Viser innlegg med etiketten Commodore 128. Vis alle innlegg
Viser innlegg med etiketten Commodore 128. Vis alle innlegg

mandag 6. august 2018

Pi1541 for bruk og misbruk

Pi1541, den tingen jeg har dedikert de siste månedene til - for hvem vil vel ikke ha en moderne løsning for SD-basert lagring på sin Commodore 64? Vel, glem de SD2IEC-sakene - denne fungerer langt bedre og med tanke på at det er en ting man putter på toppen av en Raspberry Pi 3B så er den også enklere å skru sammen selv. Ikke at det er så veldig kult med prototyper etter noen timer med bruk, men har laget meg noen PCB-er som jeg isteden bruker for å gjøre koblingene mellom min Commodore 64 og den allerede så berømte Pi-en.

Jeg vet at det er dårlig stil å beskrive funksjonen til et produkt ved å rakke ned på noe annet, selv om det er den borgerlige måten å gjøre ting på - så da gjør vi det! Den tingen jeg aldri fikk kontroll på ved bruken av SD2IEC-enhetene mine, var hvordan i svarte man skal få til bytte av disketter? Jeg har lest manualen, jeg fikk det til et par ganger og siden har jeg glemt hele greia - ble bare altfor for mye knoting frem og tilbake...

Pi1541 løser dette ved å gi en alt det man trenger av informasjon via andre visninger, enten via HDMI-tilkoblingen fra Raspberry Pi eller via et kompatibelt LDC-display koblet til via I2C slik de jeg har montert på mine (nedenfor til høyre). Ved bruk av flere disketter så legger man dem først til på listen før man går over til emuleringsmodus ved bruk av knappen helt til venstre, man legger til en fil ved bruk av Add-knappen lengst til høyre. Via HDMI ser man listen direkte på skjermen, på LCD-displayet vil man se noe slikt som y> der y er selve diskett-nummeret.


Når man er fornøyd med listen går man over til emuleringsmodusen, fra dette tidspunktet så vil den automatisk presentere den første disketten i listen ut til Commodore 64. Fra dette punktet så kan man bruke knappene for Back og Next for å veksle mellom hvilken diskett som skal være i selve diskettstasjonen. Begge visningene vil indikere hvilken diskett som er valgt, men foretrekker selv det eksterne LCD-panelet siden man slipper å endre input på TV-en. Bruken utover dette er som tidligere nevnt helt identisk fra Commodore 64-siden med den fysiske diskett-stasjonen, men tok noen bilder under innlasting av Test Drive fra Accolade slik at man får et litt bedre inntrykk av løsningen:



Det siste bildet var selvsagt bare for å skryte, er noen år siden jeg klarte å overleve helt frem til bensinstasjon #2 så den måtte bare inn en eller annen plass! Ikke rart det går sakte å skru sammen kortene når man insisterer på en full spille-økt for å teste hver av dem...

søndag 5. august 2018

Pi1541 PCB revisjon B

Har så smått fått skrevet inn noen små snutter om Pi1541, generelt sett en måte der man kan få en Raspberry Pi 3B eller 3B+ til å oppføre seg som om den var en helt ordinær 1541-diskettstasjon for bruk på en Commodore 64/128. Innlegget Pi1541 Emulering av diskettstasjon burde vel egentlig hete Hvetebolle rabler om noe hjemmesnekret elektronikk for å koble en Raspberry Pi til en Commodore 64, men det ble noe i det lengste laget. Resultatet; versjon A av denne PCB-en!

Den korte forklaringen hvorfor jeg rett for sommerferien laget en revisjon B av kortet, noe som tittelen allerede har grundig avslørt omhandlet orienteringen av OLED-panelet - dette ble stående 90 grader i forhold til knappene. Fungerte i praksis overraskende godt siden man da kunne orientere IEC-kablene vekk fra seg, men som den perfeksjonisten jeg er så ville jeg ha muligheten til begge deler. For å styrke opp under panelene på 128x64 så flyttet jeg samtidig 7406 IC-en slik at denne holder oppe den ene enden av skjermen.

Selv om man allerede kunne skule ut fra innlegget Pi1541 Firmware og oppgradering så ser man at den første versjonen av PCB-en ble påbegynt før programvaren støttet eksterne skjermer, derfor tok jeg også utgangspunkt i at en vanlig OLED på 128x32 sikkert skulle passe og PCB-en var lagt opp deretter. Har i mellomtiden samarbeidet med Steve White for å legge til støtten for disse, fra versjon 1.10 så er begge variantene fullt støttet så da passet det seg bra at jeg også fikk inn en ny versjon av PCB-en med støtte for begge.


Har fortsatt noen få av revisjon A liggende som jeg må få overlevert nye eiere før revisjon B loddes ferdig sammen i og med at de på den elektiske siden av ting er tilnærmet identiske, men noen prøveutgaver har det blitt likevel. En del arbeid med slikt, men det er morsom likevel og så får man et innblikk i Commodore 64-miljøet rundt om kring i Norge.

Lurer på om at siden dette er teknisk tegning, vil ikke det da si at resultatet er kunst? Hvis en profesjonell kunstner må ha solgt noe, så må jeg da være litt kunstner? Bittelitt, om man strekker ting heeeeelt ut til kanten, men så blir det mer gøy med bytte enn betaling så hender det at man ender opp med en og annen godbit i retur også. Se finn.no for annonse om du vil sponse en fattig bittelitt-kunstner med moderate håp for innlemmelse i kunstner-lauget. Finnes dem? Sikkert, men tror ikke dem slipper meg inn. Sikkert litt for mye rasjonell ingeniør-hjerne, vanligvis å finne under det jeg har igjen av hår (la oss kalle det en moderat mengde)!

Selvsagt, så innser jeg nå at teksten Pi1541 på undersiden av PCB-en sikkert skulle vært flyttet slik at den var mer synlig. Hadde sikkert sikkert sett heeelt perfekt over URL-ene nederst... må motstå fristelsen for å lage en revisjon C, ville i så fall kun vært for å godgjøre noen stadig voksende tvangstanker!

lørdag 28. juli 2018

Pi1541 Programvare og konfigurasjon

Har brukt de siste månedene, i alle fall litt av den ledige tiden de siste månedene, på å fikle med min Pi1541. Den er en utvidelse som plugges på Raspberry Pi 3B eller 3B+ for å gi den muligheten til å late som om den er en 1541-diskettstasjon sett fra en Commodore 64. Selve maskinvaren har jeg skrevet en del om allerede, selve programvaren har Steve White stått for og til å være så tidlig i utviklingsløpet så har den allerede støtte for det aller meste man kunne komme til å trenge.

For å komme i gang trenger man et SD-kort som skal plugges inn i Raspberry Pi-en, dette må være formatert med filsystemet FAT32 - noe som vil si at så lenge man ikke eksplisitt har gjort noen forsøk på å endre på kortet ut av pakken så skal det fungere helt fint. Størrelsen er opp til en selv, men dette er ikke spesielt kravstore systemer og vil tro det billigste du får fatt i (mest trolig 16 GB) likevel vil kunne holde på så og si alt noensinne produsert for datamaskinen. Deretter følges følgende steg:

  • Last ned siste versjon av firmware til Raspberry Pi fra produsenten, kopier filene bootcode.bin, fixup.dat og start.elf fra boot-katalogen til roten av SD-kortet.
  • Last ned Pi1541.zip fra hjemmesiden, pakk ut alle filene til roten av SD-kortet.
  • Neste steg er selve firmwaren til en 1541-diskettstasjon, den enkleste måten å få tak i en kopi av denne er å gå til nedlastingssiden for Commodore 64-emulatoren VICE, last ned en installerbar kopi eventuelt bare kildekoden øverst på siden (.tar.gz-filer kan enkelt åpnes ved bruk av 7zip). Uansett, kopier filen dos1541 fra katalogen data\DRIVES til roten av SD-kortet.
Alt skal nå være ferdig oppsatt for bruk, stapp det du eventuelt trenger av programvare-filer (d64-format) i katalogen 1541 for å ha disse tilgjengelig under bruk. Likevel så er det mye man kan konfigurere slik at man får oppsettet akkurat slik man ønsker å ha det, disse endrer du ved å redigere på filen options.txt som nå ligger på SD-kortet. Uansett så har du nå oversikten over hvordan man oppgraderer de ulike delene, men husk at det kan være en god ide å lese gjennom konfigurasjonen som følger med de nye versjonene ettersom ting kan ha endret betydning eller format.

