 |
| Søtpotet (Uffus Poteticus Søtus) |
Med suksessen jeg gjorde med den fylte paprikaen, det vil si å ha unngått å måtte lage en middag til den dagen, så var det all den motivasjonen man trengte for å gi Raw Food enda et forsøk på å mette en relativt lat kropp.
Retten som ble valgt ut fra kokeboken, se Helt rått?, var noe jeg riktignok aldri hadde smakt før, nemlig søtpotet-puré. Søtpoteten i seg selv er en rot-grønnsak fra Sør-Amerika og som navnet tilsier så smaker den relativt søtt til å vokse under bakken, men utover utseendet så har den lite til felles med den poteten vi kjenner - i konsistens og smak synes jeg den minner mest om en litt søtere utgave av kålrabi, ikke et dårlig utgangspunkt.
Ingredienser
- 1 søtpotet
- 1/2 eple
- 1/2 appelsin (saften)
- 1/2 avokado
- 1 ss honning
- 1 ts kanel
Tilberedning
- Tilsett saften av appelsinen først i blenderen fulgt av honning og kanel, dette ettersom de fleste billigere blendere ikke er i stand til å mikse sammen ingredienser som ikke er flytende - når man begrenser seg til 200 kr på Jula så snakker man ikke om helt fantastisk kvalitet, men funker til mitt heller kortvarige eksperiment.
- Resten kuttes opp i passe håndterbare biter før ingrediensene hives oppi blenderen. Burde nærmest ikke være nødvendig å nevne det, men eplekjerner samt at skall og stein tilhørende avokadoen skal ikke være med.
- Blend til passe konsistens, det vil si at den har en fløyelsmyk konsistens - tilsett mer appelsinsaft ved behov.
Retten serveres mens den fortsatt er temperert, ikke at den noen gang kommer til å være noe annet i og med at dette da selvsagt er raw food - med andre ord ikke noe stress her i gården, ferdig når du har tid til å spise, diverse uhell underveis er tørket av kjøkkenskapene samt at du eventuelt har rukket å bli tilstrekkelig sulten nok til å vurdere å smake på resultatet.
Det hele lukter søtt og har nå fått en litt sykelig oransje farge, litt usikker på hvorvidt det riktignok er en forbedring fra den rosa søtpoteten så det får være opp til deg selv å vurdere. For å være helt ærlig så gir det hele meg en del flashbacks til å ha fått stappet i meg barnemat som så omtrent slik ut i løpet av mine første leveår - nå vet jeg selvsagt at jeg egentlig ikke har disse minnene, så det er sikkert noe jeg kobler opp mot diverse andre siklende babyer jeg har kommet over på diverse kjøpesenter-kafeer. Selvsagt hadde babyene den tvilsomme fordelen av noen som kunne lage fly-lyder under håndtering av skjeen mens jeg er pent nødt til å klare meg på egen hånd uten den slags distraherende inspirasjoner.
Smaken av det hele er litt som å spise rømmegrøt bare at smaken er helt feil, den er ikke ment å skulle smake av appelsin og kanel samtidig. Amerikanerne oppfant riktignok hamburgeren så det har riktignok kommet en del spiselige retter derfra, men dette er ikke en av dem. Vel å merke så kan det hende at den manglende kokingen samt mangelen av marshmallow hadde kunne gjort en forskjell... Har derimot mine tvil, og vil håpe på det sterkeste at jeg har klart å vokse tilstrekkelig nok til å aldri igjen utsette meg for noe som best kan beskrives som barnemat. Blech!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar