Visstnok så har retro-bølgen skylt over statene på den andre siden av vannpytten, igjen. Her hjemme har folk gått helt bananas over LP-er og det meste som er å oppdrive av vinyl, uansett altfor dyrt for de fleste av oss - den neste tingen for oss vanlige dødelige med for dårlig hørsel til å høre forskjellen på vinyl og CD er visstnok kassetter!
Jeg har sjeldent følt at jeg har vært i kontakt med alt som er in og hipt for tiden, du vet det de kule kidza holder på med. Likevel, en klokke som ikke går viser helt korrekt tid og det hele to ganger om dagen (0 om den er digital, selvsagt). Denne gangen har jeg flakset innpå en av de populære tingene, jeg har kjøpt inn en kassettspiller - i 2018!
Vel å merke så var det ikke for å spille av mitt overdådige utvalg av musikk-kassetter, for den består den dag i dag i sin helhet av en enkelt kassett fra 1988 - "Reidar - The Album" med kjente hits som "Pat, du er kuul" og "Deppa i dag". Har ikke en gang coveret til den lenger, mest trolig så har den overlevd ved å gjemme seg blant Commodore 64-kassettene mine fra samme tids-epoke.
Grunnen var som så mye annet i disse dager orientert rundt min nye gamle hobby, generelt sett å kjøpe inn fullstendig utdaterte datamaskiner og leke med dem på fritiden - det vil si Vintage Computing. De enkleste av maskinene brukes sammen med helt vanlige kassettspillere, så lenge de har plugger for lyd inn og ut, så da trengte jeg noe slikt til min Acorn Electron, Dragon 32, MSX og ZX Spectrum. Ikke helt trygg på analog mekanikk så tenkte jeg at det kunne være greit med noe nytt, så da kjøpte jeg inn en "groov-e RETRO Series Shoebox Portable Cassette Player & Recorder" - en munnfull på navngivningen der. Her er den altså, nedenfor til venstre og til høyre ser man den ved siden av en annen kassettspiller fra 1988/89.
Cascade-spilleren var på den tiden kjent som en real piece of crap, så da skulle man tro at man i den moderne tid enkelt skulle være i stand til å produsere ting billigere, av høyere kvalitet og med grunnlag i omtrent 30 ekstra år med erfaring. Legg merke til at lokket ikke en gang sitter skikkelig, så her kan man se hvor mye man har lært i mellomtiden. Fint lite, og kvaliteten ellers? Plastikk, billigere plastikk og tannhjul av plastikk som gnisser mot annen plastikk.
Lydkvaliteten da? Den er rimelig dårlig fra et musikalsk perspektiv, gitt at du selvsagt er i stand til å høre den over spetakkelet selve mekanikken lager i forsøket på å få ting til å snurre slik de er ment å gjøre. Skulle til å si at den kun kan anbefales for døve, men så ville de sikkert ikke hatt spesielt mye glede av en kassettspiller uansett - selv om de sikkert ville klagd på vibrasjonene fra enheten. Se video nedenfor for et lite innblikk i de auditoriske høydepunktene man får for flaskepanten tilsvarende 3-4 søppelsekker (porto ikke inkludert i regnestykket).
Vil jeg anbefale innkjøpet av noe slikt? Det kommer an på hvorvidt du har blitt lei av kvaliteten på Spotify og har lyst på noe langt verre, så er dette måten å gjøre det på. Kopiene av Sputniks samlede verker på kassett er utvilsomt på det laveste kostnadsnivå de noensinne kommer til å forbli på, men som motivasjon til å heller kjøpe noe gammelt og lære seg å bytte ut reimer, smøre de rette tingene og så videre så må den vel kunne sies å ha noe positivt å komme med.
Bildene nedenfor er et par action-fotografier, mer eller mindre fra de nervepirrende øyeblikk når jeg venter på å se om posten var villig til å akseptere returlappene jeg fikk fra selgeren. Bare slapp av, denne spilleren forlot landet få dager etterpå og hvis det er noen rettferdighet når det kommer til elektronikk så burde den ikke få lov til å komme tilbake igjen!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar