Uke 9

Uke 9 representerte en uke som alle andre med muligheter for både positiv og negativ nedgang, og slik det gjerne er etter å ha hatt besøk over lengre tid så er det en lettelse og en fortvilelse å plutselig ha huset for seg selv igjen. Været har ikke vært på sitt beste så det har blitt litt sparsomt med fysisk aktivitet, men det ble en og annen tur gjennom nabolaget samt en liten økt på trimsykkelen. Litt nedgang ble det likevel selv om resultatet ikke så sterkt som man kunne ønsket, men skal ikke klage så lenge som at det går i riktig retning.

Uken ble avsluttet med take-out og festing ... så da er det ikke annet å si enn å avslutte med en smakebit fra helgens fest sammen med kollegaene mine - god mat, drikking, sjangling og sett bort fra bidragene til flere trente musikere så var det nok en del umelodisk synging ute og gikk, men alt i alt så er tingene som må til for å få en suksessfull jobbfest.

Det satt en stakkars faen
På en benk ved der jeg bor
Hans øyne var fulle av tårer
Han skreik til alle som gikk forbi
De ristet på hodet og sa
Herregud, hvor jeg er lykkelig

Test av "Extend Crisps - Italiensk krydder"

Ser ut til at apotek-kjedene her i byen har begynt å selge produktene fra produsenten Extend som ett alternativ til eksempelvis produktserien fra Allévo, som inntil nå har stått relativt alene i hyllene. Det som er interessant her er at Extend ikke bare leverer måltiderstatninger og mellommåltider, men også snacks slik som denne - ting som er ment å skulle spises for kosen sin skyld, men at man likevel ikke skal trenge å ha fullt så dårlig samvittighet som den assosiert med vanlig potetgull, eller gud forby at man skulle unne seg litt sjokolade. Dette produktet er visstnok det de har kalt Crisps, noe som forsåvidt også er et vanlig britisk dialekt-ord for potetgull så her har de med andre satt listen ganske høyt oppe og det gjenstår da bare å få undersøkt hvorvidt forsøket lyktes eller om dette er en fallhøyde de burde ha unngått i utgangspunktet.

Selve posens innhold er kun oppgitt til å ha en vekt på kun 32 gram så hadde det ikke vært for lyden som høres når man rister på den så ville man nesten kunne trodd at man hadde kjøpt en tom potetgull-pose, men spent som man er så åpner man likevel posen og tar ett forsiktig sniff for å vurdere hvorvidt dette er noe man ville være villig til å putte i munnen. Lukten av italienske krydder er definitivt tilstede, men om mulig så lukter det litt vel kraftig sammenlignet med hva man vanligvis ville forventet av eksempelvis av en pose potetgull - den beste sammenligningen jeg kan komme opp med er å sniffe på en Toro-pose med Pizza-saus, og gitt at valget av krydder er mye av det samme så er ikke det nødvendigvis en dårlig ting. Utseendet av selve produktet fremstår som bittesmå ris-kaker, men i forsøket på å få dem inn i munnen endte jeg opp med å drysse krydder og en melete masse overalt så i forhold til det øyeblikkelige behovet for å støvsuge så er produktet i samme kategori som eksempelvis Maarud Taffel Sticks, men den melete følelsen er en uheldig kvalitet å være alene om.

Gjør mitt beste for å se bort fra dryssingen på veien, men klarer likevel å få den første biten til å gå ned på høykant. Selv om smaken er god med ett sterkt hint av krydder så er konsistensen absolutt forferdelig - disse ser ikke ut til å knase når man tygger i dem, og føler heller at beskrivelsen om at de bare går i fullstendig oppløsning er en god del mer dekkende. Nesten som å ha inntatt en spiseskje mel og en teskje med en mild krydderblanding. Prøver en bit til, men denne går ikke fullt så lett ned uten å nødvendigvis skylle den ned med noe å drikke - til tross for at hele posen utgjør kun 120 kcal, så er ikke dette ett godt utgangspunkt for noe som skal spises for kosens skyld.

Dersom man skulle konkludere med noe så må det være at den smaker greit av krydder, og skal visstnok være et noe sunnere alternativ for snacks sammenlignet med tradisjonelt godteri. Likevel, når man føler for å spise godterier og andre ting som ikke nødvendigvis godt for oss, eller magemålet for den saks skyld, så bør det i det minste være noe bedre enn dette. Mamma var på besøk når jeg testet denne og til tross for at innholdet i posen neppe var i nærheten av å fylle selv den minste skålen min, og til tross for at vi var to personer så ble likevel mesteparten kastet. Når det kommer til det fysiske volumet ris-kjeksene utgjør så vil den lille skålen disse kjeksene fyller kalori-messig være omtrent det samme dersom du fyller den samme skålen med Maarud Superchips, så gå heller for alternativet.

Vurdering:
2/10

Dette blir nok dyrt i lengden!

En ting skal være sagt om det å gå ned i vekt og det er utvilsomt det at det ikke akkurat er en billig affære man har begitt seg ut på, og ikke bare fordi sunnere og bedre mat koster en god del mer enn de sunnere alternativene - det er rett og slett det at ved en vellykket nedgang så forbruker man klær i den samme hastigheten som ett lite barn ser det ut til. Kanskje litt vanskelig å få med seg i og med at jeg ikke akkurat har de mest utsvevende tendensene i forhold til variasjon av typen klær jeg gjerne kjøper inn, men på bildet under er du buksene jeg kjøpte for henholdsvis 5 måneder siden, 3 måneder siden og sist nå i forrige uke. Dette vil da si en nedgang på over en tomme i måneden siden august, og er det da noen tvil på at Dressmann gnir seg i hendene mens lommeboken min gråter sine arme tårer. Får håpe at Fretex har en bruk for klærne og får gitt dem til noen som passer dem bedre.

Dersom noen skulle føle seg motivert til å inngå en sponsoravtale med meg så kan jeg eventuelt vurdere å holde meg unna de av klesmerkene deres med synlige logoer og sportslig profil inntil jeg faktisk ser bedre ut med dem på meg.

Naturkatastrofe på kjøkkenbordet sa du?

Nevnte tidligere noe om at bonsai-treet mitt gjerne kunne blitt utsatt for en naturkatastrofe på kjøkkenet, og selv om paragrafrytterne for det Norske Rettskrivningforbundet AS gjerne snart banker på døra for å stoppe mitt ukontrollerte missbruk av de fleste bøyninger og skilletegn jeg til dags dato har utnyttet på det groveste i denne bloggen så vil de utvilsomt først kommentere på at så lenge som det er ting som foregår innomhus så er det på sitt ytterste muligens snakk om en svært geografisk begrenset miljøkatastrofe. Uansett så ignorerer vi bankingen på ytterdøra og går videre til dagens tema...

Naturkatastrofer sa du? Treet ditt er jo plassert i en knøttliten skål på kjøkkenbordet ditt! Vel, Skybert og hvem enn andre som måtte finne noen interesse i dette - det er faktisk ganske mange katastrofer som kan skje innenfor kjøkkenbordets fire hjørner. Jeg nevner i fleng...

• Skogbrann enten på grunn av at hele leiligheten forsvinner som en naturlig konsekvens av at kåkens eier enda ikke har nok innsikt til å forsøke seg på middagsmåltider med behov for mer enn en stekeplate eventuelt noe så uskyldig som at det tennes romantiske te-lys der for de øyeblikkene der kalenderen tilsa at det var på tide, og slike ting må følges uavhengig av at noe kvinnemenneske har falt for min uimotståelige samling av støvkaniner.
  
• Dersom du er av den typen menneske som absolutt må korrigere feil bruk av ord så må jeg be deg videresende klagen til nærmeste søppelbøtte - uansett er bruken av ordet skogbrann figurativt, og jeg er fordømrade klar over at ett eneste tre ikke utgjør en skog.
  
• 
  
• Flodbølge er en forferdelig ting, og i og med at nærmiljøet så er det meget mulig at man ikke kun snakker om ett miljøvennlig kildevann, men til og med ting som bearnaise-saus laget på skummet melk, Pepsi Max eller til og med det som alle tidligere studenter vet er den mest effektive plantedreperen, nemlig øl (se en av mine tidligere tester Tuborg Lite for å i det minste drikke en litt mindre kaloriholdig variant, men uten å ha testet dette nøye vil det nok uansett ta livet av den stakkars planten).
• 
  
• Ekstremvind kan fort utslette en miniatyrskog uansett om det kun er snakk om ett lite tre, så er man singel og da kan det fort virke som en god ide å støvsuge kjøkkenbordet for å bli kvitt større mengder brødsmuler i en fei - brøkdelen av ett sekund etter at hjernen har registrert potensialet for katastrofe ved at man har gjort noe skikkelig teit så forsvinner både tre, tilhørende jord og sikkert en del av den underliggende duken.
  
