Viser innlegg med etiketten Meditasjon. Vis alle innlegg
Viser innlegg med etiketten Meditasjon. Vis alle innlegg

onsdag 12. juni 2013

Hvordan velge bort lidelse

Balance of Suffering (kilde)
Ville ikke du også foretrukket å leve livet ditt uten noen form for lidelse? Nøyaktig hvordan var en av de små detaljene jeg ser ut til å fint ha hoppet over i gårsdagens innlegg, Et liv uten lidelse.

Det korte svaret som jeg også var innom i gårsdagens innlegg er rett og slett det å velge å ikke lide, noe vi faktisk kan i og med at lidelse kun er en tanke som fremkaller følelser av smerte - lider vi mer fordi lidelsen og smerten ender opp med å forsterke hverandre; da har vi funnet oppskriften på det vi ofte kaller depresjon.

Bare sprøyt er mest trolig din første reaksjon på denne påstanden, og i andre omgang så forventer du halvveis at jeg i morgen nærmest er truende til å fortelle deg hva meningen med livet er! Vel, vi får se...

Den litt lengre og grundigere forklaringen involverer som første steg å innse at tankene som snurrer rundt i hodet ditt ikke er den du i virkeligheten er, ta en titt på innlegget Hvor kom tanken fra? først. Tenk på hjernen din som din egen lille privat eiendom med en vakker bekk gående rett gjennom den, vannet som renner forbi er tankene dine og du er den som står ved siden av elven med valget når og hva du vil plukke opp. Vil du drikke når vannet er grumsete, eller vil du vente noen sekunder på om det igjen blir klart?

Steg to er egentlig valgfritt, men det vil på sikt avgjøre hvor oppmerksom du klarer å være i forhold til hvilke tanker som svirrer gjennom hodet ditt, og jeg tror at det er kun gjennom meditasjon at man klarer å bli nok kjent med hvordan man fungerer at man kan kontrollere hvilke tanker man plukker opp og reagerer på, men selv uten så tror jeg at man uansett kan komme langt.

Det siste og avgjørende steget er at hver gang man føler seg nedstemt, deprimert eller på annen måte føler at man lider, så bør man spørre seg nøyaktig hvordan jeg føler meg akkurat . Personlig så tror jeg at akkurat nå har jeg en begynnende betennelse i den ene skulderen min, men det er bare smerte og den kan jeg leve med inntil det går over. Føl verden og den situasjonen du er i gjennom kroppen din, og du vil kunne finne at anger for fortid og bekymringer over fremtid egentlig ikke eksisterer lenger.

Kan du ikke leve med smerten din akkurat nå, eller føler at den kan bli til noe mer alvorlig; snakk med en lege. Det er faktisk å håndtere problemet, samtidig velger du også bort lidelse ved å gå rundt og bekymre deg over det inntil den blir helt utålelig. Klarer du å leve med den, så aksepterer du den som en del av verden slik den er akkurat nå. Uansett hvor galt det ser ut til å være så vil du alltid finne at dagen blir lettere ved å fokusere på alle de tingene som faktisk fungerer; du puster, hjertet slår og hodet sitter fortsatt relativt godt fast i resten av kroppen... Egentlig så og si alt det essensielle, når man tenker over det.

Dette er hva det vil si å være mindful i forhold til smerte, det vil si ved å ikke la den bli til lidelse. Annen lidelse kan du også samtidig velge bort, dersom du ikke liker den da selvsagt?

søndag 9. juni 2013

Et øyeblikk av mindfulness

Forhenværende druer, på boks.
Med gårsdagens innlegg lovte jeg nesten å inkludere noen tips om det å praktisere mindfulness, men før man skal løpe så må man først lære seg hvilken ende av kroppen som det er mest praktisk å plante i bakken, så og si i all fall.

Meditasjon er derimot ikke noe som passer for alle og det å gjøre det er faktisk ekstremt vanskelig, både det å faktisk utføre det og det å sette av tid til å egentlig ikke aktivt gjøre noe som helst annet enn å konsentrere seg om følelsen av en kropp som puster, pumper blod osv... Tror vi starter med noe langt lettere først.

Der meditasjon er trening for å lære seg å bli mer mindful så er veldig mye av poenget å lære seg å være mindful i alt man gjør i løpet av den våkne tiden av døgnet, det vil si å være bevisst alt man holder på med og for hver gang tankene driver mot fremtid eller fortid bare forsiktig hente fokus tilbake til det man holder på med. Praktiseringen, selv for en nybegynner uten kjennskap til annet enn selve ordet skal derimot likevel være i stand til å prøve seg på mindfulness i forhold til det å spise noe, en enkelt drue vil passe formålet godt selv om det meste annet mykt, lite og smakfullt vil tjene formålet like godt.

Start med å eliminere alle distraksjoner fra rommet du oppholder deg i, eventuelt finn deg et annet rom. Slå av alt TV, Radio og kast samtidig ut alt av masende ektefeller og bråkende barn, samtlige har sikkert godt av noen minutters avkobling uansett. Sett deg godt til rette og gjør deg klar til dagens mest intense opplevelse, så lenge som du da faktisk utfører den i praksis uten å jukse - i selvutvikling er det kun en person du narrer uansett, så her er det ingen snarveier.

Følg disse stegene når du er klar for å begynne:
  • Bruk et minutt til å bare holde rosinen mellom fingrene dine, føl overflaten av rosinen mot fingrene dine.
  • Bruk et minutt på å studere rosinen nøye, legg merke til alle rynker og folder i skallet. Fargenyansene. Alle detaljer.
  • Lukk øynene og løft rosinen opp til nesen, kjenn på duften. Kjenn på hvordan duften først er svak og så blir sterkere litt etter litt.
  • Plasser rosinen mellom leppene, kjenn hvordan musklene i kroppen nærmest tar tak i den og drar den inn i munnen din uten at du egentlig aktivt gjorde noe aktivt selv.
  • Bruk tungen til å utforske følelsen rosinen i noen sekunder.
  • Tygg såvidt i rosinen, kjenn på den myke motstanden og ikke minst hvordan smaken brer seg utover i munnen din. Bare av en enkelt rosin.
  • Når du føler deg klar for det kan du svelge rosinen sakte mens du selv prøver å følge med på alle aspekter av denne følelsen mens rosinen beveger seg ned langs spiserøret.
  • Kjenn på smaken som fortsatt ligger igjen, selv om rosinen allerede er spist.
  • Åpne øynene igjen mens du reflekterer over hvor mye dybde som finnes i verden til tross for at vi selv aldri hverken er tilstede eller våken nok i vår egen tilværelse til å legge merke til det.

Alle disse tingene er kanskje banalt enkelt, men i og med at de fleste av oss egentlig aldri bruker så mye tid på slike enkle handlinger så får man sjeldent eller mest trolig aldri med seg den rike opplevelsen av å bare spise noe som smaker godt.

Ønsker du å kutte ut smågodt og annet slikkeri med mye kunstige tilsetningsstoffer så er faktisk dette en passende teknikk, fordi da får du med deg alle detaljene ved det å spise det og kanskje dermed til og med oppdager at det meste av det er såpass søtt at det egentlig ikke er spesielt godt en gang. Det at vi spiser slikt er nok nesten utelukkende for den psykologiske effekten, men litt opprør må man gjøre en gang i blant. Bad to the bone, baby!

lørdag 8. juni 2013

Mindfulness

Mindfulness av S-Que
Det har vært veldig mye prat om mindfulness i populær media de siste årene, og selv om jeg nok er den siste til å i det hele tatt bry meg om hva som er det siste eller kuleste på markedet så er nok interessen min langt eldre, da koblet opp mot meditasjon og østlig filosofi.

Selve ordet Mindful kommer egentlig fra en oversettelse av det indiske ordet Sati, noe som i seg selv betyr noe slikt som tilstedeværelse, bevissthet og minne. I praksis så kan man si at det er praktisering av meditasjon for å lære seg selv å forbli oppmerksom fra sitt eget synspunkt fremfor å la sinnet spinne av gårde på egen hånd, noe det faktisk gjør... ofte.

Meditasjon vil kanskje av noen bli sett på som en metodikk som fokuserer veldig mye innad på seg selv og kan kanskje til og med virke som en veldig selv-sentrert aktivitet å holde på med, men i så fall har de neppe oversikten over hvor feil det faktisk går an å ta. Sinnet har en tendens at når det farer av gårde på egen hånd så graviterer det enten mot fortid eller fremtid, det jeg også tidligere har omtalt som psykisk tid, fremfor å være tilstede akkurat her og nå - noen som praktiserer Mindfulness med en viss marginal suksess vil faktisk være mer tilstede i samtaler med en annen person enn så og si alle andre, ikke for å skryte her selvsagt - det ville krevd at jeg først kvalifiserte til betegnelsen marginal suksess når det kom til praktiseringen av det hele.

Mye av det med å være mer tilstede er å lære sitt eget sinn slik at man er klar over hvilke følelser man har samt at man lærer seg å gjenkjenne når man ser verden gjennom en linse farget av våre egen historie og eventuelle ønsker. På noen så kan det kanskje høres litt kaldt ut, men for det meste så vil det si å alltid ha hjertet og bevisstheten sin med i alt man gjør - det japanske tegnet oppe i til høyre er faktisk tegnet på mindfulness, og det er igjen sammensatt av tegnene for bevissthet og hjerte. Mindfulness er bevissthet fra hjertet.

Som jeg også nevnte i innledningen så er ikke Mindfulness den siste mote-tingen som bare plutselig har dukket opp, det er snakk om teknikker som har vært dokumentert praktisert for over 2500 år siden. Grunnen til at vi nå hører om det er at teknikkene er litt og litt kommet inn i det vestlige samfunnets oppmerksomhet etter at teknikkene er blitt dokumentert som ekstremt virkningsfulle når det kommer til håndtering av ting som stress, hindre tilbakefall av depresjon og generelt sett det meste knyttet til mental helse, og dermed implisitt alt av fysiske plager som måtte bli påvirket av dette. Teknikkene stammer fra Buddhisme, som er derfor jeg i utgangspunktet hadde en interesse for det - det vi kjenner som Mindfulness er teknikkene uten ritualene knyttet til religionen i seg selv.

Hva vil det egentlig si å se verden slik som den er? Det er vanskelig å forklare for noen som ikke har erfart det på egen hånd, men såvidt jeg har forstått så er et av eksemplene noe alle foreldre har erfart når de først fikk møte sitt første barn. Et kort øyeblikk av ren bevissthet og tilstedeværelse der man kun er tilstede sammen med barnet der alle bekymringer for fremtiden og eventuelle tanker om fortiden har smeltet bort. Rene inntrykk uten å vurdere, dømme eller å redusere betydningen av noe ved å sette merkelapper på dem.

Får komme tilbake med en kort introduksjon til hvordan man kan få et innblikk i hva dette vil si i praksis, men for nå får det bli med introduksjonen og så tror jeg det er på sin plass å avslutte det hele med et egnet sitat:
“Peace comes from within.  Do not seek it without.”
― Gautama Buddha

onsdag 5. juni 2013

Sertifisert ESP 1

Ser ut til at jeg endte opp med å gi hele den greia om å slutte å klage, men heller begynne å leve en real sjanse til å overbevise meg fullt ut, og det er med andre ord det jeg egentlig har holdt på med denne helgen... Dersom dere om så har lagt merke til en markant nedgang i antallet ord publisert her, så er altså dette grunnen.

For de av dere som ikke følte for å lese innlegget lenket inn ovenfor så var det da kommentarene mine rundt gratis-seminaret assosiert med Unique Mind ESP, og litt om hva jeg da syntes om det hele. Tror jeg konkluderte da at det var verdt et forsøk, det har jeg altså nå gjort - ta bare en titt på bildet til venstre, så kan dere se at jeg til og med fulgte med underveis.

For å være helt ærlig sovnet jeg sikkert av mer enn en gang underveis, men i følge kursholderen så var det som forventet av elever som prøver på dette første gangen! I den store sammenhengen så var vi derimot veldig til stede underveis, og det var ingen som datt helt av stolene så må nok kunne kalle det en signifikant suksess.

Vent litt nå her... Jeg sa sovnet av underveis, og det var ikke en forferdelig ting?

Store deler av kurset går ut på å lære seg opp til å stole på ens egen magefølelse, det vil si den intelligensen vi besitter utenfor våre egne bevisste tanker. Der tankene, i en litt forenklet modell, har sitt hovedsete i hjernens venstre halvdel med fokus på kald hjerteløs logikk så sitter magefølelsen i den høyre hjernehalvdelens fokus på det kreative, følelser og generelt alt som ikke er forutsigbart for tankene. For de som synes noe av dette med denne dualiteten så er det fordi jeg tidligere har skrevet en del om det i forhold til en litt humoristisk kommentar på kvinnens logikk, sett fra det mannlige perspektivet selvsagt.

Den høyre halvdelen snakker på sett og vis til oss gjennom drømmenes språk og dersom man ikke allerede er sensitivt nok til å fange opp disse i hverdagen, så må man trene opp denne evnen gjennom å først finne tilbake til den i våken tilstand uten unødvendige distraksjoner. Dette vil si meditasjon og for et utrent sinn så kan dette føre til enten urolighet ved å konfrontere seg selv i stillhet, noe som definitivt ikke er noe problem for meg, eller å rett og slett sovne av i forsøket - det er derimot en av mine fremste problemer med metodikken underveis. Gikk heldigvis stadig bedre underveis og tror jeg fant nok kontroll til å kunne fortsette på egen hånd. En ting jeg derimot fant ut når jeg kom hjem var at øvelsene ikke er noe man bør utføre i en uhyre behagelig stol, la-la-land er altfor nært da.

Så hva er hele denne ESP-greia egentlig for noe da? Vel, akkurat det er vel egentlig et definisjonsspørsmål som vil variere alt etter hvilken del av det alternative, uhm, fagfeltet man måtte bevege seg innenfor. Noen, som i dette kurset, vil omtale det som den sjette sans mens andre igjen vil se på at det for det meste er snakk om å lytte til våre egne underliggende instinkter. I sin simpleste sans kan dette si å lytte til hva kroppen forteller deg om kroppsspråket til personen du snakker med fremfor å utelukkende fokusere på ordene i seg selv, noe de fleste av oss er fullstendig i stand til å gjøre uten å tenke over det. Strekker man disse evnene litt lenger så kan man utvikle en høyere grad av sensitivitet og dermed få tilgang til mer enn kun dette, eksempel ved å bli mer empatisk i forhold til verden forøvrig.

Kursets andre fokuspunkt er målrettet selvutvikling og her er fokus satt på det å bli mer bevisst sine egne tanker og følelser til hverdagen vår, og da spesielt hvordan disse tingene er blitt farget gjennom vår egen historikk og erfaringer, vår emosjonelle ballast. Ved bruk av meditasjon og en fokus på å skrive av seg dagens smerter, irritasjoner og rett frem faenskap når det kommer til dagen man hadde og så visualisere en ny dag uten disse tingene kan man lære å se fremover mot en bedre hverdag. Det meste harmoniserer ganske godt med moderne psykologi og virker fornuftig selv for en naturlig kritisk tenker, i alle fall for meg da.

Vel å merke så er ikke alt dette så enkelt å oppnå ved å bare møte opp på kurset og flere av disse tingene vil ta måneder å oppnå, men heldigvis tar det kun noen få minutters arbeid før man legger seg om kvelden å utføre disse tingene og du sover uansett sikkert bedre som et resultat. I og med at selve kurset er på sammenlagt 20 timer over to dager så må jeg si at uansett hvor strukturert og målrettet man er på egen hånd så kan jeg love at det å delta på selve kurset er en langt mer realistisk måte å faktisk få lagt ned dette antallet timer i egenutvikling, i hverdagen har vi alle for mange distraksjoner.

De andre deltakerne på kurset var folk i alle aldersgrupper og livssituasjoner med bakgrunner fra det helt forferdelige og til folk som rett og slett bare hadde en interesse i det hele, men hvordan man enn vender og vrir på kurset så skal det vanskelig gjøres å finne en gjeng fylt med mer positivitet og et oppriktig ønske om å forbedre livene sine, uavhengig av hvor mye som oppleves som manglende i dag.

Endte man ikke opp med å få noe ut av kurset fordi man sov gjennom for mange av øvelsene så er uansett det å bare være en del av miljøet en positiv påvirkningskraft i seg selv, og ønsker man å få med seg resten på et senere tidspunkt kan man alltids møte på et repetisjonskurs til en kraftig redusert pris. Du vil faktisk finne at de fleste andre på kurset er der for å repetere, så det er nok også et positivt trekk da det naturlig blir et forum for å diskutere erfaringer og eventuelle opplevde problemstillinger.

Alt i alt kan kurset anbefales for alle som ønsker en forandring i livet sitt, et positivt ladet puff eller rett og slett lære noe om meditasjon eller det alternative.

torsdag 30. mai 2013

Kontroll på kontinentet!

Meditation av bmadran
Mens jeg skrev innlegget Den som tenker kom jeg på en Zen-historie jeg hørte en eller annen plass, men i og med at selv ikke google.com ser ut til å kunne vise veien tilbake til den opprinnelige historien så må jeg heller nesten bare formidle det jeg selv husker av den. Historien handler ikke akkurat om kontinenter som tittelen skulle antyde, men skulle man i så fall finne en referanse så måtte det være hva enn som foregår under den kontinentaldriften menn av litt høyere alder enn meg selv er altfor kjent med... Aaaah, så mye fint å se frem til!

Selve historien starter med en student som mot alle odds får oppfylt sitt største ønske om å studere under en av de mest respekterte Zen-lærerne ved den lokale skolen. Nå var det selvsagt sånn at lærere av dette kalibret sjeldent hadde opptak for nye studenter, eller i det hele tatt så fikk man muligheten så måtte man gjøre langt mer enn sitt beste.

Hans første oppgave var å gå til toppen av et av de nærliggende fjellene, og like ved toppen skulle han finne en hule der han skal tilbringe morgendagen fra soloppgang og helt til solnedgang. Mens han er der skal han ikke tenke en eneste tanke.
Morgenen etter fant eleven den spesifikke hulen uten problemer, og han var fornøyd med å få komme i gang med studiene. Han satte seg til rette, renset hodet for eventuelle tanker og begynte å meditere.

Timene gikk, men langt om lenge begynte han å lure på hvorvidt det var lenge igjen før dagen var over - dette skulle han tross alt klare. Rundt middagstid begynte magen å rumle så mye at ekkoet fra huleveggene rundt ham begynte å nærme seg øredøvende. Han gjengkjente dette som tanker og gjorde alt hva han tidligere hadde lært for å tvinge dem til stillhet, og kjempet seg gang etter gang tilbake til et rent sinn. Han fokuserte på pusten, han fokuserte på tomrommet mellom huleveggene, han prøvde til og med å fokusere på stillheten mellom sine egne individuelle hjerteslag. Senere prøvde han til og med å fysisk riste hodet tomt for tanker.

Ingenting fungerte spesielt lenge og før han visste ordet av det dukket enda flere tanker opp - alle som en uten å være bedt, og han hadde ikke en gang lov til å ha hatt en eneste av dem. Da solen begynte på sin ferd nedenfor kanten av horisonten pakket han slukøret sammen tingene sine og begynte på den lange turen hjem igjen. Ved bunnen av fjellet ventet læreren på han, som forventet ville han vite hvordan det hele hadde gått.

Vel, lærer, jeg kan ikke lyve til deg, og kan ikke si annet enn at jeg har feilet i oppgaven du ga meg. Jeg prøvde så godt jeg kunne, men etter noen timer kunne jeg ikke klare å holde unna alle tankene. Ikke så lenge etterpå kom tankene igjen på rekke og rad. Tilgi meg lærer, for jeg har vanæret meg selv ved å ikke klare oppgaven du har gitt meg.

Du skal prøve en gang til, men denne gangen så skal du bruke hele dagen på å tenke tanker - hele tiden uten stopp. Eleven takket for en ny uforventet mulighet, og lovte å gjøre sitt beste for å klare oppgaven denne gangen. Vel vitende om at om enn noe så hadde i hvertfall gårsdagens erfaring vist en gang for alle at det å få tanker ikke var til å unngå.

Neste morgen smilte eleven bredt for seg selv på vei opp stien mot hulen, og vel fremme satte han seg ned og satte i gang med oppgaven. Han tenkte at i morgen så skulle han få startet opplæringen sin, han tenkte på blomstene han hadde sett på veien opp til hulen og etterhvert også på familien hjemme som kom til å bli så stolt over han.

Rundt lunsjtider begynte han å merke at det var nesten begynt å bli et merkbart mellomrom mellom alle tankene, men han var fortsatt fast bestemt på at dette var noe han skulle han klare. Litt senere ble mellomrommene straks mer merkbare og han fant at han nå tenkte tanker om naboene, om en stein han hadde sett på veien opp til hulen og etterhvert også hensikten med øvelsene han måtte slite seg gjennom. Magen rumlet protesterende om at det nå var blitt middagstid, men det var nå såvidt at han klarte å tenke på middag i det hele tatt. Noen få timer senere var det såvidt han klarte å finne på noe som helst nytt å tenke på. Et forsøk på å stå på hodet for å få fortgang i prosessen ga nok et forholdsvist nytt perspektiv på hulen der han satt, men selv det endte kun opp som en midlertidig løsning. Han hadde feilet igjen.

På turen ned fra fjellet  møtte han nok en gang læreren som også denne gangen ville vite hvordan det hadde gått. Nok en gang måtte han beklage seg for å ha feilet. Nok en gang hadde han vanæret både seg selv, læreren og skolen ved å feile.

