torsdag 28. februar 2013

Test av "Noka Banana Confect Bar"

Nok ett produkt fra Noka, også denne gangen en Confect Bar slik som karamell-varianten jeg testet på tirsdag, se Test av "Nola Caramel Confect Bar", med ett begrenset spektakulært resultat. Med sine 211 kcal og med en reklamert smak av banan så bør det da være duket for en smakfull affære med referanse til banosen man vokste opp med samt også banansjokolade fra et utall produsenter opp gjennom årene.

Konsistensen er myk og som sådan omtrent som forventet. Ved åpning av emballasjen blir man møtt av en god duft som med en gang gir assosiasjoner til sjokoladebananer slik som posene laget av Minde så forventningene går øyeblikket i taket, men som hør og bør man vente med å gi en dom før man har tatt den første biten.

Den første biten fortæres, og må nok formidle den skuffende rapporten om at den ikke sto i forhold til forventningene. Smaken var noe melete med et svakt hint av banan, omtrent som en 5 minutter gammel bugg. Ettersmaken føltes noe kunstig, og må si at etterhvert som jeg spiste mer av den så føltes det som om at den bygde seg opp i munnen inntil det hele endte opp som en rimelig kvalmende affære. Personlig så tror jeg det er en grunn til at de fleste godteri-kombinasjonene involverende banan som smak er dekket i et tykt lag mørk sjokolade, og det at den bitre smaken av kakao balanserer ut den lett kvalmende følelsen av banan-essensen, eller hva enn man skal kalle den kjemiske blandingen de har tilsatt.


Konklusjonen fra min pseudo-vitenskapelige test uten noen form for statistisk grunnforståelse er at det utvalgte panelet, det vil vel egentlig si kun meg selv, fant produktet spiselig om enn faretruende kvalmende.Kanskje kunne den fungert som avveksling når man ble lei av alt annet, men inntil da så er det greit å gå for noe annet.

Vurdering:
4/10

onsdag 27. februar 2013

Møt min nye venn, Elsa.

For de som husker, og da i utgangspunktet en eller annen grunn fant det for likt å lese det, mitt tidligere innlegg navngitt Det ble en tvilling! så husker dere sikkert den stakkarslige planten som kom opp fra skyggen skyggen i midten av plantejorden. Jeg postulerte da at det da var en viss sannsynlighet for at dette svakere treet etter hvert utvilsomt kom til å lide av ond tvilling-syndromet og dermed på sikt var nødt til å fjernes, men med erfaring fra det moderne samfunnet der jeg som ett av de litt mer utsatte individene i det norske samfunnet, det vil si noen som i forhold til mental kapasitet og fysisk størrelse skilte seg ut i den gjennomsnittlige grå folkemassen, hadde jeg ikke hjerte til å gjennomføre aborten så det endte med at tvillingene heller ble skilt fra hverandre - jeg mener bestemt at alle må få muligheten til å oppnå potensialet sitt til det fulle, og som dere kan se av bildet nedenfor så er hun definitivt på god vei mot dette målet.


Dersom du mot formodning skulle lure på hvordan jeg kan kan konkludere med at treet i det hele tatt er en hun, så er svaret at jeg har absolutt ingen peiling - er ikke en gang sikker på hvorvidt hverken teknikkene eller kunnskapene innenfor RNA-katalogisering er tilstrekkelig for å i det hele tatt sjekke dette, så forenklet sett så er det statistisk sett er rundt 33,33 prosent sjanse for at jeg har rett. Vent nå littegranne her... gitt de to vanligste alternativene for kjønn, han eller hun, så burde det i det minste si en sjanse på 50% for korrekt kjønn, eller burde det ikke det? Vel, kjære lese... sett deg nå ned her så skal jeg fortelle deg en liten nødvendig sannhet angående dette regnestykket, og sannheten er da at jeg, istedenfor å faktisk sjekke, trakk fra 33,33 prosent for muligheten om at denne typen tre ikke engang har ett kjønn - noen gjør det og andre ikke.

Men... Men... Du sa jo ingenting om hvorfor det i det hele tatt skulle være en hun? Vel, det avsporingen inni statistikkens verden var ment å påpeke var nettopp det at jeg tok en vill gjetning, og det at jeg allerede hadde hatt hentydninger til treets opprinnelse med en snutt fra The Bride of Frankenstein (1935), gjennom det allerede refererte innlegget Det ble en tvilling! så da ble det en hun - omplantingen dokumentert gjennom innlegget En av tvillingene må nok sen-abortereres var også hårreisende nok til å nok én gang begrunne referansen.

Eksperter på film-trivia vet nok utmerket godt at hverken bruden, eller det opprinnelige monstret for den saks skyld, aldri ble gitt ett navn, og jeg valgte derfor å kalle treet "Elsa" etter skuespillerinnen som hadde rollen i filmen - måtte hun avstå fra å rulle rundt i graven til min fortjeneste.

Likevel, tilbake til det å prate om Elsa igjen. Kjenner du igjen den fortsatt så stusselige "krukken" fra det tidligere bildet, også gjengitt nedenfor, så ser du at hun både trives og ser ut til å slå ut i full... erm blomst(?). Litt resirkulert og essensielt stjålet jord samt de begrensede omgivelsene ser ikke ut til å påvirke henne noe i det hele tatt, muligens så var hun bare smart nok til å skjønne at hun må ta ansvar for sin egen overlevelse istedenfor å stole på mine ikke fullt så grønne fingre.


tirsdag 26. februar 2013

Test av "Noka Caramel Confect Bar"

Har tidligere testet flere produkter i serien fra Noka og selv om dette er en måltidserstatter og en såkalt slankebar så er Confect Bar-serien mer lik de vanlige sjokoladelignende produktene fra Allévo og Nutrilett enn den tidligere testede Noka Choco Crisp Bar. Med sine 216 kcal så er den midt på treet, men i forhold til det viktigste elementet, hvorvidt den faktisk metter, så er den hverken bedre eller dårligere enn alternativene.

Produktets konsistens er myk og en del seig så referansene til karamell er definitivt til stede  på en god måte, men føler samtidig at den kan virke litt tørr og i overkant for melete i forhold til min smak. Når man likevel var innom temaet med smak så er ikke akkurat følelsen av å spise karameller spesielt tilstedeværende her, i hvert alle fall ikke ved første første inntrykk. Smaken av karamell gjør seg nok gjeldende etter hvert, men da mer som en ettersmak enn noe annet.


Dersom man skulle konkludere med noe så er det at produktet i seg selv er greit nok uten at det i henhold til konkurrerende produkter kan nevnes som noe annet enn gjennomsnittlig - ingenting galt med det, men ingenting å skryte av heller. Fikk ikke helt med meg den nøyaktige prisen jeg betalte, men husker at jeg reagerte litt på at den var noe høyere enn hva jeg vanligvis ville forventet.

Vurdering:
6/10

mandag 25. februar 2013

Uke 9

Uke 9 representerte en uke som alle andre med muligheter for både positiv og negativ nedgang, og slik det gjerne er etter å ha hatt besøk over lengre tid så er det en lettelse og en fortvilelse å plutselig ha huset for seg selv igjen. Været har ikke vært på sitt beste så det har blitt litt sparsomt med fysisk aktivitet, men det ble en og annen tur gjennom nabolaget samt en liten økt på trimsykkelen. Litt nedgang ble det likevel selv om resultatet ikke så sterkt som man kunne ønsket, men skal ikke klage så lenge som at det går i riktig retning.

Uken ble avsluttet med take-out og festing ... så da er det ikke annet å si enn å avslutte med en smakebit fra helgens fest sammen med kollegaene mine - god mat, drikking, sjangling og sett bort fra bidragene til flere trente musikere så var det nok en del umelodisk synging ute og gikk, men alt i alt så er tingene som må til for å få en suksessfull jobbfest.
Det satt en stakkars faen
På en benk ved der jeg bor
Hans øyne var fulle av tårer
Han skreik til alle som gikk forbi
De ristet på hodet og sa
Herregud, hvor jeg er lykkelig

Test av "Extend Crisps - Italiensk krydder"

Ser ut til at apotek-kjedene her i byen har begynt å selge produktene fra produsenten Extend som ett alternativ til eksempelvis produktserien fra Allévo, som inntil nå har stått relativt alene i hyllene. Det som er interessant her er at Extend ikke bare leverer måltiderstatninger og mellommåltider, men også snacks slik som denne - ting som er ment å skulle spises for kosen sin skyld, men at man likevel ikke skal trenge å ha fullt så dårlig samvittighet som den assosiert med vanlig potetgull, eller gud forby at man skulle unne seg litt sjokolade. Dette produktet er visstnok det de har kalt Crisps, noe som forsåvidt også er et vanlig britisk dialekt-ord for potetgull så her har de med andre satt listen ganske høyt oppe og det gjenstår da bare å få undersøkt hvorvidt forsøket lyktes eller om dette er en fallhøyde de burde ha unngått i utgangspunktet.

Selve posens innhold er kun oppgitt til å ha en vekt på kun 32 gram så hadde det ikke vært for lyden som høres når man rister på den så ville man nesten kunne trodd at man hadde kjøpt en tom potetgull-pose, men spent som man er så åpner man likevel posen og tar ett forsiktig sniff for å vurdere hvorvidt dette er noe man ville være villig til å putte i munnen. Lukten av italienske krydder er definitivt tilstede, men om mulig så lukter det litt vel kraftig sammenlignet med hva man vanligvis ville forventet av eksempelvis av en pose potetgull - den beste sammenligningen jeg kan komme opp med er å sniffe på en Toro-pose med Pizza-saus, og gitt at valget av krydder er mye av det samme så er ikke det nødvendigvis en dårlig ting. Utseendet av selve produktet fremstår som bittesmå ris-kaker, men i forsøket på å få dem inn i munnen endte jeg opp med å drysse krydder og en melete masse overalt så i forhold til det øyeblikkelige behovet for å støvsuge så er produktet i samme kategori som eksempelvis Maarud Taffel Sticks, men den melete følelsen er en uheldig kvalitet å være alene om.


Gjør mitt beste for å se bort fra dryssingen på veien, men klarer likevel å få den første biten til å gå ned på høykant. Selv om smaken er god med ett sterkt hint av krydder så er konsistensen absolutt forferdelig - disse ser ikke ut til å knase når man tygger i dem, og føler heller at beskrivelsen om at de bare går i fullstendig oppløsning er en god del mer dekkende. Nesten som å ha inntatt en spiseskje mel og en teskje med en mild krydderblanding. Prøver en bit til, men denne går ikke fullt så lett ned uten å nødvendigvis skylle den ned med noe å drikke - til tross for at hele posen utgjør kun 120 kcal, så er ikke dette ett godt utgangspunkt for noe som skal spises for kosens skyld.

Dersom man skulle konkludere med noe så må det være at den smaker greit av krydder, og skal visstnok være et noe sunnere alternativ for snacks sammenlignet med tradisjonelt godteri. Likevel, når man føler for å spise godterier og andre ting som ikke nødvendigvis godt for oss, eller magemålet for den saks skyld, så bør det i det minste være noe bedre enn dette. Mamma var på besøk når jeg testet denne og til tross for at innholdet i posen neppe var i nærheten av å fylle selv den minste skålen min, og til tross for at vi var to personer så ble likevel mesteparten kastet. Når det kommer til det fysiske volumet ris-kjeksene utgjør så vil den lille skålen disse kjeksene fyller kalori-messig være omtrent det samme dersom du fyller den samme skålen med Maarud Superchips, så gå heller for alternativet.

Vurdering:
2/10

fredag 22. februar 2013

Dette blir nok dyrt i lengden!

En ting skal være sagt om det å gå ned i vekt og det er utvilsomt det at det ikke akkurat er en billig affære man har begitt seg ut på, og ikke bare fordi sunnere og bedre mat koster en god del mer enn de sunnere alternativene - det er rett og slett det at ved en vellykket nedgang så forbruker man klær i den samme hastigheten som ett lite barn ser det ut til. Kanskje litt vanskelig å få med seg i og med at jeg ikke akkurat har de mest utsvevende tendensene i forhold til variasjon av typen klær jeg gjerne kjøper inn, men på bildet under er du buksene jeg kjøpte for henholdsvis 5 måneder siden, 3 måneder siden og sist nå i forrige uke. Dette vil da si en nedgang på over en tomme i måneden siden august, og er det da noen tvil på at Dressmann gnir seg i hendene mens lommeboken min gråter sine arme tårer. Får håpe at Fretex har en bruk for klærne og får gitt dem til noen som passer dem bedre.


Dersom noen skulle føle seg motivert til å inngå en sponsoravtale med meg så kan jeg eventuelt vurdere å holde meg unna de av klesmerkene deres med synlige logoer og sportslig profil inntil jeg faktisk ser bedre ut med dem på meg.

torsdag 21. februar 2013

Naturkatastrofe på kjøkkenbordet sa du?

Nevnte tidligere noe om at bonsai-treet mitt gjerne kunne blitt utsatt for en naturkatastrofe på kjøkkenet, og selv om paragrafrytterne for det Norske Rettskrivningforbundet AS gjerne snart banker på døra for å stoppe mitt ukontrollerte missbruk av de fleste bøyninger og skilletegn jeg til dags dato har utnyttet på det groveste i denne bloggen så vil de utvilsomt først kommentere på at så lenge som det er ting som foregår innomhus så er det på sitt ytterste muligens snakk om en svært geografisk begrenset miljøkatastrofe. Uansett så ignorerer vi bankingen på ytterdøra og går videre til dagens tema...

Naturkatastrofer sa du? Treet ditt er jo plassert i en knøttliten skål på kjøkkenbordet ditt! Vel, Skybert og hvem enn andre som måtte finne noen interesse i dette - det er faktisk ganske mange katastrofer som kan skje innenfor kjøkkenbordets fire hjørner. Jeg nevner i fleng...
  • Skogbrann enten på grunn av at hele leiligheten forsvinner som en naturlig konsekvens av at kåkens eier enda ikke har nok innsikt til å forsøke seg på middagsmåltider med behov for mer enn en stekeplate eventuelt noe så uskyldig som at det tennes romantiske te-lys der for de øyeblikkene der kalenderen tilsa at det var på tide, og slike ting må følges uavhengig av at noe kvinnemenneske har falt for min uimotståelige samling av støvkaniner.
    • Dersom du er av den typen menneske som absolutt må korrigere feil bruk av ord så må jeg be deg videresende klagen til nærmeste søppelbøtte - uansett er bruken av ordet skogbrann figurativt, og jeg er fordømrade klar over at ett eneste tre ikke utgjør en skog.

  • Flodbølge er en forferdelig ting, og i og med at nærmiljøet så er det meget mulig at man ikke kun snakker om ett miljøvennlig kildevann, men til og med ting som bearnaise-saus laget på skummet melk, Pepsi Max eller til og med det som alle tidligere studenter vet er den mest effektive plantedreperen, nemlig øl (se en av mine tidligere tester Tuborg Lite for å i det minste drikke en litt mindre kaloriholdig variant, men uten å ha testet dette nøye vil det nok uansett ta livet av den stakkars planten).

  • Ekstremvind kan fort utslette en miniatyrskog uansett om det kun er snakk om ett lite tre, så er man singel og da kan det fort virke som en god ide å støvsuge kjøkkenbordet for å bli kvitt større mengder brødsmuler i en fei - brøkdelen av ett sekund etter at hjernen har registrert potensialet for katastrofe ved at man har gjort noe skikkelig teit så forsvinner både tre, tilhørende jord og sikkert en del av den underliggende duken.

  • Meteornedslag er ikke det mest sannsynlige når det kommer til ting som lett kan utslette et lite tre, men på kjøkkenbordet kan treet fort bli slått flatt i et uheldig forsøk på å riste løs innholdet i en ketchup-flaske for ikke å nevne gjenstridige og utilstrekkelig kokte erter som glipper fra gaffelen og ender opp som dødelige prosjektiler.

  • Jordskjelv er en enkel en da både den tidligere nevnte duken kan føre til større rystelser i jord-laget samt at visse forskyvninger i underlaget gjerne kan utløse ekstreme tilfeller av at planten plutselig finner ut om tyngdekraftens eksistens i en litt annen sammenheng enn tidligere. Forsøk på å øve inn bevegelsene assosiert med Gangnam Style kan potensielt føre til at plantene plutselig ikke lenger har noe visshet om hvor det ble av bordet samt muligens at eieren av plantene ender opp med å bli oppgradert på skalaen over hvor sosialt utstøtt man kan bli, men sistnevnte effekt bryr treet seg neppe mye om.

onsdag 20. februar 2013

Test av "Zombies, Run!"

