søndag 31. mars 2013

Påskedag

Som dagen etter påskeaften er dagen ofte også kalt første påskedag, men det er nok her at kjernen i høytiden ligger ved at man feirer oppstandelsen fra de døde, og i henhold til liturgien så er dette starten på en tid for høytidelig fest helt til neste søndag. Merk at man her snakker om fest i henhold til den Kirkelige definisjonen, noe som da vil si at hver av de kommende åtte dagene regnes som søndag - dessverre eller heldigvis, alt etter om man er en vanlig borger eller ansvarlig for det Norske statsbudsjettet, så er nok ikke alle disse dagene røde for de av oss med et sted vi vanligvis er forventet å være mellom 08:00 og 16:00.

Kvinnene ved graven, av Fra Angeliko (Kilde: Wikipedia)

Den bibelske historien er da at Jesus sto opp fra de døde, og de første som møtte ham var da kvinnene som først hadde møtt opp ved graven. Maria Magdalena hadde et møte i en hage, mens de mannlige disiplene der ikke alle egentlig hverken hadde forstått eller hadde det like lett for å møte opp for å bekrefte sin tro eller uro møtte ikke opp før senere. Uansett er det oppstandelsen som er det viktigste elementet i vår kristne tro.

Hvorfor evangeliene egentlig aldri ser ut til å bli enige i forhold til detaljene kommer vel an til hvilket syn man fester til bøkenes nøyaktighet, og er man en av de som definerer bokens bokstavelige tekst som diktert direkte fra Gud så vil man nok samtidig være påkrevd å ha litt dårlig hukommelse mellom lesningen av de ulike synsvinklene. Et mer moderert syn i forhold til materialet vil nok iallefall innebære det å innse at innholdet ofte er nedskrevet fra de ulike personenes muntlige formidlinger, ofte en del år etter deres død, samt at innholdet har flere ganger i historien vært overført og oversatt mellom ulike språk der en del av nyansene mellom språkene kan ha ført til forskjeller i den naturlige tolkningen av dem.

En av de mest interessante forskjellene i forhold til oversettelsene og hvordan dette gjerne kan utarte seg finner vi mellom den protestantiske og den katolske kristendommen, og selv om det sikkert er mange flere store forskjeller så finner vi et godt eksempel ved å se på hvordan vi forholder oss til Jesu Kristi mor, Maria. Tar man navnet og beskrivelsen Jomfru Maria slik vi er kjent med henne tilbake gjennom den britiske oversettelsen, den hebraiske og bakover i forhold til det man har av tilgjengelige kilder vil man finne at det spesifikke ordet vi over tid har oversatt til å bety Jomfru gjerne kan ha ført til to helt ulike betydninger. Hos oss er Jesus satt i sentrum ved at det er han ble født uten å ha bli unnfanget, mens tolkningen som heller legges til grunn innenfor katolisismen er den at Maria er sentral ved å være den som ble født uten skyld.

Påskedagen der vi feirer Kristus oppstandelse fra de dødes rekker er sentral i kristendommen vår, og selv om det ikke er alle kilder som er helt enige om hvordan ting egentlig henger sammen under de mest bokstavelige tolkningene, men som med Kristendommen og hvilken som helst annen trosretning så tror jeg uansett det viktigste er å fokusere på budskap fremfor semantikk.

lørdag 30. mars 2013

Påskeaften

Her skulle man skrevet veldig mye sammenlignet med de forgående innleggene angående påskens betydning, med i realiteten er påskeaften kun dagen før den dagen som egentlig er ansett som å ha et spesielt innhold. Feires med måtehold, faste og meditasjon så her er det bare å putte konjakken tilbake i skapet samt å eventuelt finne frem til et skyldig uttrykk dersom posen med påskegodterier allerede er tømt.

Påskevigilien er etterhvert også havnet på denne dagen på grunn av den gamle måten å regne døgn på ved at markeringen da var mellom en solnedgang og den neste. Hva en vigilie egentlig er for noe ser det ikke en gang ut til at Wikipedia har noen eksisterende beskrivelse av, men jeg vil anta at det er en spesialisert form for gudstjeneste. Startes med tenning av et påskelys, i og med at Jesus også har hatt tilnavnet Verdens Lys, samt at for de som kom seg tidsnok ned fra fjellet og har satt foten innenfor en kirke på dette tidspunktet så vil man til forskjell fra de forgående delene av påskemarkeringen med en mer dempet stemning så vris den nå over til å være mer oppløftende i forhold ti tiden fremover - den tunge tiden er over, og man ser frem til oppstandelsen.

Med fokus på solnedgangen så blir det heldigvis for mørkt her i nord, så dersom man tilpasser tiden rett så rekker kan man til og med strekke seg så langt til å finne frem påskegodteriet etter en sen middag, med andre ord akkurat tidsnok til avsluttende del av påskekrimmen på TV2.

fredag 29. mars 2013

Langfredag

Langfredag er dagen som er satt av til minne om Jesu død. Selve korsfestelsen som valg av metode for henrettelse var selv da anerkjent som en lite human måte å møte sitt endelikt på, og derfor var det også metoden vanligvis benyttet ved henrettelse av kriminelle som ikke var Romere selv om det ved enkelte tilfeller likevel kunne gis dispensasjon fra denne regelen der borgeren hadde begått spesielt alvorlige typer kriminalitet.

Freske fra Dominikanerklosteret San Marco i Firenze (Kilde: Wikipedia)
Bildet over av en freske fra San Marco-klosteret i Firenze som jeg har lånt fra Wikipedia, og viser den siste delen av hendelsene som utspant seg, men det er antatt at det er en del av tekniske feil i maleriet da naglene som oftest ble hamret gjennom håndleddene for å unngå at personen bare blødde raskt i hjel ettersom at håndflaten i seg selv ville revnet under denne påkjenningen - ofte ville en også plassert en stokk under føttene for å unngå at personen ble bevisstløs som følge av at en person hengende på denne måten ville ikke vært i stand til å puste. En ting skal man si om Romerne og det er at i det meste de foretok seg så var det lite tilfeldigheter involvert i selv de grusomste av handlinger.

Vanligvis overlevde ofret en god stund etter korsfestelsen, men det var vanlig at soldatene knekte beina på ofret etter en stund for å fremskynde døden ved at pusteproblematikken nevnt ovenfor kombinert med smerten skulle raskere føre til død. Det er nærliggende til å tro at i alt dette så var dette en barmhjertig handling oppi alt dette, men fra Romernes standpunkt så var det mest trolig snakk om at signaleffekten ved avstraffelsesmetoden allerede var oppnådd og ikke lenger hadde stor praktisk betydning. Ettersom at Jesus allerede var antatt å være død ble han heller stukket med et spyd for å forsikre seg at han faktisk var død før man kunne ta han ned fra korset.

Selve spydet er blitt omtalt som skjebnens spyd, oversatt fra det engelske Spear of Destiny, og er i enkelte gamle kilder også blitt omtalt å være holdt av en romer med navn Longinus. Et av spydets mer offisielle navn er Den Hellige Lanse, og selv om man i dag anser dette spydet som en av de viktigste kristne relikviene i historien så er man usikker på hvilket spyd det faktisk var snakk om da det eksisterer en håndfull spyd som alle er sagt å ha hatt en referanse og med en passende alder. Et av de mer interessante alternativene er kjent som Hofburg-spydet, og er oppbevart i et hvelv i Østerrike og selv om mange av detaljene ikke stemmer helt overens så er en av delene, en nagl av jern, datert tilbake til å stemme med det første århundret.

Måten vi feirer selve dagen på er ved å fokusere på bot og faste, det vil for det meste si å holde seg unna ting knyttet til underholdning, nytelse eller fest. Katolikkene har også begrensninger i forhold til hvor ofte, hvilke mengder og også hva som skal spises så er mulig vi slipper noe lettere unna.

torsdag 28. mars 2013

Skjærtorsdag

Feires siste torsdag før påskedagen, en dag som vi allerede gjorde noen funderinger rundt plasseringen av i innlegget Palmesøndag, og er den dagen da vi kristne feirer Jesu Kristi siste måltid sammen med disiplene. Instruksjonene gitt underveis under måltidet ble til det ritualet vi i dag kaller nattverd.

La Última cena av Leonardo da Vinci (Kilde: Wikipedia)
Bildet over ble nok ikke malt med den største nøyaktighet i forhold til hvordan de ulike personene faktisk så ut, og det av den enkle grunnen at selve bildet ble malt nesten 1500 år etterpå av en person som til tross for sitt talent likevel ikke hadde en fungerende tidsmaskin tilgjengelig. Selve scenen er satt til sekundene etter at Jesus har fortalt disiplene sine om skjebnen som venter ham, og det er derfor mulig å se hele spektret av forferdelsen i ansiktene til de ulike disiplene etter å ha fått utlevert disse nyhetene... Bortsett fra Judas da, som for det meste er malt inn i skyggen med et godt grep rundt en liten pose med hva som er blitt antatt å inneholde 13 sølvmynter.

Signifikansen av tallet 13 er et snålt ett når man tenker over det, men som med så mye annet kommer betydningen vi legger til grunn for dem fra et utall religioner og inspirasjonskilder selv om det da her er mest trolig snakk om utgangspunktet  for tallet 12 som fra den jødiske kulturen er kjent som det perfekte tallet, og som i så mange sammenhenger som også understrekes her så er ofte 13 ett hakk for mye.

