Flatbiff med Pak Choi

I går var jeg på noe så sjeldent som et asiatisk kokkekurs for nybegynnere, og selv om jeg vel og merke må tilstå at en av neglene tok av en kraftig støyt for det som potensielt kunne ha ledet til et par manglende fingertupper så tror jeg nok det hele jevnt over kunne regnes som en suksess. Brannalarmen gikk vel å merke av i løpet av kurset, men det var heldigvis ikke min skyld...

Hadde noen kulinariske uenigheter med den undervisende kokken underveis, men kom straks til en enighet etter at jeg innså at man diskuterer ikke hvordan man tilbereder fornorskede utgaver av koreanske retter med kokker opplært i det koreanske kjøkkenet - dessuten hadde hun både en større kniv samt opplæring i hvordan man raskt skiller kjøtt og bein uten at kniven blir sløv. Sistnevnte er faktisk enda mer skremmende når man da inkluderer små faktabiter som at kurset ble holdt i heimkunnskap-kjøkkenet til den lokale skolen så man vet at knivene neppe i utgangspunktet var av høyeste kvalitet samt mest mulig hadde hatt en historikk som boksåpner uten å ha sett noe som helst action fra hva enn den korrekte faglige terminologien er for dingsen man kvesser knivene på nå om dagene, så la oss bare kalle det en knivsliper-dingseboms.

Pak Choi (Kilde: Wikipedia)

Av de andre som var på kurset så var det da underviseren, åtte kvinner i overgangsalderen med frykt for andre krydder enn salt, et par menn som var så pisket at de knapt turte se på meg og selvsagt meg da. Den gode nyheten derimot er vel at jeg utvilsomt er en stor suksess blant kvinner i 50-årsalderen etter å ha disket opp på kjøkkenet, men er litt usikker hvorvidt mine evner til å strimle Pak Choi uten å kutte av meg noen kroppsdeler, som de la merke til i det minste, samt å håndtere vaskekosten uten å gråte - hvis man bare kunne omsette dette til noe nærmere min egen aldersgruppe hadde det vært utmerket, men spørs om de ville blitt like sjarmert av de samme egenskapene (note to self: må gjøre flere detaljundersøkelser angående min forståelse av kvinner)?

Retten vår gruppe ble satt til å lage det som interessant nok hadde et så fancy navn som Flatbiff med Pak Choi, som egentlig da vil si biff med en snål kinesisk kål. Kålen er ofte også kalt Bok Choy, men dersom du ikke finner den så bruk den lettere tilgjengelige Romano-salaten. Noen småting må nok kjøpes på ditt lokale internasjonale matmarked, og vil ikke være å finne på de vanlige nærbutikkene så da er det på tide å komme over frykten for hele hyller der alle matvarene har navn skrevet med bokstaver og tegn man aldri har sett før.

Ingredienser

•  Selve retten
• Flatbiff
• Pak Choi
• En håndfull vanlig champignon samt, dersom av interesse og tilgjengelighet, også noen aromasopper
• Bønnespirer
• Chili
• Hvitløk, puré eller fersk
• Fersk ingefær
• Sesam-olje
• Soya-saus
• Tilbehør
• Kimchi, syltet og lettere gjæret kål i lake av chili og annet krydder - for folk med en passerende interesse kjøpes disse på boks
• Stekte saltede sjøgress-flak.
• Egg-nudler

Tilberedning

1. Kjøttet skjæres enten i tynne skiver eller terninger, og stekes så på høy varme i sesamolje - det er viktig at kjøttet skal frese skikkelig i pannen og ikke ende opp med å bli kokt - krydre med salt og pepper underveis. Kjøttet settes til side.
2. Grønnsakene, sopp, spirer og Bok Choy, kuttes i skiver/strimles og stekes hver for seg for så å settes til siden.Viktig å få med seg at grønnsakene skal bare freses litt - de skal heller ikke kokes, og spesielt kålen skal fortsatt ha litt crunch i seg når de er ferdige.
3. Visstnok i det koreanske kjøkkenet er det ikke vanlig å hive alt oppi en gryte til slutt, men heller å servere alle tingene i separate skåler - i vesten er det derimot mest vanlig, så la oss bare gjøre det denne gangen også. Ha alt i en stor kasserolle eller Wok-gryte med høy varme og smak til den resulterende kraften med Soya-saus inntil passe salt, og smak så til med oppkuttet chili, hvitløk og raspet ingefær til passende mengde (smak mellom hvert steg). Maisenna brukes for å gi kraften en litt mer saus-aktig konsistens (tenk vilt-saus, og ikke bearnaise).
4. Egg kastes oppi kokende vann og las koke i litt over et minutt før de hentes opp igjen, og skylles i lunkent vann.
5. Retten serveres med kjøtt og grønnsaker i sin egen skål mens Kimchi (brukes omtrent som krydder), sjøgress (benyttes slik vi benytter flatbrød til lapskaus) og nudlene også får sin egne separate skåler.

Ser at det har noe for seg å tilberede hver ting separat ved at alt beholder mye av sin egen-smak til forskjell fra at alle deler av retten setter mye smak til hverandre, men for oss late single med begrenset antallet skåler og manglende lyst til å vaske den gode stekepannen ørten ganger for å lage en enkel middag så tror jeg man fint kan starte med å steke alt i god norsk stil, det vil si å slenge alt oppi wok-pannen og bare la ting frese der mens man fikser en og en ingrediens - spiselig blir det uansett nesten alltid.