Søndagens lille kulinariske hemmelighet

Det er søndag og tilsynelatende varmt i sola, ser man nøye etter vil selv den mest garvede pessimist se kunne innse at hvis du bare finner det lille hullet i skydekket så vil det også være en plass ikke fullt så langt unna der det varmer litt ekstra. Snødekte fjell så langt horisonten rekker betyr lite når man vet at mellom to snøskavler her borti borettslaget kan man allerede lukte på årets mangefargede tulipaner, eller hva enn det er jeg tror er tulipaner... Mulig det bare er ordet "tulipan" jeg har plukket opp en plass uten å egentlig vite helt hvordan de ser ut, i alle fall noe grønt med hvitt, rødt og noe blått i toppen.

Tilbake til den delen overskriften allerede har solgt inn så mange forventninger om, de kulinariske hemmelighetene. Ikke for å skryte så har spesialrettene mine allerede høstet flere positive vendinger fra både venner og familie, de fleste av dem regnes fortsatt innenfor samme kategori etter første servering. Så hva lager så den stolte eieren av 13 kokebøker, en av dem fortsatt en plass i postsystemet, på en søndag med alt for mye tid til rådighet?

Noen snarveier må man ta!

Vel, med så mye kulinarisk vitenskap til rådighet mellom flere permer så virket det rett og slett ut til å være litt for mye slit å plukke ut noe man ville investere tiden sin i så ble det sånn *host* *host* gryterett. Lot latskapen gå litt for langt en tid tilbake og prøvde meg på en sånn Spaghetti a la Capri, bedre kjent som tomat-gele og pølserester på boks, så da gjør man definitivt aldri den feilen igjen - når verden etterhvert bestemmer seg for å gå helt av skaftet så tror jeg heller at jeg hamstrer hundemat, gitt alternativet (ingen hund involvert i regnestykket). Det ble en sånn Toro italiensk gryterett bare for å si det sånn.

Tilberedningen involverer mesteparten av stegene listet opp på baksiden av pakken, men som den garvede hobbykokken jeg har fått stemplet på meg for å være så må man nesten legge til sine egne personlige preg på retten.

Start med å skippe den biten om å brune kjøttdeig, det tar altfor lang tid når man tross alt bare har hele dagen til rådighet for å gjøre absolutt ingenting. Pølser fungerer like greit, bare å redusere vannmengden littegranne under koking... koker de ikke lenge nok så er vi tross alt nordmenn, hvis barneskolen har lært oss en ting så er det at halvvarme pølser er alt man får på skoleutflukter (mulig latskapen slo rot tidlig i oppveksten min).

Koketiden på pakken er rett frem løgn, spaghettien de skryter av å ha inkludert i pakken er litt vel al dente selv etter en ekstra fem-minutt på kokeplaten. Den offisielle måten å teste dette på skal visstnok være å flikke litt av den oppover veggen for å se om den blir hengende fast, men velger for det meste å bare meg på magefølelsen og bare erklære den ferdig etter å ha brent den fast i bunnen av kasserollen en 2-3 ganger mens man surfer youtube. Sett Epic Rap Battles of History enda?

Serveres med et godt dag-gammelt kneip-brød, eller hva nå enn de hadde igjen på butikken når du kom dit. For å skikkelig slå på stortromma, server med et lett dryss av den parmesanen du glemte å kjøpe når du var ute og handlet.

Bon appétit!