Viser innlegg med etiketten Raw Food. Vis alle innlegg
Viser innlegg med etiketten Raw Food. Vis alle innlegg

onsdag 3. juli 2013

¡Ay Gazpacho!

Speedy Gonzales (Warner Brothers)
Trodde liksom at jeg liksom skulle ha lært det jeg trengte å vite om Raw Food til nå, i alle fall det at jeg egentlig er den typen person som får maten på bordet og to sekunder etterpå kontemplerer hvorvidt dette egentlig ikke hadde smakt bedre om det hadde vært varmt, eventuelt til og med blitt servert sammen med litt stekt bacon. Helt rått, var vel likevel litt av poenget...

Vel, denne gangen var jeg kommet frem til å teste ut Gazpacho, en tomat-basert grønnsakssuppe som faktisk er ment å skulle serveres kald. Har heller ikke smakt en skikkelig utgave av suppen tidligere så heller ikke denne gangen har jeg det helt store sammenligningsgrunnlaget å lene meg på utover en forholdsvis objektiv evne til å vurdere den sånn helt direkte.

Selve oppskriften var noe heftig når det kom til mengde så måtte vel å merke modifisere den litt for å få den tilpasset hva enn jeg selv var forventet til å kunne presse ned av suppe, så da ble den endelige modifiserte oppskriften noe slik som gjengitt nedenfor.

Ingredienser
  • 3 tomater
  • 1/4 agurk
  • 1/4 paprika
  • 1/2 fedd hvitløk
  • 1/4 kopp basilikumblader (tettpakket)
  • 1/8 kopp eplecider-eddik
  • 1 ss olivenolje
  • 1/2 ts kajennepepper
  • 1/4 ts salt
  • 1/4 ts pepper
Tilberedning
  1. Tomater kuttes opp i båter, agurk skrelles, paprika renskes og hvitløk grovhakkes.
  2. Ha alt det flytende oppi en blender, tilsett så resten mens den kjører.
  3. Kjør blenderen inntil alt har fått ønsket konsistens og fylde, tilsett vann ved ønske om en mer flytende konsistens.


Suppen skal riktignok ikke serveres med kokte egg, men tror jeg må påberope meg retten til å hevde at det står nedskrevet i bæretillatelsen for kokkekniven at det må være kokte egg til tomatsuppe. Personlig så vil jeg nok ønske å gi det hele et kjapt oppkok før suppen ble servert, men i og med at det ikke er lov og jeg allerede hadde brutt en av hovedbudene så var jeg for lat til å bryte det andre samtidig. Likevel så er suppen relativt grei med en god smak av kajenne samt en litt spiss undertone fra eddiken, men skulle jeg lagd mer av denne så ville jeg nok for min del ha redusert mengden eddik.

Vet ikke om det kan kalles en glødende anbefaling av denne suppen, men den var i det minste spiselig. Litt koking, noen kokte egg og kanskje litt revet parmesanost så kunne vi kanskje pratet om noe viktig her.

tirsdag 2. juli 2013

Bare barnemat?

Søtpotet (Uffus Poteticus Søtus)
Med suksessen jeg gjorde med den fylte paprikaen, det vil si å ha unngått å måtte lage en middag til den dagen, så var det all den motivasjonen man trengte for å gi Raw Food enda et forsøk på å mette en relativt lat kropp.

Retten som ble valgt ut fra kokeboken, se Helt rått?, var noe jeg riktignok aldri hadde smakt før, nemlig søtpotet-puré. Søtpoteten i seg selv er en rot-grønnsak fra Sør-Amerika og som navnet tilsier så smaker den relativt søtt til å vokse under bakken, men utover utseendet så har den lite til felles med den poteten vi kjenner - i konsistens og smak synes jeg den minner mest om en litt søtere utgave av kålrabi, ikke et dårlig utgangspunkt.

Ingredienser
  • 1 søtpotet
  • 1/2 eple
  • 1/2 appelsin (saften)
  • 1/2 avokado
  • 1 ss honning
  • 1 ts kanel
Tilberedning
  1. Tilsett saften av appelsinen først i blenderen fulgt av honning og kanel, dette ettersom de fleste billigere blendere ikke er i stand til å mikse sammen ingredienser som ikke er flytende - når man begrenser seg til 200 kr på Jula så snakker man ikke om helt fantastisk kvalitet, men funker til mitt heller kortvarige eksperiment.
  2. Resten kuttes opp i passe håndterbare biter før ingrediensene hives oppi blenderen. Burde nærmest ikke være nødvendig å nevne det, men eplekjerner samt at skall og stein tilhørende avokadoen skal ikke være med.
  3. Blend til passe konsistens, det vil si at den har en fløyelsmyk konsistens - tilsett mer appelsinsaft ved behov.


Retten serveres mens den fortsatt er temperert, ikke at den noen gang kommer til å være noe annet i og med at dette da selvsagt er raw food - med andre ord ikke noe stress her i gården, ferdig når du har tid til å spise, diverse uhell underveis er tørket av kjøkkenskapene samt at du eventuelt har rukket å bli tilstrekkelig sulten nok til å vurdere å smake på resultatet.

Det hele lukter søtt og har nå fått en litt sykelig oransje farge, litt usikker på hvorvidt det riktignok er en forbedring fra den rosa søtpoteten så det får være opp til deg selv å vurdere. For å være helt ærlig så gir det hele meg en del flashbacks til å ha fått stappet i meg barnemat som så omtrent slik ut i løpet av mine første leveår - nå vet jeg selvsagt at jeg egentlig ikke har disse minnene, så det er sikkert noe jeg kobler opp mot diverse andre siklende babyer jeg har kommet over på diverse kjøpesenter-kafeer. Selvsagt hadde babyene den tvilsomme fordelen av noen som kunne lage fly-lyder under håndtering av skjeen mens jeg er pent nødt til å klare meg på egen hånd uten den slags distraherende inspirasjoner.

Smaken av det hele er litt som å spise rømmegrøt bare at smaken er helt feil, den er ikke ment å skulle smake av appelsin og kanel samtidig. Amerikanerne oppfant riktignok hamburgeren så det har riktignok kommet en del spiselige retter derfra, men dette er ikke en av dem. Vel å merke så kan det hende at den manglende kokingen samt mangelen av marshmallow hadde kunne gjort en forskjell... Har derimot mine tvil, og vil håpe på det sterkeste at jeg har klart å vokse tilstrekkelig nok til å aldri igjen utsette meg for noe som best kan beskrives som barnemat. Blech!

onsdag 26. juni 2013

Fylt paprika

Med å ha skrytt på meg det å ha kjøpt en bok om slanking, kosthold og ikke minst tilhørende matlaging så har jeg tydeligvis malt meg inn i et hjørne der jeg nesten er nødt til å prøve meg på å lage middag basert på raw food. Helt rått? Jepp. Spiselig? Vi får se.

Den første tingen i boken der jeg faktisk gjenkjente samtlige av ingrediensene, nesten i det minste var en heller uskyldig utseende oppskrift på fylt paprika. En rett jeg tidligere har smakt uten å nødvendigvis ha elsket den, men på den andre siden så er det vel forsåvidt noe jeg i det minste hadde en ide om hvordan det var ment å skulle bli. Ikke alltid en fordel med sånne helsekost-folk, men for min del gjør det i det minste ting enklere når man egentlig ikke har de nødvendige godkjenningene for å håndtere mitt heller luksuriøse utvalg av kjøkkenkniver. Skal ikke kimse av noe sånt som to hele 50-lapper lagt igjen på Jula, oppvaskmaskinen er like flink til å drepe dyre så vel som billige kniver - på denne måten sparer jeg i det minste penger.

Ingredienser
  • Paprika
    • 2 stykk, rød eller grønn.
  • Fyll
    • 1 kopp mandler
    • 1/2 kopp valnøtter
    • 1 kopp soltørkede tomater
    • 1/2 kopp zucchini eller squash
    • 1 gulrot
    • 1/4 gul løk
    • 1 fedd hvitløk
    • 1/2 ts salt
    • 1/4 ts pepper
    • 1/2 ts spisskummen
    • 1/4 ts rosmarin
Tilberedning
  1. Mandler og valnøtter legges i vann natten over for å myke dem opp tilstrekkelig for bruk i retten. Skylles godt før bruk.
  2. De soltørkede tomatene må mykes litt opp før de kan brukes, dette kan gjøres ved å legge dem i varmt, ikke kokende, vann i omtrent 20 minutter.
  3. Alt annet, unntatt paprikaen selvsagt, kuttes i små biter og males så opp til en passe grov masse i en blender eller annen egnet kjøkkenmaskin. Den skal ha litt tyggemotstand, omtrent som kjøttdeig og ikke være helt flytende.
  4. Massen fylles oppi paprikaene og serveres til ventende gjester, dersom du måtte ha noen er eksperimentell nok til å være villig til å prøve.


Denne oppskriften er nok til fire porsjoner, og avbildet er det faktisk to hele middagsporsjoner som er lagt opp på tallerkenen. Virker litt lite, men tro meg - det skal noe til å presse ned stort mer enn en porsjon av dette. Ikke nødvendigvis på grunn av smaken som forsåvidt er overraskende god, men mer fordi den vil virke veldig fyllende på grunn av mengden fiber og sunt fett.


En advarsel på tampen er riktignok at ettersom ingenting stekes eller kokes så gir krydderiene veldig mye smak til retten så det kan være en god ide å motstå fristelsen til å krydre så veldig mye mer enn det som står oppført.

Helt rått?

Her om dagen begynte jeg å lese om noe slankegreier kalt Fat Loss Factor, veldig amerikansk, veldig reklamert for og veldig rosenrødt kan det nesten se ut som. Vel å merke så var grunnen til at jeg så på den i og med at det inkluderes en del tips for å øke den naturlige forbrenningen ved å spise korrekt, hva man skal unngå og alt slikt. Skal ikke akkurat påstå at lovnaden om at det var helt greit å spise sjokolade en dag i uken ikke var en viktig faktor, nok om det.

Et av stegene inkluderer visstnok det de kaller raw food, det vil si mat som er tilberedt uten hverken koking eller steking. Naturlig nok var jeg en smule skeptisk til det hele, men når man er uansett nødt til å lage middag så er det verre måter å kutte tiden på kjøkkenet enn å gå for rene råvarer uten så mye av det som mor, det vil egentlig si farmor, alltid har kalt groks - mat som ikke er skikkelig. Vet ikke hva hun ville sagt om disse rettene? Neppe noe spesielt hyggelig vil jeg tro, men i det minste så er det ikke snakk om enda en Grandiosa!

Teorien er i det minste at mat som er kokt eller stekt har mistet veldig mye av sine naturlige vitaminer, enzymer og ikke minst fiber. Ved å hoppe over dette steget unngår man da dette og skal visstnok ende opp med mat som skal være langt mer sunnere og bedre for oss, i alle fall så lenge som at man spiser ren og økologisk mat - alt som kommer på boks eller flaske er visst en big no-no på grunn av farlige tilsetningsstoffer og alt slikt.

Nå er vel ikke raw food noe som er fullt så nytt eller noe denne boken i utgangspunktet har funnet på, men tenkte som så at når jeg først har kommet over en matoppskrift der jeg i utgangspunktet faktisk allerede hadde hørt om mesteparten av ingrediensene så kunne jeg like godt gi det hele et forsøk. Har sikkert både lagd og ikke minst fått servert langt verre ting, er bare å prøve spesialitetene på en hotell-restaurant langt unna andre spisesteder så utvikler nok også du særdeles kjapt en litt annen skala for slike ting.

Panel fra tegneserien Chew (Image Comics)
Bodde en gang på et hotell i Oslo-området som presterte å servere meg en hamburger jeg knapt klarte å innta selv etter å ha skrapt ut det meste av hva enn de hadde stappet inn i den. De må ha en så inspirert kokk som de bare ønsker, men når man bestiller hamburger så ønsker man ukomplisert og lett gjenkjennelig mat; det vil si at jeg ønsker hverken surkål, Boston agurk-salat eller gud forby noe som jeg kun vil beskrive som most sjalott-løk (du vet den vasstrukne og halvveis gjennomsiktige løk-lignende saken som gjerne kommer på glass eller boks). Needless to say, den påfølgende dagen spurte jeg servitøren så hyggelig som jeg bare kunne hvilke deler av menyen kokken deres hadde hatt minst innflytelse på. Nok om det tilnærmelig ubeskrivelige kulinariske marerittet...

Den store tommelfingerregelen som nevnes, sett bort fra den delen med varmebehandling da, ser i det minste ut til å alltid spørre seg selv om hvem som i så fall laget det vi spiser. Ble det laget av et menneske eller en maskin? Ekte raw food fantaster tror jeg i så fall ville fått et infarkt av å se inni kjøleskapet mitt, så da er det kanskje greit jeg inntil videre sitter her med en bok.