Kvinnens opprinnelse ...

... er et spørsmål som gjerne kommer opp når man likevel har vært nødt til å akseptere at vi tross alt likevel er fra samme planet, for den fulle argumentasjonen for denne påstanden må du nesten lese innlegget mitt navngitt Menn er fra mars, kvinner ... som ble publisert så sent som i går.

En av våre fremste tenkere, artister og oppfinnere i våre historiske rekker, mer spesifikt Leonardo Da Vinci, brukte veldig lang tid på å studere menneskekroppen gjennom en signifikant tilgang til velvillige, og for deres del (u)heldigvis også døde, emner for studie av forskjellene mellom mann og kvinne så fikk vi en god del informasjon om det som skjulte seg på undersiden, men det å dobbeltsjekke hans resultater er noe jeg holder meg langt unna. Blir direkte svimmel bare av tanken på blod utenfor sitt naturlige miljø, og så har jeg allerede et tilstrekkelig dårlig rykte enn at man skal introdusere plutselige blodtrykksfall i regnestykket, så da er tilgjengelige anatomi-skisser veien å gå i forhold til de mer åpenbare tingene.

Fokusbildet oppe til høyre viser forskjellen mellom oss uten de myke bitene, og helt direkte så er det lett å observere at mens den ene har anlegg for en betraktelig mer snerten bakside (og annet) så er den andre åpenbart designet med tanke på å lettere kunne åpne selv de mest motstridigste av syltetøy-glass. En ting man derimot raskt legger merke til er at begge ser ut til å ha det samme antallet ribbein så her er det mulig at den gode boken enten pratet i metaforer, eller så er det noen detaljer og tradisjoner rundt bryllupsreisen som så langt har gått meg hus forbi. En ting jeg husker godt fra skoletimene i kristendoms-lære så var det at video fikk alt til å gå så mye fortere, men gitt at faget nå er omdøpt til religions-lære så må vi velge noe litt mer religions-agnostisk, og følgende musikkvideo ser i det minste ut til å sause sammen ting fra de fleste religioner og trosretninger på en minneverdig måte.

Initielle vitenskapelige forsøk viste ikke noen åpenbare forskjeller i konstruksjonen av mann og kvinne når de mykere bitene har blitt fjernet, men der vitenskapen kommer til kort så må utvilsomt religionene våre kunne fylle inn tomrommene med store gjennomtenkte avsløringer... ikke helt, og nå er jeg bare mer forvirret enn noensinne!

Menn er fra mars, kvinner ...

... har jeg ikke den svarteste anelse om hvor de hverken kommer fra eller hva de egentlig ønsker av oss. Dette er et spørsmål som har både forundret og frustrert menn helt siden det sluttet å være en akseptabel handling å bare røve til seg en av naboens døtre, men selv i dette øyeblikket er alle våre skarpeste sinn opptatt med saken - hvorfor tror dere ellers vi sendte en radiostyrt bil med det beste vi kunne produsere av tekniske duppeditter og optikk til planeten Mars av alle steder, om ikke enn for å se om noen hadde lagt igjen forståelig manual der? Og joda, det er kvinner involvert i prosjektet, men er kun informert i forhold til vår offisielle dekkhistorie som da utvilsomt er å dekke vår utrolige fascinasjon for stein samt det å se etter tegn til tidligere LIV!

For de som måtte bli støtt av at jeg nettopp avslørte en av våre best bevarte hemmeligheter så kan jeg ikke si annet enn at det forhåpentligvis fungerte i forhold til å vekke oppmerksomhet i en litt mer geografisk håndterbar avstand fra hulen min, og hvilken mann ville ikke før eller siden ha forsøkt på det samme dersom han fikk snitt til å motta oppmerksomhet i denne skalaen? Like fullt så er det mulig at det å lete etter meningen med livet, kjærligheten og alt sånt på Mars kanskje er en lite fruktbar måte å gå frem på, så da er det bare å konkludere med at så langt og innenfor mitt begrensede forskningsbudsjett så er nok utforskning av fremmede planeter uaktuelt - spesielt med tanke på dagens drivstoffpriser og det at vi er fortsatt omtrent 12 lysår unna nærmeste mulige beboelige planet, så forsikringspremien for den avstanden alene ville vært horribelt høy basert på min nåværende bonus.

En annen ting er utvilsomt det, at langt mer troverdig og ikke minst grafisk informasjon tyder på at kvinner kommer fra den samme plassen som oss - dette til tross for eventuelle åpenbare logiske forskjeller mellom oss så lever vi i et moderne samfunn med stor tilgang til informasjon. Internett har lært de fleste av oss om alt som sikkert ikke en gang har en naturlig plass i unnfangelse-prosessen mens kanal Fem til stadighet ser ut til å konstant vise opptak av selve fødselen, men som en singel mann uten den emosjonelle knytningen til det som foregår i sistnevnte opptakene så er det nok en del detaljer man for alltid vil febrilsk prøve å glemme at man har sett... så la oss bare konstatere at dere også hører til her, og selv om vi nesten aldri vet hvorfor så er vi utvilsomt grenseløst glad for at dere er akkurat her - noe annet ville utvilsomt vært fryktelig kjedelig.

Jeg la ut en oppfordringene i søndagens innlegg, Passende pålegg ønsket!, for å finne ut om damene var tilstrekkelig praktisk innstilt nok til å bare møte opp på eget initiativ, men det har nå gått noen dager og jeg begynner å innse at de ikke akkurat krangler om å komme fremst i køen så da må jeg nærmest fortsette på å samle inn tilstrekkelig informasjon om temaet... ikke det at min erfaring tilsier at kvinner på noen som helst måte mangler evnen til å være praktiske når det kommer til stykket - langt derifra, men det er en egenskap som kun ser ut til å manifestere seg selv når dere føler for å ha den. De fleste jentene jeg har møtt klarer helt fint å skru sammen flatpakkede møbler, men blant jenter i et forhold har jeg aldri sett det bli gjort i noe annet enn ren trass.

Hva vi i så fall har lært så langt at er kvinner hverken dukker opp på døra, eller har en unik opprinnelse utenfor vår nåværende planet så da må man nesten bare fortsette vår reise mot en høyere forståelse av livets sprudlende og livsglade innslag (vanligvis i alle fall 3 av 4 uker i løpet av måneden). Eventuelle konklusjoner får i så fall vente til man har kommet frem til noe mer håndfast enn denne magre starten.

Uke 12

Sætre Pepperkake, ikke lenger blant oss.

Alle sunne matvarer, kom til meg og flytt inn i kjøleskapet mitt - der kan dere leve lenge og trygt i den vissheten om at sjansen for å bli spist nok er forsvinnende liten. Synder begått rett etter jul kom tilbake for å hjemsøke meg, og det som i realiteten skjedde var at boksen med pepperkaker som ble kjøpt til halv pris nå hadde blitt gjenoppdaget - bare at nå hadde den nådd den perfekte konsistensen, det vil si noe slagna uten at alt av crunch er gått ut av dem. Skulle ønske at jeg kunne med hånden på hjertet si at dette blogg-innlegget ble produsert uten at det var noen som kom til skade, men på leting etter en pepperkake som fortsatt var hel så forsvant det nok en del feilproduksjoner samt at det å legge tilbake i boksen etter "bruk" ikke er noe man gjør.

Med mange måltider fortært i godt lag utenfor husets fire vegger, noe thailandsk takeout fortært innenfor husets fire vegger samt et kokkekurs der man absolutt måtte smake på litt for mye av alt så er det et lite under at man i det hele tatt gikk ned et eneste gram, men med mye angrende kjefting på trimsykkelen fulgt av en lettere snacks bestående av potetgull på tilbud så ... skrev jeg nettopp POTETGULL??? Damn... Damn... Damn... Tatt i betraktning er jo et halvt kilo ned på en uke helt fantastisk!

Enda bra man fikk avsluttet ukens status-innlegg før man gjør noe så dumt som å tilstå det å på forskudd ha samplet årets utvalg av påskegodteri... Damn... Damn... Damn... En hel halv-kilo ned... Jippi!