Oppsett av display slik de modulene jeg har solgt til en håndfull heldige personer er litt mer komplisert og krever en del teknisk informasjon om selve modulenes adresser - disse står ofte også på selve kortene og i tillegg må man ha oversikt over hvilken kontroller som står på LCD-modulen. Legger ut oppdaterte versjoner av filene jeg bruker på min dropbox, så skal det være enklere å håndtere disse uten å studere alle finurlige detaljer.


Som man kan se av bildene over så har jeg prøvd ut to ulike skjermer, begge er basert kontrolleren SSD1306 og er svært lik utover orienteringen - det som skiller seg er antallet linjer med kun 2 for det minste. I praksis så er det fint med den ekstra oversikten man får ved å bla i lange lister med 4 linjer tilgjengelig, men det minste er langt raskere i bruk siden det er mindre som må tegnes opp. Den første konfigureres som ssd1306_128x64 mens det minste er ssd1306_128x32.

Den detaljen som sikkert kommer til å påvirke en mest under bruk er nok deviceID, som standard benyttes 8 - det er den samme 8 man kjenner igjen fra kommandoen load "$",8. Bruk av noen andre innstillinger var og er kun relevant med de som har mer enn en diskettstasjon, generelt sett fordi så mye av programvare/spill er hardkodet til å se etter filene sine på enhet 8 - med andre ord så vil man sjeldent kunne laste inn noe fra andre enheter!

Det var vel det, ikke så veldig mye om praktisk bruk denne gang - kanskje neste gang jeg får ånden over meg til å feste noe til papiret (skjerm?)...

onsdag 25. juli 2018

Pi1541 Emulering av diskettstasjon

Man har nostalgi for det meste fra barndommen vår, men når man omsider blir gammel så har man ikke lenger hverken tålmodigheten eller tid nok til å laste inn ting fra kassett. Derfor så har utallige frivillige folk med langt mer innsikt i elektronikk enn det jeg kunne håpe på å en gang akkumulere, satt hodene sine sammen for å lage løsninger som laster inn alt fra SD-kort (eller tilsvarende) på noen få øyeblikk.

Commodore 64/128 fikk dermed sin SD2IEC etter noen år, denne er ment å emulere en 1541-diskettstasjon og kombinert med enten JiffyDOS eller noe slikt som Final Cartridge 3 så er innlastingstiden håndterbar. Bakdelen er at den ikke fungerer, i alle fall på alt for mye det jeg prøvde å laste inn via den - hvorfor? Årsaken ligger i at den originale diskettstasjonen er en tilnærmet komplett Commodore 64 i seg selv, mange spill og programmer laster opp egen programvare som skal kjøre på den og en SD2IEC er ikke stand til å gjøre noe med den koden - den gjør bare de grunnleggende tingene, resten forstår den seg enten ikke på eller så gjetter den bare på hva datamaskinen vil at den skal gjøre!

Løsningen på dette er en enhet som er i stand til å emulere diskettstasjonen i seg selv, den første av disse er den FPGA-baserte 1541 Ultimate II som med en med en ventetid på rundt 6 måneder og en prislapp på rundt 2500 kr etter import ble uaktuelt for min del. Kanskje hvis jeg kun fokuserte på Commodore-maskiner, men som du kan se av oversikten så har jeg ikke helt klart å begrense med til en produsent. Den andre løsningen er programvare som kjører på en Raspberry Pi 3B eller 3B+, Pi1541 av Steven White og det eneste man trenger i tillegg er en måte å få koblet til kablene.

Option B, fra https://cbm-pi1541.firebaseapp.com/

I utgangspunktet så lister nedsiden opp to alternative modeller, A og B, som rimelig enkelt kan snekres sammen på kjøkkenbenken med et lite utvalg komponenter av typen. A er det første utkastet som ble lagt ut, men denne har en del elektriske forenklinger som gjør at denne ikke er i stand til å fungere sammen med en annen fysisk diskettstasjon. Hvorfor det da? Fordi dette er 5v TTL-basert logikk og under bruk så er det mye strøm som passerer mellom dem, den vil fungere en stund og så kommer noen av komponentene på Pi-siden av ting til å begynne å smelte. B-modellen, den jeg dermed vurderte som det eneste fornuftige alternativet løser dette ved å bruke en 7406 chip - denne har som hensikt å tåle denne belastningen, selve designet skal være hentet rett ut av skjemategningen til den originale diskettstasjonen.