Med numerologien tilbakelagt så går man over til den gode gamle metoden ved å telle på fingrene, og konkluderer med at det var 13 personer tilstede under det siste måltidet. I henhold til hvordan den offisielle historien går, så var det med andre ord en disippel for mye tilstede - forræderen Judas. Derimot dersom man inkluderer innholdet i Judas-evangeliet, en del som ble utelatt fra de offisielle utvalgte kapitlene, skrevet rundt det tredje århundret så finner man at Judas istedenfor er portrettert som den trofaste disippelen som ble gitt den vanskelige oppgaven ved å måtte tre inn i rollen som forræder.

onsdag 27. mars 2013

Antioksidanter som dreper

Egentlig en gammel nyheter som nå er kommet opp igjen i form av en artikkel jeg leste i Scientific American, men det er nok en av nyhetene som ikke helt noensinne fikk den store mediedekningen sammenlignet med den som i utgangspunktet etablerte sannheten om at tilskuddene i seg selv var sunne å innta på vanlig basis. I dag er det fortsatt mange som daglig tar slike tilskudd i håp om forbedret helse, men dersom man ikke er forsiktig så kan dette faktisk ende opp med å skade oss i lengden.

Bruken var i utgangspunktet anbefalt fordi at den gjeldende teorien var at de såkalte frie radikalene i kroppen forårsaket skader i arvematerialet vårt og dermed fremskyndet blant annet aldringsprosessene i kroppen, og svaret var da at man burde spise antioksidanter for å motvirke de frie radikalenes effekt på kroppen. Forskning utført den siste tiden har vist som tidligere at de frie radikalene forårsaker en nedbrytende effekt på arvematerialet, men det som er nytt er at tilstedeværelsen av disse i en moderat mengde sørger for å stimulere kroppens eget forsvar mot denne typen skade. Vet å kansellere denne effekten risikerer man å deaktivere våre egne forsvar mot enkelte problemer, og resultatet kan potensielt sett ende opp med å være at et kunstig inntak av antioksidanter øker sjansen for alvorlige lungesykdommer hos personer med historikk for tung tobakksbruk og/eller eksponering for asbest.

Anbefalingen som nå er blitt gjeldende er å hoppe over de kunstige tilskuddene, men heller la kroppen ta opp de stoffene, deriblant antioksidanter, den selv trenger fra naturlige kilder slik som frukt og bær. Tankemåten i forhold til det å oppnå en frisk og solid kropp ved å nærmest selektivt plukke ut stoffer fra den periodiske tabellen er for alvor i ferd med å slå sprekker, så da er det bare å innse en gang for alle at man må heller isteden må flytte fokus over på det å bare spise balansert fremfor å kunstig dekke over manglene.

tirsdag 26. mars 2013

Uke 13

Det begynner å ane meg et tilbakevendende tema i forhold til disse status-oppdateringene at jeg ikke har hatt helt noen signifikant fokus på det å oppnå målene mine, men det får være et problem som får vente til etter påskeferie.

Uken startet så bra med gode intensjoner, men når det kom til det med å handle inn sunne måltider så tenkte man mens man kjørte forbi den lokale ICA-butikken at jeg generelt sett holdt på å dø av sult, og plutselig oppdaget jeg det 12 kvadrat store reklameskiltet de hadde satt opp om at man fikk en stor pizza for 99 kroner. Jeg burde sikkert allerede da vært klar over at slaget var tapt, men halvveis ute i den tanken duppet man mentalt av for så å våkne i sofaen hjemme en knapp time senere. Sporene på kjøkkenet gjorde det lett å dedusere det at omtrent en halv pizza allerede var forsvunnet sporløst, men selv ikke det å gjemme resten i fryseren kunne gi meg den tilgivelsen jeg sårt tenkte. Likevel så var det bare å innse at med den sentrale rollen jeg spiller i mitt eget liv for tiden så var The Silent Treatment (TM) litt for vanskelig i praksis da samtalene i utgangspunktet endte opp i spesielt signifikante nyheter jeg ikke allerede visste om.

Fordi jeg ikke har kapasitet til å gå rundt og huske insignifikante detaljer slik som hva man til enhver tid hadde spist til middagen, så oppdaget man på torsdag at ICA-butikken var begynt å selge pizza for 99 kroner. Det var flaks tenkte jeg fordi det betyr lite oppvask når man skal reise hjem på påskeferie og så kan man hive resten i en boks slik at man også kan spise pizza til middag også dagen etter, dagen som uansett skulle tilbringes ombord på hurtigruten (se En ny dag begynner... for en skildring av livet mitt ombord). Det var lurt tenkte jeg og humret over å ha spart de pengene, og etter å ved tidligere anledninger ha sett hvordan de til tider tilbereder en generisk hamburger ombord så kjenner jeg meg godt nok til at jeg sikkert hadde bestilt en pizza ombord, men de hadde sikkert kommet til å frityrstekt den også så da var kanskje ikke kalt pizza så ille like vel.

Rundt halvveis ute i reisen ble jeg så kvalm og vurderte å ringe hjem til foreldrene for å klage min arme nød, men som de garvede sjøfolkene de er, begge både arbeidet etterhvert møttes ombord på hurtigruten, så visste jeg at det ikke var mye sympati å høste der. Spesielt når kvalmen var selvforskyldt etter man hadde observert påskekampanjen på smågodt hos Rema 1000, og jeg vet ikke hvorvidt det kan regnes som et faretruende trekk i forhold til det å rive opp posen med tennene for å raskere komme til godsakene, men er i det minste et godt stykke forbi det som kan kalles en sunn besettelse.

Vel hjemme er man blitt foret opp på hjemmelaget mat samt litt ekstra smågodt fra Rema 1000 siden det tross alt var lørdag, men man begrenset seg heldigvis litt mer denne gangen - skålen er fortsatt i en bit. Min egen digitale vekt ligger igjen hjemme så når det kommer til statusen for uken så var ikke forventningene store, og som man nå enn oppdager med disse gammeldagse analoge vektene så er det ikke enkelt å plukke ut noen desimaler her heller så vi satser på at vi ender opp på omtrent samme plass. Prøvde å trekke inn magen og hoppe litt bare for å se vekten vise noe lavere, men alt som går opp må likevel komme ned så det hverken snakker vi om eller gjør igjen.


mandag 25. mars 2013

Forfatterutvikling

Norsk forfatterutvikling.no
Har til nå arbeidet noen måneder med denne bloggen og selv om det ikke har vært den helt store tilbakemeldingen fra potensielle lesere så har vel egentlig det aldri vært et mål, heller det å dokumentere en del av de tingene man holder med på til sin egen fortjeneste. Etter hvert har det også blitt enklere å flytte begrensningene i forhold til sin egen intim-sone ved å skrive om ting man både interesserer seg for, har sterke meninger om og ikke minst redusere tendenser å sensurere seg selv med det formål å bedre passe inn i samfunnets uttalte forventinger om å finne seg selv innenfor gjennomsnittlighetens veldefinerte rammer.

Jeg vet ikke om det å skrive mer omfattende tekster er veien der jeg til syvende og sist kommer til å ende opp med å utfolde mine mer kreative tilbøyeligheter, men inntil videre og så lenge som man har noe interessant å formidle så er det en vei som jeg føler kan være verdt å utforske videre. Utvikling av selve det skrivetekniske er vanskelig å forbedre uten faglige tilbakemeldinger eller vurdering så jeg har brukt noe tid på å utforske den heller smale tilgjengeligheten av nettbaserte kurs, men kom over en kampanje der Norsk forfatterutvikling.no tilbyr kursmateriale og veiledning myntet på forfatterutvikling så da har man i det minste satt listen langt over min egen hodehøyde.

I disse dager kom også selvangivelsen med den glade beskjeden om at man fikk noen få kroner igjen, og som singel så er jeg nærmest forpliktet til å investere disse tilbake i meg selv så da har jeg meldt meg på i håp om at det på sikt skal lede til en ny og bedre skrivestil. Hvem vet hvor dette i så fall vil lede? Kanskje blir mine fremtidige tanker formidlet ved bruk av et mer lettfattelig valg av setningsoppbygning, eller noe så ekstremt som at en av de kommende testene av en eller annen måltiderstatning blir skrevet i form av neste års påskekrim... Skremmende tanker, men den som følger nøye med vil kanskje ende opp med å få se.

søndag 24. mars 2013

Palmesøndag

Da var påsken offisielt, i alle fall dersom man legger den kristelige høytidens definisjon til grunn, i gang for fullt ved at vi har kommet frem til palmesøndag. Denne dagen signaliserer starten på perioden der vi minnes Jesu Kristi lidelse, død og etter hvert oppstandelse, men uten å gå alt for langt inn på detaljene så har jeg siden min barndom vært litt usikker på hvorfor alt dette så ut til å foregå på forskjellige dager fra år til år, og det til tross for at han likevel ble født på en spesifikk dag i året? Og hvor kommer en Tuja inn i bildet?

For å starte med det første spørsmålet så må man rått og brutalt stjele litt definisjoner og slikt fra Wikipedia for å i det hele tatt komme frem til et svar selv, men den korte forklaringen er at høytiden er en markering til minne om hendelsen og ikke det at foretrekker å gjøre det litt vanskeligere for oss selv å planlegge tiden rundt mars/april. Litt mindre kort sagt så var det da under det gode gamle kirkemøtet i Nikea i år 325 at noen satte seg ned og bare bestemte seg for hvordan man skulle finne frem til en passende søndag (antakeligvis for unngå forvirrelsen ved å eksempelvis feire palmesøndag på en mandag).

I dag ville det nok samtidig ha vært enklere dersom de bare i så fall hadde bestemt seg for å velge den tredje søndagen i mars eller noe slikt da, men nå må vi tross alt huske på at det var en tid uten at alle fikk en kalender fra det lokale kraft-selskapet, Røde Kors eller lignende så da valgte de den dagen folk sånn i det minste teoretisk sett skulle klare å peke ut i overgangen mellom vinter og sommer, med andre ord vårjevndøgn, også kjent som den spesifikke dagen i året der natten og dagen er eksakt like lang. For å gjøre det hele enda litt vanskeligere, selv om jeg antar de også hadde en annen og mer fornuftig grunn til dette, så skulle påskedagen regnes ut fra den første søndagen etter første fullmåne, etter vårjevndøgn. Så med andre ord så var inntakskravet for å bli regnet som en god kristen evnen til å regne seg ut til den korrekte dagen å starte markeringen på, og i og med at palmesøndagen er en uke før påskedagen så er fremgangsmåten da at man må regne seg en uke tilbake fra den første søndagen etter første fullmåne etter dagen der man antok at natten var like lang som dagen, og alt dette uten tilgang til en skikkelig kalender der alt dette er ferdig utfylt samt at de mekaniske klokkene vi kjenner til først ble oppfunnet omtrent tusen år senere.

Over til det pressende spørsmålet om hva en Tuja egentlig har med noe som helst av dette å gjøre, og det var bare noe jeg inkluderte fordi jeg ikke fant et fint bilde av et palmeblad... Vel, ok da så var ikke dette noe jeg bare fant på, men visstnok i de delere av Norden der en Tuja faktisk kan overleve utendørs så har denne planten blitt benyttet som substitutt for palmene som definitivt nekter å overleve her i nord.

Klukk, Klukk!

Teknisk feil

Bloggen min har dessverre opplevd en tekniske feil som i sin enkle og forholdsvis ærlige natur har ført til at lørdagens innlegg har falt ut, men for de av dere som kom håpefullt innom på leting etter dagens kverulering, humorifisering eller rett frem filosofering rundt hva enn som for øyeblikket måtte finne på å skygge for mer produktiv hjerne-aktivitet hos forfatteren så er dessverre dette alt dere fikk i dag.

Den tekniske feilen som oppsto var som følge av en kombinasjon selvpåført jet-lag etter den heidundrende hastigheten man føyk oppover den nordnorske kysten i retning av min marginalt sørligere plasserte hjembygd samt det at påkjenningen fra altfor god tilgang til påskegodteri førte til at forfatteren isteden for å skrive dagens innlegg heller rett og slett sovnet av. Dersom det gjør saken litt bedre så ble man både omtåket og lettere skremt av å se gule påskekyllinger overalt, men nervene roet seg betraktelig ned etter å ha innsett at det ikke var hodet som fortsatt var delvis i drømmeriket - det hele var rett og slett det at man var hjemme, og som tradisjonen etter hvert har blitt blant oss nordmenn så hadde de gule påskekyllingene en helt normal forklaring fremfor midlertidig mental forstyrrelse.

Likevel så er det nok på tide å komme seg i seng slik at jeg, meg selv og hvilke enn andre stemmer som måtte dukke opp for formålet får både tid og ro til å gjøre seg opp en mening i forhold til hva slags unnskyldning man skulle fabrikkere for å forklare fraværet av morgendagens innlegg.

fredag 22. mars 2013

En ny dag begynner ...

... og jeg er fortsatt innesperret på hurtigruta med omtrent 12 timer reise gjenstående. Hvorfor de samtidig har bestemt seg for å gjøre det vanskeligere for oss å bestille distanse-reiser uten inkluderte måltider er en ting, men det å tvinge på meg en inkludert frokost man trenger vekkerklokke for å få med seg - på feriens første dag til og med!

Selve det å sove ombord på en båt kan nok være en utfordring i seg selv, og det til tross for at man allerede har skrytt av å komme fra en garvet båt-familie... Likevel, og det til tross for at ens egen erfaring ikke strekker seg stort lenger enn det å ha reist opptil flere ganger med hurtigruten mellom Tromsø og Stamsund så plukker man opp flere smarte overlevelses-tips underveis. Eksempelvis så er det nå vanlig å få utlevert en oversikt over hvordan man finner nødutgangene på skipet med utgangspunkt i den etasjen man har lugar, ikke helt sikker dette stemmer i og med at jeg faktisk ikke leste det som sto på den, og til tross for at den nok ikke ble brukt til det tiltenkte formålet så fikk jeg bruk for den underveis i løpet av natten, men da hovedsaklig for å hindre skapdørene fra å vibrere.


For de av dere som har foretatt slike reiser før så vet dere sikkert at for å overleve slike turer så er det bare en ting som fungerer, det er en positiv innstilling, brus, matpakke, godteri og masse lesestoff. Teknisk sett så er vel det egentlig fem ting, men jeg er praktisk anrettet og relativt fornuftig person med tilstrekkelig kapasitet til å reflektere rundt sine egne begrensninger, og har dermed klassifisert de fire sistnevnte tingene om en forutsetning for den første. Burde vel klare å holde meg gående de neste 3-4 timene, men så er nok slaget tapt med mindre man finner på noe annet morsomt å finne på. Kunne kanskje prøve å gjenskape den berømte scenen fra filmen Titanic, men selv om man mot formodning fant noen som ville ha meg på grunn av min slunkne lommebok, uten at DiCaprio-utseendet er et krav, så gjenstår  fortsatt spørsmålet om å finne noen som kan ta et bilde fra den samme vinkel uten å falle i havet.


Kanskje dårlig stil å i det hele tatt bekymre seg om det, men med antallet uhell som hurtigruten har vært involvert i de siste årene så er jeg litt usikker på om man i det hele tatt bør utfordre skjebnen ved å tenke på hurtigruten og Titanic innenfor den samme tankerekken - spesielt siden det er under en måned siden forrige gang et hurtigruteskip hadde et ørlite uhell (noe om en grunnstøting). Kanskje prøve å tenke litt på været i stedet...

Den store båtreisen

Det nærmer seg påske og for de av oss som har vært heldig nok til å allerede nå kunne ta ferie så skjer det ting. I skrivende øyeblikk er man ombord i hurtigruteskipet M/S Midnatsol, og for de av dere som er kjent med rutetidene for båtene så vet dere allerede også at dette skipet på dette øyeblikket er på tur sørover.

Man skulle riktignok tro at trangen til å reise sørover var genetisk gitt den migreringen som foregår for tiden, men man trenger heldigvis ikke reise langt for å nyte godt av litt bedre vær uten å nødvendigvis reise så langt at svart belte i kø-kjøring blir et kriterium for å overlevelse.

Uansett skal man riktignok ikke klage fullt så mye over standarden til det som visstnok både blir solgt og spesifisert som en uspesifisert indre lugar, men klok av opplevelsene fra det å bo i kollektiv samt frittstående hybel så skal man ikke klage så lenge som at man får satt fra seg kofferten uten å nødvendigvis snuble over den hver gang man måtte føle for å peke skotuppene i en annen retning.


Derimot er det å oppholde seg 19 timer på en lugar etter å ha konstatert fraværet av en flatskjerm med tilhørende utvalg av tv-kanaler noe som kanskje ville blitt regnet som både en uvanlig og ondskapsfull straff for de fleste medlemmer av generasjon Y, men jeg er heldigvis avvent slike ting for lenge siden - betraktelig verre er nok det sammenfallende fraværet av en funksjonibel og ikke minst stabil nettverkstilkobling. Likevel så kommer jeg fra en familie av vante sjøfolk, og selv om det i mitt tilfelle begrenser seg til å ha tatt hurtigruten opptil flere ganger tidligere så kommer man forberedt til den kommende tålmodighetsprøven; Narvesen-posen som ligger på skrivepulten inkluderer et tidsskrift fylt med interessante artikler, alt er uansett interessant etter du har stirret i veggen noen timer, samt til og med en film dersom nøden etter noe mer action-fylt eventuelt skulle melde seg noen timer inn i reisen.

torsdag 21. mars 2013

Måneklart

Månen (Wikipedia)
Har lenge hatt planer om å få ryddet vekk nok tid til å få prøvd ut det nye månefilteret jeg kjøpte til teleskopet mitt, men det har latt vente på seg. Lengre periode med mye forstyrrelser i atmosfæren har hindret god nok sikt, men så har det også vært en del kvelder da man rett og slett var for trøtt til å gjøre noe annet enn å ligge på sofaen og se på Netflix - sistnevnte kan også i et begrenset antall sammenhenger også ha vært en konsekvens av det å sykle på en Ergometer-sykkel, og deretter ende opp med å bare skulle se ferdig resten av episoden.

