Fine eggser!

Modifisert utgave av Pink Egg (kilde)

Med gårsdagens innlegg om betydningen av drømmer med basis i boken jeg nylig plukket opp på det lokale bibliotekets boksalg, så kunne jeg nesten ikke holde meg unna å sjekke opp hvorvidt konklusjonene mine da faktisk stemmer overens med det som sto i boken.

Drømmen i seg selv ble behørig beskrevet og analysert på min egen måte gjennom innlegget Forfatterutvikling: Drømmer, så da får se hvor tolkningene våre skiller lag.

Utvalgte symboler ser ut til å være egg og mel så da får vi nesten ta og slå opp i boken da, og se på hva den sier om egg da:

En drøm om egg må nesten alltid oppfattes positivt. Egget gjemmer i seg et under: et nytt liv. Egget gir næring og vokser på samme tid. Derfor er det et godt tegn hvis du finner et egg i drømmen. Hvis du ser et rede eller en kurv med egg, kan det bety at du har overvunnet en sjelelig krise og er vendt tilbake til et fullt liv. Men gjennombruddet for en evne varsles også på tilsvarende måte. Hvis du drømmer at du plutselig har et egg i hånden har du fått en spontan gave fra livet.

Høres jo helt fantastisk ut dette da, ikke noe å bekymre seg over dette - gode tider kommer, det er bare å slappe heeeelt av og la livet utfolde seg på normal måte. Men så var det den siste biten da, for disse bøkene vet liksom aldri helt hvordan man skal stoppe når leken er god:

Det eneste unntaket er "satanegget", et svart egg som gjemmer mørke, farlige makter i seg.

Seriøst, dere måtte kalle det et satanegg? Kunne dere ikke bare skrevet at dersom egget var svart så ville det vært på tide å investere i hermetikk, spikre igjen vinduene og generelt sett bare ta seg en lengre ferie fra sivilisasjonens vugge.

Boken sier ingenting om tilstedeværelsen av hvetemel i den forstand, men både melet og bollen var i og for seg hvitt, så da får vi se hva boken uttaler seg om akkurat det da:

En tydelig opplevd hvitfarge i drømmen har ikke bare gunstig betydning.

 

Tror den korrekte vurderingen på dette tidspunktet nok er at jeg er, som man sier her nord og i mangel av bedre tilsvarende slående ord, rævkjørt. Noe videre står det som følger:

Riktignok kan hvitfargen symbolisere renhet, i enkelte tilfeller også renhet hinsides livet. En hvit hest er ofte for eksempel forbundet med opplevelsen eller anelse av døden: Rytteren på skimmelen dukker opp hvor døden kan ventes å vise seg.

Riktignok måtte jeg innom google en tur for å finne ut hva en skimmel er for noe, vel jeg er for det første mann, for det andre ikke oppvokst på en gård og for det siste ikke en av de. Likevel så var det ikke noen hester inne i bildet så da har man i det minste litt håp selv om man sikkert kan se ut til å ha endt opp litt mindre ren enn når man startet.

De siste bitene i form av egget som virket mer brunt og rett frem forferdelig, og da med tydelige hentydninger til avføring eller ekstrementer. Vel, jeg er allerede dømt til å stryke med på en eller annen måte som vil få meg til å virke mindre ren selv hinsides livet, hva annet har du da å dynge mitt sarte sinn med nå da:

Det å ha avføring innebærer en indre renselse. Vi kvitter oss med ballast, med tyngende byrder i sjelen... bla bla historie bla bla... drømmer om avføring har som oftest positive undertoner.

Vel, det var nok langt mindre forferdelig enn jeg egentlig fryktet; et øyeblikk så det ut til at jeg kom til å stryke med ved å uheldigvis falle ned i en septiktank eller noe lignende. Puh!

Ser ut til at boken var enig med meg om at ting hadde gått skikkelig til helvete, jeg endte sikkert opp med å ha en langt mindre ren sjel, men det hele endte godt til sist ved at tyngende byrder ble droppet. Mest trolig en litt mer gretten person, langt mindre snill og jovial enn jeg en gang var, men det får heldigvis være andres problem.

Alt i alt ikke så langt unna mine egne gjetninger i selve teksten, men likevel finnes det håp for fremtiden så får man håpe dette faktisk var noe som allerede hadde skjedd, med andre ord ikke noe som venter rundt neste sving. Likevel så er jeg ikke synsk, så vidt jeg vet i alle fall så da får man bare anse at det hele var basert på noe som allerede hadde skjedd, eller i det minste noe man fortsatt kan unnvike gjennom målrettet bruk av tilfeldige innfall, til meg å være, for hvordan man lever livet sitt.

Betydningen av drømmer

In Dreams av Maleda

For de mer observante av dere, eller det vil kanskje si uhyre spesifikt interesserte av dere som måtte ha studert bildet på innlegget Overflødig kunnskap i noen nærmere detalj så la dere kanskje til og med merke til boken merket Kvinnedrømmer, Mannsdrømmer skrevet av Gerti Senger.

Boken omhandler tolkninger av drømmer og bokens første innhold ble sikkert skrevet for snart tre tiår siden, men tror ikke den menneskelige natur har forandret seg nevneverdig siden den gang. Vi har riktignok langt mindre kontakt med våre indre følelsesliv enn noensinne ettersom at måter å distrahere seg fra vanskelige ting er om ikke annet tilgjengelig i nesten ubegrensede mengder, noe som sikkert kun betyr at når sammenbruddene kommer så er de sikkert merkbart kraftigere og får langt sterkere virkninger. Nok om det, over til den delen med drømmene.

Mye av det som står i boken er basert på arbeidet opprinnelig utført av Carl Gustav Jung, som igjen baserte på mye av sitt arbeid på det utført av Sigmund Freud. Jung var opprinnelig en student av Freud, og ulikhetene i hvordan de så på drømmenes verden førte i sin tid til mye vondt blod mellom dem. Freud mente at alle drømmer essensielt var bedrag ment for å føre drømmeren bak lyset, og hadde alltid sitt opphav i seksuelle undertoner med grunnlag i opplevelser som barn. Jung mente derimot at dette var fryktelig begrenset og kom heller opp med teorien om at drømmene på sin side måtte tolkes ut fra hvilke inntrykk de gir drømmeren ut fra deres egne synspunkt - det ga ikke mening at vi skulle drømme om ting vi aldri hadde hørt om eller selv forsto på et eller annet nivå.

Personlig så mener jeg at Jung har mest rett i denne sammenhengen i og med at ting sjeldent er så enkelt som det Freud får det til å høres ut - vet selvsagt at vi mennesker nærmest kommer ferdig programmert med troen om at kompliserte spørsmål alltid har kompliserte svar til tross for at svarene som oftest er rett nedenfor nesen vår, vel bakom nesen i dette tilfellet da. Jung tar rett og slett utgangspunkt i at vi er forskjellige fra hverandre og selv vi menn har da en og annen tanke som ikke omhandler sex, hvordan å få sex eventuelt hvor man finner en egnet partner å gjøre dette sammen med. Denne bloggen er nærmest skriftlig bevis på at jeg fra tid til annen har andre tanker, var vel å merke ingen kvinner i rommet da mesteparten ble skrevet så skal uansett ikke være for bastant i mine uttalelser.

Tolkning av drømmer i henhold til Jungs teorier er for det første at alt og alle som er en del av drømmen er representasjoner av deg selv i en eller annen form, uavhengig om de er basert på en person du kjenner eller en gjenstand du ser daglig. Jevnt over så har vi mennesker en del kjente likhetstrekk i forhold til hvilke egenskaper vi tildeler ting og situasjoner uten å nødvendigvis tildele dem så altfor mye mening på et bevisst nivå, disse tingene omtales ofte som drømmesymboler og ofte er disse såpass generelle at de betyr tilnærmet det samme.

Death av 2Dark

Selv om mange av symbolene om dagen kan virke som å ha en helt spesifikk tilknytning og en merkelapp som noe negativt er det ikke sikkert at den i drømmene vil ha det. Eksempelvis vil en drøm om noe så deprimerende som død og begravelse tilsynelatende virke negativt så er døden som oftest bare metaforisk i forhold til planer som gikk i vasken, en personlig oppfatning som byttes ut eller rett og slett at en ny fase i livet ditt innledes.

En slik bok som den jeg overtok for en billig penge inneholder et kort og greit drømmeleksikon der man kan slå opp i hva de vanligste symbolene betyr, og dermed samtidig få en enkel tolkning av hva det kan bety. Selvsagt så kan en drøm bare være et minne og ikke bety så veldig mye helt isolert sett ved å bare være sinnets måte å prosessere en hendelse, poenget er uansett å komme frem til hva du selv mener drømmen din betyr - det er det til syvende og sist du selv som kan svare på!

