Viser innlegg med etiketten Bonsai. Vis alle innlegg
Viser innlegg med etiketten Bonsai. Vis alle innlegg

søndag 10. mars 2013

Bonsai no more!

Sorrow, av Julie Fain
Det var for godt til å vare. Likevel, for alle som tidligere har erfart eller har hørt historiene om mine ferdigheter med levende planter så vil det knapt komme som noen overraskelse at Frankie og Elsa, for referanse så var det navnene jeg ga til Bonsai-trærne mine, dessverre har forlatt meg som følge av en tragisk feil-kalkulering.

Skal ikke gå så mye inn på forløpet til det som skjedde annet enn at ved en kuldeperiode her i Troms så førte det til et langvarig tilfelle av ekstremfyring, i den grad at olje-ovnen faktisk begynte å flasse av, så virket de regelmessig litt tørr ut, og som den amatøren jeg var så unngikk jeg å sjekke fuktighetsgraden inni selve jorden. For dette er jeg lei meg, og håper at mine små venner som ikke en gang fikk sjansen til å gi skygge på årets første solfylte dag. 

Til deres ære leser vi følgende dikt, skrevet av noen andre uten å etterlate ett navn (noe modifisert for formålet), før vi med våre delte opplevelser fortsatt friskt i minnet gir oss selv, og kommentarfeltet, 60 sekunders stillhet.
They are not lost our dearest love,
Nor have they travelled far,
Just stepped inside home's loveliest room
And left the door ajar.
Med disse ordene tar vi dermed ett siste farvel med våre venner, Frankie og Elsa - måtte de finne bedre grobunn i sitt neste liv, og langt unna forfatterens langt fra tilstrekkelig grønne nok fingre. Vi ser tilbake på deres liv med ett utsnitt fra deres sterkeste periode på kjøkkenbordet.


onsdag 6. mars 2013

En Bonsai med navn Jack?

Med så mye tidligere omtale om de to bonsai-trærne jeg hadde plantet, eller det vil vel egentlig si at jeg plantet tre frø hvorav to av dem faktisk slo rot og ble til noen grønne små saker, så slår det meg at jeg egentlig aldri har sagt noe spesielt om hvilken type tre det faktisk er snakk om her. Dersom du ikke allerede var klar over det så betyr ordet Bonsai enkelt og greit kun betyr tre i en potte, og ordet refererer dermed ikke til en spesiell type tre selv om de fleste av oss automatisk får opp ett mentalt bilde av treet benyttet i den gode gamle Karate Kid-filmen.

Så for å oppsummere så kan hva som helst være ett bonsai så lenge som det er ett tre og i alle fall en stund klarer å overleve i en potte satt av for formålet - det at ett spesifikt tre ikke er tilbøyelig for å overleve i en liten potte, er noe bonsai-hobbyistene kun ser på som en litt større utfordring enn vanlig - ikke det at noen type trær i det hele tatt var ment å skulle leve ut livet i en liten potte for den saks skyld.


De to trærne min, henholdsvis gitt navnene Elsa og Frankie, kan du se ett tidligere bilde av ovenfor. Selv om det var noe jeg mer eller mindre antydet gjennom tittelteksten så er det dessverre fortsatt inget nytt i forhold til det tredje frøet som aldri slo rot, tidlige potte-død om mak skal kunne kalle det noe, så da har jeg en del formuleringsmessig roing foran meg for å forsvare bruken av den spesifikke tittelteksten. Kanskje dersom man velger å inkludere referansen til det at man på amerikanske folkemunner kjenner til uttrykket you don't know jack, som i sin tid var ett quiz-show, så virker det ikke som jeg har tatt turen fullt så langt ut på dypt vann. Så langt har dette svært lite med trærne å gjøre, men det jeg skulle frem til før vi tok en liten velfortjent avstikker var at disse trærne faktisk er av typen Jack Pine Tree (Pinus Baksidia).

Ett tre av typen Jack Pine Tree blir vanligvis, i alle fall ifølge Wikipedia, mellom 9 og 23 meter høyt så vi får håpe at den lille potten gir den noen hint i forhold til hvilken størrelse som passer inn i stuen min. Denne typen tre vokser vanligvis kun i de kjølige områdene i eller rundt Canada og ser dermed ikke ut til å trives spesielt godt i varme strøk, så kan ikke si noe annet enn at det definitivt virker som ett tre etter min egen personlighet. Bildet nedenfor, lånt fra treetime.ca der du visstnok kan kjøpe to år gamle trær i 10-pakninger om du følte for det, viser et tre av denne typen i sitt langt mer naturlige format.


lørdag 2. mars 2013

Frankie i søkelyset!

