Viser innlegg med etiketten Bøker. Vis alle innlegg
Viser innlegg med etiketten Bøker. Vis alle innlegg

onsdag 11. september 2013

Hersketeknikk for begynnere

Året var 1970 eller noe slikt, feministen Berit Ås gikk på scenen for å en gang for alle røske opp i hvordan vi alle menn behandlet kvinner på arbeidsplassen. Systematisk, målrettet og tilnærmet utelukkende dårlig oppførsel i den grad at ordet hersketeknikk plutselig ble dagligdags-tale. Menn lovet både bot og bedring, noen fulgte opp selv om en hel del sikkert bare ble litt mer subtil i sin fremtoning.

Omtrent 30 år senere, Valla-saken eksploderer i media og alle argumenter om at taktikkene kun var forbeholdt gamle gubber i slitne dresser blir en gang for alle lagt dødt. Det kan kanskje tyde på at alt ikke handlet om illustrasjonen på dodøren, men muligens i en retning av at kombinasjonen mellom arroganse og rom for utøvelse.

Tidligere utgivelser med råd om hvordan man skal kjempe mot mennenes overtak må oppdateres i henhold til den nye hverdagen, vel å merke for å fokusere på at dette ikke utelukkende er et "kvinnelig problem" - mer en allmenn realitet.

Forfatterne Hilde Sandvik og Jon Risdal leverer med boken Hersketeknikk en lettlest, underholdende og forholdsvis informativ gjennomgang av de mest kjente teknikkene, noen ukjente samt sikkert noen få som sikkert havner under kategorien "teoretisk" ettersom de først kan virke litt vel bisarr som en intensjonell teknikk... Skal likevel ikke undervurdere menneskers evne til å behandle hverandre dårlig, så man skal aldri utelukke noe som helst.
Helgenen jobber sent og tidlig, er først inn og sist ut. Arbeidskapasiteten sier ikke alltid like mye om effektiviteten, men det er ikke så viktig. Du har kanskje familie og et liv utenfor jobben, men det overser hun glatt. Ofrer du deg ikke som henne, har hun overtaket på deg.
Personlig har jeg det relativt enkelt for å se gjennom de mest grunnleggende teknikkene, mest trolig av at det er helt typisk for min personlighetstype å ikke respektere folk ut fra titlene de gjemmer seg bak, bilen de kjører eller årgangen på Cognac-en de slurper i seg på hytta - vi danner respekt ut fra de handlingene vi ser, ikke illusjonen de prøver å presentere. Likevel, det å bare konstatere at sleiken endelig har vist sitt sanne ansikt er noe helt annet enn å kjempe tilbake, for det kreves det erfaring og da kreves det at man velger de tilsvarende mot-taktikkene for å unngå at man ikke bare har kjøpt seg en nemesis.

Nå er det vel kanskje en forventninger om at det kun er mennesker som selv er forholdsvist upassende skrudd sammen som ender opp med en nemesis, men akkurat det er ikke akkurat et forhold som krever to aktive parter... noen har faktisk galskap nok for flere enn seg selv. Hvorvidt disse da vil se på denne boken som en håndbok for offensivt bruk fremfor forsvar kan nok sikkert i seg selv være et potensielt problem da ikke så mange av dem kommer med noe direkte forsvar utover å bare svelge noen kameler, slenge ut et offerlam ved å "angi" en kollega eller å bare ignorere spillet i seg selv (tar noe lengre tid).

Boken hopper uheldigvis over de psykologiske faktorene som underbygger mye av den oppførselen som etterhvert er blitt generalisert ned til det som essensielt sett er en lett gjenkjennelige samling med teknikker, og leser går dermed glipp av det jeg vil karakterisere som den største lærdommen å trekke ut av det hele. Ikke det at jeg stiller garanti for at hverken forfatterne eller noen andre for den saks skyld vil vært enig med meg, så vil jeg si det så enkelt som at en leder eller medarbeider observert i utøvelsen straks vil bli gjenkjent som en person i forsvars-modus.

Med andre ord, så kan de i alle falle ikke anses som noen som angriper ut fra en fra en posisjon av styrke. Et forbehold som må tas hensyn til er at dette IKKE gjelder når utøveren er en den klassiske psyko/sosio-paten som generelt sett bare bør unngås da personen i og med at der den ene av dem finner direkte glede i "spillet" så forstår den andre ikke situasjonen, heldigvis ser man lett hvem de er. Førstnevnte ved en enorm trang til å baksnakke hvem enn som ikke er tilstede rundt lunsj-bordet, den som følger med vet at før eller siden kommer det et tidspunkt da også de ikke er tilstede rundt bordet (teknisk sett er vel egentlig den psykologiske forklaringen at psykopaten som oftest har kraftig underutviklet evne til selvkontroll, og de klarer dermed ikke unngå aktiviteten). Sistnevnte har heldigvis aldri noen reell støtte fra gruppen mennesker rundt dem, ingen stoler på dem og de fleste vil kaste dem til ulvene det sekundet de presenteres med et alternativ - de er heller sjeldent observert utenfor det offentlige i og med at det er kun der de har muligheten til å feile oppover i hierarkiet.