I kveld var det riktignok perioder da det var stille nok til at man ikke fikk for mye uklarheter på grunn av bevegelse i luftlagene så da var det å finne frem fin-optikken, stille inn finderen og justere ting inn i synsfeltet. Førsteinntrykket av filteret er at effekten kan regnes som noe mer subtilt enn noe annet, men så skal man ikke forvente så veldig mye fra et stykke farget glass og da spesielt når man tester under dårlige omstendigheter (også kjent som fortsatt i byen med mye lysforurensning rundt meg) - ser likevel at den økte kontrasten fargefilteret legger på gjør det litt enklere å plukke ut detaljene i månelandskapet.

Før man går videre må man kanskje ta med noen enkle observasjonstips det mest sentrale er å fokusere observasjonen i området rundt terminatoren, det vil si området mellom overgangen mellom skyggesiden og den opplyste delen av månen, ettersom kontrasten her blir best. Er fortsatt litt geografisk forvirret når det kommer til det å relatere kart til det man ser ute i landskapet, men dersom jeg ikke er helt på villspor så ser det ut til at man i kveld fikk til et godt blikk på kratrene Manilius og Menelaus (to lysere rundinger i første kvadrant, også kjent som oppe til høyre, av det innfelte bildet).

For de som har lyst og interesse i forhold til observasjon av månen så anbefaler jeg å ta en titt på programvaren Google Earth som til tross for navnet også inneholder detaljer og kart over Månen samt også planeten Mars. Et skikkelig kart med korrekte navn på de tingene man ser på blir det også lettere å "lete" seg frem til plassene der blant annet Apollo-oppdragene foregikk.

Kvinnens logikk ...

... er en selvmotsigelse i seg selv. Der har jeg endelig fått det sagt høyt og med den stemmen et slikt utsagn fortjener, men uansett hvordan man enn vender og vrir på saken så er det tilsynelatende sant. En presentasjon med et glimt i øyet og et hint av humor i stemmen krever likevel at man er årvåken i forhold til flyvende kasteroller, stekepanner og lignende så la oss bare legge diskusjonens hovedtyngde på at det ser ut til å være en grunnleggende forskjell i forhold til måten vi angriper livets store spørsmål.

Tidligere innlegg har angrepet den tidlige vitenskapens forsøk på å granske forskjellene mellom oss uten å finne ut hvorvidt vi hadde noen tegn til å ha opprinnelse fra helt vidt forskjellige planeter, men bevismaterialet så definitivt ut til å argumentere for at vi likevel skulle være fra samme plassen (se innlegget Menn er fra Mars, kvinner ...). Religion, som vi glattet fort over i innlegget Kvinnens opprinnelse ..., så heller ikke ut til å forklare kvinnen på noen måte som i det hele tatt kan forklare de tingene vi menn til daglig observerer - de fleste av dem ser ut til å fokusere på kontroll, men for alle som har møtt en tilstedeværende moderne kvinne i den formen jeg har ettertraktet så tror jeg det ville vært enklere å satse på det å lære bort synkronsvømming til nabolagets katter. Ikke det at jeg kan garantere å så langt har vært innom alle mulige alternativer for å forklare, men som Arthur Conan Doyle sin ikoniske skikkelse, Sherlock Holmes, en gang velartikulert uttalte så må den gjenstående løsningen, uavhengig av sannsynlighet, uansett være den korrekte. Det siste alternativet, og sikkert den jeg uansett burde startet med i utgangspunktet, er at forskjellen ligger i miljøet under oppdragelsen.

For å reformulere alternativet i henhold til min egen fag-retorikk, som den dataingeniøren jeg er, så er vi til tross for enkelte ytre forskjeller i maskinvaren rett og slett bare programmert forskjellig. Nå mener jeg ikke at det var noen USB-minnepinner involvert i barndommen min, de ble først oppfunnet et tiår senere, så her er nok betydningen litt mer metaforisk i forhold til at jenter og gutter ofte ubevisst blir oppdratt forskjellig, og vi ender ofte opp med å identifisere oss med enten det maskuline eller det feminine i vårt eget nærmiljø, mor eller far. Generalisert i ekstremt brede trekk så er gutter forventet å være store, sterke menn som til tross for, og uansett størrelse på, skrubbsåret ikke har lov til å gråte, mens jenter skal være pene, yndige og prate om følelsene sine.

Total bullshit, ikke sant? Mest trolig er det nok et dårlig utgangspunkt for en singel mann å filosofere rundt måten kvinner tankemessig fungerer på, men tenker på det som så at når en av våre mest kjente filosofer, Jean-Jacques Rousseau, har skrevet bøker om barneoppdragelse uten å ha vært involvert i oppdragelsen av ett eneste barn så må man da vel få lov til å uttale seg om kvinner. Ender sikkert opp med å bli banket opp i storgata, men prøver å tenke så positivt som jeg bare kan... medlemmer av kvinnegruppa Ottar er utvilsomt slagkraftige, men kanskje er noen av dem single og har en villighet til å investere tiden det vil ta å fikse meg?

Når jeg da forhåpentligvis har gjort jeg kan i forhold til å unngå målrettet blind vold, og et mulig sykehusopphold jeg ikke har råd til, så tror jeg likevel vi begynner å nærme oss en mulig forklaring på hvorfor kvinnens logikk til tider virker totalt tilfeldig. De som har studert nevromedisin og dermed kan dette stoffet langt bedre enn jeg, som en gang leste på baksiden av en bok tilhørende studiet, vil forhåpentligvis være enig i den fryktelig over-generaliserte definisjonen om at vi som en følge av oppdragelsen har store variasjoner i forhold til hvor mye vekt vi legger på bruken av de to ulike hjernehalvdelene. Der vi, og de akademisk-orienterte av oss i en enda større grad, benytter oss av utstrakt bruk av den venstre halvdelens logiske og informasjonanalyserende kapasitet så vil kvinnen heller legge større vekt på den høyre halvdelens fokus på følelser.

Merchedes-Benz reklame som samtidig illustrerer forskjellen

Så det jeg nå da har kommet frem til er altså det kvinner ikke bare er tilbøyelig for, men til og med styrt av tilfeldige emosjonelle utbrudd? Det tør jeg absolutt ikke å påstå med tanke på min egen helse, for ikke å nevne respekt for min egen mor. Det jeg prøver å si er at der dere brukte barndommen på å snakke med venninnene deres om følelser og alt slikt endte opp med å i større grad trene dere selv opp til å stole på det den høyre hjernehalvdelen forteller dere av informasjon, kroppsspråk og andre tegn vi ikke er  stand til å oppfatte før det allerede er for sent, så studerte i alle fall jeg de strukturelle egenskapene til den siste Lego-kreasjonen min - logikk og slikt. Uansett, før høygaflene plukkes opp igjen, så må jeg skynde meg til å skyte inn at dere likevel fortsatt har den venstre halvdelens logikk tilgjengelig - dere er bare velsignet med muligheten til å ignorere den, og dermed for oss med en tilnærmet ensidig bruk av den venstre halvdelen så virker det hele bare totalt uforståelig i og med at alle innlærte mønstre og fakta aldri vil kunne forutse utfallet av beslutninger som for oss vil se ut til å være basert på fullstendig tilfeldige emosjonelle inntrykk.

For å avslutte denne serien innlegg mens jeg fortsatt kan passere drømmekvinnen på gaten uten frykt for å få bank så må jeg avslutte med å si at kvinnen er en fantastisk skapning med et uant potensiale for både undring og frustrasjon, men det er nok også derfor at livet uten dere virker så grått og livløst... Nevnte jeg forresten at Facebook-statusen min øyeblikket for øyeblikket er satt til singel, og er du myk, uforutsigbar og har en toleranse ovenfor dårlig humor så kan du referere til stillingsannonsen jeg la ut på søndag, se Passende pålegg ønsket! for mer informasjon.

onsdag 20. mars 2013

Kvinnens opprinnelse ...

... er et spørsmål som gjerne kommer opp når man likevel har vært nødt til å akseptere at vi tross alt likevel er fra samme planet, for den fulle argumentasjonen for denne påstanden må du nesten lese innlegget mitt navngitt Menn er fra mars, kvinner ... som ble publisert så sent som i går.

En av våre fremste tenkere, artister og oppfinnere i våre historiske rekker, mer spesifikt Leonardo Da Vinci, brukte veldig lang tid på å studere menneskekroppen gjennom en signifikant tilgang til velvillige, og for deres del (u)heldigvis også døde, emner for studie av forskjellene mellom mann og kvinne så fikk vi en god del informasjon om det som skjulte seg på undersiden, men det å dobbeltsjekke hans resultater er noe jeg holder meg langt unna. Blir direkte svimmel bare av tanken på blod utenfor sitt naturlige miljø, og så har jeg allerede et tilstrekkelig dårlig rykte enn at man skal introdusere plutselige blodtrykksfall i regnestykket, så da er tilgjengelige anatomi-skisser veien å gå i forhold til de mer åpenbare tingene.

Fokusbildet oppe til høyre viser forskjellen mellom oss uten de myke bitene, og helt direkte så er det lett å observere at mens den ene har anlegg for en betraktelig mer snerten bakside (og annet) så er den andre åpenbart designet med tanke på å lettere kunne åpne selv de mest motstridigste av syltetøy-glass. En ting man derimot raskt legger merke til er at begge ser ut til å ha det samme antallet ribbein så her er det mulig at den gode boken enten pratet i metaforer, eller så er det noen detaljer og tradisjoner rundt bryllupsreisen som så langt har gått meg hus forbi. En ting jeg husker godt fra skoletimene i kristendoms-lære så var det at video fikk alt til å gå så mye fortere, men gitt at faget nå er omdøpt til religions-lære så må vi velge noe litt mer religions-agnostisk, og følgende musikkvideo ser i det minste ut til å sause sammen ting fra de fleste religioner og trosretninger på en minneverdig måte.


Initielle vitenskapelige forsøk viste ikke noen åpenbare forskjeller i konstruksjonen av mann og kvinne når de mykere bitene har blitt fjernet, men der vitenskapen kommer til kort så må utvilsomt religionene våre kunne fylle inn tomrommene med store gjennomtenkte avsløringer... ikke helt, og nå er jeg bare mer forvirret enn noensinne!

tirsdag 19. mars 2013

Menn er fra mars, kvinner ...

... har jeg ikke den svarteste anelse om hvor de hverken kommer fra eller hva de egentlig ønsker av oss. Dette er et spørsmål som har både forundret og frustrert menn helt siden det sluttet å være en akseptabel handling å bare røve til seg en av naboens døtre, men selv i dette øyeblikket er alle våre skarpeste sinn opptatt med saken - hvorfor tror dere ellers vi sendte en radiostyrt bil med det beste vi kunne produsere av tekniske duppeditter og optikk til planeten Mars av alle steder, om ikke enn for å se om noen hadde lagt igjen forståelig manual der? Og joda, det er kvinner involvert i prosjektet, men er kun informert i forhold til vår offisielle dekkhistorie som da utvilsomt er å dekke vår utrolige fascinasjon for stein samt det å se etter tegn til tidligere LIV!

For de som måtte bli støtt av at jeg nettopp avslørte en av våre best bevarte hemmeligheter så kan jeg ikke si annet enn at det forhåpentligvis fungerte i forhold til å vekke oppmerksomhet i en litt mer geografisk håndterbar avstand fra hulen min, og hvilken mann ville ikke før eller siden ha forsøkt på det samme dersom han fikk snitt til å motta oppmerksomhet i denne skalaen? Like fullt så er det mulig at det å lete etter meningen med livet, kjærligheten og alt sånt på Mars kanskje er en lite fruktbar måte å gå frem på, så da er det bare å konkludere med at så langt og innenfor mitt begrensede forskningsbudsjett så er nok utforskning av fremmede planeter uaktuelt - spesielt med tanke på dagens drivstoffpriser og det at vi er fortsatt omtrent 12 lysår unna nærmeste mulige beboelige planet, så forsikringspremien for den avstanden alene ville vært horribelt høy basert på min nåværende bonus.

En annen ting er utvilsomt det, at langt mer troverdig og ikke minst grafisk informasjon tyder på at kvinner kommer fra den samme plassen som oss - dette til tross for eventuelle åpenbare logiske forskjeller mellom oss så lever vi i et moderne samfunn med stor tilgang til informasjon. Internett har lært de fleste av oss om alt som sikkert ikke en gang har en naturlig plass i unnfangelse-prosessen mens kanal Fem til stadighet ser ut til å konstant vise opptak av selve fødselen, men som en singel mann uten den emosjonelle knytningen til det som foregår i sistnevnte opptakene så er det nok en del detaljer man for alltid vil febrilsk prøve å glemme at man har sett... så la oss bare konstatere at dere også hører til her, og selv om vi nesten aldri vet hvorfor så er vi utvilsomt grenseløst glad for at dere er akkurat her - noe annet ville utvilsomt vært fryktelig kjedelig.

Jeg la ut en oppfordringene i søndagens innlegg, Passende pålegg ønsket!, for å finne ut om damene var tilstrekkelig praktisk innstilt nok til å bare møte opp på eget initiativ, men det har nå gått noen dager og jeg begynner å innse at de ikke akkurat krangler om å komme fremst i køen så da må jeg nærmest fortsette på å samle inn tilstrekkelig informasjon om temaet... ikke det at min erfaring tilsier at kvinner på noen som helst måte mangler evnen til å være praktiske når det kommer til stykket - langt derifra, men det er en egenskap som kun ser ut til å manifestere seg selv når dere føler for å ha den. De fleste jentene jeg har møtt klarer helt fint å skru sammen flatpakkede møbler, men blant jenter i et forhold har jeg aldri sett det bli gjort i noe annet enn ren trass.


Hva vi i så fall har lært så langt at er kvinner hverken dukker opp på døra, eller har en unik opprinnelse utenfor vår nåværende planet så da må man nesten bare fortsette vår reise mot en høyere forståelse av livets sprudlende og livsglade innslag (vanligvis i alle fall 3 av 4 uker i løpet av måneden). Eventuelle konklusjoner får i så fall vente til man har kommet frem til noe mer håndfast enn denne magre starten.

mandag 18. mars 2013

Uke 12

Sætre Pepperkake, ikke lenger blant oss.
Alle sunne matvarer, kom til meg og flytt inn i kjøleskapet mitt - der kan dere leve lenge og trygt i den vissheten om at sjansen for å bli spist nok er forsvinnende liten. Synder begått rett etter jul kom tilbake for å hjemsøke meg, og det som i realiteten skjedde var at boksen med pepperkaker som ble kjøpt til halv pris nå hadde blitt gjenoppdaget - bare at nå hadde den nådd den perfekte konsistensen, det vil si noe slagna uten at alt av crunch er gått ut av dem. Skulle ønske at jeg kunne med hånden på hjertet si at dette blogg-innlegget ble produsert uten at det var noen som kom til skade, men på leting etter en pepperkake som fortsatt var hel så forsvant det nok en del feilproduksjoner samt at det å legge tilbake i boksen etter "bruk" ikke er noe man gjør.

Med mange måltider fortært i godt lag utenfor husets fire vegger, noe thailandsk takeout fortært innenfor husets fire vegger samt et kokkekurs der man absolutt måtte smake på litt for mye av alt så er det et lite under at man i det hele tatt gikk ned et eneste gram, men med mye angrende kjefting på trimsykkelen fulgt av en lettere snacks bestående av potetgull på tilbud så ... skrev jeg nettopp POTETGULL??? Damn... Damn... Damn... Tatt i betraktning er jo et halvt kilo ned på en uke helt fantastisk!

Enda bra man fikk avsluttet ukens status-innlegg før man gjør noe så dumt som å tilstå det å på forskudd ha samplet årets utvalg av påskegodteri... Damn... Damn... Damn... En hel halv-kilo ned... Jippi!


Test av "Allévo Dark Chocolate"

Allévo er definitivt blitt en gjenganger på siden, men selv om dette gjerne har noe med at produktene de jeg har testet så langt faktisk har vært spiselige og hatt en god smak så er det også et stort utvalg å velge mellom. Denne gangen står man ovenfor smaken Dark Chocolate, det vil si mørk sjokolade. 210 kcal, og det er vel omtrent det jeg har av energi nok til å bruke av tid på innledningen.

Sjokoladen lukter slik den skal ved at aromaen direkte avslører at det her er snakk om mørk sjokolade, så navnet er i det minste så langt fullstendig dekkende. Burde kanskje være unødvendig å nevne slike selvfølgeligheter, men av alt hva jeg har prøvd innenfor kategorien av slankeprodukter så ser det ikke ut til at alt i det hele tatt er i nærheten av hva enn de har følt for å skrive på innpakningen. Noen produsenter burde vært tvunget til å prøvesmake sine egne produkter før de ble sendt ut til butikkene, men heldigvis så ser det i det minste her ser ut til å ha vært en balanse mellom grådighet og produktutvikling.


Den umiskjennelige seige konsistensen som ser ut til å være en gjenkjennende faktor for produkttypen gjør igjen sin retur, men det ytre sjokoladetrekket har svettet noe og dermed har fått ett hvitt belegg som i utgangspunktet ikke kan regnes som et spesielt appetittlig inntrykk. Smaken er som forventet og for alle som er redd for at den skal smake like bittert som de 70% kakao-baserte sjokoladene som er så populære blant lavkarbo-folkene for tiden så er det bare å ta det helt rolig, men jevnt over vil jeg si at inkludert konsistens og smak så virker det hele som en seig sjokoladekake-røre med litt ekstra kakao.

Vurdering:
8/10

søndag 17. mars 2013

Flatbiff med Pak Choi

I går var jeg på noe så sjeldent som et asiatisk kokkekurs for nybegynnere, og selv om jeg vel og merke må tilstå at en av neglene tok av en kraftig støyt for det som potensielt kunne ha ledet til et par manglende fingertupper så tror jeg nok det hele jevnt over kunne regnes som en suksess. Brannalarmen gikk vel å merke av i løpet av kurset, men det var heldigvis ikke min skyld...

Hadde noen kulinariske uenigheter med den undervisende kokken underveis, men kom straks til en enighet etter at jeg innså at man diskuterer ikke hvordan man tilbereder fornorskede utgaver av koreanske retter med kokker opplært i det koreanske kjøkkenet - dessuten hadde hun både en større kniv samt opplæring i hvordan man raskt skiller kjøtt og bein uten at kniven blir sløv. Sistnevnte er faktisk enda mer skremmende når man da inkluderer små faktabiter som at kurset ble holdt i heimkunnskap-kjøkkenet til den lokale skolen så man vet at knivene neppe i utgangspunktet var av høyeste kvalitet samt mest mulig hadde hatt en historikk som boksåpner uten å ha sett noe som helst action fra hva enn den korrekte faglige terminologien er for dingsen man kvesser knivene på nå om dagene, så la oss bare kalle det en knivsliper-dingseboms.

Pak Choi (Kilde: Wikipedia)
Av de andre som var på kurset så var det da underviseren, åtte kvinner i overgangsalderen med frykt for andre krydder enn salt, et par menn som var så pisket at de knapt turte se på meg og selvsagt meg da. Den gode nyheten derimot er vel at jeg utvilsomt er en stor suksess blant kvinner i 50-årsalderen etter å ha disket opp på kjøkkenet, men er litt usikker hvorvidt mine evner til å strimle Pak Choi uten å kutte av meg noen kroppsdeler, som de la merke til i det minste, samt å håndtere vaskekosten uten å gråte - hvis man bare kunne omsette dette til noe nærmere min egen aldersgruppe hadde det vært utmerket, men spørs om de ville blitt like sjarmert av de samme egenskapene (note to self: må gjøre flere detaljundersøkelser angående min forståelse av kvinner)?

Retten vår gruppe ble satt til å lage det som interessant nok hadde et så fancy navn som Flatbiff med Pak Choi, som egentlig da vil si biff med en snål kinesisk kål. Kålen er ofte også kalt Bok Choy, men dersom du ikke finner den så bruk den lettere tilgjengelige Romano-salaten. Noen småting må nok kjøpes på ditt lokale internasjonale matmarked, og vil ikke være å finne på de vanlige nærbutikkene så da er det på tide å komme over frykten for hele hyller der alle matvarene har navn skrevet med bokstaver og tegn man aldri har sett før.

Ingredienser
  •  Selve retten
    • Flatbiff
    • Pak Choi
    • En håndfull vanlig champignon samt, dersom av interesse og tilgjengelighet, også noen aromasopper
    • Bønnespirer
    • Chili
    • Hvitløk, puré eller fersk
    • Fersk ingefær
    • Sesam-olje
    • Soya-saus
  • Tilbehør
    • Kimchi, syltet og lettere gjæret kål i lake av chili og annet krydder - for folk med en passerende interesse kjøpes disse på boks
    • Stekte saltede sjøgress-flak.
    • Egg-nudler
Tilberedning
  1. Kjøttet skjæres enten i tynne skiver eller terninger, og stekes så på høy varme i sesamolje - det er viktig at kjøttet skal frese skikkelig i pannen og ikke ende opp med å bli kokt - krydre med salt og pepper underveis. Kjøttet settes til side.
  2. Grønnsakene, sopp, spirer og Bok Choy, kuttes i skiver/strimles og stekes hver for seg for så å settes til siden.Viktig å få med seg at grønnsakene skal bare freses litt - de skal heller ikke kokes, og spesielt kålen skal fortsatt ha litt crunch i seg når de er ferdige.
  3. Visstnok i det koreanske kjøkkenet er det ikke vanlig å hive alt oppi en gryte til slutt, men heller å servere alle tingene i separate skåler - i vesten er det derimot mest vanlig, så la oss bare gjøre det denne gangen også. Ha alt i en stor kasserolle eller Wok-gryte med høy varme og smak til den resulterende kraften med Soya-saus inntil passe salt, og smak så til med oppkuttet chili, hvitløk og raspet ingefær til passende mengde (smak mellom hvert steg). Maisenna brukes for å gi kraften en litt mer saus-aktig konsistens (tenk vilt-saus, og ikke bearnaise).
  4. Egg kastes oppi kokende vann og las koke i litt over et minutt før de hentes opp igjen, og skylles i lunkent vann.
  5. Retten serveres med kjøtt og grønnsaker i sin egen skål mens Kimchi (brukes omtrent som krydder), sjøgress (benyttes slik vi benytter flatbrød til lapskaus) og nudlene også får sin egne separate skåler.
Ser at det har noe for seg å tilberede hver ting separat ved at alt beholder mye av sin egen-smak til forskjell fra at alle deler av retten setter mye smak til hverandre, men for oss late single med begrenset antallet skåler og manglende lyst til å vaske den gode stekepannen ørten ganger for å lage en enkel middag så tror jeg man fint kan starte med å steke alt i god norsk stil, det vil si å slenge alt oppi wok-pannen og bare la ting frese der mens man fikser en og en ingrediens - spiselig blir det uansett nesten alltid.


Passende pålegg ønsket!

Jeg har funnet ut at det er på høy tid at vår egen helt spesielle hvetebolle i lengden ser ut til å være noe enkelt uten ett passende pålegg å kombinere den med. Pålegget kan gjerne være fyldig med en deilig duft av friske bær, men oppleves kombinasjonen samtidig som ett sprudlende og sprekt valg så vil du garantert bli tatt imot med åpne armer. Gitt den svakt eksperimentelle og tradisjonelle utformingen vår hvetebolle enn måtte ha så mottas alle forslag med min ytterste takknemlighet - bruk kommentarfeltet nedenfor for å sende inn dit forslag. Bemerk at alle forslag vil bli vurdert til den ytterste grad av nøyaktighet, men ender det opp med at din foreslåtte kombinasjon ender opp med å bli den aller beste så er det kanskje en mulighet for at vi begge to har lært noe på reisen mot kulinarisk perfeksjon. Høy grad av syrlighet eventuelt giftig innhold fører til automatisk diskvalifikasjon.

Innenfor fornuftige begrensninger vil alltid en viss mengde kliss være å forvente, så det er nok ingen hindring. Laminatgulvet i stuen kan vaskes og tåler det meste fra rips til rødvin, og jeg har lært meg flere av de mer subtile kunstene innen moderne renhold (se innlegget Husvask er god trim for mer utfyllende teknisk informasjon angående metoder og teknikker) - vurderes faren for klissete sofaer til noe mer enn moderat ved konsumering så er det mulig at vi må diskutere hvorvidt aktiviteten hovedsaklig må foregå på dertil mer egnede deler av leiligheten, slik som eksempelvis kjøkkenet.

For de av dere som måtte ha ett inntrykk av en hvetebolle som en litt kjedelig sak, så har du ikke smakt bloggens egen hvetebolle. For referanse er den utvilsomt deilig myk, svakt krydret og alt etter hva du måtte ha av ønsker så kan den glede deg med alt fra rosiner til melkesjokolade.

Advarsel!
Erfaring viser at økt eksponering kan føre til økt inntak av kalorier over tid, og dersom det viser seg at dette påvirker ditt eget selvbilde så anbefales økt fysisk aktivitet for å kompensere for dette, men en generell økning i velvære og glede er vanligvis nok på egen hånd.

Likevel, så lenge som at pålegget er i stand til å tåle en svak bris, så er det strengt tatt ingen som har sagt at en hvetebolle ikke kan nytes til det fulle fra toppen av en svakt luftig fjelltopp?

lørdag 16. mars 2013

Meksikansk Ris med kylling

En av fordelene med å være singel er det at man kan bestemme selv hva man skal ha til middag, men bakdelen er selvsagt den at man må finne ut hvordan man best kan tilberede ting uten å direkte sette fyr på kjøkken-inventaret. En av de første matrettene jeg hadde satt meg som mål å erobre en gang for alle er kunsten å koke ris, vel ris med andre ting i den i det minste da. Matprat, som forøvrig er en god side for slikt, har en rimelig god oppskrift, men den virket noe tam så måtte modifisere den en smule for å gi den et lite kick samt noen bønner for substans.

Selve risen kan serveres til det meste av tilberedt kjøtt inkludert en god svinebiff, men for de av oss som ikke har noen særskilte interesser på kjøkkenfronten så er definitivt kylling-lår å foretrekke ettersom den lager seg selv i stekeovnen mens man gjør viktigere ting.

Ingredienser

  • Meksikansk ris
    • 2 dl basmatiris
    • 1 stk gul løk
    • 2 stk chili
    • 3 fedd hvitløk
    • 1 boks hakkede tomater
    • 1 pakke kidneybønner
    • 2 stk chili
    • grønnsaksbuljong
    • salt og pepper
  • Kylling
    • Kyllinglår, naturell
    • Heinz chili-saus

Tilberedning

  1. Sett ovnen på 200 grader. Pensle kyllingen med chili-sausen, og når ovnen er varm steker du dem i 40 minutter i en ildfast form.
  2. Løk, chili og hvitløk hakkes opp og stekes i en litt god olje (bruk en litt stor stekepanne)
  3. Tilsett ris og gi den noen minutter til å trekke til seg oljen og smak fra de andre tingene. Imens ting freser videre i pannen koker du opp 5 dl vann og løser så opp en terning grønnsaksbuljong i det kokende vannet. Tomater og ferdig buljong helles over i stekepannen, og blandes godt.
  4. Krydre godt med litt salt og pepper - tilsett gjerne mer tørket chili og lignende krydder dersom ønskelig.
  5. La blandingen stå på platen og koke inntil risen er ferdig, og alt etter type ris og varme så burde dette ta alt fra 20-30 minutter. Når det gjenstår omtrent 5 minutter så skylles kidneybønnene i kaldt rennende vann for å bli kvitt laken, og røres så inn i risen (skal bare varmes).
Selve risen går til det meste av kjøtt, men jeg finner at den passer godt til kylling i ulike varianter. Holder til 3 små porsjoner, ok kan fint fryses og så varmes opp igjen på et senere tidspunkt. Synes til og med presentasjonen ble sånn passelig selv om jeg hadde elementer av forkulling inne i bildet, men skinnet er ikke ment å skulle spises uansett.


