... er vel tittelen på en av tidenes mest solgte bøker om selvutvikling, noe som i seg selv vil si at boken er fra den tiden man faktisk snakket om å forbedre seg selv fremfor å fremstå som bedre. Nok om 90-tallets finne-seg-selv innflytelse for denne gang, så tilbake til det at jeg faktisk har tatt meg tid til å lese boken. Så hva kan 30-tallets ukronede foredragskonge, Dale Carnegie, lære oss om hvordan man kan oppnå suksess i dagens moderne samfunn?
Alt etter hvorvidt man selv anser seg som en guru innenfor kunsten å bevege seg innenfor samtlige sosiale kretser, så vil jeg faktisk si "overraskende mye". Den mest åpenbare grunnen er selvsagt det at vi som mennesker har tross alt ikke forandret oss nevneverdig mye, på mange måter så har vi bare skaffet oss flere og flere måter vi enten kan unngå å hanskes med hverandre på. Så om noe i det hele tatt, så vil jeg vel heller anta at eventuelle forandringer overordnet sett neppe vil kunne anses som en positiv ting.
Mange bøker er skrevet om hvor mye vi som mennesker potensielt kan oppnå dersom vi ga slipp på bare et par av våre mest negative trekk slik som eksempelvis å tenke utenfor sin egen lommebok. En ny jord skriver om en tilnærmet utopisk verden der man kan leve sammen i fred og idyll ved å fokusere på oss selv som en del av en større helhet kontra sin egen lille boble, men det er tross alt ikke slik den virkelige verden vi lever i akkurat nå fungerer på... og det er her boken Hvordan vinne venner plutselig kommer inn i bildet.
Boken får frem sitt poeng ved at man får referert en god del annenhånds-historier og fortellinger om hvordan personer opp gjennom historien har håndtert ulike situasjoner og på mange måter unngått uheldige konfrontasjoner. Historier om hvordan Abraham Lincoln i siste liten unngikk å støte fra seg en av hans øverste generaler etter at unike muligheter for avslutte krigen gikk tapt etter Gettysburg-slaget, et brev ble aldri postlagt og videre demoralisering på toppen av hva Meade allerede følte ville aldri ført til noe positivt. Hvordan forfatteren Mark Twain mest trolig hadde kommet til å skapt fiender nesten overalt der han gikk som følge av brev der han forklarte nøyaktig hvor lite respekt han hadde for deres mening om ulike saker, alt unngått fordi kona sørget for at nevnte brev aldri nådde frem til postkontoret.
Det harde kjernen boken egentlig koker ned til er den at folk flest ikke bare er fryktelig selv-sentrert, men vi samtidig i bunn og grunn følelsesvesener med lite behov for underbygge holdningene våre med noen form for logikk - ikke før noen stiller spørsmål ved den da selvsagt. Så dersom du skal gjøre det enkelt for deg selv, innse at folk elsker å snakke om seg selv og sjelden eller aldri er anser ny informasjon som noe annet enn et angrep på dem selv så lenge som den er i konflikt med deres egne forehånds-etablerte synspunkter. Stolthet, fordommer og forgjengelighet i en salig blanding.
I profesjonelle sammenhenger, les: selgere, så betyr det at de fleste av oss er relativt enkle å manipulere for å få til et salg. Et triks spesielt ofte benyttet av de som selger lodd og lignende er å få oss til å først gå med på at i den store sammenhengen så er ikke 200 kroner spesielt mye for oss, deretter at det er mye i forhold til hva det betyr når donert til et godt formål. Resultatet er at vi er tilbøyelig til å heller bruke 200 kroner på skrapelodd for et godt formål fremfor å trekke i tvil vår tidligere uttalelse om at pengesummen ikke var så viktig for oss i utgangspunktet.
Et sted jeg føler det hele faller litt fra hverandre er nødvendigvis den delen som tittelen antyder, hvorvidt dette skal ha noe med "venner" eller forsåvidt noe som helst med mennesker i livet vårt utover den gruppen vi tross alt bare gjør vårt beste for å leve med... på en passende avstand.
I forhold til jobb og alt slikt så må man selvsagt tolerere og inntil en viss grad bare tolerere at folk på sine måter både kan være vanskelig å håndtere og at de har varierende grader av det jeg som fra den nordre delen av landet vil kalle å være førrelska i si eiga skjitlukt.
Privat stiller saken seg derimot helt annerledes, og selv om jeg har erfart hva det vil si å måtte håndtere en fryktelig egosentrisk personlighet så er ikke dette man på noen måte ønsker å invitere inn i sitt eget liv. Kanskje de bare ble sånn over tid og man gradvis lærte seg å leve med dem over tid, men stilt ovenfor det samme valget basert på blanke ark så... hell no! Du kan sikkert vinne flere venner, men uansett kun av den typen du i utgangspunktet klarer deg langt bedre uten.
Der boken virkelig skinner og helst burde vært navngitt ut fra er eksemplene i forhold til det å lede og motivere andre mennesker til å opptre og gjøre det man vil. Deriblant gullkorn slik som at fremfor å snakke nedsettende til folk om deres feil, prat heller om de tingene som gikk bra underveis og at det tross alt kunne gått langt verre, men isteden ble reddet som følge av noe de gjorde (løgner teller ikke) - de fleste forholdsvis balanserte av oss mennesker er uansett langt bedre skikket til å kritisere oss selv, så i den negative retningen har du uansett neppe noe som helst nytt å bringe til agendaen.
Alt i alt tror jeg ikke boken kan gi deg noen sosiale kontakter verdt å beholde, men i alle sammenhenger der man er avhengig av å få folk til å oppføre seg slik man ønsker så er den nesten som obligatorisk lesning å regne. Som en samling av små anekdoter der vi følger en hel haug kjente personer gjennom vanskelige situasjoner så er boken høyst interessant - og overraskende nok, også veldig underholdende.
Alt etter hvorvidt man selv anser seg som en guru innenfor kunsten å bevege seg innenfor samtlige sosiale kretser, så vil jeg faktisk si "overraskende mye". Den mest åpenbare grunnen er selvsagt det at vi som mennesker har tross alt ikke forandret oss nevneverdig mye, på mange måter så har vi bare skaffet oss flere og flere måter vi enten kan unngå å hanskes med hverandre på. Så om noe i det hele tatt, så vil jeg vel heller anta at eventuelle forandringer overordnet sett neppe vil kunne anses som en positiv ting.
Mange bøker er skrevet om hvor mye vi som mennesker potensielt kan oppnå dersom vi ga slipp på bare et par av våre mest negative trekk slik som eksempelvis å tenke utenfor sin egen lommebok. En ny jord skriver om en tilnærmet utopisk verden der man kan leve sammen i fred og idyll ved å fokusere på oss selv som en del av en større helhet kontra sin egen lille boble, men det er tross alt ikke slik den virkelige verden vi lever i akkurat nå fungerer på... og det er her boken Hvordan vinne venner plutselig kommer inn i bildet.
Boken får frem sitt poeng ved at man får referert en god del annenhånds-historier og fortellinger om hvordan personer opp gjennom historien har håndtert ulike situasjoner og på mange måter unngått uheldige konfrontasjoner. Historier om hvordan Abraham Lincoln i siste liten unngikk å støte fra seg en av hans øverste generaler etter at unike muligheter for avslutte krigen gikk tapt etter Gettysburg-slaget, et brev ble aldri postlagt og videre demoralisering på toppen av hva Meade allerede følte ville aldri ført til noe positivt. Hvordan forfatteren Mark Twain mest trolig hadde kommet til å skapt fiender nesten overalt der han gikk som følge av brev der han forklarte nøyaktig hvor lite respekt han hadde for deres mening om ulike saker, alt unngått fordi kona sørget for at nevnte brev aldri nådde frem til postkontoret.
I profesjonelle sammenhenger, les: selgere, så betyr det at de fleste av oss er relativt enkle å manipulere for å få til et salg. Et triks spesielt ofte benyttet av de som selger lodd og lignende er å få oss til å først gå med på at i den store sammenhengen så er ikke 200 kroner spesielt mye for oss, deretter at det er mye i forhold til hva det betyr når donert til et godt formål. Resultatet er at vi er tilbøyelig til å heller bruke 200 kroner på skrapelodd for et godt formål fremfor å trekke i tvil vår tidligere uttalelse om at pengesummen ikke var så viktig for oss i utgangspunktet.
Et sted jeg føler det hele faller litt fra hverandre er nødvendigvis den delen som tittelen antyder, hvorvidt dette skal ha noe med "venner" eller forsåvidt noe som helst med mennesker i livet vårt utover den gruppen vi tross alt bare gjør vårt beste for å leve med... på en passende avstand.
I forhold til jobb og alt slikt så må man selvsagt tolerere og inntil en viss grad bare tolerere at folk på sine måter både kan være vanskelig å håndtere og at de har varierende grader av det jeg som fra den nordre delen av landet vil kalle å være førrelska i si eiga skjitlukt.
Privat stiller saken seg derimot helt annerledes, og selv om jeg har erfart hva det vil si å måtte håndtere en fryktelig egosentrisk personlighet så er ikke dette man på noen måte ønsker å invitere inn i sitt eget liv. Kanskje de bare ble sånn over tid og man gradvis lærte seg å leve med dem over tid, men stilt ovenfor det samme valget basert på blanke ark så... hell no! Du kan sikkert vinne flere venner, men uansett kun av den typen du i utgangspunktet klarer deg langt bedre uten.
Der boken virkelig skinner og helst burde vært navngitt ut fra er eksemplene i forhold til det å lede og motivere andre mennesker til å opptre og gjøre det man vil. Deriblant gullkorn slik som at fremfor å snakke nedsettende til folk om deres feil, prat heller om de tingene som gikk bra underveis og at det tross alt kunne gått langt verre, men isteden ble reddet som følge av noe de gjorde (løgner teller ikke) - de fleste forholdsvis balanserte av oss mennesker er uansett langt bedre skikket til å kritisere oss selv, så i den negative retningen har du uansett neppe noe som helst nytt å bringe til agendaen.
Alt i alt tror jeg ikke boken kan gi deg noen sosiale kontakter verdt å beholde, men i alle sammenhenger der man er avhengig av å få folk til å oppføre seg slik man ønsker så er den nesten som obligatorisk lesning å regne. Som en samling av små anekdoter der vi følger en hel haug kjente personer gjennom vanskelige situasjoner så er boken høyst interessant - og overraskende nok, også veldig underholdende.
