Viser innlegg med etiketten Mindfulness. Vis alle innlegg
Viser innlegg med etiketten Mindfulness. Vis alle innlegg

onsdag 12. juni 2013

Hvordan velge bort lidelse

Balance of Suffering (kilde)
Ville ikke du også foretrukket å leve livet ditt uten noen form for lidelse? Nøyaktig hvordan var en av de små detaljene jeg ser ut til å fint ha hoppet over i gårsdagens innlegg, Et liv uten lidelse.

Det korte svaret som jeg også var innom i gårsdagens innlegg er rett og slett det å velge å ikke lide, noe vi faktisk kan i og med at lidelse kun er en tanke som fremkaller følelser av smerte - lider vi mer fordi lidelsen og smerten ender opp med å forsterke hverandre; da har vi funnet oppskriften på det vi ofte kaller depresjon.

Bare sprøyt er mest trolig din første reaksjon på denne påstanden, og i andre omgang så forventer du halvveis at jeg i morgen nærmest er truende til å fortelle deg hva meningen med livet er! Vel, vi får se...

Den litt lengre og grundigere forklaringen involverer som første steg å innse at tankene som snurrer rundt i hodet ditt ikke er den du i virkeligheten er, ta en titt på innlegget Hvor kom tanken fra? først. Tenk på hjernen din som din egen lille privat eiendom med en vakker bekk gående rett gjennom den, vannet som renner forbi er tankene dine og du er den som står ved siden av elven med valget når og hva du vil plukke opp. Vil du drikke når vannet er grumsete, eller vil du vente noen sekunder på om det igjen blir klart?

Steg to er egentlig valgfritt, men det vil på sikt avgjøre hvor oppmerksom du klarer å være i forhold til hvilke tanker som svirrer gjennom hodet ditt, og jeg tror at det er kun gjennom meditasjon at man klarer å bli nok kjent med hvordan man fungerer at man kan kontrollere hvilke tanker man plukker opp og reagerer på, men selv uten så tror jeg at man uansett kan komme langt.

Det siste og avgjørende steget er at hver gang man føler seg nedstemt, deprimert eller på annen måte føler at man lider, så bør man spørre seg nøyaktig hvordan jeg føler meg akkurat . Personlig så tror jeg at akkurat nå har jeg en begynnende betennelse i den ene skulderen min, men det er bare smerte og den kan jeg leve med inntil det går over. Føl verden og den situasjonen du er i gjennom kroppen din, og du vil kunne finne at anger for fortid og bekymringer over fremtid egentlig ikke eksisterer lenger.

Kan du ikke leve med smerten din akkurat nå, eller føler at den kan bli til noe mer alvorlig; snakk med en lege. Det er faktisk å håndtere problemet, samtidig velger du også bort lidelse ved å gå rundt og bekymre deg over det inntil den blir helt utålelig. Klarer du å leve med den, så aksepterer du den som en del av verden slik den er akkurat nå. Uansett hvor galt det ser ut til å være så vil du alltid finne at dagen blir lettere ved å fokusere på alle de tingene som faktisk fungerer; du puster, hjertet slår og hodet sitter fortsatt relativt godt fast i resten av kroppen... Egentlig så og si alt det essensielle, når man tenker over det.

Dette er hva det vil si å være mindful i forhold til smerte, det vil si ved å ikke la den bli til lidelse. Annen lidelse kan du også samtidig velge bort, dersom du ikke liker den da selvsagt?

tirsdag 11. juni 2013

Et liv uten lidelse

Suffering av inSOLense
Et tema som ofte kommer opp i forhold til mindfulness, i alle fall i og med at det er et sentralt tema i de fleste bøker i tillegg til at det var en av de første spørsmålene jeg selv stilte til tenkemåten er hvordan man kan ønske å være mentalt tilstede hele tiden? Til og med når sorg, smerte og lidelse preger den virkeligheten man lever i, det vil si alt annet enn et perfekt liv?

Det første man er nødt til å akseptere er at smerte kun er en følelse, et signal kroppen forteller deg om at noe er galt. Vår, det vil si de av oss fra oppvokst i den vestlige delen av verden, første reaksjon på all former for smerte er å late som den ikke er der, bedøve den gjennom bruk av medisiner eller rett og slett bare gjøre vårt beste for å distrahere oss fra den. Jeg føler selv at det å bare fokusere på smerten og så akseptere at den er der vanligvis er nok til at kroppen selv klarer å håndtere den videre, beskjed mottatt - greit nok det!

Lidelse er derimot en tanke vi bærer på, en følelse av smerte vi enda ikke har levd gjennom eventuelt også smerte vi allerede har levd gjennom. Problemet med dette er at hjernen vår er ikke i stand til å føle forskjellen på smerte vi tror vi opplever, og reell smerte - resultatet er at vi lever gjennom et fortløpende smertehelvete til tross for at den opprinnelige årsaken ikke nødvendigvis eksisterer lenger.

Med andre ord så kan man si at smerte har sitt formål, på mange måter så er alt som det innebærer å faktisk leve livene våre essensielt sett å utsette seg for smerte - hvem andre enn de vi elsker, har størst potensiale for å påføre oss smerte?

Smerte kan jeg leve med, men vi har et valg hvorvidt en smerte skal manifestere seg hos oss i form av en følelse av lidelse. Lidelse kan som allerede nevnt påføre oss mer og mer smerte, den trenger heller ikke å ha vært forårsaket av smerte - en opplevd konflikt ved å motsette seg verden slik den faktisk er kan være nok. All opplevd lidelse er essensielt sett et valg, bevisst eller ikke.

Så en video fra en undersøkelse utført i USA der de sammenlignet en mann som vant en stor lotto-premien med en som mistet både armer og bein i en bil-ulykke, den kanskje mest sjokkerende med undersøkelsen var at et år etter så ville de rangere seg selv på samme plass i forhold til hvor lykkelig de følte seg i livet sitt. Følelse av lykke i likhet med lidelse er mentalt, det er bare måten vi tolker verden rundt oss.

Velg bort lidelse, ta mot en følelse av lykke når den presenterer seg, men vær åpen for at hva enn som skjer så er livet ditt akkurat når. Livet ditt er ikke fortiden din, og det er i alle fall ikke en plass i en så langt fiktiv fremtid. Det er nå!

Hmm... Lurer på den godeste Eckhart Tolle har ødelagt meg for godt ved å gjøre meg om til en sanntids-optimist? Kanskje bøker slik som Det er NÅ du lever bør komme med en advarsel slik som de vi allerede har på sigarett-pakningene, noe slikt som; kan forårsake optimistiske tanker!

mandag 10. juni 2013

Historien om deg selv

Hva er egentlig historien om deg selv, har du allerede skissert fremtiden eller håndterer du dagene etter hvert som de dukker opp? De fleste av oss identifiserer seg med ulike roller og stereotyper som vi følger uten å tenke over det. Som oftest er vi villig til å forsvare vår rett til å spille dem helt til baren stenger, men er du som person tilstede i din egen tilværelse eventuelt går du på ski om vinteren fordi du føler du er nødt til det som nordmann? Selv om du egentlig hater det?

Forskning har kartlagt ulike områder av hjernen i forhold til hvordan vi opplever verden akkurat her og nå, og det området som er aktivt sier en del om hvor vi har fokus. Det ene området, Eksperimentell Fokus er aktivt når vi forholder oss til de rene opplevelsene av det som foregår rundt oss. Et annet område navngitt Fortellerfokus indikerer når vi kun følger noe som essensielt kan kalles en mental historie - vi følger bare innlærte mønstre mens hjernen er i sin egen lille verden.

Det er selvsagt ikke noe galt med den ene over den andre da begge to er naturlige måter for oss å fungere på, de er verktøy ment for sitt spesifikke bruk og situasjoner der det passer seg. Problemet kommer når fordelingen mellom disse kommer skjevt ut, vanligvis en kraftig forskyvning mot fortellerfokus ved at vi essensielt kan ende opp med å leve hele livet vårt i påvente av at den neste ferien skal komme, at lønningen bare skal komme inn på kontoen eller generelt sett at planetene skal stille seg opp på linje for den saks skyld - da er tiden vi har pekt ut for å komme i gang med å leve kommet over oss.

I mellomtiden gjør vi en masse ting i løpet av dagen, selv når vi skal kose oss eller gjøre noe vi egentlig liker, uten at vi egentlig er mentalt tilstede i det vi gjør. Vi går gjennom våre mønstre og rutiner uten å i det hele tatt kjenne etter hvorvidt vi egentlig liker det vi gjør, en gang gjorde vi sikkert det, men hva med akkurat nå? Setter du pris på det du gjør akkurat nå, eller gjør du det fordi det en gang motiverte deg til å gjøre det en gang til?

For ikke så lenge siden på en liten spasertur ute i naturen tok jeg meg friheten til en fem minutters pause for å studere livet i et lite stillestående, forbipasserende så perplekst på at en voksen person gjør sånt. Det fikk bare undre tenkte jeg bare og fortsatte turen opp mot toppen av Varden og brukte noen minutter til å nyte stillheten, og utsikten for den saks skyld, mens folk kom i full fart og to sekunder senere jogget ned igjen. Spørsmålet jeg satt igjen var hvorfor folk som visstnok elsker fjellturer og natur aldri stopper opp for å nyte den?

