tirsdag 25. desember 2012

Ribbedagen er her

Den store ribbedagen er foran oss, og det vil si, ihvertfall dersom du er svak for ribben og dens varierte tilleggsutstyr, at du mest trolig vokste opp i ett godt hjem der pinnekjøttet var i fokus på julaften - skal ikke rote med tradisjon, og denne er min og bare min selv om andre kan ha tilnærmet identiske tradisjoner, og da med andre ord hadde valgt rett. Uansett serveres ribben på 1. juledag i vårt hus.

Dersom jeg skulle presse inn ett slanketips jeg selv håper på å kunne fått gjentatt mange ganger nok til at jeg selv tenker på det underveis, så er det at man kan smake på alt, men det er fullt lov å fylle tallerkenen med de tingene en synes er best; julepølsen er kanskje tradisjon, men dersom du ikke er så glad i den så trenger ikke tradisjonsdefinisjonen å inkludere noe som helst om å spise fem av dem.


Nok moral fra en som enda ikke er kommet seg etter gårsdagens fantastiske pinnekjøtt, akkurat slik mamma lager det - noe som forsåvidt ikke er spesielt rart i og med at det var mamma som laget det. Videre skulle kanskje skrevet noe mer interessant stoff her på bloggen, men da det selvpåførte mat-komaet er for fremtredende fyller jeg heller det resterende av denne bloggposten med en julesang, og så går jeg og legger meg igjen!

O jul med din glede og hungrige lyst,
vi ønsker deg alle velkommen,
vi hilser deg alle med jublende røst
ti tusene ganger velkommen.

Vi klapper i hendene,
vi spiser og vi ler,
så glad er vi, så glad er vi,
vi dynker oss i sausen og salter,
og drikker.

I Østerlands vise, I tre stjernemenn,
vi vet nok hvorhen I skal drage,
for vi ville også så gjerne derhen
og eder på reisen ledsage.

Vi klapper i hendene,
vi spiser og vi ler,
så glad er vi, så glad er vi,
vi dynker oss i sausen og salter,
og drikker.

Så rekker jeg deg nå med glede mitt matfat,
kom, skynd deg og gi meg det andre.
Så knytter vi matvrakenes forenede bånd
og lover å servere hinannen.

Vi klapper i hendene,
vi spiser og vi ler,
så glad er vi, så glad er vi,
vi dynker oss i sausen og salter,
og drikker.

mandag 24. desember 2012

Uke 52

Det er endelig julaften, og ikke minst overlapper den denne gangen også med ukens veiedag - om enn bare som en påminnelse om at den tidligere ukens ekstreme utskeielser kommer til å vises på vekten. 

Uken startet godt med så mye fysisk aktivitet som jeg orket, og da til og med inkludert gulv-vask som erstatning for en av dagenes ordinære trimprogram (drikke brus og se på TV). Det ble til og med en og annen spontan gåtur til foreldregenerasjonens samlede sjokk over at trim-ekstremismen var kommet så langt at jeg frivillig bevegde meg utendørs til tross for at graderstokken viste -10. Den lokale lys-løypa på Fygle hadde til og med sitt eget lyssatte grantre underveis i løypa, og er dermed en hyggelig overraskelse for alle nyreformerte sofaslasker (noe som jeg da antar er ett nivå bedre enn sofagris).

Da det ikke var ment at dietter skal fungere så sent på året kom den velkjente influensaen på besøk, og satte følgelig en stopp for alle påfølgende forsøk på å forbrenne inntatte julemåltider og ekstra godterier som sirkulerer rundt i huset - spesielt etter å ha snust dem opp, og hentet dem ut av kjøleskapet. Vekten viser faktisk en nedgang, men vil anta at det kun er ett væsketap som utvilsomt vil bli erstattet med ren 100% julebrus så neste ukes veiing der også julaften, første juledag og nyttårshelgen kommer til å være inkludert vil utvilsomt være både nedslående og sjokkerende.


God Jul!

Da var julaften endelig kommet inn i stuen; juletreet er pyntet, nissene er dandert rundt om kring i huset samt at tidsfristen for innkjøp av julegavene er utløpt. Stresset er over og alt som gjenstår er å hygge seg sammen med familie over ett godt måltid og litt velfortjent julegodt.

Denne posten er kanskje merket både slanking og trim, men jeg er voksen nok til å innse at det neppe kommer til å skje. En velfortjent lærepenge jeg helst vil spare dere for er at dersom du i løpet av året har kuttet ut det meste av usunne matvarer, og da spesielt fettrike retter så kan det være lurt å ikke ha det for travelt med julemiddagen så du ikke ender opp med å forspise deg på ting magen ikke lenger kan håndtere. For mye fett i forhold til hva du er vant til kan føre til mageproblemer, kaldsvette og svimmelhet så ta deg god tid. Personlig klarer jeg ikke smaken, men dersom du kan innta skvipet så vil ett glass akevitt hjelpe stort.

Ha en fortsatt fin jul!

søndag 23. desember 2012

Infisert av mikrober

Verden tok riktignok ikke slutt, men det ser ut til at mitt eget lokale makro-kosmos er i ferd med å falle fra hverandre. Den invaderende mikroben, og som så langt ser ut til å vinne kampen over meg, er gjengitt i en av sine mer nusselige positurer til høyre. Problemet her, som ikke så mange ser ut til å innse er at Y-kromosonet i vår oppbygning åpner opp for at sekundæreffektene slår hardere og mer intenst hos oss menn - derav må det være lov å klage litt høyere uten at dette skal bli en diskusjon der det inkluderes litt tyngre forskningsmateriale enn det jeg klarer fra sengehalmen.

Har man influensa så har man influensa og alle kommentarer om å manne seg opp og bare utløser all den vrede jeg er i stand til å samle sammen i min reduserte tilstand - noe som kvinnegruppa Ottar sikkert kan glede seg over, er per tidspunkt begrenset til å rekke seg etter ting strategisk plassert på nattbordet og lite annet. Så får man bare håpe på at lille-julaften blir en helsemessig bedre dag enn igår.

lørdag 22. desember 2012

Ikke slutten likevel?

Det ser ut til at himmelen ikke falt ned i går likevel så hva skal man si. På den ene siden så satte man dietten til side for vill fråtsing i matskapet fulgt av mer enn ett nøye og spesifikt utvalg av Twist, men selvsagt så ville det selvsagt være litt synd med tanke på det siste halvårets moderate arbeid for å komme i bedre form - for ikke nevne alt annet som sikkert er langt viktigere i en bokstavelig talt litt mindre navlebeskuende synsvinkel.

Uansett så må vel sikkert huslånet betales også i neste måned samt at veiedagen uansett kommer på mandag, noe som da betyr at veiingen da inkluderer den offisielle lille-julaften kalkunen som sikkert kommer til å påføre ett par kilo ekstra på vekten. Når da pinnekjøttet og ribben havner på neste veiing så kommer nok grafen over vektutviklingen til å inkludere en seksjon merket å faen.

fredag 21. desember 2012

Når sulten likevel kommer sigende

Ett av de andre spørsmålene som gjerne kommer opp etter første omgang med kutt der det gjør mest vondt, vanligvis både godteriskålen og ikke minst middagsbordet, er hvorfor en gjerne føler seg sulten til tross for at man har inntatt det utmålte antallet kalorier for den dagen? Se forøvrig bloggpost Hvor mange kcal kan jeg spise? for utregning av antallet kalorier du selv trenger, dersom du da ikke allerede har oversikten over dette.

Spørsmålet er det mange som har prøvd å besvare, men uten at jeg har gjort noen større forskning på området, også kjent som ren spekulasjon, så er det mulig å stipulere litt konsekvenser fra vår egen primitive oppbygning og den nye livsstilen vi har har lagt oss til de siste tusen årene - urmennesket Grok var lite forskjellig fra personen bakom deg forrige gang du sto i pølse-køen på Statoil. Grok hadde ikke tilgang til matvarer med ekstremt høye konsentrasjoner av energi, muligens med mindre han hadde en forkjærlighet for rent hval-spekk, og følelsen av metthet er derfor knyttet til det fysiske volumet av det han spiste.

Det dette betyr for oss er at så lenge som vi spiser produkter med høyt innhold av raffinert sukker, hvetemel og stivelse så er det fullstendig mulig å få i oss en stor mengde energi uten at vi nødvendigvis føler oss mette, og dersom vi likevel oppnår noen metthetsfølelse vil magen likevel rumle utover kvelden da den ikke har noe mer som skal prosesseres i og med at selve volumet av måltidet i seg selv var ganske lite.

Effekten av dette tror jeg at vi som overvektige gjerne forveksler kroppens manglende metthetssignaler med det at man er sulten, og så gjerne spiser til magesekken er fysisk full - noe som gjerne skjer etter inntak av en god del mer energi enn vi ville fått i oss dersom måltidet var kalorifattig mat slik som røtter, grønnsaker og en gang i blant ett eller annet dyr som beveget seg faretruende nært i ett sultent øyeblikk. Det kroppen selv ikke finner ut av må vi selv ta kontroll over!

torsdag 20. desember 2012

Urmennesket Grok

I mine febrilske, for ikke å nevne forvirrede, forsøk på å miste noen ekstra tideler av et metrisk tonn så var det mange spørsmål som naturligvis boblet opp til overflaten, og det i en hjerne som fra før av gjerne flommer over av spørsmål som ikke er lett å finne svar på. Det de datakyndige av oss gjerne tyr til er nærmeste datamaskin, mobiltelefon eventuelt nettbrett for så å søke dette opp på nettet, men som en som allerede har prøvd så kan jeg bare så det som så at det er ikke mangel på verken spørsmål eller svar der ute, det er heller en prøvelse i å filtrere ut hva som er troverdig, brukbart eller rett og slett bare fullstendig latterlig blant dem - ikke en lett jobb da selv de latterligste ideene gjerne har massevis av penger å bruke på gode reklamefolk.

Nå lurer du sikkert på hva i guds navn dette skulle ha med Grok å gjøre, og sannheten er da det at jeg snublet over han på min leting etter noe helt annet som jeg ikke helt husker hva var, men har på følelsen at det involverte en oppskrift av en eller annen type. Uansett så er Grok assosiert med bloggen og helsebøkene tilhørende en amerikansk atlet med navn Mark Sisson og benyttes som oftest for å illustrere det at selv om vi gjerne velger å se på oss selv som moderne og velutviklede mennesker så er måten vi er skrudd sammen på nesten uforandret siden Grok vandret rundt omkring på leting etter mat.

Ett av de opprinnelige spørsmålene som jeg startet med var selvsagt hvorfor vi som moderne mennesker legger på oss på denne måten, burde vi ikke allerede være tilpasset miljøet vi lever i? Det beste svaret jeg kunne sy sammen fra nevnte blogg samt diverse Wikipedia-artikler kan utledes av at den kroppen vi er gitt er fullstendig anatomisk identisk med den mennesker for 200 000 år siden hadde. For omtrent 10 000 år siden endret livene våres fra å være basert på å grave etter røtter, spise bark samt noe enkle former for jakt og til det å faktiske dyrke jorden. Livet var fortsatt hardt og alt etter hvor man bodde i verden så var det noen variasjoner på hvor rask man kom så langt som å leve behagelig, men vil tro at det tok omtrent 9 900 år selv om de siste generasjonene også underveis har fått det gradvis bedre over tid. Gitt at kan ta flere hundre generasjoner med prøving og feiling før vi skaper ett barn som er bedre tilpasset miljøet enn det Grok var så sier det seg selv at dette er ikke noe vi har hatt tid til siden den industrielle revolusjonen.

Hva kan man så lære av dette? Ett av de primære lærdommene å plukke opp fra alt dette er utvilsomt det at vi ikke er ment å skulle spise Grandiosa med ekstra ost for så å skylle dette ned med Cola, og kroppen er ikke laget for dette. Grok hadde ikke tilgang til prosesserte matvarer og spiste alle sine måltider i en form nært opp mot den formen en finner dem ute i naturen, og da kun i naturlige kvanta i forhold til området han vokste opp i. Det som var tilgjengelig var grønnsaker, nøtter, bær samt en naturlig begrenset tilgang på ting som kjøtt. Ett av stikkordene for det moderne menneskets vinkling på denne måten å leve på et uansett å tenke på hvorvidt du ville spist en ting dersom du fant den eller bestanddelene direkte ute i naturen?

Ett liv uten pizza, sjokolade og en rikelig mengde tilsetningsstoffer vil fjerne for mye av poenget med livet mitt i utgangspunktet så for meg er dette fullstendig uaktuelt, men underveis lærte man kanskje noe om hvordan kroppen er skrudd sammen (og deretter overlatt til eget velbefinnende uten tilstrekkelig revisjon).

Det å utelukkende  holde seg til naturlige produkter samt å begrense seg til de ingrediensene som Grok eventuelt ville hatt tilgang til, ikke minst også i de korrekte mengdene, er det som kalles et paleo-kosthold eventuelt også et steinalderkosthold.

onsdag 19. desember 2012

På tynnere is foran jul

Her om dagen var jeg innom Rema 1000 på leting etter noe jeg trenger, la oss kalle alibiet deodorant da hele greia egentlig mer endte opp med å virke som ett nøye utspekulert spill for å spasere opp og ned langs bugnende butikkhyller fylt med godteri. Jeg hadde vært flink og så langt kun kjøpt to ekstra ting som jeg ikke skulle ha utover deodoranten, denne gangen en sekser med sukkerfri brus samt månedens Illustrert Vitenskap. Var på vei til kassen og ble kjapt klar over at man var kommet over på tynn is til tross for at værutsiktene egentlig ikke hadde antydet noe slikt, men nesen ledet meg over til hyllen med Kvikk Lunsj da jeg tross alt var ute og gikk tur samt at en pose Twist hørtes ut til å passe fint over med juletiden (mer om Twist i en tidligere bloggpost).

En pose Twist eller noen sjokolader av typen Kvikk Lunsj er vel kanskje ikke det verste jeg kunne kommet ut av butikken med, men det som bildet kanskje ikke spesielt godt viser frem er den spesielt store mengden butikkene legger opp til at man skal kjøpe. Realiteten er at, spesielt Twist-posen  denne sammenhengen, er utsatt for en nøye planlagt psykologisk strategi ved at den er plassert for seg selv i en uvanlig stor pakning samt at en ikke lenger har muligheten til å velge noe mindre enn den spesielle jule-pakningen med ett innhold på hele 490 gram - mao. en god del mer enn den vanlige posen på 250 gram. Grunnen til dette er at butikkene på denne måten ønsker å selge en pakke som er nesten 100% større, men med en tilhørende prislapp som er rundt 150% større og dette fungerer veldig godt i og med at i julen er det sjeldent annet enn lommeboken og bankkontoen som skal slankes (hadde den vanlige posen stått ved siden av ville du øyeblikkelig sett strategien for setting av priser grunnet nye regler for merking av prislappene gjennom det at pris per kilo eller annen logisk enhet skal være oppgitt). Kvikk Lunsj-pakken er berørt av samme fenomen uten at den er like stort berørt.

For de av oss med en del kilo for mye og ett ønske om ikke å viske ut det siste årets harde arbeid så er dette en dårlig ting for oss i og med at det blir vanskeligere å bare kjøpe litt og dermed begrense inntaket på denne måten, men isteden skal en tvinges til å enten frastå eller kjøpe langt mer enn man trenger. Da sistnevnte er alternativet jeg endte opp med kan jeg ikke annet enn håpe at pakken inneholder få av de Twist-ene jeg faktisk liker, men samtidig i det stille forbanne dem for å utsette kundene sine for slike kjipe triks (dette er ikke begrenset til Rema 1000 og vil nok anta at dette berører alle som selger produktene fra Freia, og er garantert ikke begrenset til å kunne omfatte produkter fra denne spesifikke produsenten heller).

tirsdag 18. desember 2012

Julekos: Juleskum

Juleskum er ikke jevnt over det sunneste man kan spise, og da spesielt i og med at det generelt sett består av sukker samt en hel mengde av E-stoffene man ble advart mot før media fant ut at flått-hysteriet var en mer inntektsbringende fryktskaper. Selve skummet er produsert av Cloetta og ser ut til å være mulig å få kjøpt hos Jula, Rema 1000 og ICA for tiden, sikkert også andre butikker jeg ikke har sett det helt store behovet for å besøke den siste tiden.