Boken er underholdende lesning for alle med planer om å ta et dypdykk på den mørke siden av menneskelig moral, eller rett og slett dersom du bare er som meg og ønsker et innblikk i blårussens tankeprosesser... Litt vel generalisert å bare skylde blårussen? Jepp, men så er jeg ingeniør og vi finner glede i det å bygge ting - ikke i å fikle med budsjetter, organisasjonskart og hva enn det måtte være i tryggheten av en glassboks en plass ute på sidelinjen. Helt annen kultur. Når vi derimot må ha noe direkte med dere å gjøre så lønner det seg å ha bladd gjennom den lille svarte.

PS! Dersom jeg i øyeblikkets hast ikke fikk understreket det lille glimtet i øyet underveis, så møter jeg eventuelle militante feminister til diskusjon over en bedre middag. Jeg lager maten, du tar med vinen og et fyrig temperament!

mandag 9. september 2013

Hvordan vinne venner

... er vel tittelen på en av tidenes mest solgte bøker om selvutvikling, noe som i seg selv vil si at boken er fra den tiden man faktisk snakket om å forbedre seg selv fremfor å fremstå som bedre. Nok om 90-tallets finne-seg-selv innflytelse for denne gang, så tilbake til det at jeg faktisk har tatt meg tid til å lese boken. Så hva kan 30-tallets ukronede foredragskonge, Dale Carnegie, lære oss om hvordan man kan oppnå suksess i dagens moderne samfunn?

Alt etter hvorvidt man selv anser seg som en guru innenfor kunsten å bevege seg innenfor samtlige sosiale kretser, så vil jeg faktisk si "overraskende mye". Den mest åpenbare grunnen er selvsagt det at vi som mennesker har tross alt ikke forandret oss nevneverdig mye, på mange måter så har vi bare skaffet oss flere og flere måter vi enten kan unngå å hanskes med hverandre på. Så om noe i det hele tatt, så vil jeg vel heller anta at eventuelle forandringer overordnet sett neppe vil kunne anses som en positiv ting.

Mange bøker er skrevet om hvor mye vi som mennesker potensielt kan oppnå dersom vi ga slipp på bare et par av våre mest negative trekk slik som eksempelvis å tenke utenfor sin egen lommebok. En ny jord skriver om en tilnærmet utopisk verden der man kan leve sammen i fred og idyll ved å fokusere på oss selv som en del av en større helhet kontra sin egen lille boble, men det er tross alt ikke slik den virkelige verden vi lever i akkurat nå fungerer på... og det er her boken Hvordan vinne venner plutselig kommer inn i bildet.

Boken får frem sitt poeng ved at man får referert en god del annenhånds-historier og fortellinger om hvordan personer opp gjennom historien har håndtert ulike situasjoner og på mange måter unngått uheldige konfrontasjoner. Historier om hvordan Abraham Lincoln i siste liten unngikk å støte fra seg en av hans øverste generaler etter at unike muligheter for avslutte krigen gikk tapt etter Gettysburg-slaget, et brev ble aldri postlagt og videre demoralisering på toppen av hva Meade allerede følte ville aldri ført til noe positivt. Hvordan forfatteren Mark Twain mest trolig hadde kommet til å skapt fiender nesten overalt der han gikk som følge av brev der han forklarte nøyaktig hvor lite respekt han hadde for deres mening om ulike saker, alt unngått fordi kona sørget for at nevnte brev aldri nådde frem til postkontoret.

Det harde kjernen boken egentlig koker ned til er den at folk flest ikke bare er fryktelig selv-sentrert, men vi samtidig i bunn og grunn følelsesvesener med lite behov for underbygge holdningene våre med noen form for logikk - ikke før noen stiller spørsmål ved den da selvsagt. Så dersom du skal gjøre det enkelt for deg selv, innse at folk elsker å snakke om seg selv og sjelden eller aldri er anser ny informasjon som noe annet enn et angrep på dem selv så lenge som den er i konflikt med deres egne forehånds-etablerte synspunkter. Stolthet, fordommer og forgjengelighet i en salig blanding.

I profesjonelle sammenhenger, les: selgere, så betyr det at de fleste av oss er relativt enkle å manipulere for å få til et salg. Et triks spesielt ofte benyttet av de som selger lodd og lignende er å få oss til å først gå med på at i den store sammenhengen så er ikke 200 kroner spesielt mye for oss, deretter at det er mye i forhold til hva det betyr når donert til et godt formål. Resultatet er at vi er tilbøyelig til å heller bruke 200 kroner på skrapelodd for et godt formål fremfor å trekke i tvil vår tidligere uttalelse om at pengesummen ikke var så viktig for oss i utgangspunktet.

Et sted jeg føler det hele faller litt fra hverandre er nødvendigvis den delen som tittelen antyder, hvorvidt dette skal ha noe med "venner" eller forsåvidt noe som helst med mennesker i livet vårt utover den gruppen vi tross alt bare gjør vårt beste for å leve med... på en passende avstand.

I forhold til jobb og alt slikt så må man selvsagt tolerere og inntil en viss grad bare tolerere at folk på sine måter både kan være vanskelig å håndtere og at de har varierende grader av det jeg som fra den nordre delen av landet vil kalle å være førrelska i si eiga skjitlukt.

Privat stiller saken seg derimot helt annerledes, og selv om jeg har erfart hva det vil si å måtte håndtere en fryktelig egosentrisk personlighet så er ikke dette man på noen måte ønsker å invitere inn i sitt eget liv. Kanskje de bare ble sånn over tid og man gradvis lærte seg å leve med dem over tid, men stilt ovenfor det samme valget basert på blanke ark så... hell no! Du kan sikkert vinne flere venner, men uansett kun av den typen du i utgangspunktet klarer deg langt bedre uten.

Der boken virkelig skinner og helst burde vært navngitt ut fra er eksemplene i forhold til det å lede og motivere andre mennesker til å opptre og gjøre det man vil. Deriblant gullkorn slik som at fremfor å snakke nedsettende til folk om deres feil, prat heller om de tingene som gikk bra underveis og at det tross alt kunne gått langt verre, men isteden ble reddet som følge av noe de gjorde (løgner teller ikke) - de fleste forholdsvis balanserte av oss mennesker er uansett langt bedre skikket til å kritisere oss selv, så i den negative retningen har du uansett neppe noe som helst nytt å bringe til agendaen.

Alt i alt tror jeg ikke boken kan gi deg noen sosiale kontakter verdt å beholde, men i alle sammenhenger der man er avhengig av å få folk til å oppføre seg slik man ønsker så er den nesten som obligatorisk lesning å regne. Som en samling av små anekdoter der vi følger en hel haug kjente personer gjennom vanskelige situasjoner så er boken høyst interessant - og overraskende nok, også veldig underholdende.

lørdag 3. august 2013

En ny jord

Muligens litt feil å si at jeg har brukt akkurat den siste tiden på å lese boken En ny jord av Eckhart Tolle, det er tross alt en god stund siden allerede nå. Har bare hatt gjentakende avsporinger i forhold til å få sagt noe om selve boken, oppussing, indre oppvåkning og alt sånt.

Underveis så har jeg jo allerede, nesten som forventet på dette stadiet allerede skrevet en del om tankene som var mest slående mens jeg faktisk holdt på med å lese den, så da er det bare å klikke seg litt bakover i historikken ved å følge lenkene nederst i innlegget.

Hadde du derimot enten hoppet over de forrige innleggene, glemt hele greia eller klart å overse at budskapet blant alt snålt som ser ut til å komme fra meg så handler det altså her i hovedsak om egoet. Kommer selvsagt inn en del andre aspekter underveis, men de er mer bare for å underbygge ideen om at egoet de fleste av oss i varierende grad bærer på til syvende og sist er delaktig i mye av det som er galt med verden i dag.

Nå betyr det selvsagt ikke det at vi personlig er ansvarlig for alt av det som, unnskyld ordspråket - det er lite annet som passer, faenskapen som skjer ute i verden. Kun vår egen lille bit av det hele, så hvorfor ikke starte der?

Yesterday I was clever, so I wanted to change the world. Today I am wise, so I am changing myself.
- Rumi

Nå er jo selvsagt ikke ego utelukkende kun det man har når man kun tenker på seg selv, slik som i det å være egosentrisk eller rett og slett bare selvsentrert. Som jeg var inne på i innlegget, Ego much?, en gang i løpet av juni eller noe slikt så er egoets kjerne mer den samlingen av merkelapper, roller og annet som vi generelt sett følger uten å tenke nevneverdig over hva vi egentlig gjør, eller hvorvidt det egentlig fortsatt gir noen mening for oss dersom vi tar oss tiden til å tenke over det.

Som oftest er selvsikkerheten vår basert på hvorvidt vi har gode eller dårlige assosiasjoner til oss selv som et menneske, både på godt og vondt - ofte uavhengig av hvordan resten av verden eventuelt oppfatter oss. På sett og vis sånn vi er vant til å leve livene våre, men samtidig er det litt synd at man aktivt reduserer seg selv ned til såpass to-dimensjonale versjoner av oss selv. Hvorfor redusere seg selv ned til noe mindre enn det vi er, bare fordi det er enklere å definere oss selv for omverdenen?

Selv om det verste utvilsomt er det vi gjør mot oss selv så er et av hovedtemaene i boken Det er NÅ du lever, denne boken handler mer om hvordan vi selv påvirker den verdenen vi lever i gjennom å være en mer bevisst utgave av oss selv. På samme måte som man slutter å over-simplifisere seg selv på denne måten, er det på mange måter vel så viktig å ikke gjøre dette mot andre rundt oss.

På mange måter så er det å sette merkelapper og katalogisere andre mennesker tilnærmet sett den vestlige verdens favoritthobby, og er det ikke det så veldig mange av oss bruker tiden på hver gang man tar seg en tur på kafé? Personlig tror jeg den indiske filosofen Jiddu Krishnamurti sa det best når han definerte det som så at hver gang man gjør dette mot seg selv, eller mot andre som er mer i tråd med poenget jeg skulle frem til, så begår man en voldelig handling ved at man aktivt setter skiller mellom et menneske og resten av menneskeheten. Fokuset bør alltid ligge på at vi alle er en del av den samme helheten.
En ny morgen, fotografert fra romstasjonen ISS. Publisert av NASA.
Boken En ny jord argumenterer for at vi som menneskeheten kan gå videre som helhet og bli mer enn det vi er i dag, et evolusjonsmessig steg videre. Ikke gjennom de hoppene man ser i forhold til evolusjonsteorien der vi kom fra apene, via urmennesket og frem til det vi er i dag - det er faktisk ikke mulig for oss å utvikle oss mer, i alle fall ikke i positiv retning, på denne måten. Skal ikke gå så langt inn på hvorfor ikke, men den korte forklaringen er helt enkelt at det først krever en mutasjon som per definisjon i utgangspunktet kommer til å være recessivt og dermed kommer til å kreve et fullstendig isolert samfunn for å overleve videre.

Det neste steget som Eckhart Tolle snakker om her er det vi alle allerede har alt i oss for å ta, det neste steget der vi mentalt gir slipp på alle våre måter å skille oss selv eller andre ut fra helheten med det resultat at en ny og rettferdig verden faktisk kan bli en virkelighet. Alt dette starter som allerede nevnt med oss selv, for ved å løse opp våre egne egoer så slutter vi samtidig å være til hinder for verdens muligheter til å klare bevissthetsspranget mot det som så ofte kalles åndelig opplysning.

Som en pessimist så er det vanskelig å lese gjennom denne typen bøker uten å komme ut på andre siden som en litt mer positiv person, for er ikke verden en litt bedre plass om enn vi bare starter med å ta ansvar for oss selv og måten vi påvirker de rundt oss. En god bok for alle som har tenkt tanken om hvorvidt det innerst inne er håp for verden, og innerst inne håper å finne noen som kan overbevise en om at ting kan bli bedre.

onsdag 26. juni 2013

Helt rått?

Her om dagen begynte jeg å lese om noe slankegreier kalt Fat Loss Factor, veldig amerikansk, veldig reklamert for og veldig rosenrødt kan det nesten se ut som. Vel å merke så var grunnen til at jeg så på den i og med at det inkluderes en del tips for å øke den naturlige forbrenningen ved å spise korrekt, hva man skal unngå og alt slikt. Skal ikke akkurat påstå at lovnaden om at det var helt greit å spise sjokolade en dag i uken ikke var en viktig faktor, nok om det.

Et av stegene inkluderer visstnok det de kaller raw food, det vil si mat som er tilberedt uten hverken koking eller steking. Naturlig nok var jeg en smule skeptisk til det hele, men når man er uansett nødt til å lage middag så er det verre måter å kutte tiden på kjøkkenet enn å gå for rene råvarer uten så mye av det som mor, det vil egentlig si farmor, alltid har kalt groks - mat som ikke er skikkelig. Vet ikke hva hun ville sagt om disse rettene? Neppe noe spesielt hyggelig vil jeg tro, men i det minste så er det ikke snakk om enda en Grandiosa!

Teorien er i det minste at mat som er kokt eller stekt har mistet veldig mye av sine naturlige vitaminer, enzymer og ikke minst fiber. Ved å hoppe over dette steget unngår man da dette og skal visstnok ende opp med mat som skal være langt mer sunnere og bedre for oss, i alle fall så lenge som at man spiser ren og økologisk mat - alt som kommer på boks eller flaske er visst en big no-no på grunn av farlige tilsetningsstoffer og alt slikt.

Nå er vel ikke raw food noe som er fullt så nytt eller noe denne boken i utgangspunktet har funnet på, men tenkte som så at når jeg først har kommet over en matoppskrift der jeg i utgangspunktet faktisk allerede hadde hørt om mesteparten av ingrediensene så kunne jeg like godt gi det hele et forsøk. Har sikkert både lagd og ikke minst fått servert langt verre ting, er bare å prøve spesialitetene på en hotell-restaurant langt unna andre spisesteder så utvikler nok også du særdeles kjapt en litt annen skala for slike ting.

Panel fra tegneserien Chew (Image Comics)
Bodde en gang på et hotell i Oslo-området som presterte å servere meg en hamburger jeg knapt klarte å innta selv etter å ha skrapt ut det meste av hva enn de hadde stappet inn i den. De må ha en så inspirert kokk som de bare ønsker, men når man bestiller hamburger så ønsker man ukomplisert og lett gjenkjennelig mat; det vil si at jeg ønsker hverken surkål, Boston agurk-salat eller gud forby noe som jeg kun vil beskrive som most sjalott-løk (du vet den vasstrukne og halvveis gjennomsiktige løk-lignende saken som gjerne kommer på glass eller boks). Needless to say, den påfølgende dagen spurte jeg servitøren så hyggelig som jeg bare kunne hvilke deler av menyen kokken deres hadde hatt minst innflytelse på. Nok om det tilnærmelig ubeskrivelige kulinariske marerittet...

Den store tommelfingerregelen som nevnes, sett bort fra den delen med varmebehandling da, ser i det minste ut til å alltid spørre seg selv om hvem som i så fall laget det vi spiser. Ble det laget av et menneske eller en maskin? Ekte raw food fantaster tror jeg i så fall ville fått et infarkt av å se inni kjøleskapet mitt, så da er det kanskje greit jeg inntil videre sitter her med en bok.

fredag 14. juni 2013

Betydningen av drømmer

In Dreams av Maleda
For de mer observante av dere, eller det vil kanskje si uhyre spesifikt interesserte av dere som måtte ha studert bildet på innlegget Overflødig kunnskap i noen nærmere detalj så la dere kanskje til og med merke til boken merket Kvinnedrømmer, Mannsdrømmer skrevet av Gerti Senger.

Boken omhandler tolkninger av drømmer og bokens første innhold ble sikkert skrevet for snart tre tiår siden, men tror ikke den menneskelige natur har forandret seg nevneverdig siden den gang. Vi har riktignok langt mindre kontakt med våre indre følelsesliv enn noensinne ettersom at måter å distrahere seg fra vanskelige ting er om ikke annet tilgjengelig i nesten ubegrensede mengder, noe som sikkert kun betyr at når sammenbruddene kommer så er de sikkert merkbart kraftigere og får langt sterkere virkninger. Nok om det, over til den delen med drømmene.

Mye av det som står i boken er basert på arbeidet opprinnelig utført av Carl Gustav Jung, som igjen baserte på mye av sitt arbeid på det utført av Sigmund Freud. Jung var opprinnelig en student av Freud, og ulikhetene i hvordan de så på drømmenes verden førte i sin tid til mye vondt blod mellom dem. Freud mente at alle drømmer essensielt var bedrag ment for å føre drømmeren bak lyset, og hadde alltid sitt opphav i seksuelle undertoner med grunnlag i opplevelser som barn. Jung mente derimot at dette var fryktelig begrenset og kom heller opp med teorien om at drømmene på sin side måtte tolkes ut fra hvilke inntrykk de gir drømmeren ut fra deres egne synspunkt - det ga ikke mening at vi skulle drømme om ting vi aldri hadde hørt om eller selv forsto på et eller annet nivå.

Personlig så mener jeg at Jung har mest rett i denne sammenhengen i og med at ting sjeldent er så enkelt som det Freud får det til å høres ut - vet selvsagt at vi mennesker nærmest kommer ferdig programmert med troen om at kompliserte spørsmål alltid har kompliserte svar til tross for at svarene som oftest er rett nedenfor nesen vår, vel bakom nesen i dette tilfellet da. Jung tar rett og slett utgangspunkt i at vi er forskjellige fra hverandre og selv vi menn har da en og annen tanke som ikke omhandler sex, hvordan å få sex eventuelt hvor man finner en egnet partner å gjøre dette sammen med. Denne bloggen er nærmest skriftlig bevis på at jeg fra tid til annen har andre tanker, var vel å merke ingen kvinner i rommet da mesteparten ble skrevet så skal uansett ikke være for bastant i mine uttalelser.

Tolkning av drømmer i henhold til Jungs teorier er for det første at alt og alle som er en del av drømmen er representasjoner av deg selv i en eller annen form, uavhengig om de er basert på en person du kjenner eller en gjenstand du ser daglig. Jevnt over så har vi mennesker en del kjente likhetstrekk i forhold til hvilke egenskaper vi tildeler ting og situasjoner uten å nødvendigvis tildele dem så altfor mye mening på et bevisst nivå, disse tingene omtales ofte som drømmesymboler og ofte er disse såpass generelle at de betyr tilnærmet det samme.

Death av 2Dark

Selv om mange av symbolene om dagen kan virke som å ha en helt spesifikk tilknytning og en merkelapp som noe negativt er det ikke sikkert at den i drømmene vil ha det. Eksempelvis vil en drøm om noe så deprimerende som død og begravelse tilsynelatende virke negativt så er døden som oftest bare metaforisk i forhold til planer som gikk i vasken, en personlig oppfatning som byttes ut eller rett og slett at en ny fase i livet ditt innledes.

En slik bok som den jeg overtok for en billig penge inneholder et kort og greit drømmeleksikon der man kan slå opp i hva de vanligste symbolene betyr, og dermed samtidig få en enkel tolkning av hva det kan bety. Selvsagt så kan en drøm bare være et minne og ikke bety så veldig mye helt isolert sett ved å bare være sinnets måte å prosessere en hendelse, poenget er uansett å komme frem til hva du selv mener drømmen din betyr - det er det til syvende og sist du selv som kan svare på!

søndag 9. juni 2013

Overflødig kunnskap

Atter en gang var vi kommet til den tiden der flere årsverk, erfaringer og refleksjoner skal sorteres i kategoriene utdatert, redundant og kanskje verdt å beholde en stund til. Og nei, det er ikke snakk om det kommende regjeringsvalget - det er først til høsten, har heller ikke tro på at media kommer til å la oss glemme det så lett. De må kanskje komme seg over agurk-tidene først, så man kan få noen vinklinger som ikke allerede er blitt resirkulert fra tidligere år.

Tromsø Bibliotek (Kilde: Wikipedia)
Det jeg derimot sikter til er årets salg av bøker på biblioteket i Tromsø, for de av dere som ikke tidligere har hørt ordet bibliotek så er det vanligvis en stor bygning fylt med bøker. En bok på sin side er en rektangulær sak av papir fylt med ord og enkelte ganger også bilder, dessverre ingen apper så det kan kreve noe lavt til moderat mental energi for å få brukt dem til noe.

