Viser innlegg med etiketten dNh. Vis alle innlegg
Viser innlegg med etiketten dNh. Vis alle innlegg

lørdag 23. september 2017

Oppgraderte til Amiga 1200!

Det var vel bare et spørsmål om tid før det ble kjøpt inn en Amiga 1200. Selvsagt ikke noe jeg trengte, eller i det hele tatt hadde en moderne unnskyldning for å kjøpe - unnskyldning om at den skulle hjelpe til med leksene og alt sånt gikk vel ut på dato sammen med artisten tidligere kjent som Prince.

Lekse-hjelpen, ja - selve maskinen og artisten tidligere kjent som Prince, aldri! Maskinen kom ut i salg i januar 1993 i Norge, en håndfull måneder etter den rimeligere Amiga 600 som var men å erstatte Amiga 500 selv om oppgraderingene der kun var for å gjøre den billigere å produsere for Commodore.

Amiga 1200 var derimot den første reelle oppgraderingen på Amiga-plattformen - ja, jeg vet at Amiga 2000/4000 eksisterer, men de var folk med hårreisende mengder penger så jeg regner ikke med dem (tror ikke andre gjorde det heller). Du fikk 2 MB Chip RAM rett ut av pakken samt en DOBLING av hastigheten til hele 14,19 Mhz, så her snakker vi om en fremtidsrettet oppgradering og da har jeg ikke en gang nevnt AGA-brikkesettet!

Og, overraskende nok så må vi nå snakke om AGA-brikkesettet! De fleste utviklerne ville ikke lage noe som ikke kunne kjøre på A500/A600 så det var i utgangspunktet ikke så veldig mange titler som støttet det, men de titlene som etterhvert ble laget hadde langt bedre grafikk og høyere oppløsninger (for de med gryn nok og plass nok til en Commodore-monitor). Uansett, der har du grunnen til at jeg og sikkert de fleste andre kjøpte den.

Endte opp med å importere min fra Storbritannia, klarte ikke å finne en norsk selger som var villig til å gi slipp på sin egen maskin. Fikk den langt billigere enn jeg hadde forventet å måtte betale, rett og slett fordi den ble annonsert som utestet og som en "Amiga A1200" - det betydde at det knapt var noen andre som bydde på den og den gikk for 600 kr mindre enn andre jeg har sett solgt på Ebay. Et viktig Ebay-tips for store besparelser der ja!


Se ovenfor til venstre for bilde av maskinen plassert over min Amiga 500, som man kan se så er denne også i en langt penere stand når det kommer til fargen på kabinettet. Dessverre ser det ut til at denne har falt i gulvet en gang, og har fått en kraftig bulk ved siden av diskettstasjonen så det kan hende jeg må kjøpe et nytt gammelt kabinett på et eller annet tidspunkt når jeg får råd. Som man kan se så var den fortsatt forseglet, så da vet man at ingen har hverken fiklet med den, eller sørget for å bytte ut kapasitatorer så maskinen må vel kunne regnes som work-in-progress!


Jeg hadde veldig lyst til å fyre opp maskinen det sekundet jeg fikk den, selvsagt, men med tanke på at den så ut til å være fylt til randen med støv (bildet i starten er etter rens) så tok jeg ikke sjansen. Som man kan se ovenfor til venstre så ser diskettstasjonen langt mer forberedt på å starte en brann fremfor å streame spilleglede ut i stuen. Hovedkortet (revisjon 1D4) vist ovenfor til høyre er tilsynelatende plettfritt, heldigvis ikke spor etter sukkerholdige drikker å se her - kun noen gjenstridige støvkaniner.

Etter å ha skrudd alt sammen og fyrt opp maskinen så sa ingenting poff, alle av husets sikringer var til og med fortsatt intakte så da er man fornøyd! Koblet til til TV-en så får jeg opp Kickstart 3.0 uten synlige forstyrrelser så da er man ekstatisk! Setter inn en diskett i diskettstasjonen og ingenting skjer så da er man deprimert!


Vanskelig å se på bildet ovenfor, men kan se ut til at smellen maskinen på et tidspunkt hadde vært utsatt for hadde hatt tilstrekkelig energi til at deler av skjoldet på diskettstasjonen har krøllet seg sammen. Utover det estetiske, så kan det tyde på at det er en grunn til at diskettstasjonen ikke fungerer. Fikk heldigvis testet med diskettstasjonen som fulgte med min Amiga 500, og selv om den ikke fysisk passer inn i en Amiga 1200 så fikk jeg i det minste verifisert at maskinen i seg selv fungerer. Ekstatisk igjen!

Fant tegneserien jeg åpnet med i dNh nummer 2 fra 1993, inkluderer også annonsen for maskinen fra samme blad nedenfor. Så fristende, og nå som jeg har den så trenger jeg ikke lenger stirre håpefull på annonsen lenger!

torsdag 7. september 2017

Copam+ M-series

En av bak-delene med å kjøpe en gammel IBM-kompatibel datamaskin fremfor eksempelvis en ekte IBM-maskin fra den samme tiden, eventuelt en Commodore Amiga for å hive den inn her også, er at de er kloner og at det er MANGE av dem.

For å gå tilbake til starten så har jeg gjort noen forsøk på å finne detaljer om den spesifikke datamaskinen jeg kjøpte, en Copam+ 386SXM/16. Relevansen til antallet kloner er at dersom man blar gjennom datablader fra perioden så lister egentlig ikke de fleste ut produsentene en gang, enten kjøpte man billig ferdige PC-er fra en ikke navngitt produsent eller så satte de sammen egne PC-er og på den måten essensielt sett produserte egne kloner. Annonsen nedenfor til venstre er fra dNh nummer 6 fra 1991.


Tilbake til maskinen jeg endte opp med å kjøpe så fant jeg kun en generisk artikkel som ble lagt ut som en del av mitt opprinnelige innlegget, men alt den egentlig gjør er å hinte til at Copam+ på et tidspunkt laget 386SX-baserte maskiner og ikke bare fancy symaskiner. Annonsen ovenfor til høyre er fra et medlemsblad for en eller annen random forening fra 1990 viser at Datavarehuset AS solgte maskiner fra Copam+ i perioden og det er sannsynlig at maskinen kom derfra. Bedriften i seg selv mistet all sjel da de i 1997 ble oppkjøpt og misligholdt som en del av Telenor-konsernet. Vil tro ingen savnet Datavarehuset AS i og med at ingen av katalogene noensinne ble tatt vare på og skannet inn, men man kan vel håpe.

Så da vet vi at i 1990 solgte Datavarehuset enda Copam+ maskiner med sekvensielle numre som modellnummer; 160, 220 osv. Fra 1991 gikk Copam over til å levere flere serier alt etter hva som var ønsket og strengt tatt mulig å gjøre med maskinen når det kom til oppgraderinger - fant følgende annonse i bladet PC Magazine fra oktober 1990.


Sentralt i perioden rundt 1991 var fokusen på at ettersom maskinene tross alt var veldig dyre, så ville man ha muligheten til å oppgradere og bygge disse ut over tid. Av den grunnen så var det B-serien som ble reklamert sterkest ut til hjemmemarkedet som ville være "sikret" også i fremtiden, men i praksis så tror jeg nok mange endte opp med den "billige" M-serie modellen slik som den jeg nå har. Det er også nevnt en V-serie som nok sikkert var myntet på mer profesjonell og/eller bruk som nettverks-tjener.

søndag 3. september 2017

Gamle datablader og mye moro

Året var 1993, jeg var den lykkelige rotunde karen med tilgang på både Commodore 64 (C64) og en 386 DX 25 Mhz (med matte-prosessor, montert av fadern sjøl). Ukelønnen lå på knappe 30 kroner, 10-eren og noe i rest gikk selvsagt til den ukentlige Donald Duck - de resterende 20 kroner var åpen for nøye og omstendelig kalkulerte innkjøp. Spillene var i dyreste laget og dermed begrenset til jul og bursdag, men databladene derimot...

Stedet var Narvesen på Leknes og jeg tror de ansatte der kjente meg godt, fordi jeg pleide å stå i opptil en time og stirre på de ulike bladene - spesielt den første tirsdagen å måneden, fordi det var da de skulle komme. Mesteparten av tiden, noen ganger måtte jeg stirre på dem helt til de fattet poenget og pakket ut varene som fortsatt lå på bakrommet. Andre ganger så var forsendelsene forsinket, en av fordelene med å bo på en øy ytterst ute i havet med altfor mange værutsatte ferger. Med andre ord så hengte jeg noen ganger der på onsdager også, torsdager kanskje og fredag var jeg på Camping så da fikk de ansatte også en pause. Jepp, de ble nok sikkert lei av meg.


Uansett, jeg hadde maskinene som på et tidspunkt hadde vært de råeste og jeg ville ha de siste spillene. Noen blader ga meg muligheten til å bare kikke på dem, de råeste av dem hadde vedleggs-disketter som til og med lot meg spille deler av dem. Disse var som regel importert fra eksotiske land som Storbritannia og USA, selvsagt med eksotiske priser - måtte som regel ut med alt fra 50-lappen til 75 kroner for herligheten. Uansett så ble det spillbare demoer av Catacomb Abyss, Syndicate og etter hvert til og med Doom!