Skummet kan anbefales da det med rundt 360 kcal per hundre gram (med andre ord en hel av de små posene) jevnt over vil være å foretrekke foran eksempelvis ren sjokolade, men hovedsaklig er bakgrunnen at hver bit er relativt stor og det føles dermed som en spiser en substansiell mengde godteri uten at dette i seg selv utgjør så mye. Annet godteri i samme kategorien som også kan nevnes er Bamsemums. Planlegg derimot på forhånd nøyaktig hvor mye godteri du kan spise denne kvelden slik at ikke forbruket går helt av skaftet - uansett vil du nok bli kvalm før dietten går helt ut av vinduet.

mandag 17. desember 2012

Uke 51

Uken startet fint med mye godteri overlatt fra forrige helg da mamma var på besøk og inntaket av god mat på egen hånd eliminerte alt rom for å spise dette, og dersom dette ble liggende i skapet ville det jo gå ut på dato etter 12-24 måneder så her hastet det å bli kvitt alt. Kontret med en fornyet innsats på ergometersykkelen foran oppbygningen til slutten av tv-serien Doctor Who som jeg hadde sett på den siste tiden.

På slutten av arbeidsuken gikk mesteparten av energien med på å sitte på sofaen mens samboeren pakket kofferten min, ordnet huset og vasket det resterende av klær jeg skulle ha med meg. Sofa-sittingen tok skikkelig på, men klarte å få inn en pause der årets siste julegave ble innhyllet i passende gavepapir samt en og annen bit med teip. Turen gikk deretter til mitt barndoms hjem der julen skal tilbringes, men underveis fikk man muligheten til å plukke opp en Pizza-bit på flyplasskiosken i Bodø og denne gav meg en lettere kvalme både ved inntak samt en litt sterkere forsinket kvalme når denne skulle føres inn på vektklubbens mat-dagbok (523 kcal for en så ubetydelig snack).

I og med at jeg ikke har tilgang til min vanlige digitale vekt så måtte jeg prøve ut husstandens lokal analoge vekt som i det minste så ut til å vise vekten omtrent som forventet. Den hadde en såpass liten indikatorskive at det ikke var mulig å finne frem til noen desimaler fra avstand og alle forsøk på å bøye seg ned førte til at min manglende balanseevne fikk nålen til å hoppe helt vilt - hvis jeg lærte noe av fysikken på videregående så var det å akseptere grader av unøyaktighet som en del av tallmaterialet, så vi gjetter på 112 kilo med håp om at eventuelle falske positive resultater er ting som kan tas igjen i løpet av januar, februar eller mars om man har gått skikkelig av skaftet i løpet av "etegildet".


Test av "Nutrilett Hunger Control Peanut Chocolate Bar"

Har allerede testet flere måltidserstattere i samme kategori som dette produktet, deriblant Allévo High Protein Low Calorie Bar og Noka Choco Crisp Bar, så min så langt varierende erfaring begynner nok å summeres opp i ett fint lite korstog på veien til å kunne erstatte normale måltider med sjokolade, men noen suksess i den retningen ble det nok ikke heller denne gangen med Nutrilett Hunger Control Peanut Chocolate Bar.

En direkte sammenligning med Allévo-produktene er nok nærliggende da den visuelle presentasjonen av produktene er ganske lik, det vil si at begge ser faktisk ut som en sjokolade og i alle fall overfladisk ser ut til å lukte noe som kan minne om sjokolade. Tverrsnittet viser ett fint lag sjokolade og ett gulaktig indre med en litt seig motstand.

Når det kommer til smaken, i og med at alle som føler seg tvunget til slanking (enten eksternt gjennom sine bedre halvdeler eller internt via presset fra krympende klær) mer enn gjerne bryr seg om svært lite annet, så må man nok komme med litt bakgrunnshistorie først; Jeg elsker Peanøtt kubbe fra Freia på grunn av at den har mest fyll og den uforlignelige Grandiosa-smaken. Hmm... kanaliserte visst feil reklame her og fikk inn reklamen med Vazelina Bilopphøggers isteden (juleferien kom tidlig i år).

Tilbake til Peanøtt kubben, og forhistorien min relatert til den. Jeg liker sjokoladen og ville sikkert løpt ett par kilometer for å kunne spise en slik med god samvittighet, men det ville kanskje blitt litt tungt for den første uheldige av de forbipasserende som måtte finne meg kollapset ett par hundre meter uti løypen og da måtte føle seg tvunget til å hjelpe meg hjem til sofaen igjen. God smak av sjokolade samt ett balansert forhold mot litt fete peanøtter.

Når det kommer til smak har ikke det testede produktet spesielt mye å stille opp med når en sammenligner mot en real kaloribombe. Muligens det ikke kan anbefales å oppbevare produktet i kjøleskapet da konsistensen var veldig seig, men kun avgrenset til smaken så omfatter den i hovedsak ett hint av sjokolade, litt smak av peanøtter samt en større andel av noe som generelt sett smaker mel. Sistnevnte kan jeg kun spekulere i at dette hovedsaklig ett eller annet protein-pulver tilsatt for å gi den det næringsinnholdet den er ment å skulle ha. Etter å ha spist litt mer enn halve fikk jeg ett snikende inntrykk av den også opplevdes som litt kvalmende, og av en eller annen grunn fikk jeg følelsen av at den var tilsatt mandel-essens selv om dette sikkert er noe tilsvarende basert på peanøtter (så mye rene råvarer tror jeg ikke var inkludert i den).

Prisen er overkommelig med en kostnad på rundt 30 kroner for to stykk og den er tilgjengelig på de fleste større dagligvare-kjeder, så ett bonus er da at man ikke trenger å oppsøke obskure helsebutikker eller prøve ut enda mer tvilsomme nettbutikker. Næringsinnholdet innbefatter 220 kcal energi per stykk og er med andre ord omtrent det samme som alle andre tilsvarende produkter.

Konklusjonen er uansett at den kan regnes som spiselig, men ville ikke kjøpt mer enn en av dem ved første handlerunde for å se om smaken er overkommelig, men må trekke for en snikende kvalm ettersmak kombinert med ett førsteinntrykk med smak av mel.

Vurdering:
5/10

søndag 16. desember 2012

Julekos: Klementiner

Når man var inne på ting som man må ha til julekosen og da mer spesifikt ting som er litt enklere å håndtere kalorimessig for å eventuelt klare å unngå den årlige fråtsingen i alt mellom himmel og jord som måtte komme med etiketter tilpasset høytiden, noe handelsstanden forøvrig har klart å plassere på nesten alt som ikke er direkte giftig.

Forøvrig er ikke alt forbundet med julen direkte usunnt i moderate mengder, og en av de tingene som man absolutt alltid må ha tilgjengelig i enorme mengder er utvilsomt en større mengder klementiner. En klementin kan regnes som magert på kalorier og med sine omtrent 23 kcal per stykk kan du innta nesten ett dusin av dem før du passerer energi-innholdet i en enkel plate med Kvikklunsj. En sekundæreffekt av ett overdrevet inntak av store mengder frukt, og da spesielt godt moden frukt som har stått på bordet en stund, er at dette hjelper til med fordøyelsen.

lørdag 15. desember 2012

Julekos: Røkelse

Som nevnt i mitt tidligere innlegg om å gå på en julekonsert for å finne den gode julefølelsen istedenfor å kun sette sin lit til julegodteri i alskens utforminger og enorme mengder kunstige tilsetningsstoffer - uansett hvor gode de enn måtte være.kan man ikke alltid konsentrere seg om å stappe ting i munnen, hvor enn fristende det måtte høres ut.

Hjernen fungerer på en litt snål måte med tanke på at vi som folk ofte fokuserer veldig mye på ord og tekst når det kommer til hukommelse og erindring av barndomsminner, men de utvilsomt beste måtene å aksessere hukommelsen er å friske opp i følelser, smak, lukt og bilder som forbindes med det. Smak er selvsagt en viktig del av dette, men en like stor del av dette er utvilsomt lukt og minnene knyttet opp mot de gode juleminnene.

En lukt som for meg er viktig i juletiden er da spesielt røkelse, eller mer spesifikt Kongerøkelse som selv i disse dager selges på det lokale apoteket. Kombinert med ett stativ for formålet og en håndfull te-lys kan man finne mye julekos, og det uten en eneste kalori.

fredag 14. desember 2012

En dag på platekompaniet

Her om dagen var jeg innom platekompaniet, sjappa der dem har det meste av spill til PC og konsoll samt det man måtte ønske seg av musikk og film, for å se om det var noe nytt og fristende i hyllene der. Blant hyllene la jeg merke til en gutt, muligens rundt 10 eller 12 år gammel, og synet gjorde meg rett og slett trist.

Grunnen til at det gjorde meg trist var rett og slett det at han minnet meg på om hvordan livet mitt var på den alderen, og da mer spesifikt hvordan miljøet rundt, iallefall der jeg vokste opp på den tiden, behandler overvektige barn som også, da med utgangpunkt i artiklene han så på, i tillegg sikkert kan regnes som over middels intelligent. Det er en alder der man egentlig ikke har funnet ut hvem man egentlig har lyst til å være, og det eneste man har er de interressene man har klart å funnet frem til i løpet av de få årene man så langt har fått, men mer enn alt annet ville man bare passe inn. Dessverre så er det nok slik at begge de to nevnte trekkene er nærmest en garanti for at man holdes utenfor i mange sammenhenger.

I forhold til intelligens er dette nærmest noe som løser seg selv da en raskt lærer seg å late som at man er gjennomsnittlig, eller i det minste sørge for å unngå å bli lagt merke til av fremtidens sosialklienter, kriminelle eller rett og slett bare NAV-utplasserte telefonselgere. Det er synd at det skal være sånn, men velger å tro at dette rett og slett er ett resultat av skolevesenets tolkning av alle-skal-med til å bety at man kun skal bruke alle ressurser på de minst motiverte og så håpe på at de andre klarer seg selv. Hmm... hørtes nesten politisk ut det der, men som det første resultatet av reform 94' vil jeg heller kun kalle det en personlig observasjon.

Det med at gutten var fryktelig rund i denne alderen er synd, men mest ut fra at dette kommer til å skape negative opplevelser som han kommer til å trekke med seg resten av livet. Jeg var selv ett forholdsvist rotund barn, men aldri så mye at det var ett åpenbart helseproblem - bare tilstrekkelig at jeg skilte meg ut. At noen i den alderen så ut til å veie mer enn det jeg gjør for øyeblikket tror jeg ikke man kan skylde på gutten, samfunnet eller skolen for å ha forårsaket - her er det ett ansvar litt nærmere hjemmet som har sklidd litt ut.

Uansett en litt trist sak, og jeg håper det går bra med han etter hvert som årene går og ikke nødvendigvis opplever å bli singlet ut eller forskjellsbehandlet fordi størrelsen på klærne er litt større enn gjennomsnittet. Det er ikke rett, men det er det samfunnet vi lever i.

onsdag 12. desember 2012

Julekos: Konsert

Ikke alt i jula trenger å handle om mat, og da indirekte om utregning av kalorier inntatt - det er mye som kan skape den rette stemningen selv om godbitene selvfølgelig har sin naturlige plass, om enn med noe moderasjon for ikke å viske ut ett års halv-hjertet arbeid for å oppnå min nåværende myke konsistens.

Ett av tilbudene i de fleste nærmiljøene av en litt større størrelse er tilgjengeligheten av band, kor og eventuelle andre artister som er villige til å gjøre sitt ytterste for å få råd til det kommende årets forbruk av vann, brød og muligens ett tak over hodet. Tilbrakte en del av lørdagen med å lytte til konserten holdt av koret Aurora Borealis i ishavskatedralen, da også med tidligere MGP-deltaker Didrik Solli-Tangen som solist.

Konserten var selvsagt utmerket og for alle som leter etter den gode gamle julefølelsen så klarte de å grave frem ett snev av den, og det uten at det var nødvendig å kalkulere innholdet av kalorier i en halv tårnkake, ett par kokosmakroner og en halv boks peppernøtter.

tirsdag 11. desember 2012

Julekos: Twist

Noe av det tradisjonelle julesnopet kan utvilsomt regnes som bedre for slankekuren enn andre potensielt større sukkerbomber, om enn kun av psykologiske og smaksmessige årsaker enn hva ingrediensoversikten og GDA-tabellen skulle tilsi. En av disse godbitene, eller bør man kanskje heller kalle det en samling av godbiter, er den tradisjonelle Twist-posen fra Freia og har vært tilgjengelig for kjøp helt siden 1957 med varierende innhold.


Hmm... I og med at bloggen handler om en bedre livsstil burde jeg kanskje skynde meg å komme frem til poenget, og muligens noe begrunnelse underveis, før en av mine 2-3 lesere føler for å legge inn en ondsinnet kommentar om at jeg hensynsløst har gått til verket med en anbefaling om inntak av sjokolade. Grunnet er rett og slett gitt i reklamene for produktet, og den er rett og slett at alle har sine egne favoritt-biter med den naturlige konsekvens at de fleste har også en del biter de rett og slett ikke liker.

Jeg elsker banan-biten og går alltid etter disse først, deretter fulgt av den gode Nøtti-sjokoladen (sjokoladetrekt hasselnøtt med karamell) mens aprikos, kokos og marsipan kan godt bli liggende igjen i skålen for min del. Samboeren min liker også Nøtti-en, men kun så lenge som hun kan overbevise seg selv om at den har vært tilstrekkelig isolert fra banan-sjokoladen til at verken smak eller aroma kan ha smittet over og dermed forpestet den med sitt nærvær.

Twist er med andre ord ett svært godt valg av godterier ettersom at posen til tross for sine opptil 500 gram sjeldent inneholder det helt overlegne antallet med den Twist-sjokoladen man virkelig vil ha samt en hel mengde Twist man med en begrenset mengde viljestyrke klarer å unngå. Det er lov å kose seg med sjokolade en gang i blant, og jula kommer per definisjon kun en gang i året (med mindre du er rik nok til å være eksentrisk).

mandag 10. desember 2012

Uke 50

En ny mandag, og denne var heldigvis litt mindre blå enn forrige ukes resultat. Med en vektnedgang på hele 1,7 kg så tok jeg igjen noe av den manglende fremgangen over den siste tiden, men er samtidig  fullstendig klar over at julen nærmer seg med stormskritt og når det kommer til julekaker og pinnekjøtt så er ikke moderasjon en gang på forhandlingsbordet så all fremgang i forkant vil nok komme godt med. Det offisielle BMI-tallet er nå kommet under 35, og i henhold til skalaen så er jeg gått fra "kommer garantert til å dø av vektrelaterte skader" og til "kommer mest trolig til å dø av vektrelaterte skader" - en utvilsomt høyst motiverende fremgang.

Uken har vært preget av fråtsing i hveteboller, kanelboller og de beste kakene byen har å by på kombinert med en noe moderat innsats på ergometersykkelen. Heldigvis for meg så var uken preget av en forsonende karakter og det var uten tvil fryktelig mange timer med spankulering innenfor byens diverse handelssentre på leting etter de perfekte julegavene, eller i det minste så nært man kan komme til betegnelsen "perfekt". Mulig at det ikke akkurat kan regnes med som det mest effektive av trening, men jeg følte i allefall at lommeboken ble betydelig lettere.


tirsdag 4. desember 2012

Du kan ikke spise bare en!

Reklamene for godteriet Smash! er sikkert godt kjent hos alle med en gyldig TV-lisens, samt sikkert også hos en del som ikke offisielt sett har ett TV-apperat tilgjengelig (ofte referert til som studenter). Nok om det... slagordet til produktet er likevel "Du kan ikke bare spise èn!". Dette stemmer faktisk ganske godt opp mot min egen erfaring med produktet samt også en del andre former for godteri så for å kunne bekjempe det største forbruket av godteri kan det være en tanke å ta ett oppgjør med seg selv og finne ut hva som er ens eget mønster i forhold til de ulike produktene.

For å ta ett eksempel så vil man kanskje kjøpe og spise en enkelt Troika-sjokolade, men kjøper du Smash! eller M så forsvinner gjerne hele posen på en kveld. Vil kanskje ikke gå så langt som å anbefale Troika-en som ett slankemiddel, men med å være klar over ens eget forhold til ting så vil kanskje det totale inntaket være lavere og du vil fortsatt være fornøyd med den ene sjokoladen. Kontrollerer du innkjøpene kan en kontrollmekanisme foran jul være å kjøpe mindre av de tingene du spiser store mengder av og så kanskje heller kjøpe ting du ikke er så begeistret for, men som husstanden ellers er glad i.

Ved å fokusere på den ene tingen du er glad i, og da i en begrenset kontrollert mengde, så vil du samtidig få en mye bedre kontroll over spising som foregår uten at du tenker over det, men heller lærer deg til å tenke på at til det spesifikke TV-programmet i kveld skal jeg kose meg med en Troika-sjokolade.

mandag 3. desember 2012

Frem med målebåndet!

Målebåndet har nok sikkert ikke vært brukt til svært mye i vår (red: menn generelt) sammenheng, og de fleste av oss er nok sikkert mer komfortabel med en skikkelig tommestokk som verktøy. Når det kommer til måling av ens egen kropp og eventuell fremgang i forhold til trening så er det ikke i alle sammenhenger at det kun er lengde som skal måles, men heller omkretsen rundt - i disse tilfellene må man nok finne frem alternative verktøy. Har man litt omkrets rundt magen så hjelper nok ikke konas målebånd fra syskrinn da disse blir litt for korte for de fleste av oss, og da må en ut i garasjen, boden eller hvor enn vårt mannlige gods har blitt forvist siden kona, samboeren eller kjæresten flyttet inn (gud forby du er dum nok til å kombinere flere av disse under ett tak).

Hvorfor skal en egentlig bry seg om å måle ting, utover den ene tingen alle forventer at vi måler da, og så holde en oversikt over tallene over tid? Den enkle grunnen er at muskler veier mer enn fett så ved mye intensiv trening kombinert med økt inntak av energi så vil det kunne se ut som vekten står stille når det i realiteten er dette som har skjedd - ved å måle omtrent en gang i måneden vil du finne ut nøyaktig hvor mye, og så lenge enten vekten eller måltallene beveger seg i den ene eller den andre retningen så har du stagnert fullstendig.

Det som skal måles, iallefall i henhold til anbefalingene fra vektklubb.no, ser ut til å være midjen (strekk målbandet rundt magen, omtrent ved navlen), hoften (under magen der beltet egentlig skal gå), overarmen (går fort ned og blir stående inntil vekttrening øker denne igjen) samt øverste delen av låret. I starten hadde jeg litt problemer med å finne ut nøyaktig hvor og hvordan man skal måle disse tingene, men det har absolutt ingen betydning så lenge som at du gjør det samme fra gang til gang.

I mange år, og spesielt for de som har tenkt over at de ulike kroppsbygningene folk har, har det vært diskutert rundt at BMI er en fryktelig dårlig måte å vurdere ens helseprofil i forhold til overvekt. Nyere forskning har derimot vist en direkte og langt mer tydelig korrelasjon mellom forholdet på midjemålet i forhold til omkretsen rundt hoften så dersom du er ekstremt feit over baken så er ikke dette fullt så usunnt likevel, men dersom du i likhet med meg ikke er fullt så heldig så er det fortsatt dårlig nytt i forhold til å fortsette på en livsstil fokusert rundt usunne matvaner. Del midjemålet ditt på hoftemålet og se hvor nært du kommer ned mot 0,9 (0,7 hos kvinner), det vil si den magiske grensen for ett sunt forholdstall - alt over er ikke bra.

Uke 49

Ikke helt den store fremgangen denne uken, men man må ta det lille man får uten å klage på det - alle monner drar selv om den oppsparte buffersonen i forhold til fremdriftsplanen er i ferd med å svinne hen. 0,7 kg ned er fortsatt vekt man slipper å drasse på.

Uken som gikk var min samboer bortreist i jobbøyemed og da blir det gjerne så som så når det kommer til å spise regelmessig og balansert samt noen helt unødvendige kakestykker på kafè, men dem føres under posten psykisk-helse. Dette ettersom enkelte av middagsforsøkene kan regnes som traumatiserende, se Test av "AKCD EasyDiet TexMex" for detaljer. Uken ble avsluttet i ett godt lag med mye god mat, og med det fikk man for alvor innviet julens store maraton i overspising og dermed sikkert halverte ukens fremgang på ett eneste måltid, men det var verdt det.


søndag 2. desember 2012

Speil på veggen der ...

... hvem er personen du presenterer for meg her? Sjokket var stort, for hvem var den personen der? Jeg vet selvsagt at det er meg selv, og speilet som står der på vasken (selv om jeg mente å lime det opp på veggen for omtrent fire år siden, men limet jeg kjøpte gikk faktisk ut på dato og da kom jeg ikke lenger) viser ikke helt den store forskjellen såvidt jeg kan se.

Har fått enkelte kommentarer på jobb fra enkelte om at jeg ser annerledes ut, men det er vanskelig å se slikt når forskjellen er så gradvis som den er, og da gjerne over en periode på flere måneder. Jeg er som person ikke en spesielt fokusert på utseende, verken mitt eget eller andres, så det kan faktisk ta en del uker mellom hver gang jeg faktisk tenker over at jeg benytter meg av ett speil og selv da er ikke forskjellen spesielt stor.

Så, over til selve poenget jeg egentlig skulle frem til før jeg startet på dette svært selvsentrerte innlegget, og det var da hvorfor dette plutselig er ett gyldig emne for en samtale? Jeg var større tidligere og hadde aldri noen problemer med det, men mer til poenget var at folk iallefall ikke kommenterte noe på det - så hvorfor synes folk at det plutselig er greit å diskutere utseendet mitt når det med noen yderst små skritt går i retningen av samfunnets idealmenneske (selv om dette selvsagt ville inkludert noen millioner i plastisk kirurgi samt muligens en lobotomi)?

Ingen anelse hvorfor det er slik, men muligens fordi virkelighetsoppfatningen slår sprekker ved at de mentale bildene av personen foran begynner å skurre litt i forhold til det man ser. For ti år siden var jeg en god del tynnere, fortsatt det som kan kalles "kraftig", selv om mitt mentale bilde av meg selv også da var av en fysisk rundere person. For fem år siden var jeg noe rundere, men trivdes mye bedre med meg selv da jeg fysisk stemte mye bedre overens med det jeg så for meg at jeg faktisk så ut. For en stund tilbake endret alt dette seg, og da mer spesifikt ved at jeg så de første tegnene til helsemessige problemer knyttet til min egen vekt.

Betyr alt dette at jeg kun har innsett min egen dødelighet, eller Memento Mori som det så mye penere sies på latinsk? Jeg er gammel nok til å ha fått med meg slutten av den kalde krigen, den første gangen en av Bush-familien invaderte Irak så den forståelsen kom nok tidlig gjennom nyhetssendingene på NRK. Jeg tror, og håper at det ikke kun er noe jeg forteller meg selv, at hele bakgrunnen er at jeg ikke ønsker at helsen min skal være en begrensende faktor for måten jeg velger å leve livet mitt.

lørdag 1. desember 2012

Neste stopp julekos!

Det er den første desember og tiden foran oss er fylt med kos, hygge og vanligvis en fryktelig stor mengde kalorier. Med andre ord måneden der de siste motstridige nyttårsforsettene får sitt endelikt før måneden avsluttes med at en fornyer de samme løftene til seg selv, og enkelte ganger til og med signerer nye økonomisk forpliktende støttemedlemskaper i det lokale overfylte treningssenteret.

Som det synges i den norske julevisa så varer gjerne jula helt til påske, men det er ikke alle tolkningene av sangteksten som kommer deg til gode:
  • Ett skap som fortsatt er overfylt med kaker, godteri og den siste motstridige sekseren med juleøl er nok kalorier du også legger på deg utover både januar og februar dersom panikken over to dager butikkstengt slo til for fullt den siste gangen du hadde muligheten til å stikke innom butikken.
  • Dersom du går tilbake til å spise normalt i januar betyr fortsatt ikke dette at de ekstra julekiloene forsvinner, og du ender opp med å bære kiloene på magen frem til de første fjellturene i påsken.
  • Desember er alltid en avslappende måned, iallefall innenfor mitt yrke, der ting gjerne avsluttes uten at det nødvendigvis startes på noe nytt - dette fører til at arbeidet og stresset tårner seg opp ved starten av det nye året og energien tidligere benytt for å trene forsvinner.

 Hva skal man isåfall gjøre? Man kunne spørre noen som absolutt ikke har peiling på emnet i det hele tatt, det vil si meg, da julen iallefall historisk sett har vært tiden der jeg iallefall minst en gang om dagen spiser meg skikkelig kvalm på en eller annen fet matrett, godterier eventuelt bare finner den dårlige nøtten i pakken. Sistnevnte påvirker ikke dietten, men er vanligvis kjipt likevel. Her er iallefall noen forslag jeg har plukket opp her og der som man i det minste kan prøve:
  • En trenger ikke drikke juleøl, sukkerholdig brus eller juice hele tiden. Vann fungerer helt fint til så og si alle måltider og som ren tørsteslukker så får man drikke disse når man tenker tanken på at nå hadde det vært godt med den spesifikke drikken. Ett alternativ som veldig mange vil foreslå er en god julete.
  • Det trenger ikke å stå godterier og kaker tilgjengelig på bordene hele tiden for å få julefølelsen til å sitte i kroppen, men heller ta dem frem når man samles til felles hygge. I mellomtiden vil mandariner og nøtter være utmerkede erstatninger. Dermed hindrer du også at godteri fortæres i store mengder når du egentlig er sulten.
  • Italiensk salat og lignende inneholder forbausende mye kalorier, men dersom du erstatter denne med litt paprika og agurk smaker fortsatt lammerullen helt fortreffelig.
  • Jul betyr at de fleste har litt ekstra tid til overs så det blir sikkert tid for en liten spasertur om morgen eller kveld, ikke sant?
  • Det viktigste du sikkert kan gjøre gjennom julen for å begrense inntaket av ting du kanskje egentlig ikke burde spist er å tenke nøye over hva du spiser og hvorfor. Pass på autonomien i det slik at du ikke spiser ting uten å tenke over det - i hyggelig lag er det fryktelig enkelt å spise langt mer enn man har behov for. Tenk på inntaket som ett regnestykke med kalorier tilgode så vil du raskt finne de tingene du selv ville prioritert først dersom alt annet ble tatt av bordet når grensen ble nådd.