Personlig så har jeg en personlig trang til å ta vare på all ting gammelt og kanskje i flere sammenhenger ting som er direkte utdatert, men selv om det kanskje kan ha noe med at jeg i visse sammenhenger føler å ha vært født inn i feil århundre så er det alltid trist når ting går tapt. Jeg har fortsatt min første bok, hefte er kanskje mer korrekt å si, om hvordan man lager nettsider og for å si det slik så er det ikke mye der som fortsatt stemmer overens med dagens virkelighet, for meg så er det slike ting som gjør dem morsomme å bla i fra tid til annen.

Overraskende nok så var jeg ikke den eneste under 50 som var tilstede på fredag for å få med meg første del av salget selv om jeg nok kom derfra med et heller snålt utvalg bøker som sikkert ikke så mange andre ville funnet en interesse i, men de fikk et godt hjem i en bokhylle hos meg. Den ene boken var aldri blitt lånt ut i de fire årene den hadde stått i hyllen på biblioteket, en av de andre hadde heller ikke blitt utlånt siden den var helt ny - det vil si en gang rundt 1986. En bok i skrivekunst ble det også, så nå har jeg alt jeg trenger for å lære meg alt som er verdt å vite om å skrive søknader på skrivemaskin, vel utenom selge skrivemaskinen da.


Dette salgets utvalgte skatter

Opplevelsen av å dra på et boksalg er faktisk fornøyelig surrealistisk og det er nok en av få plasser der du vil oppleve at en liten dame oppi årene albuer seg inn mellom mengdene for å få første sortering i en nyåpnet eske fagbøker. Noen dedikerte sherpa-er utpekt til å bære og samtidig vokte over skattene av frykt for at noen andre skal kaste seg over bunkene deres i det sekundet en bok ble lagt fra seg for å grave enda dypere i en bunke med håndarbeidsbøker.

Jeg ble 60 kroner fattigere, noe som forsåvidt gikk til et godt formål uansett og noen gamle bøker fikk et nytt hjem. Alt i alt en god løsning for alle involverte parter.

lørdag 1. juni 2013

Det er NÅ du lever

Har i flere av de siste ukene innlegg droppet små hint og referanser til boken Det er du lever - en veiviser til opplysning, skrevet av Eckhart Tolle (utgave oversatt av Erik Frisch). Tenkte det kanskje kunne være på sin plass å faktisk nevne noen ord om boken i seg selv, så da er det det du får i dagens innlegg.

Når det kommer til bøker, og det meste for den saks skyld innenfor det som blir kalt New Age så har jeg nok en sunn grad av skeptisisme i forhold til alt av frelse som kommer med en påheftet prislapp. Selv om det i denne omgangen begrenset seg til kr 149, på den lokale ARK her i Tromsø i alle fall, så kunne jeg fint bytte inn kostnaden av en kino-tur dersom man i forsøket samtidig risikerte å bli et balansert harmonisk menneske preget av indre fred. Løsningen ble til at det ble både kino og bok, men at en 3-5 middager plutselig ble karbonader og nudler fra Europris... The good life! Sistnevnte kan også ha noe med å gjøre at Europris tydeligvis har det beste utvalget av Haribo.

Legg merke til at jeg derimot skrev at jeg har en sunn grad av skeptisisme, og er dermed ikke en skeptiker - noe som i min bok vil tilsvare noen som fanatisk avviser alt som enda ikke er anerkjent av den moderne vitenskapen, og da tror jeg vi fortsatt har noen hundre år igjen før innholdet kan leses. I praksis vil det si at jeg prøver å ha et åpent sinn, men søker å bruke en form for kritisk tankegang i forhold til det jeg leser og aksepterer sjeldent eller aldri noe bare fordi en eller annen antyder at jeg burde. Jeg danner mine egne meninger om ting. Så da vet du det!

Boken handler generelt sett om å slutte å fokusere på fortid, bekymre seg om fremtiden og heller investere all sin energi der vi faktisk kan påvirke noe som helst, det vil si akkurat . Enkelt sagt så handler det om å finne en indre fred med seg selv ved å begynne å være tilstede i det livet vi lever akkurat nå ved å leve det fullt ut fremfor å la det komme i bakgrunnen for alt annet. Smerten fra å mentalt leve i annen tid eller på et annet sted enn der vi fysisk befinner oss er det Tolle beskriver psykisk tid, noe jeg også har omtalt i en del større detalj gjennom innlegget måtte du leve i psykiske tider.

Et annet utvilsomt sentralt tema gjennom boken er det å slutte å identifisere seg med noe annet enn kjernen av det vi egentlig er, og ikke ut fra tankene vi tenker, gud forby gjennomsnittskarakteren din på deiligst.no eller hvorvidt du midlertidig måtte være eieren av den feteste campingvogna i Caravan-klubben. Tidligere erfaringer, positive så vel som forferdelige er også ting man også må legge fra seg som noe man er og bare la dem være minner. Med andre ord slutte å være det materialistiske bortskjemte egosentrerte svinet de fleste av oss egentlig er mens vi går rundt og venter på at universet skal gi oss en passende stor lotto-premie.
Skal ikke skryte så mye av meg selv, men klarer vanligvis å snekre sammen kmopeltte stenengir uetn så vildeg mange skriveleifer så for meg så er utvilsomt det å legge fra seg tankene sine som noe man er bemerkelsesverdig vanskelig. Jeg håndterer mange tanker i løpet av dagen. Fryktelig mange. Noen tanker om det å drukne i litt for store mengder av av dem er nedfelt i innleggene tankens tyranni, hvor kom tanken fra?, den som tenker, kontroll på kontinentet og helt til sist en oppsummering i form av cogito ergo fucked. Noen ble det nok underveis.