Test av "Atkins Advantage Chocolate Brownie"

Etter en heller dårlig erfaring med det forrige produktet jeg testet innenfor Atkins Advantage-serien så drister jeg meg faktisk, mer av dårlig hukommelse enn noe annet, til å teste enda et av disse - produktet jeg testet da var Chocolate Caramel Crunch, se test, og smaken som skal testes denne gangen er Chocolate Brownie. Innholdet av kalorier er en liten prosent høyere enn denne, 218 kcal, så har håp om at dette er en god ting for smaken sin del.

Vi åpner pakningen og tar et mistenksomt sniff for å detektere hvorvidt denne har noen av de samme bakdelene med seg som den forrige jeg testet, og snyteskaftet ser ut til å avsløre noe som lukter som fett og mørk kokesjokolade. Sistnevnte mer av den normale typen, noe som innholdsfortegnelsen bekrefter, og ikke den langt mer bitre 70%-varianten som lavkarbo-gjengen ser ut til å saumfare butikkene på leting etter tilstrekkelig nok kvanta. Av utseende så ser den delikat ut med litt crisp i sjokoladekake-massen samt et tynt lag av noe mykt som ser ut til å være karamell.


Alle fordommer fra tidligere er allerede glemt og vi tar en bit av sjokoladen som faktisk har en helt perfekt konsistens med en god crunch innimellom. Førsteinntrykket i forhold til smaken er at jeg var litt usikker i forhold til om den faktisk hadde en, men etter en stund finner man et lite hint av mørk sjokolade der inne. Etter å ha spist omtrent halvveis innser jeg at grunnen til at jeg ikke kjenner så mye av smaken er at det føles som om hele munnen er dekket i ett fettlag som isolerer meg fra det meste av smaksinntrykk, så med overbevisningen om at den var for dyr til å kaste så spiser man likevel resten for å unngå å måtte lage noe annet til frokost.

Etter ett par timer har jeg fortsatt belegget i munnen og det begynner å utvikle seg til en aldri så liten uggen opplevelse, så vi saumfarer kjøkkenet på leting etter hva enn som kan få smaken ut av munnen. Etter å ha prøvd nesten alt så står man der og kikker på Zalo-flasken mens man undrer seg hvorvidt den kan løse problemet uten å være fullt så farlig for fordøyelsen, men innen noen sekunder kom jeg på at jeg hadde en boks pepperkaker stående igjen etter jul så disse fikk tjene til formålet isteden - fungerte ikke fullt så godt det heller, men er sikkert bedre det enn å finne ut hvem man skal snakke med angående potensielle selv-påførte forgiftninger.

Konklusjonen er at denne kan ikke anbefales med mindre mat er ansatt av Atkins for å selge produktet, men mulig at etter lengre tid på lavkarbo eller noe slikt så får man høyere toleranse for fett i munnen enn det jeg har. Bruk av kunstige søtningsstoffer synes jeg også er helt unødvendig da de fleste andre produsenter ser ut til å klare seg uten.

Vurdering:
2/10

fredag 15. mars 2013

Neste kapittel

Skilt fra blondebirdie.com
Naturen er vidunderlig på alle sine måter, og den mest fascinerende tingene av alle må utvilsomt være den morbide logikken i at en løvetann alltid ser ut til å overleve til tross for selv de giftigste angrep vitenskapen er i stand til å produsere, men en plante omgitt av alt det jeg har omtanke likevel dør. Deler av livet mitt burde kanskje lært meg en ting eller to om definisjonen av naturlig utvelgelse, men  i krig og kjærlighet så kan man i det minste håpe å overleve dem begge i ren trass.

Smerte er en del av livet, men internalisert smerte blir en del av deg helt frem til den dagen demningen begynner å slå sprekker. Den siste tiden har jeg skrevet mye om smerte, og selv om en del av den sikkert aldri helt vil forsvinne så er det i det minste en oppmuntrende tanke å ha plassert dem en plass der de i etterkant enkelt kan slettes - uansett så er det tanker som nå er satt inn i et betraktelig mer konsist og oversiktlig system enn tidligere.

Gjennom de ulike innleggene jeg har lagt inn i bloggen så er det mange ganger der jeg rett og slett har vært nødt til å låne ordene fra folk som er langt mer kompetent enn meg selv, men for at ingen noensinne skal kunne påstå at jeg ikke har prøvd så har jeg i det minste denne gangen prøvd meg på å skrive samtlige på egen hånd.

Just deal with it...
I was the little boy that the world broke
I never felt worthy of love, and for that reason had no hope
I was the man you had taught, that life was about more than having to cope

You left me, and this time it was my soul that broke
You were everything I loved, but atleast I was left with hope
You taught me that love has an end, and forevermore I will just have to cope
The world told me to just deal with it, but maybe that's why I'm a misanthrope

Livet går uansett videre. Uavhengig av alt som måtte ha foregått og tingene jeg den siste tiden har valgt å skrive om så er det vanskelig å konkludere med at smerte, og arrene som etterlates, er en del av livet, men fremfor å la oss selv bli definert av at noe utenfor vår kontroll skjedde så la oss oss heller bære med oss den vissheten om at også dette var noe vi overlevde. Med disse avsluttende ordene ferdig formulert så er det på tide å bla over til neste side i min hemmelige offentlige dagbok, og så starte på et helt nytt kapittel.

Dette innlegget avslutter en lengre serie innlegg orientert rundt temaet mobbing, og hadde sin oppstart med Mobbing, folkets nye favorittaktivitet.  

torsdag 14. mars 2013

Dritt, og annen godt gjødsel!

Zen Garden av La-Vita-a-Bella
Etter et par dypt mørke og dystre innlegg lovet jeg i gårsdagens tekst, Skyld uten å ha vært skyldig, at jeg skulle skrive noe om det å finne noe positivt til tross for at det neppe ville vært vårt første innfall, men dersom jeg hadde hatt  en ryggmargrefleks i forhold til det å konfrontere alt med godt mot så hadde jeg sikkert ikke vært den jeg er i dag.

I det forrige innlegget skrev jeg en del om å ta på seg skyld fordi det kan være lettere eller mer nærliggende for oss enn det å leve i konflikt med samfunnet, eventuelt verden for å ha inkludert den utstrekningen også - et mønster som når først etablert er fryktelig vanskelig å legge fra seg, men tror at ved en bevisstgjøring i forhold til det at alt som på godt og vondt skjer her i verden kan potensielt skje uten at vi hadde noe ansvar for å unngå det, aksepter kaos som en naturlig del av naturen.

En av mine favorittsitater fra boken Hogfather, skrevet av Terry Pratchet, går ut på at til tross for at vi aldri har vært i stand til å observere ett eneste atom med rettferdighet så er det likevel noe vi setter vår tro til som om det i seg selv var en naturkraft. Rettferdighet er noe som utelukkende eksisterer fordi vi aktivt velger å tro på den eksisterer, men likefullt som den illusjonen den til tider faktisk er så er det på sett og vis en ønsketenkning vi arbeidet oss opp til ved å først lære oss å tro på de små illusjonene slik som julenissen og påskeharen. Vi trenger illusjonene for å fungere i det daglige liv, men konfronter de for hva de er når spørsmålet blir om det er du eller illusjonen som må slå sprekker. Klippet nedenfor viser den relevant biten fra filmatiseringen av det som essensielt også er en av verdens beste julefilmer, men gjør likevel en god jobb på å illustrere poenget jeg ønsket å komme frem til.


Troen på en verden der alt skjer av en grunn krever at noen er ansvarlig for alt som skjer og at rettferdigheten alltid skal seire er gode idealer, men istedenfor å hyle mot vinden for urettferdig behandling så ville det kanskje vært sunnere å akseptere disse tingene som noe vi alle ønsker for oss selv og hverandre fremfor det å akseptere dem som en naturkraft. En slik realisasjon stiller krav til oss selv ved at vi må arbeide for at disse tingene i effekt skal være en del av livene våre, men også samtidig åpner det opp for å akseptere at ikke alle ting er innenfor vårt eget lille nedslagsfelt og dermed bare er ting som skjer under livets gang. Er det noe noen har gjort mot deg så er jeg så langt fra en tilstand som munk at dersom det er snakk om mobbing så har du likevel min anbefaling om å knuse en kneskål eller to fremfor å leve med det i mange år fremover, men for alt annet som du ikke eksplisitt har gått inn for at skulle gå galt så aksepter at årsaken trenger ikke å være en person, samfunnet forøvrig - det kan rett og slett være en av de tingene som bare skjer enten vi vil eller ikke.