Med portrettet av bonsai-treet mitt, Elsa, ferskt i minnet så må man ikke glemme treet alt dette startet med - den stolte planten som med roten dypt plantet i jorden innenfor en periode på bare noen få uker rakk å vokse seg stor og sterk, vel i alle fall med tanke på at dens idé av en sol for tiden er tak-lyset på kjøkkenet samt at potten den står i har en diameter på hele tre centimeter.

Grunnen til at det ble hetende Frankie er rett og slett på grunn av referansen til filmen Frankenstein (1931) i det opprinnelige innlegget der det ble kunngjort for verden at frøet hadde satt rot og faktisk begynt å ligne på noe levende, se Det lever! for det opprinnelige innlegget inkluderende en høyst relevant Youtube-video for de som ikke har fått med seg selve filmen (til tross for at den sikkert har vært sendt utallige ganger siden TV-apparatet ble allemannseie). De fleste som har sett filmen vet at monstret egentlig kun blir referert til som Frankensteins monster og ikke ett monster med navn Frankenstein da dette isåfall ville hentydet på monstrets skaper, det vil si Victor Frankenstein. Hva enn man måtte mene og kverulere om saken på sine egne film-trivia aftener får være deres egne saker å gjøre dere opp om, men under mitt tak bestemmer jeg og da har jeg bestemt at treet uansett blir hetende Frankie. Vel, hvis Indiana Jones er tøff nok til å ha en stor grønn-plante kalt Chuck så må jeg få lov til det jeg vil uten å virke fullstendig virkelighetsfjern, men jeg er samtidig klar over at dersom dette virkelig var noe jeg bekymret meg for så ville jeg heller brukt noe annet enn en rollefigur fra noen av tidenes beste eventyrfilmer som karakter-referanse... Tilbake til planten i fokus.


Som allerede nevnt så var Frankie det stolte treet som først så sitt snitt til å klatre ut av frøets beskyttende skall og slå rot i den tilhørende komprimerte leire-jorden, som faktisk hadde fulgt med i den samme pakken der jeg fikk frøene. Som dere kan se av bildet ovenfor så trives han fortsatt i sin egen lille verden, men er redd for at omplantingen av søster-treet, Elsa, førte til ett aldri så lite sammenbrudd - se En av tvillingene må nok sen-aborteres for en gjennomgang av den nervepirrende operasjonen for å skille dem fra hverandre, men verst av alt var det nok at Elsa var den som brått hadde blitt revet bort for å gi Frankie hans beste mulighet til å overleve så litt nervøse røtter kan nok ikke utelukkes. Uansett så hadde han lagt seg ned på bakken for å sakte svinne hen i panikken over å bli overlatt mutters alene i den lille skålen sin, men med litt oppfølging og godsnakking over en periode på noen dager ser det ut til at han har fått tilbake litt av sin opprinnelige grønnfarge ytterst i kronbladene - dessverre ser det ut til at han har fått en permanent svai i stammen, men kan kun håpe at dette er noe vi på sikt vil huske som ett interessant karaktertrekk og ikke nødvendigvis er noe som kommer opp under obduksjonen.

Hva fremtiden kommer til å vise er jeg ikke helt sikker på, men er litt redd for at en forvridd rygg og tegn til infeksjon over sikt kan føre til at Frankie ender opp på min samvittighet i god tid fremover - la oss bare alle sammen krysse fingrene og håpe på det beste i tiden fremover.

onsdag 27. februar 2013

Møt min nye venn, Elsa.

For de som husker, og da i utgangspunktet en eller annen grunn fant det for likt å lese det, mitt tidligere innlegg navngitt Det ble en tvilling! så husker dere sikkert den stakkarslige planten som kom opp fra skyggen skyggen i midten av plantejorden. Jeg postulerte da at det da var en viss sannsynlighet for at dette svakere treet etter hvert utvilsomt kom til å lide av ond tvilling-syndromet og dermed på sikt var nødt til å fjernes, men med erfaring fra det moderne samfunnet der jeg som ett av de litt mer utsatte individene i det norske samfunnet, det vil si noen som i forhold til mental kapasitet og fysisk størrelse skilte seg ut i den gjennomsnittlige grå folkemassen, hadde jeg ikke hjerte til å gjennomføre aborten så det endte med at tvillingene heller ble skilt fra hverandre - jeg mener bestemt at alle må få muligheten til å oppnå potensialet sitt til det fulle, og som dere kan se av bildet nedenfor så er hun definitivt på god vei mot dette målet.


Dersom du mot formodning skulle lure på hvordan jeg kan kan konkludere med at treet i det hele tatt er en hun, så er svaret at jeg har absolutt ingen peiling - er ikke en gang sikker på hvorvidt hverken teknikkene eller kunnskapene innenfor RNA-katalogisering er tilstrekkelig for å i det hele tatt sjekke dette, så forenklet sett så er det statistisk sett er rundt 33,33 prosent sjanse for at jeg har rett. Vent nå littegranne her... gitt de to vanligste alternativene for kjønn, han eller hun, så burde det i det minste si en sjanse på 50% for korrekt kjønn, eller burde det ikke det? Vel, kjære lese... sett deg nå ned her så skal jeg fortelle deg en liten nødvendig sannhet angående dette regnestykket, og sannheten er da at jeg, istedenfor å faktisk sjekke, trakk fra 33,33 prosent for muligheten om at denne typen tre ikke engang har ett kjønn - noen gjør det og andre ikke.

Men... Men... Du sa jo ingenting om hvorfor det i det hele tatt skulle være en hun? Vel, det avsporingen inni statistikkens verden var ment å påpeke var nettopp det at jeg tok en vill gjetning, og det at jeg allerede hadde hatt hentydninger til treets opprinnelse med en snutt fra The Bride of Frankenstein (1935), gjennom det allerede refererte innlegget Det ble en tvilling! så da ble det en hun - omplantingen dokumentert gjennom innlegget En av tvillingene må nok sen-abortereres var også hårreisende nok til å nok én gang begrunne referansen.

Eksperter på film-trivia vet nok utmerket godt at hverken bruden, eller det opprinnelige monstret for den saks skyld, aldri ble gitt ett navn, og jeg valgte derfor å kalle treet "Elsa" etter skuespillerinnen som hadde rollen i filmen - måtte hun avstå fra å rulle rundt i graven til min fortjeneste.

Likevel, tilbake til det å prate om Elsa igjen. Kjenner du igjen den fortsatt så stusselige "krukken" fra det tidligere bildet, også gjengitt nedenfor, så ser du at hun både trives og ser ut til å slå ut i full... erm blomst(?). Litt resirkulert og essensielt stjålet jord samt de begrensede omgivelsene ser ikke ut til å påvirke henne noe i det hele tatt, muligens så var hun bare smart nok til å skjønne at hun må ta ansvar for sin egen overlevelse istedenfor å stole på mine ikke fullt så grønne fingre.


torsdag 21. februar 2013

Naturkatastrofe på kjøkkenbordet sa du?

Nevnte tidligere noe om at bonsai-treet mitt gjerne kunne blitt utsatt for en naturkatastrofe på kjøkkenet, og selv om paragrafrytterne for det Norske Rettskrivningforbundet AS gjerne snart banker på døra for å stoppe mitt ukontrollerte missbruk av de fleste bøyninger og skilletegn jeg til dags dato har utnyttet på det groveste i denne bloggen så vil de utvilsomt først kommentere på at så lenge som det er ting som foregår innomhus så er det på sitt ytterste muligens snakk om en svært geografisk begrenset miljøkatastrofe. Uansett så ignorerer vi bankingen på ytterdøra og går videre til dagens tema...

Naturkatastrofer sa du? Treet ditt er jo plassert i en knøttliten skål på kjøkkenbordet ditt! Vel, Skybert og hvem enn andre som måtte finne noen interesse i dette - det er faktisk ganske mange katastrofer som kan skje innenfor kjøkkenbordets fire hjørner. Jeg nevner i fleng...
  • Skogbrann enten på grunn av at hele leiligheten forsvinner som en naturlig konsekvens av at kåkens eier enda ikke har nok innsikt til å forsøke seg på middagsmåltider med behov for mer enn en stekeplate eventuelt noe så uskyldig som at det tennes romantiske te-lys der for de øyeblikkene der kalenderen tilsa at det var på tide, og slike ting må følges uavhengig av at noe kvinnemenneske har falt for min uimotståelige samling av støvkaniner.
    • Dersom du er av den typen menneske som absolutt må korrigere feil bruk av ord så må jeg be deg videresende klagen til nærmeste søppelbøtte - uansett er bruken av ordet skogbrann figurativt, og jeg er fordømrade klar over at ett eneste tre ikke utgjør en skog.

  • Flodbølge er en forferdelig ting, og i og med at nærmiljøet så er det meget mulig at man ikke kun snakker om ett miljøvennlig kildevann, men til og med ting som bearnaise-saus laget på skummet melk, Pepsi Max eller til og med det som alle tidligere studenter vet er den mest effektive plantedreperen, nemlig øl (se en av mine tidligere tester Tuborg Lite for å i det minste drikke en litt mindre kaloriholdig variant, men uten å ha testet dette nøye vil det nok uansett ta livet av den stakkars planten).

  • Ekstremvind kan fort utslette en miniatyrskog uansett om det kun er snakk om ett lite tre, så er man singel og da kan det fort virke som en god ide å støvsuge kjøkkenbordet for å bli kvitt større mengder brødsmuler i en fei - brøkdelen av ett sekund etter at hjernen har registrert potensialet for katastrofe ved at man har gjort noe skikkelig teit så forsvinner både tre, tilhørende jord og sikkert en del av den underliggende duken.

  • Meteornedslag er ikke det mest sannsynlige når det kommer til ting som lett kan utslette et lite tre, men på kjøkkenbordet kan treet fort bli slått flatt i et uheldig forsøk på å riste løs innholdet i en ketchup-flaske for ikke å nevne gjenstridige og utilstrekkelig kokte erter som glipper fra gaffelen og ender opp som dødelige prosjektiler.

  • Jordskjelv er en enkel en da både den tidligere nevnte duken kan føre til større rystelser i jord-laget samt at visse forskyvninger i underlaget gjerne kan utløse ekstreme tilfeller av at planten plutselig finner ut om tyngdekraftens eksistens i en litt annen sammenheng enn tidligere. Forsøk på å øve inn bevegelsene assosiert med Gangnam Style kan potensielt føre til at plantene plutselig ikke lenger har noe visshet om hvor det ble av bordet samt muligens at eieren av plantene ender opp med å bli oppgradert på skalaen over hvor sosialt utstøtt man kan bli, men sistnevnte effekt bryr treet seg neppe mye om.

tirsdag 19. februar 2013

Nå vokser det seg til her!

Trodde Bonsai-trær ville være noe jeg kom til å uheldigvis ta livet av enten med en gang eller få strakser etterpå i ett eller annet tragisk natur-katastrofe, men det ser ut til at nå skjer det ting så pass fort at det er knapt man rekker å rapportere det ut til mine trofaste lesere (noe som da vil si Skybert, påskeharen og andre skapninger innenfor kategorien fiktive karakterer som ikke gir økninger i statistikken).

Uansett om du er en fast leser eller bare har dumpet innom så er den store nyheten nå at det som var igjen av frøets skall på toppen av treet nå har forsvunnet, og en ser kun tegn til at det som skal bli trekronen er i ferd med å splittes av og bre seg ut for å bedre fange det næringsfattige lyset som enn måtte tilbys av kjøkkenlampen min - om enn noe lys i det hele tatt ettersom det er jeg selv som betaler alle våre utgifter, inkludert strømregningen, av min egen slunkne lommebok og derfor ser meg nødt til å sultefore treet for ikke å gjøre det for vant til å hele tiden ha tilgang til slik luksus.


Selve bildet ble nok en smule overeksponert av blitsen som aldri egentlig ser ut til å bli utløst i passende øyeblikk i forhold til når selve bildet blir tatt, men hva kan man uansett forvente av et mobiltelefon-kamera - kvaliteten har uansett gått radig nedover ettersom at kundene bet seg fast i antallet megapiksler fremfor å prioritere funksjoner som en fornuftig kameralinse eller programvare som ikke fordreier alt av farger. Det jeg faktisk prøvde å ta bilde av, nemlig toppen av treet ble nok litt ute av fokus, men uansett kan du sikkert forstå den neglebitende spenningen jeg står ovenfor her som følge av hastigheten alt dette utfolder seg i.

Hva som skjer videre kan være vanskelig å forutse da jeg for det meste har drept det meste av planter jeg noensinne har hatt ansvaret for, bare spør min mor, så her vil det nok komme inn ett og annet veddemål fra siden om hvorvidt treet etter hvert kommer til å stryke med av naturlige årsaker slik som mislighold og eierens mangel på grønne fingre eller en av de mer miljøbaserte naturkatastrofene som treet lett kan bli utsatt for.

lørdag 16. februar 2013

En av tvillingene må nok sen-aborteres

Skulle tro at den overskriften var nok til å vekke avsky blant de fleste som noensinne har møtt et forsvarsløst barn, men selv om jeg kan love at det ikke er snakk om abort av en-frøede tvillinger så er det uansett fortsatt snakk om mitt forsøk på å plante et lite bonsai-tre på kjøkkenbordet. Og dersom det fortsatt var noen tvil inne i bildet så er det ikke snakk om sen-abortering av barn her så kvinnegruppa Ottar og hvem andre som enn som ville følt seg støtt av en slik spøk så kan de med andre ord sette høygaffelen tilbake i fjøset og fortsette med hva enn de holdt på med da mobiliserings-alarmen først ble utløst.

De av dere som mot formodning hadde fått med dere innlegget mitt om at plantingen min førte til to voksende trær, se Det ble en tvilling!, istedenfor ett i en lite krukke beregnet for ett bittelite tre så har dere også fått med dere diskusjonen om hvilke av disse som måtte bøte med livet for at den andre skulle overleve. Så for å forlenge spenningen i god gammel stil lister vi igjen opp kandidatene som er oppe til eliminering i denne første og siste runden:
  • Den svake og mindre tvillingen, som etter all sannsynlighet etter å ha vokst opp i skyggen kommer til å bli en onde tvillingen. De onde tvillingene vil, dersom man skal legge tradisjonell kiosk-litteratur til grunn, før eller siden føre til både sin egen og den andre tvillingens undergang.
  • Den sterke tvillingen har størst sjanse til å overleve, men for alle av oss som har følt motgang på et eller annet tidspunkt i livet så er det mot vår natur å heie på den sterkeste. Har også større sjanse til å overleve abortens videre ferd gjennom søppelsjakten og så potensielt sett gjennom et kildesorteringsanlegg der den muligens kan ha muligheten til å vokse frem fra komposthaugen.


Eventuelle stemmer som kom inn på forrige innlegg angående hvilke av disse som skulle drepes er blitt telt opp og sammenlagt med stemmene som kom inn via uoffisielle kanaler så var resultatet åpenbart. Hva resultatet var unnlater vi å nevne i noe mer detaljert form, men jeg mistenker at noe valgfusk kan ha vært inne i bildet så jeg ignorerte det bare - det svake treet må forlate sitt nåværende hjem for en mer usikker skjebne.

Jeg nappet ut det svake treet, og på den måten var det større og sterkeste treet garantert sin beste mulighet for overlevelse gitt de forutsetningene det er tvunget til å leve under. Den enkle stakkarslige roten var muligens roten til ondskapen i denne lille krukken, men følelsene lot meg ikke tråkke noe mer på den svakere parten og tillot meg dermed ikke å overlate den til sin skjebne uten å i det minste forsøke meg på en livreddende operasjon. En krukke med hull i bunnen hadde jeg ikke, så erstatningen ble en rund plast-eske kombinert med en hurtig-roterende borr. Noe jord ble stjålet fra en av potte-plantene overlatt til min omsorg etter at min forrige samboer forlot oss begge, men antok at den ville sagt noe dersom den hadde så mye imot dette - uansett var det for ett godt og potensielt livreddende formål. Noen få minutter senere var resultatet som vist nedenfor.


Hvorvidt begge plantene, eller forhåpentligvis i det minste en av dem overlever er fortsatt skrevet i stjerne-himmelen (i det minste for de som måtte ha en tro på astrologi). Og som en passivt-praktiserende kristen så burde jeg sikkert kunne en passende bønn som kunne benyttes for øyeblikket, men den jeg husker handlet om daglige brød, eller noe i den dur.

onsdag 13. februar 2013

Det ble en tvilling!

Det ser ut til at mine antakelser om at jeg ved å klare å kultivere det ene av mine tre frø så hadde to av dem allerede avgått med døden, men det ser ut til at det jeg trodde var noe rusk i midten av potten også er starten på et Bonsai-tre så da hadde jeg så langt kun ett eneste frø på samvittigheten. I og med at jeg innledet forrige innlegg med et utsnitt fra Frankenstein (1931) så er det naturlig å følge opp med å inkludere ett lite klipp fra den kritikerroste oppfølgeren, Bride of Frankenstein (1935).


Dessverre så brukte jeg intensjonelt frasen om at jeg dermed så langt kun hadde ett frø på samvittigheten. Her skulle man kanskje gått så langt som å si at jeg er for snill til å ta livet av stakkarslig tre i starten av sitt liv, men jeg skylder på min tidligere samboer. Høres kanskje litt bittert å skylde på henne for at jeg kommer til å ta livet av det stakkars forsvarsløse treet, men jeg ser ikke ut som en person med en oppriktig interesse for hager, noe jeg faktisk ikke har. Noe nærmere sannheten er nok det at jeg langt i fra føler meg komfortabel nok med ideen om å besøke plantasjen uten ett gyldig mannlig alibi for hva jeg i så fall skulle gjøre der. Ok da, maskråke - jeg tilstår. Jeg er for lat til å sette meg i bilen, kjøre dit og så spørre om å få kjøpe den minste krukken de har samt muligens spørre om å få låne en kopp jord.

Over til dagens spørsmål, og det som vi alle venter på å få uttrykt våre ytringer angående - hvilket av disse spirene er det som må dø? Svar legges inn som kommentar, men pass på å svare fort ettersom Google har begrenset lagringsplass for kommentarer og hastighet er da din eneste garanti for at også din mening skal bli hørt i dette viktigste av spørsmål, det står tross alt om liv her.



Har ikke blitt nok kjent med hver av tvillingene til å helt gjøre meg opp en konsistent mening om saken, med da det er snakk om to-frøede tvillinger så det er nok miljøet som kommer til å spille den største rollen her på sikt. På den ene siden liker jeg det lille stusselige som såvidt titter opp fra hullet i midten av jordhaugen da jeg av natur har en tendens til å holde med den svakeste parten, men jeg vet av erfaring at vokser man opp i skyggen av suksess gror man opp opp med mye negative tanker som deretter kan lede til det som så fint på lekmanns terminologi kan kalles ond tvilling-syndrom. Denne vil så sørge for forsøk på å stjele rampelyset, vannet og næringen slik at på kort sikt vil ikke noen av disse to komme til å overleve sammen. Det andre treet derimot har så langt vokst seg fint og kraftig med en fortsatt altfor myk stamme, men jeg er rund og vil ikke holde ett mykt indre mot det inntil videre - personlig så vil jeg regne det som en fordel da vi begge kan arbeide sammen for sjansen til å oppnå en mer solid midje over tid. Skal den svake dø for den sterkeste, eller må den sterkeste bruke sine krefter på å overleve i mat-avfallsdunken?

Må tenke noe over dette før jeg bestemmer meg for å ta livet av noe som helst annet enn kanskje husfluer og edderkopper, men det burde de ha skjønt og i alle fall tenkt nøye over før de i det hele tatt snuste på bygningen - den døde fluen i vinduskarmen er ikke ett tegn på dårlig renhold, det er en beskjed til resten av dem om skjebnen som de kan forvente her i huset.

onsdag 6. februar 2013

Det lever!

Det er levende! Det lever! Hehehe... kankje langt fra like fengende på norsk når mesteparten av poenget ligger i uttalen og stemningen bakom, men se gjerne følgende videosnutt fra den opprinnelige Frankenstein-filmen fra 1931 for inspirasjon og videre stemning for artikkelen (til tross for alderen er det faktisk en fryktelig bra film, og i den tiden visste dem å kutte når de hadde fortalt historien).


Poenget er uansett at Bonsai-treet mitt ser faktisk ut til å ha overlevd de første fjorten dager underlagt mitt beste forsøk på grønne fingre samt en smule tendens til overvanning så det hele kan ikke omtales som noe annet enn livets vidunder i en liten potte. Slipper i det minste å tenke at jeg hadde drept planten mens den enda var ett lite frø, og for å holde på den positive tanken glatter vi fint over at det var to frø til oppi der som mest trolig har vandret heden. Uansett, som det ikke rent så lite overeksponerte bildet under viser så vokser treet på kjøkkenbordet og kanskje om noen år kan man trå i gang med kutting og trimming for å finne treets indre personlighet, eller hva nå enn brosjyren kalte dyret.