Burde vel kanskje komme litt tilbake på det med selve boken igjen, og da kunne det kanskje være på sin plass å kommentere litt på språket i den. Selve språket er forholdsvist lettforståelig, men det er lett å slite litt da flere av ordene vi nærmest bruker om hverandre i dagligtale nærmest kommer opp på forskjellige ender av skalaen her og da hjelper det lite at såpass mange av dem er snåle konstruerte norske ord  som erstatning for snåle konstruerte engelske ord oversatt fra et tredje språk. Den gode nyheten er at det ikke gjør noe, du får budskapet med deg etter hvert i og med at det blir mye diskusjoner om de samme tingene fra forskjellige vinkler så overlever du de første 20 sidene så kommer du gjennom resten med langt mindre problemer.

Personlig så var jeg litt redd for at boken skulle skjule en hjernevaskende agenda eller rett og slett kreve at man var det i utgangspunktet for å akseptere det som sto i den i utgangspunktet, men jeg var positivt overrasket over at boken fra perm til perm nærmest kan betegnes som en diskusjon mellom en åndelig opplyst person og en skeptisk person. Boken refererer rett og slett til seg selv som en slags veiviser der du gjennom å stille deg selv en serie med kritiske spørsmål blir tvunget til å konfrontere en del aspekter med sin egen virkelighetsoppfatning, og på denne måten finne tilbake til de underliggende sannhetene av den typen man nærmest automatisk gjenkjenner som sannhet i det sekundet man får høre dem. Litt som følelsen av å ha hatt ordene på tungen i veldig lang tid, og så plutselig se dem nedskrevet foran seg på papiret.

Bøker av denne typen har en tendens til å være overfylt av referanser og synspunkter til religion og denne boken er langt fra fri for den typen innhold, men det er fornøyelig å se at disse delene kun benyttes som eksempler underveis ment for å gi en referanse til ting man allerede potensielt sett er kjent med fremfor å være argumenter i seg selv. Det benyttes referanser fra alle verdensreligioner og det gleder meg å se at han har en tilsvarende teori som min egen om at veldig mange av dem er basert rundt de samme underliggende sannhetene, historiene og budskapene - noe som han mesterlig viser gang på gang. Her er det snakk om å finne religionenes positive kjerne fremfor å la seg distrahere av århundrer med målrettet forvridning av ord og budskap for å passe en eller annen persons egen agenda.

Skulle jeg oppsummere på noen måte så måtte det være at denne boken er høyst interessant for alle som har sett på måten vi lever livene våre, hva vi gjør med verden rundt oss og tenkt at det er noe som ikke helt stemmer overens her. Føler at jeg fikk en merkbart større innsikt i verden rundt oss av å lese boken, men selv om jeg inntil en viss grad er i stand til å ta til meg noen av de sannhetene som boken prøver sitt ytterste å avdekke så er alt en løpende prosess. Prosessen kan starte her og forløpe over så lang tid som det tar, men mye avhenger av å være klar til å konfrontere en del sider ved seg selv. Passer for alle med en fascinasjon for de store tankene her i livet.

Som nevnt innledningsvis så er det verste som skjer at du kaster bort prisen av en kino-tur, litte-grann tid du uansett ville kastet bort på Hotell Cæsar eller annet generisk serieprodusert fyllmasse. Er du riktig heldig forbedrer du livet til det bedre eventuelt lærer noe om deg selv underveis mens du leser selve boken. Løp og kjøp!

søndag 28. april 2013

Jeg er hva jeg interesserer meg for

Foreløpig siste segmentet av innlegg der jeg gjennomgår en del av de vanligste påstandene brukt når man beskriver hvem man er, og for de av dere som mistet starten så gikk startskuddet i innlegget Hvem er jeg? så start gjerne der først.

Der de tidligere påstandene for det meste enten har vært bundet opp i historikk, personlige styrker eller til og med bare vært en total skivebom så ser det ut til at vi endelig begynner å komme en vei her. Dagens innlegg omhandler ens egne interesser og jeg tror det vi bruker fritiden vår på sier gjerne veldig mye om hvem en person egentlig er. Selvsagt så er det en god del interesser som har flere avhengigheter knyttet opp til seg slik som eksempel vær, penger eller rett og slett nok energi som da gjerne kan hindre oss fra å gjøre det som står øverst på listen, og vil da herved få informert alle kvinnfolk som måtte påpeke lite brukte hobby-gjenstander stuet bort i skuffer og skap om at veldig ofte så er tanken på å gjøre noe like viktig som det å faktisk gjøre den - hold opp med å kaste leketøyene våre! Vi trenger dem.

Med det unna vei så var det kanskje på tide å si noe om mine egne hobbyer, men føler at en del av det blir vanskelig å definere ettersom at flere av dem tilsynelatende vil overlappe enten i form av tema eller utforming. Likevel så får man trå til verket med fast mot og bare starte en plass, og så heller komme tilbake til ting i større detalj ved en senere anledning.