Test av "Allévo Dark Chocolate"

Allévo er definitivt blitt en gjenganger på siden, men selv om dette gjerne har noe med at produktene de jeg har testet så langt faktisk har vært spiselige og hatt en god smak så er det også et stort utvalg å velge mellom. Denne gangen står man ovenfor smaken Dark Chocolate, det vil si mørk sjokolade. 210 kcal, og det er vel omtrent det jeg har av energi nok til å bruke av tid på innledningen.

Sjokoladen lukter slik den skal ved at aromaen direkte avslører at det her er snakk om mørk sjokolade, så navnet er i det minste så langt fullstendig dekkende. Burde kanskje være unødvendig å nevne slike selvfølgeligheter, men av alt hva jeg har prøvd innenfor kategorien av slankeprodukter så ser det ikke ut til at alt i det hele tatt er i nærheten av hva enn de har følt for å skrive på innpakningen. Noen produsenter burde vært tvunget til å prøvesmake sine egne produkter før de ble sendt ut til butikkene, men heldigvis så ser det i det minste her ser ut til å ha vært en balanse mellom grådighet og produktutvikling.

Den umiskjennelige seige konsistensen som ser ut til å være en gjenkjennende faktor for produkttypen gjør igjen sin retur, men det ytre sjokoladetrekket har svettet noe og dermed har fått ett hvitt belegg som i utgangspunktet ikke kan regnes som et spesielt appetittlig inntrykk. Smaken er som forventet og for alle som er redd for at den skal smake like bittert som de 70% kakao-baserte sjokoladene som er så populære blant lavkarbo-folkene for tiden så er det bare å ta det helt rolig, men jevnt over vil jeg si at inkludert konsistens og smak så virker det hele som en seig sjokoladekake-røre med litt ekstra kakao.

Vurdering:
8/10

Flatbiff med Pak Choi

I går var jeg på noe så sjeldent som et asiatisk kokkekurs for nybegynnere, og selv om jeg vel og merke må tilstå at en av neglene tok av en kraftig støyt for det som potensielt kunne ha ledet til et par manglende fingertupper så tror jeg nok det hele jevnt over kunne regnes som en suksess. Brannalarmen gikk vel å merke av i løpet av kurset, men det var heldigvis ikke min skyld...

Hadde noen kulinariske uenigheter med den undervisende kokken underveis, men kom straks til en enighet etter at jeg innså at man diskuterer ikke hvordan man tilbereder fornorskede utgaver av koreanske retter med kokker opplært i det koreanske kjøkkenet - dessuten hadde hun både en større kniv samt opplæring i hvordan man raskt skiller kjøtt og bein uten at kniven blir sløv. Sistnevnte er faktisk enda mer skremmende når man da inkluderer små faktabiter som at kurset ble holdt i heimkunnskap-kjøkkenet til den lokale skolen så man vet at knivene neppe i utgangspunktet var av høyeste kvalitet samt mest mulig hadde hatt en historikk som boksåpner uten å ha sett noe som helst action fra hva enn den korrekte faglige terminologien er for dingsen man kvesser knivene på nå om dagene, så la oss bare kalle det en knivsliper-dingseboms.

Pak Choi (Kilde: Wikipedia)

Av de andre som var på kurset så var det da underviseren, åtte kvinner i overgangsalderen med frykt for andre krydder enn salt, et par menn som var så pisket at de knapt turte se på meg og selvsagt meg da. Den gode nyheten derimot er vel at jeg utvilsomt er en stor suksess blant kvinner i 50-årsalderen etter å ha disket opp på kjøkkenet, men er litt usikker hvorvidt mine evner til å strimle Pak Choi uten å kutte av meg noen kroppsdeler, som de la merke til i det minste, samt å håndtere vaskekosten uten å gråte - hvis man bare kunne omsette dette til noe nærmere min egen aldersgruppe hadde det vært utmerket, men spørs om de ville blitt like sjarmert av de samme egenskapene (note to self: må gjøre flere detaljundersøkelser angående min forståelse av kvinner)?

Retten vår gruppe ble satt til å lage det som interessant nok hadde et så fancy navn som Flatbiff med Pak Choi, som egentlig da vil si biff med en snål kinesisk kål. Kålen er ofte også kalt Bok Choy, men dersom du ikke finner den så bruk den lettere tilgjengelige Romano-salaten. Noen småting må nok kjøpes på ditt lokale internasjonale matmarked, og vil ikke være å finne på de vanlige nærbutikkene så da er det på tide å komme over frykten for hele hyller der alle matvarene har navn skrevet med bokstaver og tegn man aldri har sett før.

Ingredienser

•  Selve retten
• Flatbiff
• Pak Choi
• En håndfull vanlig champignon samt, dersom av interesse og tilgjengelighet, også noen aromasopper
• Bønnespirer
• Chili
• Hvitløk, puré eller fersk
• Fersk ingefær
• Sesam-olje
• Soya-saus
• Tilbehør
• Kimchi, syltet og lettere gjæret kål i lake av chili og annet krydder - for folk med en passerende interesse kjøpes disse på boks
• Stekte saltede sjøgress-flak.
• Egg-nudler

Tilberedning

1. Kjøttet skjæres enten i tynne skiver eller terninger, og stekes så på høy varme i sesamolje - det er viktig at kjøttet skal frese skikkelig i pannen og ikke ende opp med å bli kokt - krydre med salt og pepper underveis. Kjøttet settes til side.
2. Grønnsakene, sopp, spirer og Bok Choy, kuttes i skiver/strimles og stekes hver for seg for så å settes til siden.Viktig å få med seg at grønnsakene skal bare freses litt - de skal heller ikke kokes, og spesielt kålen skal fortsatt ha litt crunch i seg når de er ferdige.
3. Visstnok i det koreanske kjøkkenet er det ikke vanlig å hive alt oppi en gryte til slutt, men heller å servere alle tingene i separate skåler - i vesten er det derimot mest vanlig, så la oss bare gjøre det denne gangen også. Ha alt i en stor kasserolle eller Wok-gryte med høy varme og smak til den resulterende kraften med Soya-saus inntil passe salt, og smak så til med oppkuttet chili, hvitløk og raspet ingefær til passende mengde (smak mellom hvert steg). Maisenna brukes for å gi kraften en litt mer saus-aktig konsistens (tenk vilt-saus, og ikke bearnaise).
4. Egg kastes oppi kokende vann og las koke i litt over et minutt før de hentes opp igjen, og skylles i lunkent vann.
5. Retten serveres med kjøtt og grønnsaker i sin egen skål mens Kimchi (brukes omtrent som krydder), sjøgress (benyttes slik vi benytter flatbrød til lapskaus) og nudlene også får sin egne separate skåler.

Ser at det har noe for seg å tilberede hver ting separat ved at alt beholder mye av sin egen-smak til forskjell fra at alle deler av retten setter mye smak til hverandre, men for oss late single med begrenset antallet skåler og manglende lyst til å vaske den gode stekepannen ørten ganger for å lage en enkel middag så tror jeg man fint kan starte med å steke alt i god norsk stil, det vil si å slenge alt oppi wok-pannen og bare la ting frese der mens man fikser en og en ingrediens - spiselig blir det uansett nesten alltid.

Passende pålegg ønsket!

Jeg har funnet ut at det er på høy tid at vår egen helt spesielle hvetebolle i lengden ser ut til å være noe enkelt uten ett passende pålegg å kombinere den med. Pålegget kan gjerne være fyldig med en deilig duft av friske bær, men oppleves kombinasjonen samtidig som ett sprudlende og sprekt valg så vil du garantert bli tatt imot med åpne armer. Gitt den svakt eksperimentelle og tradisjonelle utformingen vår hvetebolle enn måtte ha så mottas alle forslag med min ytterste takknemlighet - bruk kommentarfeltet nedenfor for å sende inn dit forslag. Bemerk at alle forslag vil bli vurdert til den ytterste grad av nøyaktighet, men ender det opp med at din foreslåtte kombinasjon ender opp med å bli den aller beste så er det kanskje en mulighet for at vi begge to har lært noe på reisen mot kulinarisk perfeksjon. Høy grad av syrlighet eventuelt giftig innhold fører til automatisk diskvalifikasjon.

Innenfor fornuftige begrensninger vil alltid en viss mengde kliss være å forvente, så det er nok ingen hindring. Laminatgulvet i stuen kan vaskes og tåler det meste fra rips til rødvin, og jeg har lært meg flere av de mer subtile kunstene innen moderne renhold (se innlegget Husvask er god trim for mer utfyllende teknisk informasjon angående metoder og teknikker) - vurderes faren for klissete sofaer til noe mer enn moderat ved konsumering så er det mulig at vi må diskutere hvorvidt aktiviteten hovedsaklig må foregå på dertil mer egnede deler av leiligheten, slik som eksempelvis kjøkkenet.

For de av dere som måtte ha ett inntrykk av en hvetebolle som en litt kjedelig sak, så har du ikke smakt bloggens egen hvetebolle. For referanse er den utvilsomt deilig myk, svakt krydret og alt etter hva du måtte ha av ønsker så kan den glede deg med alt fra rosiner til melkesjokolade.

Advarsel!

Erfaring viser at økt eksponering kan føre til økt inntak av kalorier over tid, og dersom det viser seg at dette påvirker ditt eget selvbilde så anbefales økt fysisk aktivitet for å kompensere for dette, men en generell økning i velvære og glede er vanligvis nok på egen hånd.

Likevel, så lenge som at pålegget er i stand til å tåle en svak bris, så er det strengt tatt ingen som har sagt at en hvetebolle ikke kan nytes til det fulle fra toppen av en svakt luftig fjelltopp?

Meksikansk Ris med kylling

En av fordelene med å være singel er det at man kan bestemme selv hva man skal ha til middag, men bakdelen er selvsagt den at man må finne ut hvordan man best kan tilberede ting uten å direkte sette fyr på kjøkken-inventaret. En av de første matrettene jeg hadde satt meg som mål å erobre en gang for alle er kunsten å koke ris, vel ris med andre ting i den i det minste da. Matprat, som forøvrig er en god side for slikt, har en rimelig god oppskrift, men den virket noe tam så måtte modifisere den en smule for å gi den et lite kick samt noen bønner for substans.

Selve risen kan serveres til det meste av tilberedt kjøtt inkludert en god svinebiff, men for de av oss som ikke har noen særskilte interesser på kjøkkenfronten så er definitivt kylling-lår å foretrekke ettersom den lager seg selv i stekeovnen mens man gjør viktigere ting.

Ingredienser

• Meksikansk ris
• 2 dl basmatiris
• 1 stk gul løk
• 2 stk chili
• 3 fedd hvitløk
• 1 boks hakkede tomater
• 1 pakke kidneybønner
• 2 stk chili
• grønnsaksbuljong
• salt og pepper
• Kylling
• Kyllinglår, naturell
• Heinz chili-saus

Tilberedning

1. Sett ovnen på 200 grader. Pensle kyllingen med chili-sausen, og når ovnen er varm steker du dem i 40 minutter i en ildfast form.
2. Løk, chili og hvitløk hakkes opp og stekes i en litt god olje (bruk en litt stor stekepanne)
3. Tilsett ris og gi den noen minutter til å trekke til seg oljen og smak fra de andre tingene. Imens ting freser videre i pannen koker du opp 5 dl vann og løser så opp en terning grønnsaksbuljong i det kokende vannet. Tomater og ferdig buljong helles over i stekepannen, og blandes godt.
4. Krydre godt med litt salt og pepper - tilsett gjerne mer tørket chili og lignende krydder dersom ønskelig.
5. La blandingen stå på platen og koke inntil risen er ferdig, og alt etter type ris og varme så burde dette ta alt fra 20-30 minutter. Når det gjenstår omtrent 5 minutter så skylles kidneybønnene i kaldt rennende vann for å bli kvitt laken, og røres så inn i risen (skal bare varmes).

Selve risen går til det meste av kjøtt, men jeg finner at den passer godt til kylling i ulike varianter. Holder til 3 små porsjoner, ok kan fint fryses og så varmes opp igjen på et senere tidspunkt. Synes til og med presentasjonen ble sånn passelig selv om jeg hadde elementer av forkulling inne i bildet, men skinnet er ikke ment å skulle spises uansett.