Springtime by the river, av kaborge

Min student. Du har ikke feilet, men heller suksessfullt lært deg hvordan tankene våre ikke fungerer! Til tross for at vi er i stand til å utøve en viss form for midlertidig kontroll over tankene våre, så vil vi uansett alltid finne at tankene er noe som er. Tankene våre er som en elv, alt du kan gjøre er å velge hvorvidt du vil følge dens voldelige kast eller bare observere dem fra elvebredden mens de passerer.

onsdag 15. mai 2013

Slutt å klage - begynn å leve ...

Kursets hjemmeside
... er i alle fall tittelen på annonsene som ble rykket inn i diverse aviser for å få nå ut til folk med en interesse for alternative behandlingsmetoder, eller rett og slett bare har kommet til et punkt i livet der man er villig til å prøve hva enn annet man ikke allerede har prøvd. Hadde fått en direkte anbefaling til at kurset kunne være en god måte å komme i gang i og med at jeg allerede hadde en interesse for meditasjon og/eller konsepter rundt mindfulness.

Uansett fant jeg ut at et gratis foredrag ikke var det verste man kunne finne på å gjøre på en tirsdags ettermiddag, og med potensialet for økt innsikt rundt alternative metoder for å ta i bruk hele det mentale potensialet vi har alt etter når vi trenger de ulike delene uten å havne i feil modus på feil tidspunkt. Så avgårde til St. Elisabeth Hotell og Helsehus for å få et innblikk i hva det hele dreier seg om.

Først bør man kanskje gå tilbake til det jeg nevnte om moduser, og selv om foreleseren sikkert brukte litt mer velvalgte ord i forhold til det så må jeg tross alt ta meg den frihet å bruke mine egne. Med modus siktet jeg da til hvordan vi kan underbevisst reagere med litt svak nervøsitet som sikkert kan føre til en spisset evne mens man holder et foredrag, men det hele faller raskt fra hverandre dersom man istedet går over i et fullstendig nervøst sammenbrudd. Foredraget prater veldig mye om hvordan man kan finne den rett modusen for hjernen å fungere på slik at vi oppnår det korrekte resultatet, enten det er snakk om kreative evner, mental tilstedeværelse samt rett og slett en enorm indre ro.

My Brain Waves, av knowyourrights
Rundt selve modusene er det mye snakk om hjernesvingninger, det vil si frekvensen på de elektriske impulsene hjernen opererer på, da ofte målt via et EEG-apparat. Selv om relevansen høres veldig pseudo-vitenskapelig så er det ikke så fjernt likevel. Personlig mener at det er det korrekte fokuset som definerer frekvensen og ikke frekvensene i seg selv, men om vi måler på et følgeresultat eller ser på den som utløsende effekten i seg selv så kan vel kanskje det være litt irrelevant dersom det faktisk viser seg at de mentale øvelsene i seg selv fungerer i praksis.

Man får selvsagt ikke de teknikkene man trenger for å utløse sitt indre potensiale via et gratis foredrag, og hadde jeg fått dem utdelt så spørs det likevel hvorvidt de hadde ført til noe som helst. Ikke det at jeg ikke tror på metodene de benytter - mer det at jeg tror metodene i seg selv går såpass langt innpå tradisjonelle teknikker slik som eksempelvis varianter av meditasjon og visualiseringer at selve tiden satt av og benyttet på selve kurset utgjør en signifikant del av resultatet.

En annen måte å si dette på er at jeg er kommet langt nok i forhold til meditasjonsøvelsene mine til at jeg ser positive resultater av det, men betyr det at jeg klarer å få satt av nok til til øvelsene? Langt derifra. Derimot mulig jeg hadde kommet nærmere ved å prøve et helgekurs til rundt 3900,- for den ekstra dytten i forhold til å ikke ville ha kastet bort potensialet, tiden OG pengene mine på noe jeg ikke fulgte opp tilstrekkelig.

Blir jeg så å delta på det betalte kurset da? Har ikke helt bestemt meg, men mye av dette er såpass tett opptil å være en praktisk øvelse i kontrollere hvordan man reagerer på fly sammen med andres hylende spedbarn, se gårsdagens innlegg, at jeg vurderer sterkt å ta kurset bare sånn i tilfelle det skulle ende opp med å fungere i praksis. Mulig jeg har fått et sjokk mot systemet den siste tiden, men vil heller ønske å oppnå en evig indre fred samtidig som man tolererer litt pseudo-vitenskapelig materiale underveis fremfor å gå glipp av hele greia. Ville nok sikkert bli mobbet av mine kollegaer for å være litt rar, men for det første så er A3 sjeldent en god profil samt at for det andre så tror jeg nok at det skipet allerede har seilt, og det sikkert for en god stund siden.

