torsdag 31. januar 2013

La det bli liv!

Våren nærmer for mitt forhåpentligvis kommende Bonsai-tre, og definisjonsmessig betyr det da at vinteren da er over for de små frøene jeg hadde tilgjengelig - spesielt i og med at vinteren for frøenes del bestod i at jeg hadde stappet dem inn i kjøleskapet i omtrent to uker (skulle egentlig kun være en uke, men er ekspert når det kommer til å utsette ting så da ble det to). Neste steg bestod i å varme opp en medfølgende blokk med komprimert jord ved å tilsette varmt vann og så vente til at denne hadde vokst til omtrent det firedobbelte (opprinnelig størrelse var tilsvarende til en stabel på tre femkroninger).

Frøene ble deretter forsiktig stappet ned i jorden så da var det bare å vente og se hvorvidt noe spirer, en prosess som kan ta alt fra noen uker og inntil ett kvart år. Gitt at jeg ikke så langt ikke har drept planten, noe som i så fall må være noen av de yngste stueplantene jeg har drept som følge av manglende grønne fingre, og ting spirer så er det omtrent 30 år til treet er fullt voksent så her er det bare å smøre seg med tålmodighet samt en gang i blant å huske på å sjekke hvorvidt jorden er tilstrekkelig fuktig.


onsdag 30. januar 2013

Mørketidstur

I går kveld var jeg med på det den lokale velferdsforeningen hadde kalt en rolig mørketidstur, og må si at turen hadde et helt annet tempo enn det først hadde fryktet. Mine opprinnelige bekymringer for at turen skulle bli preget av det å unngå at de gamle damene sklidde på isen viste seg å være langt fra korrekt, og selv om jeg nok var den eneste mannen tilstede samt at jeg ikke hadde så veldig mye tips og erfaringer rundt det å være pensjonert, eller på vei til å bli det, så var det en hyggelig tur.

Angående hastighet på disse damene så var den absolutt noe som kan omtales som helt ekstrem og selv om jeg har gått veldig mye det siste og nå går raskere enn gjennomsnittet på min egen alder så hadde jeg problemer med å holde følge med dem. Halvveis uti turen stoppet dem opp og ventet på gruppen med oss litt yngre, under 60, slik at man fikk igjen pusten tilstrekkelig for å prøve seg på enkle samtaler før tempoet tok seg opp igjen.

tirsdag 29. januar 2013

Test av "Allévo Blueberry"

Har tidligere testet en annen måltidserstatning fra produsenten Allévo, se Test av "Allévo Milk Chocolate", med forholdsvis gode resultater - smakte ikke helt som melkesjokolade og alt i alt virket den lett kvalmende, men den tålte uansett sammenligningen i forhold til dens produktgruppe i og med at det finnes utrolig mange alternativer med langt verre smaksprofiler. Med ett innhold på kun 200 kcal per pakning er den også marginalt lettere enn de fleste alternativene. Prisen ser ut til å ligge på mellom 20 og 25 kroner alt etter hvor man handler så for ett komplett måltid er ikke dette så fryktelig avskrekkende, men er likevel ett signifikant innhogg i lommeboken sammenlignet med shakes selv om prisen er omtrent det samme for andre produkter av samme type.

Lukter lett fruktig, og ser ut til å være dekket i en yoghurt-basert masse som gjør sitt for å dekke over ett hint mandelessens som også ser ut til å ha havnet i denne blandingen. Smaker ikke spesielt mye av blåbær, men sammenlignet med eksempelvis kjeks der det reklameres med ekte bær så er mengden uansett sammenlignbar. En lett ettersmak av havre og mandler som ikke blir for dominerende, men vil si at jevnt over utgjør denne en fin avveksling fra de sjokolade-baserte smakene som de fleste produsentene tilbyr.


Konklusjonen var rimelig greit å komme frem til, og så lenge som prisen er overkommelig for deg så kan denne anbefales som en enkel måltiderstatning - smaker bedre enn de fleste konkurrerende produktene i butikkhyllen og i lengden noe mindre kvalmende.

Vurdering:
9/10

mandag 28. januar 2013

Uke 5

Denne uken startet godt med den offisielle soldagen her i Troms, og selv om det da betyr usunne solboller (egentlig kalt berlinerboller i resten av landet) på en ukedag så må det likevel være lov en gang i blant. Det som videre skjedde var at jeg da mistet omtrent de 65 beste kiloene i livet mitt da min samboer og forlovede gjennom 10 år ikke lenger var en del av livet mitt, men før noen sender blomster så bør jeg sikkert presisere at hun ikke er død eller noe slikt - langt i fra. Hun er derimot i sitt livs beste fysiske form, hun har bare besluttet å søke lykken gjennom ett liv der det ikke lenger er plass for meg så da kan jeg ikke gjøre annet enn håpe på at hun ikke tok med seg de beste egenskapene jeg hadde i meg. Hvis hun leser dette så ønsker jeg bare at hun fortsatt vet at jeg elsker henne og håper at hun finner den lykken hun søker fordi at innerst inne så er hun en person som virkelig fortjener det, jeg er bare lei meg for at jeg ikke strakk til.

Bildet er hentet fra bloggposten When Sorrow Comes, og jeg anbefaler også å ta en titt på innholdet da diktet assosiert ved det er veldig fint og handler om det å håndtere sorg og da til og med ett åpent hjerte.

fredag 25. januar 2013

Uke 4

Denne statusoppdateringen ble noe forsinket publisert da uken som startet ikke helt ble som ønsket, men her er i det minste det jeg hadde på hjertet da jeg sto på vekten på mandag.

Uken startet bedre enn den forgående med gode hjemmelagde middager inneholdende mye gode grønnsaker og andre ting jeg ikke kan nevne i større detalj i og med at det ikke var jeg som lagde maten, men med suppe kommer godt hjemmebakt brød med solide skorper så da forsvant deler av den midlertidige fyllingen jeg fikk satt inn uken før. Det var utelukket å betale for en ny akutt-time så da ble det selv-medisinering av smertestillende og enda mer suppe. Tannverken kan være en grei måte å tvinge seg tilbake på ergometersykkelen etter jul da den utvilsomt overgår smerten fra sykkelsetet  om man enn kan tvinge seg til å finne noe positivt i en sånn situasjon. Klarte uansett målet med å gå ned ett kilo denne uken så da gikk i det minste ikke alt galt denne uken, men nå som solen har offisielt kommet tilbake er det lov å ha håp i hjertet.


mandag 21. januar 2013

Allévo-dagen

Vitus-apotekene, håper jeg fikk med meg det rette navnet på kjeden, organiserer i dag det de selv kaller Allévo-dagen, og hva det innebærer hadde jeg ikke energi til å forhøre meg om i detalj utover at dette sikkert innebærer ett eller to gode tilbud på produkter fra denne produsenten (pass på å ta ett overblikk over hva prisen på nett er før du hamstrer da apotek-kjedene sjeldent er blant de rimeligste i utgangspunktet).

Uavhengig av om kjeden ender opp med priser en er villig til å bite på så er det varslede muligheter om å smake på de ulike produktene så her er det gode muligheter til å smake hvorvidt noen av disse kan inntas uten brekningsfornemmelsen mange av oss har erfart i kontakt med ett eller flere slankeprodukter. Har tidligere testet Allévo High Protein Low Calorie Bar med akseptable resultater så jeg er villig til vurdere eventuelle andre smaksvarianter.

søndag 20. januar 2013

Det går mot lysere tider

Dersom jeg hadde hatt ett speilreflekskamera så kunne jeg sikkert tatt ett enda mer motiverende bilde enn dette, men da måtte jeg sikkert omdisponert noen midler som i dag går til andre fritidsaktiviteter og annet tull (sikter da spesielt på NRK-skatten som nettopp dumpet ned i postkassen til alles glede og fryd).


Bildet over viser mobilkameraets sterkeste forsøk på å gjengi dagslyset som i disse tider sakte, men sikkert beveger seg gradvis nordover mot vår forfrosne utpost - er sikkert verre i Finnmark, men de fleste med vettet i behold har uansett allerede flyttet hit til Tromsø. Som dere ser holder fortsatt borettslaget på oppussing av takene og med den siste tidens fremgang på den fronten så er sikkert ikke dette arbeidet fremme før neste vinters snø også faller.

lørdag 19. januar 2013

Test av "Atkins Endulge Crispy Milk Chocolate"

Produktserien Endulge fra Atkins er til forskjell fra de fleste andre produktene jeg har testet ikke ment å erstatte komplette måltider, men er heller ment som ett sunnere alternativ når du føler for å innta søtsaker - det er uansett lørdag og i og med at jeg ikke arbeider innenfor handelsstanden så er det dette dagen benyttes til. Personlig vil jeg nok starte med å kommentere på at det ikke akkurat høyner forventningene ved at de har feilstavet ordet Indulge i tittelen, men noen kameler må man sikkert svelge når man leter i denne seksjonen av dagligvarebutikken. Skal visstnok også være bedre for blodsukkeret enn vanlige søtsaker.