Personlig så liker jeg ikke å lodde sammen ting på perf-board, kretskort for prototyping, når jeg ser for meg bruk av det man skal lage i etterkant så ender de opp med å bli litt for skjøre i bruk så da foretrekker jeg heller å bare tegne dem opp i KiCad eller annen egnet programvare og så ta tingene derfra. Se til høyre for den elektriske skjemategningen jeg endte opp med, for det meste identisk med B-modellen bare at jeg la til en ekstra DIN-kontakt for å kunne koble på flere enheter på IEC-bussen uten bruk av splitter-kabel. Vel, det og så tenkte jeg at før eller siden så måtte noen finne på å legge til et LCD-display så da designet jeg inn denne tilkoblet I2C-bussen på Pi-en.

Uansett, med litt ukonsentrert tegning, form og farge så fikk jeg til slutt det som skulle kunne bli til et kretskort. Tok noen snarveier underveis ved å ta utgangspunkt i en mal for Raspberry Pi-moduler, såkalte Pi-hats, så da slapp jeg å selv fundere ut plasseringen av skruhullene og matche pluggene opp mot selve Raspberry Pi 3B-kortet. Kretskort først som sist med andre ord! Ja, man må til Kina for å få disse tingene gjort innenfor private budsjetter og så må man bare smøre seg med tålmodighet!



I skrivende øyeblikk så er det nå et par måneder siden bestilling, mesteparten av tiden brukt på å skru sammen kortene og leke seg med dem. Kun avbrutt av et par uker ferie i syden, sånn som må til for å overleve vinter/sommer her nord! Tilbake til dagens tema, kortene endte opp med å se ganske bra ut og i mellomtiden har den programvaren også fått lagt til støtte for I2C display basert på SSD1306-kontrolleren - den typen jeg allerede har liggende en liten haug av, awesome!

Strengt tatt så la jeg inn plass på kretskortet for varianten av størrelsen 128x32 mens den som til nå støttes er 128x64, så ikke full klaff på første forsøk - likevel så er sikkert støtten rett rundt hjørnet, i mellomtiden så fant jeg ut at den litt større varianten også fungerer fint selv om orienteringen ikke stemmer helt overens med knappene - måtte bare droppe DIP-socketen for 7406 chippen og legge inn ekstra avstand på pinnene til displayet for å gå klar av brikken.

Siden jeg endte opp med langt flere moduler enn jeg selv skal kunne makte å bruke på et og samme tidspunkt og allerede har en bøtte med reservedeler, så tenkte jeg at resten fint kunne selges via finn.no slik at andre også kunne få ta del i det siste og råeste innenfor Commodore-teknologi! Ikke alle som trenger display eller to IEC-utganger så endte opp med å lage en begrenset utgave og en komplett utgave av kortet slik at det ble en litt billigere variant å velge mellom. Ser ut til at alle jeg har solgt er av den komplette varianten, men sikkert fint å ha noe å velge mellom.


En ting jeg ikke hadde kalkulert med når jeg vurderte å legge noen av disse ut for salg var kvaliteten på delene som man får tak i, det er ingen problemer når man skal lage en av noe ettersom man alltid får langt mer enn man trenger - prøver man derimot å lage 10 av dem siden det var den mengden kort jeg har, så vil man finne feil.

I2C level converteren jeg brukte var den samme som på hjemmesiden, men fant ut at et par av dem hadde svakheter og måtte byttes ut med mye banning til grunn - kunne greit nok testes først ved å sette multimeteret på 200k Ohm og så sjekke at man fikk rundt 136K mellom hver av de fire kanalene. 7406-modulen var litt verre siden komponent-testeren jeg har ikke har hørt om denne brikken, bakdelen med å holde på med 40 år gammel teknologi - denne måtte testes på et av kortene og de som ikke fungerte enten førte til at Commodore-maskinen låste seg ved lesing eller så rapporterte den Device not present. Kastet rundt 8 av 10 brikker av varianten SN7406N, men av de dyrere jeg fikk fatt på stemplet 7406PC så fungerte alle av dem uten problemer - enten så var det første settet av dem grillet under transport (ingen anti-statisk pose, noe som er vanlig fra ebay dessverre) eller så var de bare langt skjørere og rett og slett ikke håndterer den rå kraften som er å finne i C64-maskinen!

Nok om maskinvare-siden av ting, det er programvaren som er den spennende delen av alt dette...

onsdag 21. februar 2018

Commodore 128 + 1

Hadde opprinnelig tenkt meg at jeg skulle samle på maskiner av forskjellig type, men ikke flere av de samme selvsagt - veien er kort mellom maskin nummer to og et skap fullt av dem. Bakdelen med denne tankegangen er at når man først har fått feil på en av dem så har man veldig lite å sammenligne opp mot, vær så god å fikle i håp om at noe man tar i skulle vise seg å den rette tingen. Så da min første Commodore 128 endte opp med en svart skjerm av ukjent årsak, så var alle gode råd dyre!

Bestilte selvsagt det jeg kunne finne av rimelige deler, men for å ha noe å sammenligne med så endte jeg opp med å legge inn bud på en tysk utgave av maskinen som hadde ligget en god stund på ebay uten kjøpere - sannsynligvis på grunn av at den har tysk tastatur samt at en av knappene manglet helt.

Sammenlignet opp mot Commodore 64 som tilsynelatende alle samler på for tiden så fikk ikke 128-utgaven spesielt mye kjærlighet, og det vises. Hvis man ser på Facebook og YouTube så finner man ikke stort mye om den, grunnen var vel egentlig helt enkel; maskinen var en real flopp - til tross for noen få millioner produsert så er det en reell mulighet for at en hel haug av dem aldri fant en kjøper. I 1985 da maskinen endelig ble lansert så hadde allerede markedet for en av dens fremste fordeler, muligheten for å kjøre CP/M, forsvunnet helt. Det profesjonelle markedet så på Apple II og IBM PC som de mest fornuftige valgene, hjemmemarkedet brukte i stor grad maskinene til spill så maskinen ble bare sett på som en unødvendig dyrere versjon av Commodore 64.


Maskinen i seg selv ser pen ut til tross for den manglende tasten, men har ikke fått SD2IEC til å fungere på den - det første problemet jeg selvsagt traff på var at jeg hadde den kabelløse varianten, for det viser seg at Commodore har flyttet på portene så da var den ikke et alternativ lenger.

Uansett, da har jeg to Commodore 128-maskiner - av den enkle grunnen at jeg trengte enda en maskin for å reparere den jeg allerede hadde. Har en følelse av at en av CIA-brikkene ikke fungerer slik de skal siden jeg ikke fikk maskinen til å lese fra diskettstasjonen, får sette det på listen over gjenstående oppgaver på denne: bytte av alle kondensatorer, skaffe en ny F1/F2 tast for å erstatte den som mangler. Dead test indikerer selvsagt den vanlige haugen med feil, men ikke noe som ikke var å forvente uten testkablene man var ment å skulle kjøpe for bruk sammen med den.



RIP C128?

Her om dagen mottok jeg en av de nye Final Cartridge III som en kar i Nederland har brukt mye tid på å skru sammen, stolt som jeg var over min Commodore 128 så var det denne jeg først hentet ut av lagret. Har blitt vant med hastighetene som assosieres med JiffyDOS som jeg monterte i min Commodore 64G, så det var her Final Cartridge kom inn i bildet - forbedrede rutiner uten å måtte lodding og slikt!

Det var vel omtrent på første boot at jeg oppdaget at ting ikke var slik det skulle - den startet opp med hovedskjermen, men ingenting ville fungere. Ifølge manualen skulle man være i stand til å flytte på musepekeren, enten ved bruk av musen jeg ikke har eller en helt vanlig joystick i port 2 - den så til være låst fast der, overhodet ingen livstegn utover det første bildet!


Første innfall var å skylde på hva enn nytt man har koblet til, så da var det bare å fjerne cartridge-en og se hva som skjer. Maskinen startet opp som normalt igjen, men med tilsynelatende manglende minne - gjentar en to tre ganger og ser at minnet teller fort ned inntil maskinen nekter å starte - da med meldingen Out of memory! Neste steg var å pakke maskinen pent inn igjen og så gjemme den innerst i skapet, i mellomtiden har jeg bestilt en Commodore 128 Dead Test Cartridge. I og med at jeg mistet tålmodigheten underveis bestilte jeg også en ny MMU siden det var det eneste jeg kunne tenke meg kunne gjøre noe slikt, så da hadde man i det minste noe man kunne bytte mellom - etter hvert bestilte jeg også en ekstra Commodore 128 fra Tyskland, rett og slett for å ha noe å sammenligne med.

Et par måneder senere var alt ankommet korrekt adresse, så da var det bare å rigge seg til for feilsøking igjen! Det jeg derimot ikke hadde forventet er at alt man nå fikk ut av maskinen var en svart skjerm, med andre ord så kjører maskinen såpass at et tomt TV-signalet sendes ut selv om det kan se ut til at ingenting annet fungerer. Plugget i Dead Test, men fortsatt ingen respons så vil tyde på at ingenting av kode ser ut til å eksekveres av prosessoren - også kjent som stein dau!


Neste steg var å demontere maskinen for å finne ut hva som egentlig foregår på innsiden, for ideelt så kunne det selvsagt være noe så enkelt som en kondensator eller lignende som hadde røket. Uansett, 5 skruer på baksiden, opp med venstresiden for å få koblet av LED-lampen og så skyv hele toppen til venstre for å få tak på jordledningen mellom topp og bunn skrudd ut samt å dra ut kabelen til tastaturet. Skjoldet hadde en håndfull skruer for å feste dette til kabinettet, i og med at maskinen tidligere har vært åpnet så var det ingen haker av metall som måtte bøyes for å komme nærmere innpå maskinvaren.



Har fått fjernet hovedkortet fra kabinettet slik at man skulle kunne ta noen målinger av spenningsnivåene som kommer ut av strømforsyningen, og etter noen minutters famling i blinde på leting etter fornuftige målepunkter måtte jeg ty til å skru på maskinen. I teorien skulle jeg kunne måle noe på pluggene, men det min begrensede forståelse av elektronikk så langt ikke hadde avslørt var at en switching strømforsyning slik som disse ikke kan måles uten belastning. Skrur på maskinen, og den starter opp som om ingenting hadde vært i veien! WTF?

Dette er det stadiet der man ikke forstår noe som helst, men den sannsynlige forklaringen er at en av IC-ene har vært løs og under demontering har jeg lagt press på den slik at den igjen fikk kontakt. Likevel så er det å løsne på og dytte IC-ene tilbake på plass det første steget man bør gjøre på gammel maskinvare der ikke alt er loddet fast. For sikkerhets skyld løsnet jeg på alle av dem, sprayet elektrorens nedi alle socket-ene før de ble dyttet på plass igjen. Sjekker også spenningen på de ulike kursene, denne maskinen har både 5v og 12v på hovedkortet - den enkleste plassen å måle disse ser ut til å være R45 (12v) og R35 (5v) på punktene mot høyre på bildet nedenfor (negativ pol på RF-modulatoren eller tilsvarende). Maskinen fungerer fortsatt etter å ha håndtert alle av de sensitive komponentene, så da er vel alt fryd og gammen? Må vel sjekke først, det er det man har en Dead Test for.


Dead Test viser som vanlig et langt mer skremmende bilde enn hva som reelt sett er tilfelle, grunnen er rett og slett at disse ble laget for å ha ledninger fra Cartridge og til alt av utganger på maskinen - uten disse får man bare beskjed om at disse komponentene har feilet. Sammenlignet skjermbildet opp mot den tyske C128-maskinen jeg har stående, og det er de samme detaljene som markeres som BAD på denne. Derimot, når den kommer til det siste punktet - Sound Test - så starter problemene. Alt jeg får av lyd er spraking, men hvis jeg skrur volumet på maksimum så kan jeg høre antydning til lyd. Plugger i den eneste Cartridge-en jeg eide de første 30 årene, Robocop 2 - musikken på tittelskjermen starter med den samme sprakingen og et hint av musikk langt langt borte selv på maksimum volum.

Fordi det virket som tingen å gjøre når man allerede hadde hovedkortet ute av kabinettet, så byttet jeg like greit ut alle kondensatorene. Kjøpte disse som et ferdig kit fra Retro Spares Shop, og med tilhørende liste over hvor alt skulle så var jobben gjort på en liten halvtime. Kan ikke se at det gjorde noen forskjell, men så er det greit å bare ha det gjort - så slipper man å bekymre seg over disse tingene i fremtiden.

Over til feilen på lyden igjen, tilsynelatende så er det enklere sagt enn gjort å få fatt i tegninger som viser hvordan disse delene er koblet sammen. Service-manualen antyder bare at man som første steg bare bør bytte ut 6581-brikken og se om det gjør en forskjell, ikke det at jeg overhodet har noe sånt liggende. Den eneste listingen jeg kunne finne på ebay lå på rundt 800 kroner med porto tatt i betraktning, sikkert import-avgifter i tillegg så dette er omtrent den dyreste delen som kunne ryke - synd at det også ofte er den første som ryker!

Når det er snakk om så dyre brikker så må man være sikker på at det er selve brikken som har røket og ikke signal-forsterken (Q2) eller deler av resistor-trappen man finner ved siden av. Likevel, kan ikke se noen åpenbar skade på noen av dem så da er neste steg å plugge brikken inn i en maskin man vet fungerer, så opp med den tyske utgaven av maskinen igjen. Legg merke til at det er en grunn på rekkefølgen her; man plasserer en dårlig brikke i den gode maskinen for å se at feilen flytter seg dit, grunnen er at du ikke har lyst til å flytte en god brikke inn i en maskin der man ikke vet nøyaktig hva som var feilen - hvis feilen sitter en annen plass risikerer du å drepe også den gode brikken.


Dessverre så viser det seg at med 6581 flyttet over i den andre maskinen så blir også den taus, bytter tilbake til sin egen brikke igjen og lyden er klar og fin igjen. Med andre ord så vet jeg nå at det er den svinaktig dyre brikken som har feilet. Interessant nok så viser også den tyske maskinen den fungerende 6581-brikken som BAD i Dead Test til tross for at den fungerer, håper i det minste at det kun betyr at testen ikke er 100% oppegående. Har ingen intensjon om å betale  de summene for en ny/gammel 6581, så da har jeg heller satt meg på ventelisten for å kjøpe en Swinsid Ultimate.

lørdag 9. desember 2017

Alle gode ting er 3x!

Vel, strengt tatt så er vel tre-gangen for mye av det meste. Altfor store t-skjorter som likevel ikke passer spesielt godt, den tredje overraskelsen i Kinder-egg er fortsatt ulovlig i USA og i 1985 satset Commodore på at det å satse på tre systemer i en datamaskin var en god ide. Brukerne ville ha noe nytt og fancy, Commodore 64 var allerede mange år gammel og til tross for et programvarebibliotek andre kunne drømme om, så virket det som at verden så på operativsystemet CP/M som den tingen alle bare måtte ha. Tilgjengelig for alle de små hjemmemaskinene som ville litt mer, så lenge den hadde en z80-prosessor under panseret.

Så hva gjorde de med den problemstillingen? De tenkte hardt en håndfull måneder, deretter ignorerte de teknikernes anbefalinger om å sende en knapt fungerende prototype ut i full produksjon av frykt for at brukerne skulle oppgradere til noe annet i mellomtiden. Den fungerte, bare ikke optimalt; Z80-prosessoren stiftet fast i maskinvaren, men kjørte knapt med halve hastigheten av konkurrerende systemer. Knappe året etter falt avtalen mellom IBM og Digital Research (utvikler av CP/M) i vasken, tilnærmet over natten flyttet hele markedet bort fra CP/M og over til en tilnærmet skamløs CP/M klone som over tid fikk navnet DOS fra Microsoft.