Min fremste teori på temaet er at de en gang elsket disse tingene, men med en fokus på historien om at de er personer som liker seg ute i naturen får de ut dit - selv vet de egentlig ikke, de bare følger innlærte rutiner for aktiviteter uten å mentalt være tilstede. Aktiv fokus sørger for den praktiske utførelsen av aktiviteten, men de selv nyter ikke det de holder på med - de er mest trolig ikke en gang mentalt tilstede.

Dette går selvsagt igjen i flere aspekter av livene våre inntil den grad at alle gjør sitt ytterste for å virke perfekt, ha den bilen som passer overens med sin opplevde sosiale status, ha de perfekte 2,5 barna på de rette privatskolene samt et sikte om at hvis man bare fikk den rette jobben... da skulle man endelig oppleve å bli lykkelig i livet sitt.

Kom man i det hele tatt så langt som å oppnå en eller samtlige av disse tingene så ville man kanskje følt noe slikt som 1-2 sekunder av lykke inntil man opplever at de oppnådde målene ble erstattet av enda mer, fordi man må alltid ha mer materialistiske goder og status for å bli lykkelig i 1-2 sekunder en gang i fremtiden også.

En ting jeg så vidt har begynt å innse er at dette kun er starten på en evig sirkel av akkurat det samme, endeløs smerte og slit for noe så absolutt marginalt. Å fortsette med det samme og så forvente et annet resultat er definisjonen på galskap, for ikke å nevne sorg, magesår og endeløse nedbetalinger på diverse lån.

Tror det jeg sier er generelt sett; stopp opp en gang i blant, kjenn etter og vurder hvorvidt det du holder på med faktisk føles rett i forhold til forventningene dine? På tide å bli personen historien din er basert på, ikke bare spille en forutsigbar bifigur fra den samme historien. 

Be mindful!

søndag 9. juni 2013

Et øyeblikk av mindfulness

Forhenværende druer, på boks.
Med gårsdagens innlegg lovte jeg nesten å inkludere noen tips om det å praktisere mindfulness, men før man skal løpe så må man først lære seg hvilken ende av kroppen som det er mest praktisk å plante i bakken, så og si i all fall.

Meditasjon er derimot ikke noe som passer for alle og det å gjøre det er faktisk ekstremt vanskelig, både det å faktisk utføre det og det å sette av tid til å egentlig ikke aktivt gjøre noe som helst annet enn å konsentrere seg om følelsen av en kropp som puster, pumper blod osv... Tror vi starter med noe langt lettere først.

Der meditasjon er trening for å lære seg å bli mer mindful så er veldig mye av poenget å lære seg å være mindful i alt man gjør i løpet av den våkne tiden av døgnet, det vil si å være bevisst alt man holder på med og for hver gang tankene driver mot fremtid eller fortid bare forsiktig hente fokus tilbake til det man holder på med. Praktiseringen, selv for en nybegynner uten kjennskap til annet enn selve ordet skal derimot likevel være i stand til å prøve seg på mindfulness i forhold til det å spise noe, en enkelt drue vil passe formålet godt selv om det meste annet mykt, lite og smakfullt vil tjene formålet like godt.

Start med å eliminere alle distraksjoner fra rommet du oppholder deg i, eventuelt finn deg et annet rom. Slå av alt TV, Radio og kast samtidig ut alt av masende ektefeller og bråkende barn, samtlige har sikkert godt av noen minutters avkobling uansett. Sett deg godt til rette og gjør deg klar til dagens mest intense opplevelse, så lenge som du da faktisk utfører den i praksis uten å jukse - i selvutvikling er det kun en person du narrer uansett, så her er det ingen snarveier.

Følg disse stegene når du er klar for å begynne:
  • Bruk et minutt til å bare holde rosinen mellom fingrene dine, føl overflaten av rosinen mot fingrene dine.
  • Bruk et minutt på å studere rosinen nøye, legg merke til alle rynker og folder i skallet. Fargenyansene. Alle detaljer.
  • Lukk øynene og løft rosinen opp til nesen, kjenn på duften. Kjenn på hvordan duften først er svak og så blir sterkere litt etter litt.
  • Plasser rosinen mellom leppene, kjenn hvordan musklene i kroppen nærmest tar tak i den og drar den inn i munnen din uten at du egentlig aktivt gjorde noe aktivt selv.
  • Bruk tungen til å utforske følelsen rosinen i noen sekunder.
  • Tygg såvidt i rosinen, kjenn på den myke motstanden og ikke minst hvordan smaken brer seg utover i munnen din. Bare av en enkelt rosin.
  • Når du føler deg klar for det kan du svelge rosinen sakte mens du selv prøver å følge med på alle aspekter av denne følelsen mens rosinen beveger seg ned langs spiserøret.
  • Kjenn på smaken som fortsatt ligger igjen, selv om rosinen allerede er spist.
  • Åpne øynene igjen mens du reflekterer over hvor mye dybde som finnes i verden til tross for at vi selv aldri hverken er tilstede eller våken nok i vår egen tilværelse til å legge merke til det.