Sinne!

Anger av Chelseam2

Markeringen av den mer moderne påsken var over for litt over en uke siden, og gjennom noen av innleggene knyttet til de spesifikke dagenes betydning har man samtidig hatt tid til å reflektere rundt hva påsken egentlig betyr for oss. Med oss menes da alle kristne uavhengig om graden av dedikasjon kan best beskrives som passivt troende eller man om så måtte være på fornavns-basis med prestens kone så representerer tiden utvilsomt et velkomment pust i bakken og et befriende avbrekk fra hverdagen.

Hva innleggets tittel i det hele tatt skulle ha med påskens tema kan vel nærmest regnes som et poeng i seg selv da markeringens kjerne som kjent starter med en essens av alvorlighet, bot og faste og går så over i en ren oppløftende stemning i forhold til at det på en måte likevel gikk bra til slutt - vi fikk en oppstandelse, og til forskjell fra de reaksjonene som man forventet ut fra det gamle testamentet i form av lyn, brann og gresshopper (?) så fikk man i stedet en essens preget av nestekjærlighet. Ikke det at religionens opprinnelse utbredelse til våre egne kystlinjer var preget av så forferdelig mye nestekjærlighet - det å skrike "konverter eller dø" til sine egne landsmenn for så å slakte ned alle som stilte var vel kanskje ikke det mest overbevisende eksemplet på denne kapasiteten. Kanskje enkelte ganger er det ufiltrerte budskapet bedre enn når man samtidig får med forvridningene signert de som eventuelt måtte føle for å håndtere det som et lett anvendelig og tilgjengelig våpen.

Har brukt noe tid på det å reflektere over det å føle sinne, og selv om jeg som regel sier at jeg ikke har noen kapasitet til sinne så er det med all sannsynlighet en sannhet med modifikasjoner. Kanskje mangler bare et sunt utløp for dette sinnet, og fremfor å bare knuse en del av inventaret og så være ferdig med hele greia slår det bare heller innover som en stille brumlende forakt for alt som måtte finne på å stå i veien, men som for alle med en viss mengde selvinnsikt så slipper omverdenen altfor lett unna ved at de fleste konsekvensene ser ut til å lede tilbake på seg selv i en eller annen sammenheng - til og med når den logiske konklusjonen er at det hele var en vurderingsfeil der tillit ble gitt noen som ikke kunne møte forventningene, men det å være glad i noen er utvilsomt det samme som å åpne seg opp for smerte, og dermed må man risikere den ene for å kunne motta den andre.

Jeg har hatt grunner til å være sint. Mobbing la et fryktelig unødvendig preg på en barndom som ellers ikke ville vært mulig å beskrive uten bruk av ordet "perfekt". Senere i livet var man til og med forlovet med ønsker og drømmer knyttet hus, hund og barn, men livet har sin egen kapasitet til å introdusere overraskende elementer ved å generelt sett forløpe uavhengig av våre beste ønsker, og i en periode der man trengte noen å støtte ble jeg heller ble etterlatt i ruinene. Den første hendelsen kunne kanskje vært behørig løst med litt målrettet anvendelse av noe tyngre, eksempelvis en slegge. Den ofte foreslåtte responsen for den andre involverte å drasse alt som ikke direkte tilhørte meg selv ut på gårdsplassen, og så kombinere det hele med bensin og fyrstikker om så bare for å få gleden av å se hele greia gå til himmels i det flammehavet man selv følte man sto oppi. Realiteten er uansett hvordan man vender og vrir på det at jeg helt ærlig talt ikke har evnen i meg til å gjøre noe slikt, i alle fall ikke uten å miste den delen som gjør at jeg faktisk er meg selv. Ville kanskje vært sunnere i noen sammenhenger, men det å gå mot alt man vanligvis står for fristet ikke helt - heller ikke den implisitte invitasjonen til onkel Politi om å komme innom gården for en en hyggelig samtale, og selv om den påfølgende ferien man senere ville mottatt så ville det sikkert ikke vært verdt det i lengden.

Sinne som følelse ligger svært dypt i den måten vi fungerer på, og for alle de som har opplevd et snev av ukontrollert sinne, uavhengig om det måtte begrense seg til et verbalt utbrudd eller en knust skapdør, så ligger den faktisk såpass dypt at den blokkerer ut tilgang på mentalt høyereliggende funksjoner slik som eksempelvis rasjonell tankegang. Det å gi slippe kontrollen og gi etter for sinne er en ren forsvars-funksjon som i dagens moderne samfunnet for det meste kun har potensiale for å grave seg selv et stadig dypere hull - med mindre man da ikke tar et skritt tilbake, venter til impulsene avtar og først da konfronterer situasjonen etter å ha tenkt over alternativene tilgjengelig for deg. Internaliseres sinnet ender man som regel opp med å reflekterer mer over de handlingene man har utført, konsekvenser og erfaringer, men har selvsagt den uheldige tendensen for at alt lagres opp inntil den sakte spiser deg opp fra innsiden og ut.

På tross av alt så kan faktisk sinne også være en god ting, i alle fall dersom man benytter den til noe mer velegnet slik som eksempelvis energi til forandring, men som med alt annet er det vel noe med balanse her. Kanskje er det å tillate seg å ha følelser det samme som å åpne seg opp for de negative konsekvensene ved å agere direkte ut fra dem uten å ta seg tid til å rasjonelt tenke over dem, men tommelfinger-regelen blir vel utvilsomt noe slikt som å ta ett skritt tilbake før man i det hele tatt vurderer å storme fremover inn i mørket.

Sinne assosieres sjeldent med noe positivt, og selv om potensialet for også det er tilstede så er det sjeldent resultatet i de fleste situasjoner.  Slår sinne utover og får deg til å skade noen andre så trenger man utvilsomt hjelp, men hva skjer når den man går til angrep på er deg selv?

Hva oppnår man gjennom å bære på en følelse som kun vil ha en negativ påvirkning på seg selv? Helt enkelt fordi den kan isolere oss fra smerte vi ikke enda er i stand til å prosessere på noen fornuftig måte, men før eller siden vil den bare være i veien for å håndtere det som nå er skjøvet inn i bagasjehyllen. Gi slipp på å la sinne være noe du bærer med deg ved å bare akseptere verden som den naturlig kilden til både smerte og glede, men sett pris på det du har uten å la tidligere smerte forringe den gleden du fortsatt har potensiale til å oppleve. La sinne og smerte være noe som ligger igjen i den historien de tilhører, og gå videre med blanke ark.

Antioksidanter som dreper

Egentlig en gammel nyheter som nå er kommet opp igjen i form av en artikkel jeg leste i Scientific American, men det er nok en av nyhetene som ikke helt noensinne fikk den store mediedekningen sammenlignet med den som i utgangspunktet etablerte sannheten om at tilskuddene i seg selv var sunne å innta på vanlig basis. I dag er det fortsatt mange som daglig tar slike tilskudd i håp om forbedret helse, men dersom man ikke er forsiktig så kan dette faktisk ende opp med å skade oss i lengden.

Bruken var i utgangspunktet anbefalt fordi at den gjeldende teorien var at de såkalte frie radikalene i kroppen forårsaket skader i arvematerialet vårt og dermed fremskyndet blant annet aldringsprosessene i kroppen, og svaret var da at man burde spise antioksidanter for å motvirke de frie radikalenes effekt på kroppen. Forskning utført den siste tiden har vist som tidligere at de frie radikalene forårsaker en nedbrytende effekt på arvematerialet, men det som er nytt er at tilstedeværelsen av disse i en moderat mengde sørger for å stimulere kroppens eget forsvar mot denne typen skade. Vet å kansellere denne effekten risikerer man å deaktivere våre egne forsvar mot enkelte problemer, og resultatet kan potensielt sett ende opp med å være at et kunstig inntak av antioksidanter øker sjansen for alvorlige lungesykdommer hos personer med historikk for tung tobakksbruk og/eller eksponering for asbest.

Anbefalingen som nå er blitt gjeldende er å hoppe over de kunstige tilskuddene, men heller la kroppen ta opp de stoffene, deriblant antioksidanter, den selv trenger fra naturlige kilder slik som frukt og bær. Tankemåten i forhold til det å oppnå en frisk og solid kropp ved å nærmest selektivt plukke ut stoffer fra den periodiske tabellen er for alvor i ferd med å slå sprekker, så da er det bare å innse en gang for alle at man må heller isteden må flytte fokus over på det å bare spise balansert fremfor å kunstig dekke over manglene.