Datamaskinen jeg endelig har fått er selvsagt en Commodore 128, strengt tatt i bytte mot altfor store kalde kronasjer - måtte gjennom en budrunde der den utvilsomt mest økonomiske uansvarlige av oss vant! Som bildene viser, og det faktumet at jeg skryter av min uansvarlighet til stadighet så var det jeg som kom seirende ut denne gangen. Det er tross alt snakk om tre systemer i ett, bare se på den attraktive listen over ting den kan gjøre:


Det er en CP/M Plus versjon 3.0 kompatibel maskin, men ikke nok med det - på kjøpet får du også en komplett og helt ny opplevelse av å kjøre en Commodore 128 med dobbelt opp av minne rett ut av esken. Som om ikke det var nok, så har de inkludert - ja, du så rett der ja - en helt komplett fungerende Commodore 64 så du kan fortsette med å kjøre mesteparten av biblioteket ditt av programvare tilnærmet uten problemer. Den eneste måten å gjøre dette enklere for deg måtte være å drite i hele greia og bare kjøpe den langt billigere Commodore 64-maskinen!


Sett bort fra det faktumet at CP/M var dødsdømt i 1986 da denne annonsen var på trykk så var det en real maskin, i alle fall i forhold til hva som man hadde på markedet den gang da. Til en grei pris også, må nevnes selv om de sikkert ble dumpet ut på markedet for å bli kvitt dem på dette tidspunktet. Grunnen til at de ikke fløy ned av hyllene var at folk hadde ikke gått og ventet på den, de visste ikke en gang at den kom. De mest fargerike av annonsene i bladene fra lanseringsperioden til floppen var et faktum, var dominert av den kommende Atari ST-maskinen som på sin side virket til å være Science Fiction sammenlignet med denne så folk ventet litt lenger. Når de var ferdig å vente på Atari ST så visste de at Commodore Amiga 500 var rett rundt hjørnet så hvorfor satse pengene nå?

Vel, jeg ville alltid ha en. Ikke fordi jeg visste hva det var for noe, men fordi 128 hørtes ut som langt mer enn 64. Litt simplistisk logikk der ja, men til gjengjeld så var det så avansert som det ble når man tar inn i betraktningen at førskolen jeg gikk på da hovedsaklig fokuserte på å telle fra 1-10 samt å kunne skrive sitt eget navn. Så nå har jeg en, hovedsaklig fordi jeg en gang ville ha en. Så da har jeg den. Helt til noen en vakker dag drar den ut av mine kalde livløse hender, forhåpentligvis ikke før om 50 år eller noe slikt. Med mindre Zombier skjer først, i så fall setter jeg en hundrelapp på at det på en eller måte var Donald Drumpf sin feil!

På 80-tallet så var 80 kolonner samtidig på skjermen mer eller mindre den hellige gralen alle prøvde seg på, Commodore 128 kom med dette innebygd. Man skulle tro de brukte noe som skulle være velkjent i dag som tilkobling, men utover å ha hørt om CGA så har jeg aldri eid en av dem og har heller ikke tro på at posten skal kunne overlevere noe slikt i funksjonibel stand - dessuten, ikke akkurat som om man kan lagre en CRT-skjerm under sengen! Ebay viser et tonn med listinger for løsninger, alle av dem dyr og ingen som fungerer alene (Gonbes støtter analog RGB, ikke RGBi som disse bruker). De pengene brukte jeg uansett nettopp på å kjøpe maskinen, så da blir heller ikke 2017 året da jeg skulle få noe slik til å fungere. 40 kolonner får være nok, ser uansett helt rått ut på min aldrende 1080p TV (4k er for folk med penger på bok).


Commodore Basic 7.0 snurrer bra på maskinen og vi har hele 122KB minne vi kan leke med, ikke så mye programvare eller spill som støtter den dessverre så da må man over i Commodore 64-modus først. Du kommer dit enten ved å skrive GO 64 på tastaturet, eventuelt ved å holde inne Commodore-tasten når man skrur på maskinen. Mesteparten av minnet forsvant på veien, men i det minste så vet du nå hvordan man kan bruke maskinen til noe!

Tror dette er den nye favoritt-maskinen min - den gjør kanskje ikke så mye mer enn min Commodore 64, men den gjør det med stil! Nå må jeg bare få gjort noe med det faktum at jeg er blitt vant med JiffyDOS på min Commodore 64G, så opplevelsen av en 128 i sin opprinnelige konfigurasjon blir kanskje i tregeste laget.