Viser innlegg med etiketten SD2IEC. Vis alle innlegg
Viser innlegg med etiketten SD2IEC. Vis alle innlegg

onsdag 29. november 2017

Get Jiffy with it...

Enda kulere, JiffyDOS for Commodore 64 altså. Ikke det musikalske beviset for at Will Smith bør holde seg unna musikken og konsentrere seg om skuespillerkarrièren, men etter superkalkunen After Earth så er jeg ikke lenger helt sikker på hvilke av prestasjonene som var mest smertefull å observere [fra trygg avstand].

Commodore må vel kunne sies å være et av de mest sjokkerende konkursene innenfor datamaskinens historie, skulle man oppsummere og generalisere årsaken så må det være inkompetent ledelse. Hvem kunne tro at det å drive den tekniske utviklingssiden av en teknologigigant basert på flaskepanten fra ledersamlingene var en god ide? Ikke helt korrekt selvsagt, men illustrasjonen er nærliggende. I alle fall i tiden etter Jack Tramiel.

Under Tramiel sin tid fikk vi den fantastiske Commodore 64, men der arvtakeren til tronen fjernet budsjettene så var Tramiel bare en ekstrem gjerrigknark. Han godkjente det som trengtes så lenge det kunne argumenteres for at det var absolutt nødvendig, men takket være noen fryktelig gode teknikere og denne kombinasjonen så fikk vi etter hvert en maskin som folk flest kunne få råd til, om enn kun etter de første solide priskuttene i årene som fulgte. Tramiel var ikke en mann som hadde råd eller tid til finpuss så de første maskinene ble solgt i kabinettene til de tidligere VIC20-maskinene, programvaren i ROM var funksjonell om enn fryktelig treg. De endte opp med å designe et nytt kabinett noen år senere, men programvaren ble det ikke gjort noe med - ingen grunn til å bruke penger på noe som fungerte selv om lesing og skriving av data var pinlig tregt.

Hastigheten kunne man etter hvert løse på flere måter, man kunne eksempelvis bruke en FastLoader i form av en cartridge eventuelt bytte ut programvaren på maskinen med JiffyDOS. Sistnevnte har jeg nå installert på min Commodore 64G, monteringen av denne involverer å lodde ut IC U4 fra hovedkortet (det vil si Commodore ROM) og så erstatte denne med en ny ROM som inkluderer den nye programvaren.


Jeg startet med godt mot og en av de billige løsningene for å lodde ut komponenter (ovenfor til venstre), og investerte noen timers svette og tårer i forsøket på ROM-brikken - lengst til høyre i bildet ovenfor. Verktøyet fungerte sånn passelig for å fjerne en og annen komponent, men min erfaring er at de fungerer greit når man skal redde komponenten det er snakk om uten spesielt omtanke for PCB-en. Til slutt ga jeg opp og konkluderte med at jeg var nødt til å ødelegge en av delene, så gitt tilgjengeligheten på ROM-brikker så var det denne som tapte i håp om at jeg skulle klare å redde selve maskinen fra mine egne pølsefingre.


64G-maskinen jeg har er strengt tatt en 64C i et annet kabinett, men dersom man har en av de opprinnelige maskinene så må man ha et helt annet JiffyDOS kit for maskinen og monteringen herfra vil skille seg fra det jeg gjengir her. Varianten jeg bruker er en såkalt switch-less variant, strengt tatt fordi jeg har fryktelig lite lyst til å borre hull eller på annen måte ødelegge deler av kabinettet - dette løses ved at man lodder en kabel fra ROM til RESTORE-linjen på hovedkortet. Denne linjen styres av RESTORE-knappen på tastaturet, så ved å holde inne knappen når man slår på maskinen så vil man få standard C64 ROM istedenfor JiffyDOS (så da har man alternativet hvis ikke alt viser seg å være helt kompatibelt).

Modulen leveres med clips, men fikk ikke disse til å fungere ettersom det var lite eksponert metall på komponentene jeg prøvde å koble dem til på - derfor klipte jeg dem av og loddet dem istedenfor. Den røde gikk til R17 nærmest kapasitatoren C59 nedenfor JiffyDOS ROM på bildet. Den resterende ledningen kobles på kapasitator C90 nærmest User Port.


Fungerer den? Skulle til å si nei bare for å ha en sjokkerende slutt, men heldigvis så gjorde den det. Litt usikker på nøyaktig hvor mye endringer som er inkludert i JiffyDOS, men jeg monterte den for å kunne laste inn spill og programvare ekstremt mye raskere. Hastigheten man vil oppleve vil variere alt etter maskinvare, du vil kunne se en 3-4 dobling av hastigheten på lesning fra diskettstasjon uten JiffyDOS montert i denne og opptil en 10 dobling der denne er montert (en typisk SD2IEC har disse allerede bygd inn).

For å ta en helt uvitenskapelig test av hastigheten så startet jeg opp spillet Abyss fra min SD2IEC, jeg telte rundt 50 sekunder på innlasting på opprinnelig ROM. Ved bruk av JiffyDOS så snurret spillet etter bare 15 sekunder. Ikke dårlig! Hvorfor dette var nødvendig på en maskin inne i sin 5. eller 6. revisjon er bare tragiske greier.

onsdag 15. november 2017

SD2IEC for the win!

Prøvde meg tidligere på en billig løsning, det vil mer eller mindre si et forsøk på bruk av løsning for å emulere en Commodore 64 datasette (MP32C64). Denne var ment å fungere ved å la telefon eller annen MP3-kapabel enhet spille av lydopptak av kassettene, men selv om denne fungerte noen ganger så var den ikke så veldig morsom i bruk - altfor mye fikling med volumnivåer, alternative kabelforsøk og søk etter passende lydfiler. Konkluderte raskt at jeg trengte en diskettstasjon, og en SD2IEC gjør så godt den kan for å emulere en av dem (1571)!

Det fins mange SD2IEC varianter å velge mellom ettersom den har vært kopiert opp og i mente, så hvis man tar en titt på ebay så er det bare å velge og vrake alt etter hva man vil foretrekke. Har man lyst til noe som ser ut som en liten diskettstasjon, noen av dem laget av resirkulert plast fra maskinene selv for den perfekt autentisiteten inkludert kabelkaos. De billigste lodder du inn i selve maskin og borrer hull for knapper og lignende, men selv om prisen er fristende så er det uaktuelt å borre eller å sage i et ellers perfekt kabinett. Den jeg endte opp på var en kabel-løs boks som man bare plugget inn på baksiden, og jeg synes den ser rimelig bra ut på baksiden av min Commodore 64G.



Enheten er rimelig plug and pray, for å blande inn systemer som kom ut nesten to tiår sendere. Strengt tatt så er ikke SD2IEC fullstendig kompatibel med all programvare og filer, men så lenge som filene fungerer i en emulator så vil de sikkert også fungere her selv om det ikke er alt som virker. Har prøvd en god del spill fra TOSEC-samlingen, noen fungerer og en del fungerer ikke så man må belage seg på en del tid på å finne utgaver av diskettene som fungerer - i alle fall hvis man skal spille noe utover de mest vanlige topp 10 titlene. I gamle dager så spilte jeg de spillene jeg hadde, noen var bra og andre ikke - ingen av dem kjøpt inn basert på annet enn illustrasjonen på esken i og med at jeg ikke en gang hadde lært hele alfabetet på det tidspunktet. Et pluss er selvsagt at dersom man har den fysiske diskettstasjonen og tomme disketter så er kompatibiliteten god nok til at man får kopiert over innholdet og kjørt programvaren derfra.

For å bruke enheten må man plugge i et minnekort, informasjonen på siden SD2IEC Info detaljerer det man generelt sett skulle trenge. I kortversjon så laster du ned CBM Filebrowser og legger filene fra programs katalogen rett på roten av minnekortet (skal du kun bruke den på en Commodore 64 så trenger du strengt tatt kun filen "fb" og "fb64"). Spillene legger du i en underkatalog etter ønske, men pass på at ettersom en Commodore 64 ikke akkurat er av den raskeste maskinvaren så kan det være en ide å motstå fristelsen for å legge for mye i en katalog - vil sterkt anbefale flere undermapper enn en per bokstav dersom du har noen tusen av dem.

Bruken av den emulerte diskettstasjonen er som den alltid har vært, det vil si kommandoene slik de var den gangen da. For å lese disketten som allerede står i stasjonen, mer eller mindre oppstartdisketten til SD2IEC, så gir man kommandoen LOAD "*", 8. Man kan gi kommandoen LIST for å liste ut innholdet for så å laste inn et spesifikt program, men i og med at vi allerede har satt opp CBM Filebrowser så la oss bare kjøre den direkte ved å gi kommandoen RUN.

Grensesnittet herfra lar deg bla gjennom SD-kortet frem til disketten du ønsker å montere opp, finn en PRG fil som ser ut til å kunne starte hva som jeg vil sterkt anta er et spill og ikke programvaren du en gang sverget ville hjelpe deg med leksene bare du fikk maskinen. Legg merke til at kommunikasjonen mellom diskettstasjon og maskinen er den samme hastigheten som det alltid har vært, med andre ord så kan det fint ta opptil minutter å laste inn kataloger med ekstremt mange filer og når du har funnet frem til programfilen så kan det ta et minutt til å laste det inn. Du ville ha autentisitet ved å spille på den reelle maskinvaren, ikke sant?

Hvis du ville ha ekstreme hastigheter, så hadde du kjøpt cartridge utgaven av spillet. Hvis den fantes da selvsagt, men så er det noe helt spesielt å taste inn de gode gamle kommandoene og se en og en byte av programdataene tikke inn på systemet. Langt raskere enn kassettene selvsagt, så hvis du skal ha en Commodore 64 så er dette enheten man må ha stående klar i utstyrskapet!