Alle disse tingene er kanskje banalt enkelt, men i og med at de fleste av oss egentlig aldri bruker så mye tid på slike enkle handlinger så får man sjeldent eller mest trolig aldri med seg den rike opplevelsen av å bare spise noe som smaker godt.

Ønsker du å kutte ut smågodt og annet slikkeri med mye kunstige tilsetningsstoffer så er faktisk dette en passende teknikk, fordi da får du med deg alle detaljene ved det å spise det og kanskje dermed til og med oppdager at det meste av det er såpass søtt at det egentlig ikke er spesielt godt en gang. Det at vi spiser slikt er nok nesten utelukkende for den psykologiske effekten, men litt opprør må man gjøre en gang i blant. Bad to the bone, baby!

lørdag 8. juni 2013

Mindfulness

Mindfulness av S-Que
Det har vært veldig mye prat om mindfulness i populær media de siste årene, og selv om jeg nok er den siste til å i det hele tatt bry meg om hva som er det siste eller kuleste på markedet så er nok interessen min langt eldre, da koblet opp mot meditasjon og østlig filosofi.

Selve ordet Mindful kommer egentlig fra en oversettelse av det indiske ordet Sati, noe som i seg selv betyr noe slikt som tilstedeværelse, bevissthet og minne. I praksis så kan man si at det er praktisering av meditasjon for å lære seg selv å forbli oppmerksom fra sitt eget synspunkt fremfor å la sinnet spinne av gårde på egen hånd, noe det faktisk gjør... ofte.

Meditasjon vil kanskje av noen bli sett på som en metodikk som fokuserer veldig mye innad på seg selv og kan kanskje til og med virke som en veldig selv-sentrert aktivitet å holde på med, men i så fall har de neppe oversikten over hvor feil det faktisk går an å ta. Sinnet har en tendens at når det farer av gårde på egen hånd så graviterer det enten mot fortid eller fremtid, det jeg også tidligere har omtalt som psykisk tid, fremfor å være tilstede akkurat her og nå - noen som praktiserer Mindfulness med en viss marginal suksess vil faktisk være mer tilstede i samtaler med en annen person enn så og si alle andre, ikke for å skryte her selvsagt - det ville krevd at jeg først kvalifiserte til betegnelsen marginal suksess når det kom til praktiseringen av det hele.

Mye av det med å være mer tilstede er å lære sitt eget sinn slik at man er klar over hvilke følelser man har samt at man lærer seg å gjenkjenne når man ser verden gjennom en linse farget av våre egen historie og eventuelle ønsker. På noen så kan det kanskje høres litt kaldt ut, men for det meste så vil det si å alltid ha hjertet og bevisstheten sin med i alt man gjør - det japanske tegnet oppe i til høyre er faktisk tegnet på mindfulness, og det er igjen sammensatt av tegnene for bevissthet og hjerte. Mindfulness er bevissthet fra hjertet.

Som jeg også nevnte i innledningen så er ikke Mindfulness den siste mote-tingen som bare plutselig har dukket opp, det er snakk om teknikker som har vært dokumentert praktisert for over 2500 år siden. Grunnen til at vi nå hører om det er at teknikkene er litt og litt kommet inn i det vestlige samfunnets oppmerksomhet etter at teknikkene er blitt dokumentert som ekstremt virkningsfulle når det kommer til håndtering av ting som stress, hindre tilbakefall av depresjon og generelt sett det meste knyttet til mental helse, og dermed implisitt alt av fysiske plager som måtte bli påvirket av dette. Teknikkene stammer fra Buddhisme, som er derfor jeg i utgangspunktet hadde en interesse for det - det vi kjenner som Mindfulness er teknikkene uten ritualene knyttet til religionen i seg selv.

Hva vil det egentlig si å se verden slik som den er? Det er vanskelig å forklare for noen som ikke har erfart det på egen hånd, men såvidt jeg har forstått så er et av eksemplene noe alle foreldre har erfart når de først fikk møte sitt første barn. Et kort øyeblikk av ren bevissthet og tilstedeværelse der man kun er tilstede sammen med barnet der alle bekymringer for fremtiden og eventuelle tanker om fortiden har smeltet bort. Rene inntrykk uten å vurdere, dømme eller å redusere betydningen av noe ved å sette merkelapper på dem.

Får komme tilbake med en kort introduksjon til hvordan man kan få et innblikk i hva dette vil si i praksis, men for nå får det bli med introduksjonen og så tror jeg det er på sin plass å avslutte det hele med et egnet sitat:
“Peace comes from within.  Do not seek it without.”
― Gautama Buddha

fredag 7. juni 2013

Ikke logisk?

Blade Runner (1982)
Så hvis man da så vidt har konkludert med at vi mennesker ikke er nevneverdig styrt av logikk, hva er vi isåfall da?

Egentlig et mektig ledende spørsmål som for det første allerede ble besvart i det forrige innlegget, og for det andre egentlig feil i og med at vi ikke er direkte emosjonelle heller. Saken er den at vi mennesker sjeldent er 100% forutsigbare - hverken i forhold til fokus på logikk eller følelser, bare tenk på hvordan søsken vokst opp med de samme foreldrene innenfor samme hovedsaklige økonomiske forutsetninger og miljø faktisk kan ende opp med å være nesten helt forskjellig fra hverandre.

Grunnen til dette er at sammenlignet med det øvrige dyrerikets arter slik som eksempelvis firfirsler, mer om dem i et tidligere innlegg, så er vi ikke utelukkende styrt av våre mer grunnleggende instinkter på basis av følelsesmessige inntrykk, men vi har samtidig valget om å overstyre dem dersom vi selv ønsker det.

Instinkter er selvsagt en viss form for logikk i seg selv da det tross alt bare er mønstre på oppførsel som aktiveres på bakgrunn av sanseinntrykkene våre, men så vil vi kanskje ikke når observert utenfra bli regnet som fullstendig logisk når vi plutselig bestemmer oss for å gjøre noe helt annet eller når mønstrene rett og slett ikke stemmer overens lenger med den verden vi lever i og det mentale bildet vi har av oss selv.

Fortelles en vits du vanligvis ville ledd av, men du ikke liker personen så vil du nok ende opp med å trekke på smilebåndet før tankene får mint deg på om at du syntes personen var teit og du ikke vil la dem se at du ble underholdt av det. Eventuelt noe så brutalt som å bestemme at man ikke skal være  glad i noen fordi de enten står i veien eller er i stand til å levere ønskede materialistiske gleder, med andre ord det velkjente gullgraver-syndromet.

Sannheten er vel egentlig den at når alt kommer til at så er de fleste av oss knapt til stede i løpet av dagen, vi bruker tiden på å gjenoppleve fortiden eventuelt bekymre oss om fremtiden. Har referert til dette som psykisk tid. En annen modus jeg knapt så langt har omtalt som instinkter er våre innlærte handlingsmønstre som altfor ofte er det som kontrollerer oss når vi ikke selv har kontrollen, med det resultat at når vi for eksempelvis kjører til jobb om morgenen så husker vi ikke engang turen noen minutter etterpå - alt vi vet er som oftest at vi tydeligvis bare har kommet frem. Vi har gått på autopilot.

Det å gå på autopilot er for det meste en av kroppens mekanismer for å spare på ressursene sine ved å skru av de delene som den anser som å være tilnærmet unødvendig, deriblant din egen bevissthet i øyeblikket. Tilbringer man samtidig arbeidsdagen i total automasjon, ettermiddagen foran TV-en mens man venter på neste ferie der alt handler om å drikke mest mulig før man må dra hjem igjen så er det kanskje ikke så rart at årene forsvinner som morgendugg på varme sommerdager.

Mønstrene som programmeres inn i oss vil hjelpe oss å fungere optimalt til enhver tid, men selv om vi alle sikkert hadde hatt et langt mer fullverdig liv med en litt mer mindful livsstil, det vil si å forgå automatisering og heller fokusere på å sette pris på hvert unike øyeblikk for hva det er, det eneste øyeblikket som teller akkurat nå. Er vi i tillegg fullstendig ubevisst i forhold til hva vi er programmert til å gjøre, svare og reagere så kan vi raskt rote oss inn i problemstillinger det kan være vanskelig å forsvare.

Et slikt øyeblikk så og si alle opplever fra tid til annen, men ingen er villig til å innrømme er motviljen til å omgås med de "skumle utlendingene" som for tiden ser ut til å ha "invadert" landet vårt. Beskrivelsen er kodet inn i oss gjennom utallige timer foran dagsrevyen uten å aktivt tenke så nøye over det vi ser, og da kan vi raskt ende opp som ubevisste rasister. Bevisst er vi selvsagt ikke rasister, men ubevisst så hender det kanskje for ofte at vi føler for å plassere en søknad med et utenlands-lydende litt lenger ned i bunken enn den burde når man ser på utdanning og erfaring alene. Når vi ubevisst ser på noe vi ikke kjenner så liker vi det aldri, og er vi derimot foret opp på volds-statistikkene fra Oslo-området, Bergen, Trondheim eller andre litt større steder så ender det selvsagt opp med å tippe skalaen enda lenger mot de andre kandidatene.

For det meste vil jeg si at vi er mer eller mindre styrt i henhold til våre innlærte mønstre der disse aktiveres av de følelsesmessige impulsene vi plukker opp, men ivaretar likevel muligheten til å bevisst overstyre det meste - dersom vi i det hele tatt er interessert i å involvere oss i våre egne liv fullt ut. Logikken kommer inn når vi trenger den, for det meste kun for å rasjonalisere i etterkant at det vi har gjort betyr at vi hverken er gullgravere, roboter eller rasister.

Hyggelig ikke sant?

NB! Dersom du ikke forsto referansen til filmen Blade Runner, så er det helt enkelt det at filmen håndterer tanken på det å sette pris på de unike øyeblikkene [samt når kunstig liv blir ekte nok til å være liv i seg selv]. Ironisk nok ved at den kunstige Roy etter hvert ser ut til å verdsette livet mer enn de fleste menneskene.

tirsdag 4. juni 2013

Gjestehuset

Et dikt som ofte kommer opp i forhold til meditasjon og ikke minst Mindfulness er The Guest House, eller det vil da si Gjestehuset dersom man skulle videre oversatt det til norsk. Fant en utgave som også er blitt oversatt til norsk dersom det ville være enklere å forstå da ordene i diktning som oftest ikke er av de mest brukt dagligdagse alternativene, men personlig så foretrekker jeg flyten i den "originale" engelske oversatte versjonen.

Errante Guest House i Chile (Kilde: Beauty addict)

Selve diktet i seg selv ble skrevet av en dikter og teolog født i det som i dag er Afganistan, men levde ut livet sitt i det området vi i dag kjenner som Tyrkia. Med andre ord diktning forfattet i det gamle Persia for omtrent 800 år siden.

The Guest House
Jelaluddin Rumi, translation by Coleman Barks
This being human is a guest house.
Every morning a new arrival.

A joy, a depression, a meanness,
some momentary awareness comes
as an unexpected visitor.

Welcome and entertain them all!
Even if they are a crowd of sorrows,
who violently sweep your house
empty of its furniture,
still, treat each guest honorably.
He may be clearing you out
for some new delight.

The dark thought, the shame, the malice.
meet them at the door laughing and invite them in.

Be grateful for whatever comes.
because each has been sent
as a guide from beyond.

Essensen her er generelt det at man skal være åpen og aksepterende i forhold til de følelsene man har, de gode som de dårlige fremfor å ignorere eller generelt sett behandle dem dårlig. Hver av dem bærer et budskap og selv om man en gang i blant får gjester man føler for å sette mindre pris på, så kan det hende de kun er innom for å i lengden forberede deg til et bedre liv.

torsdag 30. mai 2013

Kontroll på kontinentet!

Meditation av bmadran
Mens jeg skrev innlegget Den som tenker kom jeg på en Zen-historie jeg hørte en eller annen plass, men i og med at selv ikke google.com ser ut til å kunne vise veien tilbake til den opprinnelige historien så må jeg heller nesten bare formidle det jeg selv husker av den. Historien handler ikke akkurat om kontinenter som tittelen skulle antyde, men skulle man i så fall finne en referanse så måtte det være hva enn som foregår under den kontinentaldriften menn av litt høyere alder enn meg selv er altfor kjent med... Aaaah, så mye fint å se frem til!

Selve historien starter med en student som mot alle odds får oppfylt sitt største ønske om å studere under en av de mest respekterte Zen-lærerne ved den lokale skolen. Nå var det selvsagt sånn at lærere av dette kalibret sjeldent hadde opptak for nye studenter, eller i det hele tatt så fikk man muligheten så måtte man gjøre langt mer enn sitt beste.

Hans første oppgave var å gå til toppen av et av de nærliggende fjellene, og like ved toppen skulle han finne en hule der han skal tilbringe morgendagen fra soloppgang og helt til solnedgang. Mens han er der skal han ikke tenke en eneste tanke.
Morgenen etter fant eleven den spesifikke hulen uten problemer, og han var fornøyd med å få komme i gang med studiene. Han satte seg til rette, renset hodet for eventuelle tanker og begynte å meditere.

Timene gikk, men langt om lenge begynte han å lure på hvorvidt det var lenge igjen før dagen var over - dette skulle han tross alt klare. Rundt middagstid begynte magen å rumle så mye at ekkoet fra huleveggene rundt ham begynte å nærme seg øredøvende. Han gjengkjente dette som tanker og gjorde alt hva han tidligere hadde lært for å tvinge dem til stillhet, og kjempet seg gang etter gang tilbake til et rent sinn. Han fokuserte på pusten, han fokuserte på tomrommet mellom huleveggene, han prøvde til og med å fokusere på stillheten mellom sine egne individuelle hjerteslag. Senere prøvde han til og med å fysisk riste hodet tomt for tanker.

Ingenting fungerte spesielt lenge og før han visste ordet av det dukket enda flere tanker opp - alle som en uten å være bedt, og han hadde ikke en gang lov til å ha hatt en eneste av dem. Da solen begynte på sin ferd nedenfor kanten av horisonten pakket han slukøret sammen tingene sine og begynte på den lange turen hjem igjen. Ved bunnen av fjellet ventet læreren på han, som forventet ville han vite hvordan det hele hadde gått.

Vel, lærer, jeg kan ikke lyve til deg, og kan ikke si annet enn at jeg har feilet i oppgaven du ga meg. Jeg prøvde så godt jeg kunne, men etter noen timer kunne jeg ikke klare å holde unna alle tankene. Ikke så lenge etterpå kom tankene igjen på rekke og rad. Tilgi meg lærer, for jeg har vanæret meg selv ved å ikke klare oppgaven du har gitt meg.

Du skal prøve en gang til, men denne gangen så skal du bruke hele dagen på å tenke tanker - hele tiden uten stopp. Eleven takket for en ny uforventet mulighet, og lovte å gjøre sitt beste for å klare oppgaven denne gangen. Vel vitende om at om enn noe så hadde i hvertfall gårsdagens erfaring vist en gang for alle at det å få tanker ikke var til å unngå.

Neste morgen smilte eleven bredt for seg selv på vei opp stien mot hulen, og vel fremme satte han seg ned og satte i gang med oppgaven. Han tenkte at i morgen så skulle han få startet opplæringen sin, han tenkte på blomstene han hadde sett på veien opp til hulen og etterhvert også på familien hjemme som kom til å bli så stolt over han.

Rundt lunsjtider begynte han å merke at det var nesten begynt å bli et merkbart mellomrom mellom alle tankene, men han var fortsatt fast bestemt på at dette var noe han skulle han klare. Litt senere ble mellomrommene straks mer merkbare og han fant at han nå tenkte tanker om naboene, om en stein han hadde sett på veien opp til hulen og etterhvert også hensikten med øvelsene han måtte slite seg gjennom. Magen rumlet protesterende om at det nå var blitt middagstid, men det var nå såvidt at han klarte å tenke på middag i det hele tatt. Noen få timer senere var det såvidt han klarte å finne på noe som helst nytt å tenke på. Et forsøk på å stå på hodet for å få fortgang i prosessen ga nok et forholdsvist nytt perspektiv på hulen der han satt, men selv det endte kun opp som en midlertidig løsning. Han hadde feilet igjen.

På turen ned fra fjellet  møtte han nok en gang læreren som også denne gangen ville vite hvordan det hadde gått. Nok en gang måtte han beklage seg for å ha feilet. Nok en gang hadde han vanæret både seg selv, læreren og skolen ved å feile.

Springtime by the river, av kaborge

Min student. Du har ikke feilet, men heller suksessfullt lært deg hvordan tankene våre ikke fungerer! Til tross for at vi er i stand til å utøve en viss form for midlertidig kontroll over tankene våre, så vil vi uansett alltid finne at tankene er noe som er. Tankene våre er som en elv, alt du kan gjøre er å velge hvorvidt du vil følge dens voldelige kast eller bare observere dem fra elvebredden mens de passerer.

lørdag 25. mai 2013

Jeg ser grønt!

Sentrum på passe avstand
Den siste tiden har brukt en del tid på meditasjon, mer spesifikt med elementer som veldig mange vil trekke knytninger til det mye omtalte konseptet mindfulness. For de som allerede ikke har hørt om dette fra før av eller har funnet ut hva poenget så kan jeg oppsummere det noe så forenklet som mental trening med det formål å klare å holde oppmerksomheten festet på det man til enhver tid holder på med, sett fra innsiden av din egen kropp her og nå uten å hverken dømme eller vurdere opplevelsen.