På den andre siden så er 3900,- ikke så fryktelig mye heller i den store sammenhengen dersom det fungerer, og fungerer det ikke så har man benyttet en helg sammen med en masse folk man ikke kjente fra før av - kan være positivt å møte andre litt rare folk. Kunne sikkert brukt pengene på en helgetur til eksempelvis Harstad, men tror nok de er feil type rare folk... og så skulle man sikkert hatt noe å prate om enn nødvendigvis hva i h*lvete man gjorde der i utgangspunktet.

Må sove litt på det, noe som visstnok er noe man kan lære å gjøre i våken tilstand ved å ta kursene, men uten kursbeviset på plass så må nok denne karen ta det på den gode gamle måten. Inntil videre i det minste, vet aldri hva som skjer i praksis da snålere ting har skjedd.

mandag 6. mai 2013

Opp, opp og marginalt bortover

Med våren som nå for alvor har meldt sin ankomst innover det nordlige kontinentet med sin helt ekstreme temperatursvingninger... Kanskje ikke helt sant den siste delen, men det er i det minste tegn til grønt her og der samt at vannet kun fryser i korte tidsrom på natten.

Med slike sikre tegn til at årstiden var over oss for full så tenkte jeg at det kunne være på sin plass å intensivere nytelsen av den nordlige naturen før man igjen må kontemplere høstens fargesprakende symfoni - forhåpentligvis avbrutt av en til to flotte muligheter til grilling innimellom. Fjell-skoene ble børstet rene for fjorårets rester, lestene ble trukket over bukse og stillongs så var det bare å komme seg ut i letingen etter passende utfordringer, og er det noe vi har nok av så er det i det minste fjell.

Vet ikke helt om Varden (159 moh) i det hele tatt kan regnes som et fjell, men det er i det minste øyas høyeste punkt og som sådan i det minste litt høyere enn dørstokken. Skal uansett ikke kimse av slikt.

Veien er fortsatt preget av sørpe, is og nå enorme mengder smeltevann avbrutt av noen små fine oaser av grønt. En egnet lydbok surrer i bakgrunnen mens man med stil forserer små glatte partier, prøver seg på noen meter lett jogging langs mer tettpakkede partier før man igjen husker på at denne kroppen ikke er trent for den typen aktivitet og lykkes i å senke tempoet ned igjen til jevn forbrenning.

Smeltevannet minner om at våren er på vei og klukker uavhengig om noen er der for å høre det

Innspurten opp mot toppen er preget av snødybder opptil en halv meter, men hvor enn råtten den er for tiden bærer den for det meste fortsatt tilstrekkelig vekt til at man kommer seg frem uten litt for mange sjokkerende kalde opplevelser. Vel fremme er utsiktspunktet rent for snø og soltørket, tilgjengelig for alle som søker noen sekunder for seg selv.

Utsikten fra toppen, mot UNN og byen forøvrig

Så hva gjør man da når man har nådd toppen, men ikke enda føler for å gå ned igjen. Lydboken foreslår meditasjon for å øke bevisstheten rundt ens egen oppfatning av verden slik den er, så hvem er jeg til å argumentere mot flere hundre års østlige sannheter.

Antar at populær-litteraturens illustrasjoner om at indre fred er noe som kun oppnås av pene jenter som mediterer på sydlige strender, men hvorvidt jeg har bakgrunnen for å motbevise denne  innsigelsen kan jeg ikke si å ha. Vil ikke påstå å oppleve noen tegn til indre fred, men jeg ble i det minste bevisst kroppens signaler om at temperaturen er for lav til å sitte mer enn et kvarter på en hard og kald stein. Opp igjen og full fart hjem til sofaens lune hjørne for en passende kopp te, Orange Spicer - fordi alle turer omgitt av hvitt visstnok må ha et element av appelsin.

lørdag 9. februar 2013

Vipassanā

Vipassanā, ett ord vanligvis benyttet som synonym på teknikken for meditasjon assosiert med vipassanā, en buddhistisk bevegelse. Jeg er ikke buddhist, men som en rund person selv så synes jeg det virker forfriskende at de har ett forbilde med rund mage og et stort smil. 

Selve meditasjonen fokuserer hovedsaklig på på pusten og gjennom den indre roen dette gir samtidig oppnå innsikten til å observere verden, og dermed deg også, slik den virkelig er uten at den "fargelegges" av dine egne følelser.

Måten dette vanligvis oppnås på er guidet meditasjon 12 timer om dagen over en lengre periode, men med mindre dette var livsstilsendringen du faktisk var ute etter så er ikke dette noe for oss som faktisk må forholde oss til det moderne samfunnet på en jevnlig basis. Heldigvis for oss så er det ikke alltid nødvendig å mestre teknikkene for å få utbytte av lærdommen en kan ta fra dette uten å investere nevneverdig mye tid på det, alt som skal til er at man finner fem minutter i løpet av dagen.

Første steg er å finne ett ryddig område av huset der du kan sitte helt avslappet, eller ligge dersom du ønsker det - tradisjonelt sett sitter man i Lotus-posisjonen, slik som vist i illustrasjonen til venstre, men det er strengt tatt ikke nødvendig så lenge som du kan senke skuldrene og sitte uten ubehag. Slips og grønn lue er opp til deg selv da det selvsagt ikke har noe som helst med teknikken å gjøre, men vil anbefale å ta på deg en ekstra jakke da meditasjon senker kroppstemperaturen samt at du legger et pledd på gulvet for ikke at det skal bli for hardt for deg. Ett tips er gjerne å sitte slik at du ikke ser undersiden av kjøkkenbenken eller sofaen da du sikkert har nok å tenke på for tiden.

Finn den posisjonen du er mest komfortabel med og sjekk at den er behagelig for deg. Lukk øynene og slapp av. Start øverst i kroppen og konsentrer deg om å slappe av i nakkemuskulaturen, senk skuldrene, slapp av i ryggen og så videre nedover inntil du kjenner at kroppen hele kroppen slapper av og etter hvert vil du føle at du nærmer deg en indre ro. Konsentrer deg om pusten din, pust dypt langt nede i magen. 

Pust inn. 
Pust ut.

Pust inn. 
Pust ut.

Pust inn. 
Pust ut.

Dersom en tanke kommer inn i hodet ditt, la den smelte vekk mens du konsentrerer deg om pusten. Kjenn at alle bekymringer og indre uro du har båret med deg i løpet av dagen smelter vekk som nysnøen i juni, vel for alle oss nordlendinger i alle fall - dere sørfra må klare dere uten dette, så om nødvendig tenk på følelsen av å sitte ned ved hyttekaia og lytt til sjøen klukke stille mens det klirrer i ølboksene slengt ut av de bortskjemte drittungene lenger opp i skjærgården. Erm... nok om det... la tankene smelte vekk og tenk på lange dype puste-drag.

Pust inn. 
Pust ut.

Pust inn. 
Pust ut.

Pust inn. 
Pust ut.

Finner du ut at du fortsatt ikke klarer å enten gi slipp på tanker som siger inn i hodet når du lukker øynene og konsentrerer deg om pustingen, og visualiseringen av en rolig avslappende idyll ikke fungerer så kan det hende at det må sterkere lut til. Personlig kommer alt av frykt, uro og bekymringer rasende mot meg i det sekundet jeg lukker øynene og forsøker på å slappe av, og da fungerer det nok sikkert bedre med den mest tradisjonelt brukte teknikken, noe som vil si å plassere et tent te-lys i hodehøyde og så bare observere flammen (kjøp skikkelige lys da 50 stykk pakken fra Europris flakker for mye til å regnes som tilstrekkelig avslappende). Har du nettopp blitt forlatt av den du elsker så ikke la bildet av personen stå innenfor synsvidden din samtidig som lyset da du før eller siden vil finne på å kombinere de to, bildet og flammen altså, og det er en tanke som kan være vanskeligere å legge fra seg samt potensielt sett føre til sotede flater innendørs.

Gjøres en gang om dagen, og forhåpentligvis vil ikke dette jorde deg bedre fast i det som skjer nå kontra til å stå fast i gammel historikk du ikke kan endre eller fremtidige oppgaver som fortsatt er for udefinert til at det har noen hensikt å forbruke energi for å bekymre seg over dem. Dette frigir energi og kan gi deg den høyere graden av fokus som kreves for å lykkes med det du holder på med, enten det er slanking, trening eller noe helt annet som du ønsker eller har behov for å bruke tid på.