Når det gjaldt sistnevnte måtte jeg på et punkt love foreldrene mine å ikke spille, NRK-nyhetene hadde visst vært særdeles overbevisende i forhold til at dette visstnok var det verste som noensinne hadde sneket seg over Norske-grensen. Pliktoppfyllende som alltid, men nyheten traff en måned senere enn disketten og da var demoen både rundet og grundig sirkulert i det utvidede nabolaget.

Tilbake til temaet så hadde vi ekstremt mye å velge mellom fra hyllene på Narvesen, de var tross alt serie-kongen. I alle fall ifølge reklamene. De var selvsagt ikke begrenset til den eksotiske varianten man måtte ha en oppdatert ordbok for å forstå - vi hadde selvsagt en hel haug Norske etterligninger å velge mellom og vi var heller ikke så "langt" bakom den siviliserte verdenen heller (begge utgavene nedenfor inneholdt omtale av spillet Legends of Valour).


Jeg likte klubb-bladet til Den Norske Hjemmedata-klubben (dNh) best, jeg forsto store deler av språket og de fokuserte på både C64 og PC (samt Amiga selvsagt). Og bladet var billig. Dessverre kun en håndfull tester i hvert av bladene, men de bugnet alltid av tilbud man kunne drømme om å ha råd til. Vedleggs-diskettene reklamerte stort om både det ene og det andre man sikkert kunne få bruk for en dag, men så var det langt mellom de kule spillene. Inkluderte demoen av Zool en gang, så da var mye pussig Norsk freeware tilgitt.

Jeg tok selvsagt vare på nesten alle bladene mine, jeg hadde arbeidet hardt for hver av dem og de månedene jeg fikk tak i mer enn et av dem så var det ekstra gressklipping og uoppfordret frivillig oppvask inne i bildet. Forventet å måtte saumfare finn.no det neste tiåret for å finne et eneste av hullene i samlingen, men hva finner man så?

Noen har allerede tatt seg bryet med å samle inn og digitalisere den komplette samlingen av dNH, vel - disse og en hel haug med andre blader fra det samme tiåret. Noen av dem svenske, men med tanke på korrekturen av de fleste databladene fra samme periode så vil man knapt merke forskjellen. Du finner nedlastbare PDF-utgaver av bladene på www.stone-oakvalley-studios.com.

torsdag 31. august 2017

Let's go [play Lemmings 2]

Hva gjør man når man har kjøpt en Amiga 500? Man spiller spill på dem, hele det skipet om å bruke dem til leksene, føre regnskapet og alt det der forsvant sammen med behovet for Lillehammer-suvenirene. Så langt har jeg bare et spill, Mega Lo Mania, og selv om det definitivt er en av mine favoritter uansett plattform så må man nesten ha mer, enda mer og på sikt absolutt ALT. Uhm, la oss starte med en av de mest grunnleggende titlene - Lemmings 2: The Tribes.

Det måtte selvsagt være en original versjon av spillet i eske med manual, her i huset tyr man ikke til lugubre virusfylte disketter! Dessuten er det vanskelig å bli fornøyd med kalligrafien på egenproduserte etiketter - alternativet er å kjøpe en printer, men de jævlene liker meg ikke!

Skulle til å si at jeg spilte dette ihjel på 386-en min i sin tid, men strengt tatt hadde bare en demo-versjon av spillet som jeg hadde fått med som vedlegg i et av de engelske databladene - med andre ord har jeg kun spilt de to første brettene av sirkus-verdenen. Amiga-versjonen derimot er full pakke, alle brett og til og med en animert intro - hvem visste at spillet hadde en historie?


Brukte utallige timer på å sikle over omtalen av spillet i dNh (den Norske Hjemmedata-klubben) utgave 2 fra 1993 - de hadde til og med fornuften såpass i orden at det ble månedens spill. Tror at til tross for å abonnere mesteparten av bladets levetid så kjøpte jeg aldri noe derfra, men det hadde kanskje mest noe med at jeg hadde 25 kroner i ukelønn på det tidspunktet og i alle fall en tier gikk ukentlig til Donald Duck. Vel, sånn var det å være barn - man måtte lære å velge, og så spare 25 år først!



mandag 28. august 2017

Så kjøpte man en Amiga 600!

Kjøpte nettopp en Amiga 500. Kjøpte nettopp en Copam+ 386SM/16. Kjøpte nettopp en ZX Spectrum som jeg har gjemt i skapet i frykt av at folk skal oppdage hvor mye sentimentalt "skrot" jeg har kjøpt den siste tiden. La oss feire reisen til Luksusfellen (søknadsskjema, i tilfelle noen vil nominere meg) med å kjøpe en Amiga 600!

Det eneste lommeboken min kan si er at det heldigvis ikke ble en Amiga 1200, men har ikke vært borti en av disse til en pris jeg er villig til å betale. Uansett, med tilgjengelighetenaksellerator-kort med relativt ekstrem ytelse, i alle fall sammenlignet med de opprinnelige maskinene, så det er godt mulig at noe slikt som et Furia-kort faktisk vil være å foretrekke.

Hva man skal man så med en Amiga 600? Omtrent det samme som man gjør med en Amiga 500, bare med gleden av å ha fått en maskin som er litt mindre (se sammenligning øverst til høyre), vanskeligere å vedlikeholde ved feil og ingen Zorro-port. Knakende god omtale der ja, men fordelen er at denne har fått lagt til muligheten for PCMCIA-utvidelser samt tilkoblingsmulighet for IDE-baserte enheter slik som harddisker og CD-rom (hvis man legger på noen modifikasjoner og teiper den fast på utsiden).

Maskinen måtte selvsagt skrubbes skikkelig, dersom man ser nøye på det første bildet ser man nøyaktig hvor forferdelig den var - de første testene måtte utføres på avstand med pekestokk. Nedenfor til venstre er resultatet etter vask, til høyre er et bilde tatt hovedkortet. Skal man gjøre en gjetning basert på hva som står skrevet på lappen, så kan det se ut som at maskinen passerte kvalitetskontrollen ... 13. august i et eller annet... erm... år?


Husker jeg leste om maskinen i dHh-bladet (Den Norske Hjemmedata-klubben) og for å være helt ærlig forsto jeg ikke hvorfor man skulle kjøpe den, den virket til å være 800 kr dyrere enn uoppnåelig. Selvsagt vet jeg i dag hva forskjellen er mellom maskinene, men på den tiden målte man alt i graden av kult og Amiga 500 var fortsatt kongen så lenge den snurret og gikk. Harddisk? Til den prisen? Fat chance in hell! Se nedenfor for annonsen fra det samme bladet.


søndag 27. august 2017

Amiga 500 Pakketilbud!

Dette er min Amiga 500. Det er mange som den, men denne er min. Min Amiga er min beste venn. Den er mitt liv. Jeg må mestre den, som jeg mestrer mitt liv. Det er vel omtrent det reklamen ville vært dersom Stanley Kubrick hadde regissert den, men fra spøk til alvor så får du aldri min Amiga - jeg brukte 25 år på å få fatt i en!

Brukte en del tid her om dagen til å lese i gjennom en del gamle datablader fra min barndom/ungdom og fant denne annonsen i første utgave av dNh (Den Norske Hjemmedata-klubben) fra 1990. I og med at maskinen min ser ut til å være stemplet med utført QA-kontroll 18. august 1989 så er det meget mulig at den ble kjøpt inn etter å ha blitt sett i denne eller tilsvarende annonser.

Dette var selvsagt uten monitor, men på den tiden så var de noe sånt som 4000 kr ekstra og dermed helt uaktuelt. Her måtte man bruke TV-en, eller idiot-boksen som den på den tiden var bedre kjent som - skulle visst ha hatt flere timers sendinger med gullfisk, men husker ikke denne delen. Vil anslå at ukelønnen min på det tidspunktet var på 25 kr - tilsvarende litt over 4 år uten en eneste bit smågodt, men det var nok sikkert databladene jeg kjøpte som kostet mest i den tiden - ironisk nok siden jeg kjøpte dem for å sikle over datautstyret som ble omtalt. Uansett, man kunne ikke kjøpe sånt for ukelønn - nærmest uansett hvor mye man enn ryddet på rommet sitt og tok oppvasken uten å bli spurt.


Vet ikke hva mamma og pappa tjente i 1990, men uansett om jeg gjorde det så ville de uansett ikke vært komfortabelt med å få det klistret opp på det store vide Internettet. Rundt gjettet i forhold til gjennomsnittslønningene for denne tiden ville en familie basert på en inntekt, samt noe ekstra inntekt fra mors side mens små-trollene er på skolen (thats me!) havne på rundt 220 000 kr per år.

Trekker man fra alt det som skal til for å ikke fryse ihjel eller generelt sett sulte, så satt man i gjennomsnitt igjen med kanskje 10% av dette - la oss si 22 000 kr, fordelt utover året får man omtrent 1800 kr å rutte med. Virker jo håndterbart det, man måtte bare unngå å spare penger til ferier, feire bursdager og skippe lørdagskosen - sammenhengende i et helt kvartal!

Veien gikk aldri i noen retning av en Amiga 500, vi forble en familie orientert rundt den mer alvorlige og fremtidsrettede IBM PC-maskinen - den vi hadde fordi Pappa brukte den til jobben. 25 år senere har jeg uansett klart det, jeg har nesten hele pakken - programvarepakkene er jeg ikke sikker på om i det hele tatt eksisterer lenger. Prislappen jeg endte opp på var rundt halvparten, det lønte seg å vente til prisene gikk ned og så opp igjen til det jeg betalte - rundt 1500 kr for maskin, kabler og en fungerende strømforsyning.