tirsdag 25. desember 2012

Ribbedagen er her

Den store ribbedagen er foran oss, og det vil si, ihvertfall dersom du er svak for ribben og dens varierte tilleggsutstyr, at du mest trolig vokste opp i ett godt hjem der pinnekjøttet var i fokus på julaften - skal ikke rote med tradisjon, og denne er min og bare min selv om andre kan ha tilnærmet identiske tradisjoner, og da med andre ord hadde valgt rett. Uansett serveres ribben på 1. juledag i vårt hus.

Dersom jeg skulle presse inn ett slanketips jeg selv håper på å kunne fått gjentatt mange ganger nok til at jeg selv tenker på det underveis, så er det at man kan smake på alt, men det er fullt lov å fylle tallerkenen med de tingene en synes er best; julepølsen er kanskje tradisjon, men dersom du ikke er så glad i den så trenger ikke tradisjonsdefinisjonen å inkludere noe som helst om å spise fem av dem.


Nok moral fra en som enda ikke er kommet seg etter gårsdagens fantastiske pinnekjøtt, akkurat slik mamma lager det - noe som forsåvidt ikke er spesielt rart i og med at det var mamma som laget det. Videre skulle kanskje skrevet noe mer interessant stoff her på bloggen, men da det selvpåførte mat-komaet er for fremtredende fyller jeg heller det resterende av denne bloggposten med en julesang, og så går jeg og legger meg igjen!

O jul med din glede og hungrige lyst,
vi ønsker deg alle velkommen,
vi hilser deg alle med jublende røst
ti tusene ganger velkommen.

Vi klapper i hendene,
vi spiser og vi ler,
så glad er vi, så glad er vi,
vi dynker oss i sausen og salter,
og drikker.

I Østerlands vise, I tre stjernemenn,
vi vet nok hvorhen I skal drage,
for vi ville også så gjerne derhen
og eder på reisen ledsage.

Vi klapper i hendene,
vi spiser og vi ler,
så glad er vi, så glad er vi,
vi dynker oss i sausen og salter,
og drikker.

Så rekker jeg deg nå med glede mitt matfat,
kom, skynd deg og gi meg det andre.
Så knytter vi matvrakenes forenede bånd
og lover å servere hinannen.

Vi klapper i hendene,
vi spiser og vi ler,
så glad er vi, så glad er vi,
vi dynker oss i sausen og salter,
og drikker.

mandag 24. desember 2012

Uke 52

Det er endelig julaften, og ikke minst overlapper den denne gangen også med ukens veiedag - om enn bare som en påminnelse om at den tidligere ukens ekstreme utskeielser kommer til å vises på vekten. 

Uken startet godt med så mye fysisk aktivitet som jeg orket, og da til og med inkludert gulv-vask som erstatning for en av dagenes ordinære trimprogram (drikke brus og se på TV). Det ble til og med en og annen spontan gåtur til foreldregenerasjonens samlede sjokk over at trim-ekstremismen var kommet så langt at jeg frivillig bevegde meg utendørs til tross for at graderstokken viste -10. Den lokale lys-løypa på Fygle hadde til og med sitt eget lyssatte grantre underveis i løypa, og er dermed en hyggelig overraskelse for alle nyreformerte sofaslasker (noe som jeg da antar er ett nivå bedre enn sofagris).

Da det ikke var ment at dietter skal fungere så sent på året kom den velkjente influensaen på besøk, og satte følgelig en stopp for alle påfølgende forsøk på å forbrenne inntatte julemåltider og ekstra godterier som sirkulerer rundt i huset - spesielt etter å ha snust dem opp, og hentet dem ut av kjøleskapet. Vekten viser faktisk en nedgang, men vil anta at det kun er ett væsketap som utvilsomt vil bli erstattet med ren 100% julebrus så neste ukes veiing der også julaften, første juledag og nyttårshelgen kommer til å være inkludert vil utvilsomt være både nedslående og sjokkerende.


God Jul!

Da var julaften endelig kommet inn i stuen; juletreet er pyntet, nissene er dandert rundt om kring i huset samt at tidsfristen for innkjøp av julegavene er utløpt. Stresset er over og alt som gjenstår er å hygge seg sammen med familie over ett godt måltid og litt velfortjent julegodt.

Denne posten er kanskje merket både slanking og trim, men jeg er voksen nok til å innse at det neppe kommer til å skje. En velfortjent lærepenge jeg helst vil spare dere for er at dersom du i løpet av året har kuttet ut det meste av usunne matvarer, og da spesielt fettrike retter så kan det være lurt å ikke ha det for travelt med julemiddagen så du ikke ender opp med å forspise deg på ting magen ikke lenger kan håndtere. For mye fett i forhold til hva du er vant til kan føre til mageproblemer, kaldsvette og svimmelhet så ta deg god tid. Personlig klarer jeg ikke smaken, men dersom du kan innta skvipet så vil ett glass akevitt hjelpe stort.

Ha en fortsatt fin jul!

søndag 23. desember 2012

Infisert av mikrober

Verden tok riktignok ikke slutt, men det ser ut til at mitt eget lokale makro-kosmos er i ferd med å falle fra hverandre. Den invaderende mikroben, og som så langt ser ut til å vinne kampen over meg, er gjengitt i en av sine mer nusselige positurer til høyre. Problemet her, som ikke så mange ser ut til å innse er at Y-kromosonet i vår oppbygning åpner opp for at sekundæreffektene slår hardere og mer intenst hos oss menn - derav må det være lov å klage litt høyere uten at dette skal bli en diskusjon der det inkluderes litt tyngre forskningsmateriale enn det jeg klarer fra sengehalmen.

Har man influensa så har man influensa og alle kommentarer om å manne seg opp og bare utløser all den vrede jeg er i stand til å samle sammen i min reduserte tilstand - noe som kvinnegruppa Ottar sikkert kan glede seg over, er per tidspunkt begrenset til å rekke seg etter ting strategisk plassert på nattbordet og lite annet. Så får man bare håpe på at lille-julaften blir en helsemessig bedre dag enn igår.

lørdag 22. desember 2012

Ikke slutten likevel?

Det ser ut til at himmelen ikke falt ned i går likevel så hva skal man si. På den ene siden så satte man dietten til side for vill fråtsing i matskapet fulgt av mer enn ett nøye og spesifikt utvalg av Twist, men selvsagt så ville det selvsagt være litt synd med tanke på det siste halvårets moderate arbeid for å komme i bedre form - for ikke nevne alt annet som sikkert er langt viktigere i en bokstavelig talt litt mindre navlebeskuende synsvinkel.

Uansett så må vel sikkert huslånet betales også i neste måned samt at veiedagen uansett kommer på mandag, noe som da betyr at veiingen da inkluderer den offisielle lille-julaften kalkunen som sikkert kommer til å påføre ett par kilo ekstra på vekten. Når da pinnekjøttet og ribben havner på neste veiing så kommer nok grafen over vektutviklingen til å inkludere en seksjon merket å faen.

fredag 21. desember 2012

Når sulten likevel kommer sigende

Ett av de andre spørsmålene som gjerne kommer opp etter første omgang med kutt der det gjør mest vondt, vanligvis både godteriskålen og ikke minst middagsbordet, er hvorfor en gjerne føler seg sulten til tross for at man har inntatt det utmålte antallet kalorier for den dagen? Se forøvrig bloggpost Hvor mange kcal kan jeg spise? for utregning av antallet kalorier du selv trenger, dersom du da ikke allerede har oversikten over dette.

Spørsmålet er det mange som har prøvd å besvare, men uten at jeg har gjort noen større forskning på området, også kjent som ren spekulasjon, så er det mulig å stipulere litt konsekvenser fra vår egen primitive oppbygning og den nye livsstilen vi har har lagt oss til de siste tusen årene - urmennesket Grok var lite forskjellig fra personen bakom deg forrige gang du sto i pølse-køen på Statoil. Grok hadde ikke tilgang til matvarer med ekstremt høye konsentrasjoner av energi, muligens med mindre han hadde en forkjærlighet for rent hval-spekk, og følelsen av metthet er derfor knyttet til det fysiske volumet av det han spiste.

Det dette betyr for oss er at så lenge som vi spiser produkter med høyt innhold av raffinert sukker, hvetemel og stivelse så er det fullstendig mulig å få i oss en stor mengde energi uten at vi nødvendigvis føler oss mette, og dersom vi likevel oppnår noen metthetsfølelse vil magen likevel rumle utover kvelden da den ikke har noe mer som skal prosesseres i og med at selve volumet av måltidet i seg selv var ganske lite.

Effekten av dette tror jeg at vi som overvektige gjerne forveksler kroppens manglende metthetssignaler med det at man er sulten, og så gjerne spiser til magesekken er fysisk full - noe som gjerne skjer etter inntak av en god del mer energi enn vi ville fått i oss dersom måltidet var kalorifattig mat slik som røtter, grønnsaker og en gang i blant ett eller annet dyr som beveget seg faretruende nært i ett sultent øyeblikk. Det kroppen selv ikke finner ut av må vi selv ta kontroll over!

torsdag 20. desember 2012

Urmennesket Grok

I mine febrilske, for ikke å nevne forvirrede, forsøk på å miste noen ekstra tideler av et metrisk tonn så var det mange spørsmål som naturligvis boblet opp til overflaten, og det i en hjerne som fra før av gjerne flommer over av spørsmål som ikke er lett å finne svar på. Det de datakyndige av oss gjerne tyr til er nærmeste datamaskin, mobiltelefon eventuelt nettbrett for så å søke dette opp på nettet, men som en som allerede har prøvd så kan jeg bare så det som så at det er ikke mangel på verken spørsmål eller svar der ute, det er heller en prøvelse i å filtrere ut hva som er troverdig, brukbart eller rett og slett bare fullstendig latterlig blant dem - ikke en lett jobb da selv de latterligste ideene gjerne har massevis av penger å bruke på gode reklamefolk.