En av mine ferskeste hobbyer er nok det som muligens noe ukorrekt kan beskrives som blogging, men tror jeg heller bare ville kalle det skriving ettersom at jeg ikke gjør for noen spesielt annen grunn enn å utfordre meg selv til å bli bedre. Uavhengig av om jeg faktisk har en håndfull lesere eller ikke så er det i grunnen litt irrelevant da den viktigste kritikeren likevel er meg selv.  Den allerede nevnte kritikeren har allerede tvunget meg til å ta et kurs i forfatterutvikling, så vi får se hvordan det forløper seg.

Skriver om ideer og ting jeg tenker på fra tid til annen, og til tross for at jeg er glad i kaker og sikkert har omtalt kaker fra tid til annen kommer jeg nok aldri til å skrive noen serie innlegg om cupcakes heller. Er heller hverken 15 eller en jente så innlegg om dagens outfit må nok utgå - ikke det at jeg går naken ut av døra om morgenen, men heller den at få sekunder påkledning så er det særdeles sjeldent at jeg kan beskrive hva jeg har på meg uten å se ned først. Store ord om livet, i bøtter og spann. Rosa, ikke i det hele tatt.

Astronomi har jeg lenge hatt en stor fascinasjon for, men nå er jeg kommet såpass langt at jeg faktisk har et teleskop og noen bøker om temaet. Fullstendig ubrukelig når det gjelder å finne frem i nattehimmelen og da selv med bruk av kart, omtrent som på jorden også med andre ord. Det er mange interessante fenomener og utvilsomt spektakulære ting som kan utforskes fra sin egen gårdsplass i løpet av vinternatten, men tror likevel det som trekker meg til temaet i utgangspunktet er mer det at alt man ser i seg selv representerer potensialet for helt utrolige undere og syn vi knapt kan drømme om.

Psykologi er noe som har interessert meg lenger enn jeg egentlig har vært kjent med navnet i seg selv. På mange måter har jeg alltid vært veldig selvstendig og har kanskje i flere sammenhenger blitt den som ble stående utenfor mange av de tradisjonelle etablerte miljøene. Dette har da gjerne reist en del spørsmål i forhold til hvorfor vi, og da mener jeg selvsagt mennesker generelt, i flere tilfeller både fungerer og tenker på veldig forskjellige måter.

Film kan være så mangt og jeg bruker sikkert mer enn min normale andel tid på å se ulike filmer og har da gjerne et vidt spekter av filmer man liker å se, alt etter humor og tid på året når jeg tenker etter. Filmer kan også ha en ren underholdningsverdi og jeg ser nok sikkert ganske mange av dem, men dersom jeg skulle peke ut et område der jeg har sterkest fokus så er det utvilsomt filmer med potensialet for å stille interessante spørsmål uten å nødvendigvis stave alt ut for oss i detalj. Liker filmer rett og slett fordi de tar kortere tid enn å lese en bok, og det er uansett den gode historien jeg i bunn og grunn er ute etter. De siste ti årene har dessverre sett en kraftig stilistisk og uttrykksmessig utvasking av film som medium og har etter hvert begynt å lese en del tegneserier i og med at disse gjerne publiseres i en betraktelig mer rå form, og dermed er mer i henhold til forfatterens, og tegnerens for den saks skyld, visjoner i forhold til historien fremfor at alt skal være skreddersydd et kraftig generalisert marked.

Kategorien Science Fiction vil nok sikkert alltid stå høyest på listen hos meg, og da mest trolig av den enkle grunnen at de mange av de beste filmene, bøkene og tegneseriene som oftest i en eller annen form et tøff nok til å stille utfordrende spørsmål samt at de ofte også trekker inn elementer fra flere av mine andre interesseområder, deriblant astronomi og psykologi.

Spiller en del spill både på konsoll og datamaskin samt et og annet fysisk brettspill. Der mange av konsoll-spillene brukes når man vil koble ut ved å holde hjernen aktivt opptatt med det som skjer så er det et utvalg gode historier og egne verdener man kan leve seg inn i. Brettspillene kommer hovedsaklig inn i forhold til min interesse for programmering ved å studere hvordan slike spill fungerer, balansegangen i dem samt også hvordan det menneskelig elementet spiller inn.

En interesse som sikkert kan komme overraskene på mange er nok det at jeg har en interesse for å tilbringe en del tid ute i naturen, rett og slett bare tilbringe tid der og kjenne tilknytningen til den. Foretrekker vel å merke å legge igjen naturen når jeg er kommet inn i hus til kvelden, men når man er der så er det noe befriende over det hele - litt Zen?

Har så vidt skrapet overflaten av de tingene jeg liker å holde på med, og for å være helt ærlig så har jeg egentlig kun nevnt en brøkdel av de tingene jeg holder på med så her er det nok mye å ta av dersom man skulle gjøre en større innsats på dette området. Alle disse er ting jeg gjør og på sine egne måter definerer de også deler av hvem jeg er, men tidene forandrer seg kjapt og det er vanlig at det blir forskyvninger i tidsbruk samt at det sikkert er flere nye ting jeg enda ikke har prøvd.