Skal ikke akkurat skryte på meg noe så fullstendig amatørmessig som å påstå å ha mestret noe som helst, men jeg tror jeg har kommet tilstrekkelig langt nok til at jeg fra tid til annen ser små glimt av hva det vil si å være mindful; det vil si å se verden som den faktisk er fremfor å se den versjonen de fleste av oss vanligvis ser, den som essensielt er blitt farget av våre egne forventninger og til og med tidligere erfaringer.

Hva har i så fall dette med fargen grønn, og kanskje enda mer relevant; hvorfor babler du plutselig om mindfulness sånn helt plutselig og uten forvarsel? Først av alt så kommer alt i den tiden det kommer, og det er når jeg føler for det og inntil nå har jeg ikke følt for å omtale konseptet da bøkene jeg har lest om temaet ikke har kvernet lenge nok samt at her snakker man tross alt om teknikker som tar lang tid å lære; i praksis vil målbare resultater ofte kreve mange måneder med daglig trening, og det er anbefalt å holde det gående i minst et halvt år før man gjør noen form for evaluering av eventuell nytte. For det andre så er det vår og da er takknemlig nok plutselig en del grønt rundt oss.

Grønt igjen, men vinteren er fortsatt ikke helt glemt

Med andre ord så oppsøkte jeg miljøet anbefalt av Buddha selv, og det jeg fant var en fin trestubbe å sitte på mens man tok noen minutter til å bare være den man er. Opptrening av oppmerksomheten kan gi deg fokus nok til å stenge ute de støyende tankene man vanligvis drar med seg overalt, til og med ut i naturen der våre bekymringer og frykt definitivt ikke hører hjemme - disse tingene er lidelse forårsaket av å ikke være tilstede der man er ment å være akkurat nå, og ikke mentalt på et annet sted og/eller tid. Omgitt av planter og dyr som dersom de i det hele tatt hadde kunnet prate så vil de sikkert undret seg hva denne tid vi mennesker prater så mye om egentlig er for noe, fordi for dem så vil det alltid være uansett formulering.

Omgitt av natur og en fokus på å bare være, bare observere verden fremfor å se etter noe og høre uten å lytte. Se verden slik den er uten å vurdere hva som er relevant og ikke, og det du ser er plutselig noe langt mer enn man først ville ha forventet - rett og slett fordi det er alltid er en del overraskelser som venter på deg hver eneste gang man tar på seg fjellskoene, spenner på seg vannflaske-holderen og setter tur-hatten på hodet.

På dagens tur ble jeg først slått av at trærne som såvidt noen dager siden hadde fått tydelige knopper nå plutselig var dekket med løv, eller noe midt mellom i skygge-områdene. Luften er fortsatt frisk i og med at mengden is fortsatt holder temperaturen relativt lavt, men der er likevel et tilstedeværende hint av lyng.

Uten musikk på ørene får man også med seg det yrende dyrelivet man vanligvis ikke legger merke til, og blant dem et lite vann der jeg la merke til en litt merkelig grov malende lyd som jeg ikke tidligere hadde hørt i området. Ved nærmere undersøkelse ser jeg at vannet som jeg tidligere sikkert hadde passert mange titalls ganger og bare avskrevet som livløst myr-vann huset en relativt stor familie av frosker. Deler av vannet er fortsatt badet i kveldssol og i vannflaten ser jeg en ansamling av dem der de forsøker å samle inn det siste av dagens direkte solvarme mens de veksler på å synge for hverandre.

Noen minutter senere er jeg et brunt benebbet ansikt som stirrer på meg blant lyngen, en rype med brun fjærdrakt og en stolt rød kam. Den ser noe skeptisk og etter et uheldig feiltråkk knekkes en grein en plass i underlaget, og den og maken som lå gjemt en halvmeter unna tar til himmelen lenge før man i det hele tatt får vurdert tanken på å fiske opp mobilkameraet - langt mindre å faktisk få det til å fokusere på noe om ikke ønsker å bli sett!

Selvportrett

Angående kameraet så skulle jeg nesten ønsket jeg hadde et fancy kamera med gode linser for å kunne feste slike ting til et minnekort, men akkurat nå så er jeg fornøyd med å bare være der jeg er. Har heller ikke spesielt lyst å drasse på slike ting heller, så det måtte isåfall involvere en sherpa. Tror ikke det er spesielt mange slike her i området, men kanskje en dag drar jeg en dag til et område der de er straks mer tilgjengelig. Akkurat her og nå får du heller bare nyte hva enn mobilen min var i stand til å fange opp av inntrykk.