Nå lurer du sikkert på hva i guds navn dette skulle ha med Grok å gjøre, og sannheten er da det at jeg snublet over han på min leting etter noe helt annet som jeg ikke helt husker hva var, men har på følelsen at det involverte en oppskrift av en eller annen type. Uansett så er Grok assosiert med bloggen og helsebøkene tilhørende en amerikansk atlet med navn Mark Sisson og benyttes som oftest for å illustrere det at selv om vi gjerne velger å se på oss selv som moderne og velutviklede mennesker så er måten vi er skrudd sammen på nesten uforandret siden Grok vandret rundt omkring på leting etter mat.

Ett av de opprinnelige spørsmålene som jeg startet med var selvsagt hvorfor vi som moderne mennesker legger på oss på denne måten, burde vi ikke allerede være tilpasset miljøet vi lever i? Det beste svaret jeg kunne sy sammen fra nevnte blogg samt diverse Wikipedia-artikler kan utledes av at den kroppen vi er gitt er fullstendig anatomisk identisk med den mennesker for 200 000 år siden hadde. For omtrent 10 000 år siden endret livene våres fra å være basert på å grave etter røtter, spise bark samt noe enkle former for jakt og til det å faktiske dyrke jorden. Livet var fortsatt hardt og alt etter hvor man bodde i verden så var det noen variasjoner på hvor rask man kom så langt som å leve behagelig, men vil tro at det tok omtrent 9 900 år selv om de siste generasjonene også underveis har fått det gradvis bedre over tid. Gitt at kan ta flere hundre generasjoner med prøving og feiling før vi skaper ett barn som er bedre tilpasset miljøet enn det Grok var så sier det seg selv at dette er ikke noe vi har hatt tid til siden den industrielle revolusjonen.

Hva kan man så lære av dette? Ett av de primære lærdommene å plukke opp fra alt dette er utvilsomt det at vi ikke er ment å skulle spise Grandiosa med ekstra ost for så å skylle dette ned med Cola, og kroppen er ikke laget for dette. Grok hadde ikke tilgang til prosesserte matvarer og spiste alle sine måltider i en form nært opp mot den formen en finner dem ute i naturen, og da kun i naturlige kvanta i forhold til området han vokste opp i. Det som var tilgjengelig var grønnsaker, nøtter, bær samt en naturlig begrenset tilgang på ting som kjøtt. Ett av stikkordene for det moderne menneskets vinkling på denne måten å leve på et uansett å tenke på hvorvidt du ville spist en ting dersom du fant den eller bestanddelene direkte ute i naturen?

Ett liv uten pizza, sjokolade og en rikelig mengde tilsetningsstoffer vil fjerne for mye av poenget med livet mitt i utgangspunktet så for meg er dette fullstendig uaktuelt, men underveis lærte man kanskje noe om hvordan kroppen er skrudd sammen (og deretter overlatt til eget velbefinnende uten tilstrekkelig revisjon).

Det å utelukkende  holde seg til naturlige produkter samt å begrense seg til de ingrediensene som Grok eventuelt ville hatt tilgang til, ikke minst også i de korrekte mengdene, er det som kalles et paleo-kosthold eventuelt også et steinalderkosthold.

onsdag 19. desember 2012

På tynnere is foran jul

Her om dagen var jeg innom Rema 1000 på leting etter noe jeg trenger, la oss kalle alibiet deodorant da hele greia egentlig mer endte opp med å virke som ett nøye utspekulert spill for å spasere opp og ned langs bugnende butikkhyller fylt med godteri. Jeg hadde vært flink og så langt kun kjøpt to ekstra ting som jeg ikke skulle ha utover deodoranten, denne gangen en sekser med sukkerfri brus samt månedens Illustrert Vitenskap. Var på vei til kassen og ble kjapt klar over at man var kommet over på tynn is til tross for at værutsiktene egentlig ikke hadde antydet noe slikt, men nesen ledet meg over til hyllen med Kvikk Lunsj da jeg tross alt var ute og gikk tur samt at en pose Twist hørtes ut til å passe fint over med juletiden (mer om Twist i en tidligere bloggpost).

En pose Twist eller noen sjokolader av typen Kvikk Lunsj er vel kanskje ikke det verste jeg kunne kommet ut av butikken med, men det som bildet kanskje ikke spesielt godt viser frem er den spesielt store mengden butikkene legger opp til at man skal kjøpe. Realiteten er at, spesielt Twist-posen  denne sammenhengen, er utsatt for en nøye planlagt psykologisk strategi ved at den er plassert for seg selv i en uvanlig stor pakning samt at en ikke lenger har muligheten til å velge noe mindre enn den spesielle jule-pakningen med ett innhold på hele 490 gram - mao. en god del mer enn den vanlige posen på 250 gram. Grunnen til dette er at butikkene på denne måten ønsker å selge en pakke som er nesten 100% større, men med en tilhørende prislapp som er rundt 150% større og dette fungerer veldig godt i og med at i julen er det sjeldent annet enn lommeboken og bankkontoen som skal slankes (hadde den vanlige posen stått ved siden av ville du øyeblikkelig sett strategien for setting av priser grunnet nye regler for merking av prislappene gjennom det at pris per kilo eller annen logisk enhet skal være oppgitt). Kvikk Lunsj-pakken er berørt av samme fenomen uten at den er like stort berørt.

For de av oss med en del kilo for mye og ett ønske om ikke å viske ut det siste årets harde arbeid så er dette en dårlig ting for oss i og med at det blir vanskeligere å bare kjøpe litt og dermed begrense inntaket på denne måten, men isteden skal en tvinges til å enten frastå eller kjøpe langt mer enn man trenger. Da sistnevnte er alternativet jeg endte opp med kan jeg ikke annet enn håpe at pakken inneholder få av de Twist-ene jeg faktisk liker, men samtidig i det stille forbanne dem for å utsette kundene sine for slike kjipe triks (dette er ikke begrenset til Rema 1000 og vil nok anta at dette berører alle som selger produktene fra Freia, og er garantert ikke begrenset til å kunne omfatte produkter fra denne spesifikke produsenten heller).

tirsdag 18. desember 2012

Julekos: Juleskum

Juleskum er ikke jevnt over det sunneste man kan spise, og da spesielt i og med at det generelt sett består av sukker samt en hel mengde av E-stoffene man ble advart mot før media fant ut at flått-hysteriet var en mer inntektsbringende fryktskaper. Selve skummet er produsert av Cloetta og ser ut til å være mulig å få kjøpt hos Jula, Rema 1000 og ICA for tiden, sikkert også andre butikker jeg ikke har sett det helt store behovet for å besøke den siste tiden.

Skummet kan anbefales da det med rundt 360 kcal per hundre gram (med andre ord en hel av de små posene) jevnt over vil være å foretrekke foran eksempelvis ren sjokolade, men hovedsaklig er bakgrunnen at hver bit er relativt stor og det føles dermed som en spiser en substansiell mengde godteri uten at dette i seg selv utgjør så mye. Annet godteri i samme kategorien som også kan nevnes er Bamsemums. Planlegg derimot på forhånd nøyaktig hvor mye godteri du kan spise denne kvelden slik at ikke forbruket går helt av skaftet - uansett vil du nok bli kvalm før dietten går helt ut av vinduet.

mandag 17. desember 2012

Uke 51

Uken startet fint med mye godteri overlatt fra forrige helg da mamma var på besøk og inntaket av god mat på egen hånd eliminerte alt rom for å spise dette, og dersom dette ble liggende i skapet ville det jo gå ut på dato etter 12-24 måneder så her hastet det å bli kvitt alt. Kontret med en fornyet innsats på ergometersykkelen foran oppbygningen til slutten av tv-serien Doctor Who som jeg hadde sett på den siste tiden.

På slutten av arbeidsuken gikk mesteparten av energien med på å sitte på sofaen mens samboeren pakket kofferten min, ordnet huset og vasket det resterende av klær jeg skulle ha med meg. Sofa-sittingen tok skikkelig på, men klarte å få inn en pause der årets siste julegave ble innhyllet i passende gavepapir samt en og annen bit med teip. Turen gikk deretter til mitt barndoms hjem der julen skal tilbringes, men underveis fikk man muligheten til å plukke opp en Pizza-bit på flyplasskiosken i Bodø og denne gav meg en lettere kvalme både ved inntak samt en litt sterkere forsinket kvalme når denne skulle føres inn på vektklubbens mat-dagbok (523 kcal for en så ubetydelig snack).

I og med at jeg ikke har tilgang til min vanlige digitale vekt så måtte jeg prøve ut husstandens lokal analoge vekt som i det minste så ut til å vise vekten omtrent som forventet. Den hadde en såpass liten indikatorskive at det ikke var mulig å finne frem til noen desimaler fra avstand og alle forsøk på å bøye seg ned førte til at min manglende balanseevne fikk nålen til å hoppe helt vilt - hvis jeg lærte noe av fysikken på videregående så var det å akseptere grader av unøyaktighet som en del av tallmaterialet, så vi gjetter på 112 kilo med håp om at eventuelle falske positive resultater er ting som kan tas igjen i løpet av januar, februar eller mars om man har gått skikkelig av skaftet i løpet av "etegildet".


Test av "Nutrilett Hunger Control Peanut Chocolate Bar"

Har allerede testet flere måltidserstattere i samme kategori som dette produktet, deriblant Allévo High Protein Low Calorie Bar og Noka Choco Crisp Bar, så min så langt varierende erfaring begynner nok å summeres opp i ett fint lite korstog på veien til å kunne erstatte normale måltider med sjokolade, men noen suksess i den retningen ble det nok ikke heller denne gangen med Nutrilett Hunger Control Peanut Chocolate Bar.

En direkte sammenligning med Allévo-produktene er nok nærliggende da den visuelle presentasjonen av produktene er ganske lik, det vil si at begge ser faktisk ut som en sjokolade og i alle fall overfladisk ser ut til å lukte noe som kan minne om sjokolade. Tverrsnittet viser ett fint lag sjokolade og ett gulaktig indre med en litt seig motstand.

Når det kommer til smaken, i og med at alle som føler seg tvunget til slanking (enten eksternt gjennom sine bedre halvdeler eller internt via presset fra krympende klær) mer enn gjerne bryr seg om svært lite annet, så må man nok komme med litt bakgrunnshistorie først; Jeg elsker Peanøtt kubbe fra Freia på grunn av at den har mest fyll og den uforlignelige Grandiosa-smaken. Hmm... kanaliserte visst feil reklame her og fikk inn reklamen med Vazelina Bilopphøggers isteden (juleferien kom tidlig i år).

Tilbake til Peanøtt kubben, og forhistorien min relatert til den. Jeg liker sjokoladen og ville sikkert løpt ett par kilometer for å kunne spise en slik med god samvittighet, men det ville kanskje blitt litt tungt for den første uheldige av de forbipasserende som måtte finne meg kollapset ett par hundre meter uti løypen og da måtte føle seg tvunget til å hjelpe meg hjem til sofaen igjen. God smak av sjokolade samt ett balansert forhold mot litt fete peanøtter.

Når det kommer til smak har ikke det testede produktet spesielt mye å stille opp med når en sammenligner mot en real kaloribombe. Muligens det ikke kan anbefales å oppbevare produktet i kjøleskapet da konsistensen var veldig seig, men kun avgrenset til smaken så omfatter den i hovedsak ett hint av sjokolade, litt smak av peanøtter samt en større andel av noe som generelt sett smaker mel. Sistnevnte kan jeg kun spekulere i at dette hovedsaklig ett eller annet protein-pulver tilsatt for å gi den det næringsinnholdet den er ment å skulle ha. Etter å ha spist litt mer enn halve fikk jeg ett snikende inntrykk av den også opplevdes som litt kvalmende, og av en eller annen grunn fikk jeg følelsen av at den var tilsatt mandel-essens selv om dette sikkert er noe tilsvarende basert på peanøtter (så mye rene råvarer tror jeg ikke var inkludert i den).

Prisen er overkommelig med en kostnad på rundt 30 kroner for to stykk og den er tilgjengelig på de fleste større dagligvare-kjeder, så ett bonus er da at man ikke trenger å oppsøke obskure helsebutikker eller prøve ut enda mer tvilsomme nettbutikker. Næringsinnholdet innbefatter 220 kcal energi per stykk og er med andre ord omtrent det samme som alle andre tilsvarende produkter.

Konklusjonen er uansett at den kan regnes som spiselig, men ville ikke kjøpt mer enn en av dem ved første handlerunde for å se om smaken er overkommelig, men må trekke for en snikende kvalm ettersmak kombinert med ett førsteinntrykk med smak av mel.

Vurdering:
5/10

søndag 16. desember 2012

Julekos: Klementiner

Når man var inne på ting som man må ha til julekosen og da mer spesifikt ting som er litt enklere å håndtere kalorimessig for å eventuelt klare å unngå den årlige fråtsingen i alt mellom himmel og jord som måtte komme med etiketter tilpasset høytiden, noe handelsstanden forøvrig har klart å plassere på nesten alt som ikke er direkte giftig.

Forøvrig er ikke alt forbundet med julen direkte usunnt i moderate mengder, og en av de tingene som man absolutt alltid må ha tilgjengelig i enorme mengder er utvilsomt en større mengder klementiner. En klementin kan regnes som magert på kalorier og med sine omtrent 23 kcal per stykk kan du innta nesten ett dusin av dem før du passerer energi-innholdet i en enkel plate med Kvikklunsj. En sekundæreffekt av ett overdrevet inntak av store mengder frukt, og da spesielt godt moden frukt som har stått på bordet en stund, er at dette hjelper til med fordøyelsen.

lørdag 15. desember 2012

Julekos: Røkelse

Som nevnt i mitt tidligere innlegg om å gå på en julekonsert for å finne den gode julefølelsen istedenfor å kun sette sin lit til julegodteri i alskens utforminger og enorme mengder kunstige tilsetningsstoffer - uansett hvor gode de enn måtte være.kan man ikke alltid konsentrere seg om å stappe ting i munnen, hvor enn fristende det måtte høres ut.

Hjernen fungerer på en litt snål måte med tanke på at vi som folk ofte fokuserer veldig mye på ord og tekst når det kommer til hukommelse og erindring av barndomsminner, men de utvilsomt beste måtene å aksessere hukommelsen er å friske opp i følelser, smak, lukt og bilder som forbindes med det. Smak er selvsagt en viktig del av dette, men en like stor del av dette er utvilsomt lukt og minnene knyttet opp mot de gode juleminnene.

En lukt som for meg er viktig i juletiden er da spesielt røkelse, eller mer spesifikt Kongerøkelse som selv i disse dager selges på det lokale apoteket. Kombinert med ett stativ for formålet og en håndfull te-lys kan man finne mye julekos, og det uten en eneste kalori.

fredag 14. desember 2012

En dag på platekompaniet

Her om dagen var jeg innom platekompaniet, sjappa der dem har det meste av spill til PC og konsoll samt det man måtte ønske seg av musikk og film, for å se om det var noe nytt og fristende i hyllene der. Blant hyllene la jeg merke til en gutt, muligens rundt 10 eller 12 år gammel, og synet gjorde meg rett og slett trist.

Grunnen til at det gjorde meg trist var rett og slett det at han minnet meg på om hvordan livet mitt var på den alderen, og da mer spesifikt hvordan miljøet rundt, iallefall der jeg vokste opp på den tiden, behandler overvektige barn som også, da med utgangpunkt i artiklene han så på, i tillegg sikkert kan regnes som over middels intelligent. Det er en alder der man egentlig ikke har funnet ut hvem man egentlig har lyst til å være, og det eneste man har er de interressene man har klart å funnet frem til i løpet av de få årene man så langt har fått, men mer enn alt annet ville man bare passe inn. Dessverre så er det nok slik at begge de to nevnte trekkene er nærmest en garanti for at man holdes utenfor i mange sammenhenger.

I forhold til intelligens er dette nærmest noe som løser seg selv da en raskt lærer seg å late som at man er gjennomsnittlig, eller i det minste sørge for å unngå å bli lagt merke til av fremtidens sosialklienter, kriminelle eller rett og slett bare NAV-utplasserte telefonselgere. Det er synd at det skal være sånn, men velger å tro at dette rett og slett er ett resultat av skolevesenets tolkning av alle-skal-med til å bety at man kun skal bruke alle ressurser på de minst motiverte og så håpe på at de andre klarer seg selv. Hmm... hørtes nesten politisk ut det der, men som det første resultatet av reform 94' vil jeg heller kun kalle det en personlig observasjon.

Det med at gutten var fryktelig rund i denne alderen er synd, men mest ut fra at dette kommer til å skape negative opplevelser som han kommer til å trekke med seg resten av livet. Jeg var selv ett forholdsvist rotund barn, men aldri så mye at det var ett åpenbart helseproblem - bare tilstrekkelig at jeg skilte meg ut. At noen i den alderen så ut til å veie mer enn det jeg gjør for øyeblikket tror jeg ikke man kan skylde på gutten, samfunnet eller skolen for å ha forårsaket - her er det ett ansvar litt nærmere hjemmet som har sklidd litt ut.

Uansett en litt trist sak, og jeg håper det går bra med han etter hvert som årene går og ikke nødvendigvis opplever å bli singlet ut eller forskjellsbehandlet fordi størrelsen på klærne er litt større enn gjennomsnittet. Det er ikke rett, men det er det samfunnet vi lever i.

onsdag 12. desember 2012

Julekos: Konsert

Ikke alt i jula trenger å handle om mat, og da indirekte om utregning av kalorier inntatt - det er mye som kan skape den rette stemningen selv om godbitene selvfølgelig har sin naturlige plass, om enn med noe moderasjon for ikke å viske ut ett års halv-hjertet arbeid for å oppnå min nåværende myke konsistens.

Ett av tilbudene i de fleste nærmiljøene av en litt større størrelse er tilgjengeligheten av band, kor og eventuelle andre artister som er villige til å gjøre sitt ytterste for å få råd til det kommende årets forbruk av vann, brød og muligens ett tak over hodet. Tilbrakte en del av lørdagen med å lytte til konserten holdt av koret Aurora Borealis i ishavskatedralen, da også med tidligere MGP-deltaker Didrik Solli-Tangen som solist.

Konserten var selvsagt utmerket og for alle som leter etter den gode gamle julefølelsen så klarte de å grave frem ett snev av den, og det uten at det var nødvendig å kalkulere innholdet av kalorier i en halv tårnkake, ett par kokosmakroner og en halv boks peppernøtter.

tirsdag 11. desember 2012

Julekos: Twist

Noe av det tradisjonelle julesnopet kan utvilsomt regnes som bedre for slankekuren enn andre potensielt større sukkerbomber, om enn kun av psykologiske og smaksmessige årsaker enn hva ingrediensoversikten og GDA-tabellen skulle tilsi. En av disse godbitene, eller bør man kanskje heller kalle det en samling av godbiter, er den tradisjonelle Twist-posen fra Freia og har vært tilgjengelig for kjøp helt siden 1957 med varierende innhold.