Rådet jeg startet med igår var den om at man ikke skulle bære med seg smerte gjennom hele livet ved å nærmest integrere den som en del av sin egen identitet er ett godt råd. Vi har til nå håndtert det med skyld rundt ting vi ikke egentlig hadde vært skyldig i, så da var det kanskje på tide å reelt håndtere spørsmålet om smerte... Aksepterer at enkelte ganger så er det ting som bare skjer, det er en naturlig del av vår kaotiske plass i universet, så kan man kanskje også fokusere lettere på de tingene vi faktisk kan gjøre noe med; fortiden vil for alltid være uforanderlig, men så lenge som det er liv så har fremtiden all det potensiale for endring vi måtte ønske for oss selv og de vi er glad i.

En annen ligning munken Ajahn Brahm pleier å prate om for å illustrere alt dette er vår reaksjon i forhold til det å finne ut at noen har tømt et helt lass med gjødsel fremfor inngangsdøren vår, men vi vet ikke hvem som har gjort det og ingen av naboene var hjemme på tidspunktet og kunne heller ikke peke ut den skyldige. Noen av oss vil leve med et berg av gjødsel i livet vårt fordi vi ikke har noen å rette våre frustrasjoner mot og dermed ender opp med å bære den med seg som en del av livet. Andre vil derimot gjøre noe så helt annerledes å bare akseptere situasjonen og så gjøre det beste utav det, kanskje ved å anlegge en kompostbinge litt lengre unna huset som så etter hvert danner grunnlaget for en bugnende og blomsterfylt hage som til og med kan være til glede for ikke bare seg selv, men også familie og hvem enn andre som går forbi på gaten.


Phoenix Rises av Gabriel Navarro

Det å oppleve smerte i livet handler ikke om å bære den med seg til evig tid eller å bebreide seg selv for at man ble utsatt for noe slikt. Ting skjer uten hensikt og planlegging, og det eneste vi kan gjøre er å hente styrke innenfra og så fokusere på at smerten bare var noe som skjedde deg... Selvsagt har vi alle våre arr å vise frem, men årsaken til dem er ikke noe vi bør tillate å definere hvem vi er - vi finner balanse og en indre ro gjennom det å fokusere på de tingene vi faktisk kunne påvirke utfallet av, det vil si måten vi reiser oss fra asken, stirrer djevelen selv rett i øynene og til sist kommer ut av det hele som en sterkere person.

Neste innlegg om dette temaet er Neste kapittel der jeg oppsummeres og forhåpentligvis etterpå kan for evig la temaet ligge dødt. Denne serien med innlegg startet med Mobbing, folkets nye favorittaktivitet

onsdag 13. mars 2013

Skyld uten å ha vært skyldig

Guilt av Mare of Night
Etter gårsdagens innlegg har dere sikkert sett frem til et innlegg med en større grad av positivitet enn de jeg har produsert de siste ukene, men hvorav at de fleste har hatt et signifikant element av smerte så representerer de samtidig også resultatet av en prosess der opplevelsene settes i system, prosesseres og etter hvert kan de forhåpentligvis legges bak meg for godt.

Hadde en samtale med en venn angående det å ikke la en smertefull opplevelse bli en del av sin egen identitet og dette er et råd som er hjertefølt som jeg anbefaler alle å ta til seg selv. Det ligger visdom i et slikt utsagn, men dessverre så er det alt for lett for oss mennesker å avfeie de enkle tingene som ukorrekt dersom de ikke har en øyeblikkelig effekt på livet vårt - rådet, i likhet med det litt enklere rådet om å ikke være trist lenger, begynner ikke å virke før man har lagt ned mye arbeid i dem. Steg 1 er å akseptere at dette er en prosess ... steg 2 er å finne ut hva de resterende stegene må være for at du skal være i stand til å akseptere det som har skjedd, bearbeide dem og på den måten være bevisst konsekvensene for så å minutt for minutt lære seg å se stadig lenger fremover. Skyld er dessverre ofte en følelse assosiert med smerte når det ikke finnes en praktisk kilde å rette aggresjonen mot, og ender dette opp med en følelse av skyld i forhold til seg selv når man kommer til kort så er saken straks en del mer komplisert å reparere etter hvert som at tiden går.

Spørsmålet om skyld her i livet er et interessant spørsmål som det kan være verdt å reflektere rundt i noen minutter, og da mer spesifikt hvorfor mange av oss faktisk ender opp med å ta ansvar og skyld for ting om essensielt har skjedd med oss som om vi på noen måte hadde fortjent det? Mitt første innfall er utvilsomt den at motgang der man som barn har opplevd følelsen av det å stå alene mot verden, så var tanken om at det var meg selv det var noe galt med virket langt mer nærliggende enn tanken om at den trygge verden våre foreldre hadde oss for visstnok tok slutt ved postkassen - førstnevnte idé kom forøvrig med lett tilgjengelige profeter, for ikke å nevne alt fra argumenter til fengende slagord.

Så hva er det egentlig med skyld som gjør den så enkelt å plukke opp å bære med seg mens eksempelvis et positivt kompliment i gjennomsnitt må fremføres med en lengde på rundt 15 sekunder før det gjennomsnittlige mennesket er i stand til å registrere det, og da som oftest kun etter å ha analysert all eksisterende potensiale for baktanker? Ser ikke ut som om jeg kommer nærmere noen løsning til mitt opprinnelige spørsmål, selv om bare det å komme frem til de korrekte spørsmålene veldig ofte er en signifikant seier i seg selv. Mitt forsøk på å gi et svar på dette nye spørsmålet vil kanskje av noen kunne betegnes som å grave et enda dypere hull for seg selv, men glem nå det for ett par minutter så skal jeg fortelle deg om det i så korte trekk som jeg bare kan...

Guilt av CarneGriff
Vi har alle et behov for å ikke bare passe inn, men likevel samtidig også det å skille oss ut fra gruppen på vår ved å bruse med fjærene våre og smekke til den nest sterkeste med en veldig stor pinne. Førstnevnte er faktisk den egenskapen som har gjort oss til den dominante arten på jordkloden ved å satse på at samhold ettersom vi isolert sett aldri verken var sterkest, hadde de skarpeste klørne eller det mest motstandsdyktige brystskjoldet. Den delen med pinnen er vår mer primitive dyriske natur og er for det meste fraværet av bevisst tankegang fremfor det å rasjonelt tenke gjennom handlingene sine, og er dessverre noe man må se bort fra i denne sammenhengen da skyld som oftest er forårsaket av en tanke og ikke en følelse i utgangspunktet. Skyld er det moralske kompasset som skal sørge for samhold i samfunnet vårt, og når dette havner i konflikt med det vi oppfatter som sterkere, fysisk eller sosialt, representanter for samfunnet er vår ubevisste respons å ta på oss ansvar og skyld for å reparere illusjonen av rettferdighet.

Det ligger flere hint i forhold til disse tankene i forhold vi velger å uttrykke oss til daglig. Forrige gang du hadde en dårlig opplevelse så startet du sikkert med å tenke gjennom hvorvidt man hadde gjort noe for å fortjene det, og uten et realistisk svar så spøkte du med deg selv om at du sikkert hadde gjort noe galt i et tidligere liv? Ikke det at jeg sier at vi har gjort noe galt i et tidligere liv ettersom det ville krevd at reinkarnasjon var en del av vår egen religion, noe den faktisk ikke er. Det bare illustrerer hvor lett vi har for å lete etter feil hos oss selv fremfor det å bare konstantere at dette enten var noe som skjedde galt, fordi det er sånt som skjer, eller at det er noe galt med samfunnet forøvrig - rett og slett fordi vi enten ikke har energi til å ta ett oppgjør med samfunnet, eller fordi man har behov for å føle at alt gir mening til forskjell fra det å å akseptere kaos som en del av livets grunnsteiner.

En forverring fra det å lete etter feil hos oss selv hver gang ting går til helvete, er utvilsomt det at vi gjerne har en tendens til å se på våre medmenneskers suksess gjennom forenklinger slik som at de alltid oppnådde fordelene sine gjennom flaks; ofte så kan en liten mengde selvtillit og litt arbeid kombineres for å oppnå suksess.

Etter så mye er jeg fortsatt usikker på om vi i det hele tatt kan argumentere for å ha kommet nær en konklusjon, men virker som veldig fryktelig mye resonnement (for ikke å nevne mengden tekst) uten å i det hele tatt forsøke seg på en konklusjon så da får jeg gjøre mitt beste: Det er lettere for oss å ta på oss skyld for våre egne opplevde svakheter fremfor det å leve i en verden der dårlige ting bare skjer uten grunn, men samtidig setter også for mye verdi til samfunnet vi lever i. Vi leter etter feil internt i oss selv, men leter etter opplevde positive egenskaper eksternt fra oss selv (positiv omtale eller å rakke ned på noen som er svakere)... Kanskje vi heller bør akseptere at enkelte ganger skjer det negative ting i livene våre helt uten at det nødvendigvis forelå noen konsis plan eller hensikt bakom dem, og dermed på tross av våre instinkter isteden gå aktivt inn for å bygge opp sin egen verdi fra innsiden og ut.

Neste innlegg om dette temaet er Dritt, og annet godt gjødsel! og handler essensielt sett om å finne om så en liten positiv vri på noe av dette. Denne serien med innlegg startet med Mobbing, folkets nye favorittaktivitet.