Det kom et skip til Bjørgvin i 1982, vil jeg anta. Bergen var vel kjent som et sted det til stadighet sikkert kom opptil flere skip inn til kaien, i løpet av året var det sikkert et av dem som hadde en ladning med den nye datamaskin fra Sinclair Research - ZX Spectrum. Alt annet enn årstallet er selvsagt spekulasjon, så skal ikke utelukke at sikkert også Oslo fikk lov til å være med på leken!
Forgjengerne til maskinene var av de første som var tilgjengelig for oss vanlige borgere, mer eller mindre fordi datamaskiner flest på den tiden sjeldent kom i formater mindre enn et stort kjøleskap - de litt mer seriøse var vel mer opptatt av å simulere effektiviteten av de siste atomvåpnene. Clive Sinclair derimot mer interessert i å forminske og selge nye produkter til folk flest, resultatet var de første maskinene som selv helt vanlige familier hadde råd til.
Vel å merke så visste ingen av oss hva vi skulle gjøre med en datamaskin, men alle var overbevisst om at for å følge med i tiden så måtte man investere i en. Fullt så billig var dem vel egentlig heller ikke, men om man absolutt ville og hadde en inntekt så var det alltids en mulighet. Prisene over er fra april-utgaven av Mikrodata fra 1983, men uten å huske helt spesifikt hva som egentlig sto på ønskelisten til 2 års-dagen min den påfølgende måneden så inkluderte det neppe datamaskiner selv om det sikkert var noe tilsvarende høylytt. Maskinen min, som så mye annet for tiden kommer dermed fra ebay fra en familie i England uten så mye som en eneste kabel, eller strømforsyningen for den saks skyld!
En av de mest overraskende tingene man oppdager når man får en ZX Spectrum i hånden er nøyaktig hvor små de egentlig er, den er mindre enn en moderne ipad - bare litt tykkere og noe tyngre enn man skulle tro, litt som meg med andre ord! Tastaturet på maskinen er sagnomsust for å være absolutt helt forferdelig, noe som er en bragd når man tar i betraktning at det også er beskrevet som en kraftig oppgradering fra forgjengerne. Tastene er laget i myk gummi og det er nesten umulig å bedømme når en knapp registreres eller ikke, følelsen kan jeg kun beskrive som å klemme på en fast deig i plastpose (pepperkakedeig etter å ha ligget i kjøleskapet).
Jeg har som bildene over allerede antyder fått fatt i en del av programvaren til maskinen, tilkoblingen til TV-en tilbys kun i form av RF så jeg brukte bare den som fulgte med Commodore 64-maskinen min. For å laste inn spill benytter man bare en vanlig kassettspiller med lyd-utgang, eller i nød så kan man bare bruke telefonen med en app for dette (da trenger man bare en lyd-kabel med 3.5mm jack-plugg i begge ender). Når det kom til strømforsyninger så hadde jeg langt større problemer med å spore opp noe som fungerte rett ut av boksen, for selv om 9v DC er rimelig vanlig så er polariteten omvendt av det resten av verden bruker - ZX Spectrum forventer positiv pol på utsiden av pluggen med jord på innsiden! Veldig skeptisk til innkjøp av billigere strømforsyninger fra Kina, men fant en på Wish som tilsynelatende virker til å være produsert med litt omtanke for brannsikkerhet.
Grafikken på maskinen er helt i sin egen klasse, ikke det at den på noen måte kan regnes for å være spesielt bra selv tidsperioden tatt i betraktning - det er bare at den gjør ting på en veldig spesiell måte. For å spare minne så kan man kun ha en forgrunn- og bakgrunnsfarge per region på skjermen, alt innenfor regionen vil ha samme farge. Resultatet er at alt som beveger seg på skjermen ender opp med å skifte farge alt etter hvor ting er på skjermen. Utviklere fant etter hvert på mange triks for å komme seg rundt de verste effektene av dette, men for ettertiden så tror jeg dette også er en av grunnene til at så mange husker maskinen selv den dag i dag!
Dessverre så sliter jeg med å få maskinen til å laste inn annen programvare enn de som er laget for 16k-maskinen, for de merket med 48k ender jeg enten opp med melding om "out of memory" eller "tape loading error" - med andre ord så har jeg nok sikkert et problem med den øvre delen av minnet. Vel. i det minste fikk jeg muligheten til å spille Star Raiders ved bruk av tastaturet (maskinen har ikke Joystick-port, så inntil videre er det eneste alternativ). En litt tregere variant av Space Invaders enn hva jeg er vant til, men morsomt er det i tilstrekkelig små doser!
Kan kun konkludere med at det er en morsom liten maskin, lett å få tak i ettersom mesteparten av Storbritannia tilsynelatende hadde en. Må nok gjøre en del arbeid for å få denne i brukbar stand igjen, men så tror jeg at jeg allerede har det meste av nødvendige deler selv om jeg ikke har det nødvendige av utstyr i hus for å få utført jobben på en fornuftig måte... Må vel saumfare Internett etter gode tilbud da...
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar