gikk inn i maskinen så vil man nå se en effektivitet på fra 75% til 90%, på den måten vil man også samtidig kunne klare seg med en strømforsyning av lavere spesifikasjon.