Kan kanskje virke litt snålt med en test av noe som ved første øyekast kanskje ikke vil se ut til å ha noe som helst relevans til de tingene jeg vanligvis har skrevet om den siste tiden på denne bloggen, det vil si ting som omhandler inntak av godteri, kaker samt en og annen løgn om hvor flink jeg er til å trimme (gjentatt nok ganger så kan det faktisk hende at det blir en sannhet), men det er faktisk snakk om ett mobilspill med fokus på å tvinge sofagriser som meg ut i turløypa. Kanskje litt pussig å først skrive en test om spillet nå i og med at det var en av de første tingene jeg startet med da jeg med ekstremt små steg startet på arbeidet med å oppnå en litt bedre allmennhelse. Spillet, som er tilgjengelig både for iPhone og Android-baserte mobiltelefoner, kostet omtrent 30 norske kroner da jeg først kjøpte det så ikke all verdens utgift for noe som iallefall for meg sikkert har forbrent mellom 5 og 10 kilo bagasje.

Spillet handler om at du er en kurer i ett moderne Storbritannia der mesteparten av befolkningen har blitt utryddet av en mystisk sykdom som deretter sørger for at de avdøde gjenoppstår som Zombier (vandrende døde med en trang til å angripe levende). Måten dette fungerer på er at du starter på ett oppdrag og så går eller løper langs vei eller sti i ditt eget nærmiljø og i mellomtiden får du høre mer og mer bakgrunnshistorie og samtaler angående oppdraget du er på, tenk interaktiv lydbok med innlagte pauser bestående av musikken du selv har lagt inn på telefonen. Innimellom får du de udøde etter deg og da må du sette opp farten de neste minuttene for å unngå å tape poeng. Fullførelse av oppdrag låser opp stadig flere oppdrag med der flere detaljer rundt historien brettes ut mens du er på farten.

Skuespillerpresentasjonene er til å begynne med fryktelig britisk, men dette går fort over da kvaliteten alltid ligger svært høyt så der ikke noe problem med å leve seg inn i historien - faktisk i den grad at det er en reell fare for at du risikerer å slå ned eventuelle andre turgåere dersom disse kommer overraskende inn fra blindsonen, og iallefall dersom du kombinerer dette med høstmørke og dårlig opplyste turløyper. En morsom ting er at de har lagt inn en radiofunksjon etter oppdragene slik at du får høre ett par virtuelle radio-programledere latterliggjøre musikk-valgene dine samt diskutere ulike måter å få syltetøy ut av ett tastaturet.

Vanligvis under en test av ett spill så ville man sikkert startet med å vise frem en hel haug med skjermbilder fra spillet, men dette er ikke ett spill med spesielt stor fokus på det visuelle så det får holde med det som er felt inn til høyre som viser skjermen mens du er ute på ett oppdrag. Når du ute og løper, går eller, som meg, spankulerer mens spillet kjører så får du all informasjonen du trenger via høretelefonene og det er sjeldent behov for å se på skjermen underveis i turen utover start og slutt. En veldig kul funksjon som jeg satte veldig pris på var at dersom du kobler spillet opp mot spillets online-tjeneste (koster ikke noe ekstra) så får man en oppdatert historikk på alle turene en har foretatt ved bruk av spillet via nettsiden deres, og dersom mobilens GPS var aktivert så kan man også få se en kartoversikt over hvilke veier en har tatt samt distansen tilbakelagt.


Skjermbildet ovenfor viser noe av informasjonen en får via online-tjenesten inkludert min totale distanse tilbakelagt ved bruk av spillet samt informasjon om den siste gangen jeg benyttet meg av det. Ett punkt av interesse er at den mer detaljerte visningen av en økt også viser hastigheten man beveget seg under de ulike delene av oppdraget samt mens de ulike låtene spilles av, og av dette oppdaget jeg at hastigheten er ganske forskjellig alt etter hvilken musikk som ble spilt.

Uten at man skal skifte helt over til å bli en fullstendig journalist og faktisk omtale alle vinklinger i forhold til dette spillet, så tror jeg bare at jeg først som sist konkluderer med at dette er ett fantastisk produkt for alle med en interesse for Zombier og ett behov for noe mer aktivt underholdende enn radio for å holde en med selskap under korte og lengre turer til fjells og langs ikke fullt så dristige asfaltbelagte veier. Burde sikkert gitt full pott da det neppe finnes eller vil komme bedre alternativer, men det ville ikke etterlatt rom for ytterligere forbedringer. Løp og kjøp, eller kanskje mer korrekt; kjøp og så løp (for livet fra hungrende Zombier).

Vurdering:
9/10

tirsdag 19. februar 2013

Uke 8

Jeg heter hvetebolle, og jeg er avhengig av raffinert sukker. Det var en ny uke, med nye muligheter for misbruk av innholdet av et lite utvalg butikkhyller, vanligvis plassert i nærheten av kassene - mye ble kjøpt og mye ble inntatt. Ble til og med spist en del kjøpepizza, men grafen er fortsatt nedadgående så inntil videre ser det ut til at det å stresse rundt for å få utført en masse greier den siste uken har kompensert for det.

Hadde fortsatt besøk fra mamma denne uken samt at pappa også var her i helgen, så blant all hygge ble tid til normale balanserte måltider - noe som sikkert blir en spennende utfordring i den kommende uken, men får satse på måtehold.


Nå vokser det seg til her!

Trodde Bonsai-trær ville være noe jeg kom til å uheldigvis ta livet av enten med en gang eller få strakser etterpå i ett eller annet tragisk natur-katastrofe, men det ser ut til at nå skjer det ting så pass fort at det er knapt man rekker å rapportere det ut til mine trofaste lesere (noe som da vil si Skybert, påskeharen og andre skapninger innenfor kategorien fiktive karakterer som ikke gir økninger i statistikken).

Uansett om du er en fast leser eller bare har dumpet innom så er den store nyheten nå at det som var igjen av frøets skall på toppen av treet nå har forsvunnet, og en ser kun tegn til at det som skal bli trekronen er i ferd med å splittes av og bre seg ut for å bedre fange det næringsfattige lyset som enn måtte tilbys av kjøkkenlampen min - om enn noe lys i det hele tatt ettersom det er jeg selv som betaler alle våre utgifter, inkludert strømregningen, av min egen slunkne lommebok og derfor ser meg nødt til å sultefore treet for ikke å gjøre det for vant til å hele tiden ha tilgang til slik luksus.


Selve bildet ble nok en smule overeksponert av blitsen som aldri egentlig ser ut til å bli utløst i passende øyeblikk i forhold til når selve bildet blir tatt, men hva kan man uansett forvente av et mobiltelefon-kamera - kvaliteten har uansett gått radig nedover ettersom at kundene bet seg fast i antallet megapiksler fremfor å prioritere funksjoner som en fornuftig kameralinse eller programvare som ikke fordreier alt av farger. Det jeg faktisk prøvde å ta bilde av, nemlig toppen av treet ble nok litt ute av fokus, men uansett kan du sikkert forstå den neglebitende spenningen jeg står ovenfor her som følge av hastigheten alt dette utfolder seg i.

Hva som skjer videre kan være vanskelig å forutse da jeg for det meste har drept det meste av planter jeg noensinne har hatt ansvaret for, bare spør min mor, så her vil det nok komme inn ett og annet veddemål fra siden om hvorvidt treet etter hvert kommer til å stryke med av naturlige årsaker slik som mislighold og eierens mangel på grønne fingre eller en av de mer miljøbaserte naturkatastrofene som treet lett kan bli utsatt for.

mandag 18. februar 2013

Test av "Nutrilett Hunger Control Dark Chocolate"

Nutrilett i likhet med Allévo ser ut til å ha levert gode produkter innenfor måltiderstatninger for personer med enten for lite tid til å velge noe annet enn hurtige måltider, eller rett og slett prioritere et måltid i det hele tatt. Ser samtidig at reklamene for Nutrilett nå snurrer over tv-skjermene, og det de omtaler som deres mestselgende produkt er nettopp Nutrilett Hunger Control Dark Chocolate så da må man nesten teste disse for å se hvorvidt smaken skaper gjenkjøp eller hvorvidt det kun er snakk om at det er den mest gjenkjennelige smakskombinasjonen.