Med ett innhold på 160 kcal per 30 gram så er produktet alt annet enn særskilt lett, og når man da leser på pakningen at det inneholder omtrent like mye dårlig fett som vanlig sjokolade i kombinasjon med kunstige søtningsstoffer så burde dette ringe noen varsellamper ett sted. Sammenlignet med en Kvikk Lunsj Mini som er omtrent i samme størrelse så inneholder denne faktisk mindre kalorier, og med det vil jeg karakterisere dette som ett horribelt valg til nesten det dobbelte av prisen.


Når det kommer til konsistens så minner den mye om Ritter Sport, det vil si solid sjokolade med ett magert utvalg sprø kjekskuler inni. Smaken er vanskeligere å sammenligne for alle som ikke har smakt diabet-sjokolade, men kan gjerne oppsummeres som litt kakao, mye fett og en kvalmende ettersmak av kunstig sukker. Vil nok tro at kun en hardbarket lavkarbo-fantast vil kunne synes at denne smaker godt.

Dersom jeg skal oppsummere så må det være at til dobbel pris, mer kalorier og kvalmende ettersmak så er det vanskelig å anbefale denne for noen med sans for sjokolade. Ett pluss er at jeg iallefall klarte å stoppe etter å ha spist en enkel plate, men det kan ha mer med kvalmen å gjøre enn at denne dekte behovet for sjokolade.

Vurdering:
1/10

torsdag 17. januar 2013

Vinteren kommer

... eller det vil vel mer korrekt si at den allerede har vært her en stund allerede, men for forsøket mitt på å kultivere ett bonsai-tre fra en håndfull med frø så er ikke vinteren helt kommet inn stuen. Som allerede nevnt i bloggposten Bonsai! så startet frøenes høst med ett døgn i en skål med vann, og neste årstid på kalenderen er da vinteren. Sistnevnte simuleres med at frøene pakkes inn i vått kjøkkenpapir, forsegles i lufttett beholder og slenges inn i kjøleskapet for så å ligge der inntil neste gang jeg husker på at dette var noe jeg holdt på med - ifølge instruksjonsboken skal den ligge der i alt fra en til to uker.


Bildet ovenfor viser frøenes nye hjem for de kommende ukene, og var tatt noen sekunder før hele boksen havnet i kjøleskapet. Da var det bare å passe på at ikke husstandens selv-utnevnte rydde-spesialist ikke bestemmer seg for å rydde i kjøleskapet de kommende ukene. Neste oppdatering når jeg kommer på at jeg hadde noe liggende i kjøleskapet.

onsdag 16. januar 2013

Moderat risiko

Med månedens oppdaterte målinger med målebåndet gravd ut av verktøyskrinet på boden min er det nå dokumentert en ny milepæl i det store slankeprosjektet mitt, nemlig noe så underholdende som at risikovurderingen i henhold til hjerte- og kar-sykdommer basert på forholdet mellom hofte og midjen nå er nedgradert fra høy risiko og til medium risiko.

Medium Risk Coffee Mug

Kalkulasjonen for hvordan dette regnes ut gikk jeg gjennom i den tidligere bloggposten Frem med målebåndet! og ble oppnådd ved at forholdet nå er 1.0, men i og med at alt over 0.9 fortsatt anses som ett problem så feires milepælen med kake istedenfor ett rent sukker (her gjelder det å ha prioriteringene i orden).

Test av "Introduction to Tai Chi"

Har alltid hatt en fasinasjon for østlig kultur og følgelig har jeg også hatt ett ønske om å reise dit på ferie, men dette har så langt verken vært økonomisk eller praktisk gjennomførbart. I flere hundre år har det kinesiske folket startet dagen med Tai Chi selv om det da som oftest idag er snakk om avarten Tai Chi Qi Gung, en form ment for bevegelighetstrening og ikke kampsport. Treningsformen egner seg for alle aldersgrupper med mulighet for å stå oppreist på egen hånd uavhengig av ferdighetsnivå og stivhet (går så langt som en klarer uten at det gjør vondt).

For å teste ut treningsformen gikk jeg til innkjøp av DVD-platen Introduction to Tai Chi fra cdon.no, men vært obs på at de har valgt å kalle produktet Tai Chi: Introduktion da svensker ikke har mage til å tåle DVD-utgivelser med de originale titlene. I og med at jeg tester ut treningen samtidig som at jeg ser på selve platen er det viktig å holde disse to tingene adskilt, og jeg skal gjøre mitt beste for ikke å rote ting til.

Platen viser treningsformen Tai Chi Qui Gung og det er da disse øvelsene jeg har fått prøvd ut, og mitt inntrykk er at selv om dette ikke er en spesielt fysisk utfordrende treningsform merker man raskt at den har positiv effekt på bevegelighet og stivhet - noe man raskt hører etter å ha utført ett par øvelser, da mer spesifikt på grunn av knekke-lyder fra alt av ledd underveis. For å inkludere alle som ønsker å delta går en gjerne kun så langt som en er fysisk i stand til i de ulike bevegelsene, og det understrekes at man alltid skal stoppe dersom en bevegelse virker smertefull. Etter noen forsøk og ett ønske om en mer intensiv trening fant jeg ut at en gjerne kan kombinere de fleste øvelsene med lette vekter for økt forbrenning. Treningen passer fint inn i ett travelt hverdagsprogram da det er korte og konsise øvelser uten spesielle behov for utstyr.

Gir ett innblikk i historikk og bakgrunnen for treningsformen, retningslinjer for oppvarming, selve treningsøvelsene samt enkel meditasjon. Platen inkluderer norsk tale så her er det ikke behov for å lese undertekstene eller forsøke seg på ad-hoc oversettelser fra engelsk mens man utfører øvelsene, og det er ett pluss. Selve platen blander sammen historikk og bakgrunnen for treningsformen sammen med selve treningsøktene, og selv om dette er informasjon som er greit å få med seg den første gangen så er dette en irriterende pause den tiende gangen du skal bruke den under trening - og det må dermed en del spoling frem og tilbake for å finne selve treningsprogrammet. Like skuffende er at DVD-platen ikke gir valg for å hoppe mellom de relevante seksjonene, men har kun en inndeling i ett sett kapitler som ikke nødvendigvis gir mening.

Dersom man skulle konkludere om noe så måtte det være at som treningsform så er Tai Chi Qi Gung en veldig god avveksling til tradisjonell trening, men velger å tro at det bør finnes mer egnede DVD-utgivelser for aktiv og repetiv bruk - utvalget er dog noe spartant så det er mulig at platen er mest velegnet som en introduksjon på hjemmebasis de første gangene og så melde seg inn i en lokal treningsgruppe som øver seg med Tai Chi (Qi Gung).

Vurdering:
5/10

tirsdag 15. januar 2013

Uke 3

Den gode nyheten med uken som gikk var at jeg spiste en god del mindre enn normalt samt at flere av middagene var lettere supper, men den dårlige nyheten var da at dette kom på grunn av en ekstrem bankende tannverk som etter en akutt-time hos tannlegen, kostende svimlende 2000 spenn, resulterte i ett kostnadsoverslag på videre behandling på rundt 10000 kroner. Kvalmen og svimmelheten dette påførte holdt meg unna tanken på å innta det meste med mer enn noen få kalorier da næringsrike måltider utvilsomt koster mer enn jeg føler for å betale for.

Utover tannpinen så er fortsatt hosten tilstede så det ble ikke spesielt mye trening denne uken utover at jeg prøvde meg på ett introduksjonsprogram i Tai Chi, på DVD da tanken på å utsette andre for opplevelsen av å lytte til at det knekker i halvparten av ryggvirvlene mine fortsatt er ett stykke unna - likevel så beviser det at øvelsene kan benyttes av så og si alle, uansett tannverk og ett uvanlig høyt antall venstre-føtter. Mer om Tai Chi-øvelsene i morgendagens bloggpost.

Skal uansett ikke se bort fra at 800 gram forsvunnet er fortsatt vekt som en slipper å drasse med seg når man går rundt i byen og leter etter ett eller annet bisarr krydder som fruen vil ha til en oppskrift funnet på nett. Vektmessig omtrent det samme som forsvant da jeg byttet ut den første mobiltelefonen min, men forhåpentligvis denne gangen er vekten i utgangspunktet bedre fordelt og dermed ikke får jakken til å henge skjevt over nakken.


søndag 13. januar 2013

Jeg ser rødt!

Som en beboer i det forblåste nord, også kjent som den glemte halvdelen av Norge (kjør mot Trondheim og fortsett derifra mens kompasset står i nærheten av "N" dersom du trenger beviser for dets eksistens), er vi så langt uti året fortsatt ikke utsatt for den helt store mengden naturlig lys - det er mørkt ute både på vei ut om morgenen og det er blitt mørkt igjen før man kommer hjem igjen. Dette gir med andre ord noen utfordringer i forhold til navigasjon og ikke minst sikker ferdsel utenfor definerte løyper, og da jeg nylig tok meg en tur opp til Varden ble det straks åpenbart at man måtte belage seg på å ta med egen belysning.

For å ha hendene fri for å dempe ett eventuelt fall utenfor eventuelle klippekanter som måtte snike seg innpå meg spente jeg på meg hodelykten og satte avgårde oppover i løypen, og det ble da straks klart at det ikke alle som har forstått hvorfor slike lykter kommer med mer enn en innstilling. Det fornuftige alternativet for ett snøkledd og ulendt terreng er bruk av rødt lys da dette gjør det lettere å se konturene på bakken samt at du ikke ødelegger ditt eget nattsyn og dermed unngår problemer som måtte befinne seg utenfor den begrensede kjeglen fra det tradisjonelle blå/hvite lyset.


Som tittelen også gjerne antyder så er jeg ikke spesielt glad i at XXL og lignende kjeder har solgt kraftige hodelykter til alle og enhver uten å gi dem ett fnugg av opplæring i bruken, ikke det at målgruppen er blant de mest mottaksvillige i forhold til slikt da alt som gjerne teller er lysstyrke og at den overgår kompisens tidligere innkjøp. Det dette betyr for meg på min ferd gjennom trafikkerte stier er at jeg får ørten slike lys i øynene og det som skulle vært en forfriskende kveldstur resulterer kun i en hodepine av annet opphav, men setter min lit til at vinden forsvinner snart slik at jeg igjen kan gå med en stilfull (red: forfatterens egen stil, og representerer nødvendigvis ikke synet til noen av leserne) og ikke minst lys-blokkerende hatt. Får håpe at innlegget fungerer i positiv retning da alt annet er en stemme for alternativ 2 på vindfulle dager, og det er rett og slett å ha den aller kraftigste lykten i løypen for gjengjeldelsens skyld.

lørdag 12. januar 2013

Bonsai!

Og nå over på noe helt annet, og dermed ikke har noe som helst med verken slanking eller trim å gjøre selv om det muligens kan regnes som en sjekk hvorvidt den positive livsstilsendringen har påvirket evnen til å holde liv i en plante uten feminin innblanding. Har hatt lyst på ett ekte Bonsai-tre siden jeg så den første Karate Kid-filmen og så langt har det virket som veldig mye arbeid for å skaffe alle tingene man trenger for å få det til å fungere, men da jeg så ett enkelt starter-kit, se forøvrig Mini Bonsai Kit, for dette på en bokhandel for hundrelappen var kjøpet i boks.

Pakken inneholder frø og for å få dette til å bli ett ekte bonsai-tre trenger man ifølge manualen kun å følge noen enkle instruksjoner over en periode på en del dager samt påfølgende vedlikehold over omtrent 20 år så pakken egner seg med andre ord ikke for folk med begrenset tålmodighet.

Frøene som følger med vil ikke være i stand til å spire inntil man har simulert de naturlige årstidenes effekter, og først ut er en regnfull høst. Start med å helle frøene oppi ett glass vann og la dette stå i minimum 24 timer før man kan vurdere å fikle med noen av de neste stegene, og den største problemstillingen ved dette steget er å unngå at skålen blir vasket og ryddet på plass av en tredjepart så her er utvilsomt kommunikasjon ett stikkord.


fredag 11. januar 2013

Test av "Nutrilett Hunger Control Brownie Bar"

Etter tidligere å ha testet Nutrilett Hunger Control Peanut Chocolate Bar, en måltiderstatning oppgitt å ha en god smak av peanøtter og sjokolade, med middelmådige resultater ble jeg fristet til å teste ett av produktene i samme kategori, men da med smak av sjokoladekake.

Innholdet av kalorier i produktet er noe høyere sammenlignet med det man vanligvis vil finne innenfor denne produktkategorien, men jevnt over utgjør det ikke så veldig mye i den store sammenhengen. Likevel så er produktets 234 kcal smalt nok til at dette ikke er noe å henge seg opp i med mindre du tidligere har gått for blå farris bare for å unngå den grønne flaskens dråpe med smak.

Smaken er uansett det viktigste, synes i det minste jeg, når man likevel er tvunget til å innta firkantede brikker som erstatning for tradisjonelle smakfulle måltider så det er der vurderingen for det meste vil være begrunnet. Førsteinntrykket er at den virker veldig seig så dersom dette ikke er noe du setter pris på så sørg for at den oppbevares temperert og ikke i kjøleskapet, men gleden over å tygge inn i "lovlig" sjokolade uten spor av skyldfølelse kan oppveie for så meget. Synes ikke helt at dette smaker som en brownie eller sjokoladekake for den saks skyld og vil si at den igjen smaker litt som proteinpulver/mel med en anelse mandelessens. Undrer meg litt over at det ikke er tilsatt mer kakao i blandingen da dette neppe ville resultert i ett signifikant tillegg av energi.

Produktet kan trygt anbefales, men vil oppfordre til ett åpent sinn når en skal vurdere hvorvidt dette har så veldig mye til felles med en brownie.

Vurdering:
7/10

torsdag 10. januar 2013

Uke 2

Den første komplette og normale uken i det nye året var tidspunktet da man skulle få gjennomført nyttårsforsettene slik at man hadde dem unnagjort, og dermed sto mer åpen til å bruke tiden på sofaen. Dessverre så var kravene for høye til at de kunne løses ved bruk av latskap, godteri og pusteproblemer (ettervirkninger fra fjorårets influensa) så det må nok litt mer målrettet arbeid til for å oppnå målene, men i det minste så viser vekten at det meste av juleskinken allerede er forsvunnet.


onsdag 2. januar 2013

Uke 1

Det forrige året er så vidt tatt slutt, og ett iherdig arbeid med å lære seg å signere dokumenter med nytt årstall må på nytt startes opp igjen med blanke ark - noen papirer signert i løpet av dagen ble nesten innlevert med datoen 2/11-2012 selv etter å ha tatt en titt på datamaskinens egen klokke, og kan konstantere med at den innebygde (den montert bak øynene) stavekontrollen ikke helt var kommet inn i det nye året sammen med resten av oss. Ukes-statusen er også en del forsinket, men velger å skylde på missbruk av Champagne og lite tilgang til vekter man kan forstå seg på.

I og med at dette da var uken som ville vise det komplette resultatet av både julaften og nyttårsaften inkludert påfølgende dager dedikert til inntak av store frokoster, fete middager, kaker og ikke en fullt så neglisjerbar andel godteri så var resultatet alltid forventet å være i feil retning, og nærmest all spenning var dermed mer knyttet til hvor ille det kom til å gå. Alt håp om holde en viss kontroll over ribbe-effekten forsvant da den lokale influensa-epidemien flyttet inn i huset og alle planer om fysisk aktivitet gikk ut av vinduet. Uansett må en kunne leve med litt tilbakegang så lenge som at en ikke endte opp med å se helt ut som årets julegris.


tirsdag 1. januar 2013

Godt nyttår!

Med dette ønskes alle, lesere så vel som tilfeldige forbipasserende, ett riktig så godt nytt år!

Med dette er 2012 en saga blott, og starten av 2013 med alle mulighetene dette bringer med seg. Mulighetene er vid åpne selv om en del av kortene allerede ligger på bordet; de første månedene kommer til å inkludere mye korrespondanse med feil årstall samt at man deretter kommer så langt som å legge merke til og deretter aktivt kjempe mot trangen til å skreve 2012 på alt.

Nyttårsforsettene skal visstnok fornyes nå, tradisjonelt sett i det minste. Selvutnevnte eksperter verden over går til sitt ytterste for å komme med sine velmenende råd i forhold til forsetter samt at en håndfull også kommer til å be folk om å utsette dette og heller overlate etableringen av forsettene til ett mindre alkohol-utsatt tidspunkt. Sistnevnte kan sikkert omtales som feiginger, men på den andre siden får man mindre dårlig samvittigheten av løfter gitt i tidsperioder man ikke har noen hukommelse av. Forsetter har uansett liten verdi med mindre man har motivasjonen til å sette de til verks innenfor den ønskede tidsrammen, så da vil jeg heller sette opp noen håp for det kommende året og så sette min lit til høyere krefter til å gi meg styrken til å i det minste arbeide mot å oppnå en eller flere av dem:

  • Komme under 100 kg, og holde seg der den resterende delen av året
  • Være i mer fysisk aktivitet i løpet av uken, minimum 4 timer per uke
  • Spise sunnere og lære å tilberede disse tingene fra bunnen av

Kan med andre ord ikke gjøre annet enn å ønske alle godt nytt nyttårsforsett!