For de av dere som ikke allerede har fått med deg de forgående bloggpostene på dette temaet vil dere finne disse enten ved å slå opp på etiketten Bonsai i menyen til høyre eller ved å klikke her. Hold deg uansett fast for her går det fort og selv om det er mer sannsynlig at det kommer til å forgå før det i det hele tatt får sjansen til å få ett eneste blad, og kom på besøk jevnlig for å følge med å på om det kommer en oppdatering i løpet av det nærmeste året eller noe slikt - med mindre samboeren da selvsagt ender opp med omsorgsretten i separasjonen, noe som da sikkert ville økt treets overlevelsessjanser betraktelig.

torsdag 31. januar 2013

La det bli liv!

Våren nærmer for mitt forhåpentligvis kommende Bonsai-tre, og definisjonsmessig betyr det da at vinteren da er over for de små frøene jeg hadde tilgjengelig - spesielt i og med at vinteren for frøenes del bestod i at jeg hadde stappet dem inn i kjøleskapet i omtrent to uker (skulle egentlig kun være en uke, men er ekspert når det kommer til å utsette ting så da ble det to). Neste steg bestod i å varme opp en medfølgende blokk med komprimert jord ved å tilsette varmt vann og så vente til at denne hadde vokst til omtrent det firedobbelte (opprinnelig størrelse var tilsvarende til en stabel på tre femkroninger).

Frøene ble deretter forsiktig stappet ned i jorden så da var det bare å vente og se hvorvidt noe spirer, en prosess som kan ta alt fra noen uker og inntil ett kvart år. Gitt at jeg ikke så langt ikke har drept planten, noe som i så fall må være noen av de yngste stueplantene jeg har drept som følge av manglende grønne fingre, og ting spirer så er det omtrent 30 år til treet er fullt voksent så her er det bare å smøre seg med tålmodighet samt en gang i blant å huske på å sjekke hvorvidt jorden er tilstrekkelig fuktig.


torsdag 17. januar 2013

Vinteren kommer

... eller det vil vel mer korrekt si at den allerede har vært her en stund allerede, men for forsøket mitt på å kultivere ett bonsai-tre fra en håndfull med frø så er ikke vinteren helt kommet inn stuen. Som allerede nevnt i bloggposten Bonsai! så startet frøenes høst med ett døgn i en skål med vann, og neste årstid på kalenderen er da vinteren. Sistnevnte simuleres med at frøene pakkes inn i vått kjøkkenpapir, forsegles i lufttett beholder og slenges inn i kjøleskapet for så å ligge der inntil neste gang jeg husker på at dette var noe jeg holdt på med - ifølge instruksjonsboken skal den ligge der i alt fra en til to uker.


Bildet ovenfor viser frøenes nye hjem for de kommende ukene, og var tatt noen sekunder før hele boksen havnet i kjøleskapet. Da var det bare å passe på at ikke husstandens selv-utnevnte rydde-spesialist ikke bestemmer seg for å rydde i kjøleskapet de kommende ukene. Neste oppdatering når jeg kommer på at jeg hadde noe liggende i kjøleskapet.

lørdag 12. januar 2013

Bonsai!

Og nå over på noe helt annet, og dermed ikke har noe som helst med verken slanking eller trim å gjøre selv om det muligens kan regnes som en sjekk hvorvidt den positive livsstilsendringen har påvirket evnen til å holde liv i en plante uten feminin innblanding. Har hatt lyst på ett ekte Bonsai-tre siden jeg så den første Karate Kid-filmen og så langt har det virket som veldig mye arbeid for å skaffe alle tingene man trenger for å få det til å fungere, men da jeg så ett enkelt starter-kit, se forøvrig Mini Bonsai Kit, for dette på en bokhandel for hundrelappen var kjøpet i boks.

Pakken inneholder frø og for å få dette til å bli ett ekte bonsai-tre trenger man ifølge manualen kun å følge noen enkle instruksjoner over en periode på en del dager samt påfølgende vedlikehold over omtrent 20 år så pakken egner seg med andre ord ikke for folk med begrenset tålmodighet.

Frøene som følger med vil ikke være i stand til å spire inntil man har simulert de naturlige årstidenes effekter, og først ut er en regnfull høst. Start med å helle frøene oppi ett glass vann og la dette stå i minimum 24 timer før man kan vurdere å fikle med noen av de neste stegene, og den største problemstillingen ved dette steget er å unngå at skålen blir vasket og ryddet på plass av en tredjepart så her er utvilsomt kommunikasjon ett stikkord.