Viser innlegg med etiketten Status. Vis alle innlegg
Viser innlegg med etiketten Status. Vis alle innlegg

fredag 7. april 2017

Myk på utsiden, men hard på innsiden!

(Kilde: postkassen)
Vet ikke om noen la merke til det, men samtidig (+/- noen dager) som at jeg la ut det forrige innlegget så endret jeg strukturen på bloggen. I all hovedsak for å dele den inn i to separate sider, en for de mykere delene av livet (mitt) og en seksjon for de hardere delene av livet.

Den mykere siden vil fokusere på alle de touchy-feely greiene jeg har skrevet om tidligere, med andre ord alt om følelser, bearbeidelse og nevnte følelser og alt sånt vi menn ikke har lov til å ha noe forhold til. Vel, tøffe menn leser sånt også - vi bare hopper over på Wikipedia-artikler om båtmotorer og slikt når noen ser på. Vi leser overhodet ikke skremmende eksakte beskrivelser av oss selv slik som denne (sett bort fra den biten om å føle seg som et egg).

Den hardere siden har mye å kompensere for, med alle de touchy-feely greiene i historikken så må man brette opp ermene og sørge for å inn i alle fall et innlegg om bilmotorer. Kan nesten ingenting om dem, så tror jeg heller må fokusere på gledene ved harde pakker isteden... Hvis du nettopp fniste av det, så er definitivt dette området du skal holde deg innenfor. Uansett, her snakker vi om pakker til jul, geburtsdag og pakker fordi at det er onsdag og jeg bare måtte ha den.

Forsiden vil som tidligere, og som normalt det er på blogger, selvsagt inkludere alt som jeg måtte føle for å trykke publisér på.

torsdag 6. april 2017

Back in Black (Not the Album)

Har latt bloggen ligge en god stund, forrige innlegg var vel den 11. mai 2014 - nesten tre år med andre ord. Hvorfor? Det er noe vanskelig å si noe om, man følte vel egentlig at det ikke var stort mye mer som kunne formidles, grubles over eller på sett og vis ruminere over for en stund. 

Kanskje man kunne skrive noe om at å gruble og det å ruminere over noe generelt sett er synonymer, og dermed blir dobbelt opp i en setning som den forrige? La oss ikke gå i den retningen når sannheten tross alt er at setningen hørtes noe bedre ut med tre eksempler, noe som er en gruppe, fremfor at jeg bare kom på et par ting å slenge inn der.

Hvorfor skrive ned ting i utgangspunktet er det mest sentrale spørsmålet, hvorfor offentlig? 

Alt starter her
Her må man nok finne frem til sin egen sannhet; min er at det å skrive ting har en terapeutisk effekt på sinnet, det hjelper å bearbeide hverdagen og organisere tankene fra dypt fragmenterte elementer - koke det hele ned til noe som i alle fall i skrivende øyeblikk kunne virke til å ha en struktur. Uansett, for meg starter prosessen som en serie relativt ustrukturerte tanker på papir, uavhengig av om det er teknisk design eller eller et innlegg som dette.

Det å legge ting offentlig i sammenheng med en blogg handler mer om følelsen av verdi, vel så mye en følge av det forrige tiårets se-på-meg kultur (selv om jeg selv aldri har hatt noe spesielt positiv forhold den der se-på-meg mentaliteten). Med ordet verdi i denne sammenhengen mener jeg selvsagt ikke verdi i kroner og ører, her menes verdi som i at dersom et innlegg ender opp med å hjelpe, motivere eller støtte noen så var det hele verdt å legge ut.

onsdag 1. januar 2014

Godt nyttår!

Bilde av Howard Pinsky (kilde).
Skal vi se, fjoråret startet vel ikke akkurat sånn helt fantastisk selv om man ikke helt har rett til å klage når alt som fulgte knapt nok kan beskrives som noe annet enn en oppadgående kurve. Vel, nivået i forhold til hvor man startet og hvor man endte opp var vel sikkert en faktor, men det børste vi kjapt under teppet.

Intensjonene er gode, fokus intens og viljen tilstede så da er det bare å plukke seg selv opp etter nakkehårene og bygge videre på det man har skrudd sammen så langt.

Med det forrige innleggets fortrinnsvis melankolske tone så ser man seg vel nesten nødt til å overkompensere med en av de mest håpefulle sangene jeg vet om.


Med det er det vel ikke annet å gjøre enn å ønske det nye året velkommen. Godt nyttår folkens!

tirsdag 31. desember 2013

Good riddance!

Du vet de dagene der alt ser ut til å gå galt? Uansett hva man prøver på, uavhengig av intensjon og langt inn på sidelinjen i forhold til alt hva man kunne ønske å oppnå så gikk ting grundig til helvete uansett hva man måtte ha gjort for å fortjene det.

Melken er klumpete, du får et papirkutt sånn akkurat nøyaktig på den jævla såre plassen mellom fingrene mens du febrilsk prøver å lese avisen. Likevel så går du ut døra med fatt mot bare for å bli møtt av en artig ny blinkende lampe på dashbordet i bilen, check engine.

Vel, tror jeg nettopp har avsluttet et sånt år, den ene tingen etter den andre. Overdriver vel litt så la oss nå da vel si første halvdel av året da i det minste. OK, så var det nok nærmere det første kvartalet. Uansett altfor lang tid til at det å bare trekke dyna over hodet og utfordre fleksitid-saldoen funket som en strategi, så da fikk man gjøre en masse annet rart istedet.

Mye rart ble det når jeg tenker etter, utrolig hva man får tid og energi til når alt som skal overvinnes er ens egen latskap. Tatovering, kurs der jeg knapt plukket opp noe annet enn en aksept for at det er greit å være horribel i noe så lenge man har det gøy underveis samt til og med en og annen fest til langt utpå morgenkvisten.

Hmm... Prøver liksom å fokusere den følelsen av det kan være godt å være ferdig med året som gikk, men kan kanskje tenkes at jeg har blitt litt infisert av positivitet underveis her ja. Johnny Cash fikser nok den saken inntil videre, og så får vi heller dedikere det kommende året fullt ut på all ting godt.

onsdag 4. desember 2013

300 innlegg!

300, tegneseriecoveret. Forøvrig liten relevans ellers.
300. Seriøst? 300 altså?

Jepp.

Men du har jo fortsatt til rådighet å skrive noe som helst fornuftig, humoristisk eller i det minste noe som bringer noe nytt til bordet! Det er jo bare en masse prat om deg selv, ditt eget liv og hva enn som rører seg i nabolaget ditt!

Vel, det er sånn det fungerer. De fleste som har forsøkt seg på å skrive noe som helst utover et bursdags-kort i ny og ne vet at før eller siden innser man egentlig at alle historiene vi forteller, så er det alltid vi som forteller vår egen historie til oss selv.

Fordelen med å se livet sitt glippe ut av hendene sine er vel for det første at man plutselig får et tredjepersons perspektiv på det hele, for det andre så er det da at når alt er sagt og gjort så er vi innerst inne alene. Uansett hvor tett man kommer innpå noen vil man aldri ha det samme potensialet for å kjenne noen bedre enn vi er i stand til å kunne kjenne oss selv, selvsagt ikke det at alle egentlig går til det punktet å vurdere noe slikt.

Det eneste vi har å by på her i livet er deler av oss selv, vi kan late alltids late som om vi er noen annen enn de vi er, men hvorfor? For å konformere til andres inntrykk, vår tildelte plass her i livet eller bare fordi det å innerst inne ha en kjerne av noe unikt skremmer vettet av gjennomsnittet? Vi må være oss, det er det eneste vi kan. For ved å søke å kjenne seg selv vil man kanskje til og med til slutt, når alt irrelevant strippes vekk, likevel kunne si at man i det minste kjente ett menneske fullt ut; seg selv.

Noen ganger betyr det å studere litt enkel psykologi for å finne ens styrker og svakheter, prøve seg på nye og spennende ting slik som latinsk dans før man tar en tur opp på en fjelltopp og kommer ned med en litt mer spirituell overbevisning. Blir man lei omgivelsene pakker man sekken, kaster skrivesakene oppå toppen og drar bare drar en eller annen plass så lenge det bare ikke er hjemme.

Blir det noensinne 400 innlegg? Hvem vet, personlig syntes jeg tanken på å skrive rundt 10-15 virket relativt uoppnåelig så man skal aldri si aldri.

mandag 28. oktober 2013

Med helger som disse ...

... trenger man virkelig ukedagene på å komme seg. Noen ganger går ting altfor fort, i alle fall når man ikke er helt vant til det i utgangspunktet og vanligvis føler for å spre ting litt mer utover. Mye nytt, noe gammelt og en heidundrende mengde taktløse bevegelser underveis. For å holde ting kort, for en gangs skyld, får man oppsummere ting i tall istedet:

  • 22 minutter TV-titting
  • 6 timer kurs i Rueda de Casino
  • 6 øl
  • 5 timer fest 
    • 10 minutter Merengue på fest, opplæring: 20 sekunder
    • 20 minutter Bachata på fest, opplæring: 20 sekunder
    • 30 minutter Salsa på fest, opplæring: 20 sekunder
    • 45 minutter Rueda de Casino på fest, opplæring: 6 + 6 timer
  • 4 timer kino
  • 2 timer kafé
  • 2 timer langrenn, mesteparten av tiden benyttet på rygg/mage
  • 2 kg vektnedgang
  • 1,1 mil til fots mellom destinasjoner
  • 1 par tær tråkket på

Tror jeg kommer til å være støl frem til onsdag, med andre ord akkurat tidsnok til neste kurstime i Rueda. Vel. Vel. Får slappe av når det blir ferie!

mandag 14. oktober 2013

Una cerveza, por favor!

Nidar Julemarsipan (pressefoto)
En sommer går mot slutten, dessverre noe preget av storslåtte fjellvandringer som aldri helt manifesterte seg. En spennende kulturreise gikk samme veien Gallus gallus domesticus sparker. Underveis flyttet man avreise, feriedager og alt som måtte være på plass så nå sitter man her da... fortsatt en sommerferie i manko, men er det vilje så finner man alltids en mulighet.

Jeg gir opp.

Nok er nok.

Gir liten mening å tenke på å planlegge årets sommerferie når den første snøen allerede har falt, tårer er blitt felt over piggene som løsnet ifjor og tro det eller ei, men pepperkakene og marsipanen er allerede strategisk utplassert i flere butikker allerede. Julebordet på jobben er satt opp til å bli arrangert på første arbeidsdag etter ferien, oh goodie!

Holde seg hjemme? Nei, gidder ikke det - nekter å gå frem og tilbake på stuegulvet en hel ferie bare fordi reiseselskapene ikke klarer å skrape sammen nok opplevelseshungrige folk til å fylle et lite reisefølge. Så da blir det å plage slektninger i stedet... Erm! Beære dem med en yderst sjelden visitt var det vel det het. En nevø hvis Lego-talenter må fostres opp, har tross alt noen år med relevant erfaring på området... vel å merke før Bionicle og sånt da, men tror ikke nødvendigvis det er et handikap.

Økonomien derimot er blitt et langt mer dagsaktuelt spørsmål med tanke på borettslagets plutselige behov for å legge på et par tusenlapper i husleie, så her må man spare penger. Norwegian som de snikene de er vet å skyfle folk avgårde på billige billetter for så å innkassere stort på returen tilbake til Tromsø, men fant nok en måte på å spare meg noen hundrelapper; reise via en annen flyplass, Alicante av alle plasser.
Reiserute, nøyaktig inntil 500 mils omkrets.
Vel å merke øker det flytiden fra 2 timer 25 minutter til noe slikt som 10 timer, 8 dager ventetid før overgang til flyet som faktisk går til Tromsø. Oy vey! Hva man ikke gjør for å spare et par hundrelapper?

Får gjøre det beste ut av situasjonen. Slappe av på hotell med egen privat balkong, tre daglige måltider på restaurant og dersom man på et eller annet tidspunkt finner på å kjede seg, vurdere et innføringskurs i Golf eller noe slikt.

Nå sies det jo at de spanske señoritaene er litt mer fyrige enn de gjennomsnittlige norske, så fra et økonomisk standpunkt kan man jo sikkert glede seg over at til sammenligning er det for hver  av halvliterne man får slengt etter seg fortsatt en innspart femtilapp. Definitivt mer moro per krone.

Har til og med lært meg de mest sentrale uttrykkene man skulle få bruk for underveis, kommer seg sikkert langt med det;
Una cerveza, por favor!

Gracias!

mandag 7. oktober 2013

@##$%&$@!!!

Non sequitur.
Så hva skal man si til noe slikt? Enda en ferie ned i dragsuget av manglende etterspørsel, enda flere måneder med planlegging til ingen nytte, en ekstra guidebok man ikke fikk brukt i år. Helvete!

Hva er poenget med å selge reiser uten å arrangere dem?

Økonomi. Bunnlinje. Overskudd.

Høres fornuftig ut, dessverre!

Likevel så må jeg stille spørsmål ved de fremtidige markedsutsiktene, for selv om de kortsiktige innsparingene sikkert merkes lokalt så er det en usikker kostnad knyttet til det å vise bort deler av kundebasen sin. Hvor mange kommer tilbake?

Ingen.

torsdag 12. september 2013

Dag 3: Hva skjer nå?

Panel fra The Walking Dead (Image Comics).
Hvor mange timer er det i en dag når halvparten av dem ikke brukes til å se på TV? Når var den siste gangen noen av oss EGENTLIG arbeidet for å oppnå noe av det vi ønsket? Hvor lenge er det siden noen av oss egentlig TRENGTE noe av det vi ØNSKET?

Vel, det er vel strengt tatt fortsatt 24 timer i et døgn uavhengig av hvorvidt man bruker dem til noe fornuftig, hvorvidt man arbeider hard eller ikke.

Det at vi bor i et land der ingen egentlig trenger å sulte eller fryse, sett bort fra litt dårlig organiserte systemer (om enn velmenende), stolthet og en gang i blant et underbevisst ønske om å egentlig ikke ville forbedre ens egen situasjon. Vel, la oss se bort fra slike små detaljer og fokusere på noe som faktisk betyr noe i den "store" sammenhengen...

JEG har vært uten Internett og TV i tre sammenhengende dager. Første dagen var preget av sorg, dag to av katatonia og med den tredje dagens sterke anfall av rastløshet så må man nesten spørre seg selv; hva gjør vi nå?

Steg 1 er vel å slutte å snakke om seg selv i flertallsform, deretter bare konstatere at det mesteparten av dette skjedde aldri i det hele tatt. Linjen var selvsagt nede, men i og med at jeg ikke har sett på TV siden en ny dekoder ble montert en gang i juli - dermed var ingenting hverken tapt eller i det hele tatt savnet. Implisitt er det vel lenge siden mistet oversikten over alle de nye norske "kjendisene", ikke det at jeg ville kalt dem det i utgangspunktet siden i alle fall jeg krever personen faktisk må gjøre eller ha en ferdighet først for å kvalifisere. Jeg er rar sånn sett, vet det!

Internett derimot er et langt større tap, det er tross alt min store tilbyder for alt av musikk, dagens TED-foredrag inkludert en og annen relevant smule informasjon om hva venner og bekjente holder på med for tiden.

Tilpasningsdyktig er man uansett, så tre dager etter den store blackout-en venner en seg av med alt sånt. Vender tilbake til en roligere mer avslappet livsstil uten distraksjonene, leser en bok og nyter en kopp te.

Hmm... Internett tilbake igjen?

Byeeeeeeeeeeeeeee!

fredag 2. august 2013

Misnøye på soverommet...

Blacksad, Dark Horse Books
Så hva gjør man når det kommer klager på soverommet? Vel, for å starte med så er vel første skritt å hoppe over det meste av offentlige kunngjørelser i forhold til situasjonen, men tror vi kan gjøre et unntak i denne omgang. Likevel, er man en gentleman av undertegnedes kaliber så gjør man sitt beste for å ordne opp i det hele.

Litt forenklet detektiv-arbeid for å finne ut hvem som fremsatte klagene i utgangspunktet burde sikkert ikke være nødvendig, jeg var tross alt til stede. Prøvde alt jeg kunne for å få pekt ut synderen, men sånn som menneskets anatomi er lagt opp så vil en normalt sett bare finne tre fingre pekende tilbake på seg selv. Så ja, det kan tenkes at jeg har absorbert nok feminine egenskaper til å på egen hånd konkludere med at en kjølig blåfarge ikke helt passet sammen med det nye inventarets mørke antikke stil.

Etter å ha vurdert alternativene i henhold til gjeldende fargeteori, det vil si de greiene om at blå farge på soverommet visstnok fører til søvnløshet fulgt av depresjon mens eksempelvis en grønn tone skal virke avslappende. Valget falt da på en litt avdempet tone på veggene, valmuefrø, samt en pent komplementerende lys farge på lister og andre detaljer, hvit pepper faktisk.

Ooh la la... Snakker om mann som er i kontakt med sine feminine sider her ja, velge ut farger og hele pakka. Vel, nei - kan nok ikke skryte på meg akkurat det. Stjal rett og slett fargekodene fra et av idé-heftene fra Jotun, den med fokus på det de kaller innbydende soverom for "indre ro og avslapning". Hvordan jeg visste hvordan dette kom til å passe sammen med møblementet? Eksemplet var møblert i samme stil så dersom det nå likevel skulle komme noen nye klager i etterkant, fra meg selv eller spesielt inviterte gjester med langt mer peiling på slikt enn det jeg kan skryte på meg så forbeholder jeg meg dermed all rett til å helt og holdent skylde på Jotun!

Underveis måtte det selvsagt et kvinnfolk til for å peke ut at grønnfargen jeg da hadde valgt ut slettes ikke en gang var grønn, den var visst grå. Malingen var allerede blandet sammen og betalt for så da var det ingen utvei annet enn å bare smøre den utover, muligens bør jeg sikkert notere meg for neste gang at farger som høres "plantete" ut ikke nødvendigvis trenger å bety grønn i noen form. Vel, vel.
Utsikt mot soverommets avdeling for avslapning.
Hvorvidt alt ender opp med å være verdt alt arbeidet, inkludert det å sove i nesten to uker på gjesterommet for å unngå å puste inn så altfor mye kjemiske fordampninger vil nok tiden vise - så langt er det vel bare litt friskt med noe nytt i hverdagen.

Kanskje litt i overkant nøye å male absolutt alle flater inne på soverommet da, det må jeg nok innrømme. Strengt tatt er man vel ikke ment å skulle male gulvbelegg, men det var nok mer noe som bare skjedde sånn helt av seg selv underveis. Lærte i det minste en dyrekjøpt lekse at for det første så er det en dårlig idé å hoppe ned fra en stol mens man holder på et brett med maling, for det andre det at man kanskje bør unne seg såpass tid at man tenker over hvor en man i så fall kom til å lande. En liten relevant fun fact relatert til dette er da at mye av dagens maling ikke lenger kommer på de fine metallboksene slik de gjorde før i tiden, du husker de som bare blir bulkete og slikt av litt for hard påkjenning? Vel, de nye er av plast og tåler ikke fullt så mye at en person på rundt 100 kilo lander på dem. *Splorsj*, faen og hvordan i helvete får man en halv liter maling opp av gulvet fortere enn svint?

Likevel så ordner det meste seg for folk som er villig til å investere litt blod, svette og bannskapsord i hverdagen. Ferdig ble man etter hvert uansett, og må nesten si det som så at ja - jeg har nok mine spektakulære øyeblikk jeg også. Så da får man bare satse på at man ikke finner for mange helligdager i taket gjennom en søvnløs sommernatt, de nye persiennene er heldigvis nøye og eksplisitt montert for å minimere mengden lys utenfra så da er i alle fall det et problem mindre... Mens man venter på noen deilige og kalde høst- og vinter-dager (varme verdsettes uansett for det meste kun på ferie, samt selvsagt også helger).
Utsikt mot underholdningsavdelingen, konsollbord faktisk enda uten konsoll.
Så hva har man da lært av alt dette? Hmm... Se før man hopper, kanskje? Samt muligens også det at to uker er absolutt det maksimale jeg klarer å inkludere malingmateriell i livet mitt før jeg er klar for å vurdere profesjonell hjelp, en stakkars perfeksjonist kan ende opp med å bli gal av langt mindre.

NB! Ja, jeg vet at sengetøyet ikke helt passer, harmoniserer eller ser spesielt pent ut. En ting av gangen for svarte svingende, Kid interiør og lignende butikker er for viderekomne.

onsdag 31. juli 2013

Sommartider, hej hej, sommartider!

Som bosatt i Tromsø er det ikke annet å glede seg over annet enn miljøet, folket, naturen og alt det der. Ønsker om spesifikt vær på et gitt tidspunkt er vel nærmest definisjon på håpløst her, med mindre man da egentlig kun foretrekker det vi så smått referer til innevær. Vi er kanskje ikke så hardt rustet i forhold til å tåle det fine været når det kommer, men vi vet i det minste å sette pris på ethvert sekund av det.

Helt til vi blir solbrent, balanserer på kanten av å besvime som følge av blodtap (bzzz bzzz) eller rett og slett finner ut at nå var vi faktisk blitt litt lei halvstekt kjøtt tilberedt under forholdsvis manglende sanitære forhold. Noen av oss er tross alt genetisk tilpasset kulde, snø og lange tider uten sollys, rett og slett alt annet enn fint vær.

Søndagen var det ment at man skulle få fortsatt på noe av de oppussingsarbeidet jeg har styrt med den siste tiden og dermed hoppet over å skrive så spesielt mye, i digitalisert format i alle fall. Alt det gikk ut av vinduet og den reverterte plutselig til å være den store hviledagen igjen, lett servering og bok nytes ute på veranda uten en eneste tanke i forhold til et soverom der det tilsynelatende har gått av en bombe... som på sett å vis hadde demontert det meste av inventaret og spredt alle delene utover hele leiligheten (slikt som skjer).

Mandag kunne ikke bli annet enn en spesiell dag sånn med tanke på at sikten utenfor huset var knapt 20m, om enn lavtliggende med det resultatet at ting som Tromsøbrua sin øverste del ravet ovet tåkedekket. Temperaturen var høy og dagen ble så varm at kortbukse faktisk ble dratt på seg, Telegrafbukta ble invadert og et varierende utvalg forholdsvist lokalt dyreliv endte opp noen få centimeter ovenfor glødende kull.

Til og med Marsmallow ble forsøkt grillet underveis, men i og med at innkjøpsansvarlige hadde falt for fristelsen til å kjøpe de kulere fargesprakende variantene så ble det en litt vel interessant opplevelse. Kunstige smakstilsetninger for å etterligne smaken av det jeg tror skulle være jordbær samt grønne epler føltes litt upassende, smakte i alle fall ikke noe særlig etter å brent noen sekunder.

Litt væromslag møtte vi på underveis, men vi er vant til at det nærmest er automatikk i at sånt skjer i det sekundet man tenner på grillen. Uansett nok til at man ble lettere brent uansett, så da var det kanskje den mengden man tålte i denne omgangen uansett.

Omslaget førte til at man i det minste fikk tatt et litt kult bilde av sollyset på vei ned gjennom skylaget. Husker ikke helt hva man kaller det her i Norge selv om navnet på engelsk visstnok er Crepuscular rays, ikke det at bildet ble tatt i nærheten av hverken soloppgang eller midnatt selv om det er det navnet hentyder på.


Forhåpentligvis får vil litt dårlig vær nå i noen dager så jeg kan få montert sammen sengen min igjen, gjestesengen er helt OK... er bare ikke helt det samme liksom. Man er liksom ikke ment å være gjest i eget hus.

lørdag 20. juli 2013

Vi pusser opp

Litt usikker på hvorfor man egentlig sier "vi" i slike sammenhenger selv om man bor alene eller av andre grunner er den eneste involvert i prosjektet. Man sier liksom bare "vi pusser opp" og sånn er det visstnok med den saken.

I enkelte sammenhenger er det vel kanskje sånn at man ønsker å inkludere noen til tross for at den praktiske delen ikke nødvendigvis er blant deres sterkeste sider, men siden jeg tross alt bor alene, til og med elsker å være konge av egen borg, så må man ty til alternative forklaringer.

Alternativet er at uttalen kommer fra en eldre måte å uttrykke seg på, da ved å unngå de mer personlige pronomene når man adresserer noen man har et upersonlig forhold til. Ofte vil det vel si noe sånt som "se så mye bedre jeg er enn deg", men nå til dags ser man stygt på å si slike ting rett ut så da blir det med små hint man selv ikke lenger vet man gir. På den andre siden, er det ikke det man har skapt Facebook og personlige blogger for om ikke for å underbygge våre egne narsissistiske tendenser?

Nok det og tilbake til temaet, som da selvsagt var den at jeg er fullt opptatt med oppussing og har derfor ikke rukket å skrive så mange innlegg på bloggen her. Ikke det at jeg mangler ideer fordi jeg har fortsatt mange issues med verden forøvrig som jeg føler bør håndteres på en eller annen måte, ikke det at det gjør stort mye forskjell med mindre man er åpen for å se på sitt eget liv i henhold til hva man eventuelt leser og tar til seg av informasjon. Ord blir det likevel nok av på sikt, frykt ikke for det altså!

I denne omgangen så var det deler av stuen som sto øverst på listen i form av en tidligere vannskade som hadde drept tapeten, noe som når kombinert med min fine nye flatskjerm rett og slett ikke ga et inntrykk jeg lenger kunne leve med. Så da ble det to dager med arbeid for å preparere og tapetsere denne veggen. En relevant fun fact i denne sammenhengen er at et varmepistol kun koster 79,- på Jula for tiden, den når en temperatur på i overkant av 395 grader Celsius og selv om jeg fortsatt er noen kilo på plussiden luktet likevel ikke tommelen min av stekt bacon... Nærmere biff, men den fresende lyden var derimot spot-on.

Føler for å sette inn et sitat fra en av mine nye favorittbøker, Walden av Henry D. Thoreau. Boken er tunglest, den er mer eller mindre dagboken til en av tidenes mest anerkjente misantroper - det vil si noen som virkelig la sitt hjerte til sitt syn om at samfunnet generelt sett bare var en litt irriterende ting man kun skulle utstå når det var høyst nødvendig.
Å heve  hverdagens livskvalitet er den største av alle kunster. Det er ethvert menneskes, selv i de små ting, å sørge for at ens livsførsel tåler den selvransakelse man i sin både mest opphøyde og kritiske stund kan komme til å underkaste den.
Selvsagt ville forfatteren selv rotert i graven over at jeg siterte ham i forhold til oppussing av visuelle og i ytterste konsekvens praktisk unødvendige ting, men så er det da tross alt snakk om en mann som følte at alle som leser skjønnlitteratur uten å skjønne det sørger for sitt eget konsekvente mentale forfall. Kanskje like greit han ble begravd for et par hundre år siden da kjennskap til ting slik som kiosklitteratur, Big Brother, rosa-blogger og ikke minst YouTube relativt kjapt ville sendt ham ut på leting etter en ledig grav.

Uansett. Mine lesere er glemt, men ikke... uhm... glemt? Må bare bli ferdig med soverommet først.

mandag 20. mai 2013

Uke 21

Du. Ehm... Jeg har tenkt litt på forholdet vårt og sånn, og det jeg har kommet frem til er at det sikkert er best om vi er venner. Vet nok at dette vil føles som et enormt sjokk, men så er det nok sånn at det er bare sånn det var ment å skulle gjøres. Dersom det ikke føles som minste motstands vei så kan det umulig være verdt å beholde som en del av livet sitt. Beklager.

Meeen, hvorfor *hulk* gjør du dette mot meg da? Og så nå som vi har nesten tilbakelagt et halvt år sammen?

Vel, mitt kjære vektklubb-abonnement, det har seg alltids sånn at du er en konstant løpende kostnad som jeg akkurat nå ikke orker å finansiere bare fordi leserne mine forventer en oppdatert versjon av grafene dine på ukentlig basis. Annet enn det så har jeg vokst fra deg, og jeg er generelt sett dritt lei masingen din om ditt og datt. Farvel for nå, men hvem vet - kanskje vi møtes en gang senere på et rundere tidspunkt. Sommeren er lang og utepilsene kalde.

Med dette har vi tatt farvel til grafene som inntil nå har stått nederst på disse oppdateringene.

Når det gjelder selve uken som gikk skal jeg ikke skryte på meg så veldig mye utover at uken har vært en fantastisk opptur med mye godt vær som kunne benyttes til alt fra gåturer til enda flere gåturer i meget pent vær avbrutt av korte stopp underveis for å lukte på blomstene som på tvers av naturen har dukket opp på få dager.

For de av dere som fikk med seg mine kommentarer i forrige statusmelding så kan jeg stolt melde at grillen kom ut av boden, den ble skuret og rakk til og med å grille de edleste delene av en lokal gris før gassflasken tok slutt. Mais, hvitløk-marinerte cherry-tomater og paprika var også blant godsakene som denne gangen fant veien ut på verandaen for litt lett forkulling. Med god mat og enda bedre gjester så virker det til å bli en god sommer, vår, høst og mest trolig litt sommer igjen før det til sist blir høst og vinter på ordentlig her nord.


mandag 13. mai 2013

Uke 20

Live long and prosper
Helsen er fortsatt ikke helt på topp etter forrige ukes mishandling, med alle gode intensjoner og håp om mindre smerte på sikt så ser det likevel ut til at det var verdt det.

Ellers er jeg usikker på hva som var ukens desidert største høydepunkt da valgene står mellom å ha fått med seg den nyeste kinofilmen satt i Star Trek universet, eller hvorvidt det endelig var blitt godt nok føre til å ta seg en skikkelig tur opp til Varden?

Helt objektivt så må jeg nok si at slike filmer generelt sett kun kommer annenhvert år mens naturen er der hele tiden, men det ville riktignok være lite verdsettende i forhold til det å endelig komme seg ut en tur i naturen. Riktignok så var det en rute preget av mye sørpe og is, og når jeg da tok en annen rute til toppen senere i uken ble jeg oppskrapt hele veien opp til knærne ved å hele tiden falle gjennom skaren.

Juryen, bestående utelukkende av meg selvsagt, kom tilbake med en enstemmig avgjørelse om at filmen vant - natur får heller bli feiret når fargen "grønn" igjen blir til et dominerende trekk fremfor å kun være en avveksling. Har derimot fått båret ut hagemøblene, forhåpentligvis skrudd sommerdekkene fast i bilen og med mindre meteorologen hadde et lettere hjerneslag tidligere idag så er det faktisk mulig at kvikksølvet stiger over 20-tallet mot slutten av uke 21. Vi venter alle i spenning, men orker ikke bære opp grillen før jeg ser det!

søndag 12. mai 2013

Uke 19

Ser ut som vår!
Det er ingenting som absolutt siste liten da oppdateringen for uke 20 etter vanlig skjema egentlig bør komme i løpet av morgendagen, så da kan du ikke si at den ikke kom til slutt. Er vanskelig å huske på hva jeg egentlig holdt på med, langt mindre spiste og alt sånt nesten to uker etterpå når jeg knapt husker hva jeg spiste til frokost uten å sjekke flekkene på tallerkenen som står i oppvaskmaskinen - ikke det at det i det hele tatt ville være av interesse for noen som helst å vite det heller, men vet aldri.

Når det kommer til trening og slikt har jeg tatt det svært med ro ettersom jeg var innom en fysioterapeut som insisterte på at ribbein var ment å bevege seg fritt i kroppen mens i alle fall ett av mine satt fast. For å gjøre en kort historie enda lengre så fikset han problemet, men underveis var det først noen helt syke knase-lyder, mye kvalme og så en del dager med spenningshodepiner. Ser visstnok ut til at senene i begge armene er for korte og dette fører til at en del nervetråder blir klemt over dersom jeg hever armene og slipper dem ned helt løst, også dette skulle kunne fikses på en helt enkel måte; et par snitt med skalpell for komme inntil senene, og så litt brutal hakking her og der for å gjøre dem mer strekkbar. Drar ikke tilbake dit mer, basta!

Fikk derimot sett noen fine tegnefilmer via filmklubben her i Tromsø, møtt noen nye folk samt skrevet en hel del om feiringen av 1. mai samt påbegynt en lengre serie innlegg om personligheten.


fredag 3. mai 2013

200 innlegg!

Who Am I? (Kilde)
Med dette innlegget så har jeg faktisk kommet opp i hele 200 publiserte innlegg - blant disse innleggene har det vært mange tårer, enda mere rett frem tøv samt en liten håndfull høytflyvende tankegang som mest trolig ikke gir spesielt mye mening for noen andre enn meg selv.

Postulerte tidligere, se 100 innlegg!, teorien om at hele poenget med bloggen rett og slett var en måte å lufte sine egne tanker på en strukturert måt ved å essensielt sett prate med meg selv, og kan ikke si annet enn at denne delen fortsatt stemmer ganske godt.

De mest observante av dere har sikkert lagt merke til at bloggen sakte, men sikkert har hatt en vridning fra å kun omhandle trenings-relatert erfaring som et fokus-område til en langt større spennvidde der jeg i stadig større grad prater om flere av mine egne interesser, alt fra ting man holder på med samt til og med studier i introspeksjon.

Noen høydepunkter fra tiden som gikk:

tirsdag 30. april 2013

Uke 18

EuuuuuroPriiiiis! Hmm... Tror ikke jeg helt fikk formidlet trykket på den uttalelsen i den utstrekningen jeg ønsket, men vi kan dessverre ikke alle være like gode skuespillere som den godeste William Shatner. I og med at jeg sikkert er litt vekselvis gjerrig så nekter jeg å betale han for å spille inn denne scenen på nytt, så da får dere heller ta til takke med den opprinnelige scenen istedet.


Så hva har dette stykket med ubestridt filmatisk historie med EuroPris å gjøre? Det har noe så enkelt som å gjøre at da jeg var innom for å kapre noe billig skyllemiddel, ja er litt femi sånnsett, så snublet jeg over at de hadde skumbananer med banansmak! Ja, gjorde nok det. Innrømmer det til og med åpenlyst; gikk mildt sagt bananas uten å i det hele tatt eie en pyjamas!

Nei. Har nok vært for opptatt den siste tiden til å kunne kombinere det med tilstrekkelig nok viljestyrke til det å sulte seg selv, eller hva nå enn som er den tilsvarende norske definisjon av det å ikke fråtse i alt mellom himmel og jord. Nå som man er begynt å få oppmerksomhet fra en og annen skjønnhet så bør man kanskje finne en balanse i hverdagen. Får være et problem for fremtidens jeg, men inntil videre så satser jeg bare på en stabil profil.


tirsdag 23. april 2013

Uke 17

Reflection of Sorrow, av WicaQ
I denne ukens status-rapport hadde jeg egentlig forberedt meg på å ytre lange rekker med bannskapsord mens man essensielt sett fraskrev seg alt av ansvar i forhold til innkjøp av påskegodteri som den siste tiden har vært altfor billig. Er det noe som aldri bør kombineres så er det utvilsomt en godteri-avhengig person med en overutviklet evne til å snuble over tilbud jeg egentlig ikke har godt av.

Sjokket var derfor stort når vekten faktisk viste en nedgang så enten er det på tide å bytte batteri i vekten eller så tyder ting på at dårlig samvittighet i forhold til egen helse faktisk hjelper, men mitt kritiske selv er litt uenig i forhold til hvorvidt dette er en sunn innstilling.

Kan man ikke bare godta tilfeldig medgang da? Nja... Sikkert ikke så farlig det da, men kanskje verdt å fokusere på mer positive mål? Slik som i pene blondiner da? Njei... Hyggelig nok, men med all tiden brukt på å krangle med meg selv gjennom denne bloggen så tror du ikke det ville være sunnere å fokusere på egne mål for din egen skyld, du vet de greiene om bedre helse og alt det der? Jada... Skal gjøre mitt ytterste, men gi faen i å mase så mye da!


tirsdag 16. april 2013

Uke 16

The Poet av RobinHalioua
En ny uke, mange nye innlegg publisert og en hel haug med tanker som til stadighet gjør sitt for å distrahere meg bort fra hele konseptet med slanking og sånt ved å ikke lenger aktivt tenke så mye over det. Ikke nødvendigvis fordi at jeg ikke lenger har noen ekstra kilo jeg må drasse rundt på, men mer den at man gjerne kommer til ett punkt der man må lære seg til å stole på sin egen intuisjon fremfor å hele tiden støtte seg på manuelle systemer for å holde oversikten over slikt - skal man sykle må man risikere å falle, og slikt er det med så mye her i livet.

Kjøpte du den? Bra. Hadde ingenting med latskap å gjøre, lover!

Lyktes jeg i forhold til nevnte ubevisste mål som man hadde i all hemmelighet i etterkant skissert for å bortforklare manglende ført informasjon? Svaret er vel sikkert noe slikt som njaaaei. Likevel så har jeg arbeidet veldig mye med det å se noe positivt i hverdagen, og selv om dette ikke akkurat er en positiv graf så tror jeg iallefall at dagens resultat har mer med at forrige ukes status, Uke 15, var kunstig lavt i forhold til hvor man egentlig var ment å være.


mandag 8. april 2013

Uke 15

Det er ingenting som en uke der første halvdel "forsvinner" på grunn av en ferie som tok slutt altfor tidlig, og så plutselig finne ut at man er fullt involvert i det å bare nyte helgen før man vet egentlig var forberedt på det - starten av en uke, og midten for den saks skyld, kan være fullstendig akseptabel og til tider også fylt med gode hendelser, men det noe spesielt med det å følge opp den halvveis utslitte følelsen av en onsdag med det å bare ta helg!

Denne uken har jeg generelt sett tilbrakt innendørs, enten hjemme, på pub eller kino og generelt gjort alt som ikke involverte å stå ute og fryse i det snødekte som for tiden for det meste dekker så og si det meste av Nordens Paris, i alle fall en meter i dybde eller noe slikt. Mulig det kan ha noe med det å gå ned i vekt å gjøre, men jeg vet i alle fall at jeg har gått fra noen som tidligere sov uten dyne med soveromsvinduet åpent og nå, mens jeg skriver dette så sitter jeg med føttene inntil en varmeovn bare for å ikke fryse.

Det har ikke blitt mange innlegg på bloggen den siste uken, men så er det rett og slett bare så og så mange timer i løpet av dagen; alt etter hvordan man avrunder ting, så teknisk sett 23 timer og noe småtteri som vi ikke har tid til å legge merke til uansett. Det er ikke alle tanker som egner seg for distribusjon, og inntil jeg finner ut hvordan man kombinerer en ergometersykkel med det å skrive i noen annen form enn fullstendig ulesbart på papir så må dere altså ta til takke med de tankene jeg tar meg tid til å frivillig dele. Opptak av interessante foredrag og undervisningsopplegg fungerer fint å ha på skjermen under lengre økter på sykkelen da man også kan holde hodet bedre aktivisert mens man holder på, men de skriftlige øvingsoppgavene og eventuelle skisser ser forøvrig helt for jævlige ut - tiden brukt vises derimot godt på vekten, og har man lært noe underveis så ender man opp med forbedret fysikk og kanskje også noe positivt på innsiden også.