fredag 23. mars 2018

Råtten hukommelse i størrelse XL!

Etter å ha snust på Atari som en alternativ og naturlig fornybar kilde for mine arkaiske spillegleder så gikk det som ting går for meg for tiden, jeg la inn et bud på en altfor fristende ebay-pakke. Etter noen nervepirrende dager så endte jeg opp med en Atari 800XL av den typen som fungerte noen tiår tilbake, dessverre hadde den blitt testet før den ble lagt ut for salg!


Problemet med gamle strømforsyninger er at de, i likhet med de dødsfellene man får kjøpt direkte fra Kina for tiden, mangler alt av antydninger til sikringer. Kondensatorene, spesielt de av lavere kvalitet, som de batteriene de er starter å lekke etter håndfull år. Plutselig og før man vet ordet av det, så har man en strømforsyning som produserer spenning langt over det elektronikken er i stand til å håndtere - skaden skjer raskt, gjerne i løpet av noen få minutter. I tvil; aldri plugg inn aldrende strømforsyninger før man eventuelt har fått vurdert hvorvidt de fortsatt er stabile og innenfor spesifikasjonene!

"Fordelen" med testingen selgeren gjør før salg, om man i så fall kan kalle det en fordel, er at den siste gangen maskinen blir testet gjerne også er siste gangen den fungerte. De skjøreste av komponentene er de som ryker først, ofte så er dette RAM-brikkene og deretter eventuelle spesialbrikker utelukkende produsert for maskinen (mao. av typen vanskelig å få tak i, dyre i innkjøp).


En av de fine tingene med denne Atari-en er at hvis du ser på sammenlignings-reklamen mellom denne og en Commodore 64, se En Porsche snubler frem til målstreken, er at denne maskinen visstnok kommer med en innebygd selvtest (se reklamen ovenfor til venstre). Fornuftig nok så responderer den med en minnetest, da vet man i det minste hvor man skal starte - må visst fjerne noe råtten hukommelse fra maskinen!

Likevel, for å fikse minnefeilene så må man finne veien inn i maskinen først... noe som enklere sagt enn gjort - Atari har gjort en veldig god jobb på få maskinen til å virke solid og ikke en tiendedels-millimeter for mye plass i noen retning. Tastaturet er festet til hovedkortet med mylar, denne fjernes ved å ta et godt tak på begge sider av den og dra den forsiktig ut. Nå over til den lette delen, trodde jeg; hovedkortet er skrudd sammen med RF-skjold på begge sider, disse delene er deretter kilt nedi den nedre delen av kabinettet (i tillegg til to skruer). Kom noen skikkelige gloser utav meg før jeg fikk separert disse delene - hemmeligheten er å løfte den nederste delen av skjoldet litt ut slik at den kommer ovenfor skrufestene, deretter roteres hele sulamitten mot klokken mens man presser mot bakveggen.

Med en absurd mengde skruer fjernet, alle dokumentert med kameraet underveis for å ha noe håp om å kunne sette dem tilbake der de hører hjemme. Ser ut til at hovedkortet i maskinen daterer maskin til 1984, revisjon D, så maskinen var nok en av dem som ville vært tilgjengelig etter priskuttene som kom mot slutten av levetiden til maskinen. Det fins en helt annen utgave av disse maskinene, som oftest er de omtalt som 800XLF for å skille dem fra hverandre selv om kabinettene og merkingene på dem er helt identiske - disse har en helt annen layout på hovedkortet og var på mange måter en tidlig forgjenger for de senere XE-maskinene.

Nå som man det grunnleggende ute av veien, så er tiden kommet for å angripe minneproblemene. Man skulle sikkert tro at minnetesten som utføres automatisk skulle være i stand til å si noe om nøyaktig hva som er problemet, men dessverre så sier det ingenting om hvilken brikke det er - grunnen til dette er at hver brikke er på 64Kb. Den lille "b"-en her betyr at de 8 brikkene er ansvarlig for sin egen enkelte bit av hver eneste byte maskinen har, så dersom en enkelt brikke feiler så er det ingen deler av minnet som fungerer etterpå - noe den innebygde programvaren selvsagt burde vært i stand til å si noe om, men antar de glemte å den funksjonelle delen av programvaren!

Med andre ord så er vi overlatt til noen kalkulerte gjetninger for å finne brikken med feil, som oftest med en antagelse om at kun er en enkelt brikke som har feilet i systemet. Første test er å prøve å sette fingeren på midten av brikke for å vurdere hvorvidt noen av dem er varmere enn de andre, kunne dessverre ikke kjenne noen forskjeller på noen av dem så det hjalp lite i min bok.

Den neste tingen jeg prøvde ut var piggybacking (eksempel nedenfor til venstre), noe som betyr at man plasserer nytt minne oppå brikkene for å se hvorvidt maskinen plutselig gjør noe annet - både godt og dårlig skal visstnok bety at man er i nærheten. Underveis så tar man igjen bilde av hvert steg  og tilsvarende resultat for å holde tellingen.


Hoppet litt over den delen med valg av minne, hele den biten om hvor jeg i så fall fant tilgjengelige brikker av typen MT4264-15. Den korte forklaringen er at det gjør man ikke og hvis man gjør det så er det en grunn til at selgeren prøver å bli kvitt brikkene, minnebrikkene Atari brukte på disse maskinen var av notorisk horribel kvalitet - funksjonene som 4264-brikkene tilbyr over de ordinære 4164-brikker brukes ikke en gang av maskinen så hvorfor gjøre livet vanskelig for seg selv? Referer til listen på MinusZeroDegrees.net, bestill en 10-pakning av hva enn som du får tak i til en pris du kan leve med. Dette er den samme typen benyttes ved reparering av de øvre 32K av minnet på en ZX Spectrum eller på de fleste variantene av Commodore 64 så hvis du har flere maskiner er det like godt å ha liggende 2-3 dusin av dem for fremtidige reparasjoner (kjøp dem med hastighet på 150ns, en ekstra håndfull på 120ns er heller ikke å forakte)!

I utgangspunktet så var jeg litt skeptisk til maskinen ettersom den siste brikken allerede har vært byttet ut, så tok veldig lang tid på å gradvis teste ut hver brikke ved hjelp av prosedyren allerede beskrevet. Tok faktisk så pass lang tid at jeg begynte å tvile på metodene, gikk gjennom alt brikker og det eneste jeg kunne være sikker på var at alle kombinasjoner kun førte til forverringer slik den avbildet ovenfor til høyre eventuelt så fikk jeg kun svart skjerm.

Gitt at hver brikke kun håndterer en enkelt bit og har en enkelt bit innkommende, hvorfor sammenlignet jeg bare ikke disse signalene? Vel, det hadde sikkert vært en god idé dersom jeg hadde hatt tilgang til et oscilloskop med et minimum av to kanaler. Jeg har et oscilloskop av den typen som man lodder sammen selv, et DSO-138 - disse er grei for å se at ting foregår, men hjelper deg lite når det kommer til verifisering av nøyaktig hva som foregår. Tror jeg ønsker meg et oscilloskop, og sikkert også den fysiske plassen man trenger for å eie et av dem.

Til slutt ga jeg egentlig litt troen på nevnte metoder for å finne feilene, mer eller mindre fordi jeg mest trolig har langt mer enn en brikke med feil - med tanke på at de også var av et relativt råttent merke, så var vi egentlig kommet til det punktet der man bare klipper bort en og en av dem for så å teste maskinen innimellom for å se at ting ikke forverrer seg etter å ha montert ny brikke (socket først selvsagt). Uten motorisert tinnsuger, så med mindre man er en verdensmester i bruk av manuell avlodding av komponenter, så vil jeg alltid anbefale å rett og slett klippe bort komponenter som er enkelt og billig å erstatte - langt viktigere å unngå eventuell skada på PCB-en!


Erstatt en og en av brikkene, inntil maskinen magisk nok begynner å fungere - på denne så fikk jeg ikke maskinen til å fungere inntil jeg hadde erstattet hele seks av dem. Statistisk sett så var det sikkert en eller to som ble fjernet uten at de reelt sett hadde en feil på seg, men det betyr likevel at minimum 4 av dem var fullstendig råtne så regner det som en seier i min bok! Anbefaler også å se ut av vinduet relativt jevnlig, naturlig dagslys bakom en PCB fungerer overraskende godt for å se etter eventuelle skader på kortet - sjekk alle kandidater for rot med multimeteret satt til kontinuitet. Etter lodding sjekker du at pin-er som ikke er ment å være koblet sammen ikke er blitt det, dette kan fort bli vanskelig dersom man lodder på mer enn krets mellom kontroll!

Hvordan jeg visste at jeg hadde funnet alle feilene? Vel, maskinen fortalte meg det rimelig enkelt ved å vise meg den vakre blå READY-skjermen avbildet nedenfor! I og med at jeg nå kun satt igjen med 2 MT-brikker igjen, så røsket jeg dem så forsiktig som jeg kunne ut av maskinen når jeg først var i gang. På en Atari så regner man uansett sånt som proaktivt vedlikehold!


Jubler over hele linja, det som i realiteten tok relativt kort tid å beskrive tok meg noe slikt som en ettermiddag, mesteparten av natten og den påfølgende morgenen på å få i stand. Sånn er det første gangen man fikler med noe nytt, premien for alt er uansett en fungerende Atari og en Donkey Kong-cartridge man kan plugge inn i den.

Helt til samboeren min selvsagt påpekte at tittelskjermen var grønn og at Mario, den lille jævelen umulig kunne ha vurdert lilla underbukser på sin første runde over skjermen. Jeg elsker Atari... de lagde tydeligvis den dyreste dritten man overhodet kunne klare å oppdrive den gangen da!

onsdag 21. mars 2018

En porsche snubler frem til startstreken...

Datamaskinen Atari 800XL ble lansert allerede i 1983 og var tiltenkt å ta av som en kule i julen det samme året, men når man rett og slett ikke får maskinene i hyllene tidsnok så blir suksessen målt opp mot hvem som har penger igjen etter jul. Maskinen i seg selv var en kraftig oppgradering fra de tidligere 400/800-modellene og med sine 64K RAM, støtte for 256 farger og en prosessor som var nesten dobbelt så rask som den benyttet av Commodore 64 så ble den regnet som et råskinn!

Hva dette i så fall har med en Porsche å gjøre er vanskelig å si noe om uten å grave i historisk grums, den korte versjonen var at det Commodore-orientere databladet Zzap! en gang i 1985 refererte til Atari-en som en Porsche i og med at den til sammenligning med Commodore 64 var i stand til å kjøre spillet Dropzone i 250% av hastigheten! Selvsagt ble Commodore-maskinen straks referert til som en BMW, sånn for å illustrere at ikke akkurat noen av dem enda var helt for vanlige folk. Mulig den siste var min tolkning.

Selvsagt så var sammenligningen utelukkende basert på rå prosessor-kraft, ikke hva man kom til å se i det gjennomsnittlige spillet. Atari hadde selvsagt sine egne spesialbrikker slik som ANTIC og GTIA for å hovedsaklig bidra i genereringen av henholdsvis grafikk og farger, så var disse hovedsaklig en komprimering av andre logiske komponenter for kostnadsbesparelse fremfor å tilby avansert funksjonalitet sammenlignet med Commodore 64-maskinens VIC-II. På lydsiden hadde Atari-en sin POKEY mot Commodore 64-ens nå legendariske SID (musikk) - de fleste ser ut til å trekke frem POKEY når det kommer til lyder mens SID-en trumfer på alt av musikk.


