Viser innlegg med etiketten Sinclair Research. Vis alle innlegg
Viser innlegg med etiketten Sinclair Research. Vis alle innlegg

tirsdag 7. august 2018

Power to the 128!

Prøver å motstå fristelsen til å nevne John Lennons Power to the people, men så var det egentlig min ZX Spectrum 128 +2A som jeg skulle prøve å få gjort noe med så da har jeg ikke tid til enda flere distraksjoner. Annet enn hele den greia med å flytte hele boligen da selvsagt, pussig hvor travelt man har det med å få levert ting fra Polen bare for å ha den stående i et par måneder uten å få gjort noe med den!

Den største begrensningen var selvsagt det faktumet at maskinen ble levert uten strømforsyning, noe som i utgangspunktet hadde vært enkelt å håndtere hvis Amstrad bare hadde klart å bestemme seg for hvilken spenning de ønsket å kjøre maskinen på - isteden så valgte de alternativ 3 og gikk for alle! Nært nok i alle fall, for her må man ha 5v, 12v og -12v! Hva skjedde med den hyggelige 5v-løsningen Amstrad hadde på CPC 464?

Resultatet er at strømforsyningene er vanskelige å få fatt i, rett og slett fordi man knapt nok lager strømforsyninger med mer enn et spenningsnivå og de som lages er eksklusive og ment for veldig spesielle, dyre formål. Heldigvis så var jeg ikke den første som hadde støtt på denne problemstillingen og fant dette innlegget, her tilpasses strømforsyningen tilhørende en Cisco-router for bruk på maskinen - denne har delenummer 34-0874-01 og er fortsatt mulig å få fatt i for rundt 200kr fra ebay.

Innlegget jeg lenket til involverer å kutte av den eksisterende kabelen og sette på den vanlige DIN 6-pluggen som man trenger til Spectrum-en, men hadde mest lyst til å beholde denne slik at man kunne bruke den samme strømforsyningen til andre maskiner senere. Fant et annet innlegg som beskriver hvordan den samme strømforsyningen tilpasses for bruk til MSX-maskinen Memotech MTX 512. Visstnok er Cisco-pluggen en såkalt 6pin Molex Mini Fit Jr, men fant ikke noe tilsvarende motstykke til kabelen for bruk uten kretskort så da ble det andre løsninger isteden - takket være en over-flommende dele-kasse så fant jeg ut at midten av en standard ATX 24-pin kabel passer perfekt!

Kjønnet av ATX-kabelen er selvsagt det motsatte av det man trenger, men forlengelser til disse kablene er å finne på Ebay og sider som AliExpress for rundt 20 kroner og da får man det man skulle trenge av kabler også. Ikke helt optimalt at alle kablene man ender opp med å bruke er svarte, men når man prøver å gjøre ting billig så må man ta det man får for en billig penge! De resterende delene på sidene ble klipt bort ved bruk av tang og så ryddet opp i ved bruk av tapetkniv, selvsagt, slik at ting ikke ser fullstendig hjemmesnekret ut.


Cisco var hyggelig nok til å sette opp hva de ulike delene av kabelen lever av funksjonalitet, det meste er lettforståelig når man etter litt googling får verifisert at RTN er GND (0v), ROF benyttes for å skru strømforsyningen av og på ved å koble kabelen til jord, så jeg koblet denne til en vanlig bryter. Ellers så er det bare å koble sammen kablene og lodde på kablene i henhold til min pene lille skisse, pass på at denne er tegnet opp sett fra baksiden av DIN-pluggen...

Enklere sagt enn gjort å få alle detaljene rett siden jeg glemte å tegne inn haken på pluggen, så jeg loddet alt sammen på plass opp ned. Heldigvis så var det ingenting som skrur seg på når man ikke har jordet ROF så ingenting som sa poff, denne gangen! Ved å stikke en nål inn i sporene på forsiden av Molex-pluggen så da fikk jeg heldigvis stokket om på kablene for å få dem i rett rekkefølge, langt enklere enn å fikle på plass loddepunkter og en hel haug med krympeplast.

Det ferdige resultatet jeg endte opp med er vist i sin helhet nedenfor til venstre, til høyre ser man resultatet av alt blod og slit samt et døgn for å mote meg opp til å koble den til selve maskinen. Lønner seg å sjekke alt 2 og gjerne 3 ganger, men når det fungerer så fungerer det og da er alt helt toppers!


lørdag 17. februar 2018

ZX Spectrum og overgangen til kompositt

Husker du den gamle antenne-kabelen man måtte plugge inn i TV-en, den som egentlig ble brukt til antennen? Du vet, den man måtte nappe ut for å bruke Commodore-en (kabelen til venstre i bildet)? Vel, den var og er rimelig forferdelig i bruk i og med at alt av støy plukkes opp og forstyrrer stabiliteten av bildet - spesielt på relativt moderne TV-er som strengt tatt ikke er laget med analoge signaler som noe annet enn en ettertanke. Vet ikke om deg, men har liten tro på at min neste TV i det hele tatt kommer til å ha noe slikt ettersom de siste TV-sendingene forsvant for omtrent et år tilbake.

Løsningen for ZX Spectrum-maskinen min er å gå over til kompositt, det vil si den vanlige gule saken til høyre på bildet. Fortsatt analogt selvsagt, men det er i det minste et langt renere signal som man forhåpentligvis også noen år fremover skal kunne koble til TV-en. Hvis ikke så må jeg se på muligheten for en Analog til Digital konverter slik som Framemeister eller noe tilsvarende, men først må Kineserne komme på banen og lage meg et alternativ jeg har råd til - har lite lyst til å måtte ta opp lån for å koble noe til TV-en!

Første steg, som alt annet er selvsagt å åpne opp maskinen - RF-modulatoren er den metalliske firkanten øverst til venstre på hovedkortet. Man kan selvsagt velge å fjerne alt av innmaten på denne, men foretrekker å gjøre innhoggene så små som mulig. Lokket på denne er det bare å røske av, forsiktig selvsagt! Legges så til side.


Det eneste man trenger av komponenter for å gjennomføre endringen er en enkelt 100uF kapasitatorer med en spenningstoleranse på 16v eller over, har man ikke noe slikt så kan man potensielt kunne komme seg unna med en enkelt ledning. Har ikke testet denne modifikasjonen uten kapasitatoren, men fraværet av den skal visstnok skape problemer med å få et stabilt signal på nyere TV-skjermer så sikkert en god ting å gjøre det da!

Uansett, tilbake til modifikasjonen... På siden av RF-modulatoren har man tre punkter man kan tre kabler gjennom, den som er nærmest pluggen har ikke vært benyttet før og det er denne vi skal bruke videre. Ledningen i midten er lederen for kompositt video som går inn i regulatoren - denne skal klippes av og bøyes unna for å unngå eventuelle kortslutninger, men noter deg hvor denne kom fra på PCB-en siden det er på dette punktet vi skal lodde på den positive siden av kapasitatoren.

Den nederste lederen kobler 5v inn i modulatoren, men i og med at denne ikke skal benyttes mer så klippes denne ledningen vekk. Bøyes også eventuelt unna slik at denne ikke kommer i kontakt med noe senere.

Øverst til venstre i selve modulatoren kan man se en resistor montert stående, lederen til denne er koblet på senter PIN-en for pluggen. Klipp av koblingen mellom disse to, bøy resistoren bort slik at denne eventuelt ikke lenger er i stand til å komme i nærheten av pluggen.

Vi har allerede indikert hvor pluss-siden av kapasitatoren skal gå, så da må vi finne ut hvor den negative siden skal gå (den siden som har stripen). Denne bøyes til slik at den negative lederen går gjennom det øverste hullet i modulatoren, deretter tres den gjennom hullet i senter PIN-en av pluggen og loddes fast der. Ikke det helt enkleste å forklare, men burde gå greit hvis man sammenligner opp mot bildene nedenfor. Med ledningene på plass så er det bare å sette på lokket igjen, muligens med en lapp slik at man husker på at maskinen nå har et video-signal basert på kompositt og ikke RF som tidligere.


Nå som endringen er utført så er det bare å arkivere den gamle RF-kabelen, den kommer du ikke til å ha noe behov for lenger. Resultatet er fortsatt ikke helt perfekt, men med tanke på at Sinclair Research gjorde alt de kunne for å holde kostnadene minimale så tror jeg dette er så langt som man egentlig er i stand til å komme uten å eventuelt prøve å restaurere en antikk CRT-TV. Som man kan se fra innlastingen av Starbike, så er bildet helt dønn solid - til tross for 10-kroners kabelen jeg har koblet til SCART-adapteren jeg fant bakerst i en roteskuff!

ZX Spectrum med filter!

I elektronikkens verden benyttes kapasitatorer (kondensatorer, på godt norsk) til to ting; filtrering av signaler og stabilisering av strøm. Om det er den korrekte definisjonen har jeg ingen peiling på, men dersom korrektheten i dette er viktig for deg så burde du kanskje spurt noen som kan noe om disse tingene - vanligvis kobler jeg bare sammen ting for så skru på strømmen fra trygg avstand!

I en ZX Spectrum finner man en hel haug av dem, det er de blå på bildet til høyre. Disse er såkalt elektrolyttiske, noe som betyr at man bør tenke på dem som batterier - 35 år gamle batterier, som når de feiler ofte lekker og dermed ødelegger PCB-en (kretskort) under dem samt at filtreringen av strømmen blir ikke-eksisterende. Sistnevnte kan høres ut som det minste av de to forgående skrekk-scenariene, men når de gjør dette så vil man ofte oppleve at store deler av minne-brikkene til maskinen også vandrer heden (hvis man er så heldig, mye annet dyrt som også er i fare)! Dette er ofte grunnen til at gamle maskiner ikke fungerer ved mottak, men gjorde det da selgeren testet dem.

De vanligste kapasitatorene man får i 100-pakninger fra Kina for en tier er radiale, begge lederne fra disse er på den ene siden der minussiden er angitt av en strek på enheten (ofte med en avbildet null). De såkalt aksiale, disse har en leder i hver ende med en pil som går fra pluss-siden til negativ side. Man kan komme trikse ting til med radiale, men for de av oss som liker at ting ser normalt ut også inni maskinen så kreves det litt mer arbeid å spore opp slike - grunnen til dette er at de ikke produseres lenger, så alle eksemplarer må som oftest også manuelt testes med spesial-verktøy for å evaluere hvorvidt de fortsatt kan benyttes. Jeg har hatt stor suksess med settene fra Retro Spares Shop, da får man enkelt alt som trengs for jobben.

Som batterier så har elektrolytter polaritet, med mindre man selvsagt kjøper de svinaktig dyre versjonene man vanligvis benyttes for lydkretser - tror ikke disse vil fungere heller. I likhet med batterier så har de en lei tendens til å koke over og eventuelt eksplodere som en kinaputt dersom man monterer denne feil vei, dette kan også bli resultatet dersom man bruker en kapasitato med lavere spenningstoleranse (alt ovenfor er bare et pluss).

Prosessen med å bytte dem ut er enkelt så lenge man tar ting steg for steg de første gangene man gjør dette, ta gjerne gode bilder av alt som fjernes slik at man senere kan referere til disse for å forsikre seg at kapasitet og polaritet blir korrekt - jeg tar gjerne 20-30 bilder underveis med smarttelefonen min. Billig forsikring dersom man får problemer, alt det koster er litt midlertidig lagringsplass - senere kan man lagre dem på en blogg slik som denne... eller bare slette dem. Personlig så klipper jeg dem løst først, da blir det enklere å fjerne de gjenstående delene og eventuelt resterende tinnrester ved bruk av loddelisse.


Legg spesielt merke til hvor hver av lederne til kapasitatorene kom fra, VIA-ene på mine maskiner er ganske store så man kan fint stikke lederen gjennom kortet på feil plass (VIA er hull i kortet som kobler sammen signal-ledere mellom de ulike sidene/lagene av PCB-en). Fordelen med manuelle verktøy er at man sjeldent får dem tilstrekkelig rene til at disse kan forveksles, fordel eller ikke? PCB-en har indikasjoner for hvor pluss-siden skal plasseres, men legg merke til at hovedkort av versjon 2 visstnok har feil merking på en av dem (mitt er av versjon 4A så jeg slipper det). 

Tok meg omtrent en time å bytte ut alle kapasitatorene, første gangen og alt det der. Skal vel sikkert også nevnes at dette ble gjort i overgangen til vintermørke, så utover manglende naturlig lys og mental kapasitet så kunne prosessen vært gjort langt mer effektivt. Se nedenfor for før- og etter-bilder!


Da var det gjort, så da kan jeg fortsette å bruke maskinen vel vitende om at jeg har gjort det man kan for å holde liv i den også i fremtiden. En av de distinkte fordelene med dette er at man med fungerende filtrering på signalene også ender opp med et langt mer stabilt bilde, selv om det fortsatt er snakk om RF. Strengt tatt poengløst å inkludere bildene nedenfor i og med at kameraet ikke fanger opp så mye av disse detaljene, men heller er mer interessert i interferensen - forskjellen er langt større i person selv om man likevel kan se stor forskjell i de vertikale linjene.


ZX Spectrum med dårlig hukommelse...

Min ZX Spectrum 48K husker ikke så godt som den pleide, faktisk i den grad at alt av de øvre 32K av minnet er ubrukelig - den tar utgangspunkt i at de er der og fungerer, men alt som forsøker seg på å bruke minnet fungerer selvsagt ikke. Gjorde det meste av feilsøkingen som en del av innlegget ZX Spectrum... hvor har du vondt?, for å gjøre en lang historie kort så antyder minnetesten at IC19 ikke lenger fungerer.

Som jeg antydet i det innlegget så var egentlig planen å vente til jeg mottar den bestilte ZD-915 avloddingsstasjonen fra Polen, men så viste det seg at tollen i Norge nektet å godta forsendelsen uten en hel haug med papirer for å bevise at denne var like blyfri som antydet på pakken. Teite folk som ikke har fått med seg det at blyfritt når det kommer til loddeutstyr kun betyr at de er i stand til å håndtere temperaturene som kreves for å håndtere blyfritt loddetinn, noe som betyr at for å slippe håndtering av bly-baserte produkter så kan man heller velge noe som er blandet med langt mer giftige kjemikalier. Miljøtiltak uten logisk tankegang, sånt som skjer i land med mer penger enn vett. Med andre ord, så måtte jeg gjøre dette på gamlemåten... med manuell tinnsuger, loddebolt og avloddingslisse!

Maskinen åpnes enkelt ved å fjerne fem skruer fra baksiden av maskinen, legg merke til at den femte gjerne er under et klistremerke på midten mot bakkanten av maskinen. Tastaturet plugges ut ved å gripe mylar-koblingene og så dra dem rett ut, viktig å gjøre dette på en måte slik at kraften fordeles på hele kabelen for å unngå at den revner. Hvis den revner, så må man kjøpe en ny - noe man vanligvis må uansett ettersom disse er rundt 30 år over forventet levealder. Selve hovedkortet er kun festet til undersiden av kabinettet ved bruk av en enkelt skrue.

Ser ut til at hovedkortet i denne maskinen er fra 1983, merket med versjon 4A. Dette er dermed en relativt tidlig utgave av maskinen, men med utbedringer for de fleste av feilene som påvirket de tidligere utgavene - i denne sammenhengen betyr det at maskinen er enklere å reparere siden de ikke er utført noen rare krysskoblinger (løse transistorer, kapasitatorer loddet fast på andre komponenter osv). I henhold til diagrammet er IC19 øverst til høyre av IC-ene av type 4164, nedenfor prosessoren (merket rødt) og ved siden av den vertikalt monterte kapasitatoren.


I og med at jeg vet at IC19 er dårlig samt at jeg kun har tilgang på manuelle verktøy for fjerning av en IC, så er prioriteringene mine definitivt på å bevare PCB-en på bekostning av å ødelegge brikken. Bruker derfor en avbiter egnet for presisjon for å klippe av alle pin-ene til IC-en fra oversiden, klipper lengst mulig unna selve PCB-en for å redusere belastningen på denne. Det er mye energi i disse ved bruk, det er ikke uten grunn at det anbefales bruk av vernebriller! De jeg har er avbildet nedenfor til høyre, koster rundt 30kr fra AliExpress eller selvsagt, ebay - ikke de mest varige av verktøy jeg har hatt, men til den prisen har du råd til å jevnlig bytte dem ut.


Med kroppen av IC-en fjernet så skal det være rimelig enkelt å fjerne de gjenstående delene av PIN-ene, bare å varme med loddebolten og dra forsiktig ut ved bruk av tang eller pinsett. Gjenstående loddetinn fjernes så ved bruk av avloddingslisser, som man kan se av bildet ovenfor til høyre så ser det ut til at PCB-en har overlevd operasjonen uten skader (bildet er tatt ved å holde det opp mot en vanlig lampe, så ingenting fancy involvert her). Etter man er ferdig med å inspisert PCB-en for skader, så er det bare å lodde på plass en 16-pin socket, de er billige og like godt å gjøre det i tilfelle det nye minnet heller ikke fungerer (tross alt snakk om å bytte ut 35+ år gammel hardware med 35+ år gammel hardware som har stått på et lager en plass).


Det øvre minnet på en ZX Spectrum besto i utgangspunktet av 8 brikker der hver av dem opprinnelig hadde 64K ganger 1 bit minne, og for de av oss som kan regne så er dette omtrent det dobbelte av de 32K maskinen egentlig har. Årsaken er at Clive Sinclair kjøpte billige minne-brikker med kjente feil, disse ble testet og man koblet opp maskinen slik at man kun benyttet den halvparten av minne-brikkene man fant ut fungerte! Min maskin hadde brikker av typen TMS4532-20, denne kan byttes ut med en generell 4164 DRAM med en tilgangstid på 200 nano-sekunder eller raskere. Med oversikten på minuszerodegrees.net så var det rimelig enkelt å finne ekvivalente alternativer, de jeg brukte var av typen MB8264A-15 som jeg opprinnelig hadde kjøpt for å ha noen ekstra i reserve for Commodore 64-maskinene min. I og med at disse har 64K fungerende bits, så kan man fint ignorere innstillingene på maskinen som antyder hvilken halvdel av brikken som fungerer (alt fungerer, så litt mindre å tenke på).

Alt som gjenstår nå er å koble på strømmen igjen, mer eller mindre for å sjekke at man ikke har gjort problemene sine verre eventuelt faktisk har klart å utbedre den. Som man kan se av bildene nedenfor så starter maskinen opp slik den skal og ved kjøring av ZX Spectrum Diagnostics så viser det seg at maskinen kan friskmeldes (se bort fra oljemønstrene, dette er RF-tilkoblingen i kombinasjon med kameraet på mobilen som skaper disse). Anbefaler alltid å la disse kjøre en stund, lot min gå i omtrent en time før jeg følte meg helt overbevist om at operasjonen var 100% suksessfull!


lørdag 3. februar 2018

ZX Spectrum... hvor har du vondt?

Har tidligere kjøpt inn en ZX Spectrum 48k produsert av Sinclair Research, som jeg nevnte i det opprinnelige innlegget så har denne et litt schizofrent forhold til hvor mye minne den har. Den opplyser 48k, det er i alle fall det klistremerket på undersiden er der for å fortelle oss, men kan ikke få noe annet enn spill og programvare for 16k maskinene til å fungere! De andre spillene rapporterer alt fra lesefeil fra kassetten (tape loading error) til meldinger om at maskinen har gått tom for ledig minne (out of memory).

All fremgang så langt er selvsagt begrenset til rene spekulasjoner basert på en fartstid på 60 minutter med bruk av maskinen, ingen av dem med en fullt fungerende maskin så det er mulig man trenger litt assistanse her. Visstnok fins det en modul med navn Smart Card som kan settes opp til å kjøre diagnostikk fra programvare i ROM, men jeg har selvsagt ingen av disse tilgjengelig eller kjenner noen som har en slik. Alt jeg har så langt er en kassettspiller der beltene synger på det siste verset og en haug programvare på kassett, ingenting.

Etter litt søk rundt omkring så innser jeg at jeg har noe som kanskje fungerer, en smarttelefon! Vel å merke så kan denne emulere en ZX Spectrum uten å i det hele tatt bli svett av oppgaven, men har man gammel maskinvare så har man lyst på den genuine følelsen av å bruke maskinen - ikke etterligninger! Fant en app til telefonen, PlayZX, som kan la den opptre som en kassettspiller basert på TAP-filer, filer som den automatisk kan laste ned og spille av for deg - med andre ord så har man det meste av spill noensinne produsert for maskinen lett tilgjengelig. Dessverre, så inkluderer den ikke spesielt mye programvare og ingenting i den kategorien jeg var ute etter. Første steget er uansett å verifisere at denne programvaren fungerer...

Telefonen er koblet til maskinens kassettspiller inngang merket EAR, ledningen jeg har brukt er en stereo-kabel med en 3.5mm jack-plugg i begge ender. Ikke helt optimal og ikke noe som vil fungere for alle ettersom de opprinnelige kablene var laget for mono, så kan hende man må grave etter andre kabler. Gir den vanlige kommandoen for å laste ting inn fra kassett, LOAD " ", og trykker så play på en eller annet spill for 16k siden jeg allerede har konstatert at disse fungerer.


Maskinen ser ut til å laste ting inn, i alle fall til å begynne med uten at noe som helst laster som det skal. Klok av skade fra å ha tidligere prøvd å laste inn ting fra kassett så er det rimelig klart at maskinen er veldig sensitiv når det kommer til volumet på avspilleren, noen opptak er veldig svake mens andre er høyere enn andre - her er det med andre snakk om å prøve seg frem på ulike nivåer frem til noe begynner å skje.

Innstillingene som fungerte best på min Samsung S7 Edge var å sette volumet på telefonen til maksimum samt skru på stereo og invertering av den ene kanalen, se ovenfor til høyre for skjermbilde. Såvidt jeg forstår av teknologien så vil en del systemer plukke opp begge stereo-kanalene for så å se på forskjellen mellom dem, på et mono-signal så vil forskjellen alltid være 0 - derav behovet for invertering av en av dem. Tror ikke dette skal være nødvendig med de originale mono-kablene man var ment å bruke, men ikke akkurat som om Europris fortsatt har disse liggende på lager. Uansett, etter en del fikling så fikk jeg den tvilsomme gleden av å spille Horace & The Spiders!

Over til hele poenget med innlegget, feilsøking på nøyaktig hvorfor maskinen ikke klarer å bruke de øvre 32k av minnet. Fant ut at den samme personen som vedlikeholder diagnostikk-modulen for bruk på Smart Card har også laget en versjon som kan lastes inn fra TAP-filer, med andre ord så er vi kommet full sirkel til hvorfor jeg rotet med PlayZX i utgangspunktet - endelig et stykke programvare skrevet for ZX Spectrum som jeg bruk for, selv i dag! Dokumentasjon er mer eller mindre enn redegjørelse for begrensningene i den, men uansett tilstrekkelig for å finne ut av RAM-feil. Last ned siste release, pakk ut på et passende plass på telefonen eventuelt det nærmeste du kommer til noe du vil finne igjen.


Fra PlayZX-appen velges arkfanen Local, trykk på Select og bla frem til den utpakkede katalogen fra forrige steg. I TestTape-mappen finner man testram.tap, klikk så på Select igjen nederst på skjermen (se ovenfor til venstre). Fra skjermen tilsvarende den ovenfor til høyre må man igjen klikke Add for å faktisk få den inn i listen. Endelig klar til å få gjort noe mer praktisk enn å rote med spill, klikk på og spill av testram.tap for å få den til å laste inn minnetesten. Hadde et par lastefeil, men det er bare å fikle litt med ledningene og prøve på nytt igjen så fullførte den tilstrekkelig for å få kjørt diagnostikken.


Den øvre delen av RAM, 32K fordelt på 8 enkeltstående brikker der hver av disse er ansvarlig for en enkelt bit av hver eneste byte som lagres i minnet - med andre ord så vil en enkelt feilende brikke føre til at alt av det øvre minnet ikke fungerer slik det skal. Mitt første innfall var at dette gjør maskinen noe skjør, men på den andre siden gjør det feilsøkingen langt enklere og programvaren var dermed i stand til å peke ut en spesifikk brikke som ikke fungerer slik den skal - IC19. Fra diagrammet jeg fant på en annen blogg, så er dette brikken øverst til høyre (av det 8 brikkene selvsagt).

For å reparere dette kommer man til å trenge IC-er av typen 4164, disse er rimelig enkelt å få fatt på ettersom de ble brukt til veldig mye fra denne tiden, blant annet Commodore 64. Annet man kommer til å trenge er selvsagt en måte å få røsket ut brikkene på en kontrollert måte. Prøvde meg tidligere på et billig kinesisk alternativ ved monteringen av JiffyDOS i en Commodore 64G, men erfaringene med denne var at det tør jeg ikke forsøke meg på dette igjen med denne som verktøy.

Maskinen har det uansett det ikke spesielt bra, så for å komme noen vei har jeg bestilt en ZD-915 Desoldering Station - disse skal visstnok være langt enklere i bruk. Dessverre så la jeg inn bestillingen på en Norsk nettbutikk med navn Norworld Online Sitecom AS i og med at den kun var et par hundrelapper ekstra og det kan være greit å støtte den forholdsvis lokale faunaen i bytte mot kortere postgang, men etter tre uker uten å ha klart å svare på hverken meldinger eller fått noe i posten så gikk pengene heller til en elektronikkforhandler i Polen. Så da får jeg bare håpe at den dukker opp om ikke så altfor lenge...

onsdag 31. januar 2018

ZX Spectrum med følelse...

Det kom et skip til Bjørgvin i 1982, vil jeg anta. Bergen var vel kjent som et sted det til stadighet sikkert kom opptil flere skip inn til kaien, i løpet av året var det sikkert et av dem som hadde en ladning med den nye datamaskin fra Sinclair Research - ZX Spectrum. Alt annet enn årstallet er selvsagt spekulasjon, så skal ikke utelukke at sikkert også Oslo fikk lov til å være med på leken!

Forgjengerne til maskinene var av de første som var tilgjengelig for oss vanlige borgere, mer eller mindre fordi datamaskiner flest på den tiden sjeldent kom i formater mindre enn et stort kjøleskap - de litt mer seriøse var vel mer opptatt av å simulere effektiviteten av de siste atomvåpnene. Clive Sinclair derimot mer interessert i å forminske og selge nye produkter til folk flest, resultatet var de første maskinene som selv helt vanlige familier hadde råd til.

Vel å merke så visste ingen av oss hva vi skulle gjøre med en datamaskin, men alle var overbevisst om at  for å følge med i tiden så måtte man investere i en.  Fullt så billig var dem vel egentlig heller ikke, men om man absolutt ville og hadde en inntekt så var det alltids en mulighet. Prisene over er fra april-utgaven av Mikrodata fra 1983, men uten å huske helt spesifikt hva som egentlig sto på ønskelisten til 2 års-dagen min den påfølgende måneden så inkluderte det neppe datamaskiner selv om det sikkert var noe tilsvarende høylytt. Maskinen min, som så mye annet for tiden kommer dermed fra ebay fra en familie i England uten så mye som en eneste kabel, eller strømforsyningen for den saks skyld!


En av de mest overraskende tingene man oppdager når man får en ZX Spectrum i hånden er nøyaktig hvor små de egentlig er, den er mindre enn en moderne ipad - bare litt tykkere og noe tyngre enn man skulle tro, litt som meg med andre ord! Tastaturet på maskinen er sagnomsust for å være absolutt helt forferdelig, noe som er en bragd når man tar i betraktning at det også er beskrevet som en kraftig oppgradering fra forgjengerne. Tastene er laget i myk gummi og det er nesten umulig å bedømme når en knapp registreres eller ikke, følelsen kan jeg kun beskrive som å klemme på en fast deig i plastpose (pepperkakedeig etter å ha ligget i kjøleskapet).

Jeg har som bildene over allerede antyder fått fatt i en del av programvaren til maskinen, tilkoblingen til TV-en tilbys kun i form av RF så jeg brukte bare den som fulgte med Commodore 64-maskinen min. For å laste inn spill benytter man bare en vanlig kassettspiller med lyd-utgang, eller i nød så kan man bare bruke telefonen med en app for dette (da trenger man bare en lyd-kabel med 3.5mm jack-plugg i begge ender). Når det kom til strømforsyninger så hadde jeg langt større problemer med å spore opp noe som fungerte rett ut av boksen, for selv om 9v DC er rimelig vanlig så er polariteten omvendt av det resten av verden bruker - ZX Spectrum forventer positiv pol på utsiden av pluggen med jord på innsiden! Veldig skeptisk til innkjøp av billigere strømforsyninger fra Kina, men fant en på Wish som tilsynelatende virker til å være produsert med litt omtanke for brannsikkerhet.

Grafikken på maskinen er helt i sin egen klasse, ikke det at den på noen måte kan regnes for å være spesielt bra selv tidsperioden tatt i betraktning - det er bare at den gjør ting på en veldig spesiell måte. For å spare minne så kan man kun ha en forgrunn- og bakgrunnsfarge per region på skjermen, alt innenfor regionen vil ha samme farge. Resultatet er at alt som beveger seg på skjermen ender opp med å skifte farge alt etter hvor ting er på skjermen. Utviklere fant etter hvert på mange triks for å komme seg rundt de verste effektene av dette, men for ettertiden så tror jeg dette også er en av grunnene til at så mange husker maskinen selv den dag i dag!

Dessverre så sliter jeg med å få maskinen til å laste inn annen programvare enn de som er laget for 16k-maskinen, for de merket med 48k ender jeg enten opp med melding om "out of memory" eller "tape loading error" - med andre ord så har jeg nok sikkert et problem med den øvre delen av minnet. Vel. i det minste fikk jeg muligheten til å spille Star Raiders ved bruk av tastaturet (maskinen har ikke Joystick-port, så inntil videre er det eneste alternativ). En litt tregere variant av Space Invaders enn hva jeg er vant til, men morsomt er det i tilstrekkelig små doser!


Kan kun konkludere med at det er en morsom liten maskin, lett å få tak i ettersom mesteparten av Storbritannia tilsynelatende hadde en. Må nok gjøre en del arbeid for å få denne i brukbar stand igjen, men så tror jeg at jeg allerede har det meste av nødvendige deler selv om jeg ikke har det nødvendige av utstyr i hus for å få utført jobben på en fornuftig måte... Må vel saumfare Internett etter gode tilbud da...