Viser innlegg med etiketten Mann. Vis alle innlegg
Viser innlegg med etiketten Mann. Vis alle innlegg

fredag 14. februar 2014

Valentinsdagen, igjen.

Valentinsdagen er atter en gang over oss alle, og selv om dette egentlig ikke har spesielt mye med oss nordmenn å gjøre så er det definitivt en av dagene handelsstanden ser ut til å være fast bestemt på å tvinge nedover ørene på oss.
For oss menn så kan det være like greit å bare feire at i morgen slipper du eventuelt videre ekstra-ordinært press om å kjøpe bamser og annet crap som uansett bare kommer til å fylle opp en eller annen skuff før den igjen havner i søpla under neste store opprydding, men så går det jo an å velge den praktiske ruten - finnes den?

Kjærlighet i noen som helst form er vel sjelden praktisk, den distraherer oss når vi skal konsentrere oss, motiverer til å bruke hardtjente penger på andre (noen ganger halvparten av alt vi eier i en siste avskjedspresang)

Det nærmeste jeg kan finne av en mannlig tilnærming til saken kommer i form av en liten snutt spoken-word poetry fra Shane Koyczan:

What I didn't get you for Valentine's
Herpes
because you would just give it to someone else
re-gifter.

Er det verdt risikoen, tap av søvn og det meste av konsentrasjon, selv om det enn skulle vise seg å ikke være midlertidig?

Alltid.

tirsdag 1. oktober 2013

Paco Rabanne Invictus

Så hva skal man si om Invictus, sånn helt egentlig?

Burde sikkert starte med å definere hva i hel***e jeg egentlig snakker om. Er det liksom snakk om filmen Invictus, omhandlende Nelson Mandelas første utfordrende år som president av Sør-Afrika etter å ha sluppet ut av fengslet? Diktet Invictus av William Ernest Henley, forøvrig også et av Mandelas favoritter, omhandlende hans kamp for å klare å overleve tuberkulose?

Neida. Her er det snakk om den rene latinske betydningen av ordet, det vil si ubeseiret, benyttet for å selge parfyme til den typen person som sjekker hårsveisen før trening, muligens også et par dusin ganger under treningsøkten. Derav produktets store slogan:
Our Invictus man has one one goal: Be victorious! No one can compete!
Hva dette har med meg å gjøre? Veldig lite utover at jeg så en lenke på nettstedet www.likenshare.no og tenkte noe sånt som at det hørte da vel ut som free stuff. Noen klikk senere og så hadde man plutselig forpliktet seg til å publisere en omtale av produktet på egen blogg, facebook eller lignende sosiale medie. Så da måtte man vel skrive noen ord da.

Sånn helt på tampen av det hele, hva er en sportsparfyme for noe? Vil det si at den er spesialdesignet for å ikke lukte hest når man blir svett, egnet for å dekke over en uke syrnet svette eventuelt forhåpentligvis mild nok til at man ikke får kjemiske brannsår av å bruke for mye av den over tid? Ser ikke ut til at noen har tatt seg bryet med å beskrive hva de faktisk mener med dette, så la oss bare håpe på at det er snakk om kombinasjoner av alle - har møtt nok av treningsfiffen i køen på butikken til at i alle fall de to første burde gjøre produktet påbudt. Sistnevnte er vel en mer intimt innpå kroppen type sak, så det er vel opp til den enkelte å finne ut av selv om pakningsvedlegget i seg selv ikke akkurat refererer et stort antall ingredienser uten kjemiske navn - fragrance (oversatt: lukt) er en av dem!

Førsteinntrykket er at det hele lukter veldig søtlig, minner meg en del om lukten jeg personlig vil kalle tyggegummi-blondine. Veldig maskulint. Litt grundigere sniff leder meg sjokkerende nok over i den helt nye retningen av at det lukter litt uhm... søtt! Tyggegummi-følelsen har derimot avtatt noe og med en litt krydret baktanke ender man opp med tanker rundt søt malt, slik som i øl. Øl og svette, høres ut som fotball det ja.
Heldigvis har produsenten inkludert forklaringen på hva parfymen egentlig, det vil si sånn helt offisielt sett, lukter som, men sånn med tanke på at målgruppen sikkert vil koble ordet Invictus til en fotball-film med pussig mye utenomsnakk, det vil si ting som ikke har med fotball å gjøre, så vet jeg nok ikke om beskrivelsen "guaisk treverk med en marin tone" sier så fryktelig mye mer.

De kvinnelige sniffe-prøvene ledet ikke til noen innrapporterte klager, men ingen strålende suksess heller så da får man bare anta at denne som alt annet på markedet tross alt bare er en parfyme. Lukt er subjektivt, kombinasjonen relativt uforutsigbar så her er det vel personlig testing som må til for å finne ut om det passer for deg. Personlig liker jeg free stuff, men usikker på om jeg ville lagt en fem hundre-lapper på disken for denne.

tirsdag 24. september 2013

Min første idrettsskade

Vel, da kan jeg, stolt som jeg er, skryte på meg min første reelle idrettsskade... den første jeg kan huske her og nå i det minste - var sikkert en og annen vond tå underveis som jeg sikkert ikke husker på.

Selvsagt var det jo også den gangen man la på litt for mye i benkpress, løftet med alt man maktet for så å i mangelen av å finne en måte å få den opp igjen samtidig konstatere at man plutselig var den siste igjen i treningslokalet. Ble et interessant merke på brystkassen av den opplevelsen, men nå skal man selvsagt ikke snakke høyt om slike erfaringer så da hopper vi selvsagt over å nevne slikt.

Var vel også en hendelse der man bristet et av beina i foten etter å ha hoppet ned fra et tak og landet litt forkjært, men kan vel sikkert ikke regnes som et spektakulært høydehopp-uhell når man ikke hoppet opp dit i utgangspunktet. Å bare utsette seg selv for fritt fall er vel egentlig ikke en idrett på egen hånd - på den andre siden så var det jo vinter, og bob-slede er vel knapt noen få graders forskjell + en kjelke.

Over til skaden det gjaldt, og som bildet marginalt viser så var den langt fra stor - det mentale sjokket sikkert langt mer virkningsfullt enn et lettere rødt merke på halsen. Var i det minste en så mannlig skade som man bare kan klare å utsette seg for, det vil si kruttslam og oppvarmet kobber i en salig blanding... forøvrig også kjent som; gjett hvem som presterte å klare kunststykket med å få en pistolhylse til å sprette av sideveggen for så å ende opp på innsiden av jakkekragen?
.22LR pistolhylse, omtrent et halvt sekund etter skivebom
For å kunngjøre det hele på egen hånd; en skikkelig idrettsskadde for ekte Menn! Det å sprette til med en lyd som ikke tåler offentlig beskrivelse, fikle i full fart for å få hylsen fjernet og så blogge om hele den lille røde og totalt usignifikante røde flekken i etterkant betyr at jeg like gjerne bør gå tilbake til å bare beskrive meg som mann igjen!

The Lord giveth and the Lord taketh away

torsdag 12. september 2013

Krutt-i-panne

En to-tre måneder gikk jeg til innkjøp av boken Helt Naturlig Mat, en kokebok med fokus på paleo-kosthold. Mange oppskrifter ble prøvd, noe akseptabelt, noe fantastisk samt en en del ting man inntil nå hadde hoppet over... Deriblant en av mine favoritter, pytt-i-panne. 

Foretrekker derimot litt mer spark i maten så da må man nesten modifisere litt på utgangspunktet for å se om man ikke klarer å reparere på den, så da ble det krutt-i-panne; alternativet for ekte menn.

Ingredienser
  • 2 egg
  • 50-70 gram sterk chorizo, i terninger
  • 1/4 squash, i terninger
  • 1/3 rød paprika, i små biter
  • 1/3 gul løk, finhakkes
  • 1/3 purreløk, skjæres i ringer
  • 1 håndfull skivet Jalapeño
  • Salt/pepper/grillkrydder
Tilberedning
  1. Chorizo stekes i litt smør før selve pølsen tas ut av stekepannen og settes til side (smør og kraft fra pølsen bevares i stekepannen).
  2. Squash, paprika og løk stekes på lav varme inntil løken er blank.
  3. Tilsett purreløk, chorizo og jalapeño samt krydre etter behov med litt salt, mye pepper og et dryss grillkrydder. Rydd plass eller bruk en annen stekepanne for å steke et par speilegg, serveres når eggene er ferdig.
Fullstendig klar over at det hele opphører å være et paleo-måltid i det sekundet man tyr til pølse, men noen offer må man nok ta på veien mot kulinarisk perfeksjon. Får bare håpe man rekker å bli lei før lagret av chorizo tar slutt, men tror dessverre ikke det er realistisk.


fredag 2. august 2013

Misnøye på soverommet...

Blacksad, Dark Horse Books
Så hva gjør man når det kommer klager på soverommet? Vel, for å starte med så er vel første skritt å hoppe over det meste av offentlige kunngjørelser i forhold til situasjonen, men tror vi kan gjøre et unntak i denne omgang. Likevel, er man en gentleman av undertegnedes kaliber så gjør man sitt beste for å ordne opp i det hele.

Litt forenklet detektiv-arbeid for å finne ut hvem som fremsatte klagene i utgangspunktet burde sikkert ikke være nødvendig, jeg var tross alt til stede. Prøvde alt jeg kunne for å få pekt ut synderen, men sånn som menneskets anatomi er lagt opp så vil en normalt sett bare finne tre fingre pekende tilbake på seg selv. Så ja, det kan tenkes at jeg har absorbert nok feminine egenskaper til å på egen hånd konkludere med at en kjølig blåfarge ikke helt passet sammen med det nye inventarets mørke antikke stil.

Etter å ha vurdert alternativene i henhold til gjeldende fargeteori, det vil si de greiene om at blå farge på soverommet visstnok fører til søvnløshet fulgt av depresjon mens eksempelvis en grønn tone skal virke avslappende. Valget falt da på en litt avdempet tone på veggene, valmuefrø, samt en pent komplementerende lys farge på lister og andre detaljer, hvit pepper faktisk.

Ooh la la... Snakker om mann som er i kontakt med sine feminine sider her ja, velge ut farger og hele pakka. Vel, nei - kan nok ikke skryte på meg akkurat det. Stjal rett og slett fargekodene fra et av idé-heftene fra Jotun, den med fokus på det de kaller innbydende soverom for "indre ro og avslapning". Hvordan jeg visste hvordan dette kom til å passe sammen med møblementet? Eksemplet var møblert i samme stil så dersom det nå likevel skulle komme noen nye klager i etterkant, fra meg selv eller spesielt inviterte gjester med langt mer peiling på slikt enn det jeg kan skryte på meg så forbeholder jeg meg dermed all rett til å helt og holdent skylde på Jotun!

Underveis måtte det selvsagt et kvinnfolk til for å peke ut at grønnfargen jeg da hadde valgt ut slettes ikke en gang var grønn, den var visst grå. Malingen var allerede blandet sammen og betalt for så da var det ingen utvei annet enn å bare smøre den utover, muligens bør jeg sikkert notere meg for neste gang at farger som høres "plantete" ut ikke nødvendigvis trenger å bety grønn i noen form. Vel, vel.
Utsikt mot soverommets avdeling for avslapning.
Hvorvidt alt ender opp med å være verdt alt arbeidet, inkludert det å sove i nesten to uker på gjesterommet for å unngå å puste inn så altfor mye kjemiske fordampninger vil nok tiden vise - så langt er det vel bare litt friskt med noe nytt i hverdagen.

Kanskje litt i overkant nøye å male absolutt alle flater inne på soverommet da, det må jeg nok innrømme. Strengt tatt er man vel ikke ment å skulle male gulvbelegg, men det var nok mer noe som bare skjedde sånn helt av seg selv underveis. Lærte i det minste en dyrekjøpt lekse at for det første så er det en dårlig idé å hoppe ned fra en stol mens man holder på et brett med maling, for det andre det at man kanskje bør unne seg såpass tid at man tenker over hvor en man i så fall kom til å lande. En liten relevant fun fact relatert til dette er da at mye av dagens maling ikke lenger kommer på de fine metallboksene slik de gjorde før i tiden, du husker de som bare blir bulkete og slikt av litt for hard påkjenning? Vel, de nye er av plast og tåler ikke fullt så mye at en person på rundt 100 kilo lander på dem. *Splorsj*, faen og hvordan i helvete får man en halv liter maling opp av gulvet fortere enn svint?

Likevel så ordner det meste seg for folk som er villig til å investere litt blod, svette og bannskapsord i hverdagen. Ferdig ble man etter hvert uansett, og må nesten si det som så at ja - jeg har nok mine spektakulære øyeblikk jeg også. Så da får man bare satse på at man ikke finner for mange helligdager i taket gjennom en søvnløs sommernatt, de nye persiennene er heldigvis nøye og eksplisitt montert for å minimere mengden lys utenfra så da er i alle fall det et problem mindre... Mens man venter på noen deilige og kalde høst- og vinter-dager (varme verdsettes uansett for det meste kun på ferie, samt selvsagt også helger).
Utsikt mot underholdningsavdelingen, konsollbord faktisk enda uten konsoll.
Så hva har man da lært av alt dette? Hmm... Se før man hopper, kanskje? Samt muligens også det at to uker er absolutt det maksimale jeg klarer å inkludere malingmateriell i livet mitt før jeg er klar for å vurdere profesjonell hjelp, en stakkars perfeksjonist kan ende opp med å bli gal av langt mindre.

NB! Ja, jeg vet at sengetøyet ikke helt passer, harmoniserer eller ser spesielt pent ut. En ting av gangen for svarte svingende, Kid interiør og lignende butikker er for viderekomne.

torsdag 4. juli 2013

Helt Naturlig Mat

Her om dagen var jeg innom bokhandelen Ark i sentrum, noe som faktisk ser ut til å skje stadig oftere. Mulig det har noe med at det er en av de få stedene i sentrum der det er stille, bråkete småbarn foretrekker å være en helt annen plass og nær sagt alle som kommer innom vet å verdsette et stille øyeblikk.

En annen grunn var at jeg etter å ha laget fylt paprika så hadde jeg nesten en hel Squash liggende i kjøleskapet, så da kunne jeg like godt se om jeg ikke kunne få brukt den til noe. Nærmest snublet over boken Helt Naturlig Mat av René Zografos, hvis faglige grunnlag for å skrive boken visstnok ser ut til å være det at han er sønnen til en kjent kokk. Ved å følge den logikken så burde jeg uten problemer være i stand til å tegne og bygge et hus, men på den andre siden så betyr det at jeg sikkert skulle klart å sette opp en lettvegg uten at den nødvendigvis fikk fullt så mange flere hjørner enn forventet - så noe er det kanskje.

Forsiden lovet i det minste at man skulle kunne spise seg sunn, det vil si økt energi, ned i vekt og ikke minst en frisk kropp. Uten å sulte. Fristende lovnader.

Etter å ha bladd i boken så må jeg nesten konstatere at det må være en fordel for oss at han ikke selv er utdannet kokk, dette rett og slett fordi alle ingrediensene ser ut til å være ting man finner på den lokale butikken. Skulle nesten til å si nærbutikken, men tror det fortsatt gir assosiasjoner til en type butikker som forsvant for 15-20 år siden. Jeg som mann klarte samtidig å finne alt, det vil si at jeg ikke engang trengte å bruke google.no for å finne ut hvordan en eller annen obskur frukt eller grønnsak så ut og hvor man eventuelt skulle klare å grave opp noe slikt. Som singel er det også hyggelig at oppskriftene gjerne er for 1 til 2 personer, der de er større enn dette så står det samtidig at de skal være frysevennlig. Praktisk, og du må ikke komme her og si at den godeste Eyvind Helstrøm ikke hadde fått et lettere infarkt bare av tanken på noe slikt.

Squashmedaljonger med eggerøre og vårløk

Vurderte å bare ta et kjapt bilde av de spesifikke sidene ved bruk av mobilen, men for det første så var det veldig mye der som så håndterbart ut sett fra mitt beskjedne kjøleskap samt at det hele tiden så ut til å være for mange andre i nærheten. Kan ikke ha noe av at noen angir meg eller noe slikt, så da ble det til at jeg kjøpte boken for den nette summen av 261,-. Fikk flørtet meg ned fra butikkprisen slik at jeg fikk nettprisen, score 1 point for the not-so-big-anymore-guy. Så får vi heller prøve å feie under teppet den detaljen om at jeg brukte 261 kroner for å slippe å kaste omtrent 10 kroner verdt av grønnsaker, men på den andre siden så kan det være greit å ha en oppskriftsbok om ikke nødvendigvis omhandler kaker eller andre desserter. De går aldri egentlig ut på dato heller.

Det som er ment å gjøre oppskriftene sunt er at det hele er basert på et paleo-kosthold, eller med andre ord steinalderkosthold slik det urmennesket Grok i sin tid ville inntatt. Vel å merke dersom steinaldermennesket hadde hatt Prix i nærheten, men på disse oppskriftene slipper du i det minste unna snåle frø, grønnsaker og røtter du nærmest må importere selv.

Tacobites

Den første oppskriften jeg prøvde meg på var faktisk bokens utgave av en asiatisk fiskesuppe lagd på kokosmelk, fersk seifilet samt squash og en liten dæsj chili-paste. Hadde et par kompiser på besøk, hvorav den ene kun kom innom gitt lovnader om at det ikke skulle være mat i kategorien Raw Food, og vil tro den ble godt mottatt da det hele var oppspist lenge før jeg i det hele tatt fikk tenkt tanken om å i det hele tatt ta et bilde.

Jeg lagte en meksikansk marinert kylling som ble såpass god at hele kyllingen ble prøvesmakt helt til den fullstendig oppspist før tilbehøret ble ferdig. Ikke noe bilde av den heller, men lover at jeg ikke bruker ordet scrumptious spesielt ofte uten at det er berettiget.

Alt i alt, en fantastisk kokebok for single med behov for å lage mat enten det er utelukkende til seg selv, eller dersom man skulle få gjester. Uansett, dersom man klarer å lage en Toro-rett uten å brenne ned kjøkkenet så skal disse oppskriftene være innenfor kulinarisk rekkevidde. Ta det fra en som faktisk klarte akkurat det innen det første året av å ha flyttet hjemmefra, heldigvis ingenting som vistes såpass godt at det endte opp med å bli trukket fra på depositumet.

tirsdag 21. mai 2013

Tankens tyranni

Tyranny, av elgama
Tittelen sier vel egentlig alt det som skulle sies så da er det kanskje best å avslutte innlegget før man roter seg inn i teorier rundt definisjonen av de ulike ordene sett ut fra relevante kontekster, men i denne omgangen så skal jeg holde meg til meta-tenkning.

Fortsatt ikke helt klart for deg hva jeg snakker om? Kanskje ikke så rart når ikke jeg egentlig er fullstendig ved mine fulle fem akkurat nå, men en deilig kald sommerpils på verandaen går fort over og gjør knapt annet enn å dempe støyen som omgir oss alle til ethvert tidspunkt. Tanker om alt fra jordens indre og til universets ytre samt muligens enda lengre uten at vi egentlig har et ord for det. 

Min første tanke når jeg skrev det forgående avsnittet var i utgangspunktet hva det i det hele tatt er ordtaket sikter til da jeg for det meste antar at tallet fem refererer til de fem ordinære sansene, og såvidt jeg vet så har ingen av sansene noe med mental helse å gjøre selv om den plutselige mangelen av en eller flere sikkert ville vært noe urovekkende for å si det mildt.

Tilbake til det horrible ordet jeg begynte med, meta-tenkning, så vil det si noe så enkelt som kunnskapen om måten man tenker, eller sagt på en annen måte så vil det si tanker om det å tenke. Det andre spørsmålet som dukket opp, og egentlig da bedre kan regnes som det første spørsmålet av relevans var riktignok hvorvidt jeg i det hele tatt vet hvordan jeg tenker.

Det første spørsmålet som jeg hoppet over, men som du antakeligvis lurer veldig fælt på hva var for noe dukket opp fordi jeg er en mann med en overaktiv hjerne. Omhandlet i generelle trekk spørsmål hvorvidt dette årets bikini-moter var noe mindre enn fjorårets mote, og som en følge av dette hvorvidt det nærmer seg den tiden av året der man bruker tid på å legge merke til alt annet enn selve plagget.

Mann, ja. Har dette påvirket min evne til å telle? Tydeligvis da det første relevante spørsmålet dermed faktisk var det tredje spørsmålet som dukket opp under formuleringen av ett og det samme avsnittet.

Svaret på selve spørsmålet rundt hvordan jeg faktisk tenker skulle man kanskje kommet frem til før dagens innlegg tok slutt, men det gjorde jeg dessverre ikke. For håpe på litt mer fokus bakom morgendagens innlegg fordi at akkurat nå så har all tenkning rundt hvordan jeg tenker gitt meg en ørliten hodepine, men så er det nok en begrensningene med å gjøre dette internt i sitt eget hode... Ikke akkurat som jeg egentlig har noe reelle valg da!

Eldre. Nå igjen?

Birthday Yoda, av SoupAndButter
Hadde ikke tenkt å si noe som helst om temaet i det hele tatt - i alle fall ikke på sparket sånn som dette, men fant bildet til høyre og det er tross alt bare en gang i året at man får muligheten til å bruke det.

Skulle kanskje sagt noen ord om det å bli enda eldre, men sånn som saken ligger an akkurat for øyeblikket så er jeg strengt talt i min beste alder - visdommen til å velge slagene med omhu, penger til å gjennomføre det man ønsker og ungdommeligheten til å gjøre hva enn som skulle falle meg inn.

Sånn sett er det sikkert greit at jeg er en mann - litt mindre psykologiske utfordringer i alderen fra 7 opp til noe sånt som 39,99 år. Etter det så kan det hende at jeg kjøper meg en ny sportsbil, "adopterer" en blond bimbo og/eller blir hippie for et par måneder inntil man angrer seg og går tilbake til sitt sedvanlige liv. Fortsatt en del år igjen på å planlegge noe passende for anledningen.

Btw... Dersom du leter etter en passende gave så har jeg allerede det meste jeg kunne finne en bruk for, og det resterende er sikkert bare forsinket gjennom tollen eventuelt inntil videre stablet i kjelleren til den lokale postmannen. Skulle du derimot ha noe som det avbildet nedenfor liggende å slenge uten noe spesielt mål og mening så kan jeg eventuelt friste med kjeks (sånn i tilfelle du lurte så er både bevissthet og puls et krav for mottak av eventuelle karma-poeng). I might quite possibly be evil, but then again I've got cookies!

Table for one, av 620brown

lørdag 9. mars 2013

Ikke alle sår vises på utsiden

Tears of sadness
Jeg har aldri vært flink når det kommer til å formulere meg, hverken muntlig eller i skriftlig form. De fleste tenker ikke på meg som en emosjonell eller i det hele tatt som følelsesmessig åpen person, men innerst inne så er jeg det - livserfaringen har bare gang etter gang vist meg at det hos det motsatte kjønn er dette en uattraktiv egenskap, og hos mine likemenn så er det en svakhet som skal slås ned på. Vi er alle ett resultat av det livet vi har levd samt en mengde genetikk, men hvorav den siste er vanskelig for oss selv å påvirke så er den første på godt og vondt noe vi er blitt utsatt for. Den naturlige konklusjonen ble dermed at alle følelser skaper problemer i en eller annen grad, og for en periode i det minste så har kroppen innebygde forsvarsverk som sørger for at man fortsetter uten å ha dem.

Min familie ga til meg nesten alle de positive egenskapene jeg eier, mens andre igjen ønsker jeg selv å ta æren for helt på egen hånd selv om grensene for alltid vil være noe uklare. Problemer med hvordan jeg ser ut, tvil om mine egne evner og menneskelige verdi var noe jeg fikk utdelt gjennom mange produktive år innenfor i det norske skolevesenet, og selv om det aldri var en fullstendig mangel av folk med gode intensjoner som var villig til å gjøre ett forsøk på å hjelpe meg underveis så lærte jeg at man rett og slett var ment å stå alene mot mange - alt annet var noe man fikk kraftig svi for i lengden. Jeg hadde mange navn underveis, og til tross for at de fleste sårene riktignok forsvant etter litt tid så tror jeg ikke en gang de som sto på den andre siden i skolegården i det hele tatt husker meg. De tenker nok tilbake til tiden som morsomme dager i skolegården og har neppe noen anger for noe som for dem var en lek, men er likevel som så at følelser er noe man har - de trenger verken en allment akseptert grunn, at de som forårsaket dem husker det den i dag eller at noen i det hele tatt aksepterer at de er tilstede.

Noen former for smerte i denne verden går aldri helt over, og noen ganger virker det til og med  som at den bare tiltar inntil den endelig avtar tilbake til ett håndterbart nivå, men selv om ikke alle arrene vises på utsiden så er de like fullt tilstede inntil de igjen kan få sjansen til å slå ut i form av blødende sår. I den store sammenhengen var jeg aldri utsatt for de verste tingene jeg har hørt om, men det var nok til at jeg i dag sikkert er en helt annen person enn det jeg hadde potensialet for å være. Sårene er ikke hvem vi er, men de påvirker like fullt hvordan vi forholder oss til verden.

Jeg var en lubben gutt som ble til en overvektig mann fordi jeg hadde lært at jeg uansett ikke hadde noen verdi hos folk flest, så hvorfor bry seg.

Jeg var en intelligent gutt, og ettersom det også var en ting som gjorde meg annerledes så jeg lærte å ikke dele av de tingene som jeg fant en interesserte for.

Jeg verken stoler på eller har noe spesielt til over for folk flest inntil de har vist for meg at de er bedre enn de som lærte meg å ikke dele av seg selv.

Jeg blir ikke sint - jeg har kun en ulmende følelse i magen som aldri ser ut til å forsvinne, men noen ganger i kontakt med mennesker som jeg bryr meg om så forsvinner den for en periode i bakgrunnsstøyen.

Jeg er omtenksom og ønsker alltid å sørge for at alle rundt meg har det bra, og selv om dette er en svakhet i dagens samfunn så er dette noe jeg er. Uansett hvor omtenksom jeg så er mot alle jeg møter, så vet jeg at dersom jeg hadde møtt en av mine overgripere på en mørk landevei uten vitner så hadde jeg sikkert brukt noen sekunder for lenge til å tenke over hvorvidt jeg har utstyr og kunnskapen jeg trenger til å rette ut et bulkete panser, men så lenge ikke noen utfordrer meg på dette så kan jeg fortsette i troen på at dette ikke er noe jeg er i stand til i praksis. Noen ganger tenker jeg at verden disse personene skapte er den verden barna deres nå må vokse opp, men det hjelper ikke meg samt at dårlige holdninger sjeldent forbedres nevneverdig gjennom arv.

Uansett hvilke sår jeg fortsatt må slite med og måten dette påvirket meg så knekte de meg ikke, og jeg er meg selv til tross for dem. Kanskje en gang vil noen lese dette og enten tenke bedre om sin egen skjebne, eller til og med kanskje tenke over ting to ganger før de plager noen andre. Dersom dette ikke gir mening for deg så vil kanskje denne fantastiske videoen med Shane Koyczan være mer forståelig for deg, men hva enn grunn til at du leser innlegget mitt eller om du forsto budskapet så anbefaler jeg likevel at alle ser den.



Neste innlegg om dette temaet er Den kalkulerte verdien av ett menneske og stiller spørsmål ved måten vi forholder oss til hverandre på basis av utseende til tross for at vi til stadighet bedyrer det motsatte. Denne serien med innlegg startet med Mobbing, folkets nye favorittaktivitet.

fredag 22. februar 2013

Dette blir nok dyrt i lengden!

En ting skal være sagt om det å gå ned i vekt og det er utvilsomt det at det ikke akkurat er en billig affære man har begitt seg ut på, og ikke bare fordi sunnere og bedre mat koster en god del mer enn de sunnere alternativene - det er rett og slett det at ved en vellykket nedgang så forbruker man klær i den samme hastigheten som ett lite barn ser det ut til. Kanskje litt vanskelig å få med seg i og med at jeg ikke akkurat har de mest utsvevende tendensene i forhold til variasjon av typen klær jeg gjerne kjøper inn, men på bildet under er du buksene jeg kjøpte for henholdsvis 5 måneder siden, 3 måneder siden og sist nå i forrige uke. Dette vil da si en nedgang på over en tomme i måneden siden august, og er det da noen tvil på at Dressmann gnir seg i hendene mens lommeboken min gråter sine arme tårer. Får håpe at Fretex har en bruk for klærne og får gitt dem til noen som passer dem bedre.


Dersom noen skulle føle seg motivert til å inngå en sponsoravtale med meg så kan jeg eventuelt vurdere å holde meg unna de av klesmerkene deres med synlige logoer og sportslig profil inntil jeg faktisk ser bedre ut med dem på meg.

onsdag 13. februar 2013

Det ble en tvilling!

Det ser ut til at mine antakelser om at jeg ved å klare å kultivere det ene av mine tre frø så hadde to av dem allerede avgått med døden, men det ser ut til at det jeg trodde var noe rusk i midten av potten også er starten på et Bonsai-tre så da hadde jeg så langt kun ett eneste frø på samvittigheten. I og med at jeg innledet forrige innlegg med et utsnitt fra Frankenstein (1931) så er det naturlig å følge opp med å inkludere ett lite klipp fra den kritikerroste oppfølgeren, Bride of Frankenstein (1935).


Dessverre så brukte jeg intensjonelt frasen om at jeg dermed så langt kun hadde ett frø på samvittigheten. Her skulle man kanskje gått så langt som å si at jeg er for snill til å ta livet av stakkarslig tre i starten av sitt liv, men jeg skylder på min tidligere samboer. Høres kanskje litt bittert å skylde på henne for at jeg kommer til å ta livet av det stakkars forsvarsløse treet, men jeg ser ikke ut som en person med en oppriktig interesse for hager, noe jeg faktisk ikke har. Noe nærmere sannheten er nok det at jeg langt i fra føler meg komfortabel nok med ideen om å besøke plantasjen uten ett gyldig mannlig alibi for hva jeg i så fall skulle gjøre der. Ok da, maskråke - jeg tilstår. Jeg er for lat til å sette meg i bilen, kjøre dit og så spørre om å få kjøpe den minste krukken de har samt muligens spørre om å få låne en kopp jord.

Over til dagens spørsmål, og det som vi alle venter på å få uttrykt våre ytringer angående - hvilket av disse spirene er det som må dø? Svar legges inn som kommentar, men pass på å svare fort ettersom Google har begrenset lagringsplass for kommentarer og hastighet er da din eneste garanti for at også din mening skal bli hørt i dette viktigste av spørsmål, det står tross alt om liv her.



Har ikke blitt nok kjent med hver av tvillingene til å helt gjøre meg opp en konsistent mening om saken, med da det er snakk om to-frøede tvillinger så det er nok miljøet som kommer til å spille den største rollen her på sikt. På den ene siden liker jeg det lille stusselige som såvidt titter opp fra hullet i midten av jordhaugen da jeg av natur har en tendens til å holde med den svakeste parten, men jeg vet av erfaring at vokser man opp i skyggen av suksess gror man opp opp med mye negative tanker som deretter kan lede til det som så fint på lekmanns terminologi kan kalles ond tvilling-syndrom. Denne vil så sørge for forsøk på å stjele rampelyset, vannet og næringen slik at på kort sikt vil ikke noen av disse to komme til å overleve sammen. Det andre treet derimot har så langt vokst seg fint og kraftig med en fortsatt altfor myk stamme, men jeg er rund og vil ikke holde ett mykt indre mot det inntil videre - personlig så vil jeg regne det som en fordel da vi begge kan arbeide sammen for sjansen til å oppnå en mer solid midje over tid. Skal den svake dø for den sterkeste, eller må den sterkeste bruke sine krefter på å overleve i mat-avfallsdunken?

Må tenke noe over dette før jeg bestemmer meg for å ta livet av noe som helst annet enn kanskje husfluer og edderkopper, men det burde de ha skjønt og i alle fall tenkt nøye over før de i det hele tatt snuste på bygningen - den døde fluen i vinduskarmen er ikke ett tegn på dårlig renhold, det er en beskjed til resten av dem om skjebnen som de kan forvente her i huset.

søndag 10. februar 2013

Du lyver!

Kanskje har du endret livsstilen din den siste tiden eller på andre måter har endt opp med det som kan oppfattes som en forbedring, og så vært heldig nok til å ha fått ett kompliment fra noen angående dette - hvordan håndterte du det?

Er du i likhet med meg, en mann med maksimalt ett til to hår-produkter tilgjengelig på badet der det ene er en sjampo, så avfeide du sikkert hele påstanden som tøv eller direkte ukorrekt da vi for det første verken ser på oss selv på den måten og hadde vi først tatt oss tiden til å granske oss selv litt nærmere i speilet hadde vi nok sett etter andre kvaliteter enn de rent estetiske - vi ser etter tegn til svakhet, og selv om det vi ser er milevis fra sannheten så kan dette sikkert slå ut både negativ og positiv retning. Jeg skal ikke si så veldig mye om hva som ville vært best dersom man sett fra ett objektivt standpunkt kunne fått lov til å velge, men kan si mye som at det ene synet gjerne tilhører er en snill og omtenksom mann mens det andre tilhører han som drar alle damene.

I det jeg skriver dette så har jeg nesten mistet 30 kilo med vekt som jeg ikke lenger å drasse med meg på ferden mellom sofaen og sengen så er fortsatt ikke selvbildet oppdatert i henhold til det som vises i speilet om morgenen, så på den fronten har ting fortsatt ikke endret seg spesielt mye siden jeg skrev om temaet i begynnelsen av desember, Speil på veggen der .... Kanskje man skulle tatt seg tid til å granske seg selv i speilet inntil man fikk tilbake noe av den familiariteten man hadde med med det ansiktet som tidligere ville tittet tilbake, men skikkelige menn benytter ikke så mye tid foran speilet med mindre man har fått en flis i nesen eller lignende på grunn av ett spektakulært uhell under kutting av ved så da må det komme på en annen måte. Kvinner der ute som måtte bry seg om de som er glad i dem på daglig basis, gjenta komplimentene for de gode endringene oss inntil vi blir klare til å tro på både deg, og speilet for den saks skyld, når du sier at vi ser bedre ut idag sammenlignet med det som for oss virket som igår.

I mitt liv er dessverre stillingen som kvalitetskontrollør med ansvar for selvbildejustering for øyeblikket ubesatt, og etter å ha forespurt meg om potensialet for å fylle tomrommet med en midlertidig vikar ble jeg følgelig bedt om å ikke ringe opp Tromsø Vikarbyrå igjen uten å ha ett behov som faller inn under deres kategorisering som et gyldige behov. Dersom noen likevel skulle føle et behov for å prøve seg i stillingen kan jeg love mye overtid og hardt arbeid uten ett eneste rødt øre å vise for det, men lover samtidig likevel å kontant avvise alle forsøk på lønnsforhandlinger.

mandag 3. desember 2012

Frem med målebåndet!

Målebåndet har nok sikkert ikke vært brukt til svært mye i vår (red: menn generelt) sammenheng, og de fleste av oss er nok sikkert mer komfortabel med en skikkelig tommestokk som verktøy. Når det kommer til måling av ens egen kropp og eventuell fremgang i forhold til trening så er det ikke i alle sammenhenger at det kun er lengde som skal måles, men heller omkretsen rundt - i disse tilfellene må man nok finne frem alternative verktøy. Har man litt omkrets rundt magen så hjelper nok ikke konas målebånd fra syskrinn da disse blir litt for korte for de fleste av oss, og da må en ut i garasjen, boden eller hvor enn vårt mannlige gods har blitt forvist siden kona, samboeren eller kjæresten flyttet inn (gud forby du er dum nok til å kombinere flere av disse under ett tak).

Hvorfor skal en egentlig bry seg om å måle ting, utover den ene tingen alle forventer at vi måler da, og så holde en oversikt over tallene over tid? Den enkle grunnen er at muskler veier mer enn fett så ved mye intensiv trening kombinert med økt inntak av energi så vil det kunne se ut som vekten står stille når det i realiteten er dette som har skjedd - ved å måle omtrent en gang i måneden vil du finne ut nøyaktig hvor mye, og så lenge enten vekten eller måltallene beveger seg i den ene eller den andre retningen så har du stagnert fullstendig.

Det som skal måles, iallefall i henhold til anbefalingene fra vektklubb.no, ser ut til å være midjen (strekk målbandet rundt magen, omtrent ved navlen), hoften (under magen der beltet egentlig skal gå), overarmen (går fort ned og blir stående inntil vekttrening øker denne igjen) samt øverste delen av låret. I starten hadde jeg litt problemer med å finne ut nøyaktig hvor og hvordan man skal måle disse tingene, men det har absolutt ingen betydning så lenge som at du gjør det samme fra gang til gang.

I mange år, og spesielt for de som har tenkt over at de ulike kroppsbygningene folk har, har det vært diskutert rundt at BMI er en fryktelig dårlig måte å vurdere ens helseprofil i forhold til overvekt. Nyere forskning har derimot vist en direkte og langt mer tydelig korrelasjon mellom forholdet på midjemålet i forhold til omkretsen rundt hoften så dersom du er ekstremt feit over baken så er ikke dette fullt så usunnt likevel, men dersom du i likhet med meg ikke er fullt så heldig så er det fortsatt dårlig nytt i forhold til å fortsette på en livsstil fokusert rundt usunne matvaner. Del midjemålet ditt på hoftemålet og se hvor nært du kommer ned mot 0,9 (0,7 hos kvinner), det vil si den magiske grensen for ett sunt forholdstall - alt over er ikke bra.

søndag 2. desember 2012

Speil på veggen der ...

... hvem er personen du presenterer for meg her? Sjokket var stort, for hvem var den personen der? Jeg vet selvsagt at det er meg selv, og speilet som står der på vasken (selv om jeg mente å lime det opp på veggen for omtrent fire år siden, men limet jeg kjøpte gikk faktisk ut på dato og da kom jeg ikke lenger) viser ikke helt den store forskjellen såvidt jeg kan se.

Har fått enkelte kommentarer på jobb fra enkelte om at jeg ser annerledes ut, men det er vanskelig å se slikt når forskjellen er så gradvis som den er, og da gjerne over en periode på flere måneder. Jeg er som person ikke en spesielt fokusert på utseende, verken mitt eget eller andres, så det kan faktisk ta en del uker mellom hver gang jeg faktisk tenker over at jeg benytter meg av ett speil og selv da er ikke forskjellen spesielt stor.

Så, over til selve poenget jeg egentlig skulle frem til før jeg startet på dette svært selvsentrerte innlegget, og det var da hvorfor dette plutselig er ett gyldig emne for en samtale? Jeg var større tidligere og hadde aldri noen problemer med det, men mer til poenget var at folk iallefall ikke kommenterte noe på det - så hvorfor synes folk at det plutselig er greit å diskutere utseendet mitt når det med noen yderst små skritt går i retningen av samfunnets idealmenneske (selv om dette selvsagt ville inkludert noen millioner i plastisk kirurgi samt muligens en lobotomi)?

Ingen anelse hvorfor det er slik, men muligens fordi virkelighetsoppfatningen slår sprekker ved at de mentale bildene av personen foran begynner å skurre litt i forhold til det man ser. For ti år siden var jeg en god del tynnere, fortsatt det som kan kalles "kraftig", selv om mitt mentale bilde av meg selv også da var av en fysisk rundere person. For fem år siden var jeg noe rundere, men trivdes mye bedre med meg selv da jeg fysisk stemte mye bedre overens med det jeg så for meg at jeg faktisk så ut. For en stund tilbake endret alt dette seg, og da mer spesifikt ved at jeg så de første tegnene til helsemessige problemer knyttet til min egen vekt.

Betyr alt dette at jeg kun har innsett min egen dødelighet, eller Memento Mori som det så mye penere sies på latinsk? Jeg er gammel nok til å ha fått med meg slutten av den kalde krigen, den første gangen en av Bush-familien invaderte Irak så den forståelsen kom nok tidlig gjennom nyhetssendingene på NRK. Jeg tror, og håper at det ikke kun er noe jeg forteller meg selv, at hele bakgrunnen er at jeg ikke ønsker at helsen min skal være en begrensende faktor for måten jeg velger å leve livet mitt.

torsdag 29. november 2012

På matbordet for ett år siden og nå

Det er pussig hvordan ting endrer seg over tid og det er nå over ett halvt år siden jeg startet opp prosjektet med å leve ett litt sunnere liv. Har tidligere, min samboer vil sikkert påpeke at dette er noe jeg fortsatt har, hatt en dårlig uvane med å hoppe over litt for mange av dagens måltider og gjerne redusere dette til kun to eller tre, men da av ett litt større omfang. Når man er skrubbsulten og lager mat så blir det altfor mye, noe som bildet nedenfor, tatt for ett år siden, illustrerer veldig godt.


Alt dette sammenlagt, vil anta at resten av flasken forsvant under tilberedningsfasen, tilsvarer ett energi-innhold på rundt 2000 kcal i ett enkelt måltid. Jeg vet at jeg tok bildet for å dokumentere min stolthet over å ha klart å tilberedt ett komplett måltid på ett tidspunkt da samboeren min var bortreist, og da uten å brenne ned huset - med andre ord ikke noe som skjedde så veldig ofte. Legg merke til TV-spill kontrollerne som ligger på bordet, og vil anta at det betydde at det ikke skjedde så veldig mye trim etterpå heller.

Dagens måltid består av noe litt sunnere, men likevel fullt av næring og fyller ganske godt. Pizzasnurrer med en del grovt mel samt en fornuftig mengde ost inkludert litt enkel salat - ett sammenlagt innhold av energi på rundt 500 kcal. Som man kan se på bordet er det ikke alt som endrer seg over tid og jeg har bevart de samme interessene selv om måltidet i seg selv er blitt sunnere.



For øvrig er duken fortsatt like lite strøket - det har selvsagt vært andre duker inne i bildet i løpet av det siste året så det er ikke ett års hard bruk som ligger bak. Spisebrikkene derimot har sett bedre dager og er blitt litt vel utvasket, men de får holde inntil brikkene med julemotiver kommer frem.

mandag 26. november 2012

Middag for én

Samboeren min er ofte ute og reiser, gjerne en uke av gangen og da med ett minimum av en slik langtur i løpet av måneden. Dette betyr at min lyst til å innta, eller ønsket om å i det hele tatt sette i gang med å lage komplette måltider kun til meg selv blir naturligvis en del redusert. Jeg hater å spise ute på restaurant eller kafé alene så da har det heller en tendens til å enten bli takeout eller noe ekstremt lettvint slik som frossen pizza, men alt i alt er ikke disse alternativene av de mest sunneste man kan finne på å velge (se forøvrig også bloggpost Kcal i junkfood). Kunne sikkert laget store mengder salater og slikt, men menn overlever ikke utelukkende på gress over lengre tid.

Det finnes en del sunnere alternativer på markedet som kan faktisk være enklere og litt mer sunnere enn den tradisjonelle Grandiosa-en og det er rett og slett å ta ett ekstra blikk i retningen av ferdig produktene slik som eksempelvis de fra Fjordland og Toro. Disse har til og med tatt skrittet videre slik at det totale antallet kalorier i porsjonen (vanligvis en pakke) står opplyst direkte på forsiden, og det er svært enkelt å plukke ut en eller flere middager i henhold til dagens kaloriplan. Kjøttsuppen fra Fjordland er en av mine favoritter som middagsmåltid og kombinert med ett par skiver grovbrød holder det ganske lenge til tross for at en ender opp med ett inntak på mindre enn 350 kcal. Andre alternativer er ferdigretter fra Findus som kun skal varmes i en stekepanne og dermed er klar innenfor noen minutter - de fleste av disse inneholder mat for mer enn en person, men det er bare å hive resten tilbake i fryseren for ett senere tidspunkt.

torsdag 22. november 2012

Hvor mange kcal kan jeg spise?

I gårsdagens bloggpost om kaloritelling nevnte jeg at jeg skulle inkludere en formel for hvordan man regner ut det daglige energiforbruket istedenfor å lene seg på gjennomsnittlige tall for idealmennesker, noe jeg definitivt ikke kvalifiserer til - enda litt for mange bilringer tilstede, selv når jeg har trekt fra de som faktisk er montert på bilen. Selve fremgangsmåten har jeg skamløst stjålet fra nettsiden www.livestrong.com, men oversatt slik at det blir enklere å relatere til. Legg merke til at denne gjelder for menn, og vil ikke stemme overens med kvinner - dersom du er redd for matematikk eller rett og slett bare ikke har noen interesse i formelen bakom kan du bruke skjemaet på nettsiden www.matvareguiden.no for å få dette regnet ut for deg.

Kalkuler BMR

BMR = 66 + (13,7 * vekt) + (5 * høyde) - (6,8 * alder)

Her substituerer du vekt med din egen vekt i antall kilo, høyden din i antall centimeter samt din egen alder i antallet år. Gitt meg selv som utgangspunkt så ville dette da si som følger:

BMR = 66 + (13,7 * 136) + (5 * 181) - (6,8 * 31) = 2623,4

Ta hensyn til fysisk aktivitet

BMR ganges så opp med verdien fra listen nedenfor som stemmer mest overens med ditt normale aktivitetsnivå.
  • 1,2 for stillesittende arbeid samt muligens lettere trening 1 - 3 ganger i uken
  • 1,375 for moderat fysisk arbeidsdager eller trening opptil 5 - 6 ganger i uken
  • 1,55 for tungt fysisk arbeide eller trening 6 - 7 ganger i uken med høyere intensitet
Med hensyn til at jeg har stillesittende arbeid og ikke holder på med noen fast organisert sport så ganges min BMR med 1,2 for å ta hensyn til fysisk aktivitet, og dette gir meg da ett grunnleggende behov for 3148,08 kcal daglig for å opprettholde dagens vekt.

Slanking

Nå antar jeg at du enten har snublet innom bloggposten min fordi du lette etter formelen, men mest trolig så er det vel fordi at du overhodet ikke har noen interesse i å ivareta dagens vekt så da er spørsmålet hvor mye man skal redusere dette tallet for å gå ned i vekt. Dersom man ønsker å gjøre det på den trygge og langsiktige måten så vil du vanligvis, med utgangspunkt i at du trenger ett ukentlig underskudd på 7000 kcal for å gå ned ett kilo, kutte det daglige målinntaket med 1000 kcal. Dette vil gi en trygg og god nedgang over tid dersom du har en del uønskede kilo, også kjent som sykelig overvektig selv om jeg foretrekker ordet fluffy, men for rask effekt den første uken samt de siste 2-3 kiloene kan du dele tallet på 3.

tirsdag 20. november 2012

Drikk nok vann

Mennesket består av hele 75% vann, og mer spesifikt så består faktisk hjernen av hele 85% vann - det sier seg selv at dersom denne balansen påvirkes i merkbar grad i den ene eller den andre retningen så vil dette kunne ha store følger for den overordnede helsen. Ved slankeforsøk eller økt grad av fysisk aktivitet fører dette ofte til både ett senket inntak av væske samtidig som at forbruket øker, og derfor er det svært viktig at en legger seg til gode vaner i forhold til supplering av den manglende væsken.

En voksen mann trenger i forhold til nyere forskning ett minimalt inntak av 3,9 liter vann i løpet av dagen, noe som betyr at ved hensyn til at 20% dekkes normalt via mat så gjenstår omtrent 3 liter som må dekkes i form av drikke. Dette tar da ikke hensyn til at enkelte andre drikker slik som brus og kaffe er vanndrivende og dermed egentlig øker det overordnede behovet. Personlig synes jeg dette er fryktelig mye og det er vanskelig å faktisk klare å drikke så mye, eller i det hele tatt i nærheten av dette - vil likevel anbefale innkjøp av en skikkelig vannflaske, eksempelvis slik som den avbildede Camelbak-flasken, da dette gjør det svært mye enklere samtidig som at man bedre kan motstå alternativer slik som brus istedenfor å benytte rent vann som tørstedrikk.

Har vært en del skriverier i media den siste tiden i  forhold til farene ved å drikke altfor mye vann selv om dette for det meste kun gjelder i de mest ekstreme tilfellene - i praksis går dette greit så lenge som en kun drikker vann når man er tørst og ikke hele tiden drikker mye av ren refleks. Under trening vil det være fristende å drikke veldig store mengder vann, men jeg finner at man blir lett kvalm dersom man drikker for mye underveis så da kan være greit å heller drikke litt underveis og så en del mer etter treningsøkten.

søndag 18. november 2012

Hva jeg har lært om slanking

Etter å ha holdt på med slankeprosjektet mitt i snart ett halvt år og lest det jeg kunne finne av fornuftig, korte innlegg på nettet, av informasjon så er det lov å håpe at man hadde lært noe underveis. Det jeg har observert er at slanking gjerne foregår ved bruk av metoder som gjerne faller inn under en eller flere av følgende hovedkategorier.

Livsstilsendring

Dette er den kjedelige metoden som vil si å lære seg til å spise sunnere mat og tilpasse mengden i forhold til ditt aktuelle aktivitetsnivå. Dette er metoden som nettsider slik som www.vektklubb.no prøver å snike inn i hverdagen uten å fortelle deg om det, men når alt kommer til alt så er dette hovedsaklig den metoden som fungerer både underveis og på sikt.

Noen vil gjerne missforstå og plassere livsstilsmønstre slik som lavkarbo i kategorien under, men brukt som en diett vil du bare eksplodere i vekt det sekundet du stopper med å spise på denne måten - en gang lavkarbo så må du gjøre det resten av livet. Personlig er jeg for avhengig av sjokolade og pasta til å i det hele tatt holde spesielt lenge ut på dette så jeg satset heller på å spise mindre normal mat samt være i litt mer aktivitet - underveis teller jeg kalorier inntil dette går av seg selv.

Dietter og kurer

Dette er kategorien der du finner produktene fra 30 days, Allèvo, Atkins og andre alternativet, men inkluderer også de mer teite alternativene slik som slanking ved å kun spise bomull med sitronsaft, kun kiwi i en måned samt den store slankesuppen som sirkulerte for en tid tilbake. Felles for alle disse er at du med mindre du tar utgangspunkt i produktene i kategorien måltidserstatninger så vil du få problemer med feilernæring og andre helseproblemer ved å bruke disse over tid.

Diettene og kurene i kategoriene kan kun benyttes over korte perioder for å oppnå kortsiktige mål slik som mål om å passe inn i dressen foran bryllupet eller lignende sosiale hendelser. Kan også brukes som en hurtigstart på en kommende livsstilsendring i retning av en sunnere livsstil, men dersom denne endringen ikke kommer så vil du sprette opp i vekt igjen.

Placebo/Nocebo

Dette er en kombinasjonskategori der førstnevnte består av magiske piller som uten vitenskapelige beviser skal fjerne fett fra maten man spiser, hindre opptaket av sukker eller på annen måte øke forbrenningen - de fleste av disse er kun svakt vanndrivende og det vil se ut som at du har gått ned i vekt mens du egentlig ikke har tapt ett eneste gram fett, kun vann. Nocebo-effekten er generelt sett det å kutte ut slemme matvarer og så med en gang bli mye tynnere - eksempelvis ved å bytte ut melk med soyamelk eller annet sludder.

Alt i alt så fungerer ingenting i denne kategorien utover å slanke lommeboken, og du vil alltid være bundet til de enkle reglene om at vekten er bestemt av mengden kalorier du putter inn i munnen over tid - med andre ord går du ned i vekt med å bytte ut sukkerholdig brus med vann, men tabletter med konsentrert chili fungerer ikke (hadde dette fungert ville ingen i de amerikanske sørstatene vært overvektig).

lørdag 17. november 2012

Test av "Tuborg Lite"

Det er lørdag og som en fullstendig gjennomsnittlig mann så vil man ha en øl mens man nyter sportssendingene... Vel for å være helt ærlig så ville jeg ansett det som en uvanlig og horribel straff å måtte se en hel fotballkamp på TV, langrenn likeså. I godt lag vil man likevel kunne nyte en god øl uten at dette nødvendigvis skal ødelegge alt det harde arbeidet en har lagt inn i løpet av uken, og for å møte dette behovene har bryggeriene kommet med det som de kaller Lite-øl (ikke til å forveksling med Light-øl som har like mye kalorier, men lavere alkoholprosent).

Tuborg Lite er ett øl jeg har kjøpt en del ganger og må si at smaken er veldig god, og hadde jeg ikke visst at dette skulle være ett lettere øl ville jeg karakterisert dette som ett friskt hvete-øl med svært lite smak av humle. Dersom jeg skulle sammenligne dette med noe annet normalt øl så ville jeg sammenlignet det med en av mine andre favoritter, Peroni. En øl-kjenner med en smak for spesielt smakfulle varianter fra diverse mikrobryggerier vil nok føle at dette ølet ikke helt dekker behovet for den god halvliteren til kveldens hovedhøydepunkt, men for alt annet så vil jeg trygt anbefale denne. For ett Lite-øl med en fyldigere smak vil jeg anbefale Mack Lite.

Innholdet av kalorier i en slik øl er kanskje 30% lavere sammenlignet med generisk øl, og en ender opp med ett inntak på rundt 140 kcal per halvliter - ikke en fryktelig stor reduksjon, men som oftest drikker man ikke bare en enkelt halvliter og kaloribesparelsen gjennom kvelden blir fort signifikant. I disse juletider der det gjerne dukker opp spesielt juleøl i kombinasjon med andre spesial-øl kan besparelsene fort bli stor da de fleste av disse har ett dobbelt så høyt innhold av kalorier.


Vurdering:
8/10