Hmm... I og med at bloggen handler om en bedre livsstil burde jeg kanskje skynde meg å komme frem til poenget, og muligens noe begrunnelse underveis, før en av mine 2-3 lesere føler for å legge inn en ondsinnet kommentar om at jeg hensynsløst har gått til verket med en anbefaling om inntak av sjokolade. Grunnet er rett og slett gitt i reklamene for produktet, og den er rett og slett at alle har sine egne favoritt-biter med den naturlige konsekvens at de fleste har også en del biter de rett og slett ikke liker.

Jeg elsker banan-biten og går alltid etter disse først, deretter fulgt av den gode Nøtti-sjokoladen (sjokoladetrekt hasselnøtt med karamell) mens aprikos, kokos og marsipan kan godt bli liggende igjen i skålen for min del. Samboeren min liker også Nøtti-en, men kun så lenge som hun kan overbevise seg selv om at den har vært tilstrekkelig isolert fra banan-sjokoladen til at verken smak eller aroma kan ha smittet over og dermed forpestet den med sitt nærvær.

Twist er med andre ord ett svært godt valg av godterier ettersom at posen til tross for sine opptil 500 gram sjeldent inneholder det helt overlegne antallet med den Twist-sjokoladen man virkelig vil ha samt en hel mengde Twist man med en begrenset mengde viljestyrke klarer å unngå. Det er lov å kose seg med sjokolade en gang i blant, og jula kommer per definisjon kun en gang i året (med mindre du er rik nok til å være eksentrisk).

mandag 10. desember 2012

Uke 50

En ny mandag, og denne var heldigvis litt mindre blå enn forrige ukes resultat. Med en vektnedgang på hele 1,7 kg så tok jeg igjen noe av den manglende fremgangen over den siste tiden, men er samtidig  fullstendig klar over at julen nærmer seg med stormskritt og når det kommer til julekaker og pinnekjøtt så er ikke moderasjon en gang på forhandlingsbordet så all fremgang i forkant vil nok komme godt med. Det offisielle BMI-tallet er nå kommet under 35, og i henhold til skalaen så er jeg gått fra "kommer garantert til å dø av vektrelaterte skader" og til "kommer mest trolig til å dø av vektrelaterte skader" - en utvilsomt høyst motiverende fremgang.

Uken har vært preget av fråtsing i hveteboller, kanelboller og de beste kakene byen har å by på kombinert med en noe moderat innsats på ergometersykkelen. Heldigvis for meg så var uken preget av en forsonende karakter og det var uten tvil fryktelig mange timer med spankulering innenfor byens diverse handelssentre på leting etter de perfekte julegavene, eller i det minste så nært man kan komme til betegnelsen "perfekt". Mulig at det ikke akkurat kan regnes med som det mest effektive av trening, men jeg følte i allefall at lommeboken ble betydelig lettere.


tirsdag 4. desember 2012

Du kan ikke spise bare en!

Reklamene for godteriet Smash! er sikkert godt kjent hos alle med en gyldig TV-lisens, samt sikkert også hos en del som ikke offisielt sett har ett TV-apperat tilgjengelig (ofte referert til som studenter). Nok om det... slagordet til produktet er likevel "Du kan ikke bare spise èn!". Dette stemmer faktisk ganske godt opp mot min egen erfaring med produktet samt også en del andre former for godteri så for å kunne bekjempe det største forbruket av godteri kan det være en tanke å ta ett oppgjør med seg selv og finne ut hva som er ens eget mønster i forhold til de ulike produktene.

For å ta ett eksempel så vil man kanskje kjøpe og spise en enkelt Troika-sjokolade, men kjøper du Smash! eller M så forsvinner gjerne hele posen på en kveld. Vil kanskje ikke gå så langt som å anbefale Troika-en som ett slankemiddel, men med å være klar over ens eget forhold til ting så vil kanskje det totale inntaket være lavere og du vil fortsatt være fornøyd med den ene sjokoladen. Kontrollerer du innkjøpene kan en kontrollmekanisme foran jul være å kjøpe mindre av de tingene du spiser store mengder av og så kanskje heller kjøpe ting du ikke er så begeistret for, men som husstanden ellers er glad i.

Ved å fokusere på den ene tingen du er glad i, og da i en begrenset kontrollert mengde, så vil du samtidig få en mye bedre kontroll over spising som foregår uten at du tenker over det, men heller lærer deg til å tenke på at til det spesifikke TV-programmet i kveld skal jeg kose meg med en Troika-sjokolade.

mandag 3. desember 2012

Frem med målebåndet!

Målebåndet har nok sikkert ikke vært brukt til svært mye i vår (red: menn generelt) sammenheng, og de fleste av oss er nok sikkert mer komfortabel med en skikkelig tommestokk som verktøy. Når det kommer til måling av ens egen kropp og eventuell fremgang i forhold til trening så er det ikke i alle sammenhenger at det kun er lengde som skal måles, men heller omkretsen rundt - i disse tilfellene må man nok finne frem alternative verktøy. Har man litt omkrets rundt magen så hjelper nok ikke konas målebånd fra syskrinn da disse blir litt for korte for de fleste av oss, og da må en ut i garasjen, boden eller hvor enn vårt mannlige gods har blitt forvist siden kona, samboeren eller kjæresten flyttet inn (gud forby du er dum nok til å kombinere flere av disse under ett tak).

Hvorfor skal en egentlig bry seg om å måle ting, utover den ene tingen alle forventer at vi måler da, og så holde en oversikt over tallene over tid? Den enkle grunnen er at muskler veier mer enn fett så ved mye intensiv trening kombinert med økt inntak av energi så vil det kunne se ut som vekten står stille når det i realiteten er dette som har skjedd - ved å måle omtrent en gang i måneden vil du finne ut nøyaktig hvor mye, og så lenge enten vekten eller måltallene beveger seg i den ene eller den andre retningen så har du stagnert fullstendig.

Det som skal måles, iallefall i henhold til anbefalingene fra vektklubb.no, ser ut til å være midjen (strekk målbandet rundt magen, omtrent ved navlen), hoften (under magen der beltet egentlig skal gå), overarmen (går fort ned og blir stående inntil vekttrening øker denne igjen) samt øverste delen av låret. I starten hadde jeg litt problemer med å finne ut nøyaktig hvor og hvordan man skal måle disse tingene, men det har absolutt ingen betydning så lenge som at du gjør det samme fra gang til gang.

I mange år, og spesielt for de som har tenkt over at de ulike kroppsbygningene folk har, har det vært diskutert rundt at BMI er en fryktelig dårlig måte å vurdere ens helseprofil i forhold til overvekt. Nyere forskning har derimot vist en direkte og langt mer tydelig korrelasjon mellom forholdet på midjemålet i forhold til omkretsen rundt hoften så dersom du er ekstremt feit over baken så er ikke dette fullt så usunnt likevel, men dersom du i likhet med meg ikke er fullt så heldig så er det fortsatt dårlig nytt i forhold til å fortsette på en livsstil fokusert rundt usunne matvaner. Del midjemålet ditt på hoftemålet og se hvor nært du kommer ned mot 0,9 (0,7 hos kvinner), det vil si den magiske grensen for ett sunt forholdstall - alt over er ikke bra.

Uke 49

Ikke helt den store fremgangen denne uken, men man må ta det lille man får uten å klage på det - alle monner drar selv om den oppsparte buffersonen i forhold til fremdriftsplanen er i ferd med å svinne hen. 0,7 kg ned er fortsatt vekt man slipper å drasse på.

Uken som gikk var min samboer bortreist i jobbøyemed og da blir det gjerne så som så når det kommer til å spise regelmessig og balansert samt noen helt unødvendige kakestykker på kafè, men dem føres under posten psykisk-helse. Dette ettersom enkelte av middagsforsøkene kan regnes som traumatiserende, se Test av "AKCD EasyDiet TexMex" for detaljer. Uken ble avsluttet i ett godt lag med mye god mat, og med det fikk man for alvor innviet julens store maraton i overspising og dermed sikkert halverte ukens fremgang på ett eneste måltid, men det var verdt det.


søndag 2. desember 2012

Speil på veggen der ...

... hvem er personen du presenterer for meg her? Sjokket var stort, for hvem var den personen der? Jeg vet selvsagt at det er meg selv, og speilet som står der på vasken (selv om jeg mente å lime det opp på veggen for omtrent fire år siden, men limet jeg kjøpte gikk faktisk ut på dato og da kom jeg ikke lenger) viser ikke helt den store forskjellen såvidt jeg kan se.

Har fått enkelte kommentarer på jobb fra enkelte om at jeg ser annerledes ut, men det er vanskelig å se slikt når forskjellen er så gradvis som den er, og da gjerne over en periode på flere måneder. Jeg er som person ikke en spesielt fokusert på utseende, verken mitt eget eller andres, så det kan faktisk ta en del uker mellom hver gang jeg faktisk tenker over at jeg benytter meg av ett speil og selv da er ikke forskjellen spesielt stor.

Så, over til selve poenget jeg egentlig skulle frem til før jeg startet på dette svært selvsentrerte innlegget, og det var da hvorfor dette plutselig er ett gyldig emne for en samtale? Jeg var større tidligere og hadde aldri noen problemer med det, men mer til poenget var at folk iallefall ikke kommenterte noe på det - så hvorfor synes folk at det plutselig er greit å diskutere utseendet mitt når det med noen yderst små skritt går i retningen av samfunnets idealmenneske (selv om dette selvsagt ville inkludert noen millioner i plastisk kirurgi samt muligens en lobotomi)?

Ingen anelse hvorfor det er slik, men muligens fordi virkelighetsoppfatningen slår sprekker ved at de mentale bildene av personen foran begynner å skurre litt i forhold til det man ser. For ti år siden var jeg en god del tynnere, fortsatt det som kan kalles "kraftig", selv om mitt mentale bilde av meg selv også da var av en fysisk rundere person. For fem år siden var jeg noe rundere, men trivdes mye bedre med meg selv da jeg fysisk stemte mye bedre overens med det jeg så for meg at jeg faktisk så ut. For en stund tilbake endret alt dette seg, og da mer spesifikt ved at jeg så de første tegnene til helsemessige problemer knyttet til min egen vekt.

Betyr alt dette at jeg kun har innsett min egen dødelighet, eller Memento Mori som det så mye penere sies på latinsk? Jeg er gammel nok til å ha fått med meg slutten av den kalde krigen, den første gangen en av Bush-familien invaderte Irak så den forståelsen kom nok tidlig gjennom nyhetssendingene på NRK. Jeg tror, og håper at det ikke kun er noe jeg forteller meg selv, at hele bakgrunnen er at jeg ikke ønsker at helsen min skal være en begrensende faktor for måten jeg velger å leve livet mitt.

lørdag 1. desember 2012

Neste stopp julekos!

Det er den første desember og tiden foran oss er fylt med kos, hygge og vanligvis en fryktelig stor mengde kalorier. Med andre ord måneden der de siste motstridige nyttårsforsettene får sitt endelikt før måneden avsluttes med at en fornyer de samme løftene til seg selv, og enkelte ganger til og med signerer nye økonomisk forpliktende støttemedlemskaper i det lokale overfylte treningssenteret.

Som det synges i den norske julevisa så varer gjerne jula helt til påske, men det er ikke alle tolkningene av sangteksten som kommer deg til gode:
  • Ett skap som fortsatt er overfylt med kaker, godteri og den siste motstridige sekseren med juleøl er nok kalorier du også legger på deg utover både januar og februar dersom panikken over to dager butikkstengt slo til for fullt den siste gangen du hadde muligheten til å stikke innom butikken.
  • Dersom du går tilbake til å spise normalt i januar betyr fortsatt ikke dette at de ekstra julekiloene forsvinner, og du ender opp med å bære kiloene på magen frem til de første fjellturene i påsken.
  • Desember er alltid en avslappende måned, iallefall innenfor mitt yrke, der ting gjerne avsluttes uten at det nødvendigvis startes på noe nytt - dette fører til at arbeidet og stresset tårner seg opp ved starten av det nye året og energien tidligere benytt for å trene forsvinner.

 Hva skal man isåfall gjøre? Man kunne spørre noen som absolutt ikke har peiling på emnet i det hele tatt, det vil si meg, da julen iallefall historisk sett har vært tiden der jeg iallefall minst en gang om dagen spiser meg skikkelig kvalm på en eller annen fet matrett, godterier eventuelt bare finner den dårlige nøtten i pakken. Sistnevnte påvirker ikke dietten, men er vanligvis kjipt likevel. Her er iallefall noen forslag jeg har plukket opp her og der som man i det minste kan prøve:
  • En trenger ikke drikke juleøl, sukkerholdig brus eller juice hele tiden. Vann fungerer helt fint til så og si alle måltider og som ren tørsteslukker så får man drikke disse når man tenker tanken på at nå hadde det vært godt med den spesifikke drikken. Ett alternativ som veldig mange vil foreslå er en god julete.
  • Det trenger ikke å stå godterier og kaker tilgjengelig på bordene hele tiden for å få julefølelsen til å sitte i kroppen, men heller ta dem frem når man samles til felles hygge. I mellomtiden vil mandariner og nøtter være utmerkede erstatninger. Dermed hindrer du også at godteri fortæres i store mengder når du egentlig er sulten.
  • Italiensk salat og lignende inneholder forbausende mye kalorier, men dersom du erstatter denne med litt paprika og agurk smaker fortsatt lammerullen helt fortreffelig.
  • Jul betyr at de fleste har litt ekstra tid til overs så det blir sikkert tid for en liten spasertur om morgen eller kveld, ikke sant?
  • Det viktigste du sikkert kan gjøre gjennom julen for å begrense inntaket av ting du kanskje egentlig ikke burde spist er å tenke nøye over hva du spiser og hvorfor. Pass på autonomien i det slik at du ikke spiser ting uten å tenke over det - i hyggelig lag er det fryktelig enkelt å spise langt mer enn man har behov for. Tenk på inntaket som ett regnestykke med kalorier tilgode så vil du raskt finne de tingene du selv ville prioritert først dersom alt annet ble tatt av bordet når grensen ble nådd.

fredag 30. november 2012

Movember nærmer seg slutten

November nærmer seg slutten, og det er samtidig bare noen få timer igjen av årets Movember. For de som ikke har fått det med seg så er det en bevegelse for å skape bevissthet rundt menns helse og da spesielt på prostatakreft. Organisasjonen støttes med midler for de som har noen igjen etter første innspurt av julegavehandlingen, men budskapet spres da hovedsaklig med å barbere seg 1. november og så la barten gro utover resten av måneden.

Statusen er at jeg fortsatt ikke har noe grunnlag for noe som kan i det hele tatt kalles en skikkelig bart så med mindre jeg tyr til en sprittusj så blir ikke resultatet noe spesielt å samle på, men det hjalp ikke med sabotasjen halvveis i løpet av måneden da samboeren min nektet å bli sett sammen med meg - noe med at jeg ligner for mye på en uteligger med denne ansiktspryden. Saken har liten relevans i forhold til slanking utover at det da er duket for at desember starter med en vektnedgang på omtrent 1-2 gram.

Test av "AKCD Easy Diet TexMex"

AKCD Easy Diet måltidene er ment som måltidserstatninger ved slanking og kan benyttes i inntil 3 uker sammenhengende, men kan kun erstatte alle måltider dersom en minst spiser to av de salte måltidene om dagen. Dagens test av suppen med smak av TexMex smaker definitivt av salt samt noe annet mer eller mindre udefinerbart stoff, men mer om det litt senere. Hvert måltid gir ett inntak av kalorier tilsvarende 209 kcal, og er dermed tilsvarende i forhold til andre måltidserstatninger jeg har testet.

Retten tilberedes ved å følge noen få enkle steg, og du vil kjapt finne ut at den vanskeligste biten involvert mest trolig er å finne ut hvor samboeren, kona eventuelt den utpekte kjøkkenansvarlige (dersom kjøkkenet inneholder en eller flere ting der du ikke vet hva de skal brukes til så er dette neppe deg) har gjemt vispen. Hell omtrent 3 dl vann i kasserolle, det vil si omtrent ett og ett halvt vanlig kjøkkenglass dersom du ikke ser behovet for å blande inn litermålet, og kok opp. Trekk kasserollen av platen, hell pulveret oppi og rør rundt med vispen til det ser ut til at klumpene har forsvunnet. La stå i fem minutter og server i suppetallerken. 


Pleier vanligvis å starte med å beskrive smaken, men etter å ha fått tallerkenen på bordet så må jeg nesten si noen ord om presentasjonen av retten slik den fremstår. Bare for å avkrefte eventuelle forventninger om at den skal ligne bildet på pakken så kan jeg si at dette har heller lite til felles med resultatet utover den gulbrune fargen med noen små flak av røde og grønne prikker. For å være helt ærlig så er konsistensen og utseendet noe jeg har sett før, og det var en litt uklar dag for lenge siden da jeg innledet kvelden med å innta en Grandiosa, og så senere drakk nesten en halv flaske vodka på en fest hos en kompis - historiens relevans i forhold til matretten var det som skjedde litt senere på kvelden og da kjapt fulgt av lovnader til meg selv, Gud og personen jeg delte bad med om at dette aldri skulle skje igjen.

Smaksmessig så er det svært lite som minner om TexMex i denne gryten utover at den tydeligvis inneholder en del krydder, men følelsen er mer at tilsetningen av det jeg tror er sennep, chilipulver og gurkemeie er der for å dekke over en eller annen form for proteinpulver. Smaker noe krydret, men for å være helt ærlig så er jeg usikker på om brekningsfornemmelsene det gir å spise suppen faller inn under kategorien "smak" eller "konsistens" så for sikkerhetens skyld burde jeg kanskje skrevet det inn under forrige avsnitt også.

Produktet er lett å lage, men vanskelig å få ned så det er godt mulig du raskt konkluderer med at det kan være en idè å enten hoppe over middag eventuelt se hva annet man kan finne i kjøkkenskapene.

Vurdering:
2/10

torsdag 29. november 2012

På matbordet for ett år siden og nå

Det er pussig hvordan ting endrer seg over tid og det er nå over ett halvt år siden jeg startet opp prosjektet med å leve ett litt sunnere liv. Har tidligere, min samboer vil sikkert påpeke at dette er noe jeg fortsatt har, hatt en dårlig uvane med å hoppe over litt for mange av dagens måltider og gjerne redusere dette til kun to eller tre, men da av ett litt større omfang. Når man er skrubbsulten og lager mat så blir det altfor mye, noe som bildet nedenfor, tatt for ett år siden, illustrerer veldig godt.


Alt dette sammenlagt, vil anta at resten av flasken forsvant under tilberedningsfasen, tilsvarer ett energi-innhold på rundt 2000 kcal i ett enkelt måltid. Jeg vet at jeg tok bildet for å dokumentere min stolthet over å ha klart å tilberedt ett komplett måltid på ett tidspunkt da samboeren min var bortreist, og da uten å brenne ned huset - med andre ord ikke noe som skjedde så veldig ofte. Legg merke til TV-spill kontrollerne som ligger på bordet, og vil anta at det betydde at det ikke skjedde så veldig mye trim etterpå heller.

Dagens måltid består av noe litt sunnere, men likevel fullt av næring og fyller ganske godt. Pizzasnurrer med en del grovt mel samt en fornuftig mengde ost inkludert litt enkel salat - ett sammenlagt innhold av energi på rundt 500 kcal. Som man kan se på bordet er det ikke alt som endrer seg over tid og jeg har bevart de samme interessene selv om måltidet i seg selv er blitt sunnere.



For øvrig er duken fortsatt like lite strøket - det har selvsagt vært andre duker inne i bildet i løpet av det siste året så det er ikke ett års hard bruk som ligger bak. Spisebrikkene derimot har sett bedre dager og er blitt litt vel utvasket, men de får holde inntil brikkene med julemotiver kommer frem.

onsdag 28. november 2012

Byturer og det å spise sunt

Var for ikke så veldig lenge siden på en kort helgetur for å få med seg det siste showet til Gabriel Iglesias, og som nevnt i tidligere bloggposter så var showet veldig bra - spesielt innledningen med konkurransen blant publikums for å finne den mest overvektige i salen hvorav at jeg heldigvis ikke lenger kvalifiserte (tror uansett at jeg ikke på noe tidspunkt ville kunne vært en kandidat gitt den samlede tyngden som møtte opp for evaluering). Uansett så har de fleste komikere i likhet med oss vanlige litt morsomme personer problemer med at det er svært vanskelig å spise sunt og balansert når alt skal bestilles fra en meny, enten den kommer fint opptrykket på papir eller lysbesatt over bestillingsdisken. Grunnen er rett og slett den at både restauranter og junkfood-pushere fokuserer på ting som selger i store kvanta og det vil si ting med mye smak og i store mengder (så lenge du ikke roter deg inn på en restaurant med en Michelin-stjerne da disse gjerne pusher små fete matretter mens de slanker lommeboken din).

Så hva skal man gjøre dersom matpakken ikke holder hele reisen og du ser deg motvillig ser deg nødt til å slite deg gjennom en tre-retters italiensk middag på en av favoritt restaurantene dine:
  1. Ikke bestill tre-retters middag med mindre du har veldig lyst til det, men dersom det viser seg at du likevel har menneskelige nykker så prøv i det minste å begrense deg til å gjøre dette kun den ene dagen.
  2. Lunsj følges vanligvis ikke av dessert [med mindre de har en veeeldig god gulrotkake].
  3. Dårlig pizza fra Peppes, Dolly Dimples eller Pizza Hut kan trygt hoppes over da det mest trolig finnes en skikkelig pizza å få på en restaurant med duker på bordene.
  4. Dersom du ikke spiser opp noen av rettene, men kun spiser det du føler du har behov for så sparer du mange kalorier samt at noen ganger, og da spesielt i utlandet, så får kelneren såpass dårlig samvittighet av halvfulle tallerkener at du da får utdelt gratis drinker - vanligvis av den horrible varianten, men du kan alltids ta livet av bordplantene med den (dersom disse er av plast er du enten på en medium til dårlig restaurant eventuelt i Norge).
  5. Frityrstekt mat unngås da inntaket av fett går til himmels samt at enkelte ganger på TGI Fridays risikerer du også matforgiftning.
  6. Gratinert, eller au gratin, betyr overdrysset fet ost og stekt i ovnen.
  7. Det er lov å spørre hva ting er før du bestiller noe som egentlig er italiensk for "fylte olivener", kanskje ikke fullt så sunt som en skulle tro. Mitt største problem med disse små grønne djevlene er mer at dersom jeg skal spise noe med en så fryktelig smak så synes jeg i det minste at det også burde være fryktelig sunt.
  8. Dersom du liker internasjonal mat så vil du nok finne at svært mye asiatisk mat faktisk er ganske sunt uten at dette nødvendigvis koster spesielt mye mer enn generisk junkfood. Mat fra Thailand, India og Vietnam er av verdens sunneste - kan ha noe av at deres kjøkken som oftest er basert rundt begrenset tilgang på fett, kjøtt og kunstige tilsetningsstoffer.
  9. Du skal ikke kimse av en god pepperbiff, kokte grønnsaker og poteter sammen med en lettere rødvinssaus, i det minste sammenlignet med bearnaise.
  10. Det å komponere din egen lunsj kan være både en avveksling samt utgjøre en signifikant kaloribesparelse så lenge som at du holder deg unna McDonalds - de lager verken gode eller sunnere burgere uansett konfigurasjon. Spiser du derimot på plasser slik som SubWay eller Big Bite kan du velge grovere typer brød samt at ved å hoppe over ost, majones og sauser og isteden tilsetter ting slik som syltet jalepeno eller pickles, dersom du er en de, får du likevel ett smakfullt og forholdsvist lett måltid. I statene er dette faktisk ansett å være en gyldig diett, men i norsk målestokk og gjennomsnittlig vektskala regnes dette som en sunnere måte å være usunn på.

tirsdag 27. november 2012

Halvveis!

Da var den første milepælen nådd siden jeg første gang etter ett langt fravær turte å nærme meg en badevekt  mer eller mindre samtidig som at jeg meldte meg inn på nettstedet www.vektklubb.no, noe som forøvrig skjedde 23. august 2011. Ønsket om å bli litt tynnere og komme tilbake til ett sunnere liv oppstod noen måneder tidligere enn dette så det var noen kiloer som forsvant før registreringsprosessen på nettsiden tvang inn bruken av vekten.

Nok om starten av prosjektet for det var ikke hensikten med denne bloggposten til tross for at iboende frykt for badevekten sikkert er ett problem som kunne hatt det godt av litt mer dedikert kvalitetstid. Uansett opprinnelse for dette lille prosjektet så har jeg nå nådd halvveis ved at vekttapet har passert 20 kilo så da har jeg kun den vanskelige halvdelen igjen, men noen fordeler kan vel nevnes i forhold til fremgangen:
  • Folk har en enorm trang til å kommentere på forskjellen, og selv om jeg ikke synes det er så veldig nøye å fokusere så mye på utseendet så betyr det at iallefall for øyeblikket slipper jeg å diskutere ting slik som seriefinalen i fotball (vi tapte mot ett lag jeg ikke hadde hørt om) eller om en eller annen fyr som har dedikert livet sitt til å kontrollert falle nedover fjellsider, med ski på, 200 millisekunder raskere enn eller annen fyr jeg aldri har hørt om
  • Får ikke lenger vondt i knærne av å sitte 2 timer i ro på en kinovisning
  • Sover bedre om natten
  • Samboeren, familie og Skybert maser mindre, eventuelt mer - alt etter hvorvidt de tar det som ett tegn på at teknikken fungerer
  • Kan lukke igjen den øverste knappen i skjortene mine, men hvorvidt dette er en trend som fortsetter får vi se når jeg har fått fatt i noen skjorter i riktig størrelse
  • Alle dressene, buksene og mesteparten av skjortene mine er klare for donasjon til Fretex da ingenting av dette passer lengre
    • Enklere å erstatte da jeg nå faller inn under de vanlige Dressmann-størrelsene. Har tenkt over det, men nei... hater fortsatt tanken på å traske rundt på ett kjøpesenter for å handle klær.
Kan kun håpe på at prosjektets andre fase blir like vellykket, noe som for min del vil si å fjerne 20 kilo mer og dermed komme tilbake til vekten jeg hadde på barneskolen.

mandag 26. november 2012

Uke 48

Da var den siste uken i mitt 3-måneders vektklubb-medlemskap gjennomført og til tross for at de tvang meg til å betale for ett nytt abonnement ser det ut til at det fungerer - har fått en viss oversikt over hva jeg spiser over tid og hva de riktige store synderne egentlig er, men det er ting som dukker opp relativt kjapt. Litt mer relevant i forhold til fortsettelsen av medlemskapet er at det setter opp en ekstra terskel i forhold til å overskride grensene, men heller unner seg noe godt inntil man treffer grensen og så forhåpentligvis har nok oppspart viljestyrke til å stoppe... såvidt jeg ser det så krever det mindre mental styrke å spise bare en [eller to, tre og kanskje fem så lenge som en holder seg unna ti] av hva enn det er en har en intens trang til å spise enn eksempelvis det å utstå nybegynnertorturen av en begynnende karriere på ergometersykkelen.

Uken har gått greit med noe sunn mat, mye kake og fryktelig mye godteri - heldigvis for meg så senkes definisjonen av "fryktelig mye" i takt med toleransen for mye sukkerinntak uten påfølgende kvalme så da peker i det minste grafen nedover. Ser at utskeielsene fra forrige ukes bytur kun satte fremgangen tilbake med en uke nå som ting har stabilisert seg igjen og har ikke sultestreiket meg selv inn i koma så vil nok tro at det meste bare var ett problem med væskebalansen grunnet økt inntak av vann, øl og vin.


Middag for én

Samboeren min er ofte ute og reiser, gjerne en uke av gangen og da med ett minimum av en slik langtur i løpet av måneden. Dette betyr at min lyst til å innta, eller ønsket om å i det hele tatt sette i gang med å lage komplette måltider kun til meg selv blir naturligvis en del redusert. Jeg hater å spise ute på restaurant eller kafé alene så da har det heller en tendens til å enten bli takeout eller noe ekstremt lettvint slik som frossen pizza, men alt i alt er ikke disse alternativene av de mest sunneste man kan finne på å velge (se forøvrig også bloggpost Kcal i junkfood). Kunne sikkert laget store mengder salater og slikt, men menn overlever ikke utelukkende på gress over lengre tid.

Det finnes en del sunnere alternativer på markedet som kan faktisk være enklere og litt mer sunnere enn den tradisjonelle Grandiosa-en og det er rett og slett å ta ett ekstra blikk i retningen av ferdig produktene slik som eksempelvis de fra Fjordland og Toro. Disse har til og med tatt skrittet videre slik at det totale antallet kalorier i porsjonen (vanligvis en pakke) står opplyst direkte på forsiden, og det er svært enkelt å plukke ut en eller flere middager i henhold til dagens kaloriplan. Kjøttsuppen fra Fjordland er en av mine favoritter som middagsmåltid og kombinert med ett par skiver grovbrød holder det ganske lenge til tross for at en ender opp med ett inntak på mindre enn 350 kcal. Andre alternativer er ferdigretter fra Findus som kun skal varmes i en stekepanne og dermed er klar innenfor noen minutter - de fleste av disse inneholder mat for mer enn en person, men det er bare å hive resten tilbake i fryseren for ett senere tidspunkt.

søndag 25. november 2012

Test av "Maarud Superchips"

Potetgull er noe som mange tyr til i helgene når man skal kose seg, og innenfor gruppen produkter hovedsaklig bestående av frityrstekte poteter i ulike former og til og med hardhetsgrader (er jeg den eneste som har skjært seg i ganen på ett uheldig flak med sørlandschips?) så er det svært mye å velge mellom. For noen år tilbake i hva som jeg antar var vår tidsalders største overflømmelse av lettprodukter så kom også Maarud Superchips på markedet og den ser så langt ut til å ha overlevd konkurransen om hylleplass, men nå tror jeg ikke at det er enormt mye kniving mellom Kims, Maarud eller Sørlandschips til at noen detter så veldig lett ut av sortimentet.

Superchipsen kommer i ulike smaker, hovedsaklig salt eller paprika samt eventuelle andre smaker som ikke ser ut til å være tilgjengelig i de butikkene jeg svimler rundt i ett par ganger i løpet av uken. Det første som slår meg i forhold til smak og utforming er at det er utvilsomt snakk om ett produkt laget av en potetblanding i likhet med eksempelvis Pringles og består dermed ikke av rene oppkuttede potetflak slik som tradisjonelt potetgull, men til gjengjeld betyr dette da at alle flakene har den perfekte konsistensen og det er lite møll i bunnen av posen. Noen av de som har fått servert potetgullet har kommentert på at det ikke er spesielt krydret og kan dermed virke veldig svakt for noen, men dersom du i likhet med meg synes vanlig salt potetgull virker litt for salt så vil dette passe perfekt. Personlig setter jeg ikke pris på følelsen av å være fettete på fingrene og i ansiktet etter å ha fortært noen never potetgull, og dette problemet er kraftig redusert her.

Helsemessig så inneholder produktet fortsatt for mye salt i henhold til de helsemessige anbefalingene, men det ignorerer vi egentlig siden produktet tross alt kommer mye bedre ut enn de mer tradisjonelle alternativene. I forhold til innholdet av kalorier så vil en nok finne at det fortsatt er relativt høyt med sine 440 kcal per 100 gram, men her er det verdt å legge merke til at potetgullet i seg selv er en del lettere per flak - en hel pose veier kun 135 gram mens ordinære pakker med potetgull gjerne veier 250 gram så forskjellen er ganske stor sånn sett.

Konklusjonen er at det er ett godt potetgull med en heftig crunch og god smak, spesielt for de av oss som sliter med at alt annet smaker fryktelig oversaltet. Du kan helle i deg en hel skål potetgull og fortsatt kun ende opp med ett inntak på i overkant av 400 kcal, og i kombinasjon med en lettere øl slik som Tuborg Lite (se bloggpost Test av "Tuborg Lite") så kommer en ganske lett fra lørdagskosen.

Vurdering:
8/10


lørdag 24. november 2012

Hvit trøffelkake

Det er lørdag og som den gode slankeren man er, eller var uavhengig av inntatt mengde, er det på tide å unne seg noe godt på den dagen i uken der dette er lov. Har skrevet tidligere om at det er greit å unne seg noe godt en gang i blant, og det kan da være greit å bruke de usunne uhellene på å spise noe som virkelig er godt og som en har veldig lyst på istedenfor noe en egentlig ikke bryr seg om - hvilke twist spiser du fordi de er gode og hvilke spiser du fordi du er godtesjuk og det er de som ligger igjen i skålen?

Lagde en hvit trøffelkake tidligere denne uken og mener selv at resultatet ble veldig bra. Kaken er fryktelig usunn med rundt 400 kcal per stykke (kake delt i 12 deler), men skal man være usunn så får man i det minste gjøre det med stil. Brukte selvsagt oppskriften fra en kokebok som ble kjøpt uken før, men tenkte jeg skulle dele den med resten av mine blogglesere, hele en til to personer, da oppskriften virker relativt unik i forhold til at jeg ikke fant noe hjelp på Internett etter å ha truffet på ett par uklare punkter i oppskriften.

Ingredienser

  • Bunn
    • 2 egg
    • 4 ss sukker
    • 55 gram hvetemel
    • 50 gram hvit dronning sjokolade
  • Topping
    • 3 dl kremfløte
    • 350 gram hvit dronning sjokolade
    • 250 gram mascarponeost
  • Pynt
    • 50 gram dronning kokesjokolade
    • 1 ts kakao

Tilberedning

  1. Ovnen settes på 180 grader. Smør en springfor på 20 cm (24 cm kan benyttes, men den blir da noe tynnere) og legg bakepapir i bunnen. Egg og sukker vispes sammen til den får en kremete konsistens. Melet siktes over blandingen og røres forsiktig inn i røren slik at det hele blir blandet, men ikke mister luften. Smelt sjokoladen i vannbad og rør forsiktig inn i røren. Bunnen stekes 25 minutter midt i ovnen, tas ut av formen og avkjøles på rist. Når bunnen er kald legges den tilbake i formen.
  2. Hell kremfløten i en gryte og kok denne opp svært sakte og når den koker så skrus varmen ned. Sjokoladen grovkuttes og helles oppi den nå lunkne fløten (må ikke være varmere enn 55 grader da vi ikke vil at den skal skille seg). Etter at all sjokoladen er oppløst skal du ha en svært så flyelsmyk blanding med gylden farge. Mascarponen tilsettes og røres forsiktig inn med en visp inntil den er helt oppløst. Den nå ferdige toppingen helles over i formen og settes så i kjøleskapet i noen timer, men anbefaler på det sterkeste at den står der natten over.
  3. Kaken tas ut av springformen og legges på serveringsfat - alt etter hvor god selve formen er kan det hende at du må bruke en kniv for å få kaken til å slippe taket i formen. Kokesjokoladen skaves eller grovkuttes etter ønske og strøs så over toppen av kaken. Kakao siktes over hele kaken slik at toppen får ett jevnt lag kakao.

fredag 23. november 2012

Kcal i junkfood

Junkfood inneholder mye kalorier samt at maten som regel har ett stort innhold av fett, salt, sukker og alt annet du egentlig gjør ditt beste for å holde deg unna. Jeg skal ikke akkurat påstå at jeg er den beste på å motstå fristelser selv om jeg med hånda på hjertet kan si at jeg ikke har vært innom verken Burgerking eller McDonalds siden oppstarten av mitt nye slankeprojekt, men det tror jeg kanskje har mer med at ingen av dem kan lage en skikkelig burger. Den lokale burgersjappa, Burgerman, nede ved hovedveien derimot utgjør en betraktelig større risiko for bukselinningen så jeg kan egentlig takke deres manglende antall parkeringsplasser rett etter jobbtid for at dette ikke har ført til flere uplanlagte uhell.

I statene, du vet de med stripene og stjernene på flagget samt en fascinasjon for alt stort, har de faktisk kommet noe lengre enn oss i forhold til merking av mat på restauranter selv om vi sikkert alle kan være enige i om at det kun er McDonalds som hevder at de kvalifiserer til kategorien "restaurant" - dette vil si at menyene er merket med nøyaktig hvor mange kcal de ulike menypunktene tilsvarer, og en slipper da forsinkede oppdagelsene ved at kyllingsalaten deres faktisk har ett høyere innhold av kalorier enn den vanlige burgeren deres. Statene har kanskje den høyeste prosentandelen med sykelige overvektige innbyggere, men når det kommer til den årlige prosentvise tilveksten i statistikken ligger Norge i toppsjiktet på verdensbasis. Av førstnevnte årsak, noe som gagner oss, legger flere og flere av disse junkfood-leverandørene ut denne informasjonen på Internett, men utvilsomt av sistnevnte grunn, også kjent kapitalistisk teft, så kommer ikke dette med på selve menyene inntil kravet lovfestes.

Likevel, her er lenkene til næringsinnholdet i produktene fra noen av junkfood-leverandørene:
De fleste av sidene er langt fra enkel å bruke samt at man må gjerne foreta noe veiing av maten før den spises for å klare å samle sammen den informasjonen du trenger, men der er i det minste noe. En rask sjekk i forhold til det å spise på Peppes viser at sammenlignet med en vanlig voksen mannsporsjon pizza, fem stykker á 120 gram, så kan du spise en tilfeldig utvalgt Fjordland-middag samt 200 gram sjokolade og knapt da vil du være i nærheten av det samme inntaket av kalorier. Definitivt en del preachy til meg å være, men de svake øyeblikk blir å komme så da skal jeg i det minste prøve å fasilitere uhellene min på en bedre klasse restauranter.

torsdag 22. november 2012

Hvor mange kcal kan jeg spise?

I gårsdagens bloggpost om kaloritelling nevnte jeg at jeg skulle inkludere en formel for hvordan man regner ut det daglige energiforbruket istedenfor å lene seg på gjennomsnittlige tall for idealmennesker, noe jeg definitivt ikke kvalifiserer til - enda litt for mange bilringer tilstede, selv når jeg har trekt fra de som faktisk er montert på bilen. Selve fremgangsmåten har jeg skamløst stjålet fra nettsiden www.livestrong.com, men oversatt slik at det blir enklere å relatere til. Legg merke til at denne gjelder for menn, og vil ikke stemme overens med kvinner - dersom du er redd for matematikk eller rett og slett bare ikke har noen interesse i formelen bakom kan du bruke skjemaet på nettsiden www.matvareguiden.no for å få dette regnet ut for deg.

Kalkuler BMR

BMR = 66 + (13,7 * vekt) + (5 * høyde) - (6,8 * alder)

Her substituerer du vekt med din egen vekt i antall kilo, høyden din i antall centimeter samt din egen alder i antallet år. Gitt meg selv som utgangspunkt så ville dette da si som følger:

BMR = 66 + (13,7 * 136) + (5 * 181) - (6,8 * 31) = 2623,4

Ta hensyn til fysisk aktivitet

BMR ganges så opp med verdien fra listen nedenfor som stemmer mest overens med ditt normale aktivitetsnivå.
  • 1,2 for stillesittende arbeid samt muligens lettere trening 1 - 3 ganger i uken
  • 1,375 for moderat fysisk arbeidsdager eller trening opptil 5 - 6 ganger i uken
  • 1,55 for tungt fysisk arbeide eller trening 6 - 7 ganger i uken med høyere intensitet
Med hensyn til at jeg har stillesittende arbeid og ikke holder på med noen fast organisert sport så ganges min BMR med 1,2 for å ta hensyn til fysisk aktivitet, og dette gir meg da ett grunnleggende behov for 3148,08 kcal daglig for å opprettholde dagens vekt.

Slanking

Nå antar jeg at du enten har snublet innom bloggposten min fordi du lette etter formelen, men mest trolig så er det vel fordi at du overhodet ikke har noen interesse i å ivareta dagens vekt så da er spørsmålet hvor mye man skal redusere dette tallet for å gå ned i vekt. Dersom man ønsker å gjøre det på den trygge og langsiktige måten så vil du vanligvis, med utgangspunkt i at du trenger ett ukentlig underskudd på 7000 kcal for å gå ned ett kilo, kutte det daglige målinntaket med 1000 kcal. Dette vil gi en trygg og god nedgang over tid dersom du har en del uønskede kilo, også kjent som sykelig overvektig selv om jeg foretrekker ordet fluffy, men for rask effekt den første uken samt de siste 2-3 kiloene kan du dele tallet på 3.

onsdag 21. november 2012

Kaloritelling

Dersom du har lest den tidligere bloggposten, Hva har jeg lært om slanking, min om hva jeg har lært om slanking så har du også fått med deg de tre kategoriene jeg da delte inn de ulike metodene inn i, det vil si livsstilsendring, dietter og kurer samt placebo/nocebo. Denne gangen skal jeg spesifikt ta for meg kaloritelling, en av de mest grunnleggende og enkleste måtene å gjennomføre en livsstilsendring på.

Telling av kalorier vil rett og slett si å ta kontroll på det du spiser i løpet av ett døgn og så veie dette opp mot ditt forespeilede kaloriforbruk i henhold til en utregnet formel, eventuelt bare ved å kutte ned over tid. Som fokusbildet til høyre hentyder på så handler veldig mye om kontroll og her anbefales det på det sterkeste at du går til innkjøp av en god digital kjøkkenvekt slik at du får nøyaktig målt opp nøyaktig hvor mye de ulike tingene du spiser veier - denne vekten kan så matches opp mot kjente kaloritall, enten ved at du finner dem direkte på matvarens emballasje eller ved å ta ett søk på google.no etter eksempelvis minmatvare +kcal (her vil du vanligvis finne hva enn det skulle være).

Spørsmålet om hvor mye du egentlig er i stand til å forbrenne i løpet av ett døgn og hvor mye du har behov for er en vanskelig formel som det finnes mange utregningsmetoder for, men mange regner ofte med 2000 kcal for en dame mens en voksen mann vil trenge rundt 2500 kcal. Kan detaljere en av de mer eksakte formlene, men det får bli i en fremtidig bloggpost da utregningene ikke er helt rett frem.

I praksis høres disse tingene overveldende ut i forhold til å faktisk klare å holde oversikten uten å ha ett dedikert bokføringskurs, noe de fleste av oss så langt har klart å unngått til fordel for mer interessante temaer slik som observasjoner av ville støvkaniner og andre temaer i samme kategori. Heldigvis finnes det en del verktøy for å hjelpe oss med dette, og de fleste av dem vil nok ha penger fra deg. Nettsiden www.diet-blog.com har en oversikt over egnede dagbøker der noen av disse faktisk er gratis, men i og med at disse ikke inneholder norske produkter og matvarer så kan det bli mye som manuelt må registreres inn i systemet den første tiden. VGs www.vektklubb.no er ett norsk alternativ som jeg selv benytter meg av og vil anbefale til de fleste, men denne koster omtrent en hundrelapp i måneden samt at den ikke har fullt så mange fuksjoner som de andre utenlandske - de fleste vil nok finne at artiklene og samfunnet rundt mer enn veier opp for dette.

Det som faktisk gjør at denne metoden kan regnes som en livsstilsendring er at dette er ikke noe du gjør en kortere periode, men heller noe du gjør en lengre periode for å kondisjonere ditt eget tankesett i forhold til mat inntil dette går av seg selv. Med andre ord så lærer du deg selv hvor mye du kan spise av de ulike tingene og over tid vil du få en følelse av hvor mye du skal spise uten å trenge kjøkkenvekten.

tirsdag 20. november 2012

Drikk nok vann

Mennesket består av hele 75% vann, og mer spesifikt så består faktisk hjernen av hele 85% vann - det sier seg selv at dersom denne balansen påvirkes i merkbar grad i den ene eller den andre retningen så vil dette kunne ha store følger for den overordnede helsen. Ved slankeforsøk eller økt grad av fysisk aktivitet fører dette ofte til både ett senket inntak av væske samtidig som at forbruket øker, og derfor er det svært viktig at en legger seg til gode vaner i forhold til supplering av den manglende væsken.

En voksen mann trenger i forhold til nyere forskning ett minimalt inntak av 3,9 liter vann i løpet av dagen, noe som betyr at ved hensyn til at 20% dekkes normalt via mat så gjenstår omtrent 3 liter som må dekkes i form av drikke. Dette tar da ikke hensyn til at enkelte andre drikker slik som brus og kaffe er vanndrivende og dermed egentlig øker det overordnede behovet. Personlig synes jeg dette er fryktelig mye og det er vanskelig å faktisk klare å drikke så mye, eller i det hele tatt i nærheten av dette - vil likevel anbefale innkjøp av en skikkelig vannflaske, eksempelvis slik som den avbildede Camelbak-flasken, da dette gjør det svært mye enklere samtidig som at man bedre kan motstå alternativer slik som brus istedenfor å benytte rent vann som tørstedrikk.

Har vært en del skriverier i media den siste tiden i  forhold til farene ved å drikke altfor mye vann selv om dette for det meste kun gjelder i de mest ekstreme tilfellene - i praksis går dette greit så lenge som en kun drikker vann når man er tørst og ikke hele tiden drikker mye av ren refleks. Under trening vil det være fristende å drikke veldig store mengder vann, men jeg finner at man blir lett kvalm dersom man drikker for mye underveis så da kan være greit å heller drikke litt underveis og så en del mer etter treningsøkten.

mandag 19. november 2012

Uke 47

Det er mandag, og det er på tide å veie seg igjen. Spenningen er stor og nervene var fluktuerende da jeg skulle finne ut resultatet for uke 13 i abonnementet mitt i vektklubb.no. Resultatet er ett sjokkerende stort  tilbakeskritt på hele 2,1 kg. Usikker på hva som kan være årsaken i og med at jeg gjorde alle tingene rett: 
  • Mye godteri
  • Lite trening
  • Onsdag
    • Middag på Bar Nedentil (kan forøvrig hoppes over neste gang da maten var kald og ikke spesielt god)
  • Torsdag
    • Kake på kafe
    • Vestlandslefse til kvelds da vi var fri for brød
  • Fredag
    • Kafe-vaffel til frokost på flyplassen
    • Tre-retters middag på min italienske favoritt-restaurant, Brunello i Oslo
  • Lørdag
    • Frokost på bakeri med kake etterpå
    • Pizza til middag
  • Søndag
    • Rekesmørbrød dynket i majones på Gardermoen
    • Thailandsk mat fra Siam Cafe istedenfor å lage middag
Hmm... kanskje ikke helt i henhold til mitt ønskede treningsprogram eller inntak av ett fornuftig antall kalorier ved de ulike måltidene så jeg har sikkert fortjent utviklingen i det oppdaterte vektdiagrammet, se nedenfor, for denne uken. Med slike resultater er det ikke annet å gjøre enn å løsne på beltespennen, slik at man igjen er i stand til å puste skikkelig, og så satse på at man oppnår bedre resultater i uken som kommer.