Annonsen ovenfor er fra det norske databladet Mikrodata fra november 1984 og selv om maskinen opprinnelig hadde en veiledende utsalgspris på 5450 kr, knappe halvåret før, så de hadde tydeligvis fått med seg at den langt mer ettertraktede Commodore 64 i samme periode hadde blitt mer enn halvert i pris. Billigste pris på en Commodore 64 i den samme utgaven oppga en pris på 2750 kr, så noe kreativ hadde i alle fall foregått! Trengte man virkelig å liste opp indikator-lampen som en indikasjon på at maskinen var påslått? Det er fryktelig irriterende at den mangler på en ZX Spectrum, men vi snakker tross alt om en enkeltstående LED-lampe og man burde strengt tatt kunne forvente såpass på en maskin til det trippelte av prisen!

 I andre deler av verden solgte Atari bøtter og spann av spillmaskinene basert på at folk ønsket å se de gode gamle Arkade-spillene på TV-en hjemme, men her i Norge var disse langt mellom så den store gjenkjennelsen tror jeg ikke telte for mye. Det alle derimot her til lands hadde fått med seg var at spillene bokstavelig talt florerte (egentlig ikke bokstavelig) på Commodore-maskinen, men med den reelle prisen tatt i betraktning så kom og forsvant Atari-en i stillhet.

Idiotisk nok fant jeg en annonse for spill fra AtariSoft der man i samme periode reklamerte med flere av stortitlene som Pole Position, Donkey Kong og Pac-Man for Commodore 64, Apple II og IBM PC, mens datamaskinene fra deres egen maskinvare-divisjon ble ikke en gang nevnt! Jeg måtte faktisk bla gjennom gamle blader hele veien fremover til 1985 før jeg fant en annonse der man reklamerte med tilgjengeligheten av spill for plattformen, da selvsagt ved siden av Commodore 64, ZX Spectrum og Dragon 32. Utover de betalte annonsene fra leverandøren selv, så var innlegget nedenfor det lengste jeg kunne finne fra brukermiljøet innad i Norge. Knut Erik fra Lyngdal, jeg prøvde å finne deg på Facebook uten å komme noen vei med det - ville bare forsikre meg om at du omsider fant noen du kunne dele interessene dine med!


Med kalenderen godt over på 1985 så var XL-maskinene var maskinene mer eller mindre lagt døde, det meste av spillutvikling for maskinene stoppet nesten helt opp i påvente av den kommende 16-bit generasjonen - deriblant også Atari ST. Det som sto igjen på lagrene ble dumpet ut på de markedene man tradisjonelt sett ikke at man skulle ta seg råd til å kjøpe maskinene fra den nye generasjonen, en stor del av dem endte opp Øst-Europa. Spesielt Polen skulle vise seg å trykke den til sitt bryst, selv den dag i dag finner man at det kommer en jevn strøm med programvare og maskinvare-forbedringer fra landet.

Min egen maskin ble ikke kjøpt innenfor Norges grenser, den som så mye annet av elektroniske godsaker fra denne tidsperioden ble pakket godt inn og sendt til meg fra Storbritannia. Jeg måtte selvsagt betale for den og med bud-runden som referanse så det en konkurranse der kun den mest finansielt ufornuftige kunne klamre seg helt til topps. Nesten like viktig så kom den med en håndfull spill på Cartridge, deriblant en håndfull klassiske slik som Pac-Man, Star Raiders og Centipede!


Det er likevel noe helt spesielt med gamle maskiner slik som denne og da snakker jeg ikke om grafikken - dagens generasjon vil nok se på maskinen som komisk dårlig sammenlignet med den siste XBOX-en, men hva annet enn gammel og utdatert elektronikk har man å finne i dem? For oss er de er først og fremst minner, minner som man med litt tid og kunnskap  fortsatt kan gjenoppdage den dag i dag! Hun som solgte maskinen fortalte at den hadde blitt kjøpt ny av faren hennes, sammen hadde de tilbrakt mange timer i forsøket på å slå den andres høyeste poengsum. Faren gikk bort for ikke så lenge siden og maskinen ble dermed lagt ut for salg på ebay, men hun var glad for å se den gå til noen som kom til å ta vare på og vedlikeholde den i årene som kommer!

Så hvordan står det så til med maskinen nå som jeg har fått den i hus? Vel, det er definitivt en lengre historie for en annen gang... Likevel, måtte inkludere et skjermbilde for å vise hvordan det står til med Porschen min; så langt så kan det se ut som at den ettertenner, skrangler og lekker olje overalt!


søndag 18. mars 2018

ZX Spectrum søker nytt hjem!

En av de tingene jeg har gjort den siste tiden er å kjøpe inn en god del gamle datamaskiner, på den ene siden for å få gleden ved å pusse dem opp og på den andre siden for å ha muligheten til å spille store mengder gamle spill på den ekte maskinvaren. Noen ganger ender man opp med duplikater, rett og slett fordi totalpakken var altfor fristende så da har man plutselig mer enn en av dem.

ZX Spectrum i sin 48K variant har jeg to av, den første av dem har jeg lagt ut på finn og skal selges mens den andre er den jeg har tenkt å beholde selv siden den var av en litt tidligere revisjon. Har en god del minner fra mekking på maskinen og det meste som er mulig å fikse har allerede vært gjort på maskinen, så da skulle det være rom for at den heldige kjøperen også skal få lov til å leke med en ZX Spectrum uten å være nødt til å sjansen på en maskin som virket en gang i tiden. Denne fungerer og har modifikasjoner lagt inn for å potensielt øke levetid, selv om man ikke akkurat kan garantere noe så har bloggen min det du skal trenge av kunnskap for å reparere hva enn som måtte dukke opp senere.


Maskinen kommer med alt som er avbildet, så og si alt man skulle komme til å trenge utover kassettspilleren selv om man kan selvsagt bruke en app på telefonen for sånt. Her finner man originale lydkabler, original RF-kabel for selv om maskinen er bygd om (reverserbart) for å bruke kompositt, ved bruk av medfølgende kabel, så syntes jeg det kunne være greit å inkludere den som tilhørte maskinen. Passende strømforsyning selvsagt også inkludert, så da trenger du ikke spore opp noe sånt.

Noen tidsriktige pirat-kopier inkluderes også i pakken som en ekstra bonus, men det er de originale titlene som er interessant ikke sant? Her finner du en kopi av Chequered Flag, Horizons brukerguide på kassett samt en pen utgave av det første Ghostbusters-spillet. Kronen på verket er selvsagt de to pene utgavene av Make-A-Chip og Computer Scrabble, enhver datanerd med respekt for 8bit generasjon må ha noe sånt på hyllen - her får du to av dem! Manualene har heller ikke forsvunnet på veien, så dersom du ikke kan noe om ZX Spectrum så gjør ikke det noe!


Som om ikke det var nok, så inkluderer jeg... vel, mest trolig en anonym brun pappeske og noe pakke-teip ettersom posten sikkert ikke har lyst til å ta imot en plastpose med diverse ting oppi. Interessert i gamle maskiner eller bare gamle spill, det er her man virkelig får respekt for hvor mye folk kunne klare å få til med så lite å arbeide med!

Groov-e Shoebox Cassette Player & Recorder

Visstnok så har retro-bølgen skylt over statene på den andre siden av vannpytten, igjen. Her hjemme har folk gått helt bananas over LP-er og det meste som er å oppdrive av vinyl, uansett altfor dyrt for de fleste av oss - den neste tingen for oss vanlige dødelige med for dårlig hørsel til å høre forskjellen på vinyl og CD er visstnok kassetter!

Jeg har sjeldent følt at jeg har vært i kontakt med alt som er in og hipt for tiden, du vet det de kule kidza holder på med. Likevel, en klokke som ikke går viser helt korrekt tid og det hele to ganger om dagen (0 om den er digital, selvsagt). Denne gangen har jeg flakset innpå en av de populære tingene, jeg har kjøpt inn en kassettspiller - i 2018!

Vel å merke så var det ikke for å spille av mitt overdådige utvalg av musikk-kassetter, for den består den dag i dag i sin helhet av en enkelt kassett fra 1988 - "Reidar - The Album" med kjente hits som "Pat, du er kuul" og "Deppa i dag". Har ikke en gang coveret til den lenger, mest trolig så har den overlevd ved å gjemme seg blant Commodore 64-kassettene mine fra samme tids-epoke.

Grunnen var som så mye annet i disse dager orientert rundt min nye gamle hobby, generelt sett å kjøpe inn fullstendig utdaterte datamaskiner og leke med dem på fritiden - det vil si Vintage Computing. De enkleste av maskinene brukes sammen med helt vanlige kassettspillere, så lenge de har plugger for lyd inn og ut, så da trengte jeg noe slikt til min Acorn Electron, Dragon 32, MSX og ZX Spectrum. Ikke helt trygg på analog mekanikk så tenkte jeg at det kunne være greit med noe nytt, så da kjøpte jeg inn en "groov-e RETRO Series Shoebox Portable Cassette Player & Recorder" - en munnfull på navngivningen der. Her er den altså, nedenfor til venstre og til høyre ser man den ved siden av en annen kassettspiller fra 1988/89.


Cascade-spilleren var på den tiden kjent som en real piece of crap, så da skulle man tro at man i den moderne tid enkelt skulle være i stand til å produsere ting billigere, av høyere kvalitet og med grunnlag i omtrent 30 ekstra år med erfaring. Legg merke til at lokket ikke en gang sitter skikkelig, så her kan man se hvor mye man har lært i mellomtiden. Fint lite, og kvaliteten ellers? Plastikk, billigere plastikk og tannhjul av plastikk som gnisser mot annen plastikk.

Lydkvaliteten da? Den er rimelig dårlig fra et musikalsk perspektiv, gitt at du selvsagt er i stand til å høre den over spetakkelet selve mekanikken lager i forsøket på å få ting til å snurre slik de er ment å gjøre. Skulle til å si at den kun kan anbefales for døve, men så ville de sikkert ikke hatt spesielt mye glede av en kassettspiller uansett - selv om de sikkert ville klagd på vibrasjonene fra enheten. Se video nedenfor for et lite innblikk i de auditoriske høydepunktene man får for flaskepanten tilsvarende 3-4 søppelsekker (porto ikke inkludert i regnestykket).


Vil jeg anbefale innkjøpet av noe slikt? Det kommer an på hvorvidt du har blitt lei av kvaliteten på Spotify og har lyst på noe langt verre, så er dette måten å gjøre det på. Kopiene av Sputniks samlede verker på kassett er utvilsomt på det laveste kostnadsnivå de noensinne kommer til å forbli på, men som motivasjon til å heller kjøpe noe gammelt og lære seg å bytte ut reimer, smøre de rette tingene og så videre så må den vel kunne sies å ha noe positivt å komme med.

Bildene nedenfor er et par action-fotografier, mer eller mindre fra de nervepirrende øyeblikk når jeg venter på å se om posten var villig til å akseptere returlappene jeg fikk fra selgeren. Bare slapp av, denne spilleren forlot landet få dager etterpå og hvis det er noen rettferdighet når det kommer til elektronikk så burde den ikke få lov til å komme tilbake igjen!


onsdag 14. mars 2018

Den internasjonale Pai-dagen

(Kilde: fryseren)
Dersom man tar seg tiden og velger å bruke den norske måten å definere dato og tidspunkt på, så skal tidspunktet nå være omtrent 14/3 1:59 som når man tar seg litt artistisk frihet så kan man kanskje strekke seg så langt som å trekke referanser til den gode velkjente definisjonen av Pi.

Tallet begynner med 3.14159265359 og vil sikkert fortsette med å få lagt til flere og flere desimaltall etter hvert som den datakraften vi dedikerer til formålet klarer å finne frem til dem. Hva dette har med 14. mars å gjøre har mye større relevans når man ser på hvordan resten av verden skriver tidspunktene sine på; det vil si måned fulgt av dag i måneden. Hiver man årstallet også inn på starten av det hele ender man opp med 2018.03.14, noe man faktisk kan la en datamaskin sortere som ren tekst fremfor å bringe heksekunst inn i det hele.

Fun fact: Jeg skrev opprinnelig dette innlegget 14. mars 2014, jeg bare glemte å legge det inn i publiseringslisten før 6. april 2017. Med andre ord ble det lagt ut flere år for sent.

søndag 11. mars 2018

48K med manglende innlevelse...


Gikk nylig til innkjøp av en litt eldre og mer komplett utgave av maskinen ZX Spectrum, en pen 83-årgang i original eske. Så langt har jeg ikke fått gjort stort mye med maskinen ettersom tastaturet ikke virker. i det hele tatt så for alt jeg vet kræsjer maskinen på oppstartskjermen. Den vanligste feilen på maskiner av denne typen er at mylaren (gjennomsiktig plast, påmalt elektriske ledninger) plassert under selve tastene tørker ut og slår sprekker en håndfull år etter maskinens produksjon.

Har tidligere reparert denne typen feil på min ZX Spectrum+, så denne burde til sammenligning være en enkel ting å pusle med på passende uke-kveld. Der tastaturene til pluss-varianten har flere lag og derfor er noe skjørere når det kommer til produksjons-kvalitet så har tilsvarende for gummi-maskinene vært produsert i en årrekke nå, så det å skaffe noe slikt til denne maskinen var så enkelt som å legge inn en kjapp ordre på Retro Spares Shop og vente utålmodig på postgangen (rundt 200kr levert i postkassen).

Nevnte mylar kommer praktisk nok med en såkalt "spudger", dette er et enkelt og mykt plastverktøy man kan bruke for å få løs fronten av maskinen uten å legge igjen stygge merker (den oransje greia på bildet over). På de eldste maskinene så var dette panelet festet på innsiden med fester av messing som var bøyd tilbake over plasten, på disse trenger man ikke tenke på dette. For de fleste maskiner med kabinetter av nyere revisjon så er dette kun festet med dobbeltsidig teip, for å få den løs må man starte i den enden og arbeide spudgeren inn mellom delene og så lenge man er forsiktig så unngår man å deformere metallet ved å bøye det for langt den ene eller andre veien.


Det er nå et godt tidspunkt å vaske gummi-matten som, samt fjerning av eventuelle rester av teip som måtte bli liggende igjen på delene - det meste av limet går enkelt bruk ved litt isopropanol, merk at denne bør holdes langt unna gummi inntil alt har tørket bort.

Den nye mylaren ser tynnere ut, men den er i realiteten produsert på en langt mer moderne oppskrift og er forventet å vare langt lenger enn den originale som allerede sto i maskinen. Rakk ikke å ta noe bilder av den gamle annet enn det ovenfor til venstre, men det var definitivt der feilen lå i og med at den gikk i småbiter i forsøket på å koble det fra hovedkortet - et mysterie mindre! Den nye legges pent på plass uten stort mer magi enn det.


Legg gummimatten tilbake på plass, frontpanelet festes tilbake på plass ved bruk av dobbeltsidig teip - her festet jeg teipen rett på metallplaten, men vil anbefale å heller starte med å feste den på kabinettet for å unngå at alt man teiper fast i panelet er gummimatten. Orienter panelet i forhold til de underliggende gummiknappene, press ned og hold på plass i noen sekunder for å la limet gjøre sin del av jobben.

Koblet deretter tastaturet tilbake på maskinen for å verifisere at alt fungerer som normalt, noe den gjorde i noen sekunder før alt sluttet å fungere igjen. Fant kjapt ut at problemet lå i at den nye mylaren ikke har noen for isolasjon, alt av signaler fra tastaturet kortsluttet mot andre komponenter inne i maskinen. Enkelt løst ved å legge på litt elektriker-teip på tastatur-halene.


Med kortslutningen teipet bort så fungerte maskinen perfekt igjen, så nært man egentlig kan komme med tanke på at man dytter på en gummi-matte. Hjalp meg ikke stort i de fleste spillene jeg prøvde, men det hadde nok mer med manglende erfaring å gjøre!

fredag 9. mars 2018

Komplett ZX Spectrum 48K

Jeg har tidligere vært heldig nok til å ha fått tak i en ZX Spectrum 48k, vel i alle fall etter å ha gjort en del reparasjoner og forbedringer til å få den til å fungere slik den skal. Skal si man fikk blod på tann når det kommer til den lille maskinen, det er noe spesielt med en maskin som har så mange kuriositeter ved seg at man knapt kan unngå å forelske seg i den. ZX Spectrum+ selvsagt også inkludert i generaliseringen, men det blir ikke helt det samme å spille på et tastatur som gjør nøyaktig det man forventer når man trykker på tastene.

Med bildet til høyre gikk jeg totalt bananas gode gamle ebay, fordi her var det så mange godsaker inkludert i en pakke at det utvilsom kom til å være verdt hver eneste øre jeg betalte for den - den kostet til og med mindre enn min andre 48k-maskin, men selvsagt som så mye annet fra det store imperiet på tur ut av EU, så lå brorparten av kostnadene i porto! Uansett, her hadde man en 48k i original eske, 1984-katalogen fra Sinclair samt en god kopi av Last Ninja 2. Strømforsyningen havnet derimot i søppelkassen før sending, hvis jeg må betale per gram så inkluderer jeg kilos-tunge metallklumper som etter 30 år mest sannsynligvis ville gjort lite annet enn å ødelegge maskinen.

Hadde tidligere annonsen nedenfor som en del av innlegget mitt tilsvarende den første maskinen min, men har flyttet litt rundt på innholdet ettersom jeg nå har fått komplettert innholdet i reklamen. Prisene nedenfor er prisene slik de fremsto i det Norske bladet Mikrodata fra april 1983, gitt maskinens hovedkort-revisjon (3B) så stemmer maskinen godt overens med det samme tidsrommet.


Hva den biten med "komplettering" gikk ut på? Mer eller mindre at jeg, så økonomisk fornuftig som bare jeg kan være, har satt sammen følgende fotosesjon for å vise frem mitt nye innkjøp...Vel å merke var jeg nødt til å gjøre noen forbedringer på innpakningen ettersom ikke alt taklet flyturen fra Storbritannia helt uten negative følger, men i det minste så er den funksjonibel.  Printeren var ikke en del av denne pakken, men den dukket opp omtrent samtidig selv om jeg per dags dato ikke har fått den til å gjøre stort annet enn å bråke!


Hovedkortet var av en tidligere revisjon enn maskinene jeg hadde fra før, denne er issue 3B mens de andre to er 4A og 4B så enkelte forbedringer vil være manglende fra dette kortet. En av de litt snålere følgene av dette er det man kan se i bildet nedenfor til høyre, her er det manuelt rutet om en del koblinger og lagt til en kapasitator for å få med seg enkelte av fordelene fra issue 4 generasjonen basert på forrige hovedkort. Hva denne modifikasjonen gjør er jeg ikke helt sikker på, men mener å ha lest noe en plass om at denne var lagt til for å unngå interferens ved å sørge for at ulike deler av maskinen nå fikk separate strømlinjer.


Har tidligere omtalt bytte av kondensatorer på min andre 48k, så anser den delen som allerede omtalt til det kjedsommelige og hopper over det her - utover at man selvsagt tar gode bilder og tegner opp koblingene man må håndtere på fabrikk-modifikasjonene slik som de avbildet ovenfor til høyre. Den øverste kondensatoren er koblet til en via under kondensatoren til høyre, den andre siden er loddet fast på det ene beinet på en transistor som har blitt rotert i forhold til markeringene på hovedkortet. Maskinen var likevel såpass gammel at jeg ikke tok sjansen på å koble noe opp inntil samtlige av kondensatorer var byttet ut, har ikke akkurat lyst til å svi integrerte kretser bare fordi jeg ikke hadde tålmodighet til å vente.

På et tidspunkt så vil jeg sikkert også gjennomføre den samme kompositt-modifikasjonen som på de andre av maskinene mine, men har i etterkant bestilt en Currah MicroSpeech som i utgangspunktet ikke fungerer skikkelig på modifiserte maskiner så inntil videre lar jeg denne forbli som original.

Resultatet er en maskin som ser ut til å ha et rimelig stabilt bilde på RF-utgangen, forferdelig som forventet på en moderne LCD-TV som har alt av analog håndtering som en ettertanke så er det så bra som det blir. Her skulle jeg sikkert fulgt opp med noen supre skjermbilder, men i og med at tastatur-membranen ser ut til å ha smuldret opp i selvstendige biter så kommer jeg ikke stort lenger enn start-bildet.

Nye ZX Spectrum reguleringer!

Det var vel på tide, ikke det at ZX Spectrum-en min har en skjev tannstilling eller lignende, her er det snakk om strøm-regulatoren på maskinen - denne er ansvarlig for å regulere fra strømforsyningens 9v DC ned til 5v. Strengt tatt så krever maskinen også både 12v og -5v så her finner man det meste av strømvarianter under himmelen - disse brukes generelt sett for å øke sensitiviteten ved konvertering av et analog signal fra kassettspilleren til digitalisert data mens 12v også benyttes av de første 16k av minnet. Alt av logikk utføres generelt sett med basis i 5v-linjen og det er dermed her man finner den hardeste belastningen.

En av de første tingene man legger merke til ved åpning av en ZX Spectrum er at store deler av vekten tas opp av en stor kjøleanordning, denne kreves fordi regulatoren regulerer spenningen ned til 5v med å brenne av den overskytende spenningen i form av varme - med andre ord en såkalt lineær spenningsregulator. I utgangspunktet så er denne av typen SFC 2805EC, men i den senere tid så vil man kjenne disse igjen i form av den vanlige 7805-regulatoren man kan få for et par kroner fra Kina. Bakdelen med varmeutviklingen disse gir er at disse før eller siden feiler, det er bare så mange ganger de kan gå kald til rødglødende og tilbake igjen før disse feiler. Når de først feiler så inkluderer det frustrerende nok ofte til at inngående spenning kortsluttes til utgående, med andre ord vil alt av 5v-komponenter ende opp med 9v direkte!

En alternativ løsning tilgjengelig for oss i dag er å i nyere design utnytte oss av 3.3v logikk, men for aldrende utstyr slik som denne maskinen så har man nå muligheten til å bytte ut de aldrende strømkretsene med såkalt svitsjende strømregulatorer. Fremfor å brenne av overskytende spenning slik som de lineære strømregulatorene, så vil de svitsjende kun ta i mot akkurat så mye strøm som er nødvendige ved å skru strømlinjen av og på. Kondensatorer inkludert i løsningen sørger for å glatte ut resultatet slik at man ender opp med et regulert 5v signal ut på den andre siden uten den karakteristiske varmeutviklingen. Har sett på et par alternativer, den første er Traco Power TSR 1-2450 til rundt 80 kroner stykket jeg har tidligere sett omtalt på bloggen til Tynemouth Software mens den andre var en kinesisk-produsert 5v DC DC Buck Converter til den nette sum av 40 kroner for en 3-pakning som jeg snublet over som en del av videoene til Jan Beta


Begge løsningene har tilsvarende spesifikasjoner der den kinesiske tilbyr noe økt toleranse for innkommende spenningsnivå, men uten å ha gjort noe mer testing så er disse vanligvis noe oppskrytt og vil anta at de i praksis vil være tilsvarende.  Modulene vil dermed være fornøyd med det meste så lenge man gir dem minimum 6.5v eventuelt opptil 36v så da skulle man være trygg, men med tanke på de andre spenningene som ikke genereres ut fra 5v-linjen - med tanke på disse må man uansett begrense seg til å utelukkende plugge inn den forventede 9v inn i maskinen.

Jeg har testet ut begge løsningene min ved monteringen av Traco Power-varianten på min ZX Spectrum+ mens den andre løsningen ble montert i min ZX Spectrum 48k der begge ser ut til å fungere utmerket uten at man kan se forskjell på dem når det kommer til resultat, dette til tross for at den ene koster rundt 4-gangen. Plassmessig så passer begge fint inn i en Spectrum 48k, den kinesiske er selvsagt en del høyere og passer dermed bare såvidt under lokket. Man kan høre en svak tikking fra kineseren, men denne er såpass svak at det ikke er noe man kan høre med lokket trygt på plass. Begge er laget for å være drop-in erstatninger for 7805 regulatoren, så ved byttingen så er det bare å klippe av den gamle og lodde på den nye løsningen.


Et problem ved bruk av de nye regulatorene er at kjøleanordningen ikke lenger passer slik den skal - her har man selvsagt alternativet å ikke beholde den montert i maskinen ettersom den tross alt ikke lenger tjener noen funksjon, men har heller valgt å tilpasse dem ved å sage av 6-7mm av den for å få den til å passe inn sammen med den nye regulatoren. Har isolert enden med litt Kapton teip i tilfelle denne ender opp med å bli vridd inni maskinen, men skal ikke være nødvendig. Et argument for å beholde den er at maskinens tastatur-koblingene holdes unna utvidelses-porten slik at eventuelle utvidelses-moduler ikke kommer borti denne.

Ikke det mest spennende man kunne finne på å gjøre med en datamaskin, men med endringen fra lineær til en svitsjende så ender man opp med et langt kjøligere system - det vil være nærliggende å tro at denne nedgangen i temperatur inni i maskinen samtidig i praksis også vil signifikant kunne øke levetiden på de andre komponentene i maskinene. Samtidig, men ikke fullt så relevant lenger i en tid da man fyller opp med strøm på "bensintanken" til biler jeg ikke har råd så vil man se en kraftig reduksjon i strømforbruk. Der man tidligere så et effektivt forbruk på rundt 40% av de som gikk inn i maskinen så vil man nå se en effektivitet på fra 75% til 90%, på den måten vil man også samtidig kunne klare seg med en strømforsyning av lavere spesifikasjon.

torsdag 1. mars 2018

Spectrum+ tastatur = sant

Som allerede nevnt så gikk jeg et par måneder tilbake til innkjøp av en Spectrum+, men selv om jeg ikke har testet denne så nøye... eventuelt egentlig ikke i det hele tatt siden jeg tenkte det måtte være bedre å fikle seg ferdig med min standard ZX Spectrum 48k først! Fikk egentlig ikke sagt så fryktelig mye om maskinen ettersom den ikke fungerte slik den skulle, jeg fikk et relativt stabilt bilde på TV-en og utover dette så fikk jeg ikke gjort stort mer med den ettersom tastaturet ikke fungerte!

Et fungerende tastatur var tross alt hele poenget med maskinen, lite man får gjort med maskinen uten det så da må man nesten finne en løsning på problemstillingen som jeg er villig til å leve med. Strengt tatt så hadde de første utgavene av disse maskinene en feilrate på rundt 30% så jeg burde nok sikkert ha forventet såpass fra en maskin som så helt ubrukt ut, men fra Youtube innslag fra hardware-helter slik som JoulesperCoulomb så har jeg plukket såpass at samtlige av maskinene fra Sinclair brukte en mylar-basert løsning på tastaturene sine!

Oversatt til en hel haug enklere forståelige Norske ord, så betyr dette at for å redusere kostnaden så brukte man noe som ser ut som flere lag tynn plast (mylar) med ledninger malt på med ledende metallisk maling - noe som holdt kostnadene nede ved å ikke trenge et stort og dyrt kretskort for dette. Maskinen registrerer tastetrykk ved at tasten presses ned mot det øverste laget av mylar, dette kommer deretter i kontakt med det underliggende laget og på den måten kan maskinen forhåpentligvis avgjøre hva man har trykket på. Dette krever selvsagt at plastikken forblir føyelig og dermed er i stand til å sprette tilbake når tasten slippes - nøkkelen her er selvsagt ordet "forblir"... Opprinnelig så var plasten behandlet med et stoff som på enklest mulig kan sammenlignes med fuktighetskrem - dette ga tastaturet en forventet levetid på 5-6 år alt etter hvordan maskinen hadde blitt oppbevart, men nå som kalenderen viser 35 år senere så er det ren lotto å finne en av dem som fortsatt fungerer!

Heldigvis så skulle det vise seg å være tilstrekkelig enkelt å produsere plast de siste årene, med konkurransen fra de kinesiske fabrikkene tatt til betraktning så er det plutselig mulig for enkeltpersoner å få gjort mye - selv i tilnærmet marginale produksjons-volumer! Selvsagt så var det meste av kjærligheten blant britene orientert rundt de første av ZX Spectrum-maskinene, de med gummitastene, så selv om disse er enkelt å finne så er det fortsatt litt vanskeligere å finne deler til en ZX Spectrum+. Grunnen er at sistnevnte har et ekstra lag mylar samt at de er vanskeligere å montere, så i overkant mange av dem har visstnok blitt feilaktig returnert uten feil i selve delene. Kjøpte min på ebay, selvsagt, fra en spanjol med brukernavn web8bits.

Et par uker senere fikk jeg min nye mylar i posten. I og med at jeg allerede var nødt til å demontere maskinen for å reparere tastaturet, så kunne jeg like godt bytte ut kondensatorene og konvertere denne til å sende video ut på kompositt istedenfor RF. I og med at en Spectrum+ kun er en marginalt nyere revisjon av min 48k så er det bare å se på innleggene her og her for beskrivelse av hvordan dette ble gjort. Kjøpte like greit et sett med alle nødvendige komponenter fra Retro Spares Shop, da får man kondensatorer som ikke vil se malplassert ut inne i maskinen. Før- og etter-bilder nedenfor!


Når det gjelder selve reparasjonen av tastaturet så har også dette tastaturet i likhet med den tidligere varianten også to "mylar-haler" som er skjøvet inn i to plugger på hovedkortet - på denne maskinen kunne jeg enkelt nappe dem ut, men det er ikke en sjeldenhet at disse rives tvert av og man vil være nødt til å fiske ut restene med dertil egnet verktøy (pinsett eller flammekaster, du får velge selv). Heldigvis så var det lite tvil om at jeg hadde gjettet rett når det kommer til grunnen for at tastaturet ikke fungerte, noe du selv kan bedømme fra bildet nedenfor til høyre - ikke mye grunnlag for kontakt her!


Som man kan se ovenfor til venstre så hadde Sinclair definitivt fått en god deal på skruer, hele 10 av dem for å fjerne metallplaten som mest trolig utgjør 50% av maskinens samlede vekt. Under denne vil man finne et lag plast eller papp, disse brukes for å gi mylaren et mykere underlag å bli presset opp mot samt forhindre kortslutning mellom de ulike delene.


Legg merke til de små plast-pinnene som benyttes for å orientere mylaren i rett posisjon samt klemmene som brukes for å presse sammen de ulike lagene av mylaren sammen slik at man har kommunikasjon gjennom alle deler av tastaturet. På den nye mylaren er det lagt på plast for å gjøre disse tykkere for bedre kontakten mellom lagene, det er disse delene som skal være under klemmene. Disse må skrus godt til, men det kan være verdt å notere seg at man skrur inn i plast så det er ikke mye makt som skal til - jeg begrenser meg som oftest til å kun skru til med to fingre! For å forsikre seg at ingenting som forskyver seg så fant jeg det enklere å skru på klemmene til sist, det vil si at jeg har lagt tilbake plast-platen og til sist metall-platen med tilhørende skruer.


Fra dette punktet så skulle det i teorien være tilstrekkelig å bare koble på tastaturet igjen som tidligere, men denne gangen fikk jeg heller ikke noen av knappene til å fungere - det så ut til at jeg bommet med plasseringen av klemmene slik at det ikke ble skikkelig kontakt. Med disse på rett plass så fikk jeg tastaturet til å fungere igjen, testet i mellomtiden med toppen av en 48k-modell for å forsikre meg at det ikke var selve maskinen... I alle fall mesteparten av knappene, resten av dem så ut til at jeg hadde skrevet med knyttnevene - alt i omkretsen av knappen ble registrert, så istedenfor å registrere et trykk på to så fikk jeg "1212111" på skjermen!

Det var på dette tidspunktet da jeg vurderte å sende hele greia i retur til spanjolen, spesielt etter å ha lest kommentarer fra andre om dårlig mylar som ikke en gang passet rundt skrufestene på selve maskinen - det eneste jeg ikke fikk til å stemme var at originalen jeg tok ut av maskinen hadde samme størrelse på hullene, så det måtte være noe annet i gjære. Underveis så demonterte jeg maskinen på nytt igjen for å bekrefte at den nye delen så fornuftig ut, ingen åpenbare produksjonsfeil å se der heller!

Halvveis gjennom en tilnærmet frådende tilbakemelding til selgeren så klarte jeg å komme meg tilbake til fornuftens forsvar igjen, det vil si å i det minste se hvorvidt det finnes noen dokumentasjon på det store vide nettet som kunne hjelpe meg. Heldig nok så fant jeg en reparasjonsguide på WorldOfSpectrum.org, denne hadde en gjennomgang av vanlige feil på denne typen tastaturer.

OBS! Den vanligste av feilene man gjør under montering av disse er å skru inn skruene som holder metall-platen inn altfor hardt! Som den perfeksjonisten jeg er så ble alle skruene skrudd til slik at ingenting kunne løsne, noe jeg selvsagt trodde var en god ting når det kom til bevegelige deler. Visstnok så må mylaren kunne bevege seg relativt fritt, det jeg trodde var slark var en viktig del av designet - sitter disse for hardt så vil store deler av mylaren presses sammen ved hvert tastetrykk!

Løsningen var dermed å løsne alle av skruene som holder metall-platen, det som anbefales er alt fra en halv omdreining av skruhjernet til en hel. Underveis så må man mer eller mindre teste alle delene av tastaturet, ved registrering av dobbelt-trykk så må man løsne enda litt mer på de nærmeste skruene.

Andre feil jeg har lest om, men så langt ikke erfart er problemer med at lederne på innsiden av maskinen gnisser inntil andre deler av metall og dermed kortsluttes - hvis man ser nøye på bildet nedenfor så kan man se rester av to skumgummi-puter på kjøleribben og modulatoren, disse er der for å unngå nettopp dette!


Med disse forventede problemstillingene så ble en halvtimes kirurgisk operasjon til hovedaktiviteten for en hel kveld, men så har jeg i det minste fått en fullt fungerende ZX Spectrum+ ut av det hele!