Opp, opp og marginalt bortover

Med våren som nå for alvor har meldt sin ankomst innover det nordlige kontinentet med sin helt ekstreme temperatursvingninger... Kanskje ikke helt sant den siste delen, men det er i det minste tegn til grønt her og der samt at vannet kun fryser i korte tidsrom på natten.

Med slike sikre tegn til at årstiden var over oss for full så tenkte jeg at det kunne være på sin plass å intensivere nytelsen av den nordlige naturen før man igjen må kontemplere høstens fargesprakende symfoni - forhåpentligvis avbrutt av en til to flotte muligheter til grilling innimellom. Fjell-skoene ble børstet rene for fjorårets rester, lestene ble trukket over bukse og stillongs så var det bare å komme seg ut i letingen etter passende utfordringer, og er det noe vi har nok av så er det i det minste fjell.

Vet ikke helt om Varden (159 moh) i det hele tatt kan regnes som et fjell, men det er i det minste øyas høyeste punkt og som sådan i det minste litt høyere enn dørstokken. Skal uansett ikke kimse av slikt.

Veien er fortsatt preget av sørpe, is og nå enorme mengder smeltevann avbrutt av noen små fine oaser av grønt. En egnet lydbok surrer i bakgrunnen mens man med stil forserer små glatte partier, prøver seg på noen meter lett jogging langs mer tettpakkede partier før man igjen husker på at denne kroppen ikke er trent for den typen aktivitet og lykkes i å senke tempoet ned igjen til jevn forbrenning.

Smeltevannet minner om at våren er på vei og klukker uavhengig om noen er der for å høre det

Innspurten opp mot toppen er preget av snødybder opptil en halv meter, men hvor enn råtten den er for tiden bærer den for det meste fortsatt tilstrekkelig vekt til at man kommer seg frem uten litt for mange sjokkerende kalde opplevelser. Vel fremme er utsiktspunktet rent for snø og soltørket, tilgjengelig for alle som søker noen sekunder for seg selv.

Utsikten fra toppen, mot UNN og byen forøvrig

Så hva gjør man da når man har nådd toppen, men ikke enda føler for å gå ned igjen. Lydboken foreslår meditasjon for å øke bevisstheten rundt ens egen oppfatning av verden slik den er, så hvem er jeg til å argumentere mot flere hundre års østlige sannheter.

Antar at populær-litteraturens illustrasjoner om at indre fred er noe som kun oppnås av pene jenter som mediterer på sydlige strender, men hvorvidt jeg har bakgrunnen for å motbevise denne  innsigelsen kan jeg ikke si å ha. Vil ikke påstå å oppleve noen tegn til indre fred, men jeg ble i det minste bevisst kroppens signaler om at temperaturen er for lav til å sitte mer enn et kvarter på en hard og kald stein. Opp igjen og full fart hjem til sofaens lune hjørne for en passende kopp te, Orange Spicer - fordi alle turer omgitt av hvitt visstnok må ha et element av appelsin.