Med sitt innhold på kun 216 kcal er dette et produkt som ligger omtrent midt på treet, men som nevnt i tidligere innlegg så kan det være en idé å tenke over at to brødskiver med magert pålegg er omtrent like mye - å bytte ut en lett frokost med disse, eller hvilket som helst lignende produkt for den saks skyld, kan dermed ende opp med å ikke gi spesielt mye nedgang på vekten.


Smaken er svært god og mine mistanker om at den mørke sjokoladen ville gi den en bitter ettersmak ble raskt avfeid som ukorrekt, og sammensetningen er faktisk veldig god - langt fra den bitre følelsen av 70 % kakao-sjokoladen som lavkarbo-leiren messer så mye om for tiden. Overraskende nok har den også en smak av kaffe, visstnok i form av det innholdsbetegnelsen omtaler som Cappucino-crisps, i og med at navnet på esken kun tilsier mørk sjokolade - faktisk såpass at jeg var nødt til å ta en ekstra titt på innholdsbetegnelsen for å sjekke at den ikke hadde vært pakket i feil emballasje. 

Sammensetningen av mørk sjokolade for ikke å nevne kaffe-smaken som kom ut av intet vil muligens ikke falle i smak hos alle, men gitt at jeg er en person som setter pris på de fleste ting med innhold av kaffe, vel annet enn faktiske kopper med kaffe da, så må jeg si at dette er den beste smakskombinasjonen jeg har kommet over blant disse produktene. Løp og kjøp.

Vurdering:
10/10

søndag 17. februar 2013

Den enkle utveien

Hadde egentlig ikke tenkt å si noe som helst om den enkle utveien når det kommer til overvekt samt eventuelle følgeproblemer slik som type 2 diabetes, men kom til å tenke på at veien ikke tatt ofte også kan være et interessant tema å fundere over, og det ligger faktisk en del tankegang bakom det hele så her er mine tanker rundt det jeg gjerne kaller den enkleste veien..

Den enkle og raskeste utveien er i dag det som kalle en fedme-operasjon, mer teknisk kalt en gastrisk bypassoperasjon der magen kobles om slik at enkelte deler av tarmene ikke lenger benyttes og dermed begrenses den næringen kroppen er i stand til å ta opp fra den maten, og alt annet, som inntas. Operasjonen får du tilgang til ved å vise til en BMI på over 40, men også i tilfeller der du kan dokumentere en BMI på minst 35 samt en eller flere problemer knyttet til overvekten slik som problemer med hofter og knær eller diabetes. Kan du dokumentere disse tingene så er det litt over seks måneders venteliste før du får dette utført eller ved å betale for dette selv, i underkant av 100 000 kr, kan du få dette utført innenfor måneden på et europeisk sykehus.

Så hvorfor i guds navn gjorde du ikke dette da det må da være så mye enklere enn det du har utsatt deg selv for det siste halve året da? Den delen av meg som lener mot selvpining forteller meg at jeg ikke er den typen som velger den enkle utveien fra noe som helst, og så er det da den intelligente delen av meg som har vært utsatt for litt for mange artikler og tv-programmer angående temaet til å i det hele tatt tro at dette kan være noe lurt å utsette seg for med mindre det absolutt ikke er nødvendig. Den kjærligheten jeg går glipp av på grunn av noen ekstra kilo kan jeg fint være spart for da den objektivt sett da neppe kunne være noe å samle på, og for å være helt ærlig så stoler jeg ikke nok på folk i hvite frakker med skalpeller til å la dem prøve - de springer kanskje fortere enn meg, men jeg har ingen planer om å la det bli en fair fight uten biting og lyskespark. Uansett startet jeg opp hele dette prosjektet for å unngå å utvikle sykdommer som følge av overvekt, og selv om jeg hadde plukket opp én siden oppstarten passerte jeg minimumsgrensen for operasjonen før jul, se status Uke 50.

Så hva kan du egentlig si som skulle endre min mening om at dette ville være så mye bedre og enklere for meg da? Egentlig ingen ting som du ikke allerede bør ha blitt fortalt, men jeg synes det første du bør tenke over er hvorvidt legen og kirurgen for den saks skyld i det hele tatt er en person med nok innsikt i ditt liv til å si stopp dersom dette ikke er det rette for deg. Legestanden er litt generalisert en gruppe mennesker som gjennom hele livet har vært de beste i klassen og de har lært seg alt det som kan læres fra en bok om kroppen, men intelligens, en dose arroganse og en stor bokhylle er langt fra det samme som å vite alt som skulle være relevant. Visste du for eksempel at den operasjonen som benyttes i dag kun ble tatt i bruk for 10 år siden, og dette betyr med andre ord at dette heller grove inngrepet i måten fordøyelsessystemet ikke er blitt brukt lenge nok til at vi vet hvordan dette vil påvirke kroppen på lengre sikt - er du ung og i 30-årene så skal du tross alt leve nesten 40 år til, eller enda lengre. Når det gjelder type 2 diabetes så er operasjonen kjent som en kur, men forskning på området har enda ikke vært i stand til å forklare hvorfor dette skjer - en beroligende tanke i forhold til å legge seg under kniven, og de fremste på området arbeider nå under hypotesen at dette har med en endring i enzymproduksjonen og dermed håper at innen noen år skal de kunne gjenskape effekten ved bruk av en tablett. Alle fokuserer på at alt skal bli så mye bedre så lenge som du mister den ekstra vekten, men vet du at for å i det hele tatt overleve etter operasjonen må du spise tabletter resten av livet samt at veldig mange utvikler andre sykdommer og lidelser som en direkte følge av den.

Jeg tilhører en generasjon som fikk alt vi ønsket oss innenfor rimelige grenser, og selv om det er med litt skam jeg sier det så gjorde det at vi kanskje aldri lærte oss at vi enkelte ganger må arbeide for å oppnå det som skal til for å gjøre oss lykkelig - med tanke på at verden går i en retning der mesteparten av oss neppe kommer til å leve like gode liv eller like lenge som våre foreldre gjør så harmoniserer dette dårlig med utgangspunktet. Likevel så er du ikke en statistikk og ved å arbeide for det du ønsker å oppnå så har vi det alle i oss å oppnå disse tingene, ofte har vi bare blitt fortalt så mange ganger at det ikke er mulig at vi ikke bare begynte å tro på det selv, men også forteller det til oss selv. Er du ulykkelig med måten du ser ut så ta gjerne kontakt med meg da jeg er god til å se det beste i alle andre enn meg selv, og kanskje kunne vi da hjelpe hverandre - min tidligere samboer kunne ikke se seg selv i speilet uten å ville gråte, men jeg så alltid det vakre i henne selv om hun pakket kofferten og forlot meg alene.

Med innleggets melankolske sidesteg på plass tar vi en helomvending tilbake til temaet og det jeg egentlig ønsket å komme frem til, som etter å ha sådd tvil om bruken av skalpell for å reparere livet vårt er redusert til ett spørsmål om den psykologiske helsen din. Tar du den kirurgiske utveien for å reparere ditt eget selvbilde vil du garantert få et løft den første tiden før du mest trolig begynner å fokusere på overflødig hud, arrvev og hele listen av ting du gjerne kommer til å se når du titter i speilet. Gi deg selv den tiden du trenger til å bearbeide de problemene du sliter med ved å fokusere på et sunnere og mer harmonisk liv, og ved å gjenvinne den kjærligheten du har mistet for deg selv åpner du samtidig opp for å motta mer kjærlighet fra omverdenen. Gi deg selv mulighetene til å bearbeide hele deg selv, kropp og sjel, på reisen til et bedre liv gjennom å gradvis venne deg til en bedre måte å leve på - velg ett bedre liv gjennom endring av livsstil, men vær ærlig med deg selv om hva du ønsker å endre og hvorvidt du er i stand til å ta vare på og sette pris på resultatet dersom du ikke måtte legge ned arbeidet for å oppnå det.

Jeg valgte å leve livet mitt på en litt sunnere måte og se etter måter å reparere mitt eget selvbilde, og til tross for at andre sikkert synes det hele kan være ett tegn på at jeg sidestiller endring med smerte så er kanskje en operasjon det enkleste, men for meg ville det kun være et midlertidig selvbedrag, med gode muligheter for langsiktige komplikasjoner, og i enden ville det ikke ha utført noe for å reparere mitt underliggende problem.

Hvilket valg ville du tatt?

lørdag 16. februar 2013

En av tvillingene må nok sen-aborteres

Skulle tro at den overskriften var nok til å vekke avsky blant de fleste som noensinne har møtt et forsvarsløst barn, men selv om jeg kan love at det ikke er snakk om abort av en-frøede tvillinger så er det uansett fortsatt snakk om mitt forsøk på å plante et lite bonsai-tre på kjøkkenbordet. Og dersom det fortsatt var noen tvil inne i bildet så er det ikke snakk om sen-abortering av barn her så kvinnegruppa Ottar og hvem andre som enn som ville følt seg støtt av en slik spøk så kan de med andre ord sette høygaffelen tilbake i fjøset og fortsette med hva enn de holdt på med da mobiliserings-alarmen først ble utløst.

De av dere som mot formodning hadde fått med dere innlegget mitt om at plantingen min førte til to voksende trær, se Det ble en tvilling!, istedenfor ett i en lite krukke beregnet for ett bittelite tre så har dere også fått med dere diskusjonen om hvilke av disse som måtte bøte med livet for at den andre skulle overleve. Så for å forlenge spenningen i god gammel stil lister vi igjen opp kandidatene som er oppe til eliminering i denne første og siste runden:
  • Den svake og mindre tvillingen, som etter all sannsynlighet etter å ha vokst opp i skyggen kommer til å bli en onde tvillingen. De onde tvillingene vil, dersom man skal legge tradisjonell kiosk-litteratur til grunn, før eller siden føre til både sin egen og den andre tvillingens undergang.
  • Den sterke tvillingen har størst sjanse til å overleve, men for alle av oss som har følt motgang på et eller annet tidspunkt i livet så er det mot vår natur å heie på den sterkeste. Har også større sjanse til å overleve abortens videre ferd gjennom søppelsjakten og så potensielt sett gjennom et kildesorteringsanlegg der den muligens kan ha muligheten til å vokse frem fra komposthaugen.


Eventuelle stemmer som kom inn på forrige innlegg angående hvilke av disse som skulle drepes er blitt telt opp og sammenlagt med stemmene som kom inn via uoffisielle kanaler så var resultatet åpenbart. Hva resultatet var unnlater vi å nevne i noe mer detaljert form, men jeg mistenker at noe valgfusk kan ha vært inne i bildet så jeg ignorerte det bare - det svake treet må forlate sitt nåværende hjem for en mer usikker skjebne.

Jeg nappet ut det svake treet, og på den måten var det større og sterkeste treet garantert sin beste mulighet for overlevelse gitt de forutsetningene det er tvunget til å leve under. Den enkle stakkarslige roten var muligens roten til ondskapen i denne lille krukken, men følelsene lot meg ikke tråkke noe mer på den svakere parten og tillot meg dermed ikke å overlate den til sin skjebne uten å i det minste forsøke meg på en livreddende operasjon. En krukke med hull i bunnen hadde jeg ikke, så erstatningen ble en rund plast-eske kombinert med en hurtig-roterende borr. Noe jord ble stjålet fra en av potte-plantene overlatt til min omsorg etter at min forrige samboer forlot oss begge, men antok at den ville sagt noe dersom den hadde så mye imot dette - uansett var det for ett godt og potensielt livreddende formål. Noen få minutter senere var resultatet som vist nedenfor.


Hvorvidt begge plantene, eller forhåpentligvis i det minste en av dem overlever er fortsatt skrevet i stjerne-himmelen (i det minste for de som måtte ha en tro på astrologi). Og som en passivt-praktiserende kristen så burde jeg sikkert kunne en passende bønn som kunne benyttes for øyeblikket, men den jeg husker handlet om daglige brød, eller noe i den dur.

fredag 15. februar 2013

Skal gjøre det snart

Har du fortsatt ikke kommet i gang med å gjøre de endringene du lovte deg selv du skulle gjøre i det nye året, selv etter at jeg kjeftet opp både meg selv og hvem enn som måtte ha følt seg truffet for fjorten dager siden (se bloggpost På tide å komme i gang)? Skulle ikke du trene mer, slutte å røyke eller ta en pause fra publisering av store mengder kattebilder på Facebook? Jeg satte opp mine mål for året i bloggposten Godt nyttår! og forhåpentligvis klarer jeg å følge opp noen av dem, men man kan ikke holde på å utsette ting i evigheten så se til å få ut fingeren og kom i gang med eller fullføre de livsstilsendringene du lenge har lovet deg selv. Kanskje er du blitt en prokrastinerer på dine eldre dager?

"Prokrastinerer", hva vil nå det si da? Den korte forklaringen, og den som selvsagt gir like lite motivasjon er at du kan ha blitt en person trent i den moderne kunsten å prokrastinere over ting, eller på godt norsk:

jævlig god til å utsette ting til i morra.

Men gitt at det eksisterer et reelt ønske om endringer i livet sitt, er dette ikke bare en fancy måte å si at man er for lat til å komme i gang med ting? Neppe, og for å unngå mulighetene for feiltolkninger så skal jeg si det med den samme forståelige norsken som ovenfor:

du er ikke lat.

Føler du deg kanskje litt bedre nå, håper det. Det var i alle fall min intensjon å få deg til å føle deg litt bedre med deg selv til tross for at ting ikke helt har gått som planlagt. Hvordan skal man da bli bedre spør du sikkert (hvis du i det hele tatt kom frem til dette avsnittet før Facebook distraherte deg igjen), og det skal jeg prøve meg på å si noen ord om selv om ting nødvendigvis er langt vanskeligere i praksis enn det er å skrive og forkynne dem til massene.


Det første steget du skal gjøre er å slutte å rakke ned på deg selv for dette i og med at det tross alt ikke er latskap som er årsaken til hengemyren, for du har jo ett indre ønske om endring. Pass selvsagt på at du ikke forveksler dette med mangel på reell vilje slik som eksempelvis i tilfeller der fruen maser om ting, og du sier ja bare for å få fortsette med hva enn du opprinnelig holdt på med - for disse tingene må du fortelle henne hvor skapet skal stå eventuelt for å unngå plutselig bare eie ett halvt skap så kan det være greit å legge fra deg fjernkontrollen og bare gjøre ting for hennes del. Uansett, tilbake til det med reell prokrastinering og det neste steget videre.

Steg to handler om selvransakelse, ved at du må arbeide deg frem til bunnen av problemet for hvorfor du ikke kommer i gang med ting. Folk som er tilbøyelig for prokrastinasjon har som oftest koblet måten de ser sin egen identitet og selvbilde opp mot suksessen og/eller perfeksjon ved utførelse av noe. Dersom du allerede leser denne bloggen så har du enten en interesse av treningstips for sofagriser eventuelt er i slekt med meg, men vi fokuserer selvsagt på den første her og nå. Tankegangen hos vi som sliter med dette, om enn vi selv er bevisst på det eller ikke kan uansett på godt norsk beskrives som følger:

Hvis jeg aldri fullfører, så kan jeg fortsette å tro at jeg er bedre enn det jeg egentlig er

Absolutt ikke en hyggelig ting å verken tenke eller føle om seg selv, men det verste med det hele er at det nesten alltid er ukorrekt og vanligvis et godt stykke fra det andre faktisk tenker om deg - jeg er sikker på at du har den kunnskapen og viljestyrken som skal til, og alt dette er kun det psykiske forsvaret ditt som arbeider overtid for å beskytte deg mot litt smerte ved å feile en gang kontra en livstid med smerte ved det å aldri komme i gang.

Jeg var et rundt barn, etter noen år ble jeg til en rund tenåring og på dette tidspunktet kan jeg sikkert omtales som en forholdsvis rotund voksen mann (noen vil sikkert kommentere på den delen med voksen i forholdet til mengden leketøy jeg har, men det tier vi stille om nå) - den reelle kroppsformen gjennom de ulike årene har ikke nødvendigvis alltid stemt helt opp mot denne generaliseringen, men måten jeg ser meg selv på har stemt med dette. Selv om jeg liker å fortelle meg selv fra tid til annen at jeg ikke bryr meg om hva annet synes om meg så er uansett selvbildet mitt det følelsene og frykten min tror at andre tenker om meg, og er det negativt så er det klart at det får følger. Leser du blogger eller artikler om slanking så er dette deg, og du tenker sikkert mye på hvordan folk tenker om deg og utseendet ditt. Prokrastinerer du har du sikkert har du sikkert trøstet deg selv med en av disse unnskyldningene med de reelle oversettelsene:
  1. Jeg prøvde ikke, men det kan hende at jeg har egenskapene som skal til for å lykkes.
    •  Så lenge som jeg ikke gir alt jeg kan av innsats så har jeg i det minste ikke bevist for meg selv at de egenskapene jeg så sårt har bruk for mangler.
  2. Det gjør ingen forskjell om jeg prøver, jeg kan ikke klare det uansett.
    • Jeg vil ikke gi folk ett negativt inntrykk av at jeg ikke kan lykkes med det jeg ønsker å endre så derfor foretrekker jeg heller å enten utsette det, eventuelt bare la folk tro at jeg er lat.
Tenk deg god gjennom hvorvidt de tingene jeg har nevnt stemmer overens med deg selv, og hvorvidt du selv har brukt noen av unnskyldningene og dermed gått glipp av noe du ønsket for deg selv. Innsikt er viktig, men så lenge som at den ikke er til å stole på så kan det være en virkelighetssjekk å spørre noen du stoler på hvordan de faktisk oppfatter deg istedenfor å anta hvordan de tenker - bruk så dette som ett utgangspunkt for å lære opp deg selv til å tenke som dem. Når det indre kompasset peker i alle retninger må du se etter andre referansepunkter.

Del opp store oppgaver i små håndterbare deler og unn deg en belønning for å ha klart dem - hvis du kom deg opp av sofaen og kom deg ut på en liten gåtur så er det lov å unne seg en Kvikk Lunsj som premie for at du klarte det, det gjør det lettere å komme i gang neste gang. Kari Jaquesson hadde sikkert fått hvetegress-juicen i vranghalsen om hun leste at jeg anbefalte sjokolade som premie for litt enkel trim, men hun har aldri vært feit i sitt liv og vet ikke hvordan vi fungerer og hvor vanskelig selv de letteste tingene kan være i starten, mest av alt dørstokkmila - alle prater om hvor usunt det er å unne seg noe selv når du har fortjent dem, men etter en stund trenger du ikke premieringen lenger og uansett hvordan du vender og vrir på det så vil det alltid være mer usunt å tilbring resten av livet sittende i godstolen.

torsdag 14. februar 2013

Alle hjerters dag

I dag er det alle hjerters dag med alt som det enn måtte innebære over hele det langstrakte land, men sikkert enda mer for de som faktisk vet hva det er jeg i det hele tatt prater om. Det egentlige navnet er valentinsdagen, men høres litt for dystert ut når man vet at St. Valentin var en som ble steinet til døde for å i sin tid nekte å konvertere til Kristendommen - tradisjonen med å sende brev eller kort kommer av at han sendte et brev til kona der han uttrykte sin kjærlighet for henne samt ba henne om å ikke gjøre det han hadde gjort, det vil si å forsøke seg på å ignorere aktivt kristne med tilgang på stein.

Statistisk sett så er dette dagen 30% av menn vet om, og når denne dagen er mens 70% av alle kvinner sikkert enten har ett aktivt eller undertrykt ønske om en gave eller påskjønnelse, så det vil med andre ord si dagen der muligens noe slikt som 40% av menn ender opp med skuffede, gretne eller rett og slett sinte kvinner som så sender enkelte av tidligere nevnte menn for å sove på sofaen. Litt usikker på om matematikken min holder her, men jeg er nok fornøyd med meg selv til å ignorere en eventuell regnefeil når alternativet er å grave fram en gammel matte-bok for formålet - der går altså grensen for hva jeg er villig til å gjøre for bloggingen min.

I år hadde jeg faktisk en plan som innebar røde roser og besøk på restaurant, men i og med at man ikke alltid får det man ønsker så får man i det minste håpe på at man på sikt vil være i stand til å ta imot det man trenger. Kanskje til neste gang kan jeg vurdere å blåse litt støv av planen, men bør kanskje vurdere en stillingsannonse i avisen om noen måneder for å se hvorvidt dette ender opp med å være gjennomførbart i praksis. Hmm... ensom ung mann søker kvinnemenneske i uansett utforming og farge som inspirasjon til eventuelle videre innlegg angående livet med en representant fra det mykere kjønn ved sin side, og hvor enn ellers hun måtte føle for å være. La oss plukke opp den tråden om noen måneder, forhåpentligvis med litt større grad av emosjonell balanse og en mer kritisk tilnærming til det hele.

For det å spise sunnere ute på restaurant, se det tidligere innlegget mitt Byturer og det å spise sunt for tips om hvordan man kan smartere håndtere bestillings-prosessen. Annet enn det så er røde roser helt kalorifrie og kan potensielt lede til energiforbrennende aktiviteter, men pass på at slikt er alltid en bonus - det å forvente noe slikt kommer til å lede til en smekk over ansiktet fra de fleste med en eller flere røde sokker langt baki skapet. Konfektesken kan du eventuelt smake på, men husk på at den var til henne og alt av sjokolade som du håndforer henne vil virke romantisk uten at du legger på deg ett eneste gram.

onsdag 13. februar 2013

Det ble en tvilling!

Det ser ut til at mine antakelser om at jeg ved å klare å kultivere det ene av mine tre frø så hadde to av dem allerede avgått med døden, men det ser ut til at det jeg trodde var noe rusk i midten av potten også er starten på et Bonsai-tre så da hadde jeg så langt kun ett eneste frø på samvittigheten. I og med at jeg innledet forrige innlegg med et utsnitt fra Frankenstein (1931) så er det naturlig å følge opp med å inkludere ett lite klipp fra den kritikerroste oppfølgeren, Bride of Frankenstein (1935).


Dessverre så brukte jeg intensjonelt frasen om at jeg dermed så langt kun hadde ett frø på samvittigheten. Her skulle man kanskje gått så langt som å si at jeg er for snill til å ta livet av stakkarslig tre i starten av sitt liv, men jeg skylder på min tidligere samboer. Høres kanskje litt bittert å skylde på henne for at jeg kommer til å ta livet av det stakkars forsvarsløse treet, men jeg ser ikke ut som en person med en oppriktig interesse for hager, noe jeg faktisk ikke har. Noe nærmere sannheten er nok det at jeg langt i fra føler meg komfortabel nok med ideen om å besøke plantasjen uten ett gyldig mannlig alibi for hva jeg i så fall skulle gjøre der. Ok da, maskråke - jeg tilstår. Jeg er for lat til å sette meg i bilen, kjøre dit og så spørre om å få kjøpe den minste krukken de har samt muligens spørre om å få låne en kopp jord.

Over til dagens spørsmål, og det som vi alle venter på å få uttrykt våre ytringer angående - hvilket av disse spirene er det som må dø? Svar legges inn som kommentar, men pass på å svare fort ettersom Google har begrenset lagringsplass for kommentarer og hastighet er da din eneste garanti for at også din mening skal bli hørt i dette viktigste av spørsmål, det står tross alt om liv her.



Har ikke blitt nok kjent med hver av tvillingene til å helt gjøre meg opp en konsistent mening om saken, med da det er snakk om to-frøede tvillinger så det er nok miljøet som kommer til å spille den største rollen her på sikt. På den ene siden liker jeg det lille stusselige som såvidt titter opp fra hullet i midten av jordhaugen da jeg av natur har en tendens til å holde med den svakeste parten, men jeg vet av erfaring at vokser man opp i skyggen av suksess gror man opp opp med mye negative tanker som deretter kan lede til det som så fint på lekmanns terminologi kan kalles ond tvilling-syndrom. Denne vil så sørge for forsøk på å stjele rampelyset, vannet og næringen slik at på kort sikt vil ikke noen av disse to komme til å overleve sammen. Det andre treet derimot har så langt vokst seg fint og kraftig med en fortsatt altfor myk stamme, men jeg er rund og vil ikke holde ett mykt indre mot det inntil videre - personlig så vil jeg regne det som en fordel da vi begge kan arbeide sammen for sjansen til å oppnå en mer solid midje over tid. Skal den svake dø for den sterkeste, eller må den sterkeste bruke sine krefter på å overleve i mat-avfallsdunken?

Må tenke noe over dette før jeg bestemmer meg for å ta livet av noe som helst annet enn kanskje husfluer og edderkopper, men det burde de ha skjønt og i alle fall tenkt nøye over før de i det hele tatt snuste på bygningen - den døde fluen i vinduskarmen er ikke ett tegn på dårlig renhold, det er en beskjed til resten av dem om skjebnen som de kan forvente her i huset.

tirsdag 12. februar 2013

Test av "Atkins Advantage Chocolate Caramel Crunch"

Advantage-serien av produkter fra Atkins er ment som en måltidserstatning til forskjell fra det tidligere testede mellommåltidet Atkins Endulge Crispy Milk Chocolate. Med ett innhold på kun 215 kcal har den samme mengden kalorier som det meste annet jeg har testet, men det er likevel smaken som teller mest i forhold til hva man ender opp med å velge i lengden - noe slikt som i at har man hadde ett eneste uhell med peppermynte-schnapps en gang så er det mulig du blir dårlig bare ved tanken, og når det kommer til måltiderstatninger ser det ut til at man er lite tjent med å kjøpe mer enn en av gangen inntil du faktisk har fått smakt på den. Med andre ord så smaker jeg på djevelskapen slik at du slipper.

Atkins Advantage Chocolate Caramel Crunch er definitivt ett produktnavn det både tar mye tid å uttale samt å skrive inn i bloggen da produsenten tydeligvis liker my detaljer i navnet, men heldigvis tok det kortere tid å gjøre seg opp en mening rundt det. Ser ut som en solid bar med små puffede riskorn inni samt et mørkere lag sjokolade på utsiden, men jeg har mine anelser da sjokoladen ikke lukter helt rett.


Smaken avslører det hele som en eller annen mandel-smakssatt protein-blanding (antar det er det varedeklarasjonen omtaler som soya-crisp). Fryktelig kvalmende med en smak av dårlig sjokolade, omtrent som en 10-kroners adventskalender en gang uti april. Bruken av kunstige søtningsstoffer trekker også ned da det må være grenser for hvor mye uhumskheter man skal få i seg på et måltid, og skal det være e-stoffer involvert så synes jeg det i det minste det burde smake skikkelig - uansett så er bruken rart da de fleste andre alternativer smaker langt bedre og klarer seg uten slike tilsetninger. Ettersmaken kan definitivt beskrives som noe uggen og det føles som om man har ett fettbelegg i munnen, og det virket ikke til å gå helt bort  selv ved å skylle ned med vann.

Denne er spiselig, men ville neppe vurdert å kjøpe en til da det er mye på markedet å velge mellom og dette er en av de verre jeg har smakt.


Vurdering:
3/10

mandag 11. februar 2013

Halvveis ut i siste halvdel!

Med den siste tidens hendelser har det vært vanskelig å holde motivasjonen oppe, og om det var noe tidspunkt for å markere de positive milepælene man måtte klare å skrape ut av situasjonen så måtte det være nå. Passerte milepælen for å ha kommet halvveis, se tidligere innlegg, 27. november 2012, en nedgang på 20 kilo siden 23. august 2012, og definerte den siste halvdelen av prosjektet som de resterende 20 kilo som man måtte kvitte seg med, men om enn man bare griper etter halmstrå så markerer jeg herved en nedgang på 30 kilo efv (etter første veiing, 23. august 2012).

Du lurer kanskje på hva bildet oppe i hjørnet har med alt dette å gjøre, og sannheten er at det har absolutt ingenting med saken å gjøre utover at tastaturet på den bærbare maskinen jeg har er begynt å irritere meg og det så ut til å være en grei maskin. Dersom man skulle snike inn en eller annen relevans så vil det kanskje være at vekttapet siden første veiing tilsvarer 12 slike maskiner av typen HP Pavillion G6.

Etter den siste tidens erfaring og hvor mye lenger tid det tok å miste de siste 10 kiloene sammenlignet med de første 20 så er det godt mulig at neste markering da bli ved dokumentert nedgang på 5 kilo til, men med tanke på splitting av midler og nesten en tredobling av faste utgifter i hjemmet så er prisen på sukker for høy til at godterier i det hele tatt kan prioriteres så det er lov å håpe at det trekker i en positiv retning.

Uke 7

Uken gikk forholdsvist normalt med tradisjonelle gjøremål, men har ikke ennå oppnådd noen form for fokus i forhold til treningen ettersom at separasjonen fortsatt stjeler det meste av energi jeg enn på et eller annet tidspunkt måtte ha hatt tilgjengelig - den største forskjellen er at det nå kanskje er mer snakk om de mer praktiske detaljene ved formulering av kontrakter, budsjetter og forhandling med banker angående potensialet for å beholde en liten flik av det livet jeg en gang hadde.

Ble likevel en mørketidstur sammen med den lokale velforeningen og selv om disse damene nå hadde en litt mer moderat hastighet så var det denne gangen i oppoverbakke, så for alle som tror at birken eller ett maraton er en utfordring å holde følge med så har du ikke erfart det å prøve seg opp mot noen som trimmer som sin primære fritidsaktivitet uten en dags-jobb til å distrahere dem. Mamma er på besøk denne uken og vi fikk prøvd uten noen Tai Chi-øvelser i lag og dette trekker nok i riktig retning, men er fullt mulig at daglig tilgang til mammas hjemmelagde middager raskt kan vise seg å true det jeg måtte ha av positiv vektutvikling.


En ny morgen med alle dens muligheter

Med nye dager kommer muligheten for å ta seg selv i nakken og forsøke på å forandre verden og sin egen opplevelse av den til det bedre, ikke alltid mulig selv om det skal sies at man gjerne har mye familiaritet og tilknytning til selv de dårligste av vanene våre. Vi sitter fast i vår egen deprimerte hverdag, men vi er ikke nødt til det - det er nettopp denne muligheten for endring som diktet New Every Morning, skrevet av Susan Coolidge, handler om.
Every day is a fresh beginning
Listen my soul to the glad refrain
And, spite of old sorrows
And older sinning,
Troubles foreasted
And possible pain,
Take heart with the day and begin again.

søndag 10. februar 2013

Du lyver!

Kanskje har du endret livsstilen din den siste tiden eller på andre måter har endt opp med det som kan oppfattes som en forbedring, og så vært heldig nok til å ha fått ett kompliment fra noen angående dette - hvordan håndterte du det?

Er du i likhet med meg, en mann med maksimalt ett til to hår-produkter tilgjengelig på badet der det ene er en sjampo, så avfeide du sikkert hele påstanden som tøv eller direkte ukorrekt da vi for det første verken ser på oss selv på den måten og hadde vi først tatt oss tiden til å granske oss selv litt nærmere i speilet hadde vi nok sett etter andre kvaliteter enn de rent estetiske - vi ser etter tegn til svakhet, og selv om det vi ser er milevis fra sannheten så kan dette sikkert slå ut både negativ og positiv retning. Jeg skal ikke si så veldig mye om hva som ville vært best dersom man sett fra ett objektivt standpunkt kunne fått lov til å velge, men kan si mye som at det ene synet gjerne tilhører er en snill og omtenksom mann mens det andre tilhører han som drar alle damene.

I det jeg skriver dette så har jeg nesten mistet 30 kilo med vekt som jeg ikke lenger å drasse med meg på ferden mellom sofaen og sengen så er fortsatt ikke selvbildet oppdatert i henhold til det som vises i speilet om morgenen, så på den fronten har ting fortsatt ikke endret seg spesielt mye siden jeg skrev om temaet i begynnelsen av desember, Speil på veggen der .... Kanskje man skulle tatt seg tid til å granske seg selv i speilet inntil man fikk tilbake noe av den familiariteten man hadde med med det ansiktet som tidligere ville tittet tilbake, men skikkelige menn benytter ikke så mye tid foran speilet med mindre man har fått en flis i nesen eller lignende på grunn av ett spektakulært uhell under kutting av ved så da må det komme på en annen måte. Kvinner der ute som måtte bry seg om de som er glad i dem på daglig basis, gjenta komplimentene for de gode endringene oss inntil vi blir klare til å tro på både deg, og speilet for den saks skyld, når du sier at vi ser bedre ut idag sammenlignet med det som for oss virket som igår.

I mitt liv er dessverre stillingen som kvalitetskontrollør med ansvar for selvbildejustering for øyeblikket ubesatt, og etter å ha forespurt meg om potensialet for å fylle tomrommet med en midlertidig vikar ble jeg følgelig bedt om å ikke ringe opp Tromsø Vikarbyrå igjen uten å ha ett behov som faller inn under deres kategorisering som et gyldige behov. Dersom noen likevel skulle føle et behov for å prøve seg i stillingen kan jeg love mye overtid og hardt arbeid uten ett eneste rødt øre å vise for det, men lover samtidig likevel å kontant avvise alle forsøk på lønnsforhandlinger.

lørdag 9. februar 2013

Vipassanā

Vipassanā, ett ord vanligvis benyttet som synonym på teknikken for meditasjon assosiert med vipassanā, en buddhistisk bevegelse. Jeg er ikke buddhist, men som en rund person selv så synes jeg det virker forfriskende at de har ett forbilde med rund mage og et stort smil. 

Selve meditasjonen fokuserer hovedsaklig på på pusten og gjennom den indre roen dette gir samtidig oppnå innsikten til å observere verden, og dermed deg også, slik den virkelig er uten at den "fargelegges" av dine egne følelser.

Måten dette vanligvis oppnås på er guidet meditasjon 12 timer om dagen over en lengre periode, men med mindre dette var livsstilsendringen du faktisk var ute etter så er ikke dette noe for oss som faktisk må forholde oss til det moderne samfunnet på en jevnlig basis. Heldigvis for oss så er det ikke alltid nødvendig å mestre teknikkene for å få utbytte av lærdommen en kan ta fra dette uten å investere nevneverdig mye tid på det, alt som skal til er at man finner fem minutter i løpet av dagen.

Første steg er å finne ett ryddig område av huset der du kan sitte helt avslappet, eller ligge dersom du ønsker det - tradisjonelt sett sitter man i Lotus-posisjonen, slik som vist i illustrasjonen til venstre, men det er strengt tatt ikke nødvendig så lenge som du kan senke skuldrene og sitte uten ubehag. Slips og grønn lue er opp til deg selv da det selvsagt ikke har noe som helst med teknikken å gjøre, men vil anbefale å ta på deg en ekstra jakke da meditasjon senker kroppstemperaturen samt at du legger et pledd på gulvet for ikke at det skal bli for hardt for deg. Ett tips er gjerne å sitte slik at du ikke ser undersiden av kjøkkenbenken eller sofaen da du sikkert har nok å tenke på for tiden.

Finn den posisjonen du er mest komfortabel med og sjekk at den er behagelig for deg. Lukk øynene og slapp av. Start øverst i kroppen og konsentrer deg om å slappe av i nakkemuskulaturen, senk skuldrene, slapp av i ryggen og så videre nedover inntil du kjenner at kroppen hele kroppen slapper av og etter hvert vil du føle at du nærmer deg en indre ro. Konsentrer deg om pusten din, pust dypt langt nede i magen. 

Pust inn. 
Pust ut.

Pust inn. 
Pust ut.

Pust inn. 
Pust ut.

Dersom en tanke kommer inn i hodet ditt, la den smelte vekk mens du konsentrerer deg om pusten. Kjenn at alle bekymringer og indre uro du har båret med deg i løpet av dagen smelter vekk som nysnøen i juni, vel for alle oss nordlendinger i alle fall - dere sørfra må klare dere uten dette, så om nødvendig tenk på følelsen av å sitte ned ved hyttekaia og lytt til sjøen klukke stille mens det klirrer i ølboksene slengt ut av de bortskjemte drittungene lenger opp i skjærgården. Erm... nok om det... la tankene smelte vekk og tenk på lange dype puste-drag.

Pust inn. 
Pust ut.

Pust inn. 
Pust ut.

Pust inn. 
Pust ut.

Finner du ut at du fortsatt ikke klarer å enten gi slipp på tanker som siger inn i hodet når du lukker øynene og konsentrerer deg om pustingen, og visualiseringen av en rolig avslappende idyll ikke fungerer så kan det hende at det må sterkere lut til. Personlig kommer alt av frykt, uro og bekymringer rasende mot meg i det sekundet jeg lukker øynene og forsøker på å slappe av, og da fungerer det nok sikkert bedre med den mest tradisjonelt brukte teknikken, noe som vil si å plassere et tent te-lys i hodehøyde og så bare observere flammen (kjøp skikkelige lys da 50 stykk pakken fra Europris flakker for mye til å regnes som tilstrekkelig avslappende). Har du nettopp blitt forlatt av den du elsker så ikke la bildet av personen stå innenfor synsvidden din samtidig som lyset da du før eller siden vil finne på å kombinere de to, bildet og flammen altså, og det er en tanke som kan være vanskeligere å legge fra seg samt potensielt sett føre til sotede flater innendørs.

Gjøres en gang om dagen, og forhåpentligvis vil ikke dette jorde deg bedre fast i det som skjer nå kontra til å stå fast i gammel historikk du ikke kan endre eller fremtidige oppgaver som fortsatt er for udefinert til at det har noen hensikt å forbruke energi for å bekymre seg over dem. Dette frigir energi og kan gi deg den høyere graden av fokus som kreves for å lykkes med det du holder på med, enten det er slanking, trening eller noe helt annet som du ønsker eller har behov for å bruke tid på.

fredag 8. februar 2013

Test av "AKCD Easy Diet Tomato Soup"


For de av dere som har fulgt med i timen så husker dere sikkert (red: mest trolig ikke) at jeg for en god stund tilbake plukket opp en håndfull suppeposer merket AKCD Easy Diet, og da mer enn noe annet for det formålet å ha noen enkle tilgjengelige middagsalternativer som kunne inntas på dager der middagen må nytes alene uten at dette nødvendigvis måtte være Stabburets Grandiosa eller gud forby, takeout fra Dolly Dimples eller lignende overvekts-aksellerasjonsprodukter. Dette resulterte i en test av suppeposen merket AKCD Easy Diet TexMex der høydepunktene inkluderte fysisk og psykisk ubehag som følge av å tvinge suppen ned samt det påfølgende strevet med å holde den nede, men dette kan dere sikkert lese mer om i den originale bloggposten navngitt Test av "AKCD Easy Diet TexMex" da fokusen denne gangen er å se hvorvidt den samme produsentens tomatsuppe muligens kan overgå de allerede etablerte forventningene jeg har den.


Suppens tilberedning foregår på samme måte som den tidligere testede suppen så det hopper jeg glatt over, og velger heller på å fokusere på det som skiller mellom disse - nemlig smakstilsetningene. Innholdsfortegnelsen er ikke så veldig forskjellig fra den gjengitt på TexMex-suppen selv om det er noen forskjeller, men må si at jeg vet ikke hvorvidt det er kromkloriden (tilfeldig ingrediens fra innholdsfortegnelsen) som er den mest definerende for smaken, men det smaker iallefall ikke noe jeg ville sammenlignet med tomatsuppe. Lukten og fargen hinter litt om tomat, men også denne gangen minte smaken om en kombinasjon mellom proteinpulver og ettersmaken fra en natt med overdrevent missbruk av alkohol.

Kanskje ikke en helt vitenskapelig test av produktet, men bildet viser faktisk suppetallerkenen etter at jeg har inntatt så mye som jeg var i stand til så kan ikke si annet enn at jeg var glad jeg hadde unnet meg en god mengde godt brød slik at det i det minste ble inntatt noe som kunne gi kroppen næring inntil jeg får samlet nok energi til å lage en ny middag. Karaktervurderingen er relativt grei å sette da TexMex-grytens vurdering til karakteren 2 av 10 gir rom for at denne faktisk kan plasseres på hakket nedenfor - hadde jeg ikke gjort det så hadde jeg vært tvunget til å sette TexMex-gryta opp en karakter, og det ville vært fullstendig ufortjent. Anbefaler at alle holder seg langt unna dette produktet og eventuelle personer som måtte påstå noe annet da det utvilsomt må være snakk om folk med nedsatt vurderingsevne og/eller smaksregister.

Vurdering:
1/10