• 
  
• Meteornedslag er ikke det mest sannsynlige når det kommer til ting som lett kan utslette et lite tre, men på kjøkkenbordet kan treet fort bli slått flatt i et uheldig forsøk på å riste løs innholdet i en ketchup-flaske for ikke å nevne gjenstridige og utilstrekkelig kokte erter som glipper fra gaffelen og ender opp som dødelige prosjektiler.
  
• 
  
• Jordskjelv er en enkel en da både den tidligere nevnte duken kan føre til større rystelser i jord-laget samt at visse forskyvninger i underlaget gjerne kan utløse ekstreme tilfeller av at planten plutselig finner ut om tyngdekraftens eksistens i en litt annen sammenheng enn tidligere. Forsøk på å øve inn bevegelsene assosiert med Gangnam Style kan potensielt føre til at plantene plutselig ikke lenger har noe visshet om hvor det ble av bordet samt muligens at eieren av plantene ender opp med å bli oppgradert på skalaen over hvor sosialt utstøtt man kan bli, men sistnevnte effekt bryr treet seg neppe mye om.

Test av "Zombies, Run!"

Kan kanskje virke litt snålt med en test av noe som ved første øyekast kanskje ikke vil se ut til å ha noe som helst relevans til de tingene jeg vanligvis har skrevet om den siste tiden på denne bloggen, det vil si ting som omhandler inntak av godteri, kaker samt en og annen løgn om hvor flink jeg er til å trimme (gjentatt nok ganger så kan det faktisk hende at det blir en sannhet), men det er faktisk snakk om ett mobilspill med fokus på å tvinge sofagriser som meg ut i turløypa. Kanskje litt pussig å først skrive en test om spillet nå i og med at det var en av de første tingene jeg startet med da jeg med ekstremt små steg startet på arbeidet med å oppnå en litt bedre allmennhelse. Spillet, som er tilgjengelig både for iPhone og Android-baserte mobiltelefoner, kostet omtrent 30 norske kroner da jeg først kjøpte det så ikke all verdens utgift for noe som iallefall for meg sikkert har forbrent mellom 5 og 10 kilo bagasje.

Spillet handler om at du er en kurer i ett moderne Storbritannia der mesteparten av befolkningen har blitt utryddet av en mystisk sykdom som deretter sørger for at de avdøde gjenoppstår som Zombier (vandrende døde med en trang til å angripe levende). Måten dette fungerer på er at du starter på ett oppdrag og så går eller løper langs vei eller sti i ditt eget nærmiljø og i mellomtiden får du høre mer og mer bakgrunnshistorie og samtaler angående oppdraget du er på, tenk interaktiv lydbok med innlagte pauser bestående av musikken du selv har lagt inn på telefonen. Innimellom får du de udøde etter deg og da må du sette opp farten de neste minuttene for å unngå å tape poeng. Fullførelse av oppdrag låser opp stadig flere oppdrag med der flere detaljer rundt historien brettes ut mens du er på farten.

Skuespillerpresentasjonene er til å begynne med fryktelig britisk, men dette går fort over da kvaliteten alltid ligger svært høyt så der ikke noe problem med å leve seg inn i historien - faktisk i den grad at det er en reell fare for at du risikerer å slå ned eventuelle andre turgåere dersom disse kommer overraskende inn fra blindsonen, og iallefall dersom du kombinerer dette med høstmørke og dårlig opplyste turløyper. En morsom ting er at de har lagt inn en radiofunksjon etter oppdragene slik at du får høre ett par virtuelle radio-programledere latterliggjøre musikk-valgene dine samt diskutere ulike måter å få syltetøy ut av ett tastaturet.

Vanligvis under en test av ett spill så ville man sikkert startet med å vise frem en hel haug med skjermbilder fra spillet, men dette er ikke ett spill med spesielt stor fokus på det visuelle så det får holde med det som er felt inn til høyre som viser skjermen mens du er ute på ett oppdrag. Når du ute og løper, går eller, som meg, spankulerer mens spillet kjører så får du all informasjonen du trenger via høretelefonene og det er sjeldent behov for å se på skjermen underveis i turen utover start og slutt. En veldig kul funksjon som jeg satte veldig pris på var at dersom du kobler spillet opp mot spillets online-tjeneste (koster ikke noe ekstra) så får man en oppdatert historikk på alle turene en har foretatt ved bruk av spillet via nettsiden deres, og dersom mobilens GPS var aktivert så kan man også få se en kartoversikt over hvilke veier en har tatt samt distansen tilbakelagt.

Skjermbildet ovenfor viser noe av informasjonen en får via online-tjenesten inkludert min totale distanse tilbakelagt ved bruk av spillet samt informasjon om den siste gangen jeg benyttet meg av det. Ett punkt av interesse er at den mer detaljerte visningen av en økt også viser hastigheten man beveget seg under de ulike delene av oppdraget samt mens de ulike låtene spilles av, og av dette oppdaget jeg at hastigheten er ganske forskjellig alt etter hvilken musikk som ble spilt.

Uten at man skal skifte helt over til å bli en fullstendig journalist og faktisk omtale alle vinklinger i forhold til dette spillet, så tror jeg bare at jeg først som sist konkluderer med at dette er ett fantastisk produkt for alle med en interesse for Zombier og ett behov for noe mer aktivt underholdende enn radio for å holde en med selskap under korte og lengre turer til fjells og langs ikke fullt så dristige asfaltbelagte veier. Burde sikkert gitt full pott da det neppe finnes eller vil komme bedre alternativer, men det ville ikke etterlatt rom for ytterligere forbedringer. Løp og kjøp, eller kanskje mer korrekt; kjøp og så løp (for livet fra hungrende Zombier).

Vurdering:
9/10

Uke 8

Jeg heter hvetebolle, og jeg er avhengig av raffinert sukker. Det var en ny uke, med nye muligheter for misbruk av innholdet av et lite utvalg butikkhyller, vanligvis plassert i nærheten av kassene - mye ble kjøpt og mye ble inntatt. Ble til og med spist en del kjøpepizza, men grafen er fortsatt nedadgående så inntil videre ser det ut til at det å stresse rundt for å få utført en masse greier den siste uken har kompensert for det.

Hadde fortsatt besøk fra mamma denne uken samt at pappa også var her i helgen, så blant all hygge ble tid til normale balanserte måltider - noe som sikkert blir en spennende utfordring i den kommende uken, men får satse på måtehold.

Nå vokser det seg til her!

Trodde Bonsai-trær ville være noe jeg kom til å uheldigvis ta livet av enten med en gang eller få strakser etterpå i ett eller annet tragisk natur-katastrofe, men det ser ut til at nå skjer det ting så pass fort at det er knapt man rekker å rapportere det ut til mine trofaste lesere (noe som da vil si Skybert, påskeharen og andre skapninger innenfor kategorien fiktive karakterer som ikke gir økninger i statistikken).

Uansett om du er en fast leser eller bare har dumpet innom så er den store nyheten nå at det som var igjen av frøets skall på toppen av treet nå har forsvunnet, og en ser kun tegn til at det som skal bli trekronen er i ferd med å splittes av og bre seg ut for å bedre fange det næringsfattige lyset som enn måtte tilbys av kjøkkenlampen min - om enn noe lys i det hele tatt ettersom det er jeg selv som betaler alle våre utgifter, inkludert strømregningen, av min egen slunkne lommebok og derfor ser meg nødt til å sultefore treet for ikke å gjøre det for vant til å hele tiden ha tilgang til slik luksus.

Selve bildet ble nok en smule overeksponert av blitsen som aldri egentlig ser ut til å bli utløst i passende øyeblikk i forhold til når selve bildet blir tatt, men hva kan man uansett forvente av et mobiltelefon-kamera - kvaliteten har uansett gått radig nedover ettersom at kundene bet seg fast i antallet megapiksler fremfor å prioritere funksjoner som en fornuftig kameralinse eller programvare som ikke fordreier alt av farger. Det jeg faktisk prøvde å ta bilde av, nemlig toppen av treet ble nok litt ute av fokus, men uansett kan du sikkert forstå den neglebitende spenningen jeg står ovenfor her som følge av hastigheten alt dette utfolder seg i.

Hva som skjer videre kan være vanskelig å forutse da jeg for det meste har drept det meste av planter jeg noensinne har hatt ansvaret for, bare spør min mor, så her vil det nok komme inn ett og annet veddemål fra siden om hvorvidt treet etter hvert kommer til å stryke med av naturlige årsaker slik som mislighold og eierens mangel på grønne fingre eller en av de mer miljøbaserte naturkatastrofene som treet lett kan bli utsatt for.